Menneskers tanker, atferd, og opplevelser knyttet til religion og spiritualitet: hvilken betydning har dette for helsa? Marianne Nilsen Kvande Stipendiat Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU
Picture: Zoe Margolis
Richard Dawkins intervjues av John Harris http://www.youtube.com/watch?feature=player_detail page&v=dq5qg3muttg
Image provided courtesy of www.all-about-psychology.com/
Picture: John Flannery
Velstående land og religion G O D E L E V E K Å R R E L I G I O N
Picture: John Flannery
Religion som faktor til velvære D Å R L I G L E V E K Å R B R A L E V E K Å R
Picture: John Flannery
Offentlige føringer på tros-og livssynspolitikk i Norge, NOU 2013:1 1. Tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle. 2. Den enkeltes tros- og livssynspraksis må ikke krenke andres rettigheter og friheter. 3. Ikke-diskriminering: Staten må ikke utsette noen for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling på grunn av deres tros- eller livssynspraksis. 4. Det legges aktivt til rette for alle borgeres tros- og livssynspraksis. 5. Likebehandling: Staten bør tilstrebe at enhver borger får i prinsipp og i rimelig praksis samme grad av støtte til sin tros- og livssynsutøvelse. 6. Statens aktive tros- og livssynspolitikk må i sin utforming vurderes opp mot sentrale fellesverdier: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling. 7. Organisert tros- og livssynsutøvelse som mottar statlig støtte, må forventes å vise vilje til åpenhet og vise annen tros- og livssynsutøvelse den samme respekt som en selv forventer og nyter godt av. 8. Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom.
Substansielle religionsdefinisjoner I Hva er religion? Hvilke karakteristikker kjennetegner en religion? - guder, ritualer, myter, tro på liv etter døden osv.
Utfordringer: Substansielle religionsdefinisjoner Il - Vanskelig å favne alle religioner - «Tro på» versus «opplevelse av» - Tro på Gud (guder)stemmer heller ikke med alle religioner. Eksempel: Rudolf Otto, The Idea of the Holy, 1917
Funksjonelle religionsdefinisjoner l Hva er religionens funksjon? Hvilke behov oppfyller religionen? Hvilke virkninger har religionen? Overordnet livsmening, identitet og livsmot, tilhørighet og fellesskap
Utfordringer: Funksjonelle religionsdefinisjoner ll Bred forståelse av fenomenet (alt som gir mening) Reduksjonistisk? Bare psykologi, sosiale behov... Eksempel: Sigmund Freud, «The future of an Illusion», 1927
Religiøsitet Er man religiøs hvis man ber? Er man religiøs om man tror på Gud(er)? Er man religiøs om man går i kirka?
Spiritualitet
Livssyn
Biopsykososiale sykdomsmodell Espnes og Smedslund, «Helsepsykologi» (2009) 2.utgave. s.43
Mekanismereksempel Direkte Religiøse aktiviteter Sosial støtte Velvære Indirekte Indirekte
Fremgangsmåte
Praktisk hjelp Sosial støtte MOS- Social Support Scale, Sherbourne & Stewart (1991) Noen som lytter og gir gode råd Gjøre noe trivelig sammen med andre Mange gode venner Kjærlighet og nærhet
Table 1. Sample characteristics (mean, SD, n (%)) by religiousness and view of life enrichment Religiousness View of life enrichment Total sample Religious Non-religious P value* Low High P value* n = 206 n = 264 n = 294 n = 176 N = 470 Age <.001.083 Mean age (SD) 53.3 (16.0) 47.1 (16.1) 48.8 (16.1) 51.6 (16.7) 49.8 (16.3) n (%) n (%) n (%) n (%) n (%) Age groups <.001.209 18-39 42 (21) 94 (36) - 90 (31) 46 (27) - 136 (30) 40-59 68 (35) 93 (36) - 106 (37) 55 (33) - 161 (35) 60-75 87 (44) 71 (28) - 91 (32) 67 (40) - 158 (35) Gender.001.971 Women 126 (62) 119 (45) - 153 (52) 92 (53) - 245 (53) Men 79 (39) 143 (55) - 139 (48) 83 (47) - 222 (48) Educational level <.001.172 Primary/Secondary school 36 (18) 16 (6) - 31 (11) 21 (12) - 52 (11) High School 84 (41) 109 (42) - 130 (45) 63 (36) - 193 (42) College/University 84 (41) 136 (52) - 129 (45) 91 (52) - 220 (47) Long- standing health problems a.316.799 Yes 60 (29) 72 (27) - 80 (27) 52 (30) - 132 (29) No 146 (71) 192 (73) - 214 (73) 124 (71) - 319 (71) (Non-) religious memberships <.001 <.001 Church of Norway 159 (78) 187 (75) - 240 (84) 106 (63) - 346 (76) Evangelical Lutheran Free Church 2 (1) 2 (1) - 2 (1) 2 (1) - 4 (1) Roman Catholic Church 5 (3) 1 (-) - 2 (1) 4 (2) - 6 (1)
