24 timer. ET MAGASIN FRA SECURITAS NORGE Nr. 1/2005 Årgang 10. Nebbete direktør s. 6 Ei dame som funker s. 11

24 timer ET MAGASIN FRA SECURITAS NORGE Nr. 1/2005 Årgang 10 Nebbete direktør s. 6 Ei dame som funker s. 11

Leder Holdning og adferd basis for en vinnerkultur Utgiver: Securitas 24 timer sendes alle ansatte i Securitas Norge, samt kunder og kontakter. Hovedkontor: Urtegata 9 Postboks 35 Grønland, 0133 Oslo Tlf. sentralbord: 23 03 88 00 Telefaks: 23 03 88 01 www.securitas.no Adm.dir./ansv.red.: Roar Lund Redaktør: Laila Windju Tlf. 23 03 81 44 Redaksjon: Laila Windju Ann-Karin Skaug Olsen Produksjon: Merkur-Trykk AS Opplag: 13.000 Neste nummer: Nr. 2/2005. Utsendelse juni 2005 Avskrift og kopiering fra 24 timer kan skje ved oppgivelse av kilde. Intervjuer og kommentarer gitt av eksterne aktører samsvarer ikke nødvendigvis med Securitas syn. Forsidebildet: Terje Heistad/Cox Foto God påske! 2004 ble et nytt godt år for Securitas, der alle de 4 selskapene Vakt, Verdi, Systems (teknikk) og Direct, både enkeltvis og samlet, igjen har kunnet vise rekordresultater. Vi har sagt det mange ganger før; dette er ingen tilfeldighet, og heller ingen selvfølge. Vi blir aldri bedre enn summen av hver enkelt medarbeiders innsats, og er utrolig sårbare for menneskelig svikt. Derfor er det ekstra hyggelig at også tallene for sykefravær og personskader er rekordlave. Samtidig er det stadig flere som ønsker å forbli i Securitas gjennom hele sin yrkeskarriere. Vi har derfor tre ufravikelige krav for å være ansatt i Securitas. Vi har nullgrense for tyveri, nulltoleranse for misbruk av dop og ulovlige rusmidler, og man må være ustraffet i forhold til bruk av vold. Gjennom alle våre 75 år som sikkerhetsselskap har ledelse og ansatte stått sammen om å verne om disse verdiene, og dette er selve basisen for vår eksistens. Enhver jobbsøker blir konfrontert med disse grunnverdiene, og vi snakker om livsstil, fordi dette gjelder både jobb og fritid. Er så dette noe som er unikt for Securitas eller for vår bransje? Vi tror ikke det. Rusmisbruk angår hver enkelt av oss. Det kan forekomme i alle familier, og på alle arbeidsplasser. Derfor er også rusmisbruk og prosedyrer for behandling av dette særskilt omhandlet på alle større bedrifter i vårt land. Årsaken er åpenbar; man setter både egne og andres liv og helse i fare. Kriminell adferd kan også i stor grad spores tilbake til rusmisbruk. Historisk sett var kampen mot alkohol på norske arbeidsplasser en av de første og største seirene som det industrialiserte Norge kunne notere seg. Skal vi ha håp om å vinne kampen mot dop og narkotika, må slagene fortsatt kjempes på norske arbeidsplasser. Det er den enkelte leder som har ansvaret for arbeidstakernes sikkerhet og det arbeidet som utføres. Spilleregler må etableres, og det må mobiliseres vilje og engasjement. Vi kan ikke bare skyve ansvaret over på politikerne eller rope på mer politi. Jeg vil også benytte anledningen til å takke hver enkelt medarbeider for det engasjementet og den givergleden som ble vist under flomkatastrofen i Asia i julen. Heldigvis var det ingen av våre 4200 ansatte som omkom, men vi føler med alle de som mistet sine nærmeste. I disse dager gjør vi de siste, travle forberedelsene for å møte påsken; både for oss selv, våre familier og våre oppdragsgivere. Jeg benytter anledninger til å ønske alle en trygg og god høytid. Roar Lund adm. direktør 2 24 timer et magasin fra Securitas Norge

Bare må ha det... I Tines produksjonslokaler går juicekartonger, rømmebegre og melk med og uten smak i jevn fart på samlebåndet. Her produseres meieriprodukter, de pakkes og distribueres ut til alle forbrukerne i Østlandsområdet. Sikkerheten står sentralt. Her er store verdier å ta vare på, og det tas ingen risiko som kan ødelegge en sterk merkevare. et magasin fra Securitas Norge 24 timer 3

