Kommunereformen. Nettbaserte innbyggerundersøkelser i kommunene Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Halsa, Smøla juni 2015

Like dokumenter
Kommunereformen - Innbyggerundersøkelser i kommunene Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla, Aure

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Kommunereformen-Innbyggerundersøkelse i Ullensvang herad

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i kommunene Rissa og Leksvik, mai 2015

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Kommunereformen - Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelser i kommunene Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla, Aure juni 2015

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Kommunestruktur på Nordmøre

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

Innbyggerundersøkelse

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen

Tilhørighet og veivalg for Molde kommune

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Oppdrag kommunereform. Aure

Tilhørighet og veivalg for Nesset kommune

FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V2

FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3

Presentasjon - Gruppearbeid

Kommunereformen - retningsvalg for Kristiansund

FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune

Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Oppdrag kommunereform RINDAL

NY KOMMUNESTRUKTUR HEMNE KOMMUNE FEBRUAR 2015

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Tilhørighet og veivalg for Rauma kommune

Resultater fra innbyggerundersøkelse i Sunndal kommune. Sunndal kommunestyre Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. Presentasjon KST TNS Politikk & samfunn

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1.

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Folkemøte kommunereform

Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015

Innbyggerundersøkelse

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR TJØME KOMMUNE MAI 2015

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 51/

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen. Østre Agder. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn:

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Sauherad kommune januar 2015

Resultater fra innbyggerundersøkelse om kommunereformen i Nesset kommune. 13.oktober 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015

Innbyggerundersøkelse Ulstein kommune 2016

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Øyer kommune

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Eidsberg kommune

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport

Innbyggerundersøkelse Gausdal kommune

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Ringebu kommune

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Kommunestruktur på Nordmøre

Innbyggerundersøkelse Ulstein kommune 2016

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Kommunestruktur i Molde-regionen

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/ Kommunestyret

Kommunereform Personalseminar

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

RØYKEN KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE OM KOMMUNEREFORM. Rapport, Mai 2016

Telemarksforsking. Innbyggerundersrakelse. kommunereformen. Tynset- Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. TF-rapport nr. 384

Båtsfjord kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 3. Juni 2016

Kommunestruktur på Nordmøre

Første analyse ferdig uke Kommunerapportene ferdig vår Sunnmøre, Romsdal og Indre Nordmøre

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse

Kommunereformen. Drammen kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Oppdrag kommunereform

Kommunestruktur på Nordmøre

Spm1 Forventningertil fremtidig tjenestetilbud IndreGj Ytre Gj Batnfj. Torvikb

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

Utkast til spørsmål VEDLEGG 1 TIL BILAG 1 SPØRRESKJEMA. Kommentarer til designet er skrevet i rød tekst.

«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Resultater fra innbyggerundersøkelser om kommunereformen i Molde, Fræna, Eide og Rauma

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad

Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune

Innbyggerundersøkelse kommunereform Trysil kommune 2016

Transkript:

Kommunereformen Nettbaserte innbyggerundersøkelser i kommunene Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Halsa, Smøla juni 2015 1

Innholdsfortegnelse Innledning side 3 Hovedfunn fra den nettbaserte spørreundersøkelsen side 6 Bakgrunnsdata side 14 Tilhørighet side 19 Dagens tjenestetilbud side 22 Behov for færre og større kommuner side 25 Mål med kommunesammenslåing side 29 Sammenslåingsalternativer side 32 Vurdering av sammenslåingsalternativer enkeltkommuner side 54 Kristiansund side 55 Averøy side 63 Tingvoll side 73 Halsa side 82 Smøla side 93 Andre sammenslåingsalternativer side 101 Behov for mer kunnskap side 103 Særskilte spørsmål side 110 Vedlegg side 112 Spørreskjema side 113 Resultater i tabellform side 120 Vurdering av sammenslåingsalternativer i ulike deler av kommunen enkeltkommuner side 173

Innledning 3

Om undersøkelsen Åtte av nordmørskommunene gjennomfører en undersøkelse for å kartlegge innbyggernes syn og holdning til kommunereformen (og dermed eventuelle endringer i kommunestrukturen). Av konkurransegrunnlaget fra oppdragsgiver framgår at undersøkelsen skal gi kommunene kunnskap om innbyggernes oppfatning, preferanse og forventninger. De åtte kommunene er Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Surnadal og Tingvoll. Fem av kommunene (Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Halsa og Smøla) har også gjennomført en supplerende internettbasert innbyggerundersøkelse. Undersøkelsen inngår som en del av arbeidet med kommunereformen, og er gjennomført i juni 2015. Spørreskjemaet er utarbeidet av Telemarksforsking, i samråd med de aktuelle kommunene. Selve spørreskjemaet følger som vedlegg til rapporten. Den detaljerte oversikten over spørsmålsformuleringene går således fram av denne. Ved Telemarksforsking har Audun Thorstensen og Per Kallager bidratt i analyse- og rapporteringsarbeidet. 4

Om den supplerende nettundersøkelsen Telemarksforsking har i samarbeid med kommunene har utformet et spørreskjema som ble gjort tilgjengelig på kommunenes hjemmesider. Innbyggerne blir bl.a. bedt om å vurdere gitte sammenslåingsalternativer (på en skala fra 1-6). Et gjennomsnitt på 3,5 vil si en vurderingsscore midt på treet. Et gjennomsnitt under 3,5 gir uttrykk for negativ vurderingsscore, mens et gjennomsnitt over 3,5 gir uttrykk for positiv vurderingsscore. Undersøkelsen er gjennomført vha. det elektroniske spørreskjemaverktøyet SurveyXact. Fordelen med en internettbasert undersøkelse er at alle får en mulighet til å gi uttrykk for sine synspunkter, og at man kan i større grad kan legge inn åpne spørsmål hvor innbyggerne kan komme med egne spørsmål og innspill til sammenslåingsprosessen. Dette krever imidlertid at innbyggerne informeres og oppfordres til å svare på undersøkelsen gjennom media og andre kanaler. Ulempen er at folk selv aktivt må gå inn på kommunens hjemmeside for å svare, og man vil ikke få representative data fordi man ikke har kontroll med hvem som svarer. Likevel vil en slik undersøkelse kunne gi oversikt hva slags spørsmål folk er opptatt av i forbindelse med en sammenslåing. 5

Hovedfunn fra den nettbaserte innbyggerundersøkelsen 6

Samlet Samlet sett er det 0-alternativet som får høyest gjennomsnittsscore i undersøkelsen. Det er derimot stor variasjon i svarene hvis vi fordeler svarene på kommunenivå. Respondentene på Smøla er mest positive til å fortsette som egen kommune, mens respondentene i Kristiansund er mest negative. Av sammenslåingsalternativene er det i snitt alternativ 4: Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og alternativ 5: Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra som får høyest score, mens alternativ 13: Surnadal, Rindal og Halsa får lavest score. Vurdering av aktuelle kommunesammenslåingsalternativer på en skala fra 1-6, der 1 = svært negativ og 6 = svært positiv. Totalt Kristiansund Averøy Tingvoll Halsa Smøla Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 4,0 3,3 4,1 3,9 3,9 5,3 Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla og Aure 2,9 4,1 2,4 2,4 2,1 2,0 Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure 3,1 4,4 2,7 2,5 2,1 2,4 Alt 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa 2,8 3,6 2,5 2,5 1,9 Alt 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll 3,5 4,1 2,8 3,2 Alt 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra 3,5 3,7 3,1 Alt 6 Halsa, Smøla og Aure 3,0 3,1 2,9 Alt 7 Eide og Averøy 3,0 3,0 Alt 8 Surnadal og Halsa 2,8 2,8 Alt 11 Nesset, Tingvoll og Sunndal 3,0 3,0 Alt 12 Fræna, Eide og Averøy 3,3 3,3 Alt 13 Surnadal, Rindal og Halsa 2,5 2,5

