18 Mat & drikke foto: denis garret Den omdiskuterte smakingen. På denne smakingen påstår Richard Juhlin (til venstre) at han skal ha gjenkjent 20 av 20 roséchampagner. Sommelier Andreas Larsson (til høyre) mener de bare smakte på ti. Smakingen ble avholdt på Hotel Baltimore i Paris i 2005.
19 BRANN I ROSÉENES LEIR Champagneeksperten Richard Juhlin har ifølge seg selv satt en «galaktisk rekord» i vinsmaking. Det har fått flere av Nordens fremste eksperter til å sette vinen i halsen. Tekst Jonas Forsang Oslo E En septemberkveld i 2003 skal vise seg å forandre livet til den svenske champagne entusiasten Richard Juhlin. På en restaurant i Paris skal han, ifølge seg selv, ha blindsmakt seg frem til 43 av 50 champagner. Uten noen forhåndsinformasjon skal han ha truffet blink på produsent, vinmark og årgang. To år senere skal han ha prikket inn 20 av 20 roséchampagner. Prestasjonene befester Juhlins omdømme som verdens beste champagnesmaker. «Helt siden den dagen i Paris, 2003, har historien om Richard Juhlins utrolige blind smaking av 50 forskjellige champagner blitt fortalt rundt middagsbordene», som det står på hans nettside. «Det var ikke bare en verdensrekord, det var en universell, galaktisk, firedimensjonal rekord, som etterlot konkurrentene i en rar tilstand av ydmykhet og beundring», heter det videre. Prestasjonene er utrolige. Så utrolige at han har irritert på seg noen av Nordens fremste vineksperter. Hva var det egentlig som skjedde den gangen tidlig på 2000-tallet? Gullgrevet. Det er litt pinsamt det her. En mann skal akkurat til å lukte på et tilfeldig par i Sofienbergparken en fritidssyssel normalt forbeholdt løsbikkjer og skrullebukker, men som i dette tilfellet skal utføres av Richard Juhlin en av verdens fremste champagneeksperter. Æresborger av Champagne. Utnevnt til ridder av det franske landbruksdepartementet. Den stolte innehaver av verdens beste nese. Med et perfekt duftminne, som han kaller det. Etter sigende kan han sniffe seg frem til hvor i menstruasjonssyklusen en kvinne måtte befinne seg. Det tilfeldige piknik-paret ser allikevel en smule bestyrtet ut, idet den franske ridderen planter det verdensberømte nesegrevet sitt dypt ned i armhulene deres. Richard Juhlin skal lukte seg frem til om de passer sammen, i beste NRK-sendetid i tv-programmet «Nesevis». Han sparer ikke på magedraget. Han småstønner av duften. Smaker på aromaene. Med to fingre peker han på dem begge: Dere er en fantastisk match. Fortsett. Vær tilsammans lenge. Mye har skjedd for Juhlin siden den spektakulære blindsmakingen i Paris i 2003. Gullgrevet er blitt en gullgruve. Den tidligere gymlæreren Juhlin har forlengst lagt treningsfløyte og sportssokker på hyllen. Medisinballer er byttet ut med druer, ribbevegger med vinranker. De siste ti årene har han holdt foredrag over hele verden, arrangert vinturer, designet vinglass, gitt ut seks bøker om champagne, startet tre champagnebarer i Sverige, vært vinjournalist, arrangert vinsmakinger og vært stjernen i flere tv-programmer. Men så bestemte nordmannen Per Mæleng seg for å stikke hull på champagneboblen. Uvirkelig bragd. En nese kan være mer enn et praktisk sted å plassere brillene. Det visdomsordet gjelder i aller høyeste grad snyteskaftet som har slått seg ned i Vinmonopolets møterom. Dette vidunder eksemplaret fra organfamilien er festet til resten av den kroppen som totalt utgjør mannen vi kjenner som Per Mæleng en av Norges viktigste vinpersoner. Spesialrådgiver for Vinmonopolet. En fyr som er så kresen at