Forskningsrådets "eierskapsrolle"

Notat Emne: Forskningsrådets "eierskapsrolle" Til: Vedlegg til Sak DSV 48/15 Kopi: Fra: IP-avdelingen, Vitenskapsdivisjonen Saksbehandler: Johs. Kolltveit og Ingunn Stangeby Vår referanse: Dato: 28.05.2015 Bakgrunn Forskningsrådets strategi for instituttsektoren 2014-2018 fastslår at Rådet vil avklare Forskningsrådets rolle ved oppnevning av medlemmer til instituttenes styringsorganer. I dette arbeidet skal det også inngå en vurdering av Forskningsrådets "eierskapsrolle" overfor instituttene. Med "eierskapsrolle" menes ansvar og arbeidsoppgaver som normalt ivaretas av institusjonens/organisasjonens eier. Dagens situasjon Forskningsrådet medvirker i dag ved oppnevningen av medlemmer til styret og/eller rådsforsamling for i alt 25 av de 48 forskningsinstituttene som er underlagt Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter, se vedlegg 1. Forskningsrådets medvirkning til oppnevning av medlemmer til instituttenes styringsorganer er fastlagt i instituttenes vedtekter. For 23 av instituttene godkjenner, oppnevner eller foreslår Forskningsrådet medlemmer til instituttenes styrer, for ytterligere to av instituttene oppnevner Forskningsrådet medlemmer både til styre og råd. I fire tilfeller oppnevner Forskningsrådet også styrets leder. For ett institutt 1 oppnevner Kunnskapsdepartementet styret, etter samråd med blant annet Forskningsrådet. For to institutter medvirker Rådet ved oppnevning av valgkomite. Forskningsrådet oppnevner i tillegg styremedlemmer til to institutter som ikke er underlagt retningslinjene (gjelder Vitenskapsdivisjonen, det kan muligens være flere). Antall styremedlemmer som oppnevnes eller foreslås av Forskningsrådet varierer. Vanligvis oppnevnes ett eller to styremedlemmer og deres varamedlemmer. For fem av instituttene 2 godkjenner eller oppnevner Forskningsrådet alle eller et flertall av de eksterne styremedlemmene. For fire av instituttene er det, i tillegg til selve styreoppnevningen, vedtektsfestet at Forskningsrådet skal godkjenne styrehonorar, for fire institutter skal Forskningsrådet godkjenne endringer av vedtektene og/eller bruk av midler ved oppløsning 3. Ved ett institutt skal Forskningsrådet godkjenne revisor. 1 NUPI 2 gjelder IFE, NORSAR, NGI, NIFU og NIBR 3 Gjelder IFE, NGI, NR, NORSAR, Møreforskning, og NIFU

De 25 instituttene der Forskningsrådet medvirker ved oppnevning av medlemmer til styringsorganer og valgkomite, er organisert på ulike måter. 21 av instituttene 4 er stiftelser, tre er aksjeselskaper og ett institutt er statlig forvaltningsorgan. Ulike modeller for etablering og styring av institutter Forskningsinstituttene, slik vi kjenner dem i dag, er i hovedsak vokst fram gjennom siste halvdel av 1900-tallet. Grovt sett kan instituttenes deles inn i tre grupper ut fra hvordan de ble etablert: 1) Institutter etablert av de tidligere forskningsrådene 2) Institutter etablert ut fra regionale og av andre, private initiativ 3) Institutter etablert av departementene som sektorpolitiske virkemiddel Helt siden 1970-tallet har forskningsinstituttenes finansiering, organisering og tilknytningsform til staten vært på dagsorden i den forskningspolitiske debatten. Institutter etablert av de tidligere forskningsrådene De tidligere forskningsrådene NFFR, NLVF, NTNF og NAVF/NORAS etablerte ulike forskningsinstitutter innenfor sine forskningsområder. I 1975 hadde de fem daværende forskningsrådene i alt 27 forskningsinstitutter/serviceenheter 5, de fleste med egne styrer oppnevnt av vedkommende forskningsråd. På 1980-tallet ble flesteparten av disse instituttene/enhetene omorganisert og fristilt fra staten slik som regjeringen hadde tatt til orde for 6. De aller fleste instituttene ble etablert som selvstendige stiftelser, i samsvar med reglene i daværende stiftelseslov, mens et fåtall ble organisert