I portvakta sitter Tor Henning Skjerve fra Securitas. Han har stanset sjåfør Persson for en kontroll av bilen og varene som skal transporteres ut. Persson viser hva han har i lasterommet, og Skjerve sjekker innholdet mot de fremlagte papirene. Alle eksterne hentekunder blir også behørig sjekket. I perioden fra klokka seks om morgenen til porten stenger klokka fem på ettermiddagen, kjører rundt 300 biler gjennom porten. Denne oppgaven er bare én av funksjonene Securitas dekker på Tines produksjonslokaler i Groruddalen i Oslo. Vekter og bonde Securitas folk sjekker også bilene på rampene. I og med at det er sjåførene som henter varene på lager, er det nyttig å ha noen til å sjekke at riktige varer er kommet i rett bil. Sjåførene vet best hvordan lasten skal plasseres for å distribuere varene effektivt ut til kundene. Men det er fort å gjøre en feil. På natten går vekterne runder for å sjekke området. Og i resepsjonen sitter områdeleder Ivar Nordli. Foruten å betjene resepsjonen, har han også ansvaret for kioskvirksomheten og noe regnskap. Da en av våre ansatte gikk av med pensjon, fant vi ut at vi ønsket å benytte oss av Securitas fremfor å ansette en ny avdelingsleder. Nordli utfører derfor andre oppgaver enn det som nok er vanlig for vektere i andre bedrifter, sier administrasjonssjef Odd Roar Gilje. Securitas var tilbake hos Tine etter et par års opphold, og særlig Nordli er glad for å være hos Tine igjen. Jeg trives veldig godt i dette miljøet og med de arbeidsoppgavene jeg har. Som bonde på fritida, opplever jeg også at jeg skjønner hva bedriften holder på med, sier Nordli fornøyd. Vi er veldig fornøyde med den jobben Securitas utfører for oss, og opplever at de er i stand til å dekke våre behov. Ivar er også godt kjent i bedriften, og har dermed sklidd lett inn i arbeidet. Det var faktisk den nå pensjonerte avdelingslederen som anbefalte oss denne løsningen med Ivar, skyter Gilje inn. Striglet Gilje skryter av vekterne som har klart å få oversikt og fotfeste i bedriften på kort tid. Alle tilbakemeldinger tyder på at vekterne har blitt positivt mottatt. De ansatte poengterer at selv de som går på natta smiler og er blide. Også ledelsen er veldig fornøyd med løsningen vi har funnet, sier administrasjonssjefen, og sender en vennlig gest til Nordli som var personen som hentet inn vekterne han ønsket å bruke. Nordli liker den varierte arbeidsdagen, og har ikke noe imot at det går litt hurtig i svingene til tider. Som for eksempel da statsråd Sponheim kom på besøk. Da var det 4 24 timer et magasin fra Securitas Norge

mye som skulle gå på skinner og fungere. Ikke minst måtte resepsjonen og de områdene han skulle besøke strigles, forteller fritidsbonden. Forholdsregler Imsdal opplevde at noen hadde tappet giftig væske på deres flasker flasker som ble distribuert ut til butikkene. Gilje er klar over verdien som ligger i merkevaren og i kvaliteten på produktene, og må bygge opp sikkerheten deretter. Vi må ha med oss dimensjonene i forhold til sannsynlighet og risiko, og planlegge deretter, sier han. Det er klart at vi må ta forholdsregler. Men jeg opplever at Tine tar HMS på alvor, og gjør investeringer for å sikre mennesker og materielle verdier, sier Nordli, og legger til: Tine har blant annet investert i en veltetelefon. Det er en bærbar telefon som utløser alarmen dersom den blir liggende på rygg i mer enn 30 sekunder. Dette for å skape trygghet hos dem som går runder alene og som kan falle og skade seg eller bli utsatt for andre forhold. På den måten bidrar også kunden til vår sikkerhet. Det er prisverdig og betryggende. Om Tine TINE BA er morselskapet i konsernet TINE Gruppa. Konsernet består av mange hel- og deleide datterselskaper, men kjernevirksomheten er meieridrift med produksjon og foredling av rene og naturlige råvarer til god og sunn mat som forbrukerne foretrekker. TINE Gruppa har 5400 ansatte og en årlig omsetning på 13,4 milliarder kroner. Mer informasjon på www.tine.no Securitas Varesikring Varesikring er den mest effektive beskyttelse mot butikktyveri. Vi har både AM og RF systemer, slik at du får det produktet som passer dine varer og din butikk best. Vi er representert over hele Norge, slik at installasjon og service utføres hurtig. For mer informasjon kontakt Håvard Polden; havard.polden@securitas.no tlf.: 23 03 80 68 et magasin fra Securitas Norge 24 timer 5

