1. Dagboken. 1.1 Lovverk. Sist endret: 04-11-2014

Like dokumenter
Forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip, 7

Sjekkliste for hviletid og bemanning

Forslag til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992

I hjemmelshenvisningen skal lov 6. juni 2008 nr 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 59 tilføyes.

Forskrift om endring av forskrift om oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy

Arbeids- og levevilkår om bord i fiskefartøy

Fiskeridirektoratet har 12. desember 1995 med hjemmel i 5 og 10 i forskrift av 26. juli 1993 om oppgaveplikt for fiske og fangstfartøy bestemt:

2 regioner -17 stasjoner/19 kontorer

I J_ I FISKERIDIREKTORATET

~ =~~~=~!~~~=~.~O~~:~E:

Kjenner du ditt ansvar som kaptein? Terje Hernes Pettersen Adv.fullm. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat

~ :~~~=~!.~~:~.~O~~:~E:

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFTA V 26. JULI 1993 NR 772 OM OPPGAVEPLIKT FOR FISKE- OG FANGSTFARTØY.

ROV-personell PTIL/PSA

Nye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter

Navigasjon og navigasjonsberegninger TP2M MAR2002 Mål 13

I ; I ~~::~.=~~~~:~o~~j.;e~

Forskrift om trafikkseparasjonssystemer i Norges økonomiske sone

r.l :~~~=~!.~~::~.~D~~:~E:

KranTeknisk Forening november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks I 85 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 I 5 I Telefax Tlf

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone

Nr. Tekst Hjemmel/henvisning Påleggkode Alvorsgrad Status* Anmerkning

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

ILO 188 konvensjonen om arbeidsvilkår i fiskerisektoren trer i kraft 16. november 2017 (Work in fishing Convention, WFC).

~ :~~~=~!~~::~.~O~~~~E:

1.2 Lovens kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring

Søknad om kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt under fiske og fangst i fjerne farvann

Årsmøte Sør-Norges Trålerlag

Ulykker og nestenulykker rapport til Sjøfartsdirektoratet i 2010

4. Bestemmelser om maskevidde, dimensjoner og utforming av fiskeredskaper.

Kunngjort 15. november 2017 kl PDF-versjon 17. november 2017

Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og

I forskrift av 28. april 1978 om regulering av fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann gjøres følgende endringer:

9.0. Pos Del/system Kontroll Anvisninger 9.0 NAVIGASJONS- Visuell besiktigelse Komponenter skal være CE-merket etter Lanterner ISO-standard

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFTA V 28. APRIL 1978 NR. 20 OM REGULERING AV FISKE l SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE FARVANN.

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger

ERS Electronic reporting system KV BERGEN

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv.

Regler om hindring av forurensning fra skadelige stoffer som transporteres til sjøs i emballert form

Forskrift xx. xx 2014 nr. XXXX om havnestatskontroll

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

Forskrift xx.xxx om norsk del av påbudt skipsrapporteringssystem i Barentsområdet (Barents SRS).

SIKKERHET VED BRUK AV BÅTER I SPEIDERARBEIDET

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utkast til forskrift om endring i forskrift om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret

Lokal forskrift om anløpsavgift. Trondheim Havn IKS Gjeldende fra 1. januar 2013

Under en krig vil strykning (haling) av flagget over en festning eller et orlogsskip være et tegn på overgivelse.

FOR nr 992: Forskrift om hindring av spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

ITS i Kystverket. ITS konferansen Trondheim 29.mars Sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen

FAFO ØSTFORUM. «Lovløse forhold i norske farvann?» 26. November Advokat Mari Kimsås-Otterbech Norges Rederiforbund

Forskrift om endring av forskrift om satellittbasert overvåkning av fiske- og fangstfartøys aktivitet

Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet. NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service

Konkurransegrunnlag Del II

Ot.prp. nr. 16 ( )

Bidra til sikker seilas og rent miljø. Bli statslos

ANLØPSAVGIFTSREGULATIV 2016

Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER. Veileder for IDRETTSLAG i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

REGLEMENT FOR EKSAMENSVAKTER VED HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Velkommen til Kvitsøy Sjøtrafikksentral. Vi tar ansvar for sjøvegen

HAVNESTYREMØTE Anløpsregulativ Anløpsregulativ 2018

Innholdsfortegnelse. Avsnitt 2: Generelle forskrifter for skip

Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område JANUAR Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen

Om forslag til ny forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger

Retningslinjer for kontroll av elektriske anlegg om bord i fiske- og fangstfartøy fra 10,67 til 15 meter største lengde

[i] FISKERIDIREKTORATET

Sikkerhetsstyring krav og våre forventninger til et sikkerhetsstyringssystem

Høring - Forskrift om endring av forskrift om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde

Ny loslov og lospliktforskrift - hva er nytt? Oppdatert pr

FOR nr 727: Forskrift om krav til melding og utfylling av kontrolliste ved fartøyers transport av farlig eller forurensende last.