Samlet forts. Geografisk tilhørighet er sterkest knyttet til stedet man bor og deretter kommunen. Respondentene oppgir sterkest tilhørighet til «Stedet der du bor». Deretter følger kommunen og Nordmøre. I snitt svarer respondentene at de har behov for mer kunnskap om kommunesammenslåing før de bestemmer seg for et eventuelt retningsvalg for kommunen. Tilhørighet Behov for kunnskap 6 Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nordmøre 3,3 3,6 4,6 5 4 4,0 4,0 4,1 4,1 3,8 3,9 Nabokommunene 3,6 3 Kommunen Stedet der du bor (del av kommunen bygd, tettsted, 4,9 5,1 1 2 3 4 5 6 2 1 Smøla Halsa Tingvoll Averøy Kristiansund Totalt 8

Kristiansund Et gjennomgående funn er at respondentene i Kristiansund er mer positive til sammenslåing enn å fortsette som egen kommune. Respondentene i Kristiansund rangerer alternativ 2 som det beste alternativet (4,4). Deretter følger 1 og 4, 3 og til slutt 0. Alternativ 2 blir blant annet vurdert som positivt fordi dette kan bli en sterk region på Nordmøre, det er en naturlig sammensetning av kommuner og det er lik kultur i kommunene. Negative vurderinger som blir trukket frem er at det ikke er nok kommuner med i dette alternativet og at det er ulike behov i kommunene som er med. 0-alternativet får av respondentene i Kristiansund en score på 3,3. Dette betyr at 0-alternativet ikke blir vurdert som positivt. Dette er blant annet fordi Kristiansund i dag oppleves som for liten; både når det gjelder kapasitet og kompetanse og i fysisk areal. Respondentene svarer også at de har lite gjennomslagskraft opp mot stat og fylke og at det er behov for et større fagmiljø. 9

Averøy Respondentene på Averøy er kun positive til å fortsette som egen kommune (4,1). Dette er fordi respondentene mener Averøy kommune fungerer bra i dag, det er en lokal tilhørighet, det vil bli store avstander hvis sammenslåing, og at det er en frykt for å bli en utkant hvis sammenslåing. Størrelse, sårbarhet og dårlig økonomi blir trukket frem som negative faktorer ved å fortsette som egen kommune. Av sammenslåingsalternativene er det alternativ 12 som får høyest score, selv om dette alternativet i snitt blir vurdert som negativt (3,3). Dette alternativet blir vurdert som positiv fordi det kan gi større gjennomslagskraft, det er nærhet geografisk, og det er et relativt likt næringsgrunnlag og lik kultur ifølge respondenten. Ved et slikt alternativ blir det derimot pekt på at det er forskjellige retningsorienteringer i kommunene som inngår, den blir for liten og det vil bli en kamp om hva som skal være kommunesenter. 10

Tingvoll Respondentene i Tingvoll er positive til å fortsette som egen kommune (3,9), og ingen av sammenslåingsalternativene blir vurdert som positivt blant respondentene. 0-alternativet blir vurdert som godt fordi respondentene mener Tingvoll fungerer som egen kommune, lokaldemokratiet blir ivaretatt og det vi fortsette å være en nærhet til innbyggerne i kommunen. Av sammenslåingsalternativene er det alternativ 4 som kommer best ut (3,2). Dette vil ifølge respondentene være en kommune som er oversiktlig, naturlig og passe stor. Men det blir påpekt at dette alternativet vil ha for store avstander, Kristiansund blir for dominerende og at småkommunene vil forbli en utkant, noe som fører til at dette alternativet ikke blir vurdert som positivt av respondentene. 11

Halsa Respondentene i Halsa vurderer 0-alternativet som det beste (3,9). Av sammenslåingsalternativene er det kun alternativ 5 som blir vurdert som positiv (3,7). Respondentene er positive til å fortsette som egen kommune på grunn av nærheten, ivaretakelsen av lokaldemokrati, og at kommunen fungerer godt i dag. Det blir derimot trukket frem at Halsa er for liten i dag og er avhengig av interkommunalt samarbeid for å kunne levere tjenstener til innbyggerne Alternativ 5 blir vurdert som positivt av respondentene fordi kommunene som inngår har mye til felles, de er gode naboer og at dette er et naturlig sammenslåingsalternativ. Respondentene mener derimot at Kristiansund mangler, det blir store avstander og at et slikt alternativ vil være for lite. 12

Smøla Respondentene på Smøla vurderer kun 0-alternativet som positivt (5,3). Opprettholdelsen av Smøla blir vurdert som positivt fordi Smøla er en øykommune, det mangler fergefri forbindelse til fastlandet, kommunen fungerer godt i dag det er nærhet i kommunen. Ingen av sammenslåingsalternativene får positiv score. Dette har i stor grad å gjøre med at Smøla ikke har fastlandsforbindelse. Av sammenslåingsalternativene er det alternativ 5 som kommer best ut (3,1), men det blir trukket frem av respondentene at ved et slikt alternativ vil Smøla forbli en utkant, det er lange avstander, ikke fergefri forbindelse, og det er ulike retningsvalg i kommunene som inngår. 13

Bakgrunnsdata 14

Utvalg fordelt på bosted Respondenter Prosent Kristiansund 478 34,2% Averøy 307 21,9% Tingvoll 89 6,4% Surnadal 15 1,1% Rindal 2 0,1% Halsa 254 18,2% Smøla 236 16,9% Aure 18 1,3% I alt 1399 100,0% Vi presiserer at undersøkelsen ikke er representativ (verken på kommunenivå eller for de aktuelle kommunene sett under ett). 15

Nærmere om respondentene Bakgrunnsinformasjonen om respondentene viser følgende: Samlet sett omfatter undersøkelsen 48 prosent menn og 52 prosent kvinner. Innbyggerne er fordelt i fem ulike aldersgrupper: 19 år eller yngre (4 prosent), 20-34 år (18 prosent), 35-49 år (33 prosent), 50-69 år (41 prosent) og 70 år og eldre (4 prosent). 45 prosent er sysselsatt i offentlig sektor, 37 prosent er sysselsatt i privat sektor og 18 prosent er ikke yrkesaktive. Blant dem som er yrkesaktive oppgir 45 prosent at arbeidsplassen ligger i Kristiansund. 86 prosent oppgir at arbeidsplassen ligger en av de 8 aktuelle kommunene. 14 prosent oppgir at de jobber andre steder. I forbindelse med gjennomgangen av resultatene vil vi først og fremst fokusere på resultatene i en geografisk dimensjon, men det blir også sett på eventuelle variasjoner i forhold til andre bakgrunnsvariabler. Resultater i tabellform er gitt i vedlegg til rapporten. 16

Nærmere om respondentene 2 625 innbyggere ble intervjuet på telefon og følgende bakgrunnsvariabler ligger til grunn i undersøkelsen Kjønn: Menn Kvinner 48 % 52 % Alder: 19 år eller yngre 20-34 år 35-49 år 50-69 år 70 år og eldre 4 % 18 % 33 % 41 % 4 % Yrkesaktivitet: Yrkesaktiv i offentlig sektor Yrkesaktiv i privat sektor Ikke yrkesaktiv 45 % 37 % 18 % Arbeidssted: Kristiansund En av de 8 utredningskommunene Andre 40 % 86 % 14 % 17

15 sammenslåingsalternativer ble presentert (kun 11 av alternativene gjelder de 5 aktuelle kommunene)* Alt. 0 Opprettholdelse av dagens kommune Alt. 1 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla, Aure Alt. 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla, Aure Alt. 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa Alt. 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll Alt. 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemnes, Hitra Alt. 6 Halsa, Smøla, Aure Alt. 7 Eide, Averøy Alt. 8 Surnadal, Halsa Alt. 9 Surnadal, Rindal Alt. 10 Sunndal, Surnadal Alt. 11 Nesset, Tingvoll, Sunndal Alt. 12 Fræna, Eide, Averøy Alt. 13 Surnadal, Rindal, Halsa Alt. 14 Rindal, Meldal, Orkdal, Agdenes Alt. 15 Surnadal, Rindal, Meldal, Orkdal, Agdenes *Innbyggerne i hver kommune er bare spurt om de alternativene som egen kommune inngår i. Noen av kommunene har ønsket å spørre innbyggerne om flere alternativer enn de som parallelt er under utredning av Telemarksforsking 18

