KMA 9-2014 Konsekvenser ved stort fravær I fellesrapporten fra fylkesutdanningssjefens skolebesøk 2013 vises det til at flere skoler etterspør avklaring rundt regelverket for vurdering i fag og andre konsekvenser av stort fravær/skulk: Det er mange grunner til at skoler og lærere må være på vakt når elever pådrar seg stort fravær uten åpenbare årsaker. Slikt fravær er å oppfatte som et varselsignal om mulig mistrivsel med fag, skole, lærer eller medelever eller manglende motivasjon. Stort fravær fører til dårlige resultat som igjen medfører svekka motivasjon. Denne onde sirkelen må brytes før den fører til frafall. Å fokusere på sanksjoner er ikke aleine nok for å redusere fravær. På den ene sida må skolene også stille spørsmål om hva som skal til for at elever skal oppleve tilstrekkelig mestring, mening og motivasjon slik at de ønsker å være til stede og delta i den undervisninga som blir gitt. På den andre sida er det viktig at nødvendig regelhåndtering skjer på en god måte, og at både faglærere, kontaktlærere og ledere har kunnskap om lov og forskrift. Dette styrker likebehandling og elevers rettssikkerhet. I et vedtak til tilstandsrapporten for videregående opplæring i Nordland 2013, bemerker Fylkestinget at det fortsatt er forbedringspotensial på flere områder. Dette gjelder felles regelhåndtering. Det er viktig at det er likebehandling på et område som er så viktig for elevene som konsekvensene av fravær.
Fraværsføring Alt fravær skal føres, og det er viktig at alle faglærere raskt fører fraværet på iskole. Det virker demotiverende på elever dersom enkelte lærere tillates å ha privat føringspraksis. Forskriftens 3-47 er meget klar og inneholder ei uttømmende liste over årsaker som kan gi fradrag på inntil 10 dager per år etter søknad. Utdanningsdirektoratet har ei grei oppsummering av fraværsreglene i videregående skole på si hjemmeside http://www.udir.no/regelverk/artikler_regelverk/fravar-ivideregaende-opplaring---en-oppsummering/. Kontakt med foreldre Som et ledd i kampen mot frafall i videregående skole fikk vi i 2010 nye forskriftsregler om foreldresamarbeid i videregående skole. De nye krava var varsla i Stortingsmeldinga Kvalitet i skolen et par år tidligere: Ny 20-4 i forskrift spesifiserer når skolen har plikt til å varsle foreldre til elever under 18 år: Normalt får foreldre i Nordland informasjon om fravær ved at de får adgang til iskole, men dette fratar ikke skolen, som er den profesjonelle part i dette samarbeidet, et ekstra ansvar for å forsikre seg om at foreldre fullt ut er klar over sine barns faretruende fravær/skulk og hvilke negative konsekvenser dette kan føre til. I mange tilfeller vil direkte kontakt, en telefonsamtale eller et avtalt personlig møte være den beste formen for å nå fram. Andre ganger kan ei enkel sms-melding om økende fravær være tilstrekkelig. I Utdanningsdirektoratets kommentarer til 20-4 punkt d understrekes det at foreldre må varsles ved tegn til frafall, og stort ugrunna fravær fra timer er vel det klareste av slike tegn: Plikten til å informere foreldre er altså sterkere enn det mange lærere med lang fartstid i skolen er klar over siden dette er en relativ ny bestemmelse. Det kan derfor være grunn til å minne alle lærere, ledere og rådgiver om 20-4 slik at man i
fellesskap kan reflektere over hva bestemmelsen innebærer for egen praksis og skolens rutiner. Ordenskarakter Lov, forskrift og anna regelverk er tydelig i kravet om at elever skal møte opp og være aktivt med i opplæringa. Forsømmer elever denne plikten, skal det ha konsekvenser. 3-5 i forskrift om grunnlaget for vurdering i orden og atferd er for eksempel tydelig på dette punktet: 3-5. Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet til skolen. Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr. [ ] Vurderinga av orden og åtferd skal haldast åtskild frå vurderinga av eleven sin kompetanse i fag. [ ] Fråvær kan føre til nedsett karakter i anten orden eller i åtferd. Dette er fulgt opp i Nordland fylkes felles ordensreglement der 4 a-d alle omhandler elevens plikt til å være til stede i timene. Skolene og elevens faglærere har derfor udiskutabel hjemmel til å reagere på skulk og ugrunna fravær ved å sette ned ordenskarakteren. Utdanningsavdelinga er kjent med at det ofte på karaktermøter telles anmerkninger og diskuteres hvorvidt 10 eller 15 forseinkommingsmerknader skal føre til nedsatt orden, mens derimot elever i samme klasse kan få vurderinga God med et helt uakseptabelt høgt fravær. Dette er nok ikke i tråd med intensjonene bak regelverket. Det er heller ikke noe godt signal til elevene dersom man slår vesentlig strengere ned på forseintkomminger enn på skulk: Skriftlig varsel om nedsatt ordenskarakter på grunn av fravær og eventuelt vedtak dersom eleven ikke viser tegn til bedring, er ett av de virkemidler som skolen og kontaktlærer har til disposisjon og man bør benytte overfor elever som skulker.