Fastsettelse av forskrift om havnestatskontroll

Arbeidskopi. Manus til leksjonene er hentet fra grunnlaget til en ny lærebok i navigasjon som utkommer på Universitetsforlaget, våren 2016, jfr

Forskrift om redningsredskaper på skip

1.Formål. 2.Saklig og stedlig virkeområde

Hvordan utføres Risk Assessment (ICR) i dag og hvordan kan det forbedres

Kvitsøy Sjøtrafikksentral. Vi tar ansvar for sjøvegen

J : Forskrift om elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy under 15 meter

Lydopptak og personopplysningsloven

REGLER OM HINDRING AV AVFALLSFORURENSNING FRA SKIP

FORSKRIFT OM PLIKT FOR FARTØY MED ISVANN- ELIER RSW-TANKER TIL Å HA GODKJENT KALIBRERINGSDOKUMENT OM BORD.

Praksis ved skjenkekontroll Reaksjonsmønster ved brudd på skjenkereglene

Høringsnotat. Merverdiavgiftsloven 6-25, jf merverdiavgiftsforskriften Turistsalgsordningen Forslag til endring i merverdiavgiftsforskriften

DET FØDERALE FISKERIBYRÅET

Spørsmål nr: 1 KV BERGEN

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1389), straffesak, anke over dom, I. (advokat Kenneth Mikkelsen til prøve)

Høring - forslag til forskriftsendringer om slep

Kvalifikasjonskrav for personell på «mindre lasteskip»

Oppmøte på konsulatet

Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) Hurtigbåtkonferansen 2013

FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT OG SAKSBEHANDLINGS- GEBYR

Innhold. Ulykker Side 1 av 9

Eksamen MAR 2008 Dekk. Programområde: Maritime fag. Nynorsk/Bokmål

Vardø sjøtrafikksentral

Innhenting og håndtering av

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER. Veileder for IDRETTSLAG i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Last ned Loggbok. Mannskap - Dag Ahlgren. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Loggbok. Mannskap Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

TILLEGG 3 TIL VEDLEGG I VARESERTIFIKAT EUR.1 OG SØKNAD OM VARESERTIFIKAT EUR.1. Trykkingsinstruks

Deres ref. Vår ref. Dato /TNØ

SØR-VARANGER KOMMUNE KIRKENES HAVNEVESEN

Transkript:

Sist endret: 04-11-2014 1. Dagboken Sikre at viktige data blir gjort tilgjengelige i ettertid. Sikre en nøktern beskrivelse av en hendelse og nedtegnet med den viten som var der. Hovedformål å dokumentere viktige hendelser som kan være av interesse for reder, myndigheter, lasteeier, kontrollorganer, forsikringsselskap og lignende. Skipsfører er den øverste ansvarlige for at dagbøkene føres og oppbevares i henhold til regelverket. 1.1 Lovverk Med hjemmel i lov må skip over 50 GT føre dekksdagbok. Dette medfører at det er straffbart å ikke gjøre dette i henhold til forskriftene. 3 Førerens plikter Skipets fører skal sørge for at dagbøker som skal føres om bord i henhold til de enkelte bestemmelser i denne forskriften blir ført og at de oppbevares som foreskrevet i 7. Skipets fører skal videre sørge for at nye dagbøker blir anskaffet i god tid før de som er i bruk blir utskrevet. 6 Føring av dagbøker Dagbøker skal føres ordentlig og tydelig. Det som engang er innført, må ikke raderes eller på annen måte gjøres uleselig. Elektroniske dagbøker skal være beskyttet mot overskriving, sletting og endringer. Når signering kreves kan elektroniske dagbøker signeres elektronisk. Blir rettelse nødvendig, skal den tilføyes som anmerkning. Dagbøker skal føres under tilsyn av skipets og han skal undertegne dagbøkene slik det fremgår av de enkelte bestemmelser. Hvem som skal føre dagbøkene fremgår av de enkelte bestemmelser i kapittel 3. dagbøker skal føres på norsk eller engelsk slik det fremgår av de enkelte bestemmelser i kapittel 3. 7 Oppbevaring av dagbøker Dagbøker skal, unntatt på ubemannede skip under slep, oppbevares om bord på et slikt sted at de er lett tilgjengelige for kontroll til enhver rimelig tid. de skal oppbevares i minst 3 år etter at siste innførsel er blitt foretatt. Selges skipet skal skipets tidligere eier (selgeren) oppbevare dagbøkene i land. 8 kontroll av dagbøker På anmodning fra sjøfartsdirektoratet, sjøfartsinspektørene, havnemyndigheter, kystverket, tollvesenet, politiet, Fiskeridirektoratet, Kystvakten og statens vegvesen for så vidt gjelder riks- og fylkesvegferger, eller andre som sjøfartsdirektoratet bemyndiger, er skipets fører pliktig til å fremvise dagbøkene og i tilfelle utlevere bekreftet utskrift eller kopi av dem når skipet befinner seg i norsk havn. Dette gjelder 1 / 5

