BYGNINGSARBEIDEREN NR 3-2007, 5. ÅRGANG. UTGITT AV OSLO BYGNINGSARBEIDERFORENING, E-POST: POST@BYGNINGSARBEIDER.NO Returadresse: Møllergata 24, 0179 Oslo 125 år ETTERLYST! De fleste av oss oppholder seg der vi sier vi oppholder oss. Andre, derimot, gjør det stikk motsatte. Noen går det absolutt ikke an å få tak i. I alle fall ikke der de er folkeregistrert eller der firmaene de driver har forretningsadresser. En Bengt Erik Olsson er som sunket i jorda. Og har vært det lenge. I hvert fall overfor sine offentlige kreditorer, tidligere ansatte og bostyrere. Team Optimal Rehab var navnet på et norskregistrert utenlandsk foretak. Den 19.08.2006 skifta firmaet både navn, forretningsadresse og daglig leder. Firmaet flytta til Vadsø og ny daglig leder ble Bengt Erik Olsson som flytta etter og registrerte seg i folkeregisteret der oppe. Men det er ingen som har sett noen virksomhet i Vadsø. De svenske malerne som jobba i Oslo ble sagt opp og hadde ved oppsigelsen til gode feriepenger på rundt 235 000 kroner. Ingen av disse gutta visste hvem denne Olsson var og får vel heller ikke noensinne vite det. Krav om utestående lønn ble sendt til Oskarsgate i Vadsø. Dette kom sjølsagt i retur. Distriktskontoret i Troms / Finnmark ble koplet inn og organisasjonsarbeider Øyvind Rydningen tråla rundt på aktuelle adresser men fant ikke noe som kunne minne om Bengt Erik Olsson der oppe. Et annet av Olssons foretak som også var registrert i Vadsø var i mellomtiden slått konkurs av Oslo Skifterett. Vi ba derfor om å få sendt saken tilbake til oss i håp om at vi kunne få til det samme. Saken ble sendt til Los juridiske som satte i gang med en konkursbegjæring. Det lyktes ikke første gang, tross gode juridiske argumenter, men etter anmodning fra Oslo skifterett om å forkynne kravet på flere aktuelle adresser ble det åpnet konkurs den 15.08.07. 11 måneder etter at de ansatte ble sagt opp. Lettvint skal det ikke være å få sin rettmessige lønn! Og nå blir det opp til lønnsgarantien om de faktisk får lønna si. Bent Erik Olsson har imidlertid vært i Vadsø. I følge bostyrers innberetning har boet fått opplyst at Olsson inngikk husleiekontrakt 1. juni 2006, men Olsson ble meddelt oppsigelse allerede 24. juli som følge av manglende husleieinnbetaling og Olsson forsvant sporløst i juli 2006. I følge innberetningen har Selskapet også hatt en rekke ulike adresser Fortsettelse side 10 FORSVAR AFT!
2 BYGNINGSARBEIDEREN 3-2007 LEDER oligboble? I 1890-årene var det høykonjunktur i Kristiania. Hovedstaden var det rene Klondyke, og særlig var det boligbygginga som var motoren i denne bratte veksten. Satser allmenngjøring Fra 2. juli 2007 gjelder følgende allmenngjøringssatser: Minstelønn ufaglært og kr 120,50 uten bransjeerfaring Minstelønn ufaglært med kr 125,50 minst ett års bransjeerfaring Minstelønn fagarbeidere kr 134,75 Murgårdene på Grünerløkka, Torshov, Tøyen og vestover mot Majorstua ble bygd på denne tida. Dette er spekulantenes tid, «jobbetid», men også arbeiderne nøt godt av oppgangen. Det sies at murerne sto på stillaset i flosshatt og røykte sigar og drakk champagne. I 1899, 10. juni for å være helt presis, var det brått slutt. «Kristianiakrakket» var et faktum. Det sies at det var et løsmunnet bankbud som utløste krisa ved å spre et rykte om at det store trelastfirmaet Chr. Cristophersen hadde betalingsvansker. Dermed forlanger alle kreditorene utbetalt det de har til gode, Chr. Christophersen går konkurs og river med seg flere banker i fallet. I løpet av få uker stopper så å si all aktivitet i byen opp. Dette krakket satte alvorlige spor etter seg. Det tok nærmere 30 år før det ble igangsatt privat boligbygging av noen størrelse, og krakket lammet også industrien, som f.eks. teglverkene, hvor aktiviteten ble mer enn halvert. Selv om det var løse rykter fra et regningsbud som utløste krakket, var det selvsagt spekulasjonsøkonomien i et liberalistisk frihandelsmarked som var bakgrunnen for det. Vi skal ikke dra sammenlikningen for langt, men det er ting som tyder på at det er likhetspunkter mellom dagens boligboom og 1890-åras. I hvert fall er det mange som mener at vi er inne i en boligboble, og at vi dermed kan stå overfor et boligkrakk. Internasjonale tendenser fra USA og Europa kan tyde på det, og i Danmark har boligprisen falt med ti prosent det siste året. Boligprisene i Norge har steget med et slikt tempo at forventningene om fortsatt store prisstigninger og dermed gevinster har ført til boligspekulasjon, og man kan se tendenser til at også profesjonelle utbyggere lar seg friste til å kaste seg på denne karusellen. En utflating eller nedgang i prisene kan derfor få store konsekvenser. Selv om de viktigste faktorene for boligprisene er slikt som rentepress, kredittpolitikk, lønnsoppgjør og markedsbehov, skal vi ikke se helt bort fra at den psykologiske faktoren spiller en viss rolle, som i 1899. For en vanlig arbeidstaker er kjøp av bolig sannsynligvis livets viktigste investering, noe man gjør kanskje bare en gang i sin livstid. De fleste av oss tenker oss nøye om når vi står foran en slik beslutning. Vi lytter til ekspertene, og optimisme kan fort snus til pessimisme. Selv om de lærde fortsatt strides om dette temaet er det lett å se hvor tendensen går. Mens Dagens Næringsliv 26/4 har en overskrift som «Spår boligprisene til himmels» melder samme avis 6/9 at «Boligfesten er på hell». AV: PETTER VELLESEN Denne kommentator er ikke av dem som ønsker seg fortsatt økning av boligprisene. Tvert om mener vi det er et samfunnsproblem at dagens ungdom har store problemer med å skaffe seg en rimelig bolig, og at problemene bare vil bli større i åra framover, når lånene skal betjenes. Derfor synes vi det er betenkelig at boligpolitikken ikke er tema i dagens samfunnsdebatt og at det er mer enn underlig at ingen partier eller politikere så ut til å bry seg om emnet i høstens valgkamp. Men sånn går det vel når boligpolitikken er overlatt til det frie marked...allikevel må vi unngå en for brå nedgang. Et boligkrakk i dag, med påfølgende arbeidsløshet, vil få katastrofale konsekvenser ikke bare for byggebransjen, men også for leverandørene og hele arbeidslivet. Vi vil bli påført sår som det nesten vil være umulig å lege. Hvis vi virkelig er inne i en boble får vi håpe at lufta går sakte ut og at den ikke sprekker med et smell. Petter Vellesen Dette er «lovbestemt» minstelønn. Dersom du ikke får dette ta kontakt med foreningen. Grunnbeløpet (1G) i Folketrygden er fra 1. mai 2007 kr 66.812,- Maksimal utbetaling av sykepenger er 6G eller kr 400.872,- Kursstipend Oslo Bygningsarbeiderforening gir stipend for deltagelse på ukeskurs med kr 1.500,-. Beløpet fratrekkes skatt. Dette gjelder for medlemmer som er på faglige ukeskurs, 2 ukers kurs og liknende. Satsen er i tillegg til det ordinære kursstipendet. Krav til utbetaling er dokumentasjon for tapt arbeidsfortjeneste og gjennomført kurs. Sykepenger Omregnet gir dette kr 7.709,08 per uke. Beregnet etter 7,5 timers dag gir dette kr 205,58 per time. Foreningens studiestøtte Medlemmer kan søke støtte fra foreningen på inntil kr 5.000,- per studieår. Det må være relevant utdanning innen eller nær beslektede områder, i forhold til foreningens fagområder. I tillegg har LO eget utdanningsfond. i hjelper gjerne til med søknaden. Søknader og spørsmål rettes til Liv Johansen i foreningen. Vi tar gjerne i mot innlegg. De kan skrives for hånd på A4 ark, og sendes / lveres på foreningens kontorer. Stoff må være undertegnet med navn, og artikkelen bør ikke være lenger enn en A4 side (maskinskrevet). Vi tillater oss å rette opp skrivefeil før stoffet trykkes. Redaksjonen: Trykk: Jonas Bals, Tim Robinson, Tor Mostue, Roy Pedersen, Odd Magnar Solbakken, Vidar Lund og Petter Vellesen. Nr1 Trykk as. Oslo Bygningsarbeiderforening. Sentralbord 22 99 47 40. Telefaks 22 99 47 41. Du kan nå hver enkelt direkte: Børre Hagen 22 99 47 51 92 03 95 79 borre@bygningsarbeider.no John Erik Melby 91 16 62 81 johne@bygningsarbeider.no Liv Bjerknæs 22 99 47 44 liv.bjerknaes@fellesforbundet.org Jan Peter Lyngstad 22 99 47 46 93 20 26 17 janp@bygningsarbeider.no Stein Måreng 22 99 47 49 92 02 14 37 stein@bygningsarbeider.no Roy Pedersen 22 99 47 43 93 02 75 92 roy@bygningsarbeider.no Betty Rudberg 22 99 47 42 betty.rudberg@fellesforbundet.org Iren Stegen 22 99 47 45 iren.stegen@fellesforbundet.org Odd Magnar Solbakken 22 99 47 47 90 75 41 04 oddm@bygningsarbeider.no Petter Vellesen 22 99 47 48 93 20 43 23 petter@bygningsarbeider.no Julia Maliszewska 92 68 68 10 zwiaszki@online.no Jonas Bals 92 08 04 70 jonas@bygningsarbeider.no KONTORADRESSE: Møllergaten 24. 0179 Oslo. TELEFON: 22 99 47 40. TELEFAKS: 22 99 47 41. KONTORETS ÅPNINGSTIDER: Mandag torsdag 8.00 16.00. Fredag 8.00 13.30. SOMMERTID: 15. mai til 15. september, kontoret stenger kl 15.00 hver dag. E-POST OFFISIELT TIL FORENINGEN: post@bygningsarbeider.no FORENINGEN: LEDER: Roy Pedersen NESTLEDER: Børre Hagen SEKRETÆR: Stein Måleng UNGDOMSLEDER: Morten Rønningen STYREMEDLEMMER: Harald Braaten, Magne Solfjeld, Terje Larsen, Arne Berntsen, Arne Sveen, Kåre Thorkildsen, Petter Vellesen VARAREPRESENTANTER: Finn Moe, Ronny Løkkevik, Hasse Boquist, Anders Melin OPPMÅLERE: Børre Hagen, Jan Peter Lyngstad, Stein Måreng, Petter Vellesen, John Erik Melby OMBUDSMANN: Odd Magnar Solbakken STUDIELEDER: Børre Hagen FORRETNINGSFØRER: Liv Johansen KARTOTEK: Betty Rudberg REGNSKAP: Iren Stegen OMBUDSMANN FOR POLSKE ARBEIDERE: Julia Maliszewska OMBUDSMANN FOR BALTISKE ARBEIDERE: Jonas Bals
