De «snille muggsoppskadene»



Like dokumenter
Nytt om mikrobiologi De «snille skadene»

med diffuse symptomer Mycoteam AS

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader

Reinveien 9B - muggsopp

Hvorfor og hvordan reduserer vi soppangrep i flisbrensel?

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS

Energieffektive bygninger og inneklima Hva går godt og hva går galt?

Undelstadveien 88C vurdering av muggsopp på tak og fare for spredning av muggsoppsporer til inneklimaet.

WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson Johan Mattsson

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E)

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom.

Muggsopp. - kartlegging, tolkning og tiltak. Truls Bie Seniorrådgiver/mykolog/yrkeshygieniker, Mycoteam AS

Kirkeveien 161 oppfølgende inspeksjon i fuktutsatte områder

Nye krav ved vannskader og fuktmålinger Konsekvenser for skadehåndtering og oppgjør. Sverre Holøs, Kolbjørn Mohn Jenssen og Johan Mattsson

Energieffektive bygninger og inneklima Hva går godt og hva går galt?

Huseby leir, befalsforlegningene gjenværende observasjoner i hus 3

Friskmelding etter skade

Energieffektivisering og soppskader

Tilsyn - ÅS KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

Sofiemyrtoppen skole, avd. Sofiemyr Muggsopp i inneluft

Vik$ge'faktorer'for'sunne'hus!' ' Hvilke'farer'skal'du'unngå?' Hva'kan'gjøre'deg'syk?'

Element- og modulbygg erfaringer fra skadesaker

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Utsendt til oppdragsgiver SK TSN TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Tiltak mot soppskader

Klemetsrudhallen, Lofsrudveien 6 luftprøver i fjellhall

Fukt og mugg helsemessige konsekvenser og omfang

Vil du vinne i ROT-markedet?

Linaaegården (Rådhusgata 10) - soppinspeksjon

Fukt- og muggsoppskader i utleieobjekter Årsaker, dokumentasjon, og utbedring

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Trebjelkelag mot kaldt loft

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Holmen renseanlegg Inspeksjon vedrørende muggsoppog/eller

Nordland Fjernhjelpleir - Undervisningsbygget 8646 KORGEN

Protokoll i sak 614/2011. for. Boligtvistnemnda

Laskestad skole Muggsoppsporer i inneluft

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

VENTILASJON VENTILASJON

Prøvemetoder ved fuktskader - Hvilke finnes og hva prøver de å si noe om?

REKLAMASJONSRAPPORT FOR TIURGRENDA BOLIGSAMEIE. nr. 32: Gry M Paulsen og Geir Windvik nr. 31: Geir Windvik nr. 37: Jan Douglas

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

Insekter og inneklima

Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn. forebygge og utbedre fuktskader i boligen

VENTILASJON OG INNEKLIMA

Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene Hva fant vi i skolene?

Barneallergistudien i Trondheim Mugg, fukt og bygningstekniske data

Nordland fjernhjelpleir, undervisningsbygget - Måling av muggsopp i inneluft

Ventilasjon/lufting KONDENS? For å skape et godt inneklima, bør luftgjennomstrømningen

Fuktskader etter vannskade ekte eller falske symptomer

ASBEST FAKTA OG PRØVETAKING

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Innledning Molab as utførte 19. juli 2012 en muggsoppundersøkelse ved Sagatun Helse og Sosialsenter.

Grevefaret 3 - analyserapport

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

januar 2015, Clarion Hotel Ernst

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS

Skoler skal ha bra luft, og ikke sopp eller hull i veggene. Gjengangeren Frisk inn frisk ut

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene Hva fant vi i skolene?

IKA Kongsberg, Frogs vei 48 - Muggsopp i inneluft

Kjente skader i stadig nye opplag

Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse

Avdekke skadeårsak. Når er undersøkelsene og skaderapporten utfyllende nok? v/ Arild Havsgård Avdelingsleder Takst BK

Oldenveien 21 undersøkelse av fukt og råteskader i hus

Salttransport i fundamenttømmer på Bryggen.