også utenfor havn dersom det foreligger mistanke om at skipet ikke er sjødyktig eller det er skjellig grunn til mistanke om at skipet har foretatt ulovlig utslipp. På anmodning av sjøfartsdirektoratet, sjøfartsinspektørene, norske utenriksstasjoner eller av vedkommende utenlandske, er skipets fører pliktig til å forholde som nevnt i første ledd når skipet befinner seg i utenlandsk havn. 9 Dekksdagbok Dekksdagbok skal føres om bord på: 1. Skip i utenriksfart 2. Skip med bruttotonnasje på 50 og derover i innenriksfart 3. Fiske og fangstfartøy med bruttotonnasje på 50 og derover 4. Flyttbare innretninger Stor dekksdagbok skal føres av fartøy som skal føre maskindagbok i henhold til 10. Liten dekksdagbok skal føres av maskindrevet skip med bruttotonnasje på 50 og derover i innenriksfart, skip med bruttotonnasje på 300 og derover som går i stor kystfart, og fiske- og fangstfartøy med bruttotonnasje på 50 og derover men under bruttotonnasje på 500, dersom ikke stor dekksdagbok føres. Dekksdagboken skal fortrinnsvis føres av vakthavende navigatør. På skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister skal dekksdagboken føres i havn for hvert døgn, i sjøen for hver vakt. Det som skjer på den enkelte vakt, kan foreløpig nedtegnes i en kladdebok, men skal innføres snarest mulig og senest innen utløpet av påfølgende døgn. Dagbokfører attesterer ved sin underskrift at vakten er innført. Skipets fører skal undertegne dekksdagboken når døgnet er innført. Ellers er det bare skipsføreren som kan tillate utenforstående innsyn i skipets dagbøker. Norske myndigheter kan kreve dagbøkene framvist og/eller utlevert bekreftet utskrift eller kopi. Utenlandske myndigheter kan også kreve innsyn med hjemmel i sine lover. Eiere av laste, befraktere, assurandører eller andre,ed legal interesse av det som er innført i et bestemt tidsrom kan kreve innsyn. I slike tilfeller må skipsføreren rådføre seg med rederiet. Ved en bestemt hendelse er det vanlig at rederi, myndigheter, assurandører og liknende krever en rapport med utdrag fra dagbok vedrørende en bestemt tildragelse. Et utdrag skal da gjengi det som er innført i dagboken bokstav for bokstav. En må ikke dalle for fristelsen til å pynte eller endre ordlyden eller innholdet når en skriver et «utdrag». Det er ulovlig og kan straffe seg. innholdet i dagbøkene blir av skip/reder brukt som bevis i mange sammenhenger. Styrken av beviset avhenger av innholdets (Dagbokførerens) troverdighet. Bevisst uriktig innføring er straffbart og ødelegger dagboken som bevismateriell. Uriktig innføring i vinnings øyemed kan få vidtrekkende følger som svartelisting og dårlig PR for skip og rederi. På mange skip kan det være praktisk å føre en kladd til dagboken. Denne er i prinsippet lik dagboken og det som er innført i kladden skal ikke endre. Kladdens innhold har i mange tilfeller vist seg å stå sterkere som bevis enn selve dagboken. 1.2 Føring av dekksdagboken Hver av de daglige sidene startes øverst med innføring av dato og reiserute. Dagen behøver ikke å være 24 timer. I tilfelle «pinsing» av skipets klokke vil de daglige sidene kunne ofte strekke seg over 23 eller 25 timer. Rubrikk 1-4 2 / 5

