Desisjonskomiteens beretning Til Elevtinget 2009 Fra Elevtingsprotokollen 2008 Februar 2009 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever og lærlinger under opplæring 11 1 Page 1 of 22
1. Om desisjonskomiteen...3 1.1 Sammensetning... 3 1.2 Mandat og funksjon... 4 2. Les dette først!... 5 3. Organisasjonsutvikling, Demokrati og maktstrukturer... 6 3.1 Demokrati i organisasjonen... 6 3.1.1 Konsensusorientering... 6 3.1.2 Valg på Elevtinget... 6 3.1.3 Møtekultur...7 3.2 Demokrati og debatt i Landsstyret... 8 3.3 Studiekompetanse... 9 3.4 Lønn og godtgjørelse for tillitsvalgte... 9 3.5 Medlemsaktivitet...10 3.6 Strategier og programmer...10 4. Sentralstyrets arbeid... 12 4.1 Innledning... 12 4.2 Organisatorisk arbeid... 12 4.2.1 Ungdomsskoler... 12 4.2.2 Internasjonalt arbeid... 12 4.2.3 Frafall fra sentralstyret... 13 4.3 Politisk arbeid...14 4.3.1 Om politisk gjennomslag og beslutninger... 14 4.3.2 Politisk arbeidsmetode i perioden... 14 4.3.3 Statsbudsjettet... 15 4.3.4 Manifest mot mobbing... 15 5. Økonomi... 17 5.1 Sentralleddets økonomi... 17 5.1.1 Desisjonskomiteens arbeid med økonomi i perioden... 17 5.1.2 Økonomisk drift frem til 1.juli 2008... 17 5.1.3 Generell drift, innkreving av utestående fakturaer og inkasso... 17 5.1.4 EO-fondet... 18 5.1.5 Økt offentlig støtte... 18 5.2 Fylkeslagsøkonomi...19 5.2.1 Bakgrunn og innledning... 19 5.2.2 Fylkeslagsgjeld... 19 5.2.3 Kompetanse, rapportering og kontroll... 20 6. Operasjon Dagsverk... 21 6.1 OD 2008... 21 6.2 Prosjektsøknader... 21 6.3 Prosjektoppfølging... 21 6.4 Nye lokaler... 21 7. Valgkomiteen...22 22 2 Page 2 of 22
1. Om desisjonskomiteen 1.1 Sammensetning Desisjonskomiteen har tradisjonelt bestått av mennesker med bakgrunn fra arbeid på sentralt plan i organisasjonen. Slik har det vært i år også. Dette kan i utganspunktet virke som en lite representativ sammensetning. Den har imidlertid sin bakgrunn i at Desisjonskomiteens arbeidsfelt ikke omhandler politikk, men snarere saker hvor det er viktig med solid organisasjonsbakgrunn (se under mandat for en utdyping). Desisjonskomiteen har i perioden 2008/2009 bestått av: Synnøve Botnen (valgt for to år i 2008, medlem av Desisjonskomiteen) Sentralstyremedlem (2007-2008) Fylkessekretær i Hordaland (2006-2007) Diverse verv i elevrådet ved Øystese Gymnas (2004-2007) For tiden studerer Synnøve biologi ved Universitet i Oslo. Magnus Ofstad Malnes (medlem av Desisjonskomiteen) Sentralstyremedlem (2007-2008) Fylkesleder i Oslo (2006-2007) Nestleder i Oslo (2005-2006) Diverse verv i elevrådet ved Nordstrand Videregående Skole (2004-2007) For tiden studerer Magnus rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Martin Vonstad Østerdal (medlem av Desisjonskomiteen) 1. vara i Desisjonskomiteen (2007-2008) Generalsekretær (2006-2007) Sentralstyremedlem (2005-2006) Fylkesleder i Nordland (2004-2005) Økonomiansvarlig i Nordland (2003-2004) Diverse verv i elevrådet ved Moheia Videregående Skole (2002-2005) For tiden studerer Martin offentlig administrasjon og ledelse ved Universitetet i Oslo Natalie Helen Knutli (medlem av Desisjonskomiteen) Medlem av valgkomiteen (2007-2008) Medlem av styret i Operasjon Dagsverk (2007-2008) Medlem av Kampanjeutvalget (2006-2007) Diverse verv i elevrådet ved Mosjøen Videregående Skole (2003-2006) For tiden studerer Natalie offentlig administrasjon og ledelse ved Universitetet i Oslo, og er generalsekretær i Hyperion. Johan Nordgaard Hermstad (1. vara i Desisjonskomiteen) Sentralstyremedlem (2007-2008) Fylkesstyremedlem i Sør-Trøndelag (2006-2007) Diverse verv i elevrådet ved Rissa Videregående Skole (2004-2007) For tiden står Johan på ski i Finnmark. 33 3 Page 3 of 22
Eirik Gran (2. vara i Desisjonskomiteen) Leder av Operasjon Dagsverk (2007) Hovedkomiteen i Operasjon Dagsverk (2006) Leder av Distriktskomiteen i Finnmark (2005) Medlem av Distriktskomiteen i Finnmark (2003 og 2004) For tiden sitter Eirik i sentralstyret til Natur og Ungdom 1.2 Mandat og funksjon Desisjonskomiteens mandat kommer fra vedtektene og her er noen høydepunkter: "Desisjonskomiteen er Elevtingets kontrollorgan." ( 43) "Desisjonskomiteen skal kontrollere at organisasjonen fungerer etter vedtektenes ånd, og at Elevtingets og Landsstyrets vedtak blir satt ut i livet, samt at Elevorganisasjonens midler blir brukt i samsvar med de vedtak som er fattet, og etter god regnskapsskikk." ( 45) "Desisjonskomiteen har samlet eller enkeltvis rett til å møte i alle Elevorganisasjonens organer.(...) Desisjonskomiteen kan kreve å få utlevert protokoller og andre relevante dokumenter fra alle organisasjonsledd i Elevorganisasjonen" ( 46) Desisjonskomiteen er Elevtingets kontrollorgan. Vi skal passe på at de andre organene i Elevorganisasjonen gjør som Elevtinget har pålagt dem å gjøre. Derfor er vår beretning en rapport til Elevtinget om hva de ulike organene har gjort. Desisjonskomiteen arbeider hovedsakelig ut fra forespørsel fra organisasjonsledd eller enkeltpersoner, men kan også ta selvstendig initiativ for å følge opp saker. Desisjonskomiteen har mandat til å tolke vedtektene og andre omfattende vedtak dersom det skulle oppstå uenighet med hva som er tanken bak tekstene. Dersom Desisjonskomiteen er enstemmig blir vedtektsfortolkningen bindende, og kan bare overprøves av Elevtinget med 2/3- flertall. 1.3 Arbeid i perioden Desisjonskomiteen har vært representert på alle landsstyremøtene, de fleste sentralstyremøtene og flere av OD-styremøtene, samt vært til stede på noen møter i Operasjon Dagsverks bistandsfaglige råd. Vi har hatt flere møter med ledelsen i organisasjonen, og et titalls møter internt i komiteen. I tillegg har vi svart på henvendelser fra fylkesstyrene, sentralstyret, valgkomiteen og Operasjon Dagsverk. Komiteen skal ikke utføre et eget arbeid, oppgavene til komiteen er i hovedsak å følge opp og kontrollere andre organers arbeid. 44 4 Page 4 of 22