han aldri drar på middager uten å ha med egen mat og vin. Ved én anledning nektet han sågar å servere gjestene sine før en av damene i selskapet tok seg en dusj. I et ferskt nummer av fagbladet Vinforum står han også som forfatter av artikkelen «Perspektiver på Richard Juhlin» en tekst bestående av 33.117 kritiske og syrlige tegn om den svenske champagnemannen. Jeg sier ikke at Juhlin lyver, jeg sier bare at det er noe som ikke stemmer med den bragden. Det snøftes. Bragden er uvirkelig. Han snakker om smakingen der Juhlin skal ha gjenkjent 43 av 50 champagner. Jeg smaker mye blindt. Det er ikke så mange i Norge som smaker så mye bedre enn meg. Som et profesjonelt arbeidende vinmenneske gjennom 30 35 år har jeg aldri møtt noen som har vært i nærheten av ha smakt på det nivået som Juhlins resultater indikerer. Ifølge Juhlin skal en av de som smakte med ham være en tidligere sommelier verdensmester som naglet fire av champagnene. I et skremmende stort mangfold av champagner er det et bunnsolid resultat. Det er i verdensklasse. Juhlin maltrakterer målestokken for hva det er meningsfullt å karakterisere som verdensklasse. For vi snakker ikke om fire treff. Vi snakker ikke engang om det dobbelte. Vi snakker 43 av 50. Det er som å skyte en stjerne med ertesprettert. Og at han to år senere skal ha klart 20 av 20 roséviner? Mæleng sitter der stille mens han rister på hodet. Jeg har spilt mye petanque, sier han plutselig. Jeg er norgesmester i petanque, skjønner du. Av og til kan man spille sånne kuler som... ja, som er bedre enn man egentlig kan. Men man gjør ikke det 43 av 50 ganger. Du gjør ikke det. Tiger Woods slår ikke hole-inone 43 av 50 ganger, heller. Det er det ingen som gjør. Det finnes ikke så mye informasjon om kvelden i Paris. Det lille som finnes, stammer stort sett fra Juhlins nettside. Ifølge Juhlin var smakingen organisert av det franske livsstilsmagasinet Le Spectacle du Monde. En ikke-navngitt tidligere sommelier verdensmester var blant de deltagende. Han skal ifølge Juhlin ha kommet på annenplass i konkurransen, etter å ha prikket fire av de 50 champagnene. Utover det er hverken navn på øvrige deltagere, vinlister, sted eller informasjon om hvordan smakingen ble organisert nevnt på Juhlins nettside. Det har ikke
20 Brann i roséenes leir Nesevis. Richard Juhlin var en av profilene i NRKprogrammet «Nesevis». Her fotografert i skøyeraktig setting med programleder Christopher Sjuve. foto: nrk foto: privat/denis garret 10 glass ikke 20. Fra rosésmakingen på Hotel Baltimore i 2005. Fra venstre: sommelier på Baltimore, Jean-Luc Jamrozik, Denis Garret, ukjent person (med ryggen til), Richard Juhlin, verdensmeter Andreas Larsson og Jean-Vincent Ridon. DET VAR IKKE BARE EN VERDENSREKORD, DET VAR EN UNIVERSELL, GALAKTISK, FIREDIMENSJONAL REKORD Richard Juhlin tv-fjes og champagneekspert hindret pressen i å omtale det fantastiske resultatet i artikler om Juhlin. Både VG, Dagbladet og DN har skrevet større artikler om verdens beste nese. NRK har laget tv-serie. Samtlige har trukket frem bragden fra 2003. Mæleng har mer på hjertet: Hvis denne smakingen hadde vært en åpen smaking, med dommere og hele skiten, hvor en mann leverte resultater som ingen har levert tidligere hvorfor har ingen fagblader publisert noe om denne begivenheten? Noen navn burde være kjent. Andre internasjonale vinjournalister burde ha hørt om denne kvelden. Jeg har kommunisert med et par av de mest kjente champagne ekspertene i verden, ingen av dem vet noe om dette. Juhlin stiller