Utredning og behandling av utfordrende atferd

Like dokumenter
Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak

Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle

Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming, Informasjon om prosjektet

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Utfordrende atferd, Informasjon om prosjektet

Konferanse. Karl Kristian Indreeide

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Innledning Kapittel 1 Vold og aggresjon i pleie og omsorg Kapittel 2 Utvikling av en lavaffektiv tilnærming

Sårbarhet og samfunnsansvar

Det er lov å prøve seg

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED

Spesialisert habilitering

NAFO Utvidet funksjonell kartlegging v/ Nils-Øivind Offernes og Jo Mellemstuen

Historien om meg. Dijana Karanovic, teamleder og vernepleier. Nicolai Sønsteby, Avdelingsleder og vernepleier

Fundament for god praksis Tekst: Oda Brandbu og Jan Endre Jansen

Tvang og makt. Kan vi unngå det?

Læring og skadeavverging. Karl Kristian Indreeide. Problem

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Fra 30 min. inne til 30 min. ute. Eva. Eva (forts.) Å jobbe med alle nivå samtidig. Fra normal kompetanse til spesialkompetanse

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen

Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede

Ole - ung mann i 40 årene

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen

Proaktive strategier hva er dét, og

Pakkeforløp psykisk helsevern og TSB OSO-møte

Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF

24. oktober, 2019 Bruk av tvang og makt for å ivareta helse og ernæring. Grethe Kvan Welle Avdeling for nevrohabilitering OUS

Hvordan kan pakkeforløpene bidra til bedre kvalitet i utredning?

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Voksenhabilitering såer det vår tur!

Utfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018

Sykepleier/vernepleiers rolle i pasientforløpet Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser

Funksjonell kartlegging av utfordrende atferd

PROBLEMER MED Å FORSTÅ UTFORDRENDE ADFERD HOS PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis

Disposisjon. Arbeid. Lønn VTA bedrift. Ulike grader av psykisk utviklingshemning

Typiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord

Pakkeforløp i BUP - intensjoner og hovedtrekk

Kartlegging og funksjonelle analyser

Å jobbe sammen med personer med utviklingshemming, autisme og bipolar lidelse

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Innføringskurs om autisme

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Registrering & evaluering. Stein & Terje

Registrering & evaluering. Stein

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK

Psykisk helse og rus: Pakkeforløp Betalingsplikt

Psykoedukasjon. - på tvers av arenaer

Innhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten

Måling av kvalitet i atferdsanalytisk arbeid

Avveiinger rundt selvbestemmelse og bruk av tvang. Bjørn Roar Vagle, Seksjonsleder HAVO Linda Rosland, miljøterapeut 1 Sandnes kommune

Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

SUMO rapporten. kort fortalt BODØ

Hvordan forstå utfordrende atferd

Behandling. Pårørende

Utviklingshemming og seksualitet forebygge og håndtere overgrep

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø,

Studieplan 2018/2019

Relasjonelle konsekvenser

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

KOMMUNENS ROLLE I PAKKEFORLØP HVORDAN KOMME I GANG? Kari Hjertholm Danielsen Rådgiver KoRus - Nord

Et plan- og prosedyreverktøy på nettbrett

Hvor nyttige er psykiatriske diagnoser i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd?

Riktig og redusert bruk av tvangsmidler i Helse Sør-Øst MARTIN CORNELIUS VELAND PROSJEKTLEDER

Kom deg ut! - når personalet blir syndebukken

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering

Funksjonell kommunikasjonstrening

Transkript:

Habiliteringskonferansen 2016 Utredning og behandling av utfordrende atferd Nils-Øivind Offernes psykologspesialist

Utfordrende atferd Begrepet «utfordrende atferd» ble opprinnelig benyttet av «The Association for Severe Handicaps» (TASH) for flytte ansvaret for endring fra personen som fremviser atferden til omsorgsmiljøet rundt personen. Det er effekten av atferden på omgivelsene som er avgjørende. Det er menneskene i omgivelsene som blir utfordret (Tetzchner 2003) og som må finne løsninger!