Tilhørighet 19

Vurdering av tilhørighet Innbyggerne i kommunene ble spurt om i hvilken grad de føler tilhørighet til ulike geografiske områder. Respondentene kunne svare på en skala fra 1-6, der 1 = ingen tilhørighet og 6 = svært stor tilhørighet. Ser vi på svarfordelingen, viser resultatene generelt at innbyggerne føler størst tilhørighet til «stedet der du bor», kommunen og Nordmøre. Sør-Trøndelag 3,3 Møre og Romsdal 3,6 Nordmøre 4,6 Nabokommunene Kommunen Stedet der du bor (del av kommunen bygd, tettsted, boligfelt) 3,6 4,9 5,1 1 2 3 4 5 6 Smøla Halsa Tingvoll Averøy Kristiansund Totalt 20

Tilhørighet - oppsummering Stedet der du bor (del av kommunen bygd, tettsted, boligfelt) Kommunen Nabokommunene Nordmøre Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Totalt 5,1 4,9 3,6 4,6 3,6 3,3 Bosted Kristiansund 5,1 5,1 4,0 4,9 3,2 3,7 Averøy 5,0 4,7 3,6 4,6 4,2 2,4 Tingvoll 5,3 4,7 3,1 4,8 3,8 2,5 Halsa 5,1 4,7 3,3 4,2 3,6 3,8 Smøla 5,2 5,2 2,9 4,4 3,6 3,3 Kjønn Mann 5,2 4,9 3,6 4,6 3,4 3,4 Kvinne 5,1 5,0 3,5 4,6 3,9 3,2 Alder 19 år eller yngre 5,3 4,8 3,1 4,1 3,8 3,1 20-34 år 5,0 4,7 3,5 4,4 3,7 3,2 35-49 år 5,2 5,0 3,5 4,6 3,5 3,2 50-69 år 5,1 5,0 3,7 4,8 3,6 3,4 70 år eller eldre 5,3 4,9 3,7 4,7 3,5 3,7 Sysselsatt Offentlig 5,1 5,0 3,6 4,6 3,8 3,1 Privat 5,2 4,9 3,5 4,7 3,5 3,5 Ikke yrkesaktiv 5,1 4,9 3,5 4,7 3,4 3,5 Arbeidsplass Kristiansund 5,1 5,0 3,9 4,8 3,5 3,5 Averøy 5,0 4,8 3,4 4,5 4,2 2,2 Tingvoll 5,5 5,1 2,9 4,8 3,8 2,7 Surnadal 4,9 4,8 4,2 4,3 3,8 3,0 Rindal 4,0 6,0 Halsa 5,3 4,9 3,5 4,3 3,7 3,8 Smøla 5,3 5,3 2,8 4,3 3,7 3,1 Aure 4,6 4,2 3,8 3,6 3,5 4,0 Sunndal 4,4 3,8 4,0 4,9 3,1 2,4 Gjemnes 6,0 5,5 5,0 5,5 5,0 2,5 Eide 6,0 4,3 5,0 5,0 4,8 2,0 Molde 5,2 4,5 3,6 4,3 4,1 2,2 Andre 4,9 4,4 3,2 4,6 3,3 3,9 21

Dagens tjenestetilbud 22

Vurdering av dagens tjenestetilbud Innbyggerne i kommunene ble spurt om hvordan de vil vurdere dagens tjenestetilbud. Respondentene ble bedt om å angi hvilken grad de er enig eller uenig i ulike påstander. 1=helt uenig og 6 = helt enig. «Nærhet er viktig for kvaliteten på tjeneste tilbudet» får generelt høy(est) score. «Kommunen er godt rustet til å møte framtidige utfordringer får generelt lav(est) score. Kommunen er godt rustet til å møte framtidige utfordringer og økte krav 3,3 Næringsutviklingen fungerer godt 3,8 Det økonomiske handlingsrommet er lite 4,4 Lokaldemokratiet fungerer godt 4,0 Nærhet er viktig for kvaliteten på tjenestetilbudet Kvaliteten på tjenestetilbudet er svært bra 1 2 3 4 5 6 4,1 4,8 Smøla Halsa Tingvoll Averøy Kristiansund Totalt 23

Dagens tjenestetilbud - oppsummering Kvaliteten på tjenestetilbudet er svært bra Nærhet er viktig for kvaliteten på tjenestetilbudet Det økonomiske handlingsrommet er lite Kommunen er godt rustet til å møte framtidige utfordringer og økte krav Lokaldemokratiet fungerer godt Næringsutviklinge n fungerer godt Totalt 4,1 4,8 4,0 4,4 3,8 3,3 Bosted Kristiansund 4,1 5,0 3,9 4,7 3,8 3,3 Averøy 3,6 4,5 3,5 4,7 4,1 3,0 Tingvoll 3,9 4,8 3,8 4,5 2,8 2,9 Halsa 4,4 4,7 4,3 4,1 3,5 3,4 Smøla 4,7 5,0 4,7 3,6 4,2 4,1 Kjønn Mann 4,2 4,7 4,0 4,3 3,8 3,3 Kvinne 4,2 5,0 4,1 4,5 3,9 3,4 Alder 19 år eller yngre 4,1 4,8 4,4 3,9 4,2 3,7 20-34 år 3,8 4,8 3,7 4,5 3,8 3,1 35-49 år 4,1 4,8 4,0 4,4 3,8 3,2 50-69 år 4,3 4,8 4,1 4,4 3,9 3,5 70 år eller eldre 4,7 4,9 4,6 3,6 4,0 3,7 Sysselsatt Offentlig 4,3 5,0 4,0 4,6 3,9 3,4 Privat 4,0 4,6 3,9 4,3 3,7 3,2 Ikke yrkesaktiv 4,2 4,9 4,2 4,0 3,9 3,6 Arbeidsplass Kristiansund 4,1 4,8 3,8 4,6 3,8 3,2 Averøy 3,7 4,6 3,5 4,9 4,1 3,0 Tingvoll 4,1 5,2 4,0 4,5 3,1 3,3 Surnadal 4,1 4,6 4,4 4,1 4,0 3,4 Rindal 6,0 6,0 6,0 1,0 4,0 6,0 Halsa 4,5 5,1 4,4 4,4 3,7 3,5 Smøla 4,8 5,1 4,6 3,7 4,3 4,1 Aure 3,9 3,9 3,1 3,8 2,6 2,4 Sunndal 3,9 4,6 3,9 4,3 2,6 3,1 Gjemnes 5,0 5,5 5,0 4,0 4,5 3,5 Eide 3,0 3,8 3,8 2,5 4,0 4,0 Molde 3,9 4,6 4,4 4,5 4,3 3,3 Andre 4,0 4,5 3,8 4,2 3,8 3,2 24

Behov for færre og større kommuner 25

Vurdering av behov for færre og større kommuner Innbyggerne ble bedt om å vurdere i hvilken grad det er behov for færre og større kommuner for å kunne løse framtidige utfordringer som kommunene står overfor på en best mulig måte. 1 = ikke i det hele tatt og 6 = i svært stor grad. Resultatene viser at innbyggerne i Kristiansund, Averøy og Halsa heller i retning av støtte til påstanden om behov for færre og større kommuner. Innbyggerne i Kristiansund oppgir høyest grad av støtte med et snitt på 4,2, mens innbyggerne i Smøla oppgir lavest grad av støtte med et snitt på 3,2. 6 5 4,2 4 3,7 3,6 3,4 3,6 3,2 3 2 1 Totalt Kristiansund Averøy Tingvoll Halsa Smøla 26

Vurdering av behov for færre og større kommuner etter alder Ser vi nærmere på svarfordelingen fordelt på alder, viser resultatene at de yngste i mindre grad mener at det er behov for færre og større kommuner. Totalt sett viser resultatene et snitt på 3,7. Det vil si at innbyggerne i de 5 kommunene totalt sett mener det er behov for færre og større kommuner. De yngste innbyggerne mener det i mindre grad er behov for færre og større kommuner, mens de eldste i større grad mener det er behov for færre og større kommuner. Innbyggerne i aldersgruppene under 34 år oppgir et snitt på 3,2, mens innbyggerne i aldersgruppene 50-69 år og 70 år og eldre oppgir et snitt på hhv. 3,8 og 3,9. 70 år og eldre 3,9 50-69 år 3,8 35-49 år 3,4 20-34 år 3,2 19 år eller yngre 3,2 Totalt 3,7 1 2 3 4 5 6 27