som aksjeselskaper. Det ble valgt litt ulike løsninger for oppnevning og sammensetning av styrene i de fristilte instituttene, men i de fleste tilfellene beholdt forskningsrådene - og senere Norges forskningsråd - retten til å utnevne ett, to eller flere styremedlemmer. I mange tilfeller fikk også andre statlige enheter som departementer eller underliggende etater, rett til å utpeke styremedlemmer. Klima og miljødepartementet utnevner f.eks. tre av fem styremedlemmer i de fire miljøinstituttene NIKU, NILU, NINA og NIVA. Det er i hovedsak i institutter etablert av de tidligere forskningsrådene, at Forskningsrådet fortsatt oppnevner medlemmer til instituttenes styringsorganer. Ved sammenslåingen av de fem tidligere forskningsrådene til Norges forskningsråd i 1993 "eide" forskningsrådene til sammen ni institutter og ga grunnbevilgning til 36 institutter. Av disse 36 var ni såkalte regionale forskningsstiftelser som fikk grunnbevilgning fra NORAS. 16 institutter var såkalte NTNF samarbeidende institutter, som til dels tidligere var eid av NTNF 7. Norges forskningsråd fikk ved etableringen i oppgave å utvikle mer enhetlig politikk overfor instituttsektoren. Dette arbeidet resulterte i tre rapporter (1994) om organisering, finansiering og evaluering av forskningsinstituttene, og danner utgangspunktet for Forskningsrådets nåværende instituttpolitikk. Men i dette arbeidet ble ikke styresammensetning og oppnevning av styremedlemmer viet oppmerksomhet. 4 Blant disse er n SNF, som viderefører de fondsbestyrende oppgavene fra forskningsstiftelsen. Forskningsvirksomheten er nå overført til SNF AS. 5 Jfr. St.prp. nr. 35 (1975-76) Om forskningens organisering og finansiering 6 Jfr. St.meld. nr. 54 (1982-83) Om teknisk-industriell forskning og utvikling, hvor regjeringen slo fast at de teknisk-industrielle forskningsrådsinstituttene burde fristilles. 7 St.meld. nr. 43 (1991-92) Et godt råd for forskning. Om endringer i forskningsrådsstrukturen 2

Institutter etablert ut fra regionale og andre, private initiativ Forskningsinstitutter som er blitt opprettet av andre offentlige organer, f.eks. de regionale forskningsinstituttene som ble etablert på 1980-tallet, har brukt samme modell for oppnevning av medlemmer til instituttenes styringsorganer som de allerede eksisterende instituttene/forskningsstiftelsene. De regionale forskningsinstituttene ble opprinnelig organisert som stiftelser hvor forskningsrådene oppnevnte ett eller flere styremedlemmer. Denne modellen bidro til å legitimere de nye instituttenes faglige kompetanse og legitimitet. I de senere årene er forskningsvirksomheten ved mange av (de regionale) forskningsstiftelsene overført til aksjeselskap som eies helt eller delvis av den opprinnelige stiftelsen. Dette har medført at Forskningsrådet i enkelte tilfeller oppnevner styremedlemmer til selve stiftelsen, men ikke til aksjeselskapet der forskningsvirksomheten foregår. I andre tilfeller er Forskningsrådet styreoppnevningsrett overført til aksjeselskapet. I St. meld. nr. 35 (1975-76) Om forskningens organisering og finansiering gis det en omtale av private institutter og stiftelser som mottar en ikke uvesentlig del av sine forskningsmidler fra offentlige kilder. Regjeringen gir her uttrykk for at staten bør være representert i styret eller rådet for slike institutter, eventuelt ved oppnevning av en utenforstående som sin representant. Institutter etablert av departementene Departementene har medvirket til å etablere forskningsinstitutter som virkemiddel innenfor sektorpolitikken på flere politikkområder. I 1989 "eide" departementene 25 forskningsinstitutter organisert som ordinære forvaltningsorganer, og ga i tillegg grunnbevilgning til om lag 20 institutter som de ikke eide, dvs. i hovedsak frittstående stiftelser. Landbruksforskningsinstituttene og tre av de