SELVEVALUERING av Program for audiografutdanning, Avdeling for helse- og sosialfag. Oktober 2011 DEKANENS RAPPORT

Like dokumenter
Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Godkjent

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG SELVEVALUERING AV AUDIOGRAFUTDANNINGEN VED AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG MAI 2011

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

IMKS STRATEGISKE TILTAK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL)

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det Samfunnsvitenskapelige fakultet

Helse, miljø og sikkerhet

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt )

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger

STUDIEPLAN. Spesialpedagogikk. PED-6106 Systematisk Begrepsundervisning i teori og praksis, del studiepoeng. Samlingsbasert

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet

Seminar om kravene til studietilbud

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Beskrivelse av sentrale arbeidsprosesser ved NMH med vekt på arbeids- og ansvarsdeling i ny modell

Studieplan 2019/2020

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

Universitetet i Stavanger Styret

Termer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket

Primærvirksomheten. Forskning

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Programgjennomgang Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Forskningmetoder i utdanningsvitenskap Emnekode i FS for emnet og. vitenskapsteori at Ferdigheter

VEDLEGG 4 i Planmal/tekstdel til ASP

Dato: TIL: Høgskolestyret FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 27/2001

Saksnr. 01/ Vedtaksorgan Fakultetsstyret, UV Vedtaksorgan Studieutvalget, Det. Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Utredning om sammenslåing av Institutt for radiografi og tannteknikk og Institutt for farmasi og bioingeniørfag

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det Samfunnsvitenskapelige fakultet

Studiekvalitetsrapport Handelshøgskolen. Studieåret 2016/2017

Økonomi, markedsføring og ledelse, samlingsbasert

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Økonomi, markedsføring og ledelse, samlingsbasert

FORELØPIG PLAN OG BUDSJETT , FAKULTET FOR HELSEFAG

Vurdering av ekstern evaluering av studieprogrammer ved UMB i perioden

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg

INSTITUTT FOR KULTURSTUDIER OG ORIENTALSKE SPRÅK

O-sak Økonomi fordelt på studieprogrammer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Studieplan for innføring i ernæring,

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Utlysing av FoU-midler for å styrke klinisk samarbeid mellom Helse Midt-Norge og Høgskolene.

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

INSTITUTT FOR KULTURSTUDIER OG ORIENTALSKE SPRÅK ÅRSPLAN 2007

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

STRATEGISK PLAN FOR AITEL

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

Et grensesprengende universitet

ØKONOMISK RAMME FOR IMK 2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Yrkesopplæring i skolen Studieåret 2015/2016

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Mal for årsplan ved HiST

Videreutdanning i praksisveiledning

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

Helse, miljø og sikkerhet

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning Godkjent av Styret ved DMMH

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG Karakterkonferansen Per Manne

HØRING STUDIEPLAN I PEDAGOGISK VEILEDNING, STUDIEPOENG

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT NOEN TABELLER

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

1. Emnets nivå og omfang Beskrivelse Emnets navn

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp.

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Saksnr. Sak 5 / STUV Høst 2013

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv

Studieplan 2012/2013

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

Samarbeidsprosjektene det søkes midler til må ha relevans for fremtidens helse- og omsorgstjeneste beskrevet i følgende dokumenter:

Studieplan 2017/2018

STYLE seminar 4. mars 2016

Søknadsfrist

Utlysning av midler til kompetanseutvikling og utvikling av utdanningstilbud i entreprenørskap og innovasjon i høyere utdanning

Modell for styring av studieporteføljen

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

Forslag til ny studieforskrift etter fusjon. Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik

Studieplan - KOMPiS Teknologi og forskningslære

Transkript:

SELVEVALUERING av Program for audiografutdanning, Avdeling for helse- og sosialfag Oktober 2011 DEKANENS RAPPORT OPPFØLGING AV SELVEVALUERINGSGRUPPAS RAPPORT Formål med selvevalueringen Det framgår av HiSTs studiekvalitetssystem at hensikten med selvevalueringen primært er læring gjennom evaluering, med økt studiekvalitet som langsiktig resultat, samt kvalitetssikring av studietilbudet. Samtidig er det viktig at sterke sider som fremkommer i selvevalueringen synliggjøres slik at de kan danne grunnlag for organisasjonslæring og konsolidering av kvalitet ved programmet. Selvevalueringen har resultert i en statusrapport, datert mai 2011, om det faglige nivået, med forslag til etterfølgende tiltak for å bedre kvaliteten. Dekan har ansvar for at det blir utarbeidet en oppfølgingsplan på grunnlag av konklusjonene og anbefalingene i evalueringsgruppas rapport. På grunnlag av disse formuleringene fra Rutine for selvevaluering av utvalgte studieprogram - og den foreliggende rapporten fra selvevalueringsgruppa - har jeg som dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag utarbeidet denne oppfølgingsrapporten. Rapporten inneholder en tabellarisk oversikt over de tiltak jeg foreslår. Tiltakene er satt opp i prioritert rekkefølge ut fra min faglige og administrative innsikt som dekan. Prioriteringen er basert på en vurdering av de ressursmessige muligheter og begrensninger som ligger ved programmet, avdelingen og HiST. Ressurser kan være personalmessige (kompetanse/kapasitet) eller økonomi. For hvert tiltak er det gitt en begrunnelse for prioriteringen. I de tilfeller der jeg ikke kan tilrå selvevalueringsgruppas forslag til tiltak, begrunnes dette. Følgende framgår av malen for oppfølgingsrapporten: Tiltak som foreslås iverksatt på grunn av behov for å rette opp svake sider ved studieprogrammet, skal si noe om ressursbehov, om/hvordan ressurser skal skaffes til veie, og hvem som er ansvarlig. Videre skal det fremgå hvem som er ansvarlig for tiltaket, og når tiltaket skal iverksettes/ferdigstilles. Tiltak for å opprettholde, konsolidere og evt. videreutvikle sterke sider ved studieprogrammet, vurderes på samme måte. Hvis tiltak ikke anbefales iverksatt, gis det en begrunnelse for dette. Tiltak for organisasjonslæring skal foreslås på områder der programmet har spesielt høy kvalitet. 1

Oppfølging av selvevalueringsgruppens anbefalinger. Oppfølgingsplanen tar utgangspunkt i evalueringsrapportens kapittel Sammendrag, konklusjoner og anbefalinger fordi innholdet i dette kapitlet innebærer en prioritering fra evalueringsgruppens side. Øvrige anbefalinger vurderes å være av mer ordinær driftsmessig karakter (eksempel: avklaring av hvilken informasjon som bør ligge i ulike dokumenter) eller av en slik art at de uansett vil bli ivaretatt framover (eksempel: innføring av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket). 2

Selvevalueringsgruppens anbefaling til konsolidering av kvalitetsområde: Evalueringsrapporten trekker fram følgende særlig positive trekk ved programmet: Faglig og utstyrsmessig godt oppdatert og i forkant, selv om den formelle kompetansen ikke er tilfredsstillende God kontakt med praksisfeltet med faglig utveksling begge veier og hyppig bruk av eksperter innen ulike fagområder som gjesteforelesere God og tett kontakt med studentene som opplever at det er lett å få hjelp når de trenger det Disse tre punktene behandles under ett i det følgende. Programmet sikres som før en ressurstilgang fra avdelingen som kompenserer for programmets smådriftsulemper og ivaretar behovet for fornying av teknisk utstyr. Antall fast tilsatte holdes på et nivå som gir økonomisk handlingsrom for timelærere/gjesteforelesere. Nytilsatte sosialiseres inn i en kultur hvor studenten settes i sentrum. Tiltakene gis høyeste prioritet da de er avgjørende for god faglig virksomhet ved programmet. Ressursbehov (eks. personal/kompetanse/økonomi): Anslagsvis i overkant av kr 100 000 i årlige utstyrskostnader (utstyrsporteføljen er på ca kr 1,6 mill.) og ca 1 stilling. Pr i dag utgjør den ekstra tildelingen noe over kr 700 000 pr år. Tildeling til programmet fra avdelingen som i forhold til den ordinære budsjettfordelingsmodellen ved avdelingen innebærer at de øvrige programmene i noen grad subsidierer audiografutdanningen. Dette er en videreføring av eksisterende budsjettfordelingsmodell ved avdelingen. Søke HiST sentralt om midler til undervisnings- og forskningsutstyr når slike midler utlyses. Når budsjettet fordeles, og når midler utlyses. Dekan og studieleder Tiltak for organisasjonslæring: Ingen. 3