Vurdering av behov for færre og større kommuner - oppsummering Behov for sammenslåing generelt Totalt 3,7 Bosted Kristiansund 4,2 Averøy 3,6 Tingvoll 3,4 Halsa 3,6 Smøla 3,2 Kjønn Mann 3,9 Kvinne 3,6 Alder 19 år eller yngre 3,2 20-34 år 3,4 35-49 år 3,8 50-69 år 3,9 70 år eller eldre 4,0 Sysselsatt Offentlig 3,8 Privat 3,7 Ikke yrkesaktiv 3,7 Arbeidsplass Kristiansund 4,1 Averøy 3,5 Tingvoll 3,0 Surnadal 3,8 Rindal 6,0 Halsa 3,3 Smøla 3,0 Aure 3,6 Sunndal 3,7 Gjemnes 3,0 Eide 2,8 Molde 3,7 Andre 4,3 28

Mål med kommunesammenslåing 29

Vurdering av mål med kommunesammenslåing Kommunene kan ha flere mål for en kommunesammenslåing. Innbyggerne ble bedt om å vurdere/gradere hvilke mål som vil være viktig dersom kommunen blir med i en ny og større kommune. 1 = svært lite viktig. 1 = svært viktig. Resultatene viser at det forholdsvis liten variasjon i innbyggernes vurdering av hva som er minst eller mest viktig av målene med kommunereformen. Samtlige av de oppgitte målene blir vurdert som viktige (dvs. score over 3,5). Resultatene viser generelt at «Større fagmiljøer i kommunen» og «En mer kostnadseffektiv kommunal drift» får lavest score, mens «Livskraftige lokalsamfunn» og «Bedre nærings- og samfunnsutvikling» får høyest score. Innbyggerne i Kristiansund og oppgir generelt noe høyere score på de oppgitte målene enn gjennomsnittet for kommunene. Innbyggerne i Smøla oppgir generelt noe lavere enn score enn gjennomsnittet for kommunene. Bli bedre rustet til å løse framtidige utfordringer og økte krav til kommunene Livskraftige lokalsamfunn Bedre nærings- og samfunnsutvikling Et godt lokaldemokrati En mer kostnadseffektiv kommunal drift God tilgjengelighet til de kommunale tjenestene Økt kvalitet på de kommunale tjenestene Større fagmiljøer i kommunen 4,9 5,0 5,0 4,9 4,7 4,8 4,8 4,7 1 2 3 4 5 6 Smøla Halsa Tingvoll Averøy Kristiansund Totalt 30

Vurdering av mål med kommunereformen - oppsummering Større fagmiljøer i kommunen Økt kvalitet på de kommunale tjenestene God tilgjengelighet til de kommunale tjenestene En mer kostnadseffek tiv kommunal drift Et godt lokaldemokrati Bedre nærings- og samfunnsutvi kling Livskraftige lokalsamfunn Bli bedre rustet til å løse framtidige utfordringer og økte krav til kommunene Totalt 4,7 4,8 4,8 4,7 4,9 5,0 5,0 4,9 Bosted Kristiansund 4,8 5,0 4,9 4,9 4,9 5,2 5,1 5,2 Averøy 4,6 4,9 4,7 4,9 4,9 4,8 4,9 4,8 Tingvoll 4,7 4,9 5,0 4,6 5,1 4,9 5,3 5,0 Halsa 4,6 4,7 4,7 4,4 4,8 4,9 5,0 4,8 Smøla 4,5 4,5 4,7 4,4 4,8 4,8 5,0 4,6 Kjønn Mann 4,6 4,6 4,5 4,6 4,7 4,9 4,9 4,8 Kvinne 4,7 5,0 5,0 4,8 5,0 5,0 5,2 5,0 Alder 19 år eller yngre 4,5 5,0 4,9 4,4 5,1 4,8 4,9 4,7 20-34 år 4,6 5,0 5,0 4,6 4,9 4,9 5,1 4,8 35-49 år 4,7 5,0 4,9 4,8 5,0 5,1 5,2 5,1 50-69 år 4,7 4,6 4,6 4,7 4,8 4,9 5,0 4,9 70 år eller eldre 4,6 4,2 4,5 4,5 4,1 4,5 4,4 4,7 Sysselsatt Offentlig 4,8 4,9 4,9 4,6 5,0 5,0 5,1 5,0 Privat 4,6 4,9 4,7 4,8 4,8 5,0 5,0 4,9 Ikke yrkesaktiv 4,6 4,5 4,6 4,6 4,7 4,8 4,9 4,8 Arbeidsplass Kristiansund 4,8 5,0 4,8 4,9 4,9 5,1 5,1 5,2 Averøy 4,6 4,9 4,8 4,8 4,9 4,8 4,9 4,9 Tingvoll 4,7 5,0 5,3 4,4 5,3 4,9 5,4 5,0 Surnadal 4,4 4,5 4,7 4,7 4,9 5,0 5,0 4,9 Rindal 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1,0 Halsa 4,6 4,7 4,7 4,2 4,7 4,9 5,0 4,7 Smøla 4,6 4,7 4,8 4,5 4,9 4,8 5,0 4,6 Aure 4,1 4,6 4,0 4,3 4,4 4,5 4,3 4,6 Sunndal 4,1 4,8 4,4 4,7 4,8 4,7 4,9 4,2 Gjemnes 5,0 6,0 6,0 5,0 6,0 4,5 5,5 4,5 Eide 4,7 4,7 4,7 5,0 5,0 4,5 5,3 4,3 Molde 4,3 5,0 4,9 5,0 5,0 4,8 5,0 4,3 Andre 4,7 4,8 4,8 4,8 4,7 5,0 5,0 5,0 31

Sammenslåingsalternativene 32

11 aktuelle sammenslåingsalternativer ble presentert Alt. 0 Opprettholdelse av dagens kommune Alt. 1 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla, Aure Alt. 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla, Aure Alt. 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa Alt. 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll Alt. 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemnes, Hitra Alt. 6 Halsa, Smøla, Aure Alt. 7 Eide, Averøy Alt. 8 Surnadal, Halsa Alt. 9 Surnadal, Rindal Alt. 10 Sunndal, Surnadal Alt. 11 Nesset, Tingvoll, Sunndal Alt. 12 Fræna, Eide, Averøy Alt. 13 Surnadal, Rindal, Halsa Alt. 14 Rindal, Meldal, Orkdal, Agdenes Alt. 15 Surnadal, Rindal, Meldal, Orkdal, Agdenes *Innbyggerne i hver kommune er bare spurt om de alternativene som egen kommune inngår i. Noen av kommunene har ønsket å spørre innbyggerne om flere alternativer enn de som parallelt er under utredning av Telemarksforsking 33

Vurdering av sammenslåingsalternativene Innbyggerne ble bedt om å vurdere ulike sammenslåingsalternativer som var aktuelle for sin kommune. Respondentene kunne svare på en skala fra 1-6, der 1 = svært negativ og 6 = svært positiv. Kristiansund inngår i 4 alternativer, Averøy inngår i 6 alternativer, Tingvoll inngår i 5 alternativer, Halsa inngår i 7 alternativer og Smøla inngår i 4 alternativer. Vurdering av aktuelle strukturalternativer på en skala fra 1-6, der 1=svært negativ og 6 = svært positiv. Totalt Kristiansund Averøy Tingvoll Halsa Smøla Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 4,0 3,3 4,1 3,9 3,9 5,3 Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla og Aure 2,9 4,1 2,4 2,4 2,1 2,0 Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure 3,1 4,4 2,7 2,5 2,1 2,4 Alt 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa 2,8 3,6 2,5 2,5 1,9 Alt 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll 3,5 4,1 2,8 3,2 Alt 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra 3,5 3,7 3,1 Alt 6 Halsa, Smøla og Aure 3,0 3,1 2,9 Alt 7 Eide og Averøy 3,0 3,0 Alt 8 Surnadal og Halsa 2,8 2,8 Alt 11 Nesset, Tingvoll og Sunndal 3,0 3,0 Alt 12 Fræna, Eide og Averøy 3,3 3,3 Alt 13 Surnadal, Rindal og Halsa 2,5 2,5 34