samfunnsvitenskapelige instituttene ble på slutten av 1990-tallet gitt særskilte fullmakter (såkalte forvaltningsorgan med særskilte fullmakter), og det ble etablert egne styrer med ansvar for instituttets økonomi og administrasjon 8. Forskningsrådet oppnevnte to medlemmer til styrene for landbruksforskningsinstituttene i de første årene etter omorganiseringen, senere er denne ordningen forlatt. Ved etablering av NINA sto staten v/miljøverndepartementet som stifter og utformet også stiftelsens vedtekter. Regjeringen uttrykte da at "instituttet bør få en relativt selvstendig stilling, samtidig som bl.a. forvaltningen og forskningsrådene må få grunnlag for innflytelse i overordnede spørsmål som gjelder instituttets virksomhet. Departementet vil i denne sammenheng se det som hensiktsmessig at instituttet etableres med et styre som har representanter for viktige brukere, forskningsråd og de ansatte" 9. sformen ble på 1980 og 90-tallet ansett som en hensiktsmessig organisasjonsform for forskningsinstitutter. Den ga tilstrekkelig frihet og fleksibilitet for instituttene og sikret armlengdes avstand mellom politiske myndigheter og institutt i utførelsen av det faglige arbeidet. Men rett før århundreskiftet ble det reist spørsmål ved om stiftelse var en hensiktsmessig organisasjonsform. I en gjennomgang av stiftelser i 1998 konkluderte Riksrevisjonen med at stiftelsesloven ikke er utformet med sikte på å regulere stiftelser med sterk tilknytning til staten 10. Riksrevisjonens syn var at dersom de politiske myndigheter skulle oppnevne styrer, og ha fullmakt til å gi og endre vedtekter, kunne dette føre til at forholdet til statsmyndighetene ble så tett at det måtte vurderes om stiftelsen var reell. 8 St.prp. nr. 63 (1995-96) Om omorganisering av høgre utdanning og sektorforskning på landbruksområdet 9 St. meld. nr. 49 (1986-87) Om miljøvernforskning 10 Dokument 3:6 1989-99. 3

Den nye stiftelsesloven som Stortinget vedtok i 2001 og som trådte i kraft fra 2005 gjør stiftelser til en mindre egnet organisasjonsform for forskningsinstitutter. sloven begrenser de styringsvirkemidlene som stifteren kan benytte overfor stiftelsen. I forbindelse med fristillingen av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) sa regjeringen at stiftelse ikke var egnet organisasjonsform for forskningsinstitutter 11. Et hovedankepunkt fra regjeringens side var at stiftelsesformen var for statisk og lite styrbar. En framtidig organisasjonsform måtte tillate at instituttene selv kan bestemme om de vil inngå i allianser eller fusjoner både nasjonalt og internasjonalt. I samsvar med dette ble det besluttet at AFI skulle organiseres som aksjeselskap. Også KDs randsonereglement fastslår at UH-institusjonene primært skal bruke aksjeselskap som organisasjonsform for randsonevirksomheten. 12 Ved omorganiseringer og nyetableringer av forskningsinstitutter på 2000-tallet har en i hovedsak benyttet aksjeselskap som organisasjonsform. Styret i AS-ene oppnevnes av eierne på selskapets generalforsamling hvis ikke annet er fastlagt i selskapets vedtekter. Dagens lovverk både legitimerer og avkrefter Rådets rolle ved oppnevning av medlemmer til instituttenes styringsorganer I St.meld. nr. 28 (1988-89) Om forskning ble det gitt en omtale av Kultur- og vitenskapsdepartementets praksis med å godkjenne vedtekter og oppnevne styremedlem for en rekke forskningsstiftelser som disponerte offentlige midler i form av oppdrag eller tilskudd. Departementets styreoppnevning ble ansett for å oppfylle vilkårene i Skattelovens 44 (senere 6-42) om skattefritak for tilskudd/gaver "til institutter som under medvirkning av staten" driver vitenskapelig forskning. Behandlingen av slike saker var imidlertid i utakt med de nye retningslinjene for modernisering av statsforvaltningen. Regjeringen gikk derfor inn for at "det bør vurderes