Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU som internasjonal organisasjon anses som unik, fordi EU er både: A. Et mellomstatlig samarbeid som baserer beslutningene på konsensus, dvs. den enkelte medlemsstat har vetorett. Det gjelder: Det gjelder traktatvedtak, Utenriks- og sikkerhetspolitikk, og Innenrikspolitikk og forvaltning og (finanspolitikk/nasjonale budsjetter?) B. En overnasjonal myndighet med slik traktatfestet kompetanse på visse politikkområder: - Det indre markedet med tilgrensede områder, Schengen-avtalens områder. - Eget rettssubjekt (Lisboa-traktaten utvider) - Lovgivningsmyndighet: Beslutninger fattes med simpelt eller kvalifisert flertall. - Lovgivningen står over den nasjonale.
Nyfunksjonalisme Europeisk integrasjon en historisk prosess med europeisering som en parallell annen prosess. Grenseendring utvidelse av territorium. Institusjonsbygging på europeisk nivå. Eksport av europeiske former for institusjoner, styring og kultur. Som et politisk og økonomisk prosjekt for et sterkt Europa. EU-nivå institusjoner og regelverk som gjennomtrenger nasjonale og lokale styringssystemer. Men hvordan forklare hendelser, drivkrefter og hvem er aktørene. For eksempel: Hvordan ble Norge med i EØS? Noen vanlige teorier: Historiske institusjonelle kapital/marked.! Dominerende teori: Nyfunksjonalismen. Ernst B. Haas: The Uniting of Europe: Political, Social and Economic Forces 1950-1957: ECSC leder til EEC gjennom såkalt spill-over = opprinnelig beslutning for to økonomiske sektorer førte over til integrasjon av andre sektorer = økonomisk spillover. Interessegrupper/nasjonale aktører samarbeider med de overnasjonale aktørene (som for eksempel Kommisjonen), og skifter etter hvert lojalitet og forventninger bort fra det nasjonale. Beslutninger kommer som fører integrasjonen videre = politisk spillover.
Nyfunksjonalisme fortsetter Kommisjonen agerer og tar initiativ = overnasjonal initiativ spillover. Fellesskapet støtter endringen av lojalitet bort fra det nasjonale. Det skapes europeiske policies og forhandlinger mellom medlemsland og deres sektoraktører, initiativ tas ovenfra eller nedenfra og nye beslutninger fattes = økon. og pol. og in. spillover. Slik: A) Regjeringer aksepterer Kommisjonens utspill. B) Regjeringer forhandler om fellesløsninger. C) Traktater og lovgivning; et tre partsforhold institusjonaliseres. D) Enstemmighetsregelen avløses av flertallsvedtak = The Community method of policy-making. Eller ved dialog = The Open Method of Coordination. ------------------------------- Et spørsmål: I et nyfunksjonalistisk perspektiv med spillovereffekter, hvor kan det norske EØS-medlemskapet alternativt føre hen?
Intergovernalisme! Den andre dominerende teorien: Intergovernmentalisme som forklaringsform skapt på 1960-tallet i kjølvannet av de Gaulles nei til UK som Community medlem. Andrew Moravcik den kanskje viktigste talsmann for teorien. Regjeringer utvikler prosessen som medfører europeisk integrasjon, men teorien bygger på en tretrinns-modell. a). Nasjonale preferanser formes og besluttes. b). En mellomstatlig forhandlinger på Fellesskapsnivået. c) Rasjonelle beslutninger former endelig beslutning. Den sterkeste kritikken mot teorien: Hvor er institusjonene? Institusjoner betyr noe. De former utvikling. Den andre kritikken: Grunnleggende basert på en rasjonalistisk forståelse, som ofte ikke er nettopp rasjonell. Den tredje kritikken: De overnasjonale aktørene utelatt som samhandlingspart (økonomisk og politisk avhengighet). ------------------------------- Nå spørsmålet: I et intergovernmentalistisk perspektiv, hvor kan det norske EØS-medlemskapet alternativt føre hen i samspillet med EU? Hva med Brexit?
Andre forståelsesformer Historisk institusjonalisme: Institusjoner har varige samfunnsmessige effekter de skaper sti-avhengighet (pathdependence). De formelle sidene ved institusjoner og deres påvirkning vektlegges (for eksempel valgordning eller mandat). EU forandrer nasjonalstatene mindre enn forventet, og motstanden består. Sosiologisk ny-institusjonalisme: Vektlegger i sterkere grad aktørenes verdier, normer, tradisjoner: Personene i institusjonene og selve institusjonene hindrer harmonisering i forhold til EU. Multi-level-governance. Samspill: EU/EØS Medlemsstat Region Kommune basert på traktater, avtaler og kontrakter som begrenser og samtidig gir muligheter i politikken. Det fjerde forvaltningsnivået for Norge. Medfører: Rettsliggjøring av politikken: Eks. EØS-avtalen for Norge. 1. Nyere teorier om europeisk integrasjon. 2. Sosial konstruktivisme: Baserer seg på virkninger av forestillinger, tro, verdensbilder og lignende. Hindre eller stimulerer europeisering. Demokrati = frie valg. 3. Tilbake til disiplinteori og forståelse EU et forvaltningsnivå, og en økonomisk, politisk, sosial, kulturell enhet som kan studeres som enhver annen samfunnsmessig enhet.