Selvevalueringsgruppens anbefaling nr. 1 Bedre markedsføring og presentasjon av studiet både ut mot offentligheten generelt og mot framtidige studenter spesielt. Fortsette, og intensivere, samarbeidet med HiSTs kommunikasjonsenhet om markedsføring. Benytte en midlertidig tilsatt ved programmet til praktisk markedsføringsarbeid. Tiltaket gis høy prioritering fordi rekrutteringssituasjonen er bekymringsfull. Ingen søkere på venteliste ved de siste års opptak. Framgår av øvrige punkter. Mer eksakte kronebeløp vil framgå som resultat av søknadsskriving og konkret utforming av tiltak. Søke strategimidler fra HiST sentralt (rektors strategimidler). Benytte eksisterende ressurser i HiSTs kommunikasjonsenhet. Benytte noe av dekanens strategimidler. Benytte ledige ressurser ved programmet. Gjøre bruk av midler fra NAV til den midlertidig ansatte ved programmet. Kontinuerlig og når midler er tilgjengelig. Studieleder. Kontinuerlig, når personalressurser er tilgjengelig, når det er særlig aktuelt å drive markedsføring i forkant av fristen for å søke om studieplass. 4

Selvevalueringsgruppens anbefaling nr. 2 Planmessig kompetanseoppbygging til høgskolelektor og førstelektor gjennom kompetanseplan (hva er kompetansebehovet) og kompetansehevingsplan (hvordan skaffe kompetanse) Utarbeide kompetanseplan og kompetansehevingsplan i samarbeid med personalkonsulenten og gjennomføre kompetanseheving. Det inngåes individuelle og forpliktende avtaler med enkelttilsatte. Tiltaket gis høy prioritet Programmet har en stillingsramme på 7,4 stillinger. Et gjennomsnitt på 25 % FoU-tid tilsvarer knapt 2 stillinger. (I 2011-2013 kommer i tillegg 1 ansatt som er i et førstelektorprogram som delvis er eksternt finansiert og delvis finansiert av avdelingsnivået.) Fra programmets driftsramme og eksterne forsknings- og prosjektmidler Kontinuerlig. Studieleder Våren 2012 for planlegging. 5

Selvevalueringsgruppens anbefaling nr. 3 Øke FoU-aktiviteten ved programmet gjennom eksempelvis et samlende FoU-prosjekt hvor målet er kompetanseheving, og etablering av en toer-stilling Samling av FoU-aktiviteten primært rundt programmets kjerneaktiviteter (HiST taleaudiometri og Universell Utforming). Utlysing eller kallelse av toerstilling. Tiltakene gis høy prioritet. Gradvis opptrapping i tråd med ressurstilgangen Lønn og driftsmidler til toerstilling Forsknings- og prosjektmidler Toerstilling finansiert av avdelingen Forsknings- og prosjektmidler eksternfinansiert Økende fra 2012 Dekan og studieleder Rekruttering av toerstilling iverksettes umiddelbart etter at stillingens innhold er definert. (Mulige stikkord: utarbeiding av søknader om eksterne FoU-midler og kvalitetssikring av forskningen, som igjen gir grunnlag for kompetanseheving. Veiledning i førstelektor- eller PhD-løp.) 6