BYGNINGSARBEIDEREN 3-2007 3 Salg av feriehjemmene Engstua og Foreningsnytt Siden forrige gang har styret vedtatt og jobbet med følgende: Underskriftskampanjen «Vi gir ikke fra oss AFP», som ble avsluttet 1. oktober. Diskutert og forberedt Fellesforbundets Landsmøte 6.-11.oktober. Viktigste saker er endringer av forbundets tarifflinje, kampen mot sosial dumping og ingen kompromisser i kampen for å opprettholde AFP-ordningen. Søkt om medlemskap i organisasjonen «Fellesutvalget for Palestina». Holtop Feriehjemmene Engstua og Holtop er solgt i henhold til vedtak på årsmøte i Oslo Bygningsarbeiderforening 22. mars 2007. På Engstua var det overtakelse 4.6.07 og på Holtop var det overtakelse 11.9.07. Begge feriehjemmene er solgt til private. For utredningsgruppa Børre Hagen Teknisk utgiver av avisa «Tariff 08. Sendt til 28 fagforeninger i et opplag på 11000. Utarbeidet bakgrunnsmateriell om sosial dumping til bruk for LO i Oslos krav til partiene ved årets kommunevalg. Dokumentasjonen er brukt i avisa «Valginfo» som ble trykket i 200000 eksemplarer og sendt til en rekke husstander i Oslo. Deltatt på LO i Oslos stand for et «rød/ grønt» flertall i Oslo. Innstilt på nye prøvenemnder for betongfaga i Oslo, samt malerfaget i Akershus. (Petter: har du navnene kan du sette disse inn). Gjennomgått økonomi og medlemsutvikling for første halvår. Økte inntekter både for målekontoret og foreningen til henholdsvis 1,7 og 1,6 millioner. 346 nye medlemmer i netto økning. Totalt har vi ved utgangen av august 2410 medlemmer hvorav 1805 er yrkesaktive. Deltatt og innledet på konferanse om integrering, arrangert av organisasjonen Mangfold i arbeidslivet. Deltatt og innledet om allmenngjøring av tariffavtaler på nordisk byggefaglig storbykonferanse i København 11. og 12. september. Deltatt på konferanse om EUs tjenestedirektiv 12. september. Deltatt på en større AFP- konferanse 13. september på Sørmarka, i regi av LO i Oslo og aksjonen forsvarafp.no. Sponset polsk teater på båten «Innvik» med 15000 kroner. Markert at Iren Stegen har vært ansatt i foreningen i 25 år. Ansatt Jonas Bals fra 20. august og Kjell Skjærvø fra 1. oktober. Oslo Bygningsarbeiderforening har ansatt Jonas Bals som ombudsmann for baltiske bygningsarbeidere. Han tiltrådte stillingen 20 august. Jonas er 30 år og maler av fag. Nytt fjes i foreningen Han har også studert historie og holder på å avslutte mastergraden. Hans oppgaver vil være oppsøkende virksomhet i forhold til bygningsarbeidere fra Latvia, Litauen og Estland, produsere informasjonsmateriell og bistå folk ute på plassene når det gjelder sosial dumping og østeuropeisk arbeidskraft. Stillingen er støttet økonomisk av Fellesforbundet og Tømrer og Byggfagforeningen. Jonas arbeider full tid og kan kontaktes på tlf 22994753 eller 92080470. Hans e-mailadresse er jonas@bygningsarbeider.no. Historieseminar I forbindelse med vårt 125-årsjubileum avholder Oslo Bygningsarbeiderforening et historieseminar. Det vil bli innledninger om aktuelle emner ved Harald Berntsen, Knut Kjelstadli, Petter Vellesen og Kjartan Fløgstad. Seminaret er åpent for alle interesserte. STED: Våre møtelokaler i Møllergata 24 TID: Onsdag 7. november kl 10.00 15.00 Roy
4 BYGNINGSARBEIDEREN 3-2007 årlig ledelse øker yggekostnadene Dette var også konklusjonen til Byggforsks ferske undersøkelse av 120 boligblokker. Vi lever i en merkelig tid. På den ene siden går byggebransjen på høygir med stadige bekymringsmeldinger fra arbeidsgiversiden og byggherrer om mangelen på arbeidskraft. På den andre siden kommer det bekymringsmeldinger fra våre medlemmer om at de ikke får gjort jobben sin effektivt nok. Undersøkelser fra flere hold viser at på de mest veldrevne byggene produseres det max 70 % av arbeidstiden, dvs vel 5 timer av dagen. Vi kan bare ane hvordan det er på de dårligste byggene. Oppmålere har eksempler på målebrev hvor timeforbruket varierer med 300 % på sammenlignbare jobber. Akkordlønnssystemet er under stadig større press da forutsetningene stadig sjeldnere er tilstede og det lite ønskelig fra anleggsledelsen at dårlig drift blir synliggjort gjennom tillegg til akkorden. Bygningsarbeiderne opp lever en hverdag hvor de forlanger bedre tilrettelegging og drift, mens arbeidsgiversidens fokus er på om bygget er innefor kalkylen og hvordan skaffe nok innleid arbeidskraft. Hvordan kan det ha seg at byggebransjen er en motsatt verden hvor vi tillitsvalgte krever mindre bemanning og høyere effektivitet, mens ledelsen står steilt på styringsretten til å drive og bemanne byggene inneffektivt? Hvilke drivkrefter er så sterke at det åpenbart ufornuftige og ulogiske framstår som åpenbart fornuftig og logisk i ledelsens hverdag? ➊ Bygging er komplekst. Byggeplassen er produksjonsstedet og alle fag og alle tegninger og beskrivelser skal samordnes på en hektisk byggeplass. ➋ Byggebransjen er lokal. Det har ingen betydning om du driver dårligere enn en bedrift på en annen kant av landet bare du er på pallen i det lokale kretsmesterskapet. ➌ Ethvert bygg er unikt og kan være det siste. Hvorfor tenke langsiktig og strategisk, når det viktigste er å være fleksibel av frykt for at markedet snur. ➍ Bortsetting av arbeid betyr at du får markedets billigste pris. Hva en kunne gjort jobben for er uinteressant når troen på at markedsprisen er rett er den førende religionen. Summen av alt dette er at de utfordringer vi har for å ivareta medlemmenes interesser angående lønns- og arbeidsvilkår er større og vanskeligere enn hvis bransjen hadde jobbet mer med produktivitet, forbedring av egenproduksjon og erfaringsoverføring. Et eksempel er at mangelen på innsikt i hva som kreves for å ha god produktivitet bidrar til det gode markedet for innleiebedrifter og useriøse bedrifter? Utfordringen vår er om vi evner å tenke strategisk utover høykonjunkturen. Vi kan ikke både kreve sterkere bestemmelser i overenskomst og lovverket mot innleie, bortsetting av arbeid, samtidig med at vi aksepterer det på egne byggeplasser. At vi ofte får betalt i form av brukbar timelønn for å akseptere dette og holde kjeft er kortsiktig løsning fra vår side. Vi må konfrontere vår motpart på et område hvor de er sårest, på deres egen hjemmebane. Vi mener de tjener for lite penger! De har en drift hvor det rotes bort penger hver dag, hvor dårlig drift og ledelse skjules ved å hindre timeskriving på avvik gjennom fastlønnsavtaler og kamuflerte akkordoppgjør. Vi må dokumentere kostnadene ved dårlig drift og ved å drive med det høye innslaget av innleid arbeidskraft og useriøse UE. Når vi har dokumentert dette kan vi lene oss tilbake, se på ledelsen med stødig blikk og si at hvis dette firmaet har vært drevet i henhold til overenskomsten og akkordtariffene ville fortjenesten på bunnlinjen vært minst 2% høyere. Steinar Krogstad Konserntillitsvalgt Veidekke ASA Det kan se kaotisk ut, men byggeplassen på bildet er ikke representativ for artikkelens innhold. Grasrota om tariffoppgjøret 1 2 Hvilke saker tror du blir viktige i tariffoppgjøret 2008? Hvilke forventninger har du til oppgjøret Helge Gråberg, hjelpearbeider forskaling, Skanska 1 2 Det bør kjøres på sosial dumping og AFP. Høyere lønn og god pensjonsordning. Dessuten bør det gjøres noe med jerntariffen. Lasse Jensen, forskalingssnekker, AF 1 2 AFP blir det viktigste. Pensjonsordning og sosial dumping må vi få gjort noe med. Magne Solfjeld, maler, Alliero 1 2 Sosial dumping og AFP At vi blir mer handlingskraftige og får verktøy til å bekjempe sosial dumping samt å jobbe for AFP.
