GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Like dokumenter
Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS

Globale energitrender og norske muligheter. Statkrafts Lavutslippsscenario

Verdiskaping, energi og klima

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Småkraftdagene - Mars 2017

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Statoils satsing på klima og miljø

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand,

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

WEO-2011 Energitrender til februar 2012 Marita Skjæveland

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Globale energitrender og norske muligheter. Statkrafts Lavutslippsscenario 2017

ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Norge som batteri i et klimaperspektiv

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Energi, klima og miljø

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017

Langsiktig markedsanalyse

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

Varme i fremtidens energisystem

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Eierseminar Grønn Varme

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

LOs prioriteringer på energi og klima

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Hvorfor er Norge en klimasinke?

Myter og fakta om biodrivstoff

Utvikling av priser og teknologi

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

The new electricity age

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Landbrukets klimautfordringer

Klimafrokost 9. mai, Kunsthall Trondheim

Trenger verdens fattige norsk olje?

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Robuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad

Miljøstatus Fra ord til handling? Sund Energy Green Energy Day, Bergen, 23 september

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter.

Globale energitrender og norske muligheter. Statkrafts Lavutslippsscenario 2018

Sli.do Kode#: Censes

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Når batteriet må lades

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Energipolitikk i et europaperspektiv Energirikekonferansen 9. august 2011

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Olje- og energidepartementet. EU og gass. Morten Anker. Norsk olje og gass skatteseminar 2017

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Energy policy and environmental paradoxes

SYSTEMVIRKNINGER OG NÆRINGSPERSPEKTIVER VED HYDROGEN- Hydrogenkonferansen, mai Eivind Magnus, THEMA Consulting Group AS

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Energi, økonomi og samfunn

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Fornybardirektivet et viktig redskap

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Gass er ikke EUs klimaløsning

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL

Norwegian Energy Road Map KPN-prosjekt ( )

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge

Transkript:

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Mangel på balanserte scenarier Illustrert utfallsrom i analyser for grønn teknologiutbredelse Grønn teknologiutbredelse (GW) Hva-trengs-scenarier for å nå et 2 graders mål Få analyser framskriver et balansert syn på antatt mest sannsynlig utfall Business-as-usual / konservative scenarier 2010 2020 2030 2040 2050 2

Oppfølging av Paris avtalen «Each Party shall communicate a nationally determined contribution every five years» (Art 4.9) «Each Party s successive nationally determined contribution will represent a progression beyond the Party s then current nationally determined contribution and reflect its highest possible ambition» (Art 4.3) 3

og sterke teknologitrender 4

gir et scenario der den teknologiske og politiske utviklingen gjensidig forsterker hverandre Global primær energietterspørsel(mrd toe) 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1% 10% 21% 29% I dag 2013 2% 5% 3% 4% 11% 7% 23% 25% 31% 27% IEA New Policy 2035 15% Variabel fornybar 3% Vannkraft 11% Bio og avfall 7% Kjernekraft 24% 17% 23% Statkraft Lavutslipp Naturgass Kull Olje Globale energirelaterte klimagassutslipp (GtCO 2 e) 45 40 35 30 25 20 15 10 5 Utfallsrommet er stort 0 2010 2015 2020 2025 2030 2035 IEA New Policy Statkraft Lavutslipp 5 Kilder: IEA World Energy Outlook 2015. Utfallsrom = IEA Current Policy Scenario IEA 450ppm Scenario

Elektrifisering øker kraftetterspørselen ytterligere Globalt elektrisitetsforbruk (TWh) 2035 forbruksnivå (TWh) 41 000 45 000 40 000 35 000 +22% 800 1 500 30 000 25 000 20 000 IEA New Policy Statkraft Lavutslipp 0 2010 2015 2020 2025 2030 2035 +56% 36 400 IEA New Policy 500 2 800 Revisjon Transport av forbruk Industri Bygninger Statkraft Lavutslipp 6 Kilde: Statkraft analysis

Mer sol og vind gjør kraftsystemene mindre fleksible 1 La markedskreftene virke Tydelige prissignaler både på CO 2 og elektrisitet 3 Ny fleksibilitet på tilbudssiden Bruk av eksisterende CHP fleksibilitet Mer bio og geotermisk Mer fleksibel vannkraft (pumpe, reservoir) Økt overføringskapasitet Pris 2 Stimulere fleksibel etterspørsel Smart ladning av elbiler Kontrollerbar industrilast (hydrogen, varme) 3 1 2 4 Kapasitet 4 Rene fleksibilitetsteknologier Batterier og annen elektrisk lagring Termisk og kjemisk lagring 7

Kull rammes hardt, gass mindre Global kulletterspørsel (Mtce) 6 500 IEA New Policy Statkraft Lavutslipp Global gassetterspørsel (Bcm) 5 000 IEA New Policy Statkraft Lavutslipp 6 000-6% 5 500 4 500 5 000-39% 4 500-33% 4 000 +29% 4 000 3 500 0 2010 2015 2020 2025 2030 2035 0 2010 2015 2020 2025 2030 2035 8 Kilde: Statkraft analysis

I Norge er første kapittel av det grønne skiftet gjennomført 2005 11% 5% 21% 27% 63% 74% Tyskland UK 47% 45% 8% Sverige 100% Norge Fornybar Kjernekraft Fossil 2025 40% 49% 53% 0% 24% 60% 38% 28% 9% Tyskland UK Sverige 100% Norge 9 Kilde: Statkraft analysis

I Norge handler klimapolitikk om elektrifisering Globale utslipp GtCO 2 e, 2010 Norske utslipp MtCO 2 e, 2014 Avkarboniseringsmuligheter i Norge Kraft Kraft, Varme Avfall 1 Gt 12 Gt 0,8 Mt 2,4 Mt Begrenset behov Oppsamling/ forbrenning av gass fra deponier Bygninger Husholdning, Næringsbygg 3 Gt 1 Mt Erstatte fossil fyring Industri Olje, gass, kull Metall, sement 5 Gt 4 Gt 7 Mt 15 Mt Alternative prosesser; bruk av elektrisitet, hydrogen, bio, CCS Andre 5 Gt 6 Mt Transport Landtransport Sjø og luft 5 Gt 2 Gt 4 Mt 12 Mt Alternative drivstoff: elektrisitet, biobrensel, hydrogen, gass Jordbruk og skog Jordbruk Skog 7 Gt 5 Gt -26 Mt 4 Mt Biogass produksjon, gjødselbruk, aktiv skogforvaltning 10 Globale utslipp, kilde: (IPCC, 2014) Climate Change 2014: Mitigation of Climate Change, https://www.ipcc.ch/report/ar5/wg3/ Norske utslipp, kilde: (SSB, 2015) Utslipp av klimagasser, 2014, http://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn NB! Remapping SSB kategorier til IPCC, mindre avvik gjenstår. 1 Norge: ekskluderer internasjonal transport; 2 Inkluderer land use change

THANK YOU www.statkraft.com