2. Les dette først! Denne beretningen er annerledes enn de andre organenes beretninger. Mens de andre tar for seg hva disse organene faktisk har gjort i løpet av året, er Desisjonskomiteens beretning en rapport til Elevtinget om hvorvidt styringsdokumentene er oppfylt. I klartekst betyr det at vi tar stilling til hva de andre organene har gjort. Merk at Desisjonskomiteen ofte bruker formuleringer som «vi er ikke kjent med». Dette er fordi det gjennomføres enkelte tiltak i løpet av en periode som Desisjonskomiteen ikke får med seg, vanligvis fordi rapporteringen rundt disse områdene ikke har vært særlig omfattende. Det er med andre ord ikke synonymt med at ingenting har blitt gjort, når Desisjonskomiteen skriver at vi «ikke er kjent med at det har blitt gjort». På de punktene hvor dette er aktuelt, vil det sannsynligvis bli redegjort nærmere i den muntlige beretningen og beretningsdebatten på Elevtinget. Desisjonskomiteen har også i all hovedsak utelatt fylkeslagene fra beretningen, unntaket for dette er fylkeslagsøkonomi. Dette for å unngå at Elevtinget, som vanligvis har dårlig tid, skal diskutere ting som bare gjelder ett fylke. Slike diskusjoner kan tas på de enkelte fylkenes årsmøter. På Elevtinget er det mer ønskelig med diskusjoner av prinsipiell art, og diskusjonene burde gå på et nivå som kan favne flere deler av organisasjonen. Vi kommer i denne beretningen ikke til å fokusere så mye på de delene av Arbeidsprogrammet som er blitt gjennomført på en tilfredsstillende måte. Det kommer for det meste frem i Sentralstyrets beretning. De fire medlemmene av Desisjonskomiteen er alle studenter, og til daglig benytter vi derfor mange vanskelige fagord. Mange av oss studerer emner som vi drar nytte av i Desisjonskomiteen, og det blir derfor veldig vanskelig å slutte å bruke disse ordene når vi skriver beretning. Det kan derfor forekomme noen ord som er vanskelig å forstå. Vi beklager dette på det sterkeste, og håper alle kan være flinke til å spørre oss om betydningen av vanskelige ord. For å se positivt på det, så har den observante leser gode muligheter å lære seg noen nye og flotte ord! 55 5 Page 5 of 22
3. Organisasjonsutvikling, Demokrati og maktstrukturer 3.1 Demokrati i organisasjonen 3.1.1 Konsensusorientering Elevorganisasjonen bygger på at avgjørelser tas ved avstemminger og at flertallet bestemmer. Det er en vanlig motsetning i organisasjoner mellom flertallsstyre og konsensusorientering. Kort forklart er forskjellen at et lite flertall kan bestemme ved flertallsstyre og at man ved konsensusorientering finner kompromisser som all kan stille seg bak. Likevel finnes det prosesser som sikrer at man oppnår konsensus i organisasjonen 1. Dette er formelle krav til behandlingen av saker. Det viktigste argumentet for å legge konsensus til grunn for behandlingen av saker er at det gjør vedtakene mer legitime og sikrer at hele organisasjonen kan stille seg bak vedtakene. 3.1.2 Valg på Elevtinget I perioden 2002 til 2005 var det ingen benkeforslag til valgkomiteens innstilling. Dette førte til en ro rundt innstillingene og sikret en sammensetting av tillitsvalgte som utfylte hverandre. Siden 2006 har det blitt stadig flere som opprettholder sitt kandidatur. Dette har styrket Elevtingets makt og mulighet til å gjøre reelle valg av sine tillitsvalgte. Det er klart at det er en sammenheng mellom antall plasser og antall benkeforslag, dog er den ikke helt konsekvent og på ingen måte absolutt. Det er heller ikke en sammenheng mellom benkeforslag og det å bli valgt. I 2008 var det 10 benkeforslag men bare 2 av de ikke innstilte ble valgt. Mens i 2006 var det 7 benkeforslag og 4 av de ikke innstilte ble valgt. Vi kan dermed se at det ikke er en sammenheng mellom det å stille mot en innstilt kandidat og det å bli valgt. Tendensen er at man ikke stiller mot de kandidatene som er mest lik en selv, men gjerne velger å stille mot kandidater som man ikke kjenner selv. Det er særlig vanlig at de som har jobbet lenge i fylkeslagene har en tendens til å stille mot de som er innstilt og som ikke har sittet i fylkesstyrene tidligere. Når slike valg oppstår på År Antall plasser til valg Antall benkeforslag 1999 35 4 2000 33 3 2001 30 12 2002 31 6 2003 33 0 2004 33 0 2005 33 0 2006 31 7 2007 27 2 3 2008 32 10 2009?? 1 Både vedtektene og politikken i organisasjonen har krav til at man må ha et kvalifisert flertall bak seg (2/3 flertall) for å bli vedtatt. 2 Valg av valgkomiteen ble oversendt landsstyret. Det var totalt 5 plasser dermed er tallet for 2007 egentlig 32, der det var ett benkeforslag. 66 6 Page 6 of 22
Elevtinget gjør det at sammensetningen av sentralleddet blir mer homogent, og man får en sammensetning som ikke speiler organisasjonens bredde og mangfold. En slik utvikling er med på å svekke Elevtingets reelle valgmulighet og gjør at man i mindre grad kan sette kandidater opp mot hverandre, siden de ikke stiller på samme plattform og med samme forutsetninger. Målet må jo være at Elevtinget skal ha flest mulig å velge mellom samtidig som man ønsker å unngå unødvendige benkeforslag som ikke er reelle. Gjennom de siste årene har man sett flere slike situasjoner der det har sett ut som at kandidatene ikke satte organisasjon først, men egne ønsker og ambisjoner. Det er derfor viktig at man har et fokus på begrunnelser og motivasjon for å stille til valg. Det kan se ut som om at terskelen for å stille mot valgkomiteens innstilling var for høy i årene 2003 til 2005 men at den nå kanskje er i laveste laget. Det å benke krever en viss besluttsomhet, den som skal benke må selv finne støttetaler og så videre. Slike terskler utgjør ikke et problem. Det som kan være problematisk er de tersklene som sentrale aktører har mulighet for å skape. Slike terskler kan være at sentrale aktører stiller betingelser for sitt kandidatur som dreier seg om andre verv, organisert press for å svekke en bestemt kandidats sjanser eller omfattende inngripen fra personer som ikke direkte har noe med valget å gjøre. Et annet viktig prinsipp, informasjon, er knyttet til Elevtingets mulighet