Nebbete direktør Klokka på veggen, med fugler der det skulle ha stått tall, lar fuglelåten fylle kontoret når timen er slagen. På bokhylla står en utstoppet lundefugl, kjøpt og betalt på Færøyene. Omgitt av alle disse fjærkre, er det ikke rart at også Datatilsynets direktør, Georg Apenes, har en tendens til å bli en smule nebbete. Tekst: Signy Svendsen, Cox Millimeter Foto: Terje Heiestad, Cox Foto Hun heter Kjellbjørg, forklarer Georg Apenes, og nikker opp mot lundefuglen på hylla. Jeg var medlem i Norsk Oriontologforening hjemme i Fredrikstad. Helt til de ikke godtok at sønnen min og jeg hadde observert en sandterne. Jeg synes det var sårende spesielt på min sønns vegne. Ja, en ren sjikane. Jeg meldte meg ut. Apenes er tydelig i sin tale. Og med sin penn. Det fikk beboere i hans hjemby Fredrikstad erfare i løpet av hans seks år i Fredrikstad Blad. Nylig mottok han også riksmålsprisen i Fredrikstad for sine mange og hardtslående bidrag i avisspaltene gjennom 30 år. Kontrasten til hans skarpe tunge og penn og hans koselige kontor med private gjenstander og bilder av ham med barnebarn, er stor. Her serverer han kaffe og te, egenhendig, og tenner stearinlyset på bordet. Det er rent så hjemmekoselig. Jeg tenner alltid lyset når jeg har besøk på kontoret. Det koster så lite, men skaper stemning, sier han forklarende i det han blåser ut fyrstikken og setter seg godt til rette i sofaen som understreker det hjemlige. Kontoret har vært hans base de siste 16 årene. Han har dermed klart å sette sitt preg på det 25 år gamle Datatilsynet. Noen mener tiden er moden for å skifte ut direktøren med en yngre. De mener blant annet at han ikke har fulgt med i timen og lever i en annen tid. Slike kommentarer sårer ikke Apenes, som er kjent for å kaste tydelige bemerkninger tilbake. Det er få i Norge som har injurierende makt. Om de sitter høyt i byråkratiet eller ikke. Kontoret han sitter på, har hjørne ut mot Prinsens gate, ett av de mest belastede strøkene i Oslo. Bygget er gammelt og trivelig, med trapper som knirker og store vinduer som slipper lyset inn. Vi kan følge godt med i det som skjer på Oslos skyggeside, sier han, og peker over gata der ett av byens mindre kostbare overnattingssteder den siste tiden har hatt et stort renn av mørke kvinner med norske menn. Men man behøver ikke Datatilsynets overvåkne øyne for å fange opp hva som skjer nede på gateplan. Den jobben gjør videokameraene som er plassert på husveggene. Hele seks stykker bare rundt tilsynets lokaler. Vi kan ikke utvikle Norge til et eneste reality-tv der alle må eksponere seg De sier at Norge er verdens nest mest kameraovervåkede land, etter England. Hva tror du er årsaken til det? Det vet jeg sannelig ikke helt sikkert. Men jeg tror det må ha å gjøre med behovet vårt for trygghet. Vi i Norge har fravær av frihetstradisjon, og mener tydeligvis det er bedre med falsk trygghet enn reell utrygghet. Drar du til større byer enn Oslo, som Stockholm og København, finner du ikke slike kamera. Det samme gjelder kanskje antall vektere. Det er vel flere ansatte i Securitas enn i Politiet. Og det er vekterne man i hovedsak ser på Karl Johan. Sier du med dette at kameraovervåkning og bruk av vektere ikke har en funksjon, at det ikke forebygger kriminalitet? Både ja og nei. Det påvirker nok vår atferd. Men likevel blir jo banker ranet stadig vekk selv om ranerne er fullt klar over at de blir filmet. De trer bare finlandshetta over hodet og gir blaffen. Vekterne på sin side utøver en nødvendig autoritet. Men de verken har eller skal ha samme arbeidsvilkår som politifolk. Vekterne opptrer ikke på samfunnets vegne. Datatilsynet mener blant annet at det ikke skal være anledning til å filme passasjerer på buss, kun sjåføren. Det selv om flertallet av det norske folk mener at det å filme passasjerene er OK fordi det kan hjelpe Politiet i deres arbeid når noe kriminelt skjer. Hvorfor ikke lytte til hva folk mener? Vår filosofi er at du skal få lov til å leve et privatliv uten å måtte bli filmet hvor hen du er. Vi har sagt at det er greit å filme utenfor offentlige toaletter. Men folk må da få lov til å gjøre sitt fornødne i fred! Og du skal kunne sitte på bussen og sovne, pille nese eller hva du ønsker å bedrive tiden med uten at dette skal lagres på film for evig tid! Vi kan ikke utvikle Norge til et eneste reality-tv der alle må eksponere seg. Det er veldig viktig for Datatilsynet å vite at opptak blir slettet og ikke har evig liv og dermed kan brukes mot en ved seinere anledning. Det samme gjelder for filming av passasjerer i drosjer. Opptak skal slettes så fort den reisende har gjort opp for seg. Det samme gjelder for eksempel informasjon ved bruk av adgangskort, sier Apenes, og fortsetter i samme åndedrag: I Bergen har flere valgt en anonym brikke ved passering av bomring. Det et magasin fra Securitas Norge 24 timer 7