ikke i nye konkurranser heller. Han ville nok ikke vært komfortabel i en slik test, han har altfor mye å tape på å stille opp. Han er en businessmann og en entertainer, han har forstått at dette kan han tjene penger på. Han lukter om damene har mensen og om kjæresten din elsker deg, og vet du hva? Det... Det... Det... Mæleng lener hodet så langt tilbake i stolen at kun tuppen av supersnauseren hans stikker opp. Det blir for mye for meg, mumles det fra bak brystkassen. Potte umulig? Helt utestet er dog ikke Juhlins vidundersnute. I et av innslagene i NRK-serien «Nesevis» måtte Juhlin til pers. Det var riktignok ikke en helblind smakstest. Juhlin visste på forhånd hvilke ti champagner han ville få servert, han visste bare ikke i hvilket glass de var skjenket. Til gjengjeld fikk han ikke lov til å smake på innholdet i glassene han fikk kun benytte seg av sin myteomspunne nese. En tydelig lettet Juhlin klarte allikevel å prikke alle de ti champagnene. I «Nesevis» omtaler programlederen bragden som «klin potte umulig». Det er den ikke. Sommelier Pontus Dahlström, mannen som organiserte testen, er så tydelig man kan være på en norsksvensk-finsk aksent. Til daglig styrer han vinutvalget som sommelier og vinekspert på Maaemo Norges eneste restaurant med to stjerner i Michelin-guiden. For folk i gaten kan det virke veldig imponerende, men det er ganske markante forskjeller på vinene vi serverte. Bare ved å se på dem kan man for eksempel plukke ut de eldste. Du trenger selvsagt litt kjennskap til champagne, men det finnes mange personer i Norge som kunne klart tilsvarende bedrifter innenfor spesifikke vindistrikter. Hva tenker du om at Juhlin skal ha klart å plukke 43 av 50 helt blindt? For å si det rett ut: Det er ingen med store bokstaver og strek under som klarer å ta 43 av 50 uten å vite noe på forhånd. At nummer to i den smakingen skal ha klart fire, er virkelig imponerende. Jeg var aktiv i konkurranser og som vinkelner på den tiden. Ingen vinkelner jeg har møtt i miljøet, vet noe om den smakingen. Hvordan vil du karakterisere kompetansen hans? Det er ingen tvil om at han kan mye om champagne. Det er det nok få som setter spørsmålstegn ved. Men innenfor mitt fagområde refererer man ofte til internasjonale eksperter og journalister. Jeg har aldri opplevd at noen har referert til Juhlin. Det er én ting Richard Juhlin er verdens beste på: å fortelle at han er verdens beste. Dahlström sukker. Han er flink til å markedsføre seg. For å gi et eksempel: Han hevder at det er 800 smaksemner i champagne og at han kan gjenkjenne det hvis to av dem forandres. Hvor det tallet kommer fra, vet jeg ikke, men for meg er det likegyldig. Det er ikke det det går på når man skal gjenkjenne vin. Det tallet er bare brifete. Tror du han er en bløffmaker? Det skal jeg ikke si, men frem til alle opplysninger kommer på bordet, stiller jeg meg svært kritisk. Å plukke 43 av 50 er som at jeg i løpet av helgen skulle bygd en romrakett i garasjen helt alene, fløyet den til månen og tilbake, og levd for å fortelle om det på mandagen. Isåfall skulle jeg hatt omfattende dokumentasjon å vise til før jeg hadde forventet å bli trodd. Den dokumentasjonen har Juhlin til gode å fremlegge.