for å vurdere kandidatene på et fritt grunnlag. Ideelt sett skulle Elevtinget hatt like god kjennskap om alle kandidater, men dette er selvsagt ikke mulig. Det er viktig at personer som stiller til valg presenterer seg slik at Elevtinget vet hvem de er og hva de står for. Samtidig er det viktig å tilstrebe en viss likevekt i forhold til den informasjonen Elevtinget får om de forskjellige kandidatene. Etter Desisjonskomiteens syn har det til tider hersket nærmest hysteriske tilstander på dette området. Enkelte kandidater som av ulike årsaker har mulighet til det har forsøkt å utnytte disse for å profilere seg selv mest mulig. Spesielt ille blir det når slik profilering foregår utenom møtet, der ikke alle kan få like mye «taletid». Det bør være en norm at personer i sentralleddet og Landsstyret som stiller til valg ikke skal misbruke de posisjonene de har for å fremme sitt eget kandidatur, og at de som har spesielt mye ansvar på Elevtinget skal være personer som ikke stiller til valg. 3.1.3 Møtekultur Et av de viktigste instrumentene i organisasjonens daglige demokrati er sentralstyremøtene. Disse møtene har blitt brukt forskjellig av forskjellige sentralstyrer. De siste to årene har det utviklet seg en kultur hvor sentralstyremøtene har blitt stadig lengre og stadig mer omfattende. Det er nå ikke uvanlig at Sentralstyret har møter som varer i mer enn 20 timer fordelt på to til tre dager. En slik utvikling har gjort det stadig vanskeligere for sentralstyret å bli vedtaksdyktige. Dette fordi de tillitsvalgte på kontoret gjerne har andre forpliktelser i løpet av uken. Eksempelvis kan en slik forpliktelse være en inntektsbringende deltidsjobb. Det kan heller ikke sies at saksforberedelsene har blitt bedre. Gjennom perioden har det ved flere anledninger kommet saker fra Sentralstyret som ikke har vært godt nok behandlet, og særlig drøftingen i saksforberedelsene har til tider vært svært mangelfulle eller fraværende. Disse maratonmøtene har ikke bare ført til at Sentralstyret selv har problemer med oppmøte, men hindrer 77 7 Page 7 of 22
også komiteene 3 i å være tilstede når viktige organisatoriske og politiske saker blir behandlet. Landsstyremøtene har også blitt lengre enn det de tradisjonelt har vært. Det at organisasjonen har stadig mer og lengre møter for å bli enig om vedtak har styrket konsensuslinjen i organisasjonen. På tross av dette har det ved flere anledninger vært saklige uenigheter og konfliktlinjer. Det er bra at organisasjonen tar seg tid til å fatte vedtak som er grundig debatterte, men dette må ikke gå på bekostning av det arbeidet som skal gjøre. Når Landsstyret blir bundet opp til å flere møtedager gjør det at arbeidskapasiteten til fylkeslederne går ned, siden de må bruke mer av sin tid i møter i Oslo som dermed legger beslag på tid som kunne vært brukt på arbeid på fylkesplan eller eget skolearbeid. På samme måte får det konsekvenser for Sentralstyret sin mulighet til å oppfylle arbeidsprogrammet. Hvis mer enn en dag i uken går med på å sitte i interne møter reduseres arbeidskapasiteten. Sentralstyremøtene som tidligere har vært avholdt på ettermiddagstid er nå i stor grad endret til å begynne på formiddagen. Det gjør at det ofte ikke er mulig å kontakte Elevorganisasjonen sentralt en eller flere dager i uken. Det svekker organisasjonens mulighet til å ha kontakt med omverden. Og som nevnt tidligere studerer eller jobber Desisjonskomiteen (og valgkomiteen) på dagtid i ukedagene, og det er svært vanskelig å være representert på disse møtene som tar tid fra arbeid eller skolegang. 3.2 Demokrati og debatt i Landsstyret Landsstyret har i liten grad tatt initiativ til å melde opp egne saker til behandling i Landstyret. Desisjonskomiteen er ikke kjent med at det har skjedd i det hele tatt i løpet av perioden. Debattene i Landstyret har vært preget av at noen punkter i en sak har fått all oppmerksomheten og at man dermed bare har diskutert noen momenter og ikke helheten i sakene. Dette har ført til at flere saker har måttet bli behandlet på nytt i Landsstyret. Videre har det vært en systematisk forskjell i grundigheten av behandlingen av sakene. Det har gjennomgående vært større debatt i saker med organisatorisk innhold enn det har vært i saker med politisk innhold. Det har også gjennomgående vært flere forslag i organisatoriske saker enn i politiske saker. Landsstyret skal behandle saker av svært stor politisk og organisatorisk betydning 4. Debattene i Landsstyret har i liten grad blitt preget av denne føringen fra vedtektene. Fokuset har ikke vært på de nasjonale føringene som ligger i sakene men mer på lokale og regionale problemer. 14 12 10 Politiske vedtakssaker i Landsstyret Et slikt fokus er med på å svekke Landsstyrets rolle og innflytelse i organisasjonen. Som det høyeste organet mellom to Elevting har Landstyret en svært sentral rolle. Desisjonskomiteen er bekymret for at Landsstyret får en svekket posisjon og at Sentralstyret får for mye makt og innflytelse i organisasjonen. 3 Valgkomiteen og Desisjonskomiteen 4 Jf. Vedtektene 29 88 8 Page 8 of 22 8 6 4 2 0 Høringer Initiativer fra tillitsvalgte og elever 2006-2007 2007-2008 2008-2009