er få i forhold til dem som synes det er likegyldig om det blir registrert når de passerer. Poenget er at fåtallet skal få lov til å forbli anonyme om de ønsker det. Vi lever i et demokrati, og skal ha respekt for mindretallet. Georg Apenes har 12 år bak seg på Stortinget. Tre perioder som representant for Høyre. En for mye, ifølge ham selv. Han storkoser seg i tilsynet, sammen med engasjerte og kunnskapsrike kolleger. Hver lunsj utvikler seg til et seminar, hevder han. Han medgir imidlertid at han har en slags politiker rolle i sin nåværende funksjon. Jeg er partipolitisk nøytral, og er like åpen overfor enhver partigruppe eller komité som måtte ønske en prat med oss. Men det er klart at vi i Datatilsynet har en slags politisk funksjon. Det handler om å forme samfunnet. Vi styrer med bremsene. Og ifølge direktøren må man ha bremser i hans posisjon. Utviklingen skjer raskt, og i mange tilfeller uten at vi tenker på konsekvensene. Se bare på veksten i antallet mobiler. I 2003 hadde 180.000 unge mennesker mobiltelefoner de kunne fotografere med. Hvem tenkte vel på Det handler om å forme samfunnet. Vi styrer med bremsene faren ved å kunne bli fotografert usett i uheldige situasjoner, og at bildet etterpå ble lagt ut til allmenn skue på internett? Igjen; dette ødelegger for mange mennesker, og det må vi ta alvorlig. Han opplyser at Nasjonalbiblioteket lagrer alle chatelinjer på internett. De tas vare på som leserbrev. Til glede for kommende historikere, men til sorg for de mange som sikkert angrer på det de har skrevet på impuls på en slik linje. Det er dette å stemple folk for evig og alltid vi frykter for, poengterer Apenes. Denne frykten ble forsterket etter en studietur til England for å se nærmere på deres DNA-arkiv. Det engelske politiet har registrert 3 millioner DNAprofiler. Veldig effektivt for å løse kriminalsaker, men veldig uheldig for dem som uskyldig har havnet i registeret. Som blant andre læreren som ble beskyldt av en elev for seksuell trakassering. Han ble aldri dømt, men Det er få i Norge som har injurierende makt. Om de sitter høyt i byråkratiet eller ikke DNAet hans havnet i registeret. Da han på et seinere tidspunkt søkte en høyere stilling innen skoleverket, fikk han avslag begrunnet i denne saken. Den nye arbeidsgiveren våget ikke å ta sjansen på om det kanskje kunne ligge noe i anklagen han aldri var blitt juridisk dømt for. Han ble altså likevel straffet og stigmatisert. En annen sak som er oppdaget i England, er at de som har utført en kriminell handling plasserer falske DNA-bevis på åstedet. Det er bare å gå på en pub og ta med seg et askebeger, så har man plantet et utall falske spor, fortsetter han. Du blir av enkelte kalt for «forbryternes venn». Er det noen sannhet i det? Jeg er av den oppfatning at det er bedre at noen skyldige går fri enn at uskyldige dømmes. Men vi er ikke rigide her i Datatilsynet. Da Politiet kontaktet oss etter tsunamien i Sørøst-Asia med spørsmål om å kunne bruke nyfødtregisteret for lettere å identifisere de døde, svarte vi selvsagt ja. I en slik ekstraordinær situasjon skal vi gjøre det vi kan for å bidra. 8 24 timer et magasin fra Securitas Norge

et magasin fra Securitas Norge 24 timer 9

FLOMKATASTROFEN Securitas besluttet 30. desember 2004 å gi kr 100 000,- til Røde Kors i forbindelse med flomkatastrofen i Sørøst-Asia. Securitas har også et samarbeid med Redd Barna som heter Redd Barna Lønnsgiv. Her kan en gi lønningsavdelingen fullmakt til å trekke et fast månedlig beløp som uavkortet går til Redd Barna. Dette er selvsagt frivillig for hver enkelt, men i forbindelse med flomkatastrofen var det en god del nye som meldte seg på til denne lønnsgiven. I fjor ble det i snitt gitt ca. kr 3800 pr. måned fra våre ansatte (alle firmaene), mens det i januar 2005 økte til ca. kr 5 700. På denne måten har selskapet bidratt til Røde Kors, og de ansatte til Redd Barna. Gaver til frelsesarmeens arbeid Frelsesarmeen takker Securitas for gavene de har fått til sitt arbeid. Til sammen utgjør dette ca 250 000,- kroner. I tillegg takker Frelsesarmeen for at de fikk ha gryta stående i resepsjonen i Urtegata før jul. Denne innbrakte kr 2 632,50 fra de ansatte. Securitas Verdi i Ålesund hjelper! Lørdag den 8. januar 2005 satte Ålesund Idrettsråd i gang en hasteaksjon for å samle inn penger til de rammede av flomkatastrofen i Sørøst-Asia. Idretten i Ålesund stilte med bøssebærere, og givergleden var stor - tett på 200.000,- ble samlet inn til Røde Kors sitt arbeid. Men, som det stod i omtalen i Sunnmørsposten, "et problem som måtte løses var hvordan pengene skulle telles opp når bankene er stengt". Lederen i Ålesund Idrettsråd, Elling Wiik, fortsetter: " Løsningen ble at de ansatte ved Securitas sin tellesentral stilte opp og gjorde denne jobben gratis for oss". På denne måten ønsker jeg å skryte av de ansatte, som frivillig stilte opp på denne måten og viser storsinn i kjent Securitas-stil. Ikke bare ble pengene talt og rapportert effektivt til arrangøren, men transportavdelingen stilte også med bil og sikkerhetsutstyr, slik at pengene ble fraktet trygt fram. Etter aksjonen har vi mottatt takkebrev, der Ålesund Idrettsråd som lokal arrangør takker for at vi stilte opp på kort varsel og gjorde jobben på en utmerket måte, og fra Røde Kors - signert med generalsekretær Jonas Gahr Støres egenhendige underskrift. Et eksempel til etterfølgelse! Trine Lise Bakke-Hareide, avdelingssjef Securitas har inngått Combi-avtale med Linjegods På bilde sees fra venstre: Sikkerhetsrådgiver Securitas AS Geir Krokan, avdelingssjef Securitas AS Kjell Berg, sikkerhetssjef Linjegods Finn Stuart Jordet og sikkerhetsrådgiver Eyvind Kjensli Securitas Systems AS. Linjegods signerte fredag 11. februar 2005 en fullverdig Combiavtale med Securitas AS med 5 års varighet. Avtalen dekker alle sikkerhetsleveranser til Linjegods hovedterminal på Alnabru, nytt oppgradert nettverksbasert integrert sikkerhetssystem (ITV, adgangskontroll og alarm) samt portvakt og kontrolltjenester. De tekniske systemene skal være på plass 1. mai, mens kontrolltjenestene startes opp allerede 1. mars. Med bakgrunn i eksisterende vaktavtale startes ikke portvaktoppdraget før 1. juli. I neste nummer av 24 timer vil dere finne intervju med sikkerhetssjef i Linjegods Finn Stuart Jordet, som redegjør for sitt valg av samarbeidspartner. 10 24 timer et magasin fra Securitas Norge