Selvevalueringsgruppens anbefaling nr. 4 Starte arbeidet med å utvikle en master i audiologi, for eksempel innen en tidsramme på 5 år. Ingen Tiltaket gis ikke prioritet. En master i audiologi er sterkt ønskelig, men kravene til faglig kompetanse og økonomiske ressurser gjør etablering av en slik master innen en tidsramme på 5 år urealistisk. Samarbeid med annen institusjon som tilbyr relevant master, kan være mulig, men er relativt nylig forsøkt uten hell i forhold til NTNU. 7

Selvevalueringsgruppens anbefaling nr. 5 Få i gang den internasjonale aktiviteten gjennom blant annet å utvikle en engelskspråklig modul Tildele ressurser til ansatte som får særlig ansvar for internasjonal aktivitet. Opprette relasjoner med utenlandske læresteder som fører til lærerutveksling med formål å utvikle prosjektsamarbeid og undervisning. Utvikle 10 sp engelskspråklig fordypningsmodul 5 semester med internasjonal deltakelse. Tiltaket gis middels prioritet. Kan ta lang tid å få i gang som stabilt tiltak. Gradvis opptrapping av aktiviteten over en treårsperiode fra 1.1.2012 Foreløpig usikkert. Innenfor programmets rammer + evt. stipender og prosjektmidler Søke på utlyste midler og gjennom andre relevante kanaler Fortløpende fra start av tiltak Studieleder Fortløpende fra start av tiltak 8

Selvevalueringsgruppens anbefaling nr. 6 Arrangere et årlig praksisveilederseminar Bedre kontakten med praksisfeltet gjennom aktiv kommunikasjon og fagutveksling. Vurdere å gjenoppta ordningen med praksisseminar. Tiltakene gis høy prioritet. Praksisstedene er fordelt over hele landet. Mange av praksisstedene er bemannet med audiografer som enten er alene eller bare noen få og som har stort behov for fagkontakt. De større praksisstedene har mye å tilføre utdanningen. Utgiftene til praksisseminar har ligget rundt 50.000 Innenfor programmets ordinære ramme Studieleder Evt. praksisseminar bør kunne komme i gang fra 2012 9

Selvevalueringsgruppens anbefaling nr. 7 Gjennomgå vurderingsformene da flervalgsprøver og bestått/ikke bestått synes å bli benyttet i for stor grad. Benytt tilsynssensor for å kvalitetssikre vurderingsformene. Flervalgsprøve legges inn som et arbeidskrav i et større emne. Subsidiært reduseres antall studiepoeng for flervalgseksamen. Det er ingen aktuelle kandidater for rollen som tilsynssensor i Norge. En svensk audionom, som deltar i et pågående beslektet arbeid i Sverige, forespørres og engasjeres, alternativt en som kunne gi som ekstragevinst en nær tilknytning mellom programmet og et av de svenske lærestedene. Tiltaket vedr. flervalgsprøve er enkelt å gjennomføre og krever verken prioritering eller ressurser. En svakere vekting av flervalgseksamen er i samsvar med den studiebelastningen som ligger til grunn. Tilsynssensor gis høy prioritet. Begrunnelsen er den samme som for tilsynssensor generelt og med audiografutdanningen som den eneste av sitt slag i Norge som en tilleggsbegrunnelse. Ingen når det gjelder flervalgsprøven. Noen lønnskostnader når det gjelder tilsynssensor. Dekkes innenfor programmets ordinære ramme. Studieleder Flervalgsprøven: Våren 2012 i forbindelse med revisjon av studieplan i tråd med NKR. Tilsynssensor: Umiddelbart. 10