21 foto: thomas t. kleiven Ugler i vinmosen. Spesialrådgiver på Vinmonopolet, Per Mæleng, får mye av æren for at spesialpolene i Norge er i verdensklasse. I magasinet Vinforum har han skrevet en kritisk artikkel der han drøfter Richard Juhlins bragder. VI SNAKKER 43 AV 50. DET ER SOM Å SKYTE EN STJERNE MED ERTESPRETTERT Per Mæleng spesialrådgiver Vinmonopolet Sweden calling. Richard Juhlin er en opptatt herremann, men da han til slutt er på tråden, er det til gjengjeld som å snakke med en vandrende champagnefontene: Han er akkurat så entusiastisk som man kan se for seg at kun en nybakt far fra Stockholm kan være. Mer eller mindre rett fra fødeavdelingen kan det likevel tenkes at det er andre ting han heller ville brukt tiden sin på enn å kverulere med syrlige vineksperter som aner mugg i vinrankene hans. Det er så mye av det her som er så jäkla dumt. Denne Mæleng, jeg skjønner ikke helt hvorfor han gjør dette? Det er sunt å sette spørsmålstegn ved ting. Men at han går på så hardt uten egentlig å ha noe å slå i bordet med, det føles litt for phony. Det handler vel om at resultatet er såpass oppsiktsvekkende? Akkurat det har han rett i. Det var ikke slik at Juhlin kom rett fra gymgarderoben i 2003. Svensken hadde allerede arrangert større vinsmakinger. I 1999 holdt han en smaking i Stockholm med 150 av verdens beste champagner. Han hadde utgitt flere prisbelønte champagne bøker og fått et rykte på seg for å være en dyktig blindsmaker. Smakingen i 2003 blir allikevel det store gjennombruddet. Janteloven finnes både i Norge og Sverige. Frem til da passet jeg meg veldig nøye for å ikke si at jeg var en av verdens beste. Men etter den kvelden ble det faktisk sånn at jeg våget å stå for det. Ja, jeg er verdens beste champagnesmaker. Det viktigste jeg tok med meg fra den opplevelsen, var en total manifestasjon på at det ikke kunne finnes tvil om at jeg var såpass over legen. Jeg forsto at det var noe spesielt. Man kjenner en trygghet i det, uten at det betyr at man vil gå rundt og skryte av det. Hvem bestemte smakslistene? En fransk sommelier: Denis Garret. Hvor var det? Et sted i nærheten av Eiffeltårnet. I et lokale jeg faktisk ikke husker hva het. Jeg ble hentet og kjørt dit. Hvem var den ikke-navngitte sommelierverdensmesteren som klarte fire av 50? Philippe Faure-Brac. Hvem andre deltok? Nei, det husker jeg ikke. Det er ti år siden, og jeg går på så mange sånne tilstelninger. Jeg ville vel ikke engang kjent igjen så mange av dem i dag. Det var en av de mest kjente sørafrikanerne, og... nei, jeg vet ikke. Jeg kjenner ikke til de andre. Jeg ville tippe at vi var en åtte ti stykker. Hvorfor har du ikke fortalt hvem de andre har vært tidligere? For en person uten større kunnskap om blindsmaking kan fire av 50 høres ut som et dårlig resultat. Det er misvisende. Derfor har jeg latt være å gå ut med Faure-Bracs navn. En sommelier må ha kunnskap om alle typer viner, jeg har en fordel gjennom å kun spesialisere meg på champagne. Du skal klare produsent, vintype og årgang. Dessuten hadde flere av deltagerne nesten rett på flere av vinene. Men det er jo der den store forskjellen ligger: Jeg hadde alt rett på de 43. Og nå skal jeg si en ting til, som jeg ikke pleier å si fordi det virker så skrytete, men som jeg allikevel skal si nå fordi jeg blir så forbanna av det her: Av de resterende syv som jeg ikke klarte, var jeg veldig nær på samtlige. Dette var en offisiell konkurranse? Ja, presis. Fikk dere noe informasjon om champagnene før dere smakte? Nei. Ikke annet enn at vi forsto at det var bra champagner som hadde blitt sendt inn fra produsenter. Det var med andre ord champagner man kunne få kjøpt i en fransk vinbutikk. Ingenting helt uvanlig, med andre ord. Hvordan føltes det da du prikket inn vin etter vin? Jeg kjente en enorm sånn flow, at: wow det her går skitbra. Men det var flere jeg var heldig på. Det er som i idrettsverdenen: Man bare skyter, og den sitter stang inn istedenfor stang ut fordi man har flyt. Det spraker i røret. Juhlin har koblet opp handsfreen. Han skal hente ungene i barnehagen. Og så er det en ting til, som jeg heller ikke synes man skal si så ofte.