BYGNINGSARBEIDEREN 3-2007 5 Østlandsområdet. Kilde: Brønnøysundregistrene (NUF = norskregistrert utenlandsk foretak) Konkurser siden sist (11/6 18/9 2007) Firma Org.nr Hedmark Byggservice as 984 224 109 Bøygard Bygg as 986 156 291 Kims Vedlikehold Service K. Sørhus 970 477 632 B2 Eiendomsutvikling as 979 816 952 Gulv og Veggservice Øyvind Dahl 976 236 572 Romerike Flis og Interiør as 887 687 102 System Bygg Norge as 988 947 016 Oslo Stillas & Fasade 988 326 097 Elektro Dom Rafal Pilat 987 119 535 R Rebuilding Anders K Rikardsen 989 106 929 Østlandet Kranførerutleie (nuf) 987 529 415 Eskild Madsen Vedlikehold 979 178 999 Tømrer Kjell Ivar Engebretsen 982 962 986 Teknisk Byggentreprenør Frydenberg 986 865 357 Jan Erik Aronsen & Sønn as 976 060 024 JKH Bygg Jorma Hiltunen 988 381 853 Flis og Baderomsservice as 975 837 599 Standard Bygg as 964 350 655 Rune Hansen restaurering og 970 086 765 Norsk Bygg as 986 869 816 Pawel Kalenik Bygg & Hus 987 846 623 Proffjobb ltd / Piotr Pasternak (nuf) 988 440 957 Selmaj Oppussingsservice Piotr S 984 198 264 Baute Malermester as 956 534 003 AZ Rehabilitering Jozef Jadezyszyn 987 261 846 Oslo Building & Construction ltd (nuf) 989 615 424 Skandia Norge as 987 824 875 City Construction Company (nuf) 989 708 074 Rett Og Slett Gulvavretting as 986 199 594 Tømrerfirmaet Hagen as 986 838 155 ACMW OÜ (nuf) 990 219 273 Malerfirmaet Mats Bergh 980 672 441 LD Gulv & Flis as 988 744 050 Skasberg Anlegg as 888 263 462 Firma Org.nr Prosjekt Teknikk as 952 864 564 Major Byggteknikk as 985 144 958 Montering, Bygg og Tømring as 988 597 031 Malerfirmaet Grei/Lyngveds ltd (nuf) 886 857 292 International Steelwork Group Norge 946 110 345 Eiker Murerforretning as 988 329 584 Rå Interiør as 986 438 386 Kulde Kompaniet as 984 336 691 Terje Nordahl as 990 208 255 Olsson Malerservice (nuf) 987 205 857 North European Contracting as 986 934 529 Oslo Murerservice as 980 778 835 City-Pro-Partner ltd (nuf) 989 667 726 P.H Bygg Peter Hansen 989 011 111 Walltech Norway ltd (nuf) 990 064 210 Holthe Maling og Byggtapetsering as 986 676 449 DA Byggservice/Darbs Arzemes SIA 990 284 911 Husbygg Oslo as 987 200 073 Tømrerfirma Sindberg 988 320 073 Creativ Malerservice as 980 382 702 Rørlegger Lars Jørgen Haugen 956 482 461 Accept Bygg as 982 315 387 JS Entreprenør 988 374 067 Håndverkeren Jan Florell 977 089 360 AT Flis og Mur as 985 194 580 Konsept Flis (nuf) 987 410 477 VVS & Interiør as 971 054 611 Sandefjord Armering as 990 363 129 Oppland Fasade as 967 621 714 Forset Bygg as 989 668 277 Skaar Kobber & Blikk as 989 311 468 HPB Maling og Interiør 976 545 117 Bygg & Snekkerservice as 913 202 996 Kubikk Mur & Flis as 884 558 352
6 BYGNINGSARBEIDEREN 3-2007 Veit du hva som er i ferd med å skje med pensjonen din? Er vi i ferd med å miste Avtalefesta pensjon (AFP)? Vet du hva den store pensjonsreformen gjør med Folketrygden systemet noen kaller selve bærebjelken i velferdsnorge? AFP verdt å streike for? I 2010 skal et nytt system være på plass. Jeg tror ikke folk flest veit så mye om hva som skjer. Men dette veit vi: Reformen skal stramme inn Folketrygdens ytelser. Det skal spares titalls milliarder hvert eneste år. Hvordan? I hovedsak på to måter: Høyere pensjonsalder eller lavere utbetaling. Pensjonsalderen, som i dag er 67 år, skal settes opp etter hvert som gjennomsnittlig levealder øker. Den som går av før pensjonsalder skal straffes hardt med redusert pensjon livet ut. Hvor store utslag snakker vi om? Klubben ved Aker Værdal har regnet ut dette for noen av sine medlemmer. Sveiser Tor Olav Bjerkan, født i 1949, har lagt igjen deler av helsa si på jobben, og ønsker å gå av med AFP som 62-åring i 2011. Hvis han lever til han er 84, kommer han med de nye reglene til å tape over en million kroner totalt! Dette er hvis AFP faller vekk. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen har imidlertid kommet opp med at det skal gis et «AFP-tillegg» i det nye systemet. Dette AFP-tillegget skal gis fram til pensjonisten er 77 år. Går du av som 62-åring, kan du få 38.000 kroner i året i femten år. Det blir totalt 570.000 kroner. Så er det slutt. Da mangler fortsatt over 430.000 kroner som sveiser Bjerkan taper på pensjonsreformen. Og han blir en fattig 78-åring. Jens Stoltenberg og andre tilhengere av denne reformen argumenterer med at det nye systemet vil være mer rettferdig enn dagens Folketrygd. Men kan det være rettferdig å tvinge fram en økt pensjonsalder, når servitører og renholdere i gjennomsnitt lever til de er 71, mens de som underviser på universitetet i snitt blir 81 år? Hvordan kan den foreslåtte innstramminga være rettferdig, når de som lever lengst også har høyest lønn? De slipper jo å følge den høyere pensjonsalderen, siden de kan spare opp i private fond og ha råd til å gå av tidlig. AFP er det heteste spørsmålet akkurat nå. Da Stoltenberg fikk med seg et flertall på LO-kongressen i 2005, som aksepterte innstramminger i Folketrygden, var det bare ved å love dyrt og hellig at vi skal få beholde en god AFP-ordning. Men hvordan skal det være mulig å beholde AFP, når hele milliardinnstramminga skal skje ved å innføre pisk mot dem som går av tidlig og gulrot for dem som jobber forbi pensjonsalder? AFP går jo ut på at du kan gå av etter fylte 62 uten å miste rettigheter i forhold til om du gikk av ved 67. Dette frontkolliderer med pensjonsreformen. Derfor er det stor fare for at de høytidelige løftene om AFP går i glemmeboka, etter hvert som reformen skal innføres. Men selv om den politiske eliten glemmer sine løfter, er det vel ingen grunn til at LOs medlemmer skal glemme dem? Fordelen med Avtalefesta pensjon er blant annet at den er avtalefesta. Den er et forhandlingstema. Og dermed knytta til streikeretten. En rett som er til for å brukes. Innstramminga i Folketrygden har aldri vært tema i noen valgkamp. Den politiske eliten prøver å gjennomføre hele reformen så å si bak ryggen på befolkninga. Men hvordan skal de kunne gå bak ryggen på hele LO under tariffoppgjøret i 2008? Det blir vanskelig. Så vi kan trolig vente oss kompromisser og «geniale» løsninger fra toppen av systemet, når det nærmer seg tarifftider. Noen er nok villige til å finne på alt mulig for å unngå en konfrontasjon om AFP. Men skal LO-familien bevare sin verdighet og troverdighet, tror jeg det bare finnes én løsning som kan hindre storkonflikt i 2008: En garantert videreføring av en AFP-ordning som er minst like god som dagens ordning. Den skal være minst like god for den som går av som 62- åring, den skal være minst like god når pensjonsalderen økes og den skal være minst like god livet ut. En pensjonsordning som tar hensyn til arbeidsfolks helse og verdighet. Kan det være for mye forlangt, i verdens rikeste land? Magnus E. Marsdal Styreleder i Stiftelsen Manifest og forfatter av «Frp-koden»
BYGNINGSARBEIDEREN 3-2007 7 Viktig prinsippsak opp for retten 24. oktober starter rettssaken mellom Fellesforbundet og Nordic Trading Company (NTC) i Sarpsborg tingrett. Fagbevegelsen hevder at 21 polakker er blitt lurt til å registrere seg som enmannsbedrifter slik at selskapet slapp å betale norsk tarifflønn. Gjennom å registrere samtlige ansatte som NUF (norsk utenlandsregistrert foretak) forsøkte NTC å slippe fra overtidsbetaling, feriepenger og sosiale utgifter, og utbetalte mellom 67 og 70 kroner timen. NTC blir derfor krevd for 1,5 millioner kroner for manglende lønn, overtid og feriepenger, beregnet etter allmenngjøringsavtalen. Ifølge Sarpsborg Arbeiderblad jobber NTCs advokat med et søksmål mot Fellesforbundet og daværende rådgiver Kjell Skjærvø, som fra og med 1. oktober er ansatt i Oslo Bygningsarbeiderforening, for ærekrenkelser. Utfallet av rettsaken blir viktig for den fortsatte kampen mot sosial dumping. Enkeltmannsforetakene og EUs tjenestedirektiv Bruken av enkeltmannsforetak kommer nemlig til å bli en kjempeutfordring for foreninga i tiden som kommer. Den siste måneden har vi for eksempel kommet over en byggeplass der det fantes like mange enkeltmannsforetak som det fantes arbeidere intet mindre enn 58 i alt. Og utfordringen kommer ikke til å bli noe mindre dersom regjeringen velger å tilslutte seg EUs nye utkast til tjenestedirektiv. Etter å ha måttet trekke det forrige utkastet tilbake, etter enorme protester fra fagforeninger og sosiale bevegelser i Europa, er et nytt direktiv blitt vedtatt. Det sier i prinsippet det samme som forrige versjon, men det sies lavere, og litt mindre tydelig. Prinsippet om «selvstendiges muligheter til å utføre tjenesteytelser» gjennom «fri utveksling» er nå blitt gjemt bort i en anonym paragraf, fremfor å bli utbasunert i høyttravende hensiktserklæringer om det frie markeds fortreffeligheter men det står der altså fremdeles like fullt. Ifølge norske myndigheters egen utreder, Finn Arnesen, er endringene fra første til andre utkast av «konseptuell karakter»,og han kaller forandringene som er blitt gjort «kosmetiske». Dette er det verdt å huske på, ikke minst ettersom Norge faktisk har en mulighet til å benytte seg av reservasjonsretten og nedlegge veto mot bestemmelser vedtatt i Brüssel. En mulighet ingen norsk regjering ennå har våget å benytte seg av, men som den sittende regjeringen har hevdet den vil benytte seg av dersom «særlig viktige interesser» trues. Bare gjennom et vedvarende press fra fagbevegelsen vil slike «viktige interesser» kunne forsvares. Jonas Bals Feil registrert inntekt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker Dessverre viser det seg at flere av våre polske medlemmer blir utnyttet av firmaene. Dette gjelder spesielt de som jobber for firmaer som er registrert i Polen. Når medlemmene ikke får lønnslipper eller lønns- og trekkoppgaver blir det vanskelig å kunne dokumentere hva de opprinnelig har tjent. Noen av firmaene utbetaler ca. kr. 60,00 pr. time, men opplyser til skattekontoret at fortjenesten ligger på kr. 126,00. Dette betyr mye for våre medlemmer som får restskatt. Vi har nå fått Sentralskattekontoret for utenlandssaker til å godta dokumentasjon fra polske banker på hva som er innbetalt til medlemmenes konto. I alle disse sakene vi har hatt, har beregningsgrunnlaget blitt satt ned. Liv Stillingsannonse Det annonseres stadig etter håndverkere til Norge på svensk arbeidsformidling. Spesielt mange useriøse bedrifter gjør det. Vi har ingen kjennskap til at dette firmaet tilhører denne kategori firmaer, men vi falt litt for annonseteksten som er gjengitt slik den sto utformet på arbeidsformidlingens nettside. Vi har også litt vanskelig for å forstå at arbeidsuken er 37 timer når det skal arbeides sju dager i uken. Murare; MUR & FLISARBEIDE AS; Norge; 070619 Mur & Flisarbeide AS Norge Skal baerer til for Murerne og div. Oppgaver. Blandet Jobb. Körekort kraeves. Aedrulig, (vår utheving), pligtoppfyldende og klar til at tag fat Sprogkrav: dansk eller svensk eller norsk Ansaettelsesnorm: Fuldtid (37 timer) Lön: Kr. 155/time Beskrivelse af ugentlig arbejdstid: Der stilles fri bolig til rådighed og der arbejdes alle uken dage (vår utheving) Send ansögning Skriftligt, telefonisk på +47 90788506 eller via e-mail til Jan-toc@online.no. Arbetstid/Varaktighet Tills vidare. Tillträde snarast. Heltid. Schemalagd arbetstid. se text. Lön Fast lön. se text.