Ei dame som funker! I et stort funkishus i Bergen bor Reidun Helle, regionssjef i Securitas. Det må være stort, for familien teller seks når alle er samlet. Og funkis måtte det bli selv om mannen er tømrer. For Reidun elsker det stramme og stilrene. Derfor tok hun også «24 timer» med til restauranten Bølgen & Moi for å innta en lunsj i dette ærverdige Bergen Kunstmuseum, et annet funkisbygg.

Tekst: Signy Svendsen, Cox Millimeter Foto: Terje Heiestad, Cox Foto Det er et stort sprang fra Bryggen i Bergen med sine malte trefasader til Bergen Kunstmuseum. Dette bygget som tidligere huset Bergen Kraftselskap er gjort om til galleri og kunstmuseum. Her jobber flere vektere som studerer kunsthistorie eller på annen måte har interesse for kunst. I det samme bygget ligger også Det er egentlig rart at jeg har havnet på et kontor. For det er utemenneske jeg er restaurant Bølgen & Moi. Hit tar Reidun Helle gjerne med kunder og andre som hun ønsker å traktere på et vis de fortjener. En borddekning så kreativ og elegant i et meget minimalistisk lokale. Akkurat slik jeg liker det. Store vindusflater, morsomme vinkler og helt rent for dill og dall. Da vi fikk arkitekt til å tegne huset, satt jeg opp en kravliste. Der sto det blant annet: Ingen lister! Jo mindre å tørke støv av, jo bedre. Arkitekten forsto oppgaven, og skapte det huset jeg alltid har drømt om, forteller Reidun engasjert, og nipper til farrisen. Reidun er ingen mainstream-kvinne. Hun liker å overraske. Som da hun begynte i Securitas som sommervikar i 1985. Da som en del av motorsykkelpatruljen. Den dag i dag har hun sykkel, en Suzuki 750. Jeg har alltid interessert meg for sykler og biler. Jeg er faktisk utdannet bilmekaniker, opplyser hun, og kommer et forventet spørsmål i forkjøpet: Ja, jeg var litt guttejente i oppveksten. Jeg var nok mer maskulin enn feminin helt til jeg var rundt 25 år. Da endret jeg meg en del. Men uansett har det alltid vært viktig for meg å være den jeg er. Jeg er meg selv, på godt og vondt. På restaurant går hun kledd i pen drakt, med kort skjørt. En rød genser bryter det sorte og elegante. Malte negler, høye hæler. Feminin til fingerspissene. Men hun kan endre totalt på det bildet. Som da hun i 40 årsgave av sine to søsken fikk fallskjermhopp. En slik gave føyer seg fint inn i rekken over aktiviteter hun ellers tester ut; fjellklatring, rafting, snowboard, brevandring Ifølge hennes søster våger Reidun der andre kun lar det bli med lysten. Det er egentlig rart at jeg har havnet på et kontor. For det er utemenneske jeg er, understreker hun. Derfor er det også den ukentlige fjellturen med god venninne som alltid prioriteres. Da nyter Reidun fjellene som omkranser Bergen, slik hun gjorde hver søndag i oppveksten. Min far var i Luftforsvaret. Vi bodde faktisk akkurat der terminalen på Flesland ligger i dag. Det han imidlertid lærte oss som barn, var å sette pris på naturen og hente energi fra den. Det var ikke alltid like idyllisk som barn, men jeg er glad for at vi ble tvunget med hver søndag uansett vær og føre. Og som den urbane kvinnen hun er, er hun i Bergen i sitt ess. Med en by med alle dens fasiliteter omringet av 12 24 timer et magasin fra Securitas Norge