22 Brann i roséenes leir foto: linda næsfeldt Svært kritisk. Maaemo-sommelier Pontus Dahlström etterlyser bedre dokumentasjon før han kan tro på Juhlins bragd. DET ER SOM AT JEG I LØPET AV HELGEN SKULLE BYGD EN ROMRAKETT I GARASJEN HELT ALENE, FLØYET DEN TIL MÅNEN OG TILBAKE, OG LEVD FOR Å FORTELLE OM DET PÅ MANDAGEN PONTUS DAHLSTRÖM sommelier, Maaemo Ok? Den morgenen før smakingen, tenkte jeg: Det her kommer til å gå så dårlig. Jeg var nemlig lett forkjølet. Såpass? Ja. Allikevel så gjorde jeg det, altså. 2005-smakingen. Året etter den sagnomsuste smakingen ringer Le Spectacle du Monde nok en gang til Juhlin. De vil prøve å lokke den svenske supersnabelen tilbake i manesjen. Men da kviet jeg meg, innrømmer Juhlin. Da jeg hadde gjort den store konkurransen i 2003, da kjente jeg at nå har jeg bare noe å tape på å være med i flere konkurranser. Jeg har aldri lagt skjul på at 2003-resultatet var eksepsjonelt. Så jeg skyldte vel på noe som kanskje ikke var helt sant. Hva da? At jeg var på reise, eller noe sånt. Det passet vel uansett ikke så bra. Men er det én ting Algerie-krigen har lært oss, er det at franskmenn ikke gir seg så lett. De seige franske vinconnaisseurene prøver seg igjen i 2005. Juhlin mimrer: De ringte og sa at «hele greia blir overhodet ikke like bra uten deg. Folk har hørt om deg og vil absolutt at du skal showe». Da fortalte jeg det som det var, at jeg kviet meg. Men de forsikret meg om at det ikke skulle være en konkurranse denne gangen, at jeg bare skulle bedømme standardchampagner. Da takket jeg ja. Men så fort de franske luringene har fått smettet den svenske showmannen innenfor landegrensene, klarer de selvfølgelig ikke å dy seg: «Vi kan ikke la være, vi må ta en ny runde så folk får se din spesielle begavelse», forteller Juhlin. De legger opp til en ny smaking. Ifølge Juhlins nettside: en blindsmaking av 20 roséviner, organisert som en duell mellom ham selv og en annen verdensmester. Han går til slutt med på utfordringen. Men de forsikret meg om at det kun var roséchampagner i toppklassen, som de visste at jeg likte. Så da kjørte vi en runde til. Jeg spikret alle 20. Etter det lo jeg, reiste meg og sa: «Nå slipper jeg vel det her mer? Nå vet dere at jeg kan dette bra?» Svensken skratter i røret. Da var de fornøyde. Ifølge nettsiden klarte Juhlins duellant, verdensmesteren, kun tre. Men jeg føler ikke at 2005-smakingen er i nærheten av så imponerende som den i 2003. Hvorfor ikke? Konkurranseaspektet var borte, det var en mer avslappet setting. Og de dyrere champagnene har en mer markant identitet. På den første smakingen var det et langt bredere utvalg av vin, og derfor mye vanskeligere. 2005-resultatet føler jeg meg faktisk ganske overbevist om at jeg ville klart å oppnå igjen. Det kan jeg ikke si om resultatet fra 2003. Kunne du tenke deg å stille opp i en ny smakskonkurranse? Nei. Dette er ikke idrett. Jeg er ikke ute etter et konkurranseresultat, jeg er ute etter en kunstnerisk opplevelse og å lære mest mulig. De store kokkene konkurrerer ikke de heller. Paul Bocuse konkurrerer ikke. Alain Ducasse konkurrerer ikke. Eyvind Hellstrøm konkurrerer ikke. Mathias Dahlgren konkurrerer ikke. Så ingen ny test? Jeg