Vurdering av sammenslåingsalternativene Resultatene viser at 3 av de 8 aktuelle alternativene får positiv score (3,5 eller høyere). Innbyggerne i Kristiansund oppgir positiv score på 4 av 4 alternativer, innbyggerne i Averøy oppgir negativ score på 6 av 6 alternativer, innbyggerne i Tingvoll oppgir negativ score på 5 av 5 alternativer, innbyggerne i Halsa oppgir positiv score på 1 av 7 alternativer og innbyggerne i Smøla oppgir negativ score på 4 av 4 alternativer Alternativ 0 (opprettholdelse av dagens kommune) får en samlet score på 4,0. Gjennomsnittet varierer fra 3,3 for Kristiansund til 5,3 for Smøla. Totalt Kristiansund Averøy Tingvoll Halsa Smøla Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 4,0 3,3 4,1 3,9 3,9 5,3 Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla og Aure 2,9 4,1 2,4 2,4 2,1 2,0 Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure 3,1 4,4 2,7 2,5 2,1 2,4 Alt 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa 2,8 3,6 2,5 2,5 1,9 Alt 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll 3,5 4,1 2,8 3,2 Alt 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra 3,5 3,7 3,1 Alt 6 Halsa, Smøla og Aure 3,0 3,1 2,9 Alt 7 Eide og Averøy 3,0 3,0 Alt 8 Surnadal og Halsa 2,8 2,8 Alt 11 Nesset, Tingvoll og Sunndal 3,0 3,0 Alt 12 Fræna, Eide og Averøy 3,3 3,3 Alt 13 Surnadal, Rindal og Halsa 2,5 2,5 35

Vurdering av sammenslåingsalternativene etter alder og kjønn Alder Kjønn Alt 13 Surnadal, Rindal og Halsa Alt 12 Fræna, Eide og Averøy Alt 11 Nesset, Tingvoll og Sunndal Alt 8 Surnadal og Halsa Alt 7 Eide og Averøy Alt 6 Halsa, Smøla og Aure Alt 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra Alt 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll Alt 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 2,7 3,0 2,9 2,8 3,0 3,0 2,9 3,3 3,1 3,5 3,5 4,0 1 2 3 4 5 6 70 år og eldre 50-69 år 35-49 år 20-34 år 19 år eller yngre Totalt Alt 13 Surnadal, Rindal og Halsa Alt 12 Fræna, Eide og Averøy Alt 11 Nesset, Tingvoll og Sunndal Alt 8 Surnadal og Halsa Alt 7 Eide og Averøy Alt 6 Halsa, Smøla og Aure Alt 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra Alt 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll Alt 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 2,7 3,0 2,9 2,8 3,0 3,0 2,9 3,3 3,1 3,5 3,5 4,0 1 2 3 4 5 6 Kvinne Mann Totalt 36

Vurdering av alternativene Respondentene fikk også mulighet til å utdype svarene sine gjennom spørsmålene «Hva er den/de viktigste årsaken til at du er positiv til alternativ xx» (4-6, på skalaen fra 1-6) og «Hva er den/de viktigste årsaken til at du er negativ til alternativ xx» (1-3, på skalaen fra 1-6). De neste sidene presenterer disse svarene. Først blir gjennomsnittet for hvert alternativ vist grafisk. Deretter følger de åpne svarene som utdyper hva som er positivt/negativ med alternativet for hver kommune. I tillegg blir en samlet vurdering av 0-alternativet og alternativ 1 og 2 presentert siden disse alternativene skulle vurderes av alle kommunene som inngår i spørreundersøkelsen.

0-alternativet 0-alternativet, det vil si å bestå som egen kommune blir av alle kommunene, med unntak av Kristiansund, vurdert som positivt. Smøla er mest positive til å bestå som egen kommune, mens de andre kommunene vurderer dette som positivt. Gjennomsnittet viser også at respondentene er positive til å fortsette som egen kommune. 0-alternativet 6 5,3 5 4 4,0 3,3 4,1 3,9 3,9 3 2 1 Totalt Kristiansund Averøy Tingvoll Halsa Smøla 38

Samlet vurdering 0-alternativet Positiv -Fungerer godt som i dag - Lokaldemokratiet blir ivaretatt -Nærhet -Stor nok som den er i dag -Kan ikke se at de kommunene rundt oss har så -mye positivt å bidra med i en kommunesammenslåing. - Erfaringer fra tidligere sammenslåinger - Geografien på Nordmøre gjør sammenslåing vanskelig - Lokal tilhørighet - For store avstander hvis sammenslåing - Utkantsproblematikk hvis sammenslåing - Nærhet til innbyggere og brukere - Lokalkunnskap - Opprettholdelse av tjenestetilbud - Mangel på fastlandsforbindelse Negativ - Lite fagmiljø -For liten og isolert alene - Synkende innbyggertall - Avhengig av interkommunalt samarbeid - For urasjonell infrastruktur - Ikke bærekraftig alene - Dårlig økonomi -Sårbar - For lite økonomisk handlingsrom - Lite gjennomslagskraft opp mot fylke og stat -For lite areal 39

Alternativ 1 : Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla, Aure Respondentene i Kristiansund er mest positive til alternativ 1, mens respondentene på Smøla er mest negative til storkommunealternativet. Gjennomsnittlig er respondentene negative til alternativet (2,9). 6 Alternativ 1- Storkommune Nordmøre 5 4 4,1 3 2 2,9 2,4 2,4 2,1 2,0 1 Totalt Kristiansund Averøy Tingvoll Halsa Smøla 40

Samlet vurdering alternativ 1 Positiv -Helheten - Tilhørighet - Stor kommune med mye slagkraft -En region på hele Nordmøre -Tenke stort når man først skal slå seg sammen - Gode muligheter for deling av funksjoner - Sterke fagmiljøer -Sterk stemme opp mot stat og fylke - Kristiansund blir ikke for dominerende i dette alternativet - Handlekraft - Mange landkommuner er med - Større fagmiljø - Kan bli større enn Molde-regionen - Samler Nordmøre - Sterk regional tyngde - Tydelig regionsenter - Mange dyktige politikere Negativ - Forskjellig retningsorientering i de ulike kommunene noen sør - noen nord -Lite lokalkunnskap - Liten tilhørighet -Bli "spist opp" av byen, - Kristiansund har dårlig økonomi - Stor og uoversiktlig - Erfaring fra tidligere samarbeid - Ulike kulturer - Upersonlig - Svekket lokaldemokrati - Sentralisering -Blir en utkant - Kristiansund er med økonomistyring og økonomi generelt -Liten innflytelse for de små kommune - Manglende fastlandsforbindelse - Til dels ulike kommuner - Uenighet om plassering av tjenester

Alternativ 2: Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure Kristiansund er positive til alternativet, mens Halsa er mest negativ. Averøy, Tingvoll og Smøla er i gjennomsnitt negative til alternativet. Gjennomsnittlig blir alternativet vurdert som negativ (3,1) 6 Alternativ 2 5 4,4 4 3 2 3,1 2,7 2,5 2,1 2,4 1 Totalt Kristiansund Averøy Tingvoll Halsa Smøla 42