hav og fjell. Havet nyter hun med å ta en tur i familiens skjærgårdsjeep. Byen benytter hun ifølge seg selv for lite. Hun skulle gjerne gått mer ut for å spise eller vært kulturell med venninner. Hun er nemlig ikke en person som lader batteriene på sofaen. Der er det aktivitet og det sosiale som er viktig innsprøyting. Trenger hun imidlertid mer natur enn den de syv fjell kan by på, har mannen arvet en fjellgård på Tysnes. Der vei. er det alltid mye å ta tak i, så mye at Reidun kaller det for mannens arbeidsleir. Han derimot kaller det avkobling. Han bedriver jakt på hjort der. Jeg er gjerne med, men er for utålmodig til å vente på at dyret skal komme. Jeg velger heller å komme inn når det er skutt. Slakting ligger mer for meg, hevder hun. Reidun innrømmer at det alt i alt blir for liten tid til voksenaktivitet i en hektisk hverdag. Ikke bare arbeider hun mye både på kontoret og fra sitt hjemmekontor. Men med fire barn i alderen 6 til 17 blir det mye henting og bringing, dugnad, kakebaking og det som følger med poder som bedriver fotball og annen organisert idrett. Mannen min jobber i Nordsjøen, og er dermed to uker på og fire uker av. Men når han er hjemme jobber han med å bygge for andre. Egentlig er jeg å regne som alenemor med ansvar for å organisere alt, betror Reidun. Men som den positive kvinnen hun er, legger hun raskt til: Dette har gjort meg utrolig flink på lapper. Slike lapper som henger på kjøleskapet, altså. Hverdagsklemma løser jeg ved å henge opp huskelapper som gjør meg i stand til å planlegge 48 timer frem i tid. Ingenting er bedre enn når man kan ta ned noen lapper. Men det kommer dessverre rakst opp noen nye Organisering må være Reiduns spesialfelt. Også i jobbsammenheng. Som distriktssjef har hun et stort område å ta seg av, mange ansatte å følge opp, og ikke minst de største kundene som skal pleies og vedlikeholdes. Det blir en del reisedøgn og oppgaver som skal organiseres og løses. Reidun har som så mange av sine kolleger i Securitas gått gradene. Den jobben hun har i dag, fikk hun 30 sekunders betenkningstid på å akseptere. Hun trengte ikke lenger tid, heller. Man må bare ta avgjørelser der og da. Vi kvinner skal alltid være så enormt flinke bestandig, og krever utrolig mye av oss selv. Menn bare tar jobben og durer i vei. Det må vi også gjøre. Vi må huske på at vi vokser med oppgaven! Ikke overraskende, for en kvinne der alt skal gå unna, går det fort for seg også på kjøkkenet. Hun er glad i å lage mat, men flinkest på hurtigmat. Som for eksempel pastaretter. Jeg elsker italiensk mat. Den er kjapp å lage, men smaker fortreffelig. Nettopp derfor går ofte feriene til Italia. Fordi Reidun bestemmer. Nei, jeg bestemmer ikke. Jeg organiserer, understreker hun, og forklarer: De andre i familien foretrekker Spania eller Frankrike. Men nå er det engang slik at det er jeg som til slutt er den som tar initiativet og organiserer ferien. Og da blir det slik jeg vil; Italia! Så enkelt er det! På spørsmålet om hun aldri hviler, om hun aldri kobler av hjernen og kroppen en stakket stund, kommer svaret kontant: Jo, når jeg leser. Jeg elsker å lese. Og da gjerne Gunnar Staalesen. Hans Varg Veum-bøker sluker jeg. For ikke å snakke om hans triologi som starter 1. januar 1900 og fortsetter til 1999. Her er det mye historie å hente, og ikke minst kjennskap til Bergen som by, opplyser hun, og legger til på innpust: Om du ønsker, kan vi gjerne ta en spasertur rundt i byen, i Varg Veums fotspor. Bergen er langt mer enn Bølgen & Moi, Bryggen og Fisketorget. Kom, så skal jeg guide deg en tur. Det går kjapt! Den må bare organiseres effektivt! Menn bare tar jobben og durer i Det må vi kvinner også gjøre Hverdagsklemma løses med huskelapper som gjør meg i stand til å planlegge 48 timer frem i tid et magasin fra Securitas Norge 24 timer 13

Husker du? Når vi samler tre tidligere direktører og en utrykningsformann, sitter historiene løst. Her kommer personkarakteristikker på løpende bånd, mer eller mindre offentlige versjoner av historien blir presentert, og latteren sitter løst. Det er mye å lære av dem, og de vil helt klart være viktige den dagen historien til Securitas skal skrives. Tekst: Signy Svendsen, Cox Foto: Terje Heiestad, Cox De tre direktørene har latt oppgaven gå som en stafettpinne mellom seg. I perioder var de direktører for hvert sitt selskap, og har etterfulgt hverandre som toppsjefer og arbeidende styreformenn. De kjenner hverandre ut og inn, hverandres sterke og svake Birger B. Johansen Johansen kom til Securitas fra jobben som Oslo-direktør i Nidar. Han startet i Securitas delvis som følge av et bekjentskap med den daværende svenske Securitas-direktøren Frimodig. De gikk i samme sangkor. Da Frimodig skulle flytte tilbake til Sverige og gi stafettpinnen til en norsk overtager, spurte han like godt Johansen om ikke han kunne ta over. Året var 1975. Også Johansen avsluttet som arbeidende styreformann, og gikk av i 1996 sider, og har alle satt sine ulike spor i det Securitas vi ser i dag. Birger B. Johansen ble stort sett Om vi fortsatt hadde hatt blekkhus, hadde Steen hatt to på pulten sin: Ett til bruk i jobbsammenheng, og ett til privat bruk kalt kun Birger B. Men han fikk etter hvert kallenavnet DB Johansen, DekningsBidrag-Johansen. Det var nemlig hans kjepphest, sier Ørjan Steen, og sender et spøkefullt øyekast bort til sin tidligere kollega. Og du, som var representanten for renhårigheten som fortsatt er veldig tydelig i Securitas. Her skulle det være klare linjer mellom mitt og ditt. Colberg sa i avskjedstalen din at om vi fortsatt hadde hatt blekkhus, hadde du hatt to på pulten din: Ett til bruk i jobbsammenheng, og ett til privat bruk, parerer Birger B. Johansen. Det er riktig det. Jeg husker at Steen la igjen penger for kopipapiret etter at han hadde kopiert en særoppgave for sønnen sin, skyter Lorentz Colberg inn. Steen lener seg over bordet, og forklarer: Den var jo på flere hundre sider. Det skulle bare mangle. Steen er den hviteste mann jeg vet om, understreker Johansen. Ditt anliggende, Colberg, var å sørge for at alle i uniform var disiplinert. Du smalt alltid hæla sammen før du forlot et rom. Forsvaret har satt sine spor som følge av din tid her, fortsetter Johansen, og gir sin tidligere kollega et vennskapelig dult i siden. Disiplin har alltid vært viktig for Securitas. Omdømmet er avhengig av det. Vi må gå foran med et godt eksempel. Vi kan ikke ha noen «snapphansker» her altså ansatte som stjeler fra kunden. Da Benny bankboks slo til, var det en alvorlig ripe i lakken, sier Colberg. Jeg hadde nettopp begynt da den saken dukket opp. En veldig alvorlig situasjon, og jeg fikk nesten sjokk da VG ringte. Hvilket selskap har jeg havnet i? undret jeg, påpeker Johansen. Ivan Andersen har med ett kommet inn i samtalen. Jeg kjente ham godt. I den tiden meldte vekterne seg kun to ganger om natten, så han kom seg jo av gårde med danskebåten før vi klarte å slå alarm, sier Andersen. Saken var at vekteren Benny altså - skulle passe på en hvelvdør som Lorentz Colberg Etter 25 år i Forsvaret med flytting som etter hvert ble vanskelig for barna som gikk på skolen, kom han til Securitas i 1972. Bedriftskontroll søkte etter folk, og han etablerte avdelingskontor i Stavanger. Bedriftskontroll ble en del av Securitas. Allerede året etter at Colberg startet, ble han hentet til Oslo der han fikk en ledende rolle. Colberg har hatt en rekke ulike jobber i Securitas, og avsluttet som viseadministrerende direktør før han de siste tre årene var arbeidende styreformann til han sluttet i 1993. 14 24 timer et magasin fra Securitas Norge