Et annet moment i forhold til politisk arbeid er hvor mange saker som kommer fra utsiden av elevdemokratiet slik som høringer og tilslutninger, i forhold til initiativer fra elever og tillitsvalgte. De aller fleste saker som behandles i Landsstyret er satt på dagsorden av sentralstyret, men det er forskjell på saker som behandles fordi noen har bedt EO om det, og saker som behandles fordi EO vil ta initiativ til noe. Desisjonskomiteen ønsker å gjøre Elevtinget oppmerksom på at færre saker nå enn tidligere "kommer fra elevene selv". 3.3 Studiekompetanse Gjennom tidene fra da Elevorganisasjonen ble startet i 1999 har det vært mange unge ildsjeler som har lagt ned et års arbeid på organisasjonens sentrale kontor. Unge mennesker med forskjellige utgangspunkt, men med et sterkt ønske om å kunne gi ett år av ungdomstiden sin til norske elever. En ting omtrent alle har hatt til felles, er at nesten alle har har lite midler å rutte med den perioden de har vært sentralt tillitsvalgte. Primært sett har førsteårs tillitsvalgte (leder, generalsekretær, og tidligere kampanjeleder er frikjøpte) overlevd på studielån. De har meldt seg opp som studenter ved universitet eller høyskole, strøket i fagene, men fått en viss del av lånet omgjort til stipend gjennom er særordning med Lånekassen. Noen har valgt eller vært tvunget til å jobbe deltid ved siden av sitt engasjement i Elevorganisasjonens sentralledd, men det har i hovedsak vært ytterst få tilfeller. De to-tre siste årene har flere og flere valgt å jobbe i tillegg til å være i sentralleddet. Det har vært flere grunner til dere, men den som synes å være mest fremtredende er at de som har blitt valgt på Elevtinget ikke har oppnådd studiekompetanse fra videregående, for dermed å ha mistet muligheten til å være student og motta utdanningsstøtte fra Lånekassen. Tidligere år har tillitsvalgte i stor grad klart å skjøtte sine forpliktelser i Elevorganisasjonen, og man har tilstrebet å jobbe minimalt for å kunne yte mest mulig i organisasjonen. Etter at stadig flere har begynt å jobbe i stedet for å ta opp studielån, kommer det ganske tydelig fram at arbeidskapasiteten har blitt betraktelig redusert sammenlignet med tidligere. Når noen jobber mindre må andre jobbe mer, og oppgaver må nedprioriteres. Manglende studiekompetanse synes i all hovedsak å forekomme blant mennesker med bakgrunn fra fylkesstyrene. Tidligere år har det alltid vært utdanning som har vært i fokus hos tillitsvalgte, og så har EO vært noe som har beriket ungdomstiden deres, mange har også satt inn alle kreftene sine i å fullføre videregående på en akseptabel måte for å kunne yte mest mulig i deres år sentralt. Satsing på skolearbeidet til de tillitsvalgte for å oppnå studiekompetanse er ikke lenger noe man snakker så veldig høyt om, men kanskje det er på tide å ta en slik debatt om en slik organisasjonskultur igjen? Desisjonskomiteen ønsker å uttrykke sin bekymring for at stadig flere i sentralleddet må jobbe ved siden av vervet sitt, og håper dette blir tatt til etterretning i tiden framover. 3.4 Lønn og godtgjørelse for tillitsvalgte Gjennom flere år har det vært en kontinuerlig debatt om hvordan organisasjonen skal godtgjøre de tillitsvalgte. Denne debatten har vært svært opprivende og splittende for organisasjonen. Det har vært foreslått mange modeller og løsninger. Debatten startet i 2006 med organisasjonsutvalgets innstilling og har siden ikke ført til noe endelig vedtak. I behandlingen av budsjettet for 2009 ble 99 9 Page 9 of 22
det i Sentralstyret vedtatt at man skulle innføre godtgjørelse til tillitsvalgte i form av styrehonorar fra og med 1. januar 2009. Dette ble stoppet av Landsstyret. Sentralstyret foreslo dermed å gi seg selv lønn uten at Elevtinget fikk mulighet til å si noe om modellen eller størrelseorden. Desisjonskomiteen er svært skeptiske til at et organ på denne måten kan gi seg selv goder uten at det blir ordentlig behandlet i organisasjonen. Forslaget fra Sentralstyret ble møtt med sterke reaksjoner fra flere enn Desisjonskomiteen, noe som førte til at Landsstyret ikke inkluderte godtgjøring til sentralstyremedlemmene i sitt midlertidige budsjett frem til Elevtinget. 3.5 Medlemsaktivitet Elevorganisasjonen er en organisasjon som både er rettet mot enkeltelever og elevrådene. Medlemstilbud for elever er rettighetshjelp, gratis sommerleir og Elevblogg. I løpet av året skulle dette suppleres med nettbutikk og Utdanningsmagasinet, men disse tilbudene er ennå ikke ferdige 5. Medlemstilbudene rettet mot elevråd er nasjonale og regionale seminarer, skolebesøk og EOfondet. I 2007 ble kladdeboken og Aktivkampanjen avviklet 6 og man reduserte dermed medlemstilbudene ut til elevrådene og til enkeltelevene. Det har vært vanlig å sende ut en forsendelse med materiell til alle elevene ved medlemsskolene i form av hefter, flyers og lignende. Det ble sendt ut en pakke om vurdering våren 2008. I skoleåret 2008/2009 har det ikke blitt sendt ut materiell til alle elevene før utsendingene til dette Elevtinget 7. Desisjonskomiteen er ikke kjent med at det er planer om å sende noe ut etter Elevtinget. Det gjør at elevene i skoleåret 2008/2009 ikke vil motta noe fra Elevorganisasjonen. Det er en svekkelse av organisasjonens medlemstilbud. Gjennom flere år har organisasjonen gjennomført flere kampanjer og aksjoner. Organisasjonsutvalget gikk inn for å fjerne Aktivkampanjen, men var oppmerksomme på at man ikke måtte stoppe arbeidet med kampanjer og aksjoner. Dette har blitt fulgt opp av senere sentralledd med aksjoner om skolemiljø. Vi kan i liten grad se at arbeidet med å arrangere aksjoner, kampanjer og demonstrasjoner har blitt prioritert eller gjennomført i perioden. Kampanjer og aksjoner er viktige redskap for å involvere elever og elevråd i politikken til organisasjonen, samtidig som man skaper en tilhørighet til organisasjonen. 3.6 Strategier og programmer Over flere år har det bygget seg opp et sammensurium av strategier og programmer som skal legge rammer rundt organisasjonens drift. Vi nevner i fleng; kvalitetssikringssystemet for fylkeslag, mediestrategien, informasjonsstrategien, retningslinjer for fylkeslagsoppfølging, rekrutteringsstrategien, skolebesøksstrategi og grafisk profil. Disse har i varierende grad blitt brukt og i liten grad blitt videreutviklet. Målet med å lage slike strategier var at man skulle skriftliggjøre rutiner og kunnskap slik at man 5 Elevorganisasjonen inngikk en avtale med Platinum Media AS om utgivelse av tre utgaver i løpet av året 2008. Til nå har ikke magasinet blitt utgitt. Det er heller ikke satt noen dato for når magasinet skal gis ut for første gang. 6 Aktivkampanjen (skolepolitisk kampanje) ble avholdt hvert år fra 1996 til 2007, og hadde som mål å nå ut til så mange elever som mulig, hovedsakelig gjennom skolebesøk. Kladdeboken ble delt ut til alle elever fire ganger i året. 7 Det har blitt sendt materiell til elevrådene ved skolestart. 1010 10 Page 10 of 22