Fagkarakterer 3-3 i forskrift om grunnlaget for vurdering i fag søker å balansere elevens rett til vurdering (dvs skolens plikt til å vurdere) mot elevens plikt til å delta i undervisninga for å vise sin kompetanse: Eleven skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læraren får grunnlag til å vurdere eleven sin kompetanse i faget. Stort fråvær eller andre særlege grunnar kan føre til at læraren ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. vs Læraren skal leggje til rette for at han eller ho får eit tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at den retten eleven har etter 3-1, blir oppfylt. Samme paragraf slår fast et helt grunnleggende premiss for vurdering av fag generelt: Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. 1-1 eller 1-3. Disse to bestemmelsene sammen har som konsekvens at fravær fra undervisning kan ha store konsekvenser for elevens mulighet til å fullføre. Dersom en elev har stort fravær, vil det raskt kunne bli umulig for faglærer å oppfylle de strange krava som settes for fastsetting av halvårsvurdering eller standpunkt: Det understrekes at kompetansemålene må ses i sammenheng, og at det ikke er adgang til å vurdere kompetansen i forbindelse med standpunktkarakter bare på grunnlag av et utvalg av kompetansemålene. (Rundskriv Udir-1-2010 side 12) Dette prinsippet vil kunne slå noe ulikt ut i forskjellige fag slik at det ikke er gitt noen grense: I praktiske fag (kroppsøving, mange yrkesfag m fl) og i muntlige fag (engelsk, fremmedspråk) vil mye av vurderinga skje i timene, og da må eleven være til stede og vise sin kompetanse der og da. Andre fag har tradisjon for mer prøvebaserte vurderingsformer, men vurdering skal være noe mer enn summen av prøveresultat. Vurderingsgrunnlaget skal være bredt og variert, slik at også gruppearbeid, framføringer, klassediskusjoner, fagsamtaler, rapporter, aktiviteter av ulike typer skal inkluderes sammen med skriftlige arbeider. Det styrker elevens rettssikkerhet om de får vist sin kompetanse på varierte måter. Alt dette krever oppmøte og deltakelse fra elevens side. Dersom eleven begynner å utebli fra undervisning og vurderingssituasjoner, skal varsel om fare for ikke vurderingsgrunnlag i faget sendes umiddelbart. En del faglærere ønsker å trekke fra på karakterer når de mener eleven ikke har vist sin kompetanse. Slik praksis åpnes det ikke for i forskrift og øvrig regelverk:
Dette betyr i klartekst at dersom en elev uteblir fra en vurderingsaktivitet, kan det føre til at varsel om IV sendes, men det skal ikke føre til at fagkarakteren settes ned. Faglærer plikter å ta hensyn dersom elevens fravær skyldes sjukdom eller andre vansker som man bedømmer kan forklare og unnskylde fravær. I slike tilfeller må faglærer strekke seg for å hjelpe eleven ved for eksempel å gi nye muligheter. Men dette er ikke en generell rett alle elever har til uansett fraværsårsak å kreve utsatt prøve : (Rundskriv U-dir 1-2010 side 15) Vi råder skolene til å vise felles holdning til fravær og særskilt fravær fra planlagte vurderingssituasjoner. Det kan lønne seg at elevene opplever konsekvensene tidlig i løpet for at de på den måten kan hente seg inn før standpunkt skal settes. Enkelte lærere har uttrykt at de opplever et krysspress grunna nasjonale og lokale målsettinger om økt gjennomføring. Det er derfor grunn til å minne om at regelverket i forskrift ikke kan overstyres av slike hensyn. Det kan være en hjelp for mange