NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Utvalg for næring Saksbehandler : EHO Dir.tlf.: 62 97 81 87 Saksmappenr : 11/1578 Arkiv: K1-231 FORSKRIFT GEBYRER 2012 - RENOVASJON, VANN, AVLØP, PLAN, MATRIKKEL, BYGGESAK MV. Saksdokumenter: Utkast gebyrforskrift (v) Gebyrsammenligning (v) Fradrag og tillegg, ny gebyrstruktur (v) Nord-Odal kommune Nord-Odal kommune GIR IKS Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til forskrift datert 26.10.2011; Betalingsregulativ for gebyrer for vann, avløp, renovasjon, slamtømming, plan og byggesak, kart og matrikkelsaker, seksjonering, landbruk, mindre avløpsanlegg, eiendomsmeglere, feiing og andre branntekniske tjenester m.m., gjeldende fra 01.01.2012.
Saksopplysninger: Med dette fremmes forslag til endring av forskrift om gebyrer for tjenester innen kommunalteknikk, landbruk og miljø m.m. Årets utkast til budsjett er blant annet basert på følgende endringer i gebyrer: Renovasjonsgebyr ingen økning, endring i differensiering. Slamgebyret øker med 4 % Kontroll mindre avløpsanlegg, ingen endring Vanngebyret øker med ca 4 % Avløpsgebyret øker med ca 6 % Gebyr for feietjenester og boligtilsyn, ingen endring Gebyr plan, byggesak, matrikkel og utslippssakerøker i takt med indeksregulering (2,51%) av timesats som ligger tilgrunn for det enkelte gebyr. Det er foreslått satser for nytt gebyr for behandling av søknader om salg av fyrverkeri. Det er i tillegg foreslått noen endringer i den øvrige forskriftens ordlyd, blant annet tilpasning til eventuelle endringer i henvisninger til lover og forskrifter. Detaljene fremgår ved å sammenligne forslag til gebyrhefte for neste år, med årets gebyrer. Større endringer er kommentert. Sammenligning av gebyrnivå i nabokommuner er vedlagt saken. Beregning av selvkost Rundskriv H-2140 Retningslinjer for beregning av kommunale selvkosttjenester legger rammene for hvordan gebyr skal beregnes og prises for de tjenester der selvkost setter den øvre rammen for brukerbetalingen. Dette gjelder tjenester som vann, avløp og renovasjon, plan- og byggesaksbehandling, kart- og delingsforretning og feietjenester. Tjenester som skal dekkes til selvkost er ikke finansiert via rammeoverføringene til kommunen. Kommunen kan allikevel, unntatt innen avfallsområdet, velge om den vil subsidiere tjenestene. Kommunestyret har tidligere vedtatt at målet er å følge selvkostprinsippet, det vil si at brukerbetalingen skal legges slik at tjenesten fullt ut finansieres via gebyrer. Dette legges også til grunn nå. Selvkost er definert som den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt tjeneste. Med merkostnader menes kostnader knyttet til den samlede produksjon av den aktuelle tjenesten. Selvkost er dermed ikke en andel av kommunens totale kostnader, men andel av kommunens variable kostnader som mer eller mindre er proporsjonal med omfanget av tjenesten. Modellen for beregning av selvkost splitter kostnadene opp i tre elementer; Kjerneproduktet, tilleggsytelser og støttefunksjoner. Kjerneproduktet er kostnaden direkte knyttet til produksjonen av tjenesten. Ansatte som er direkte tilknyttet kjerneproduksjonen er imidlertid avhengig av tjenester fra andre deler av kommuneorganisasjonen, for eksempel ledelse og organisering, enkelttjenester, saksbehandling og kundekontakt, fakturering, budsjett, regnskap osv. Støttefunksjoner angir aktiviteter som er pålagt eller på annen måte vil være nødvendig for kommunen som helhet, men som står i et forhold til den enkelte tjeneste som gjør at de vanskelig kan avgrenses, blant annet fordi disse ikke relaterer seg til enkelttjenester eller fordi de benyttes sporadisk. Eksempler kan være personalkontor, bedriftshelsetjeneste mv. Kommunen må derfor foreta en etterkalkulasjon (selvkostregnskap) av de reelle kostnadene innenfor de aktuelle tjenesteområdene for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke
overstiger kommunens selvkost. Eventuelt overskudd i selvkostregnskapet innenfor disse områdene skal avsettes til selvkostfond. Selvkostfond kan ikke finansiere investeringer direkte, pengene må benyttes i driftsregnskapet. Det er derfor normalt ikke hensiktsmessig at dette fondet er større enn at det skaper en buffer mot for store svingninger i gebyrene som følge av uforutsette utgifter eller forventet kostnadsøkning. Beregningsmodellen medfører at enkelte ansvarsområder budsjetteres med overskudd, hvor overskuddet skal dekke merkostnadene. Dokumentasjonen av selvkostregnskapet presenteres årlig i kommunens årsmelding som noter til regnskapet. Gebyrregulativet er en forskrift, og skal derfor forhåndsvarsles og kunngjøres. Høringsfristen skal normalt settes til to måneder. Ettersom dette er en endringsforskrift blir høringsfristen satt kortere, slik at den tilpasses kommunestyrets behandling av budsjettet ettersom disse sakene gjensidig påvirker hverandre. Etter vedtak kunngjøres forskriften. Under presenteres foreslåtte endringer i gebyrforskriften for de enkelte tjenestene. Plansaker, byggesaker, kart- og delingssaker, eierseksjonering, landbruk, viltsaker I utkastet til gebyrforskrift er timeprisen justert i henhold til Indeks for kart og oppmålingsarbeider, Statens kartverk, som fra oktober 2010 til oktober 2011 er på 2,51 %. Gebyrene er bygget opp slik at de er basert på en funksjon mellom beregnet gjennomsnittlig tidsforbruk og timeprisen angitt i kapittel B2. I timeprisen ligger i tillegg til standard lønnsog personalkostnader også iberegnet en andel av tilleggstjenester og støttefunksjoner. Det vil derfor variere noe hvor stor økning det blir på de ulike gebyrsatsene. Årsmeldingen for 2010 viser en selvkostgrad på 90 % på plan, 60 % på bygg og 86 % på kart- og oppmåling. Dette er en nedgang i forhold til i fjor. Målet er 100 %, og det er derfor rom for ytterligere økning. Plansaker- og byggesaker Det er foreslått innført en ny gebyrkategori, C.2.2 Behandling av planprogram. Kravet om planprogram følger av plan- og bygningslovens 4-1, og gjelder reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn. Forslag til planprogram utarbeides av forslagstiller og sendes på høring samtidig med varsel om planoppstart. Planprogrammet fastsettes deretter av formannskapet. Det er også lagt til en tredje kategori for basisgebyr for behandling av plansaker (C.2.2 c). Vi ser at det kan være stort spenn mellom ulike reguleringsplaner. Det vil derfor ut fra prinsippet om selvkost være mer rettferdig med flere kategorier som gjenspeiler omfanget saken har. Det er også foreslått en endring av bestemmelsene for konsekvensutredning slikt at det bli en kategori for vanlige saker og en kategori for større saker som beregnes etter medgått tid. Dette for å sikre en rettferdig gebyrberegning og en forenklet praksis i forhold til de enklere sakene. I byggesaksdelen er det tatt inn en kategori om våtrom, ettersom dette nå er et søknadspliktig tiltak. Utover dette er det justert noen satser ut fra erfaring i timeforbruk for enkelte sakstyper. Matrikkelsaker Under denne delen er det gjort noen endring i forhold til differensiering i kategorier som følge av en tilpasning til kategoriinndelingen ellers i Glåmdalsregionen basert på erfaringer med det