kunne arbeide strategisk innen for felt over flere år. De fleste av disse strategiene er vedtatt av Landsstyret. Sentralstyret har ikke mulighet til å tilsidesette vedtak fra Landstyret, dette på tross av at vedtaket er gjort i tidligere perioder. Det er sterkt kritikkverdig av Sentralstyret i den grad de har satt tidligere vedtak fra Landsstyret til side. 1111 11 Page 11 of 22
4. Sentralstyrets arbeid 4.1 Innledning Sentralstyrets arbeid er i hovedsak basert på Arbeidsprogrammet og politiske prioriteringer. Vi kommer derfor til å fokusere på Arbeidsprogrammets målsetninger og prioriteringer i denne delen av beretningen. I tillegg er det naturligvis Sentralstyrets oppgave å konkretisere Arbeidsprogrammets målsetninger, og gjøre justeringer for å lede organisasjonen når ytre forutsetninger endres. Generelt har Sentralstyrets arbeid vært bra, de har gjennomført store deler av Arbeidsprogrammet på en tilfredsstillende måte. 4.2 Organisatorisk arbeid 4.2.1 Ungdomsskoler På landsstyremøtet i august ble det satt ned et mandat for et ungdomsskoleutvalg (jmf. arbeidsprogrammet 3.1). Etter dette kan Desisjonskomiteen ikke se at det var gjort noe vesentlig arbeid med ungdomsskoler frem til januar, da utvalget ble satt ned og et nasjonalt semminar for ungdomsskoler ble arrangert. I arbeidsprogrammet punkt 3.2 står det "- få 60 nye ungdomsskoler som medlem", til nå i denne perioden er det kun 6 nye medlemsskoler (i skrivende stund), og Desisjonskomiteen er bekymret for at dette målet ikke vil nås. Erfaringer viser at antall skolebesøk som gjennomføres synker tydelig etter gjennomføringen av Elevtinget. I tillegg står det at Elevorganisasjonen skal utvikle et nytt medlemstilbud som er tilpasset ungdomsskoler (punkt 3.3 i arbeidsprogrammet). Desisjonskomiteen kan ikke se at det er gjort et omfattende arbeid med dette. (bortsett fra at punkt 3.4 er gjennomført) 4.2.2 Internasjonalt arbeid Organisasjonens internasjonale arbeid kom også sent i gang. Internasjonalt ansvarlig ble først valgt i påtroppingsperioden. Landsstyremøtet i september vedtok mandat for internasjonalt utvalg. De hadde ikke møte før i februar. Dette samsvarer lite med det sterke mandatet for internasjonalt arbeid i arbeidsprogrammet og tidligere landsstyrevedtak. Ny internasjonal ansvarlig ble valgt i januar, før det hadde arbeidet med internasjonale saker i liten grad blitt fulgt opp. Sentralstyret har et ansvar for å integrerer internasjonalt arbeid i hele organisasjonen, delta i paraplyorganisasjoner for elevorganisasjoner, drive flere (forholdsvis store og kompliserte) samarbeidsprosjekter og påvirke aktivt overfor EU og OECD i utdanningspolitiske saker. Særlig har manglende oppfølging av det internasjonale arbeidet gått utover HSU-prosjektet (Hercegovian Student Union). Dette var et arbeid som ble høyt prioritert helt siden EO begynte med prosjektet i 2005, organisasjonen i Hercegovina er ikke helt klar til å stå på egne ben og aktiviteten stoppet opp i høst. Målet er at HSU skal bli selvstendig, noe som er formulert i prosjektstøttesøknadene, det er derfor svært uheldig at arbeidet stoppet opp. Men etter hva Desisjonskomiteen er kjent med er Sentralstyret i gang med å bedre dette og få HSU opp å gå igjen. 1212 12 Page 12 of 22
4.2.3 Skolebesøk og uravstemninger Skolebesøk og uravstemninger er et viktig virkemiddel for å oppnå direkte kontakt mellom Elevorganisasjonen og elevene. Desisjonskomiteen har bedt om orientering om hvor mange skolebesøk, uravstemninger på medlemsskoler og uravstemninger for ungdomsskoler som er gjennomført til nå. Disse tallene er her oppgitt i forhold til målene i Arbeidsprogrammet 8 : Gjennomført Måltall Andel Skolebesøk 183 408 45 % Uravstemninger medlemmer 32 135 24 % Uravstemninger ungdomsskoler 6 60 10 % Etter hva Desisjonskomiteen er kjent med skal det besøkes en del skoler mellom tiden da denne beretningen ble skrevet og Elevtinget. Men det vil fremdeles være rundt 200 skolebesøk og 100 uravstemninger igjen å gjennomføre etter Elevtinget. 450 400 350 300 250 200 350 200 365 246 410 408 200 183 Skolebesøk Uravstemninger Uravstemninger ungdomsskoler Mål for skolebesøk Gjennomføringen av skolebesøk i denne perioden er ikke sterkere enn i de siste to årene på samme tidspunkt, men samtidig er flere uravstemninger gjennomført. 150 100 50 0 135 115 115 115 60 16 14 30 32 76 7 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 Mål for uravstemninger Mål for uravstemninger ungdomsskoler 4.2.4 Frafall fra sentralstyret Det har vært vanlig at man i løpet av en periode har mistet ett til to sentralstyremedlemmer. I år har det vært flere frafall fra Sentralstyret enn på mange år. De som har valgt å fratre sine verv har alle hatt forskjellige og gode grunner til å fratre. Sentralstyret har håndtert utfordringen på en god måte med å omfordele og prioritere arbeidet kontinuerlig. Det kan virke som om flere ikke hadde et godt nok bilde av hva det innebar å sitte i Sentralstyret et helt år. Under valget på Elevtinget er det viktig at man klargjør forventninger og motivasjon av kandidatene. Det må settes inn tiltak slik at det ikke blir vanlig å trekke seg i årene som kommer. Et 8 Arbeidsprogrammet 2008-2009 punkt 2.1, 2.11 og 3.2 1313 13 Page 13 of 22