Termografi som et verktøy i FDV

Fuktskader og massivtre erfaringer og forskningsprosjekt

Informasjonsmøte 1.november 2012

Anne-Marit Presterud Byrådsavdeling for barnehage og skole Bergen Rådhus 5020 Bergen Bergen,1. oktober Varsel om stengning av Minde skole

Drywood Test av overflatebegroing

Kloakkskader Problem og tiltak

Tønsberg 24. november

BESIKTIGELSERAPPORT LYNGVEIEN Helge Aasli HSH Entreprenør

OVERFLATER OVERFLATER

Byggfukt - grunnlaget legges i planleggingsfasen. Siv. ing MRIF Pål Kjetil Eian Seksjonsleder Inneklima og bygningsfysikk Norconsult AS

Molab as, 8607 Mo i Rana. Prosjekt.Rapport referanse: Inneklima. Ravnåmo I Gardsjord

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

Fagmiljøer innen inneklima har satt et kritisk søkelys på bruk av gipsplater i våtrom.

Utredning angående salg av tørkeloft

Tørking av konstruksjoner etter vannskader

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus

Er lufttette hus farlige for helsen?

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune

Deres ref.: Jan O. Strandheim Vår ref.: Pål Ivarsøy Dato:

Nasjonalt fuktseminar 7. april SINTEF Byggforsk 1

Bjørgvin fengsel Muggsopp i inneluft

HUNTON PORØSE PLATER HUNTON VINDTETT, HUNTON UNDERTAK OG HUNTON STUBBELOFT HUNTON PORØSE PLATER

Hvordan få det til

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Transkript:

De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no

«Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer man hvor problematisk en skade er? Skadeeksempler 2

3 Hva er en «snill» skade?

Hva er en «snill» skade? Hva er en problematisk skade? Stor eller alvorlig effekt på materialer og konstruksjoner. Stor eller alvorlig effekt på helse. Kompliserte og omfattende utbedringstiltak. Store økonomiske utbedringskostnader. 4

Hva er en «snill» skade? Hva er en problematisk skade? Stor eller alvorlig effekt på materialer og konstruksjoner. Stor eller alvorlig effekt på helse. Kompliserte og omfattende utbedringstiltak. Store utbedringskostnader. Så, en «snill» skade omfatter følgende: Liten eller ingen negativ effekt på materialer og konstruksjoner. Liten eller ingen negativ effekt på helse. Skader som er enkle å utbedre. Skader som er lite kostbare å utbedre. 5

6 Hva er en «snill» skade?

Generelle prinsipper og praktiske forhold Anbefalt faglig norm for fukt og muggsopp Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Det foreligger imidlertid ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm for fukt eller muggsopp i innemiljøer. 7

Generelle prinsipper og praktiske forhold Anbefalt faglig norm for fukt og muggsopp Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Det foreligger imidlertid ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm for fukt eller muggsopp i innemiljøer. 8

Generelle prinsipper og praktiske forhold Anbefalt faglig norm for fukt og muggsopp Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Det foreligger imidlertid ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm for fukt eller muggsopp i innemiljøer. 9

Generelle prinsipper og praktiske forhold Anbefalt faglig norm for fukt og muggsopp Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Det foreligger imidlertid ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm for fukt eller muggsopp i innemiljøer. Dette innebærer behov for fagkompetanse om eksponering og belastning på inneklima! 10

Generelle prinsipper og praktiske forhold Anbefalt faglig norm for fukt og muggsopp Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Det foreligger imidlertid ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm for fukt eller muggsopp i innemiljøer. Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjonen skal unngås. Tegn på risikoforhold er mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen. Tidligere større fuktskader der materialer ikke er raskt uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko. Der slike forhold påvises skal de utbedres så raskt som mulig. 11

Generelle prinsipper og praktiske forhold Anbefalt faglig norm for fukt og muggsopp Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Det foreligger imidlertid ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm for fukt eller muggsopp i innemiljøer. Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjonen skal unngås. Tegn på risikoforhold er mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen. Tidligere større fuktskader der materialer ikke er raskt uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko. Der slike forhold påvises skal de utbedres så raskt som mulig. 12

Lekkasjeskader er i alle fall snille! (? ) Ved vannskader i bygninger har man i praksis 1 uke på å få de organiske materialene overflatetørre for å unngå at vekst av muggsopp oppstår. Etter 1 uke må man ta hensyn til mulig spredning av soppsporer ved riving. 13