om ansvaret for å godkjenne vedtekter, oppnevne styremedlem og føre kontroll med forskningsstiftelser kan legges til fylkesmannen". Dette ble fulgt opp av daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) som i brev av 28.1.1993 anmodet Forskningsrådet om å oppnevne de statlige representantene til instituttenes styringsorganer. KUF mente at Forskningsrådet, med sin tilgang til et bredt personregister, hadde den beste oversikten over norsk forskning, og kunne stå relativt fritt når det gjaldt slike oppnevninger. Forskningsrådet påtok seg oppgaven med å oppnevne de statlige representantene til instituttenes styringsorganer, men Hovedstyret presiserte at slike medlemmer representerer ikke Forskningsrådet som sådan, men relevante samfunnsinteresser og spesielle faglige forutsetninger 13. Hovedstyrets presisering kan neppe sies å være helt i samsvar med Finansdepartementets understreking av at "den statlige styrerepresentanten skal føre kontroll med at de gaver det gis skattefradrag for kun nyttes til vitenskapelig forskning og at den forskning som skjer holder vitenskapelige mål" Mens skatteloven legitimerer Forskningsrådets oppnevning av medlemmer til instituttenes styringsorganer, kan bestemmelser i den nye stiftelsesloven tolkes i motsatt retning: sloven skjerper kravene til styresammensetning for å styrke stiftelsens 11 St.prp. nr. 1 (2001-2002) Tillegg nr 4. 12 Rundskriv KD: F-35-02 13 jfr. HS-sak 60/93 4

selvstendighet ved å kreve at den/de som står bak stiftelseskapitalen ikke kan være de eneste medlemmene i styret. Statskonsult nevner i sin rapport om statens bruk av stiftelser at Kultur- og kirkedepartementet tolker dette slik at staten som stifter ikke har anledning til å oppnevne et flertall av medlemmene i styret for stiftelsen 14. Dagens praksis der Forskningsrådet oppnevner de eneste, eller flertallet av styremedlemmene i en stiftelse som Rådet selv har stiftet, kan være i konflikt med stiftelsesloven. Konkret om og når denne konflikten oppstår er vanskelig å fastslå generelt da det må foretas en konkret helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. I denne vurderingen må selvstendighetskravet, dvs. om stiftelsen er tilstrekkelig selvstendig fra Forskningsrådet, vurderes. En kan heller ikke utelukke at en stiftelses selvstendighet kan bli svekket dersom flere styringsmidler kombineres, f.eks. økonomiske virkemidler, godkjenning av formålsendring, vilkår for oppløsning m.m. Skattedirektoratet har publisert en liste over institutter som er godkjent etter skattelovens 6-42, dvs. institutter/organisasjoner som driver forskning (eller yrkesopplæring) under medvirkning av staten. Listen inneholder om lag 130 institusjoner/organisasjoner, de aller fleste innen UoH-sektoren, kultursektoren og helsesektoren. Bare fem av forskningsinstituttene som får basisbevilgning fra Forskningsrådet står på listen. Dette gjelder FAFO, NINA, SINTEF, NERSC (Nansensenteret) og Skog og landskap. Av disse fem medvirker Forskningsrådet ved styreoppnevningen kun ved de tre førstnevnte instituttene. For NINA og SINTEF er det også andre statlige organ enn Forskningsrådet som oppnevner styremedlemmer, henholdsvis KLD og NTNU. Det samme forholdet gjelder for også for 13 av de andre instituttene som Forskningsrådet medvirker ved styreoppnevningen, jfr. vedlegg 1. I forarbeidene til skatteloven frå 1997/98 står følgende under 6-42: "Kravet om statens medvirkning anses oppfylt hvis staten har deltatt i opprettelsen av instituttet eller har oppnevnt et medlem til instituttets styre." Forskningsrådets styreoppnevning er m.a.o. ikke avgjørende for vurderingen av om et instituttet driver vitenskapelig forskning "under medvirkning av staten". Forskningsrådet har rettet en henvendelse til alle institutter der Rådet er eneste statlige organ som medvirker ved styreoppnevningen