fokus på motivasjon, trivsel og realistiske forventinger blir derfor viktig og en forutsetning for å kunne snu utviklingen. Organisasjonen er ikke tjent med at man må supplere inn eller la plasser stå tomme i Sentralstyret. Det svekker arbeidskapasiteten og er med på å dra fokuset vekk fra de oppgavene som skal utføres. 4.1.5 Nye lokaler I dag leier Elevorganisasjonen lokaler i Møllergata 28, noe organisasjonen har gjort siden 2004. Avtalen om leie av lokaler går ut i april 2009. Siden sommeren 2008 har Sentralstyret og generalsekretæren vært på utkikk etter nye kontorlokaler. Dette ble gjort ved at Landsstyret vedtok en økonomisk ramme for nye kontorlokaler. Vedtektene setter helt klart krav til at Landstyret skal vedta kontrakter for inngåelser av avtaler som binder organisasjonen lengre enn en periode frem i tid. Avtalen ble aldri endelig behandlet i Landsstyret, men gjennom rammevedtaket forankret man inngåelsen av avtalen i Landsstyret. Desisjonskomiteen mener det har vært en god prosess som startet på et tidlig tidspunkt. 4.3 Politisk arbeid 4.3.1 Om politisk gjennomslag og beslutninger Elevorganisasjonen har i de siste årene fått mange og betydelige gjennomslag på nasjonalt nivå. I fleng kan vi nevne reversering av friskoleloven, indeksreguleringen av stipend, gratis læremidler, utstyrsstipend, reklameforbud i skolen, yrkesskadeerstatning for elever, nye nasjonale prøver uten offentliggjøring, ny rentekompensasjonsordning for skolebygg, økte rammeoverføringer til fylkeskommuner og økt lærlingtilskudd. De aller største gjennomslagene er gjennomgående utslag av politiske prioriteringer gjort på Elevtinget og Landsstyrets prioriteringer for statsbudsjettene. 16 ut av 28 politiske prioriteringer vedtatt på Elevtingene i 2004 til 2008 er enten gjennomført politisk eller i ferd med å bli innført. Dette dokumenter både den politiske makten organisasjonen ivaretar, men også hvor viktig det er at de tillitsvalgte, som beslutter hva politikken skal gå ut på (Elevtinget og Landsstyret) og hva som skal prioriteres, tar dette på alvor. I utgangspunktet er debattene i Landsstyret kommentert under Demokrati og debatt i Landsstyret. Spesielt i politiske saker har debatt, arbeid med å fremme kloke forslag og saksframlegg i mange saker vært rudimentære. Hvis vi ser bakover i tid har politiske saker vært grundigere behandlet både i Sentralstyret og Landsstyret. I sammenheng med hvor stor betydning disse sakene har, ikke bare for organisasjonen men for alle elevene, er dette en farlig utvikling. 4.3.2 Politisk arbeidsmetode i perioden I denne perioden har mye av det politiske arbeidet blitt lagt til en lukket gruppe i Sentralstyret. Saker som har vært aktuelle og arbeidet med av Sentralstyret som statsbudsjettet, undervisningsevaluering, reform av fag- og yrkesopplæringen, skolebygg, nasjonale prøver, retten til undervisningstimer, formålsparagrafen, personvern for elever, kvalitet i skolen og internasjonalisering av skolen er gode utgangspunkter for bred politisk deltakelse i organisasjonen som får engasjert og involvert tillitsvalgte fra både fylkeslag og elevråd i påvirkningen. I tidligere perioder har det vært vanlig å knytte aksjoner og kampanjer opp mot store saker som var aktuelle, 1414 14 Page 14 of 22
men dette har ikke blitt gjort i denne perioden 9. Dette leder til mindre politisk engasjement og rekruttering i organisasjonen, samt manglende spredning av kunnskaper som er nødvendig for politisk involvering. Videre ser vi at det ligger grunnleggende faremomenter i at det politiske arbeidet er begrenset til et mindre antall sentrale tillitsvalgte. Tidligere har Elevorganisasjonens sentrale tillitsvalgte og landsstyremedlemmer utgjort et solid felleskap av skolepolitisk kunnskap, forståelse og innsikt i begreper, dokumentasjon og problemstillinger knyttet til de politiske sakene. Dette har ikke vært tilstede i tilstrekkelig grad i år, og har i flere tilfeller ledet til beklagelige misforståelser. For eksempel inkurier i sakspapirer og vedtak over grunnleggende begreper som rammetilskudd og øremerking. Disse utviklingstrekkene er ikke et resultat av bevisste vedtak i organisasjonen. I Arbeidsprogrammet for 2008-2009 finner vi både et punkt om avholdelse av en kampanje og et om bruk av aksjoner. Nærmere detaljer om den politiske arbeidsmetoden til organisasjonen har heller ikke vært diskutert eller vedtatt i Landsstyret i noen av de siste årene. Utviklingen i EO framstår også som en kontrast til hvordan elevorganisasjoner i flertallet av andre europeiske land har mobilisert. I mange land har elevorganisasjonene stått for noen av de sterkeste kampanjene og aksjonene de siste to årene 10. Elevtinget bør tenke over hvordan man vil at Elevorganisasjonen skal arbeide politisk, og hvilken effekt dette valget har for evnen til å representere og ivareta elevenes interesser. 4.3.3 Statsbudsjettet Statsbudsjettet er en av de viktigste politiske sakene Elevorganisasjonen arbeider med i løpet av året. I budsjettet legger regjeringen fram nye politiske tiltak som for eksempel gratis læremidler, størrelsen på lærlingtilskudd og nasjonale prøver. Over statsbudsjettet bestemmes også størrelsen på budsjettene til kommuner og fylkeskommuner, noe som definerer rammene for skolene. Mye av påvirkningsmulighetene overfor regjeringen ligger mer enn et halvt år før budsjettet legges fram på høsten. Dette har Sentralstyret tatt innover seg, og har siden 2007 vedtatt prioriteringer og begynt påvirkningen tidlig. I 2009-budsjettet fikk Elevorganisasjonen gjennomslag for gjeninnføring av rentefrie lån til opprustning av skolebygg på 15 mrd. kroner over 8 år. I januar kom det også større overføringer til kommuner og fylkeskommuner, samt økt lærlingtilskudd i regjeringens tiltakspakke, noe som også var prioriteringer for Elevorganisasjonen. 4.3.4 Manifest mot mobbing Høsten 2008 ble Elevorganisasjonen invitert til å delta i fornyelsen av manifest mot mobbing. Landsstyret behandlet saken i to omganger, først på et ekstraordinært møte i november hvor saken ble utsatt til møtet i desember. Deretter valgte man å ikke gå inn i alliansen. Det var en uklar prosess som førte til at vedtaket ble utsatt mer enn nødvendig. Videre er det en spesiell praksis at man ikke har mandat til å starte forhandlinger når prosessen begynner. Det fører til at organisasjonen kan 9 For eksempel Aksjon Farlig om skolebygg i 2007, Sjansespillet (meldekampanje om brudd på 9a) i 2006, boikotten av nasjonale prøver i 2005 og 2004, I perioden 2000 til 2007 gjennomførte sentralleddet og fylkeslagene en årlig skolepolitisk kampanje rettet mot elevene og elevråd. 10 Eksempelvis: UDS i Italia høsten 2007 og 2008, USS i Irland høsten 2008, UNL i Frankrike 2007 og 2008, DGS og EEO i Danmark i 2007-2009 og LAKS i Nederland høsten 2007, som alle hadde politiske demonstrasjoner med mellom ti tusen og en million elever. 1515 15 Page 15 of 22