stiller gjerne opp på forskjellige tester. Så lenge de handler om å teste produkter, og ikke om å teste min nese. For å ta et eksempel: For en stund siden holdt jeg foredrag for en bedrift. Da holdt jeg en blindsmaking på forskjellige gulrøtter og poteter. Da viste det seg at de gulrøttene som var produsert økologisk i det jordsmonnet de mente var best, også fikk en høyere karakter av meg. Så ingen test av nesen din? Det har jeg gjort såpass mye, jeg kjenner ingen behov for å bevise det igjen. Ikke engang nå? Nei. Fransk forvirring. Gerald Olivier er en gråsprengt og bebrillet mann, som etter egen Facebook-profil å
23 Spektakulær smaking. Det franske livsstilsmagasinet Le Spectacle du Monde organiserte begge de to smakingene Richard Juhlin bygger sitt ry på. Her er en faksimile fra bladets desemberutgave i 2003. Artikkelen beskriver blant annet den omdiskuterte smakingen. Skjedde det VIRKELIG? I en artikkel på Juhlins nettside, kalt «The famous blind tasting did it really happen?», står det at Juhlin «aktiverte sitt fotografiske duftminne» for å identifisere vinene. JEG SKJØNNER AT BRAGDEN TIL JUHLIN KAN FREMSTÅ SOM UVIRKELIG. MEN DEN KVELDEN I 2005 BLE VI ALLE YDMYKE FORAN JUHLIN Jean-Vincent Ridon vinmaker bedømme ikke går av veien for å knyte genseren rundt skuldrene når han er på ferie. Langt viktigere er det dog at han i 2003 var redaktør for Le Spectacle du Monde magasinet som organiserte smakingen der Juhlin skal ha klart 43 av 50 viner. Det var en veldig fin smaking. Jeg kjenner godt til Richards talenter. Poenget var hverken å rangere vinen eller å holde en konkurranse hvor man skulle teste paneldeltagerne i blindsmaking. Det var ikke en konkurranse? Nei. Poenget var å smake på forskjellige typer vin og beskrive og introdusere dem for våre franske lesere. Det var snakk om toppkvalitetsvin. Juhlin skal ha gjenkjent 43 av 50 champagner på denne smakingen? Er du sikker på at vi snakker om samme smaking? Jeg har hørt om det, men for meg har det alltid vært en av historiene rundt Juhlin. Jeg vet ikke hvor det kommer fra, og jeg kan ikke huske at det skjedde i 2003. Han kan ha gjenkjent noen. Jeg betviler ikke at han kan gjenkjenne 43 av 50. Han er ekstremt dyktig på å gjenkjenne vin. Den tidligere ikke-navngitte sommelierverdensmesteren Philippe Faure-Brac har tatt steget ut av anonymitetens mørke bakgate. Litt ordknapp og tilsynelatende stresset, og med en engelsk litt småskeiv i skøytene, kommer han allikevel Juhlin til unnsetning: Et stykke uti smakingen begynte Juhlin å gjenkjenne en del av vinene. Vet du hvor mange han gjenkjente? Det er ti år siden, det er vanskelig å huske. Men det var mange. Juhlin sier at du klarte fire? Ja, det kan stemme. Jeg husker bare at jeg ble imponert over Juhlin. Det er en fin bragd. Vi fikk ingen informasjon på forhånd. Er det etter din oppfatning mulig å gjenkjenne så mange blindt? Det er mulig for Juhlin. Han er verdens fremste ekspert på champagne. Mannen som plukket ut vinlistene, Denis Garret, bidrar om mulig til enda større forvirring. Etter først å ha blitt litt molefonken over at artikkelen ikke handler om Denis Garret altså, ham selv, som han presiserer kan han medgi følgende om kvelden i 2003: Det var en fullstendig blind test. Vi serverte kun toppchampagner. Smakingen var inndelt i tre kategorier: blanc de blanc, rosé og cuvée. Han sier at smakerne visste om de tre kategoriene på forhånd. Jeg husker med sikkerhet at Richard gjenkjente 17 av 17 blanc de blancs. Det er mulig at han gjenkjente flere. Men