Samlet vurdering alternativ 2 Positiv -Ikke for stor - felles utfordringer og et styrket sentrum - Noe mindre geografisk spredning - naturlig avgrensning. - Tilhørighet - Tidligere godt samarbeid. - Kristiansund som «motor» - Utfyller hverandre - I stor grad Nordmørskommuner - lik identitet - by og landkommuner sammen - Sterk arbeidsmarkedsregion - Mer innflytelse -En stor og variert kommune på ytre nord-møre - Felles interesser -Kommuner vi har en del til felles med - Naturlig Kommunesenter i kr.sund - Ikke for store avstander - Større fagmiljø - Felles kultur - Kjenner hverandre - Mange innbyggere - Sterk region - Stordriftsfordeler - Større fagmiljø - Likt folkeslag - Nærme geografisk -Lik kultur - Felles interesser innenfor næringsliv Negativ - Kristiansund - For ulike kommuner - Ikke fergefri forbindelse - Svekket lokaldemokrati - Halsa og Aures retningsvalg - Store avstander -Kristiansund for mye «storebror» - Svekket lokaldemo - Ingen tilhørighet - Stor reiseavstand til Smøla -Lite til felles med Aure og Smøla -Negativ -Bli spist opp - Kristiansund er med -For stort område - Småkommunene vil bli utkant - Gjemnes kan bli utfordrende pga. Molde -For stor - Mangel på fastlandsforbindelse - Forblir utkant -For få kommuner -For stor - Ønsker samarbeid med flere kommuner - Ulike behov i ulike lokalsamfunn - Småstedene kan bli nedprioritert - Dårlig forbindelse mellom fastland og øyer 43

Alternativ 3: Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa Alternativ 3 blir vurdert som positivt av Kristiansund, mens Averøy, Tingvoll og Halsa vurderer alternativet som negativ. I gjennomsnitt er respondentene negative til alternativet. 6 Alternativ 3 5 4 3,6 3 2,8 2,5 2,5 2 1,9 1 Totalt Kristiansund Averøy Tingvoll Halsa 44

Alternativ 4: Alt 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll Kristiansund vurderer alternativ 4 som positivt, mens Averøy og Tingvoll vurderer alternativet som negativt. Alternativet får samlet en score på 3,5. 6 Alternativ 4 5 4 3 3,5 4,1 2,8 3,2 2 1 Totalt Kristiansund Averøy Tingvoll 45

Alternativ 5: Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra Respondentene i Halsa vurderer alternativ 5 som positivt, mens respondentene på Smøla vurderer alternativet som negativt. Alternativet får samlet en score på 3,5. 6 Alternativ 5 5 4 3 3,5 3,7 3,1 2 1 Totalt Halsa Smøla 46

Alternativ 6: Alt 6 Halsa, Smøla og Aure Alternativ 6 blir vurdert som negativ av respondentene i både Halsa og Smøla. Gjennomsnittet viser også at respondentene i gjennomsnitt er negative til alternativet med en score på 3,0. 6 Alternativ 6 5 4 3 3,0 3,1 2,9 2 1 Totalt Halsa Smøla 47

Alternativ 7: Alt 7 Eide og Averøy Alternativ 7 blir vurdert som negativ av respondentene i Averøy med en score på 3,0. 6 Alternativ 7 5 4 3 3,0 3,0 2 1 Totalt Averøy 48

Alternativ 8: Alt 8 Surnadal og Halsa Alternativ 8 blir vurdert som negativt blant respondentene i Halsa med en score på 2,8. 6 Alternativ 8 5 4 3 2,8 2 1 Halsa 49

Alternativ 11: Nesset, Tingvoll og Sunndal Alternativ 11 blir vurdert som negativt blant respondentene i Tingvoll med en score på 3,0. 6 Alternativ 11 5 4 3 3,0 3,0 2 1 Totalt Tingvoll 50

Alternativ 12: Fræna, Eide, Averøy Alternativ 12 blir vurdert som svakt negativt blant respondentene i Averøy med en score på 3,3. 6 5 4 3,3 3,3 3 2 1 Totalt Averøy 51

Alternativ 13: Surnadal, Rindal, Halsa Alternativ 13 blir vurdert som negativt blant respondentene i Halsa med en score på 2,5. 6 5 4 3 2,5 2,5 2 1 Totalt Halsa 52

Vurdering av sammenslåingsalternativer - oppsummering Alt 0 Oppretthol delse av dagens kommune Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla og Aure Alt 2 Kristians und, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure Alt 3 Kristiansun d, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa Alt 4 Kristiansun d, Averøy, Gjemnes, Tingvoll Alt 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra Alt 6 Halsa, Smøla og Aure Alt 8 Surnadal og Halsa Alt 11 Nesset, Tingvoll og Sunndal Alt 12 Fræna, Eide og Averøy Alt 7 Eide og Averøy Totalt 4,0 2,9 3,1 2,8 3,5 3,5 3,0 3,0 2,8 3,0 3,3 2,5 Bosted Kristiansund 3,3 4,1 4,4 3,6 4,1 Averøy 4,1 2,4 2,7 2,5 2,8 3,0 3,3 Tingvoll 3,9 2,4 2,5 2,5 3,2 3,0 Halsa 3,9 2,1 2,1 1,9 3,7 3,1 2,8 2,5 Smøla 5,3 2,0 2,4 3,1 2,9 Kjønn Mann 3,8 3,0 3,1 2,9 3,6 3,6 3,0 2,9 2,9 3,0 3,4 2,7 Kvinne 4,3 2,7 3,0 2,7 3,5 3,4 3,0 3,2 2,9 2,9 3,3 2,7 Alder 19 år eller yngre 4,6 2,3 2,8 2,8 3,6 2,9 2,9 3,4 2,1 4,0 2,5 2,7 20-34 år 4,4 2,6 2,7 2,6 3,1 3,8 3,4 3,4 3,0 3,0 3,2 2,5 35-49 år 3,9 3,0 3,0 2,9 3,6 3,3 2,9 3,2 3,2 2,9 3,8 2,7 50-69 år 3,8 3,0 3,4 3,0 3,8 3,6 3,0 2,7 2,6 3,1 3,0 2,6 70 år eller eldre 4,0 2,2 2,5 1,9 2,9 3,3 3,2 1,5 3,3 3,5 1,0 3,1 Sysselsatt Offentlig 4,0 3,0 3,3 3,0 3,8 3,3 2,9 3,1 2,9 2,8 3,3 2,7 Privat 3,9 3,0 3,0 2,9 3,3 3,5 3,1 2,9 2,8 3,3 3,3 2,7 Ikke yrkesaktiv 4,1 2,4 2,7 2,4 3,2 3,7 3,3 3,0 2,8 4,3 3,1 2,5 Arbeidsplass Kristiansund 3,4 3,8 4,2 3,5 4,1 3,5 3,1 2,4 2,3 1,1 2,2 2,1 Averøy 4,3 2,2 2,5 2,5 2,7 3,1 3,5 Tingvoll 4,6 2,3 2,5 2,5 3,1 2,7 Surnadal 4,0 2,1 2,4 2,1 2,3 1,7 3,9 4,4 Rindal 6,0 Halsa 4,3 2,4 2,3 2,1 6,0 3,9 3,2 2,5 2,2 Smøla 5,3 2,0 2,5 2,8 2,6 Aure 4,6 2,4 1,7 2,7 1,0 3,4 4,0 1,5 2,5 Sunndal 3,2 2,3 1,3 1,4 2,6 3,0 3,5 1,0 4,7 2,5 Gjemnes 5,0 3,5 4,5 4,5 6,0 1,0 Eide 3,5 2,7 1,0 2,7 1,0 6,0 6,0 Molde 4,9 2,6 2,8 3,1 4,0 6,0 6,0 4,4 6,0 5,5 4,4 6,0 Andre 3,2 2,9 2,6 2,4 3,2 3,9 3,5 2,9 3,6 5,7 4,5 3,0 Alt 13 Surnadal, Rindal og Halsa 53

Vurdering av sammenslåingalternativer Enkeltkommuner 54

Kristiansund 55

Sammenslåingsalternativer - Kristiansund Innbyggerne i Kristiansund oppgir i gjennomsnitt positiv score på 4 av 4 alternativer. 0-alternativet får en negativ score på 3,3. Alt 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll 3,5 4,1 Alt 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa 2,8 3,6 Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure 3,1 4,4 Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla og Aure 2,9 4,1 Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 3,3 4,0 1 2 3 4 5 6 Kristiansund Totalt 56