nye regulativet. I tillegg er det justert noen satser ut fra erfaring med timeforbruk i enkelte sakstyper. Det er foreslått innført gebyr for utsatt oppmålingsforretning med minstesats tilsvarende 3 timer. Dette fordi dette krever dobbelt arbeid, både i forhold til matrikkelføring og utstedelse av matrikkelbrev. Eiendomsmeglere Pris for rask behandling av henvendelser fra eiendomsmegler er foreslått økt i henhold til Indeks for kart og oppmålingsarbeider, Statens kartverk, dvs 2,51 %. Det arbeides i disse dager, gjennom det interkommunale GIS-prosjektet, med å utvikle et felles tilbud via selvbetjeningsløsninger. Det vil som en følge av dette komme et forslag om endring av gebyrene når dette er klart. Saksbehandlingsgebyr utslippssøknader I utkastet til gebyrforskrift er timeprisen justert i henhold til Indeks for kart og oppmålingsarbeider, Statens kartverk, som fra oktober 2010 til oktober 2011 er på 2,51 %. Gebyrene er bygget opp slik at de er basert på en funksjon mellom beregnet gjennomsnittlig tidsforbruk og timeprisen angitt i kapittel B2. I timeprisen ligger i tillegg til standard lønnsog personalkostnader også iberegnet en andel av tilleggstjenester og støttefunksjoner. Det vil derfor variere noe hvor stor prosentvis økning det blir på de ulike gebyrsatsene. Noen satser har vi regulert i forhold til estimert tidsforbruk. Dette går frem av utkast til ny forskrift. Vann og avløpsgebyrer, slamtømming, renovasjon. Renovasjon Budsjett for GIR IKS er vedtatt og det blir ingen endring i grunnbeløpet. Det er imidlertid vedtatt en ny differensiering av gebyrene. Endringen begrunnes med følgende, hentet fra saksutredningen til GIR IKS, jf. vedlegg: Fradrag og tillegg på renovasjonsgebyret er ett verktøy GIR kan benytte for å motivere til ønsket adferd hos abonnentene. Disse satsene har ikke vært gjenstand for regulering, og har med årene blitt mer og mer utvasket etter hvert som renovasjonsgebyret har økt. Samtidig har det vært en rivende utvikling i bransjen som har ført til at utgiftene til avfallsbehandling og transport har endret fordeling. En ny sorteringsløsning fører også med seg at det nå er ønskelig med en noe annerledes struktur på fradrag og tillegg som er tilpasset en ny ordning. Grunntanken er at det ønskes å motivere kraftigere enn i dag for å oppnå besparelser i form av at det blir flere samarbeidsløsninger, samt å motivere til å flytte beholdere ned til offentlig veg. Det er ikke foreslått noen endring av kommunens administrative gebyr. Mindre avløpsanlegg/slamtømming Det er foreslått en økning av gebyr for slamtømming på 4 %. I tillegg til generell lønns- og prisvekst kommer kostnader knyttet til nye tiltak i 2012 som følge av krav fra fylkesmannen i forhold til driften av anlegget på Slettholen i Bruvoll. I 2011 ble området inngjerdet. I 2012 må nye rutiner knyttet til rankevending og iblanding av strukturmateriale implementeres. Kontrollgebyret er foreslått beholdt uendret ett år til. Plan for gjennomføring av kontroll må knyttes opp mot Hovedplan for avløp. Dette for at det skal være rimelig klart hvilke forutsetninger som gjelder før det gis pålegg om utbedring. Dersom det planlegges ny hovedavløpsledning i nærheten vil det være urimelig å kreve utbedring av private avløpsanlegg fremfor framtidig tilkobling til hovedavløpsnettet. Da vil strategien være å kreve tilknytning til avløpsnettet i stedet. Hovedplan for avløp har blitt forsinket ettersom det også utredes et alternativ med overføring til Sør-Odal kommune. I 2012 planlegges det nå