8 B YGNI NGSA RB EID ER EN 3-2 0 0 7 Ugras-posten Under foreningens flyttesjau i våres kom vi over et merkelig dokument. Det besto av to håndskrevne protokoller merket «Ugras-posten.» Dette var avisa til Oslos underordnede gartnerforening i tidsrommet 1927-31. Redaktørvervet gikk på omgang, og alle medlemmer kunne komme med sine ytringer og innlegg. Ugras-posten inneholder alt fra møtereferater og innkallinger via betraktninger om store og små hendelser i samtiden til lengre avhandlinger om politikk og samfunnsliv. «Avisa» gir et morsomt bilde av hvordan folk i fagbevegel- sen tenkte og oppførte seg på denne tida, og til glede for Bygningsarbeiderens lesere bringer vi her noen små utdrag. Oslo Bygningsarbeiderforening 125 år er og RESSET. n plage ugresset ke il BEKJEMP UG v h et v en ider med jord skadelige av alle t es m og te rs æ Alle vi som arbe. Det v det gjør hvert år motarbeider vår og en ef ch r fo hvor stor skade smyger et jo alltid som smisker og hos chefen, da d t øi sorter, er vel det h el g re m er ugress står so abeidskammerat e n si er al kt forening. Dette ba gjerne i hvert ter munnen, og plarer av sorten m se snakker ham et ek e er fl r le ddet. ok finnes et el til å få det utry el d og da det visstn id m et e n n i fællesskap fi gartneri, må vi Finn Lund. Red. 24/1 28 At det ikke skal ha andet tidsfordriv på fester, end fyld, slagsmål og kiv. Det styrker ikke foreningen, en. og da blir det så som så med mening På gullfisken holtes en fest som var go te no. Men mange var så fulde at de ikke hør lei Nogen gjester blev helt forfærdet og Så de til slut gik sin vei. Slagsmål inde og slagsmål på gangen mer En blev bit i fingeren andre fik skram Slikt går ikke an Drik aldrig formeget, vær en mand. Red Tirsdag 8. Mai 1928 1. MAI BETRAKTNINGER! Denne 1 Mai kunde vi dessværre ikke samles i Demonstrajonstoget, paa grund av arbeidsforholdene innen vort fag, jeg haaper næste 1 Mai at vi har ordnet det forholde, om ikke hel fridag, som vi neppe kan opnaa foreløbig, saa ialfald fri fra kl 12 middag, saa vi kan rekke og faa være med og Demonstrere for bedre lønnings og arbeidsforhold... Red 1 LIS er mo elle og Vi h tale abs det Red Tirsdag den 29-11-27 AGITATIONE N Forleden blev je g vidne til følg ende lille samta arbeidskammer le som utspand ater, den ene m t seg mellem to edlem av sin fa du snart melde g fo re n ing, den anden deg inn i foren ikke. Skal ingen vor du a. fer ikke det da. N ei, jeg trur ikke Nei jeg har vel det. Aafikke noen intere ikke at du er ar sse av det da. beider kanske, Jasså, veit du eller gaar u med det blir vel ikke en fo rm an n i magan. N no greie på det allikevel. Ja d ei men kan tænke på å et er ialfald den enes få det litt likere te maatenvi, saa er det gjen du. Nei, det nem foreningen er for mange so. Ja, det veit m gaar å lurer ser du, og det v på om dem skal eit chefa. Jeg skrive seg inn faar se om jeg fa get, saa er du en ar ti ti l tirsdan. Ja g kjæk kar, og saa jør det skal du se å mor dermed var sam ro v i har det på møt talen slutt, men ene. Ja hvor mange er tænker på sam det ikke av vaa me måte, som g re kolleger som år og sabber å la intressert i meg r det skure, kan et andet end det ske tilmed er som angår dem slut op om agit se lv m es ationen. Væk al t. Derfor, medle le sovende kam mmer stærk, det er al m er at er å gjør forening les pligt. en vor Red
5 2 1 BYGNINGSARBEIDEREN 3-2007 år er jeg nogen De merkeligste oplysning leden, da jeg gang har fått, var her for som har været snakket med en arbeider, to St Berg. 6 år hos anlegsgartner Ot at mesteren om Han fortalte blant andet sen, på tross vinteren lever på fatigkas har flere mann av at han om sommeren r han selv, så i arbeide, og enda arbeide opp i ikke så Berg s fortjeneste kommer suten all den lite i sommerens løp. De har på planter extra fortjeneste som han utrolig at Berg og blindmenner. Så det er n det kommer kan få av fattigkassen, me mma i Sverige vel av at han er svensk, he før tjusan må er det så och så bra, och da t her i Norje. vi okså ha det bra och solik Ivar Hansen 10/6 1930 STE utlagt i vår ekspedisjon til hjelp for stat sråd Quisling. Vi ottar med takk pepper (helst rød), ves ter med rift i, kniver er huggjern (ihvertfall skarpe gjenstan der) til å stikke med, alt annet som kan tjene til hjelp for ham i hans nød. henstiller videre til foreninger og kor porasjoner å vedta utelser som sendes regjeringen. Uttalel sene må inneholde en olutt erklæring om at man er villig til å tro alt mulig når gjelder Quisling. d (1932). MIN STØRSTE FORSKRÆKKELSE fik jeg mig en På vort medlemsmøte tirsdag 22/10 de jeg skulle forskrækkelse i livet som jeg neppe trod lige medlem ståt over. Vort første, og eneste kvinde de sig ut av forfrk. Tangen, oplyste at hun skulle mel mig et kronisk eningen. Ved denne beskjed pådrog jeg. Tangen for. Da nerbesjokk, som jeg aldri kan tilgi Frk tene igjen tænkte jeg var kommet så nogenlunde til hek da jeg kjente jeg Hun må vere dårlig. Men nei, e forbauselse på Pålsen hennes slog den til min stor sint, jeg fræste, ualminnelig normalt. Men da blev jeg men da jeg ikke og viste, jeg hadde nær sakt tænner, tte jeg inskrænke er nogen lykkelig eier av sådanne må n før Frk mig til fræsingen. Jeg blev ikke blid ihje n, og efterpå tint Tangen hadde tat sine ord tilbake igje mig op med en liten læskedrik. Red. T. Gundersen 3-11-29 Saa forleden sk yggen av Skum medal nede i byen kald er det skyggen fordi han hadde tapt sig ikke saa lite og det kommer vel av at han jo hel e sommer har væ rt arbeidsgiver og da blir det vel ikke saa meget at le ve av nu da lønningen e er saa høie. Redaktørn Juni 1929 18. juni var gartnerforeningen samlet til nyt møte. Sankhansturen til Harestuen blev ikke noe av da de fleste ville på vær sin kant. Møte var dårli besøkt og tok derfor ikke så lang tid. Efter møtes slutt ølspleis på Baiern. RASJONALISERINGE N OG DENS FØLGER...Vi kan ta Amerika, som for noen år siden kunde se 6 og 6 hester for an plog og slåmaskiner, i dag ser vi på de sto re stepper et dagligdags billede av «Trakto ren» hvad har man gjort av hestene? Jo, de er slaktet mesteparten av dem eller solgt til andr e land. Slik vil det også bli for oss, hvis vi ikk e er opmerksom på maskinteknikens utviklin g, som er en stabilisering i de kapitalistiske land. Så hvil spørsmålet melde sig på hvilken måte skal man løse spørsmålet om rasjonalis eringen? Jo, den kan bekjempes på følgende må te. 1. Innskrenking av arbeids tiden 2. At arbeidspresset ophø rer 3. At alt de nødsarbeid op hører, som bare er et løndspress for arbeiderne til fordel for kapitalen 4. Som svar på ovenståen de, at der igangsettes ordinært arbeide i alle ko mmuner. Red J.J (28/1 1931) 9
10 BYGNINGSARBEIDEREN 3-2007 TTERLYST! fortsatt i Oslo, blant annet Kingosgt. 22, Schleppegrellsgt 3 og Prinsensgt14. De respektive utleiere kjenner imidlertid ikke til Selskapet, Filialen eller Olsson. Boet har vært i kontakt med flere av Selskapets oppdragsgivere. Blant annet har boet fått tilsendt kopi av en faktura datert 18. september 2006 pålydende kr 29 600 + mva. Fakturaen gjelder arbeid utført på Aker Brygge. Betaling skulle i henhold til fakturaen skje til Filialen. I følge innberetningen til Oslo skifterett tilhører imidlertid ikke angitt kontonummer Selskapet eller Filialen, men Olsson! Bostyrer skriver videre at Selskapet, i følge Oslo og Finnmark likningskontor, ikke er registrert i skattemanntallet. Selskapet er følgelig ikke registrert skattepliktig og er derved ikke skjønnsliknet. Selskapet har drevet avgiftspliktig virksomhet og har vært registrert i avgiftsmanntallet ved Finnmark fylkesskattekontor. Og i følge fra side 1 Finnmark skattefogdkontor er Selskapet skyldig NOK 1 844 224 i merverdiavgift for 2006. Avgiften er fastsatt ved skjønn. Så langt bostyrer. Olsson har også vært styreleder og daglig leder i K.H Andersen Bygg as. Dette selskapet ble tvangsoppløst 29. mars 2006. Revisor hadde fratrådt. Langt tidligere, den 13. august 2000, ble det åpnet konkurs i foretaket Bengt Erik Olsson Måleri. Her ble Olsson ilagt konkurskarantene som varte fra 2. juni 2002 til 2. juni 2004. Verken bostyrer i K.H. Andersen Bygg as eller i Team Optimal ltd (et annet firma hvor Olsson var involvert) lykkes å komme i kontakt med Olsson. Det gjorde heller ikke Oslo kemnerkontor. Fra sluttinnberetningen i Bengt Erik Olsson Måleri, dets konkursbo, skrives blant annet følgende: «Det har fortsatt ikke lykkes bostyrer å få kontakt med Bengt Erik Olsson. Bostyrer har oppsøkt han på angitt bopel til ulike tidspunkter, bl.a tidlig lørdag og søndag morgen, sent på kvelden mv. Det er lagt igjen lapper mv til Olsson. Ved en anledning ringte Olsson, uten at han dermed stilte til møte eller ga opplysninger av noe slag. Med bakgrunn i manglende kontakt og at Bengt Erik Olsson ikke stilte til møte på tross av flere innkallinger, fant bostyrer det nødvendig å anmode skifteretten om pågripelse og