Ørjan Steen Steen er sivilingeniør, og arbeidet tidligere bl.a. for Philips med datateknologi i store tankskip. Etter lang tid på sjøen, kjente ikke sønnen ham igjen. Det var startskuddet for hans karriere i Securitasgruppen. Året var 1973, og han gikk inn som teknisk sjef og senere leder i Alarmselskapet. Etter flere år i ledende stillinger i Norge, var han to år i konsernhovedkontoret i Holland og kom tilbake som administrerende direktør i 1989. Da var Johansen arbeidende styreformann. Etter at Securitas ble børsnotert, var også Steen en periode arbeidende styreformann før han sluttet i Securitas, og har i dag en jobb i en helt annen bransje. sto ulåst grunnet arbeid inne i hvelvet. Alarmen var dermed koblet ut, og Benny kunne forsyne seg fritt fra bankboksene. Det litt morsomme midt i det hele, var at ingen vet hvor store beløp han faktisk stakk av med. Du vet, sannsynligvis var ikke alt i disse boksene oppgitt, sier Andersen, og Johansen fortsetter: Summen som til slutt ble oppgitt som forsvunnet, var akkurat innenfor vår forsikringsordning. Under rettssaken hadde Benny fått Hestnes som forsvarer. Han trakk frem hvor flink Benny hadde vært på skolen i skolehagen! sier Colberg. Og han forsøkte sogar å få redusert straff med den begrunnelse at Securitas hadde gitt ham et for stort ansvar! ler Steen. De tre tidligere direktørene har funnet tonen. De innrømmer imidlertid at et felles lederskap ikke alltid gikk som på skinner, men med årene har de blitt tett knyttet til hverandre. Colberg og Steen delte tittelen viseadministrerende direktør noen år. Det hendte det var litt knute på tråden. Men det var viktig å skille sak og person og det gjorde de, forteller Johansen som så dette forholdet fra sidelinjen. Securitas vokste kraftig i den tiden disse tre satt i sjefsstolene. Ifølge Johansen kjøpte han nok opp et 40- talls selskaper mens han var administrerende. Det var på klar ordre fra tidligere eier Erik Philip Sørensen, eller Fille som de så muntert kaller ham. Mange av selskapene var små, slike med en vakttelefon på nattbordet. Andre var det mer størrelse på, sier han, og fortsetter i samme åndedrag: Husker dere den typen i Sarpsborg som vi kjøpte et lite vaktselskap av? Han skulle ha oppgjøret med en gang, så vi ankom med en sjekk pålydende 9 millioner kroner. Den krøllet han bare sammen, og stakk ned i lomma på poloskjorta! FortellerColberg, og Johansen tar tråden: Jeg tror han hadde arvet selskapet av en mann han traff ved en tilfeldighet som barn. Denne mannen hadde ikke selv barn. Uansett; han brukte kjøpesummen til å bygge forretningsbygg. Der leier vi sikkert i dag for en dyr sum. Dere hadde respekt nedover i systemet fordi dere fikk skikk på vaktselskapet. Og det går mange morsomme historier om at det kun var Steen som var teknisk kompetent av dere, avslører Andersen på sitt etter hvert så avslepet dansk. En annen historie ligger på lur: Steen var direktør for Alarmselskapet Securitas som var eid av Securitas og ISS. En merkelig konstellasjon. Vi bestemte oss for å gå ut av vaskebransjen, og solgte oss ut. Men da det aktuelle renholdsselskapet begynte å konkurrere med oss på vaktområdet, bestemte vår daværende eier Jørgen Philip Sørensen (en av Eriks sønner) at vi skulle inn i renholdsbransjen igjen. Her var det å svare med samme mynt, sier Colberg. De var sammen om å bygge om et gammelt industribygg på Bryn, et bygg som i dag er revet. Særlig Johansen blir litt trist i stemmen når han kommer inn på dette. Bryn var min baby. Der flyttet vi alle avdelinger sammen, og hadde noen gode og solide år. Når praten først er kommet inn på den tidligere eieren Jørgen Philip Sørensen, kommer historiene fortløpende. Den ene tar den andre, men ikke alle egner seg på trykk. De forteller om samlinger i fine omgivelser, privatfly og hans forhold til penger. Han omtalte alltid selskapets midler som «mine penger». Hva bruker du «mine penger» til nå, fikk jeg stadig høre når det var behov for investeringer eller annen form for pengebruk, husker Colberg. Ivan Andersen En danske som kom til Norge i 1966 som følge av den store kjærligheten. Den gang var det store annonser for Norsk Vaktselskap i avisene der de søkte etter folk. Andersen hadde vandelsattesten i orden etter å ha vært i FN-styrken, og fikk jobb på dagen. Han startet som mobilvekter, men ble etter hvert utrykningsformann og startet opp avdelingskontoret i Ski i 1976. Siden har det blitt oppgaver i markedsavdelingen og jobb som controller. Andersen var den siste av disse fire tidligere Securitas-ansatte som sluttet, i 2004. et magasin fra Securitas Norge 24 timer 15