Definisjon «Atferd kan beskrives som utfordrende når den har en intensitet, frekvens eller styrke som truer livskvaliteten og/eller den fysiske sikkerheten til pasienten eller andre og med stor sannsynlighet vil lede til responser som er restriktive, aversive eller vil resultere i ekskludering». (British Psychological Society 2007; min oversettelse) Definisjonen legger vekt på miljøets responser heller enn personens atferd. 10-15 % av alle med administrativt definert utviklingshemming viser utfordrende atferd. 5-10% av disse viser mer krevende utfordrende atferd. (Emerson i Holden 2009)

Vanlige former for utfordrende atferd Angrep mot andre Slår andre med hender/objekter, plager/stjeler/skremmer andre, biter, lugger, klorer, klyper eller er verbalt aggressiv. Selvskading Biter seg selv, slår hodet med hånd/kroppsdel, klorer seg, selvfremkalt oppkast/brekning, klyper seg, pica, slår hodet med eller mot ting, stikker ting i kroppsåpninger, slår kroppen.. Ødeleggelser Egne eiendeler, personalets eiendeler eller andres eiendeler. Atferd som kan lede til skade på egen person Stikke av fra personalet, utsette seg for høy risiko Annet Kler av seg offentlig, protesterer mot gjøremål, raserianfall, (Holden 2009, s. 39-40)

All atferd utvikles over tid Personlige forutsetninger 1 2 3 4 5 6 7 Erfaringshistorie Atferd Miljø 1 2 3 4 5 6 7

Ofte komplekse årsakssammenhenger Utviklingsforstyrrelse Somatisk sykdom/smerte Funksjonshemming Psykisk lidelse Nevropsykiatrisk forstyrrelse Genetiske tilstander Kommunikasjonsvansker Erfaringshistorie Foranledning Foranledning Situasjon Foranledning Tid Utfordrende atferd Utfordrende atferd Utfordrende atferd Organisatoriske forhold Fysiske forhold Sosiale forhold Konsekvens Konsekvens Konsekvens

BPS-guidelines Utreding omfattende utredning bør omfatte Funksjonell kartlegging av atferd Underliggende medisinske og organiske faktorer Psykologiske/psykiatriske faktorer Kommunikasjon Sosiale faktorer/omgivelser Fysiske omgivelser Intervensjoner bør leveres: I en personsentrert kontekst I et rammeverk tilsvarende Positive atferdsstøtte som omfatter proaktive og reaktive strategier. Intervensjoner må jevnlig evalueres ihht. effekt. (British Psychological Society 2007)

Pasientforløp Utfordrende atferd Kommune Utredning Behandling Henvisning Fastlege Utredning Behandling Voksenhabilitering Inntak Utredning Behandling Tilbakemelding til henvisende instans Avslutningsrapport Epikrise Første møte Tilbakemeldingsmøte Avsluttende møte Annen spesialisthelsetjeneste Utredning Behandling

Utredning av utfordrende atferd

Utredning 1. Innhenting av opplysninger 2. Kartlegging av pasient og miljø 3. Detaljert beskrivelse av målatferd 4. Funksjonell kartlegging / analyse 5. Analyse og utforming av hypoteser (kasusformulering) 6. Hypotesetesting / utprøving 7. Utarbeidelse av forslag til intervensjon

Utredning 1. Innhenting av opplysninger 2. Kartlegging av pasient og miljø 3. Detaljert beskrivelse av målatferd 4. Funksjonell kartlegging / analyse 5. Analyse og utforming av hypoteser (kasusformulering) 6. Hypotesetesting / utprøving 7. Utarbeidelse av forslag til intervensjon Individ 1. Utviklingshemming/forst. 2. Somatiske forhold 3. Psykisk/nevro-psykiatrisk lidelse (ICD-10) 4. Kognitiv, adaptiv og motorisk funksjon 5. Kommunikasjon, sosiale ferdigheter og relasjoner 6 Belastende livshendelser, stress og sårbarhet 7 Rusmisbruk, vold, overgrep og seksualitet 8. Pasient og pårørendes ønsker og preferanser. Sjekklisten gir en oversikt over forhold det kan være aktuelt å vurdere. Bare forhold som vurderes relevante for den konkrete henvisning blir gjenstand for videre utredning Sjekkliste Miljø 1. Rammebetingelser for miljøarbeid 2. Samhandling mellom pasient og tjenesteytere. 3. Tilgang på forsterkende hendelser / livskvalitet 4. Pasientens påvirkningsmulighet 5 Holdnings- og miljømessige barrierer

Utredning 1. Avklaring av henvisning/problem 2. Kartlegging av pasient og miljø 3. Detaljert beskrivelse av målatferd 4. Funksjonell kartlegging / analyse 5. Analyse og utforming av hypoteser (kasusformulering) 6. Hypotesetesting / utprøving 7. Utarbeidelse av forslag til intervensjon 1. Beskrivelse av utfordrende atferd: 1. Hvordan ser atferden ut (topografi)? 2. Frekvens 3. Intensitet 4. Varighet 5. Skadevirkninger (vesentlig skade?) 2. Oppstart og implementering av registrering (baseline) 3. Beskrivelse av handlingsforløp i risikosituasjoner Forventet handlingsforløp Stirrer Kaster gjenstander Går bort til P Roper Klyper P Slår P Risikosituasjon