framstilling ved hjelp av politiet. Oslo politikammer har ved flere anledninger forsøkt å få tak i Olsson uten å lykkes. Seinest i februar 2002 kom det signal fra politiet om at man forventet pågripelse med bakgrunn i tips, uten at man lykkes». Så langt bostyrers innberetning. K.A. Bygg ltd er også registrert i Vadsø. Konkurs ble åpnet i Oslo skifterett den 27.03.07. Bengt Erik Olsson er fortsatt ikke mulig å få i tale. I følge bostyrers innberetning har: «bokettersyn vist at det er sendt inn fem lønns- og trekkoppgaver i løpet av 2006. Det er samlet rapportert kr 566 250 i lønnsoppgavepliktige ytelser. Men en gjennomgang av driftskonto i banken viser at det er blitt foretatt innskudd med kr 16.977.162,00. Selskapet hadde i 2006 gjort kontantuttak på til sammen litt over 12 mill. Tidligere daglig leder har signert for uttakene. Kemnerkontoret er av den oppfatning at kontantuttakene i all hovedsak er anvendt til å betale lønn til Selskapets ansatte som er benyttet i driften. Ut fra nevnte opplysninger kan man estimere hvor mange årsverk Selskapet reelt har hatt. Kemnerkontoret mener at tallmaterialet indikerer ca 25 årsverk. Kemnerkontoret mener derfor at dette gir grunnlag for å anta at mye av Selskapets inntekter er unndratt fra beskatning, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift». Bengt Erik Olsson er en driftig herremann og har i tillegg hatt, eller har, i følge Ravn Info, tilknytning til følgende firma: Contech Norway ltd. Den norske filialen er registrert i Vadsø. Næringskode: Malerarbeid. Conwall Multitech ltd. Den norske filialen er registrert i Vadsø. Næringskode: Oppføring, vedlikehold og oppussing, av bygninger, samt annen virksomhet i forbindelse med dette. D.A. Bygg ltd. Den norske filialen er registrert i Vadsø. Næringskode: Oppføring, vedlikehold og oppussing av bygninger, malerarbeide, legging av gulv og flis, andre håndtverkstjenester, samt enhver annen virksomhet i tilknytning til det nevnte. Din Maler ltd. Den norske filialen har forretningsadresse i Askim. Status: Konkurs åpnet 29.05.07. Maling og tapetsering ltd. Den norske filialen er registrert med forretningsadresse i Prinsensgt i Oslo. Roger Johansson Malerservice ltd. Den norske filialen er registrert i Vadsø. Tidligere adresse var Schous plass 7 a i Oslo. På denne adressa ble det den 18.06 i år registrert et enkeltpersonsforetak som heter Malerfirma Roger Johansson (!?) Swe-Nor Malerentreprenør ltd. Den norske filialen er registrert med forretningsadresse i Prinsensgt. 14 i Oslo, hvor Din Maler ltd holdt til tidligere. Status: Konkurs åpnet 01.06.07. Team Optimal ltd. Den norske filialen var registrert med forretningsadresse i Schleppegrellsgate 3 i Oslo. (Nevnt tidligere i artikkelen) Status: Konkurs åpnet 20.10.05, og bobehandlingen innstilt den 04.05.06 Bengt Olsson. Et enkeltpersonsforetak med postadresse Poste Restante, 2010 Strømmen. Team Optimal Rehab ltd / Olsson Malerservice ble tatt under behandling som konkursbo ved Oslo byfogdembetes kjennelse av 13. august 2007. Den 22. august 2007 ble det norskregistrerte utenlandske foretaket Maler En registrert i Brønnøysund. Daglig leder er Bengt Erik Olsson. Forretningsadressen er Majorstuveien 17. Men her finner du ikke Olsson. For dette er en adresse hvor det leies ut postbokser. Odd Magnar Solbakken Samarbeid med latviske bygningsarbeidere Tidligere i år inngikk Fellesforbundet en avtale med det latviske bygningsarbeiderforbundet Latvijas Celtnieku Arodbiedriba (LCA), så man i samarbeid kan kreve norsk lønn og arbeidsforhold for arbeidere som jobber for latviske firmaer i Norge. Avtalen, som er en treårig forsøksordning, sier at vi skal bistå medlemmer av LCA i konflikter om lønn og arbeidsforhold når de jobber i Norge. Et annet punkt er gjensidig informasjonsutveksling om latviske firmaer som arbeider i Norge, og om norske som jobber i Latvia. I tillegg til å styrke samarbeidet mot sosial dumping, kan avtalen bli en forsikring mot de dårlige erfaringene fra den såkalte Vaxholm-saken i Sverige. Mangelen på kontakt med svensk fagbevegelse førte da til at LCA en stund støttet arbeidsgiveren, Laval, mot kravene fra det svenske bygningsarbeiderforbundet, om svensk lønn til de 65 ansatte fra Latvia. Med det nye, internasjonale samarbeidet på plass vil ikke noe slikt skje igjen. Jonas Bals Per Sandberg fra FrP mener sosial dumping er OK Den nevnte herren støtter bærdyrkere som nekter å betale sine plukkere en garantert minstelønn. I forhold til hjemlig levestandard mener Per de tjener bra og dessuten betaler mindre skatt. Han spår et sjokk i norsk arbeidsliv når overgangsordningene fjernes og EUs tjenestedirektiv begynner å gjelde. FrP forlanger at norske lover og regler skal gjelde for utledinger. Det gjelder altså ikke lønns- og arbeidsvilkår. (Kilde: Intervju i Adresseavisen 18.08.07) Polakker i London Storbritannia opplever en enorm arbeidsinnvandring fra Polen. Antallet er usikkert også der, men tallet en million er nevnt. Ikke alle får jobb og havner bokstavlig talt i rennesteinen. Det antas at på landsbasis lever rundt 100 000 polakker som hjemløse, lider av alkohol og narkotikamisbruk eller er offer for prostitusjon. (Kilde: Polish Monthly 07.07)
BYGNINGSARBEIDEREN 3-2007 11 Halvparten får ikke lærlingeplass 4 av 10 lærlinger får ikke lærlingeplass på landsbasis, og i Oslo er det enda verre. Her står en av to ungdommer uten lærlingeplass. Detteundergraver hovedmodellen for fagopplæring i arbeidslivet og vil føre til at ungdommene ikke får den utdanningen de vil ha, næringslivet ikke får den kompetansen de trenger og kunder og brukere ikke får den kvaliteten de etterspør. Dette var bakgrunnen til at AUF, Elevorganisasjonen og ungdomsgruppene i LO, Fellesforbundet, Fagforbundet og Handel og kontor mobiliserte til aksjon 28. august. Et 50-talls ungdommer samlet seg til en sitteaksjon i Rådhusets Borggård hvor det ble holdt appeller og hvor Arbeiderpartiets ordførerkandidat Nina Bachke fikk overlevert følgende krav: 1. Minimum en læreplass per tusen innbyggere. Kommunene må ta samfunnsansvar og sikre unge en læreplass. 2. Kartlegge framtidige arbeidskraftbehov. Kommunen må kartlegge hvor det er behov for nye fagarbeidere, og opprette lære-plasser der det trengs. Fra høsten 2006 ble hjelpepleierfaget og omsorgsarbeiderfaget ett nytt helsefag. Helsefagutdanninga krever nye læreplasser allerede fra høsten 2008. 3. Lærlingklausul. Ved offentlige anbud må kommunen sette krav til at bedrifter som får kommunale oppdrag skal være godkjente lærebedrifter. 4. Skolere instruktører. For å sikre høy kvalitet på opplæringa må kommunene sørge for god og tilstrekkelig skolering av instruktører og andre som skal veilede lærlingene. 5. Kartlegge sosial dumping. Kommunen må innføre nulltoleranse mot sosial dumping. Noen bedrifter velger å leie billig utenlandsk arbeidskraft i stedet for å ta inn lærlinger. Dette er sosial dumping, og skal ikke aksepteres. Petter Vellesen Nordisk faglig samarbeid Den 11. og 12. september møttes representanter for bygningsarbeidere fra Oslo, Stockholm Malmø og København for å sette fokus på et tettere samarbeid med bakgrunn i de mange felles faglige utfordringer som fagbevegelsen står overfor i de tre landene. Fra Oslo møtte Tømrer og Byggfagforeningen og Oslo Bygningsarbeiderforening. Framover blir det viktig å konkretisere hvordan og på hvilke områder fagforeningene skal samarbeide på tvers av grensene. Det ble vedtatt en avtale om videre samarbeide i Nordens storbyer hvor det blant annet står: «Utviklingen i EU av den nyliberale markedsorienterte modell har skapt noen samfunnsmessige rammer som blant annet har fremmet arbeidskraftens frie flyt over grensene. Denne situasjonen har siden EU-utvidelsene i 2004 og 2007 satt spørsmålet om utenlandsk arbeidskraft på alle deltakeres dagsorden og fått en meget sentral plassering i deres arbeid. Derfor er deltakerne enige om at det er nødvendig å styrke samarbeidet på dette området. For eksempel gjennom deltakelse i og utveksling av erfaring med: Arbeidsplassorganisering, utvikling av konkrete erfaringer med diverse organiseringsverktøy (ID-kort osv). Avsløring av kriminalitet og bakmenn i tvilsomme firmaer. Utvikling av fagforeningene fra å være serviceorganisasjoner til organiserende fagforeninger. Oppfølging av Vaxholm / Viking Line sakene. Deltakerne er også enige om å nedsette en mindre arbeidsgruppe til å koordinere en oppfølgingskonferanse om 1 1,5 år. Oslo har tilbudt seg å innkalle denne arbeidsgruppa innen årets utgang. (Oversettelse fra dansk av undertegnede) Vedtatt i Kastrup den 12. september 2007.» Odd Magnar Solbakken