det kan jeg ikke huske. Den fjerde og siste smakeren fra 2003, vinmakeren Jean-Vincent Ridon, har en noe annen versjon: Han gjenkjente 17 av 23. Mulig at det var 17 av 24. Juhlin påstår at han gjenkjente 43 av 50? Det er absolutt mulig. Men jeg husker ikke det tallet. Det hersker full forvirring i de franske rekker. Juhlin imponerte, men ingen husker hvor mange han gjenkjente. Én ting er de dog enige om: Smakingen i 2003 var ikke en offisiell konkurranse. Og den eneste som kan huske at det var 43 av 50, er Richard Juhlin selv. En lyxig aperitiff. Den svenske sommelierverdensmesteren Andreas Larsson ler. Jeg har hørt mye om den 43-av-50-historien. Fremfor alt fra ham selv. Larsson deltok ikke i 2003. I 2005, derimot, var han i aller høyeste grad tilstede. Han skrev til og med en artikkel om smakingen til det svenske vinbladet Livets Goda. Artikkelen nevner ikke Juhlins bragd. For det første var det ti roséchampagner, ikke 20. Han fremstiller det på sin nettside som at det var en duell mellom ham selv og en sommelierverdens mester. Det var, såvidt jeg husker, ikke en offisiell duell, og det med verdensmester stemmer ikke i det hele tatt. Jeg var kun europamester på det tidspunktet. Det var en lyxig aperitiff venner imellom og på langt nær en offisiell konkurranse. Vi visste hvilke ti viner vi skulle få servert på forhånd.
24 Brann i roséenes leir Verdens beste nese. Richard Juhlin regnes som en av verdens fremste champagneeksperter. I 2003 skal han ha klart å gjenkjenne 43 av 50 champagner blindt. Og med det har han irritert på seg en og annen i vinsmakerbransjen. Her er han i sitt hjem på Lidingö utenfor Stockholm. foto: viktor gårdsäter Organisatoren av denne smakingen var også Denis Garret. Han husker det annerledes: Ingen fikk noe informasjon. Vinmaker Jean-Vincent Ridon ble på sin side veldig imponert over svensken: Jeg skjønner at bragden til Juhlin kan fremstå som uvirkelig. Men den kvelden i 2005 ble vi alle ydmyke foran Juhlin. Andreas Larsson er ikke like ydmyk: Jeg tror jeg klarte å gjenkjenne seks selv. Men det er ikke så vanskelig når man har en del info og har muligheten til å resonnere seg gjennom smakingen. Hvor mange gjenkjente Juhlin? Ti av ti. Juhlin var en fantastisk smaker. Men fremstillingen på nettsiden hans er overdrevet. TVILER PÅ FRANSKMENNENE. Jeg hadde nok også vært ferdig med blindsmakingskonkurranser hvis jeg var Juhlin. Sommelier på Maaemo, Pontus Dahlström, knegger så det rister i både fordøyelsessystem og vidundersmaksløker. Når det er så mange uklarheter, så lite dokumentasjon, og det i tillegg bærer preg av at det er en uoffisiell gutteklubb som har sittet og drukket vin sammen, hva skal man si da? Det er ikke så mye å si. For min del er det enkelt: Til det motsatte er bevist, har det ikke skjedd. Men franskmennene som var der setter blindsmakingsevnene hans høyt, og de mener alle sammen at Juhlin ville klart det? Hvis han er så flink, kan han bare sette seg ned og gjøre det på nytt. Da skal jeg stå der og juble og applaudere for ham. Men det vil han ikke. Han bare holder fast ved at han har klart en ekstraordinær bragd. Uten dokumentasjon. Det holder ikke. Vinmonopolets Per Mæleng trekker pusten dypt. Jeg tror egentlig ikke helt at disse franskmennene vet hva de snakker om. Han kremter. Med tanke på at det kun ble servert eksklusive champagner, begrenses utvalget umiddelbart ned til en marginal del av champagnemarkedet. Når de i tillegg fikk opplyst fra hvilke tre kategorier vinene tilhørte, da er man nede