lærere å få kjennskap til rundskriv U-dir 1-2010 side 12 15 der 3-3 i forskrift gjennomgås i detalj. Gjennomgangen er tydelig og avklarende både på krav til faglærer som skal gi vurdering og krav til elevenes deltakelse. http://www.udir.no/upload/rundskriv/2010/5/udir_1_2010_individuell_vurdering_i_gr unnskolen_og_videregaende_opplaring.pdf?epslanguage=no Informasjon om regelverket til elevene Det er viktig at elevene gjøres kjent med regelverket, men kanskje like viktig er det at elevene opplever at skolens lærere har en felles praksis. Dersom de erfarer at skulk og fravær ikke fører til konsekvenser, vil respekten for regelverket naturlig nok
svekkes. I mange tilfeller vil det kunne være et ønske i elevgruppa om noe fastere rammer å forholde seg til. Påtroppende leder av Elevorganisasjonen, Benjamin S. Myrstad, skreiv følgende i et leserinnlegg i Aftenposten 22 mars 2014: Men hva gjør vi med de som bare forsover seg, eller skulker enkelttimer? Da bruker man de tiltakene som er blitt brukt med suksess over lengre tid: Føring av fravær på vitnemålet, anmerkninger, nedsatt ordenskarakter og telefon hjem. Dette er tiltak som gir noen elever et ekstra spark. Vanskelige elevsaker I en del tilfeller kan skulk og stort fravær knyttes til vansker eleven har på ulike vis. Slike problem er gjerne sammensatte og har ofte tre elementer involvert som gjerne glir over i hverandre: fysiske plager, ofte litt diffuse, som søvnproblem, vondt i hodet, vondt i magen psykiske plager slik som nedstemthet og letter depresjon, spisevansker, svakt sjølbilde, diagnoser av typen adhd, rusmisbruk, atferdsvansker sosiale problemer enten på grunn av familie eller vansker med å finne sin plass i elevgruppa Skolen må i slike tilfeller skolen ta i bruk de hjelpeinstanser man rår over som helsesøster, rådgiver, PPT med flere. Kontaktlærer må få hjelp med tunge elevsaker, og mange skoler har ulike samarbeidsgrupper for slike saker. Skriv et kort referat med stikkord angående tiltak og tilrådinger og arkiver på elevmappa Ofte vil kontaktlærer ha møter med eleven husk å dokumentere dette som Elevsamtale på iskole med et par stikkord, særlig det man ble enig om at avtaler og/eller tiltak. Man bør presisere hva konsekvensene blir om avtaler ikke overholdes slik at det oppleves forpliktende. Like viktig er det at eleven også må få komme med sine behov og forventninger om hjelp eller oppfølging. Avtaler må være gjensidige. Det er viktig med klare avtaler som stiller realistiske og overkommelige krav til eleven. Skolen bør heller ikke nøle lenge med å informere foreldre og invitere dem til samtale og samarbeid. Det vil være et skjønnsspørsmål hvor langt faglærer skal strekke seg, men elever som har alvorlige problem må møte noe mer forståelse for fravær og noen flere muligheter enn normale unnasluntere: (Rundskriv U-dir 1-2010 side 15)
Lovverkets strengeste reaksjon I unntakstilfeller hjemler Opplæringslova for at elever kan vises bort fra skolen for resten av skoleåret: Slik bortvising har skjedd i en del enkeltsaker, men det kreves god dokumentasjon fra skolen og skolens rektor på at man har satt i verk adekvate tiltak og gitt eleven flere realistiske muligheter til bedre atferd og/eller frammøte. Når det første har kommet så langt at slik bortvising er aktuelt, så vil det allikevel være mer fordelaktig om man får eleven til å skrive under sluttpapirer, og at eleven deretter overføres til oppfølgingstjenesten. Sendt 24 juni 2014