Når er en skade «snill»? 1. Er det virkelig en skade eller er det kun falsk alarm? 2. Påvirker den de tekniske egenskapene til materialer og konstruksjoner? 3. Har den en sammensetning av sopp og en beliggenhet som påvirker inneklima? Gir den en eksponering til romluften? Hvilken dose blir det? (NB! dose= konsentrasjon x tid) Hvilken effekt/konsekvens har eksponeringen? 14

Hvilke skader er det og hvem skal vurdere dem? 15

Hvilke skader er det og hvem skal vurdere dem? Fagfolk? Privatpersoner? 16

Hvilke skader er det og hvem skal vurdere dem? For enkle spørsmål / svar kan skape problemer ved kjøp/salg av bolig 17

Er kondens på vinduer et dårlig tegn eller falsk alarm?

Hvis det kun er en mistanke hos beboer? Henvendelser og inspeksjoner av luktproblemer hos Mycoteam as Røyk 6 % Parafin Urin 3% 4% Uløst 13% Stikkende 22% Kloakk 15% Mugg 10% Kjemisk 13% Søt, kvalmende 14%

Hvis det er «falsk» alarm 20

«Falsk» alarm, men sjekk hele skaden Er det fare for følgeskader i lukkede konstruksjoner? 21

«Falsk» alarm, men sjekk hele skaden 22

Hvis det er klare tegn til fuktinnsig? Hvilke konsekvenser? Kun salter? Actinomyceter Lukt 23

Fuktinnsiget kan til og med gi beskyttelse 24

Eksponering og kostnader 25

Kondens på et soverom? 26

Hva er en snill skade i praksis? 27

Er dette en mikrobiologisk «snill» skade? Rik vekst Store mengder soppsporer Stort potensiale for Spredning til luft 28

Se skaden i riktig sammenheng 29

Se skaden i riktig sammenheng Tegningen er hentet fra SINTEF Byggforsk 30

Se skaden i riktig sammenheng Tegningen er hentet fra SINTEF Byggforsk Tegningen er hentet fra SINTEF Byggforsk 31

Se skaden i riktig sammenheng Tegningen er hentet fra SINTEF Byggforsk 32

Se skaden i riktig sammenheng 33

Hvor går grensen og hva er normalt? Luftprøver av kondensmuggsoppsporer gjennom året Muggsopp finnes tross alt overalt 34

Hvor går grensen for muggsoppvekst? 35

Hvor går grensen? 36

Hvor går grensen? 37

Hvor går grensen? 38

Eksponering hvilken dose gir skaden? Sporespredning Kun misfarging 39

Beliggenhet = eksponering? 40

Beliggenhet = eksponering Type ventilasjon er viktig for bygningsfysikken og dermed eksponeringen til romluften (Hentet fra NBI-blad 552.302 Naturlig og mekanisk avtrekksventilasjon i småhus og 552.303Balansert ventilasjon i småhus) 41

Konsekvens på et bad? Undertrykk Lite areal og sopp som produserer lite sporer (kun misfarging) 42

«Identiske» skader ulike konsekvenser Flislagt vegg på utlektet murvegg (liten/ingen innvirkning på inneklima men materialmessig problematisk) Flislagt vegg på lettvegg (klar fare for innvirkning på inneklima i tilstøtende rom) 43

«Identiske» skader ulike konsekvenser? Loft Teknisk sett like skader Krypekjeller 44

«Identiske» skader ulike konsekvenser? Loft Effekt i virkeligheten Krypekjeller 45

«Identiske» skader ulike konsekvenser Loft Effekt i virkeligheten Krypekjeller Konsekvens i virkeligheten 46

«Identiske» skader kan bli samme konsekvens Loft I fyringssesongen X X X X Krypekjeller 47

Skadeeksempel 48

Et får i ulveklær, dvs. en relativt «snill» skade 49

Et får i ulveklær, dvs. en relativt «snill» skade Bygningen er fra 1970, med naturlig utlufting av boligen i 1. etasje og sokkeletasjen. 50

Et får i ulveklær, dvs. en relativt «snill» skade Bygningen er fra 1970, med naturlig utlufting av boligen i 1. etasje og sokkeletasjen. Omlegging av et tak og tilleggsisolering av et kaldloft førte til redusert utlufting og omfattende vekst av muggsopp. 51