og spurt om instituttet har mottatt gave til forskning i løpet av de siste fem årene. Kun NGI har bekreftet at instituttet har fått en slik gave i perioden (kr. 100 000 til lakseforskning for mer enn fem år siden). NGI og FAFO har fått gaver fra givere som ikke er skattepliktige (henholdsvis Fagforbundet og amerikansk stiftelse) og som derfor heller ikke har utløst skattefritak. Ut fra ovenstående antas det at omfanget av gaver til forskningsinstitutter med tilhørende skattefritak er av så beskjedent omfang at det ikke oppveier de negative hensynene ved Forskningsrådets styreoppnevning slik det er redegjort for i dette notatet. Kunnskapsdepartementet har drøftet saken med Finansdepartementet og Skattedirektoratet og spesielt undersøkt om skattefritaket i henhold til skattelovens 6-42 kan knyttes til institutter som er underlagt Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter. FIN og Skattedirektoratet har avvist dette og gitt uttrykk for det prinsipielle standpunktet at skattefritak etter skattelovens 6-42 bare gjelder ved statlig medvirkning gjennom styreoppnevning fra departementet. 14 Jfr. Statskonsult rapport 2006:19. Statens bruk av stiftelser 5

Omfatter Forskningsrådets strategiske ansvar oppnevning av medlemmer til instituttenes styringsorganer? Som selvstendige virksomheter har forskningsinstituttene ansvar for sin egen faglige og økonomiske utvikling. Forskningsrådet fikk ved etableringen i 1993 et vedtektsfestet, overordnet ansvar for utvikling av instituttsektoren. Dette ansvaret er konkretisert i Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Forskningsrådet skal ifølge retningslinjene bl.a. gi anbefalinger om hvilke institutter som skal tas inn i ordningen for statlig finansiering av forskningsinstitutter, og om noen institutter bør forlate ordningen fordi de ikke oppfyller kravene som stilles. I de opprinnelige retningslinjene, som ble fastsatt i 1994 15, sto det at Forskningsrådet skulle ha følgende oppgave knyttet til de enkelte forskningsinstitutter: - oppnevne eller foreslå minst ett medlem til instituttets styre. Der Forskningsrådet oppnevner medlemmer, skal den ene av disse fungere som statlig representant i henhold til skattelovens 44, 5. ledd (senere endret til 42-6). I forbindelse med innføring av basisfinansieringssystemet ble det utarbeidet nye retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter 16. Punktet om Forskningsrådets styreoppnevning ble da tatt ut. Ivaretakelse av det strategiske ansvaret gjennom indirekte styring Det er et vel etablert prinsipp at Forskningsrådet ivaretar sitt strategiske ansvar for instituttsektoren gjennom indirekte styring 17, Rådets strategiske ansvar gjelder ikke overfor enkeltinstitutter. De viktigste virkemidlene i den indirekte styringen går gjennom forvaltning av basisfinansieringsordningen, programbevilgninger, samt institutt- og systemevalueringer. Oppnevning av medlemmer til styret i en virksomhet, inkludert utpeking av styreleder, anses vanligvis å være et viktig redskap for direkte eierstyring. Hovedstyrets forutsetning om at styremedlemmer oppnevnt av Forskningsrådet ikke representerer Forskningsrådet som sådan, men relevante samfunnsinteresser og spesielle faglige forutsetninger, tyder på at Forskningsrådet ikke ser seg bemyndiget til direkte eierstyring. Uavhengighet og likebehandling I utøvelsen av sitt strategiske ansvar for instituttsektoren må Forskningsrådet vise uavhengighet og tilstrebe likebehandling av instituttene. Som forvalter av statlig myndighet og statlige midler er det nødvendig å ha "armlengdes avstand" eller kritisk distanse til instituttene for å sikre at instituttene behandles så likt som mulig. Prinsippet om likebehandling mellom forskningsinstitutter er også viktig for å sikre legitimitet i Forskningsrådets vurderinger, beslutninger og råd. For eksempel