12 BYGNINGSARBEIDEREN 3-2007 Med fagforeningen mot mafiaen Hvordan drive fagforeningsarbeid når arbeidsgiveren tilhører mafiaen? Hvordan organisere arbeidsfolk når krig og nasjonalisme har preget den daglige virkeligheten de siste femten årene? Og hvordan forhindre at arbeidsplasser som går med overskudd blir lagt ned på grunn av nødvendige strukturreformer? Syndikalistene i den serbiske fagforeningen ASI har mer enn nok å bryne seg på. I august besøkte jeg den lille fagforeningen, som har sitt hovedsete i Beograd. De fortalte meg om faglige kamper mot organiserte kriminelle bander og et gjennomkorrupt politi, drapstrusler og vilkårlige fengslinger. Mange av historiene de kunne fortelle understreket hvor spesiell situasjonen er i Serbia. Landet ble som kjent bombet av blant annet norske jagerfly Utenlandsk kapital har de siste årene gjort sin entré i Serbia. Blant dem er norske Telenor, som har kjøpt det gamle statseide teleselskapet. for ikke mer enn 8 år siden, og det er fremdeles utsikt til uroligheter og krig i Kosovo-provinsen. Men samtidig fant vi ut at norske og serbiske fagorganiserte deler stadig flere problemstillinger, viktige forskjeller til tross: Arbeidsfolk som ikke tør organisere seg av frykt for fysiske eller økonomiske represalier fra sjefen, papirløse arbeidsinnvandrere fra øst (Romania, Moldova, Ukraina og Bulgaria) som arbeider på slavekontrakter, og en stadig mer uhemma fri-flyt-kapitalisme som undergraver etablerte sosiale forsvarsverk. Alt sammen ting vi dessverre også her på berget kan kjenne oss igjen i, om enn i langt mer beskjeden målestokk. Fagorganiserte med livvakter Derfor var det også interessant å se hvordan fagorganiserte tar opp kampen, så å si fra scratch. ASI, som vant sine første arbeidskonflikter sommeren 2006, utgjør et av de ytterst få forsøkene på å organisere arbeidere i bransjer som hotell- og restaurantnæringen. Ved å bruke blokader, oppfordre til boikott og møte mafiaens trusler med fagforeningsfellesskap og beskyttelse av medlemmer, om nødvendig med livvakter etter endt arbeidstid, har de vist at Ville-Vesttilstander ikke er en naturlov. Deres små seire har vakt mye oppsikt, og aksjonene er blitt møtt med sympatierklæringer fra fagforeninger i både Kosovo og Makedonia. Det er i seg selv viktig, i et område der nasjonalisme og krigstraumer lenge har stått i veien for solide arbeiderfellesskap. Arbeiderstyre? ASI har også vært involvert på arbeidsplasser som er truet med nedleggelse, ofte et resultat av rasjonaliseringsplaner som begrunnes i henhold til samme type naturlover. For øyeblikket utarbeider de konkrete forslag til hvordan produksjonen på nedlagte fabrikker kan videreføres under fagforeningenes kontroll, en modell som har en viss forhistorie i eks-jugoslavia. Under statssosialismen eksperimenterte man nemlig der med ulike former for arbeiderstyrt produksjon. Til tross for alle sine feil og mangler innebærer denne fortiden at mange eks-jugoslaver fremdeles oppfatter arbeiderstyre ikke bare som noe ønskelig, men som en høyst reell mulighet. Det siste har vært gjenstand for mye bekymring i Verdensbanken og blant utenlandske investorer. Derfor har amerikanske tenketanker utarbeidet rapporter og undersøkelser av hvilke hindringer som finnes for at Serbia skal kunne bli markedstilpasset og deregulert. Konklusjonen har vært at hinderet er todelt: Dels er serberne for nasjonalistisk orienterte, dels er de for egalitært innstilte. Interessant og håpefullt nok konkluderte man imidlertid også at sistnevnte er langt dypere rotfestet enn førstnevnte, et forhold som samsvarte med det inntrykket ASI selv hadde av situasjonen. Om det stemmer, finnes det heldigvis beskjedne grunner til å være optimist. Det trengs på Balkan. Jonas Bals
BYGNINGSARBEIDEREN 3-2007 13 Om grunnlaget for velferdsstaten I midten av november 2007 utgir Harald Berntsen en pamflett om arbeiderbevegelsens historie i Norge de siste hundre åra etter at den første landsomfattende tariffavtalen, Jernoverenskomsten, blei inngått i 1907. Pamfletten får tittelen Tilbake til start? Et av kapitlene har tittelen «Sosialliberale konsesjoner» og handler om grunnlaget for den moderne velferdsstaten. Det gjengis i det følgende: AV: HARALD BERNTSEN Harald Berntsen er historiker. Han har skrevet en rekke bøker, bl.a. Nors Bygningsindustriarbeiderforbunds historie. Han jobber nå med en biografi om tidligere statsminister Per Borten. harald er i tillegg en ivrig debattant. Før den norske arbeiderrådsbevegelsen hadde utspilt rolla si som springbrett opp til makta for den «nye» retning i Arbeiderpartiet og blei nedlagt, rakk den å mobilisere til åttetimersaksjonen 2. mai 1918. Ved bare å gå fra arbeidsplassene etter åtte timer skulle arbeiderne ved sjøltekt «ta» eller innføre åttetimersdagen. Nesten 29 år tidligere, 20. juli 1889, hadde den internasjonale arbeiderkongressen som da var samla i Paris, vedtatt å bruke 1. mai året etter, i 1890, til i alle land å fremme det felles kravet om åtte timers normalarbeidsdag. I alle åra etterpå hadde arbeiderne over hele verden, også i Norge, fortsatt å demonstrere hver 1. mai for dette ene kravet eller, som det hette på plakatene, for at døgnet burde deles i åtte timers arbeid, åtte timers hvile og åtte timers fritid. Kampen for åtte timers normalarbeidsdag var en fortsettelse av den bevegelsen for å begrense arbeidsdagen som hadde starta langt tidligere. Så lenge det for eksempel i den industrielle revolusjonens vogge, England, var rikelig med tilgang på arbeidskraft, kunne gjerne også kvinner og unger settes til å arbeide opp til 18 timer i døgnet. Men i det øyeblikket denne rovdrifta på arbeidskrafta faktisk trua med å utrydde arbeiderbefolkninga, begynte også representanter for borgerskapet å støtte krav fra en gryende arbeiderbevegelse om å begrense arbeidsdagen. Den samme «mekanismen» gjør seg gjeldende i utvikla kapitalistiske land den dag i dag. Det er ikke slik som en allmenn, abstrakt fornuft skulle tilsi, at ved arbeidsledighet blir arbeidet fordelt på samtlige arbeidere. Det er motsatt. Når overfloden på arbeidskraft tiltar, øker også rovdrifta på arbeidskrafta ved ikke minst voksende bruk av overtid og i realiteten forlenga normalarbeidsdag. Og når fagforeninger med en inngrodd og velpleid solidarisk tradisjon står fast på å dele på knapt arbeid framfor å godta oppsigelser, for på denne måten også å opprettholde samholdet i foreningene som Heismontørenes Fagforening under Harlem Brundtlands massearbeidsløshet omkring 1990 prøver arbeidsgiverne å stille seg på bakbeina. Bare på et mindretall bedrifter følgte arbeiderne i Norge 2. mai 1918 parolen fra rådsbevegelsen om sjøl å innføre åttetimersdagen. Men arbeidsgiverne og Venstre-regjeringa Gunnar Knudsen var ikke av den grunn mindre redde for den revolusjonære utviklinga i en tallmessig sterkere og sterkere organisert arbeiderbevegelse som var inspirert av den sosialistiske oktoberrevolusjonen i russland i 1917. Som ellers i store deler av Vest-Europa prøvde makthaverne å stoppe utviklinga ved å gi store innrømmelser til arbeiderbevegelsen som var på offensiven. I Norge som i andre land besto den viktigste innrømmelsen som blei gitt, i innføring av åttetimersdagen, i Norge ved lov i 1919. Statsminister Gunnar Knudsen sa åpent at reformen var nødvendig for å vise arbeiderne at det ikke var nødvendig å gå til revolusjonær omvelting av samfunnet for å få tilfredsstilt interessene de hadde. Med samme grunngiving fikk Knudsen og regjeringa hans Stortinget til å lovfeste rett til ei ferieuke for alle og til å gå inn for å opprette partssammensatte kommisjoner som skulle utrede spørsmålet om medbestemmelse for arbeiderne i bedriftene, altså et første «bedriftsdemokrati». Bølgen av arbeidslivsreformer i kjølvannet av første verdenskrig var internasjonal og ikke spesiell for Norge. Den hadde sammenheng med opprettelsen av den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO i tilknytting til det nye Folkeforbundet i 1919. Denne organisasjonen, som eksisterer den dag i dag, nå knytta til FN, var rett og slett en slags borgerlig internasjonale for oppdemming mot revolusjon ved hjelp av arbeidslivsreformer til fordel for arbeiderne. Opprettelsen av ILO og bølgen av slike reformer etter første verdenskrig er et godt eksempel på at det som i dag blir kalt den moderne velferdsstaten, eller «den nordiske modellen», ikke vesentlig er et produkt av edle tanker i hodene på opphøyde velgjørere av ulike slag, men av bestemte styrkeforhold mellom samfunnsklassene. Når arbeidsmarkedet er stramt, arbeiderorganisasjonene er i vekst og viser vilje til om nødvendig å endre hele samfunnet på revolusjonært vis, blir de herskende klassene villge til å gi store og omfattende konsesjoner for å unngå en konfrontasjon som de kan tape. De foretrekker å bruke gulrot framfor pisk og å gå med på den ene reformen etter den andre som er nødvendig for å demme opp for den revolusjonære bevegelsen. Omvendt: Når arbeiderne blir svekka, ikke minst fordi de på grunn av økonomisk depresjon begynner å konkurrere med hverandre om knappe arbeidsplasser framfor å stå sammen mot arbeidsgiverne, bruker makthaverne sjansen til å bygge ned velferdsstaten igjen, om nødvendig ved hjelp av pisken.