fremstå som vinglete utad og som en vanskelig samarbeidpartner. Videre kan man stille spørsmålstegn ved om det var behov for behandling av saken i Landstyret. 1616 16 Page 16 of 22
5. Økonomi 5.1 Sentralleddets økonomi 5.1.1 Desisjonskomiteens arbeid med økonomi i perioden Desisjonskomiteen har et særskilt mandat for å følge opp Sentralstyret, generalsekretær og fylkeslagene når det kommer til økonomi. I vedtektene er dette hjemlet i 48, «Desisjonskomiteen skal kontrollere at (...) Elevorganisasjonens midler blir brukt i samsvar med de vedtak som er fattet, og etter god regnskapsskikk» I året som har gått har Desisjonskomiteen hatt et særlig fokus på økonomi. Det er flere grunner til at komiteen har valgt og blitt tvunget til å konsentrere seg mye om økonomidriften i perioden. Disse grunnene skal vi komme til senere i beretningen. Komiteen har gjennom perioden fokusert både på Sentralstyret og generalsekretærens samt fylkeslagenes arbeid med økonomi. Men hovedvekten har vært på sentralleddets arbeid. Desisjonskomiteen er på generelt grunnlag fornøyde med generalsekretærens arbeid i perioden og har tillit til at arbeidet har blitt prioritert og utført på en god måte. 5.1.2 Økonomisk drift frem til 1.juli 2008 På slutten av den forrige valgperioden utviklet det seg en uenighet mellom Desisjonskomiteen og den da sittende generalsekretæren om den økonomiske driften av organisasjonen. På grunnlag av denne uenigheten valgte den da sittende generalsekretæren å trekke seg fra sitt verv mindre enn en uke før periodens utløp. Landsstyret og Sentralstyret var under hele prosessen fortløpende informert om utviklingen. For at dette ikke skulle føre til en varig uenighet innad i organisasjonen vedtok Landsstyret allerede i juni å sette ned et utvalg som skulle gjennomgå organisasjonens økonomiske drift det siste halvannet året. Dette utvalget, også kalt økonomiutvalget, leverte sin rapport til Landsstyret i desember. Desisjonskomiteen ønsker å trekke frem flere av utvalgets anbefalinger. Utvalget anbefalte å sette av midler til å utvikle omfattende skriftlige rutiner og retningslinjer, samtidig som de fremhevet at organisasjonen ikke hadde et stort nok fokus på drift. Dette gjaldt både for sentralleddet og for fylkeslagene. 5.1.3 Generell drift, innkreving av utestående fakturaer og inkasso På samme måte som at organisasjonens fordringer til fylkeslag har økt har også fordringene til medlemsskolene økt. Dette har medført at man har måttet bruke mye tid på å inndrive gamle fakturaer, i hovedsak for medlemskontingent og elevtingsdeltagelse. Generalsekretær i samråd med Sentralstyret besluttet at man skulle benytte inkassobyrå for å inndrive gamle fordringer. Revisor og regnskapsfører ytret også ønsker om at organisasjonen skulle rydde opp i gammel reskontro og få ned utestående kundefordringer. Forrige gang inkassobyrå ble brukt til å inndrive utestående krav var i perioden 2003/2004. Da var det en meget kontroversiell beslutning som skapte en stor debatt i organisasjonen. Desisjonskomiteen har ikke kjennskap til at det har vært en større diskusjon innad i organisasjonen denne gangen ved beslutningen av bruk av inkassobyrå. 1717 17 Page 17 of 22
Generalsekretæren har gjort en kjempeinnsats for å få kontroll over en ustrukturert, uoversiktlig og svært stor fordringsmasse. Det går fort mye tid til slikt arbeid og komiteen ønsker derfor å berømme Generalsekretæren for det arbeidet som ble lagt ned for å redusere fordringsmassen. 5.1.4 EO-fondet Det har tidligere vært ujevnt hvor stor del av pengene som er blitt betalt ut, dette av ulike grunner. Noen ganger har akseptskjemaene ikke kommet inn i tide, slik at pengene ikke har kunnet betales ut. Dette har ført til at Elevorganisasjonen har måttet tilbakebetale pengene til LNU. EO-fondet er et godt medlemstilbud, som fører til større aktivitet og handlingsrom for elevrådene som mottar penger. Arbeidet med EO-fondet i år har vært svært bra, fondet var ferdig fordelt tidlig i desember. Vi ser at årets Sentralstyre har sett på det som ble gjort i fjor, forbedret arbeidet og delt ut hele fondet, noe som bare har skjedd en gang tidligere. År Til fordeling Utbetalt Rest 2001 653203 560513 92690 2002 701257 453183 248074 2003 2004 1195144 1195144 0 2005 1270993 1267955 3038 2006 1010565 939800 70765 2007 1780350 1 324 395 455955 2008 1672779 1672779 0 5.1.5 Økt offentlig støtte Desisjonskomiteen ønsker å gratulere sentralleddet med en økning i statsstøtten gjennom økte driftsmidler. Dette er den andre økningen på kort tid og sikrer organisasjonen et større økonomisk handlingsrom. I løpet av få år har omsetningen i Elevorganisasjonens økonomi økt med nesten 50 %. Dette stiller helt nye krav til kontroll over midlene og god regnskapsskikk og praksis. I 2007 ble det ikke søkt om prosjektmidler fra Utdanningsdirektoratet, noe som gjorde at organisasjonen mistet aktivitetsfremmende midler for litt under 1 million kroner. I 2008 er det søkt om prosjektmidler fra Utdanningsdirektoratet men støtteordningen er nå noe endret. Det er blitt innført strengere krav til rapportering av bruk av midler og dokumentasjon for bruk av midler. Dette viktiggjør videre det økonomiske arbeidet. Ved siden av medlemskontingent er det kun støtte fra det offentlige som i vesentlig grad gir Elevorganisasjonen frie midler. Tidligere hadde man et omfattende nett av organisasjoner som man fikk prosjektstøtte fra, Desisjonskomiteen er ikke kjent med at man har fått støtte fra andre enn Utdanningsforbundet utover de statlige etatene. Denne utviklingen har gjort organisasjonen mer avhengig av et godt forhold til statlige etater og kan ha 1818 18 Page 18 of 22