Disse omhandler utkikk og sjekking av lanterner, branntilløp og andre inspeksjoner. Det er ingen spesielle krav til tidspunkt og frekvens for føringen men en gang per vakt bør være et minimum. Ellers kan tidspunkt tilpasses rutinene om bord. Når tid lanterner tennes og slukkes skal for øvrig føres i rubrikk 23 (diverse). Mer utfyllende føring i rubrikk 23, gjelder også informasjon knyttet til rubrikkene 2-4. Rubrikk 5 Denne rubrikken omhandler nivå i lensebrønner og tanker. Vertikalt beskrives tankenes tverrskips plassering og horisontale kolonner beskriver langskips plassering. Annen informasjon om tankene kan for øvrig føres i diverserubrikken (23). Rubrikk 6-22 Dette kalles gjerne dagbokens bestikkdel. Legg merke til at døgnets første innførsel skal foretas på linjen utenfor kl.00:00, og at det er avgående vaktsjef (OOW) som skal gjøre dette. Logget distanse settes da til 0(nm). De fleste rubrikkene er selvforklarende, men det er spesielt verd å merke seg føringen av rubrikk 7. Foretas det en forandring av kurs eller fart noteres minuttene over tallet for hel time. Det kan i praksis føres tre slike klokkeslett på hver rad. Værinformasjon i rubrikk 8 og 9 føres kun når forandringer inntreffer og for start på hvert døgn. Rubrikk 10 inneholder informasjon om lufttrykk og lufttemperatur og eventuelt vanntemperatur for hver vakt. Forkortelser og symboler som kan benyttes for meteorologiske forhold finnes foran i dekksdagboken. Når man seiler i leden på Norskekysten er det åpenbart at det vil være for hyppige variasjoner av kurs for å føre i rubrikkene. Det kan da være aktuelt å skrive over hele rader. For eksempel: Rubrikk 21 Styrer etter losens anvisning og kapteinens kommando Følger farvannets kurser Her noteres observasjoner for stedfesting, det være seg forskjellige peilinger eller posisjoner avlest på GNSS eller liknende. Foran hver observasjon noteres klokken og loggvisende. Det er vanlig å benytte den greske bokstaven «fi» som symbol for peiling. Eksempelvis kan en optisk peiling til svinøy fyr være oppgitt som: Rubrikk 22 Dette er et felt som kun skal benyttes til vaktsjefens signering av bestikkdelen i dagboken. Innføring i diverserubrikken (23) signeres spesielt. Rubrikk 23 Dette er kanskje den viktigste rubrikken for å rekonstruere hvilke hendelser som har skjedd i det aktuelle døgnet. Det er derfor svært viktig at denne rubrikken benyttes med omtanke. Man kan skrive vers over siden eller i kolonner slik siden er inndelt. Foran hver innføring skal det føres klokkeslett og loggvisende. Vaktsjefen signerer for hver innføring. Eksempel på innføringer kan være: 3 / 5

Skader og sykdom på mannskap Dypgående ved avgang «Pinsing» av klokke Slukking/tenning av lanterner Opplysninger om ankring Opplysninger om losbording Etc, etc. Enhver hendelse som kan være til nytte for reder, myndigheter, assurandør, osv. for å rekonstruere reisen eller en hendelse kan føres. Det skal bare innføres konkrete fakta, aldri hypoteser. Ellers er det viktig å huske personvern. Før aldri inn i utregningsmål data som kan være til skade for en bestemt person. Under rubrikken skal dagbokfører og skipsfører signere hver dag. Rubrikk 24 I denne rubrikken gjøres bestikket opp kl. 12.00 hver dag. Både bestikkposisjon og observert posisjon føres. I dag vil man med operative GNSS system normalt ikke ha avvik i disse. Videre føres ettmålets lengde (fra 12.00-12.00 skipets tid to påfølgende dager). Er klokken «pinset» i løpet av siste døgn vil denne lengden avvike fra 24 timer. Observert og logger distanse, samt gjennomsnittshastigheter føres videre. Ellers føres informasjon fra maskin om drikkevann-, bunkers og smøroljebeholdning inn. 2. Rapportertingsregimer og overvåkningssystem 2.1 Trafikkseperasjonsystem Formålet med et trafikkseperasjonsystem er å beskytte mennesker, eiendom og naturen. Systemet kan ha mange forskjellige former. De kan være frivillige eller obligatoriske. De kan være tilpasset alle skip, eller de kan være kun for enkelte kategorier skip, for eksempel skip som fører farlig last. VTS (Vessel traffic stations) sender melding om grove brudd på reglene for seilas til skipets flaggstat, hvor det blir tatt ut tiltale. 2.3 Rapportering I forbindelse med TSS vil det også være etablert frivillig eller obligatorisk rapportering til kystradiostasjoner eller tilhørende VTS-stasjoner. Slik rapportering er gjerne bygget på MARREPstandarden. MAREP er en IMO-standard for rapportering. Forskjellige land og områder vil ha forskjellig informasjon fra skip og under er en komplett liste over rapport-punkt. MAREP står for «Mariner reporting system». Tabell rapportering 4 / 5

Powered by TCPDF (www.tcpdf.org) Dokumentasjon og rapportering? Back Next? Picture 1 of 1 jquery(function($){ new NggPaginatedGallery( '195', $('.ngg-imagebrowser'), $('#nggimagebrowser-195-184.ngg-browser-prev, #ngg-imagebrowser-195-184.ngg-browser-next') ) }); PDF generated by Nautikk.net 5 / 5