Utredning 1. Avklaring av henvisning/problem 2. Kartlegging av pasient og miljø 3. Detaljert beskrivelse av målatferd Funksjon? 4. Funksjonell kartlegging / analyse 5. Analyse og utforming av hypoteser (kasusformulering) 6. Hypotesetesting / utprøving 7. Utarbeidelse av forslag til intervensjon

Utredning 1. Avklaring av henvisning/problem 2. Kartlegging av pasient og miljø 3. Detaljert beskrivelse av målatferd 4. Funksjonell kartlegging / analyse 5. Analyse og utforming av hypoteser (kasusformulering) 6. Hypotesetesting / utprøving 7. Utarbeidelse av forslag til intervensjon Kasusformulering 1. På grunnlag av resultater fra de registreringer, kartlegginger og analyser som er utført utarbeides det en arbeidshypotese om hvilke forhold som har bidratt til utvikling og opprettholdelse av pasientens utfordrende atferd. 2. Det utarbeides forslag til tiltak/behandling med utgangspunkt i arbeidshypotesen.

Utredning 1. Avklaring av henvisning/problem 2. Kartlegging av pasient og miljø 3. Detaljert beskrivelse av målatferd 4. Funksjonell kartlegging / analyse 5. Analyse og utforming av hypoteser (kasusformulering) 6. Hypotesetesting / utprøving 7. Utarbeidelse av forslag til intervensjon

Utredning 1. Avklaring av henvisning/problem 2. Kartlegging av pasient og miljø 3. Detaljert beskrivelse av målatferd Forslag til intervensjon Behandling-1 Behandling-2 Behandling-3 Behandling-4 Rammebetingelser Pasientmedvirkning Pasient, eventuelt verge og pårørendes ønsker og preferanser vedrørende intervensjon. - Turnus - Personalmøter - Holdninger - Fagadm. - Kompetanse - Ledelse - etc. 4. Funksjonell kartlegging / analyse 5. Analyse og utforming av hypoteser (kasusformulering) 6. Hypotesetesting / utprøving 7. Utarbeidelse av forslag til intervensjon Personsentrert planlegging Beslutning Individuelt tilpasset behandlingsplan Det bør være samsvar mellom behandlingstiltakenes kompleksitet og rammebetingelsene for tjenestene. Det er nødvendig med en pragmatisk holdning!

Positiv atferdsstøtte Kartlegging Kasusformulering Behandlingsplan Proaktive intervensjoner Reaktive intervensjoner Gjennomføring/ kvalitetssikring Evaluering Hurtighet og grad av endring Varighet Generalisering Bieffekter Sosial validitet Pedagogisk/klinisk gyldighet (LaVigna)

Eksempel: Behandling Proaktive strategier Økologiske tiltak Opplæringstiltak Direkte tiltak Reaktive strategier Ansette tjenesteytere med en aktiv livsstil Redusere krav Holde høyt tempo ved å tilby mange oppgaver som innebærer fysisk aktivitet Trening på å bryte mønstre / uforutsigbarhet Tilrettelegging for valg DRO på fravær av utfordrende atferd Tilbud om pause Inkluderende «time-out» Holding på stol Øke variasjonen i oppgaver som blir tilbudt

Proaktive tiltak (forebyggende tiltak) Tid Forebygging

Fire viktige prosesser i miljøarbeid Bruker lærer hele tiden ikke bare av de «pedagogiske» tiltakene! Hypotesebaserte intervensjoner Relasjonsarbeid Skadeavverging Hvordan er det sosiale miljøet utformet med tanke på dette? Personsentrert planlegging

Andre løsninger skal være forsøkt Skadeavvergende tiltak iverksettes (inngrepskriteriet) Fare for vesentlig skade Stirrer Kaster gjenstander Går bort til P Roper Klyper P Slår P Andre løsninger Tid

Andre løsninger skal være forsøkt Skadeavvergende tiltak iverksettes (inngrepskriteriet) Fare for vesentlig skade Stirrer Kaster gjenstander Går bort til P Roper Klyper P Slår P Andre løsninger Tid

Hvilket handlingsrom har vi? Utviklingsforstyrrelse Somatisk sykdom/smerte Funksjonshemming Psykisk lidelse Nevropsykiatrisk forstyrrelse Genetiske tilstander Kommunikasjonsvansker Erfaringshistorie Foranledning Situasjon Utfordrende atferd Organisatoriske forhold Fysiske forhold Sosiale forhold Konsekvens

Tilpasning og læring over tid Justering Gjennomføring av tiltak Justering Justering Planlegging Registrering Iverksetting Start Registrering Iverksetting

Takk for meg! Nils-Øivind Offernes (niloff@ous-hf.no)