gjennomført kontroll av ca 380 anlegg, primært anlegg der kommunen mangler data om anleggene. Alle anleggene må være kontrollert i løpet av en periode på 10 år. Kontrollaktiviteten vil øke i årene fremover og kostnadene er derfor forventet å øke. Framfor å øke kontrollgebyret nå, foreslår vi bruk av bundet driftsfond knyttet til kontroll av mindre avløpsanlegg i 2012, for deretter å øke gebyrene i 2013. Tidligere år har utgiftene vært lavere enn innbetalt kontrollgebyr som følge av lav kontrollaktivitet. Det er derfor etter min vurdering riktig å benytte disse midlene før gebyrene øker som følge av økt aktivitet. Kravene til budsjettering og regnskap av selvkostfond er at penger avsatt på fond skal brukes i løpet av en 3-5 års periode. Tabellen under viser plan for omløp av fondsmidlene i en fem års periode. Pr. 01.01.2011 er kr 180 000 av fondet knyttet opp mot kontroll av mindre avløpsanlegg (MA). Tabellen under viser plan for omløp av fondsmidlene i perioden. Det er budsjettert med netto bruk av fond i 2012 på kr 225 000,-. Dette har sammenheng med planlagt økt aktivitet innenfor kontroll av mindre avløpsanlegg og et generelt behov for å redusere omfanget av fondet. Det er ikke gunstig å budsjettere med større bruk av fond, ettersom det kan medføre ett kraftig hopp i gebyrene når målsettingen for fondet er nådd. Det er derfor foreslått enn gradvis nedbygging av fondet. Slam/MA 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Fond: 388 767 890 278 850 889 659 925 536 322 432 775 Avsetning: 479 760 300 000 150 000 150 000 150 000 130000 Renter: 21 751 35 611 34 036 26 397 21 453 16878 Bruk: 0-375 000-375 000-300 000-275 000-230 000 Vann Årsgebyret for vann er foreslått økt med i gjennomsnitt 4,4 %. I tillegg til generell lønns- og prisvekst har det sammenheng med innføring av vaktordning. Vi har arbeidet med å få etablert en vaktordning gjennom å få et operativt driftovervåkingssystem. Prosessen med utarbeiding av vaktordning og forhandlinger var i gang da Mattilsynet hadde tilsyn på anlegget i våres. Det ble da gitt et avvik ettersom ordningen ikke var etablert. Forhandlinger er gjennomført og vaktordningen trådte i kraft 1. oktober. Dette fører til økte lønnskostnader. Tilkoblingsgebyret foreslås uendret. Årsgebyr for vann- og avløp er todelt, bestående av et abonnementsgebyr og et forbruksgebyr. Abonnementsgebyret skal i prinsippet reflektere de faste kostnader, mens forbruksgebyret skal reflektere de variable kostnadene. Aktuelle faste kostnader som kan relateres til fastleddet er faste administrasjonskostnader, merkostnader knyttet til brannvann og overvannshåndtering og kapitalkostnader. Kommunens utfordring blir å avveie hensynet til kostnadsdekning, incitament til å spare vann samt virkningen for abonnenter med henholdsvis høyt og lavt forbruk. Som tidligere er gebyret beregnet ut fra at fastleddet ligger mellom 20 40% av det totale gebyrgrunnlaget. I gebyrforslaget utgjør fastleddet 35 % av totalen. Dette er valgt på bakgrunn av at dette gir liten variasjon i økningen mellom abonnentene, samtidig som det gir en forsvarlig fordeling ut fra de bakenforliggende prinsipper. Tabellen under viser planlagte vedlikeholdstiltak som er innarbeidet i driftsbudsjettet, og en oversikt over nødvendige investeringstiltak Tiltak vann, innarbeidet budsjett Drift 2012 Invest 2012