14 BYGNINGSARBEIDEREN 3-2007 Informacija iš profesinės sąjungos (lietuvių kalba) Nuo 2007 m. liepos 2 d. Statybos pramonėje Norvegijoje galiuoja žemiau nurodyti minimalaus darbo užmokesčio tarifai: Nekvalifikuoti darbutojai kr. 120,50 Nekvalifikuoti darbuotojai, kr. 125,50 turintys mažiausiai vienų metų darbo patirtį statybose Kvalifikuoti darbuotojai kr. 134,75 Tai yra įstatymais nustatytas minimalus darbo užmokestis. Jei tu uždirbi mažiau, nei nurodyta aukščiau, susisiek su profesine sąjunga. Jonas Bals, Baltijos šalių statybos pramonės darbuotojų patikėtinis (norvegų bei anglų kalba): +47 92 08 04 70 el.paštas jonas@bygningsarbeider.no Statybos pramonės darbuotojų kontaktinis asmuo (lietuvių kalba): +47 91 88 15 42 Информация от профсоюза (на русском языке) Со 2-го июля 2007 г. на территории Норвегии в строительной отрасли действительны следующие ставки почасовой минимальной заработной платы: Неквалифицированные - 120,50 крон рабочие без опыта работы Неквалифицированные - 125,50 крон рабочие с опытом работы не менее одного года Kвалифицированные рабочие - 134,75 крон Это законом установленная минимальная оплата труда. Если ты зарабатываешь меньше, чем указано выше, свяжись в профсоюзом. Юнас Балс - доверенное лицо строительных рабочих из стран Балтии (на норвежском и английском языке) : +47 92 08 04 70 эл.почта jonas@bygningsarbeider.no Контактное лицо (на русском языке): +47 91 88 15 42 Nowe place minimalne Od 2. lipca 2007 nowe place minimalne sa aktualne: Pracownicy wykwalifikowani 134,75 Pracownicy niewykwalifikowani 125,50 z co najmniej jednorocznym doswiadczeniem w pracach budowlanych Pracownicy niewykwalifikowani bez 120,50 doswiadczenia w pracach budowlanych Pracownik ponizej lat 18 81,00 Używanie w Norwegii pojazdu zarejestrowanego w innym państwie Jeżeli mieszka Pan(i) na stale w innym państwie, moze Pan(i) używać w Norwegii pojazd zarejestrowany w innym państwie. Dotyczy to osób zatrudnionych czasowo na terenie Norwegii, jak i również osób mieszkających w innym państwie i dojeżdżających z miejsca zamieszkania w innym państwie do miejsca pracy w Norwegii. Istnieje szereg wymagań, które należy spełnić, aby móc używać w Norwegii samochód zarejestrowany w innym państwie. Więcej informacji dotyczących tychże reguł znajduje się na stronie www.toll.no pod zakładką pojazd/używanie w Norwegii pojazdu zarejestrowanego w innym państwie (kjøretøy/bruk av utenlandsregistrert kjøretøy i Norge). Informacje można również uzyskać kontaktując się z centrum informacji Służb Celnych pod numerem lelefonu 0 30 12. Numer kontaktowy do Służb Celnych dla osób dzwoniących za granicy to +47 22 86 08 50. Podstawową regula jest to, że pojazd silnikowy zarejestrowany w innym państwie może być używany wyłącznie przez osóbe zarejestrowaną na pobyt stały poza Norwegią. Dodatkowo pojazd silnikówy nie może być używany do zarobkowego transportu na terenie Norwegii. Wyjatek uwzględniający osoby dojeżdżajace do pracy (paragraf 3) Osoby dojeżdżające do pracy w Norwegii z innego państwa lub osoby czasowo mieszkające w Norwegii mogą używać pojazd silnikowy zarejestrowany w innym państwie. Dotyczy to osób dojeżdżających do pracy w Norwegii z innego państwa. Obowiązujący wymóg zakłada, że albo dojeżdża się do pracy codziennie, albo przebywa się na terenie innego państwa co najmniej 185 dni w ciągu kolejnych 12 miesięcy. Kolejnym warunkiem jest to, że nie może Pan(i) mieć malżonki(a) lub dzieci poniżej 18 roku życia zamieszkałych na stale w Norwegii.Również osoby mieszkające w Norwegii, których malżonek(a) lub dzieci poniżej 18 roku życia na stale mieszkają w innym państwie, mogą używać w Norwegii pojazd silnikowy zarejestrowany w innym państwie Od osób tych wymaga się jednak, że regularnie odwiedzają malżonke(a) lub dzieci w innym państwie, zwykle nie rzadziej niż raz w miesiącu. Stawia się również wymóg wspólnego zamieszkiwania z wyżej wymienionymi osobami w innym państwie. Jeśli spełnia Pan(i) te wymagania, nie musi Pan(i) składać podania do Służb Celnych o wydanie dopuszczenia do ruchu. W pojeździe należy mieć dokumentację potwierdzającą, że spełnia Pan(i) stawiane wymagania. Przykłady takiej dokumentacji znajdzie Pan(i) w paragrafie 8 przepisu. Jeżeli przyjeżdżając do Norwegii może Pan(i) udokumentować, że Pana(i) pobyt w Norwegii nie przekroczy dwóch lat, należy złożyć podanie do Służb Celnych o wydanie dopuszczenia do ruchu pojazdu zarejestrowanego w innym państwie. Wymagana dokumentacja to na przyklad umowa o prace. Zwraca się uwagę na to że okres próbny nie jest traktowany jako czasowe zatrudnienie. Kłopoty z pracodawcą? Na podstawie doświadczenia zauważyliśmy, że nasi polscy i nadbałtyccy pracownicy budowlani w Norwegii zostają wielokrotnie przymuszani do pracy w niepoważnych firmach norweskich. Jest to między innymi powodem wielu kłopotów związanych z podstawowym wynagrodzeniem za pracę, wynagrodzeniem urlopowym lub za nadgodziny, oraz wynagrodzeniem przy zwolnieniach bez rozwiązania umowy o pracę. Wielu pracodawców nie stosuje się do obowiązujących przepisów, a pertraktacje związków z powyższymi firmami są bardzo utrudnione i nie odnoszą skutków. W takim wypadku pozostaje jedynie dochodzenie swoich praw drogą sądową. Związki nie są jednakże instancją upoważnioną do ściągania zaległych wynagrodzeń, a statuty Fellesforbundet zakładają, że pomoc ze strony związków należy się jeżeli sprawa dotyczy okresu członkostwa. Oznacza to w praktyce, że osoba poszkodowana była członkiem związków zanim sprawa miała miejsce, oraz opłacała obowiązujące składki. W wielu wypadkach otrzymanie zaległego wynagrodzenia za nadgodziny jest również niemożliwe jeżeli sprawa dotyczy okoliczności sprzed wielu miesięcy. W przypadku wynagrodzenia urlopowego sprawa jest prostsza, a szybka reakcja, okazana dokumentacja i natychmiastowe działanie mają znaczenie przy rozwiązywaniu sprawy (dokumenty takie jak pozwolenie na pracę, umowa o pracę, listy godzin pracy - najlepiej podpisane i zatwierdzone przez firmę). W przypadku przedsiębiorstw wynajmujących pracowników, firma najmująca jest zobowiązana zaświadczyć ilość godzin pracy i udokumentować dowód wypłaty poborów. Przy sprawach będących w toku, niezbędny jest dla nas stały kontakt z osobą zainteresowaną. Przy tygodniowym lub kilkutygodniowym pobycie w Polsce lub poza granicami Norwegii, niezbędne jest aby telefony komórkowe byly włączone. Julia i Odd Magnar
BYGNINGSARBEIDEREN 3-2007 15 Informacija iz gradjevinskog sindikata na bosanskom: Od 2. jula 2007 vrijede sljedece satnice: Minimalna satnica za obicnog kr 120,50 radnika bez radnog iskustva Minimala satnica za obicnog kr 125,50 radnika sa minimum 1 godinom iskustva Minimalna satnica za kr 134,75 diplomirane gradjevinske radnike Ovo su zakonom odredjene minimalne satnice. Ako ne dobijate ove satnice kontaktirajte sindikat odmah!!! Informācija no profesioālās apvienības (latviski) Sākot ar 2007.gada 2.jūliju ir stājušās spēkā sekojošas vispārējās algu likmes: Minimālā alga personām bez speciālās izglītības un bez pieredzes: kr. 120,50 Minimālā alga personām bez speciālās izglītības un ar vismaz viena gada pieredzi: kr. 125,50 Minimālā alga personām ar speciālo izglītību: kr. 134,75 Šī minimālā alga ir noteikt ar likumu. Ja Tu to nesaņem, kontakējies ar apvienību! Centrum do Spraw Obsługi Pracoodbiorców Zagranicznych (Servicesenter for utenlandske arbeidstakere) Informujemy, że z dniem 1 października 2007 zostanie otwarte w Oslo wspólne Centrum do Spraw Obsługi Pracoodbiorców Zagranicznych, w skład którego będą wchodzić Urząd Policji, Urząd do Spraw Cudzoziemców (UDI), Państwowa Inspekcja Pracy (Arbeidstilsynet) oraz Biuro Podatkowe (Skatteetaten). Centrum będzie między innymi udzielać pomocy przy składaniu wniosków o zezwolenie na pobyt i pracę, oraz otrzymaniu karty podatkowej. Adres: Hagegata 28, Tøyensenteret Petenci będa mogli uzyskać nastepujące dokumenty i informacje: - pierwszorazowe pozwolenie na pobyt i pracę - wznowić pozwolenie na pobyt i pracę - otrzymać kartę podatkową - D-numer - uzyskać wszelkie informacje w zakresie spraw dotyczących wyżej wymienionych urzędów Minstelønna opp i USA I USA bestemmes minstelønna lovveien og ikke via tariffavtaler. Den lovbestemte minstelønna har stått stille i ti år - på 5,15 dollar per time. Nå er den vedtatt satt opp i en tre trinns rakett. Fra 1. juli i år til 5,85 dollar (ca. 34 kroner) og til 7,25 dollar (ca. 43 kroner) fra 1.juli 2009. Dette gjelder kun de som har arbeidstillatelse. Illegale innvandrere havner utenom loven uansett og må ta til takke med langt mindre. (Kilde: Dagens Næringsliv 30.07.07) IG BAU et skritt fram Det tyske Bygningsarbeiderforbundet (IG BAU) klarte etter tre ukers streik å oppnå viktige lønnsøkninger for sine 700 000 medlemmer. Lønna er avtalt høynet i tre etapper: 3,1 % fra juni 07, 1,5 % fra 1.april neste år og 1,6 % fra 1. september 08. I tillegg kommer enkelte andre, men mindre oppjusteringer. I Tyskland foregår forhandlingene like mye i hver delstat som på landsplan. Et resultat av dette er at IG BAU fikk til en høyning av minstelønna til 13 Euro (ca. 104 kroner), men kun for delstatene Niedersachsen og Schleswig-Holstein. Forhåpentligvis blir dette allmenngjort for hele landet. I tillegg kommer at tariffavtalene har såkalt åpningsklausuler der man lokalt kan forhandle seg under tarifflønna med inntil 1,4 %. Tyske bygningsarbeidere streika i tariffoppgjør for første gang på fem år. (Kilde: Neues Deutschland 06.07.07) Medlemsmøte Oslo Bygningsarbeiderforening avholdt medlemsmøte 4. september. Hovedpunktet på dagsorden var Kan vi leve av AFP i framtida? med innledninger av Stein Stugu fra De Facto og Stein Reegård fra LO. Uten å komme med noe langt referat fra debatten kan vi fastslå at innlederne var skjønt enige i at forslaget til ny pensjonsordning slik