Table 2. Mean scores (95% CI) of five dimensions of social support by groups of religiousness, view of life enrichment, and total sample Dimensions Religious Non-religious P value* Low view of life enrichment High view of life enrichment P value* Total sample n= 206 n =264 n = 294 n = 176 n = 470 Mean 95% CI Mean 95% CI Mean 95% CI Mean 95% CI Mean 95% CI Emotional support a) 4.12 4.01-4.23 4.19 4.1-4.28.322 4.12 4.03-4.21 4.23 4.12-4.34.125 4.16 4.09-4.23 Tangible support a) 4.12 3.99-4.24 4.31 4.21-4.41.017 4.23 4.13-4.33 4.22 4.08-4.35.882 4.23 4.15-4.30 Positive social interaction a) 4.24 4.14-4.34 4.39 4.31-4.47.019 4.31 4.23-4.39 4.36 4.25-4.46.474 4.33 4.26-4.39 Affectionate support a) 4.34 4.23-4.44 4.45 4.36-4.54.109 4.37 4.29-4.46 4.44 4.33-4.55.337 4.40 4.33-4.47 Structural support b) 7.82 7.18-8.47 7.78 7.19-8.38.932 7.60 7.07-8.13 8.14 7.37-8.91.243 7.80 7.37-8.24 Note. a) Dimensions are scored on a scale from 1-5 with high numbers indicating more support b) Dimensions are scored on a scale from 0-20 with high numbers Indicating more close friends. *Independent samples t-tests were used to compare group means; religious versus non-religious and low versus high view of life enrichment. Significant p-values of <.05 are in bold face.
Mean level of support (scale 1-5) Mean number of friends (scale 1-20) Mean number of friends (scale 1-20) Mean level of support (scale 1-5) Mean level of support (scale 1-5) Mean level of support (scale 1-5) Tangible support Age 60-75 years Positive social interaction Age 60-75 years Emotional support Age 60-75 years 5 p =.005 5 p =.035 5 p =.043 4 4 4 3 2 3.88 4.29 3 2 4.11 4.35 3 2 3.88 4.15 1 Religious Non- religious 1 Religious Non- religious 1 Religious Non- religious Affectionate support Age 60-75 years Structural support Age 60-75 years Structural support Age 18-39 years 5 4 3 2 1 p =.024 4.18 4.32 Religious Non-religious 19 17 15 13 11 9 7 5 3 1 p =.047 7.56 Religious 9.17 Non- religious 19 17 15 13 11 9 7 5 3 1 p =.022 9.26 Religious 7.73 Non- religious Figure 2. Bar graphs (mean, 95% CI, p-value) of the statistically significant differences in dimensions of social support between religious and non-religious participants by age groups
Mean level of support (scale 1-5) Mean leve of aupport (scale 1-5) Mean level of support (scale 1-5) Affectionate support Age 60-75 years Positive social interaction Age 60-75 years Tangible support Age 60-75 years 5 4 p =.035 5 4 p =.025 5 4 p =.045 3 2 4.06 4.70 4.30 4.28 3 2 3.95 4.61 4.27 4.20 3 2 3.79 4.56 3.98 4.14 1 High Enrichment Religious Low Enrichment Non-religious 1 High Enrichment Religious Low Enrichment Non- religious Figure 3. Bar graphs (mean, 95% CI, p-value) on the statistically significant interaction effects of religiousness (religious vs. non-religious) and view of life enrichment (high vs. low) found to three dimensions of social support 1 High Enrichment Religious Low Enrichment Non- religious
Mean level of support (scale 1-5) Mean level of support (scale 1-5) Tangible support Age 18-39 years Emotional support Age 18-39 years 5 p =.009 5 p =.034 4 4 3 4.04 4.48 4.80 4.21 3 4.33 4.43 4.75 4.25 2 2 1 Women Men 1 Women Men Religious Non- religious Religious Non- religious Figure 4. Bar graphs (mean, 95% CI, p-value) on the statistically significant interaction effects of religiousness (religious vs. non-religious) and gender found to two dimensions of social support