er det viktig at Forskningsrådet oppfattes som habilt når det gjennomfører evalueringer og når Rådet gir anbefaling om hvilke institutter som skal få statlig basisfinansiering. Både prinsippet om armlengdes avstand, og prinsippet om likebehandling utfordres av dagens situasjon med styreutnevninger. Prinsippet om armlengdes avstand er særlig problematisk i de tilfellene hvor Rådet utnevner hele styret. Prinsippet om likebehandling er problematisk all den tid Rådet har ansvar for styreutnevnelser bare hos ca. 15 Udaterte retningslinjer gjengitt som vedlegg til Sammendragsrapport for Prosjekt instituttpolitikk, februar 1999 16 Kgl. res. av 19.12.2008 17 Forskningsrådets strategi for instituttsektoren 2014-2018 6

halvparten av instituttene, og ved at antallet Rådsoppnevnte styremedlemmer varierer mellom instituttene. Hvilke alternativer har instituttene? Bortsett fra de statlige instituttene, er forskningsinstituttene selvstendige juridiske enheter med ansvar for egen økonomi og strategiske utvikling. Innenfor rammene av aksje- og stiftelsesloven må instituttene selv ta stilling til hvordan instituttenes styre skal oppnevnes. For aksjeselskaper fastlegger aksjeloven at styret skal oppnevnes av generalforsamlingen hvis ikke annet er bestemt i vedtektene. sloven har ingen bestemmelser om hvilket organ som skal oppnevne styret, bare bestemmelse om at stiftelsen skal ha et styre, og at vedtektene skal angi hvordan styret skal velges. Enkelte forskningsstiftelser har i tillegg et råd som blant annet har til oppgave å utpeke styre. Både aksjeselskap og stiftelser kan ha valgkomiteer som utpeker medlemmer til instituttenes styringsorganer. For å kunne oppnevne medlemmer til styringsorganene som kan bidra til at instituttet får en positiv strategisk utvikling, bør det oppnevnende organ både ha en helhetlig forståelse av instituttets behov, og av hva de enkelte medlemmene kan bidra med. Det er viktig å få en balansert sammensetning av styret ut fra medlemmenes bakgrunn, erfaring, kompetanse og kjønn, og som tilfredsstiller det behov og forventninger instituttet har til sitt styre. Det er ikke opplagt at verken Forskningsrådet eller de organene som oppnevner de resterende medlemmene får en tilstrekkelig helhetlig forståelse av styrets kompetanse når de bare oppnevner ett til to medlemmer. Dette tilsier at oppnevning av medlemmer til instituttenes styringsorganer bør foretas av ett og samme organ, f.eks. eget råd eller valgkomite med eksterne medlemmer. Styret for et forskningsinstitutt bør ikke utpeke sine egen etterfølgere. Saken har vært drøftet underhånden med berørte arenadepartementer. Samtlige av departementene (KD, KLD og NFD) har gitt tilbakemelding om at de er enige i at nåværende ordning bør avvikles. Klima- og miljødepartementet har gjort oppmerksom på at departementenes medvirkning ved styreoppnevning også bør avvikles. Saken har også vært diskutert med FFA. Konklusjon Gjennomgangen av de ulike forskningspolitiske dokumentene som er gjort foran, viser at staten og forskningsrådene gjennom bestemmelse om styresammensetning og styreoppnevning, har villet etablere en "styringslinje" overfor de fristilte og selvstendige forskningsinstituttene. Samtidig har ulike regjeringer ved flere anledninger understreket at forskningsinstituttene skal være selvstendige, fristilte og på armlengdes avstand fra politiske myndigheter. Det må være grunnlag for å si at "styringslinjen" fra 1980- og 90- årene ikke lenger er hensiktsmessig. Forskningsinstituttene driver i dag under andre rammebetingelser enn da Forskningsrådets medvirkning ved styreoppnevning ble etablert. Forskningsrådets forvaltning og administrasjon av basisfinansieringsordningen understreker ytterligere behovet for å bryte "styringslinjen" og avvikle Forskningsrådets medvirkning ved oppnevning av medlemmer til instituttenes styringsorganer, jfr. at denne arbeidsoppgaven ikke ble videreført da nye retningslinjer ble vedtatt i 2008. Den nye stiftelsesloven understreker også stiftelsens selvstendighet. 7