Kristiansund 0-alternativet Positiv -Fungerer godt som i dag - Største kommune - Lokaldemokrati -Nærhet -Stor nok som den er i dag -Kan ikke se at de kommunene rundt oss har så mye positivt å bidra med i en kommunesammenslåing. - Erfaringer fra sammenslåingen med Kristiansund Frei - Geografien på Nordmøre gjør sammenslåing vanskelig Negativ - Lite gjennomslagskraft opp mot fylke og stat -For liten kommune i dag-både når det gjelder areal og kapasitet og kompetanse -Kristiansund kommune trenger mer areal til næringsutvikling, samt havneanlegg. -Ser at sammenslåing med andre kommuner gir oss et bedre og bredere fagmiljø. 57

Kristiansund - Alternativ 1 Positiv - Kan bli større enn Molde-regionen - Samler Nordmøre -Størst mulig - Sterk regional tyngde - Tydelig regionsenter - Mange dyktige politikere Negativ - Lite nærhet - Lange avstander - Uenighet om plassering av tjenester 58

Kristiansund - Alternativt 2 Positiv - Mange innbyggere - Naturlig sammensetning - Samarbeid på mange områder - Sterk region - Stordriftsfordeler - Større fagmiljø - Likt folkeslag - Kristiansund som regionsenter - Nærme geografisk -Lik kultur - Felles interesser innenfor næringsliv Negativ -For stor - Ønsker samarbeid med flere kommuner - Ulike behov i ulike lokalsamfunn - Småstedene kan bli nedprioritert - Dårlig forbindelse mellom fastland og øyer 59

Kristiansund - Alternativ 3 Positiv - God sammensetning av kommuner - Naturlig samarbeidspartnere - Sterk region - Større fagmiljø - Felles havn og næringsinteresser - Korte reiseavstander -Lik kultur -Passe stor Negativ -Eide hører til Romsdal -For få kommuner med - Sentralisering - Avfolking av småsteder 60

Kristiansund - Alternativ 4 Positiv - Naturlig region - Korte avstander - Samarbeidet fungere bra i dag - Lik struktur - Større fagmiljø - Naturlige naboer -Nærhet - Felles arbeidsmarked -Ikke for stor gjør samarbeid lettere - Nordmøreskommuner som hører sammen Negativ -For liten - Litt for lange avstander -Smøla og Aure er ikke med -For få kommuner - Dårlig kommunikasjon 61

Oppsummering - Kristiansund Et gjennomgående funn er at respondentene i Kristiansund er mer positive til sammenslåing enn å fortsette som egen kommune. Respondentene i Kristiansund rangerer alternativ 2 som det beste alternativet (4,4). Deretter følger 1 og 4, 3 og til slutt 0. Alternativ 2 blir blant annet vurdert som positivt fordi dette kan bli en sterk region på Nordmøre, det er en naturlig sammensetning av kommuner og det er lik kultur i kommunene. Negative vurderinger som blir trukket frem er at det ikke er nok kommuner med i dette alternativet og at det er ulike behov i kommunene som er med. 0-alternativet får av respondentene i Kristiansund en score på 3,3. Dette betyr at 0-alternativet ikke blir vurdert som positivt. Dette er blant annet fordi Kristiansund i dag oppleves som for liten; både når det gjelder kapasitet og kompetanse og i fysisk areal. Respondentene svarer også at de har lite gjennomslagskraft opp mot stat og fylke og at det er behov for et større fagmiljø. 62

Averøy 63

Sammenslåingsalternativer - Averøy Innbyggerne i Averøy oppgir i gjennomsnitt negativ score på samtlige alternativer (6 av 6). 0-alternativet får en positiv score på 4,1. Alt 12 Fræna, Eide og Averøy 3,3 3,3 Alt 7 Eide og Averøy Alt 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll 2,8 3,0 3,0 3,5 Alt 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla og Aure Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 2,5 2,8 2,7 3,1 2,4 2,9 4,1 4,0 1 2 3 4 5 6 Averøy Totalt 64

Averøy 0-alternativet Positiv - Lokal tilhørighet - Best for lokaldemokratiet - For store avstander hvis sammenslåing - Utkantsproblematikk hvis sammenslåing -Fungerer bra i dag - Nærhet til innbyggere og brukere Negativ - Dårlig økonomi -Blir for liten -Sårbar - For lite økonomisk handlingsrom - Kristiansund bør være med 65

Averøy - Alternativ 1 Positiv -Helheten - Tilhørighet - Stor kommune med mye slagkraft -En region på hele Nordmøre Negativ -Forskjellig retningsorientering i de ulike kommunene noen sør -noen nord - Uoversiktlig -Lite lokalkunnskap - Liten tilhørighet - For lange geografiske avstander -Kristiansund er med -bli "spist opp" av byen - Kristiansund har dårlig økonomi 66

Averøy Alternativ 2 Positiv -Ikke for stor - Felles utfordringer og et styrket sentrum - Noe mindre geografisk spredning - Naturlig avgrensning - Tilhørighet - Tidligere godt samarbeid. - Kristiansund som «motor» - Arbeidsplasser -Mye til felles - Utfyller hverandre - I stor grad Nordmørskommuner Negativ - For lange avstander - Kristiansund - For ulike kommuner - Ikke fergefri forbindelse - Svekket lokaldemokrati - Halsa og Aures retningsvalg 67

Averøy Alternativ 3 Positiv - Godt alternativ til en storkommune - Geografisk nærhet -At Eide er med - Felles identitet - Alle er Nordmørskommuner - Felles interesser - Kombinasjon av by og landkommuner Negativ -Ulike - For lange avstander -Eide vil til molde - Ikke fergefritt - Svekket lokaldemokrati -Tingvoll og Halsa er for langt unna til å føle tilhørighet - Føler liten tilhørighet til Gjemnes, Tingvoll, Halsa 68

Averøy Alternativ 4 Positiv - Oversiktlig - Passe stor - Viktig å ha med Kristiansund - Geografisk nærhet - Tydelig regionssenter - Samarbeidet før -dette har fungert bra Negativ -Kristiansund blir for dominerende -For liten 69

Averøy Alternativ 7 Positiv - Nærhet - Lik tenkemåte - Likt næringsliv - Felles kultur Negativ - For liten - Unaturlig å ikke ha med Kristiansund - Eide er en del av Romsdal mens Averøy er en del av Nordmøre - Lite gjennomslagskraft - Kamp om hva som skal være sentrum 70

Averøy Alternativ 12 Positiv - Større slagkraft - Likt næringsgrunnlag landbruk fiske olje og gass - Nærhet - Lik kultur Negativ - Averøy er en nordmørekommune, mens Fræna og Eide er Romsdalskommuner - Kamp om kommunesenter - For liten - Ingen «motor» - Kristiansund er ikke med 71

Oppsummering - Averøy Respondentene på Averøy er kun positive til å fortsette som egen kommune (4,1). Dette er fordi respondentene mener Averøy kommune fungerer bra i dag, det er en lokal tilhørighet, det vil bli store avstander hvis sammenslåing, og at det er en frykt for å bli en utkant hvis sammenslåing. Størrelse, sårbarhet og dårlig økonomi blir trukket frem som negative faktorer ved å fortsette som egen kommune. Av sammenslåingsalternativene er det alternativ 12 som får høyest score, selv om dette alternativet i snitt blir vurdert som negativt (3,3). Dette alternativet blir vurdert som positiv fordi det kan gi større gjennomslagskraft, det er nærhet geografisk, og det er et relativt likt næringsgrunnlag og lik kultur ifølge respondenten. Ved et slikt alternativ blir det derimot pekt på at det er forskjellige retningsorienteringer i kommunene som inngår, den blir for liten og det vil bli en kamp om hva som skal være kommunesenter. 72

Tingvoll 73

Sammenslåingsalternativer - Tingvoll Innbyggerne i Tingvoll oppgir i gjennomsnitt negativ score på samtlige alternativer (5 av 5). 0-alternativet får en positiv score på 3,9. Alt 11 Nesset, Tingvoll og Sunndal Alt 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll 3,0 3,0 3,2 3,5 Alt 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla og 2,5 2,5 2,4 2,8 2,9 3,1 Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 3,9 4,0 1 2 3 4 5 6 Tingvoll Totalt 74