svekket organisasjonens kunnskap og evne til å hente inn finansiering fra andre kilder. Desisjonskomiteen mener dette er en utvikling som kan være skadelig for organisasjonen på sikt. 5.2 Fylkeslagsøkonomi 5.2.1 Bakgrunn og innledning En sikker og forutsigbar økonomi er en forutsetning for bærekraftig drift for organisasjonen. Komiteen har derfor ved flere anledninger, også i samarbeid med generalsekretær og Sentralstyret løftet frem fylkeslagenes arbeid med økonomi som et arbeidsfelt hvor det trengtes en ekstra innsats fra fylkene selv. Vi kan i liten grad se at dette har fått resonans i fylkeslagenes prioritering av arbeid. Generalsekretær skal ha berømmelse for å ha satset på økonomiskolering av tillitsvalgte gjennom hele året. Dessverre har fylkeslagene i liten grad klart å benytte seg av den skoleringen som har skjedd kontinuerlig og systematisk. Særlig har fylkeslederne glimret med sitt fravær i de økonomiske skoleringene samt i det økonomiske arbeidet generelt. 5.2.2 Fylkeslagsgjeld Gjennom flere år har fylkeslagenes gjeld til Elevorganisasjonen sentralt vært på vei nedover. Sist man hadde en topp i gjeld til sentralleddet for fylkeslag var i 2002. Siden den tid har man kuttet på antall arrangementer som man fakturerte fylkeslagene for, samt at man har utført en sletting av gammel gjeld som fylkeslagene ikke hadde midler til å betale. Dette førte til at fylkeslagene ved inngangen av 2007 nesten ikke hadde gjeld til sentralt, den samlede gjelden for alle fylkeslagene var på kroner 35 448. Ved at fokuset på inndriving av utestående krav uteble ett år er fylkeslagenes gjeld til det sentrale kontoret blitt mangedoblet og nærmer seg nå nivået fra 2003. Siden 1. juli har vi sett at Sentralstyret og generalsekretær har hatt et økt fokus på inndriving av utestående og ubetalte krav rettet mot fylkeslagene. Dette fokuset har i liten grad ført til at fylkeslagene har tatt denne utfordringen seriøst eller at de har tatt ansvar for egen gjeld. 1919 19 Page 19 of 22
5.2.3 Kompetanse, rapportering og kontroll Gjennom de siste fem årene har fylkeslagene stadig fått mer midler å rutte med, men Desisjonskomiteen kan i liten grad se at fylkeslagene har fått større kompetanse eller kontroll over regnskapet. Det ser heller generelt ikke ut til at de får gjort mer med flere midler. Komiteen er ikke overbevist om at alle tillitsvalgte i organisasjonen forstår alvoret i situasjonen og de mulige konsekvensene av mislighold eller av sviktende økonomiske rutiner og retningslinjer. I løpet av perioden har kravet om økonomisk rapportering til årsmøtene, elevforsamlinger, Sentralstyret og Desisjonskomiteen blitt gjort svært tydelig overfor fylkeslederne. Til tross for gjentatte oppfordringer, krav og trusler om konsekvenser har ingen fylkeslag levert tilfredsstillende økonomisk rapportering i perioden. Gjennomgående unnlater fylkeslagene å vedta egne økonomiske retningslinjer 11, føre regnskap i Fyret 12, lage budsjettkontroller og økonomiske rapporter for elevforsamlinger 13 og sluttføre regnskaper for kalenderår og perioder 14. Dette er lite betryggende da Desisjonskomiteen ser at mange fylkeslag taper muligheter for økonomisk støtte fra fylkeskommunene og manglende kontroll ikke er forebyggende på økonomisk utroskap. 11 Jf. Sentrale økonomiske retningslinjer 1.1 12 Jf. Kvalitetssikringssystemet for fylkeslag som er vedtatt av Landsstyret. Fyret er et nettbasert regnskapsprogram for fylkeslag i EO. 13 Standardvedtektene for fylkeslag 4, 10 og 14 14 Vedtektene 60 2020 20 Page 20 of 22
6. Operasjon Dagsverk 6.1 OD 2008 Årets kampanje gikk hovedsaklig til Strømmestiftelsen sitt prosjekt Shonglap, med slagordet "Kunnskap gir superkrefter: møt jentene som skal forandre Bangladesh". Etter Desisjonskomiteens syn var dette en svært god kampanje. Vi ønsker også å berømme arbeidet som er lagt ned de siste to årene for å få OD-styret til å bli et mer aktivt og synlig organ. 6.2 Prosjektsøknader I år kom det inn fire søknader om å arrangere Operasjon Dagsverk, noe som er en nedgang fra tidligere år. To av søknadene ble under behandlingen i ODs råd avvist på et bistandsfaglig grunnlag. Det gjør at man for første gang på mange år bare har to prosjekter å velge mellom i uravstemmingen og på Elevtinget. Begge organisasjonene som gikk videre fra rådets behandling, har arrangert OD tidligere. Desisjonskomiteen har forståelse for at man avviser prosjekter som ikke er gode nok til å kunne arrangere OD, men det viktig at det er klart hva som skal til for å oppfylle kravene som er satt for å arrangere Operasjon Dagsverk. 6.3 Prosjektoppfølging De siste årene har oppfølgingen av tidligere prosjekter blitt bedre og bedre. Dette er noe Desisjonskomiteen ser på som svært positivt, og vi håper at trenden fortsetter, samt at informasjon om tidligere prosjekter også vil være tilgjengelige for skoler som har deltatt på disse. 6.4 Nye lokaler Siden 2004 har Operasjon Dagsverk leid lokaler i Møllergata 28 sammen med Elevorganisasjonen. De har sammen med Elevorganisasjonen og Hyperion vært på utkikk etter nye lokaler, og har nå skrevet under på en ny leiekontrakt i nytt lokale. Det har vært en god prossess også fra ODs side, og styret har funnet en god løsning for flyttekostnadene. 2121 21 Page 21 of 22
7. Valgkomiteen Desisjonskomiteen har ikke inngående kunnskap om valgkomiteens arbeid på samme måte som de fulltidsarbeidende organene. Vi baserer oss derfor på valgkomiteens beretninger når vi uttaler oss om deres arbeid i perioden. Valgkomiteens arbeid har vært grundig og seriøst. Vi har observert at valgkomiteen har gått inn for å reise rundt på arrangementene til fylkeslagene, og har tilstrebet å oppfylle forventningene i arbeidsprogrammet. Det ser ut til at valgkomiteen har fått snakket med en rekke folk. Desisjonskomiteen har tillit til at valgkomiteen har et godt grunnlag for sine innstillinger, og at de vil bidra til å skape et rydding og demokratisk valg. 2222 22 Page 22 of 22