På dette grunnlaget opplever Forskningsrådets administrasjon at dagens praksis for styreoppnevninger er lite tilfredsstillende både ut fra et strategisk, formelt og praktisk synspunkt. På bakgrunn av de forhold som er beskrevet i dette notatet, som Forskningsrådets strategiske rolle for instituttsektoren ivaretakelsen av den strategiske rollen gjennom indirekte styring kritisk distanse mellom instituttene og Forskningsrådet som statlig myndighet behovet for å vise uavhengighet og likebehandling av instituttene nåværende praksis kan være i konflikt med stiftelsesloven foreslås det at Forskningsrådet avvikler sin medvirkning ved oppnevning av medlemmer til forskningsinstituttenes styringsorganer og andre oppgaver knyttet til Forskningsrådets "eierskapsrolle". En avvikling av Forskningsrådets ansvar for styreutnevnelser må gjennomføres i dialog med berørte institutter og departementer og slik at interessene til det enkelte institutt blir best mulig ivaretatt. Instituttene bør gis en rimelig frist for å endre sine vedtekter. Forskningsrådets initiativ vil også gi departementene anledning til å vurdere sin rolle ved oppnevning av medlemmer til instituttenes styrer. 8

Vedlegg 1. s eierskapsrolle overfor forskningsinstitutter Organisasjonsform Instituttgruppe Fra CICERO Kgl.res. Foreslår 1 NIBR NTNF NIKU KLD Miljøinstitutter NILU NTNF NINA KLD NIVA NTNF TØI Primærnæringsinstitutter Bygdeforskning NLVF SINTEF NTH IFE Institutt Stifter/ aksjeeier NFD (Kgl. res) Andre statlige organ Oppnevnes av Kongen oppnevner alle eksterne (5) + KLD og KRD 3 vara foreslår 1 hver av 5 eksterne KLD 3 av 5 eksterne KLD 3 av 5 eksterne KLD 3 av 5 eksterne KLD 3 Oppnevner 3 av 6 eksterne SD 3 andre KS foreslår 1 herunder leder + 2 vara NTNU 3 NB & NBS 2 oppnevner 1 styremedl. + 1 varamedl. NTNU 3 Oppnevner alle eksterne (5) herunder leder. Styresammensetning Råd Foreslår 2 + 1 varamedlem Valgkomite Bestemmelser i vedtekter av av (og KLD) av (og KLD) av (og KLD) av (og KLD) av foreslår. Uttalelsesrett om oppløsning Endring av formål, paragraf om endring av vedtekter og om oppløsning skal godkjennes av. Godkjenne revisor og styrehonorar. Bestemmer bruk av midler ved oppløsning Vestlandsforskning Tekniskindustrielle institutter Samfunnsvitenskapeli ge institutter NGI NR NTNF NORSAR Tel-Tek godkjenner alle eksterne (5) oppnevner leder + 3 medl. 1 av 7 medlemmer valgt etter forslag fra Fafo LO (?) Staten v/ 1 Frischsenteret ISF Møreforskning AS mangler vedtekter NIFU (?) NUPI Statlig Nordlandsforskning AS Foreslår 2 + 1 vara Øvrige av Rådet (3-11) NAVF/ NORAS 1 UiO 2 donatorene 2 M&R fylkeskomm 6-7 velges. 1 av GF 5-6 + 2 vara. Utpeker leder og nestleder. Samråd med KD Oppnevnes av KD i samråd med UD, FD og HiBodø, Nordland fylkeskomm Stift. Høgsk. i Bodø 3 + Nordlandsf.. 1+ 1 vara 1 vara 2+1 PRIO 1 ISR og UiO 2 oppnevner 1 til rådet Oppnevner 3 av 8 + 1 vara godkjenner endring av formå. Godkjenner styrehonorar repr. i valgkomite. godkjenner endring av formål forslagsrett og styrehonorr Endring av formål, paragraf om endring av vedtekter og om omdanning skal godkjennes av. Godkjenne styrehonorar. Disp. av midler ved oppløsn. Oppnevner 1 av 3 skal godkjenne oppløsning godkjenner vedtekter og oppløsning KD etter samråd med UD og S& F fylkeskomm. 1 + 1 vara SNF n*) 1 NHH 1 Vedtektsfestet Østfoldforskning AS Regionale org. 1 (??) Utenfor retningslinjene: SIFO Statlig Forbru.rådet 1, forv.organ foreslår 1 Forbr.omb. 1 S&F fylkeskomm. 5+3 Ansatte i SNF A/S 2 Egede Instituttet Frittstående økumenisk forskningsins titutt Staten () 1 medlem + 1 vara Repr.skap 4 + andre 2 *) Ikke SNF AS som utfører FoU-virksomheten 9