Tingvoll 0-alternativet Positiv -Fungerer i dag - Lokaldemokrati blir ivaretatt - Lokalkunnskap -Nærhet Negativ -Ikke stor nok - Ikke bærekraftig alene - Trenger større fagmiljø -Frykter nedgang i folketall 75

Tingvoll Alternativ 1 Positiv -Kristiansund blir ikke for stor i dette alt - Handlekraft - Større regional slagkraft Negativ - For store avstander - Mindre lokaldemokrati -Kristiansund er med økonomistyring og økonomi generelt - Uoversiktlig 76

Tingvoll Alternativ 2 Positiv - Naturlig område - Mer innflytelse - En stor og variert kommune på ytre Nordmøre - Felles interesser - Passe stor - Har tilknytning til hverandre - Kristiansund som regionsenter - Felles kultur - Kjenner hverandre Negativ - Bli spist opp - Kristiansund er med - For stort område - Småkommunene vil bli utkant 77

Tingvoll Alternativ 3 Positiv - Naturlig område - Færre kommuner enn andre alternativer - Nærhet - Ikke for stor - Flere landkommuner mot Kristiansund - Større innflytelse overfor staten Negativ - Kristiansund blir dominerende - Eide ikke naturlig - Store avstander - Mindre lokaldemokrati - Vanskelig å skape tilhørighet 78

Tingvoll Alternativ 4 Positiv - Gjennomslagskraft - Oversiktlig og landfast - Felles kultur og mål - Står sterkere sammen med en bykommune - Passe stor - Naturlig enhet Negativ - Kristiansund dominerende - Store avstander - Småkommunene utkant - Gjemnes mot molde - For store avstander - Utkantproblematikk 79

Tingvoll Alternativ 11 Positiv - Nær tilhørighet - Tre relativt like kommuner - God "maktbalanse" siden størrelsen på de 3 kommunen er relativt lik - Samarbeid fra før av Negativ - Ingen relasjon til Nesset - Ikke stor nok - Sunndal og Nesset kan gå mot molde - For store avstander 80

Oppsummering - Tingvoll Respondentene i Tingvoll er positive til å fortsette som egen kommune (3,9), og ingen av sammenslåingsalternativene blir vurdert som positivt blant respondentene. 0-alternativet blir vurdert som godt fordi respondentene mener Tingvoll fungerer som egen kommune, lokaldemokratiet blir ivaretatt og det vi fortsette å være en nærhet til innbyggerne i kommunen. Av sammenslåingsalternativene er det alternativ 4 som kommer best ut (3,2). Dette vil ifølge respondentene være en kommune som er oversiktlig, naturlig og passe stor. Men det blir påpekt at dette alternativet vil ha for store avstander, Kristiansund blir for dominerende og at småkommunene vil forbli en utkant, noe som fører til at dette alternativet ikke blir vurdert som positivt av respondentene. 81

Halsa 82

Sammenslåingsalternativer - Halsa Innbyggerne i Halsa oppgir i gjennomsnitt negativ score på 6 av 7 alternativer. Alternativ 5 får en positiv score på 3,7. 0-alternativet får en positiv score på 3,9. Alt 13 Surnadal, Rindal og Halsa Alt 8 Surnadal og Halsa Alt 6 Halsa, Smøla og Aure 2,5 2,7 2,8 2,9 3,1 3,0 Alt 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra Alt 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla og Aure Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 1,9 2,1 2,1 2,8 2,9 3,1 3,7 3,5 3,9 4,0 1 2 3 4 5 6 Halsa Totalt 83

Halsa 0-Alternativet Positiv -Demokrati - Godt lokaldemokrati og mye nærhet -Drives godt i dag -Nærhet - Opprettholdelse av tjenestetilbud Negativ - For liten til å opprettholde et fagmiljø - Avhengig av interkommunalt samarbeid - For liten - Urasjonell infrastruktur 84

Halsa Alternativ 1 Positiv -Tenke stort når man først skal slå seg sammen - Gode muligheter for deling av funksjoner - Sterke fagmiljøer - Klart sentrum -Sterk stemme opp mot stat og fylke Negativ - Stor og uoversiktlig - Dårligere lokaldemokrati - Blir spist opp - Dårlig erfaring med samarbeid med Surnadal - Ulike kulturer - Upersonlig - Svekket lokaldemokrati - Sentralisering - ingen tilhørighet - Store avstander - Blir en utkant - Svekket lokalkunnskap 85

Halsa Alternativ 2 Positiv -Stor nok - Lik identitet - By og landkommuner sammen - Kristiansund som senter - Sterk arbeidsmarkedsregion Negativ - Store avstander - Kristiansund for mye «storebror» - Svekket lokaldemokrati -Utkant - Ingen tilhørighet - Stor reiseavstand til Smøla -Lite til felles med Aure og Smøla 86

Halsa Alternativ 3 Positiv -Stor nok til å kunne fungere - Tilhørighet - Kysttilhørighet -Halsa kan bli knyttet til byen med bro Negativ - Svekket lokaldemokrati - Mye fjordkryssing - Store avstander -De andre kommunene er for langt unna -Blir en utkant - Ingen fellesskapsfølelse - Ingen naturlig sentrum - Deler Nordmøre 87

Halsa Alternativ 5 Positiv - Mange ulike ressurser - Mye til felles - Lik kultur - Felles næringsinteresser - Gode naboer - Mest naturlig - Naturlig geografisk område Negativ - Kristiansund mangler - Føler at Smøla ikke hører hjemme - For liten - Store avstander 88

Halsa Alternativ 6 Positiv - Felles kultur - Korte avstander - Fellestrekk i næringslivet - Kystkommuner - Godt samarbeid fra før av - Realistisk størrelse Negativ - Tungvinn kommunikasjon -For liten -For lite kontakt i dag -For spredt -Lang reisetid pga. ferger - Ingen naturlig sentrum 89

Halsa Alternativ 8 Positiv - Naturlig enhet - Har mye samarbeid i dag - Korte avstander - Nærhet - Gode naboer Negativ - Ingen slagkraftig kommune - For liten - Surnadal blir sentrum, Halsa blir utkant 90

Halsa Alternativ 13 Positiv - Naturlig enhet - Nært geografisk - Ikke for stor - Mye samarbeid mellom disse 3 Negativ -For liten - Rindalingene vil bli trøndere - Ensidig næringsliv 91

Oppsummering - Halsa Respondentene i Halsa vurderer 0-alternativet som det beste (3,9). Av sammenslåingsalternativene er det kun alternativ 5 som blir vurdert som positiv (3,7). Respondentene er positive til å fortsette som egen kommune på grunn av nærheten, ivaretakelsen av lokaldemokrati, og at kommunen fungerer godt i dag. Det blir derimot trukket frem at Halsa er for liten i dag og er avhengig av interkommunalt samarbeid for å kunne levere tjenstener til innbyggerne Alternativ 5 blir vurdert som positivt av respondentene fordi kommunene som inngår har mye til felles, de er gode naboer og at dette er et naturlig sammenslåingsalternativ. Respondentene mener derimot at Kristiansund mangler, det blir store avstander og at et slikt alternativ vil være for lite. 92

Smøla 93

Sammenslåingsalternativer - Smøla Innbyggerne i Smøla oppgir i gjennomsnitt negativ score på samtlige alternativer (4 av 4). 0-alternativet får en positiv score på 5,3. Alt 6 Halsa, Smøla og Aure Alt 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra 2,9 3,0 3,1 3,5 Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure 2,4 3,1 Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla og Aure 2,0 2,9 Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 4,0 5,3 1 2 3 4 5 6 Smøla Totalt 94

Smøla 0-alternativet Positiv -Øykommune som kan bli en utkant - Mangel på fastlandsforbindelse - Nærhet til kommunale tjenester -Klarer seg fint som i dag -Er en øykommune Negativ - Lite fagmiljø -For liten og isolert alene - Synkende innbyggertall 95