på et nivå hvor fryktelig mange kunne gjort det veldig bra. Da snakker vi ikke lenger om blindsmaking, slik blindsmaking utføres i profesjonelle konkurranser. Det er mange ting som gjør prestasjonen adskillig mindre imponerende enn han gir uttrykk for på sin nettside. Teksten er for meg skrevet ut fra et markedsføringsmessig hensyn, og det er en uryddig fremstilling av forløpet. Den er tendensiøs og skaper et inntrykk av en prestasjon som det mest sannsynlig ikke er grunnlag for å hevde at har funnet sted slik han presenterer den. Visste ikke. Jeg er i Champagne. Richard Juhlin er på vintur med noen russere og kinesere. Han tar seg allikevel tid til å høre hva hans medsmakere har sagt om hendelsene han gjennom flere år har brukt til å markedsføre seg selv. Den «store konkurransen» i 2003, den «totale manifestasjonen» som gjorde ham «overlegen» kvelden som gjorde at Juhlin en gang for alle sto for at han var verdens beste champagnesmaker han medgir at det ikke var en konkurranse likevel: Nei, det stemmer. Absolutt. Jeg mener... Det er litt sånn... Rene konkurranser som kun går på champagne, er veldig uvanlig. Det meste av smakinger som skjer er når folk sitter og dømmer ulike viner for vinens skyld og man viser hvem som er bedre enn andre. Men når man spør om det der var et offisielt VM? Nei, det var vel egentlig ikke en offisiell konkurranse, det var mer noen av verdens beste champagnesmakere som testet noen av verdens mest interessante champagner på markedet, uten å vite hvilke det var. Alle så på det som en konkurranse. Så man kan kanskje si at det ligner litt på å ha hoppet ni meter i lengdehopp på trening. Men man har fortsatt hoppet ni meter. For oss som var der, lå det like mye prestisje i det som det går an å få. Juhlin kan ikke huske at vinene var delt opp i tre forskjellige kategorier. Nei, faktisk ikke i det hele tatt. Jeg skal ikke si at det ikke var sånn, det eneste jeg kan si var at jeg ikke hadde noen anelse om det da. Og jeg, med min idrettsbakgrunn, går rundt i min egen boble når jeg skal smake. Jeg vil ikke vite noe på forhånd. All informasjon er forstyrrende. Ifølge smakerne som var tilstede under rosésmakingen i 2003, skal det være ti roséviner som ble servert ikke 20. I smaksnotatene til en av deltagerne og i Le Spectacle du Mondes artikkel står det at det var ti viner som ble smakt. Oj. Ja. Det var merkelig... Det... Har de skrevet det i artikkelen? At det var ti? Ja. Det eneste jeg kan si, er at jeg vet at det var 20 sorter vi prøvde. Jeg kan ikke motbevise at det var ti vi fikk, men jeg vet at det var 20. Nei, jeg hevder virkelig at det var 20, men om 100 andre personer sier at de har filmet hele eventet og har bilder av det, så tar vel jeg feil. Men det ville forundret meg svært mye. Ifølge Juhlins nettside var smakingen i 2003 en blindsmakingsduell mellom ham selv og Andreas Larsson. Andreas Larsson sier at han visste hvilke viner dere kom til å få servert? Det tror jeg ikke at han visste, det ville vært veldig rart. For det visste ikke jeg. Ettersmaken. De verste garvesyrestormene har foreløpig stilnet på de blodrøde vinslagmarkene. I DNs postkasse ligger en ekspress-sendt utgave av Le Spectacle du Monde fra desember 2003. Over seks sider omtales krigens kjerne: «Le Spectacle du Mondes store champagnesmaking». På det ene bildet sitter Richard Juhlin dypt konsentrert med nesen sin over et glass champagne. På det andre bildet ser han i kameraet og smiler. Ingen steder i artikkelen er bragden hans omtalt. jonas.forsang@dn.no