Praktisk hjelp Sosial støtte MOS- Social Support Scale, Sherbourne & Stewart (1991) Noen som lytter og gir gode råd Gjøre noe trivelig sammen med andre Mange gode venner Kjærlighet og nærhet
Referanser Dawkins, R. (2008). The God delusion. Boston: Houghton Mifflin. Diener, E., Tay, L., & Myers, D. G. (2011). The religion paradox: If religion makes people happy, why are so many dropping out? Journal of Personality and Social Psychology, 101(6), 1278-1290. doi: 10.1037/a0024402 Fredrickson, B. L. (1998). What good are positive emotions? Review of General Psychology, 2(3), 300-319. doi: 10.1037/1089-2680.2.3.300 Fredrickson, B. L. (2001). The role of positive emotions in positive psychology. The broaden-and-build theory of positive emotions. Am Psychol, 56(3), 218-226. Fredrickson, B. L. (2002). How Does Religion Benefit Health and Well-Being? Are Positive Emotions Active Ingredients? Psychological Inquiry, 13(3), 209-213. doi: 10.2307/1449332 Fredrickson, B. L., & Branigan, C. (2005). Positive emotions broaden the scope of attention and thought-action repertoires. Cogn Emot, 19(3), 313-332. doi: 10.1080/02699930441000238 Fredrickson, B. L., & Joiner, T. (2002). Positive emotions trigger upward spirals toward emotional well-being. Psychol Sci, 13(2), 172-175.
Referanser Freud, S., Strachey, J., & Gay, P. (1989). The future of an illusion. New York: Norton. Haugan, G., Rannestad, T., Hammervold, R., Garåsen, H., & Espnes, G. A. (2013). Self-transcendence in cognitively intact nursing-home patients: a resource for well-being. Journal of Advanced Nursing, 69(5), 1147-1160. doi: 10.1111/j.1365-2648.2012.06106.x Hvidtjørn, D., Hjelmborg, J., Skytthe, A., Christensen, K., & Hvidt, N. (2013). Religiousness and Religious Coping in a Secular Society: The Gender Perspective. Journal of Religion and Health, 1-13. doi: 10.1007/s10943-013- 9724-z Koenig, H. G., King, D. E., & Carson, V. B. (2012). Handbook of religion and health. New York: Oxford University Press. Kvande, M., Reidunsdatter, R., Løhre, A., Nielsen, M., & Espnes, G. (2014). Religiousness and Social Support: A Study in Secular Norway. Review of Religious Research, 1-23. doi: 10.1007/s13644-014-0171-4 NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros-og livssynspolitikk. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/nouer/2013/nou-2013-1-html?id=711 212. Saroglou, V. (2002). Religion and the five factors of personality: a meta-analytic review. Personality and Individual Differences, 32(1), 15-25. doi: http://dx.doi.org/10.1016/s0191-8869(00)00233-6
Referanser Saroglou, V. (2011). Believing, Bonding, Behaving, and Belonging: The Big Four Religious Dimensions and Cultural Variation. Journal of Cross-Cultural Psychology, 42(8), 1320-1340. doi: 10.1177/0022022111412267 Schnell, T., & Keenan, W. J. F. (2011). Meaning-Making in an Atheist World. Archive for the Psychology of Religion / Archiv for Religionspychologie, 33(1), 55-78. doi: 10.1163/157361211x564611 Sherbourne, C. D., & Stewart, A. L. (1991). The MOS social support survey. Social Science & Medicine, 32(6), 705-714. doi: 10.1016/0277-9536(91)90150-b Sørensen, T., Lien, L., Holmen, J., & Danbolt, L. J. (2011). Distribution and understanding of items of religiousness in the Nord-Trøndelag Health Study, Norway. Mental Health, Religion & Culture, 1-15. doi: 10.1080/13674676.2011.604868 Zahl, M.-A., & Furman, L. D. (2005). Koblingen sosialt arbeid og religion/livssyn: - et tilbakelagt stadium eller del av et helhetssyn? [Social Work and religion/spirituality: a closed chapter or part of a holistic perspective?]. Nordisk Sosialt Arbeid [Nordic Social Work], 25(2), 98-110.