Et får i ulveklær, dvs. en relativt «snill» skade Bygningen er fra 1970, med naturlig utlufting av boligen i 1. etasje og sokkeletasjen. Omlegging av et tak og tilleggsisolering av et kaldloft førte til redusert utlufting og omfattende vekst av muggsopp. Takstmannen anbefalte utskifting av undertak, samtlige 16 takstoler, isolasjon og himling ned mot boligen. 52

Et får i ulveklær, dvs. en relativt «snill» skade Bygningen er fra 1970, med naturlig utlufting av boligen i 1. etasje og sokkeletasjen. Omlegging av et tak og tilleggsisolering av et kaldloft førte til redusert utlufting og omfattende vekst av muggsopp. Takstmannen anbefalte utskifting av undertak, samtlige 16 takstoler, isolasjon og himling ned mot boligen. Beregnet kostnad for dette var ca. 530.000,-. 53

Vurderingsgrunnlag 54

Vurderingsgrunnlag Det var ikke spredning av muggsoppsporer fra loftet og ned i boligrommene, selv ikke ved kraftig undertrykksventilasjon av boligen. 55

Vurderingsgrunnlag Det var ikke spredning av muggsoppsporer fra loftet og ned i boligrommene, selv ikke ved kraftig undertrykksventilasjon av boligen. Det var ingen råtesoppskader i takstolene. 56

Vurderingsgrunnlag Det var ikke spredning av muggsoppsporer fra loftet og ned i boligrommene, selv ikke ved kraftig undertrykksventilasjon av boligen. Det var ingen råtesoppskader i takstolene. Muggsoppskaden var overflatiske. 57

Vurderingsgrunnlag Det var ikke spredning av muggsoppsporer fra loftet og ned i boligrommene, selv ikke ved kraftig undertrykksventilasjon av boligen. Det var ingen råtesoppskader i takstolene. Muggsoppskaden var overflatiske. Forsøk med overflaterengjøring viste at muggsoppen greit lot seg fjerne fra treoverflaten. 58

Vurderingsgrunnlag Det var ikke spredning av muggsoppsporer fra loftet og ned i boligrommene, selv ikke ved kraftig undertrykksventilasjon av boligen. Det var ingen råtesoppskader i takstolene. Muggsoppskaden var overflatiske. Forsøk med overflaterengjøring viste at muggsoppen greit lot seg fjerne fra treoverflaten. Luftespaltene ved takfoten kunne enkelt reetableres. 59

Vurderingsgrunnlag Det var ikke spredning av muggsoppsporer fra loftet og ned i boligrommene, selv ikke ved kraftig undertrykksventilasjon av boligen. Det var ingen råtesoppskader i takstolene. Muggsoppskaden var overflatiske. Forsøk med overflaterengjøring viste at muggsoppen greit lot seg fjerne fra treoverflaten. Luftespaltene ved takfoten kunne enkelt reetableres. Undertaket kunne lett skiftes ved å skru av takplatene fra utsiden. Da fikk man dessuten god adkomst til utskifting av isolasjon og rengjøring av takstolene. 60

Så, dette er faktisk en snill skade! 61

«Snille» mikrobiologiske skader Enkelte muggsopparter gir svært liten innvirkning på inneklima. Beliggenheten på skaden og bygningsfysikken har avgjørende betydning for hvor alvorlige konsekvenser den fører til med tanke på inneklimabelastning. 62

Sett skaden i riktig sammenheng 63

Sett skaden i riktig sammenheng 64

Sett skaden i riktig sammenheng 65

Sett skaden i riktig sammenheng 66

Oppsummering 1. Fukt-/muggsoppskader i bygninger må tas alvorlig. 2. En generell påvisning av skade og identifikasjon av muggsopp er alene ikke et tilstrekkelig grunnlag for videre tiltak. 3. Det er helt avgjørende med en grundig vurdering av skaden, både med tanke på skadeårsaken, skadeomfanget, konsekvenser og aktuelle tiltak. 4. Hver skade er unik og de må derfor vurderes individuelt på en faglig forsvarlig måte. 67

Spørsmål? 68