Godkjenning av grunnvannsbrønner 20000 Ros-analyser 20000 Beredskapsplaner 10000 Spyling av ledningsnett 40000 Utrede organisering av VA i Nord-Odal kommune 35000 Ombygging av kummer, renseplugger og tetting for innlekking 250000 Rehabilitering av vannledninger 300000 Kravene til budsjettering og regnskap av selvkostfond er at penger avsatt på fond skal brukes i løpet av en 3-5 års periode. Tabellen under viser plan for omløp av fondsmidlene i perioden. Det er budsjettert med netto bruk av fond i 2012 på kr 125 000,-. Fondet bør være av en slik størrelse at det kan dekke opp større uforutsette kostnader som havari eller store vannlekkasjer, dvs rundt 300 000. Det er derfor etter min oppfatning forsvarlig å budsjettere med et en slik bruk av fondet. Det er ikke gunstig å budsjettere med større bruk av fond, ettersom det kan medføre ett kraftig hopp i gebyrene når målsettingen for fondet er nådd. Det er derfor foreslått enn gradvis nedbygging av fondet. Vann 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Fond: 186 905 362 262 559 461 611 280 510 120 430 015 Avsetning: 358 016 281 535 130 000 30 000 30 000 40 000 Renter: 7 342 15 664 21 819 23 840 19 895 16 771 Bruk: -190 000-100 000-100 000-155 000-130 000-120 000 Avløp Årsgebyret for avløp er i utkastet til gebyrforskrift og budsjett økt med i gjennomsnitt 6,3 %. Det er i tillegg lagt fram tiltak som grunnlag for valg av strategi knyttet til varslet gebyrøkning ved bygging av nytt renseanlegg. Bakgrunnen for økningen på 6,3 % som er lagt inn i budsjettet har i tillegg generell lønns- og prisvekst sammenheng med økning i lønnsutgifter som følge av innføring av vaktordning samt økte vedlikeholdsutgifter som følge av nedslitte anlegg. Årsgebyret for avløp er todelt, på samme måte som for årsgebyr vann. Som tidligere er gebyret beregnet ut fra at fastleddet ligger mellom 20 40% av fastleddet. I gebyrforslaget utgjør fastleddet 40 % av totalen. Dette er valgt på bakgrunn av at dette gir minst variasjon i økningen mellom abonnentene, samtidig som det gir en forsvarlig fordeling ut fra de bakenforliggende prinsipper. Det er foreslått å øke tilkoblingsgebyret fra kr 12 000 til kr 20 000 som følge av økning i investering i infrastruktur. Fremover bør det vurderes en ytterligere økning av tilkoblingsgebyret som følge av økning av investeringer. Tabellen under viser planlagte vedlikeholdstiltak som er innarbeidet i driftsbudsjettet, og en oversikt over nødvendige investeringstiltak Drift Avløp Tiltak avløp, innarbeidet i budsjett 2011 Rengjøring bassenger Sand og Mo RA 40000 Rengjøring slamlager 20000 Spyling hovedledninger og pumpestasjoner 80000 Invest Avløp 2011
Spyling overvannsledninger 80000 Veg til avløpspumpestasjoner 150000 Utbygging av hovedavløpsnett, nye områder 1000000 Rehabilitering av pumpestasjoner 1500000 Rehabilitering problemstrekninger avløpsledninger/overvannsledninger 1500000 Prosjektering nytt renseanlegg, alt. Overføringsledninger 4000000 Utskifting av sandfilteranlegg Fjellskolen 200000 Kravene til budsjettering og regnskap av selvkostfond er at penger avsatt på fond skal brukes i løpet av en 3-5 års periode. Tabellen under viser plan for omløp av fondsmidlene i perioden. Avløp 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Fond: 1437671 725571 707427 785725 967154 1255840 1606073 Avsetning: 0 257487 250000 350000 250000 300000 560000 Renter: 28920 24369 28297 31429 38686 50234 62637 Bruk: -741 020-300 000-200 000-200 000 0 0-260 000 Det er budsjettert med netto avsetning til fond i 2012 på kr 184 000,-. Fondet bør være av en slik størrelse at det kan dekke opp større uforutsette kostnader