det nå ligger på bordet ville gavne alle som kunne jobbe lenger, mens det ville ramme alle som måtte gå av ved fylte 62 år. Med andre ord må industri- og bygningsarbeidere betale for pensjonen til de som har yrker som man kan jobbe lenge i. Medlemsmøtet vedtok å slutte seg til et tillitsmannsopprop og underskriftsaksjon angående AFP-saken. Underskriftsaksjonen er avsluttet når dette leses, men vi gjengir oppropet: Vi gir ikke fra oss AFP! Fagorganiserte har i dag rett til tidligpensjon fra 62 år gjennom AFP-ordningen. Vi har sjøl betalt for AFPordningen gjennom tre tariffoppgjør. Vi godtar ikke å bytte denne avtalen med en ordning som er langt dårligere. Regjeringens tidligpensjon til alle fra folketrygden inneholder livsvarig avkorting av opparbeidede rettigheter. I tillegg innføres en rekke tiltak for å spare framtidige pensjonsforpliktelser. I tråd med LO-kongressens vedtak krever vi at den framtidige AFP-ordningen ikke blir dårligere enn dagens: Når du går av med AFP så skal du få beregnet et AFP-tillegg som gir deg samme livsvarig pensjon fra ordinær pensjonsalder (67 år) som om du hadde fortsatt i jobb til 67 år. Dersom yrkesaktive må jobbe lenger for å kompensere for levealderjustering, skal beregningsgrunnlaget for AFP-tillegget heves tilsvarende. AFP-pensjonister skal fortsatt skattes som pensjonister. AFP ere skal fortsatt motta kr. 950 skattefritt per måned. Vi krever at den systematiske underreguleringa av utbetalt pensjon som Stortinget har vedtatt, kun skal omfatte den del av pensjonen som er over mistepensjon og at reguleringa ikke skal begynne før etter ordinær pensjonsalder, i dag 67 år. Det hevdes at den allmenne helsesituasjon har blitt bedre og at folk derfor bør jobbe lengre. Vi vil minne om at flesteparten av medlemmene i våre bransjer fortsatt går av med uføretrygd før de blir 62 år. Det var denne harde virkeligheten som lå til grunn for at AFP ble innført som en verdig avskjed for arbeidsfolk. Medlemsmøtet valgte deretter delegater til Fellesforbundets landmøte og bevilget kr. 15000,- til El&It-forbundet Oslo og Akershus i forbindelse med utgifter til den politiske streiken 9. mai. På et umiddelbart følgende årsmøte ble det vedtatt at Oslo Bygningsarbeiderforening ansetter Kjell Skjærvø som ombudsmann. Petter Vellesen
16 BYGNINGSARBEIDEREN 3-2007 Lønn og feriepenger i Elektro Dom Rafal Pilat «Tvister» Tilgodehavende penger hos Armeringssentralen as To polske medlemmer hadde til gode feriepenger i firmaet. Det var i tillegg krav om lønn i ei uke i oppsigelsestida for den ene. I forhandlingsmøte ble det enighet om utbetaling av feriepengene, men det ble ikke enighet om lønn for den ene uka. Forhandlingsmøte avholdt 13.06.07. Den 20.06.07 ble det åpnet konkurs i firmaet. Pengene ble utbetalt før konkurs. Lønn og feriepenger i Nopol Multiservice as (samme eier som Elektro Dom) Her var det krav om lønn, lønn for ikke tilvist arbeid og feriepenger. I et forhandlingsmøte var det uenighet om det meste unntatt feriepenger og lønn for tre dager. Det ble til slutt et kompromiss (som ingen av partene var fornøyd med, sjøl om arbeidsgiver burde være det), hvor det ble utbetalt det som ikke var omtvistet pluss lønn for 1 måned, minus skyldig husleie. Feriepenger i Murmesterne Pedersen og Gran as Et polsk medlem slutta i firmaet 30.09.06. Men ingen feriepenger ble utbetalt. Påkrav ble sendt, men brevet ble ikke henta. Kravet ble videre forkynt av hovedstevnevitnet midt i juli d.å. Kr 14 505,00 ble utbetalt 17. august i år, ti og en halv måned etter at han slutta i firmaet. Feriepenger i S.A Håndverk as. Her var det spørsmål om manglende utbetaling av feriepenger for 2005 og 2007. Blant annet mente arbeidsgiver at den ansatte hadde kollidert med firmabilen mer eller mindre med forsett. Etter diverse brevskriving og siviliserte telefonsamtaler ble det inngått et kompromiss som begge parter kunne leve med og pengene er utbetalt. ADB Malerentreprenør Et medlem manglet rundt 40 000 kroner i lønn. Firmaet hadde sin versjon og mente blant annet at de ikke hadde fått inn skattekort, timelister og det var uenighet om hva som faktisk var utført av arbeid. Pengene skal i følge vårt medlem nå være utbetalt. Vi ble i hvert fall bedt om å avslutte saken. Maling og Vedlikeholdsservice as Som nevnt i en tidligere utgave av Bygningsarbeideren nektet firmaet å betale feriepenger til sine polske ansatte. NAV lønnsgaranti har nå utbetalt 243 174 kroner til våre medlemmer, mens de tidligere eierne har startet opp igjen med to nye firmaer. Rivecompagniet as Nok en lønnstvist i dette firmaet. Tre polske, tidligere ansatte, hadde til gode feriepenger og lønn. Påkrav ble sendt uten at noe skjedde. Oslo byfogdembete forkynte kravet overfor firmaet 15.08.07. Og da ringte telefonen. Magne Fjelldal ba oss tenke oss grundig om. Man kunne ikke slå et solvent firma konkurs. Men her er det nok en kombinasjon av utstrakt betalingsuvilje og evne. Han hadde heller aldri hørt om arbeidsgivers lønnsplikt under permittering. Denne regelen trodde han ikke noe på. Og han hadde tross alt drevet firma i 20 år. Han hadde ikke noe ønske om å fungere som et sosialkontor. Dette måtte han kontakte advokaten sin om. Men pengene kom. I underkant av 90 000 kroner. Team Optimal Rehab / Olsson Malerservice Tidligere ansatte hadde til gode 235 000 kroner i feriepenger. Konkurs åpnet 13. august 2007. Og da blir det å vente på en avgjørelse i lønnsgarantien. Oppsigelser i Solid Entreprenør Firma er registret i Østfold. Et polsk medlem ble oppsagt i bedriften. Etter forhandlingsmøte og påfølgende telefonsamtaler ble oppsigelsen trukket tilbake. Et polsk medlem mente å ha tilgodehavende lønn, feriepenger og permitteringslønn til gode i firma. Totalt var kravet 60 000 kroner. Under forhandlingene nektet vårt medlem å godta en løsning fordi han uansett ville ha erstatning for tort og svie. Etter litt betenkningstid ble kompromisset på 56 000 kroner godtatt. Tilgodehavende lønn og feriepenger i firma GTB - Go to Balticum eller Darbs Arzemes GTB eller Darbs Arzemes har hatt 25-30 latviske bygningsarbeidere innleid til AFs byggeplass på Grønland i Oslo. Sosial dumping har foregått uten at noen i AF har reagert eller vist nevneverdig interesse. Både foreningen og forbundet har reist lønnskrav mot firma. Via LOs juridiske kontor er firmaet nå slått konkurs. Vårt medlem alene har til gode rundt 40 000 kroner som sannsynligvis utbetales av lønnsgarantifondet, det vil si betalt med våre skattekroner. Tilgodehavende feriepenger i firmaet Nova Arbeidskraftutleie AS, Bodø. Vårt finske medlem hadde til gode feriepenger kr. 42.923,00. Vi gjorde krav til firmaet. Firmaet ble slått konkurs og kravet ble oversendt bobestyrer. Bobestyrer har bekreftet at kravet er innstilt overfor lønnsgarantiordningen. Ovennevnte firma hadde heller ikke rapportert inn, hva vårt medlem var blitt trukket i skatt, slik at han fikk en enorm restskatt i 2006. Etter at vi sendte dokumentasjon til Kemneren i Bodø, på hva som var trukket, ble restskatten på kr. 130.000,00 til kr. 22.100,00. Medlemmet var fornøyd. Liv, Roy og Odd Magnar www.reprolink.no - 69 89 23 61 Det er håp for gamle folk! Noen av mine lesere har bemerka at denne spalta i det siste har vært helt blotta for erotikk. Jeg får i det følgende forsøke å rette på dette misforholdet. Det var på 70-tallet. I begynnelsen på den omfattende boligbygginga på Furuset. Borettslaget som skulle bygges omfatta over 700 leiligheter. Dette blei min arbeidsplass de neste to åra. Den første dagen på jobben blei jeg av lagbasen presentert for resten av laget. Til slutt var vi kommet til de tre siste, alle murarbeidere. Disse blei presentert utfra lagbasens oppfatning av herrenes evne til å lage god murmørtel. De blei presentert som henholdsvis Kåre «Jordfuktig», Bjørn «Tynntrekken» og Hans «Sandstappa». Klengenavna var kanskje ikke helt rettferdige. Men ikke helt urettferdige heller! Byggeplassen bestod av flere lavblokker og noen få høyblokker. På den siste høyblokka hadde formannen finni ut at teglsteins-forblendinga skulle mures fra hengestillaser. Høyblokka skulle forblendes med fire separate fakk som gikk ubrudt fra anlegget på grunnmuren til over taket. Vi var fire murere som fikk hvert vårt fakk siden hengestillasen ikke tålte mer enn en mann pluss noe stein og kælk. Så der stod vi der da, fire ensomme murere og dingla mellom himmel og jord på hver vår hengestillas. Bare med avbrudd av at en murarbeider av og til supplerte stillasen med stein og kælk etter hvert som det gikk tomt for materialer. Da forblendinga nærma seg toppen, la jeg plutselig merke til at det var blitt helt stille på byggeplassen: Ingen banking, ingen lyd fra blandemaskin, ingen skjærende vin fra vinkelsliper som kutter spirorør. Det var dørgende og unaturlig stille. Jeg tok meg opp på taket av høyblokka. Der var det god utsikt. På ei lavblokk langt under meg var råbygget kommet opp til tredje etasje. Oppe på det øverste dekket var det svart av folk. Arbeidslysten fikk vike for nysgjerrigheten. Jeg løp ned trappene, bort til lavblokka og opp på det øverste dekket. Der kunne det værer ca. 50 bygningsarbeidere. De fleste hadde stilt seg i to køer som lede fram til hver sin nivelleringskikkert. Kikkertene var retta mot ei ferdig innflytta blokk en hundre meter unna. Forrest i den ene køen, ivrig tittende i kikkert, stod Hans Sandstappa. En utålmodig nestemann i køen fikk endelig overtatt plassen til Hans. Hans fikk øye på meg. Jeg må ha sett ganske desorientert ut for Hans kom umiddelbart med en forklaring: I hodet på en gammel gubbe - Bak det vinduet der (han pekte) har en eldre kar liggi å knulla på et kvinnfolk i en time! - Og ikke nok med det (sa han med beundring i stemmen) Da han var ferdig med det satte han seg i en stol å begynte å runke! Tor Mostue