som havari eller store lekkasjer. I tillegg vil det være hensiktsmessig, i den grad det er mulig innenfor rammene for selvkostfond, og bygge opp fondet slik at det kan benyttes som buffer de første årene etter investeringen da rentebelastningen vil være størst. Det bør derfor etter min oppfatning vurderes å øke gebyrene utover det foreslåtte for å kunne øke avsetningen til fond. Det er derfor utarbeidet følgende oversikt for å anskueliggjøre økningen i gebyrer som følge av økt avsetning til fond: Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Som Avsetning øktavsetning økt budsjett Kr 200 000 Kr 400 000 Bolig 0-80 6,4 % 10,7 % 15,0 % Bolig 81-100 6,2 % 10,5 % 14,8 % Bolig 101-120 6,2 % 10,5 % 14,7 % Bolig 121-210 6,1 % 10,4 % 14,6 % Borettslag uten måler 6,4 % 10,7 % 15,0 % Borettslag med måler 6,8 % 11,1 % 15,4 % Hytte 0-60 6,5 % 10,8 % 15,1 % Hytte 61-80 6,4 % 10,7 % 15,0 % Hytte 81-100 6,3 % 10,6 % 14,9 % Hytte 100-120 6,1 % 10,4 % 14,7 % Hytte 121-140 6,1 % 10,4 % 14,6 % bolig måler 6,4 % 10,7 % 15,0 % Næring <500 kbm 6,3 % 10,6 % 14,9 % Næring>500 kbm 5,8 % 10,0 % 14,3 % Snitt 6,3 % 10,6 % 14,9 % Feiing og andre branntekniske tjenester
Gebyrordningen for feietjenester er siden 2010 bygget opp på følgende måte: Gebyr for feiing betales etter utført tjeneste Gebyr for boligtilsyn betales årlig. Begrunnelsen for dette er at feiing er en tjeneste mens boligtilsyn er en myndighetsutøvelse, og at alle boliger skal ha tilsyn hvert 4. år i motsetning til feiing som er behovsprøvd. Det er ikke foreslått å øke gebyr for feiing. Kostnadsøkning som følge av innkjøp av ny feiebil foreslås inndekket ved bruk av bundet fond. Det er viktig med omløp i fondsmidlene i en 3-5 års periode, fondet er bygget opp de siste årene med tanke på å ta høyde for investering i ny bil. Tabellen under viser plan for omløp av fondsmidlene i en fem års periode. Det korrigeres for reelle renteinntekter, ved årsavregning. Feiing 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Fond: 259053 429475 421654 353520 287661 219167 Avsetning: 158713 25000 0 10000 10000 15000 Renter: 11709 17179 16866 14141 11506 8767 Bruk: 0-50000 -85000-90000 -90000-90000 Det er usikkert hvorvidt en av de ansatte feiere får innkalling til avtjening av verneplikt i perioden. Dersom det er tilfelle må jeg komme tilbake med en budsjettjustering i forhold til hvordan det skal løses. Det vil da være aktuelt enten å sette inn vikar, eller å redusere målet for antall gjennomførte feieoppdrag og boligtilsyn. Forskrift om gebyr for behandling av fyrverkerisøknader er lagt fram til behandling. I forskriften er det foreslått differensiering i tre kategorier: Behandling av søknad om tillatelse (ordinært gebyr) Gjennomført tilsyn/kontroll, og Gebyr for egenmelding. Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnadene ved behandling og tilsyn. Ved beregning av gebyr er arbeidsmengden vurdert opp mot timeprisen som fremgår av gebyrheftet. Betaling for andre branntekniske tjenester som vi tilbyr, som ikke er lovpålagt, er beregnet på samme måtesom en funksjon av arbeidsmengde og timepris. Saksvurdering Det er et spørsmål om gebyrene skulle vært økt mer. Det er godt rom for å gjøre det i forhold til selvkostgraden, det er også et behov for å gjøre det sett i forhold til kommunens økonomi. Det er imidlertid også et spørsmål om rimelighet i forhold til betalingsevne og i forhold til gebyrnivået i omliggende kommuner, jf vedlegg. Nord-Odal kommune Sagstua, 7.november 2011
Yngve Øhrbom rådmann Ellisiv Hovig leder næringsetaten