Ja, en gang han satt på med meg og jeg kjørte for fort, utbrøt han: Vær forsiktig med bilen min! Alt i selskapet behandlet han som sin eiendom (hvilket det jo var), og han tok vare på det. Han var - og er - en utrolig sjarmerende mann som kunne skape entusiasme hos medarbeiderne, mener Steen. fikk vaktholdet for Luftfartsverket i 1976. Da fikk vi vakthold på 11 flyplasser, og ble endelig synlige også på dagtid. Tidligere var vektere noen som opererte om natten. Nå ble de allment kjent, mener Colberg. Vi fikk så mye å gjøre at det var et evig problem å skaffe nok folk, mimrer Colberg. vandring og ble aldri åpnet, for vi hadde hele tiden veddemål på gang! sier Colberg med et smil. Ja, var det ikke slik at det var noe kluss med valuta? spør Andersen, og får svar fra Colberg: Det var slik at en svensk tier var 2 kroner mer verdt enn en norsk. En smart vekter fant ut dette, og tok turen Han husker særlig en til alle bomstasjonene og gang Philip Sørensen hadde Birger B Johansen fikk etter hvert kallenav- samlet inn de svenske som innkalt til ledersamling på net DB Johansen, DekningsBidrag-Johansen han deretter vekslet inn. sitt hotell i Gamle Skagen i Dette var om sommeren, så Danmark. Samlingen var det var en del turister med lagt fra 15.-17. mai. Steen hadde forklart hvor viktig det var for ham å komme hjem til 17. maifeiringen, med sønnene i skoletog og feiring med familien på norsk vis. Phillip Sørensen ba ham slappe helt av, og forsikret at det ville gå bra. Dagene gikk og 17. mai nærmet seg uten at noe skjedde. Jeg forsøkte flere ganger å hinte om at jeg hadde lovet familien å komme hjem, og han svarte hver gang at jeg kunne slappe av. Da kvelden 16. mai kom og etter at dagens møte var slutt, ba han meg pakke og være klar neste morgen. Klokken 06 ble jeg hentet av privatsjåføren, kjørt ut til hans privatfly, og landet på Fornebu slik at jeg kom hjem for å ha hele dagen. Det var typisk ham! Erik Philip Sørensens to sønner som ikke arvet, men måtte kjøpe Securitas av faren, valgte etter noen år å selge selskapet, som etter Plutselig går assosiasjonen til bomringen rundt Oslo. Den Securitas var veldig imot da den ble planlagt, fordi alle bilene måtte gjennom den flere ganger i døgnet. Jeg hadde gått så langt som å forfatte et protestbrev mot bomringen. Men samme dag fikk vi beskjed om at vi hadde fått kontrakten med bomselskapet. Da skal jeg si at jeg raskt rev protesten i tusen biter, humrer Johansen. Åpningsdagen for bomringen fikk vi vist hvor dyktige vi er til å koordinere. Vi og alle andre bl.a. media - var helt sikre på at det kom til å bli kaos i den korte tiden mens Politiet stengte veien og vi inntok bomstasjonene, og bilene skulle starte passeringen. Hele administrasjonen ble sendt ut for å hjelpe til i uniform. Også toppledelsen. Jeg hadde fått et navneskilt der det sto: «Ørjan Steen, svensk valuta. Og han ble oppdaget ved en tilfeldighet, ved at en vekter fortalte til en inspektør at valutavekteren allerede hadde vært og hentet inn myntene. Da ante noen ugler i mosen, og det ble slått alarm. Det har jeg hørt, sier Andersen, og tre andre nikker bekreftende. Det finnes alltid en måte å lure på. Vår oppgave har alltid vært å ha så sikre rutiner som mulig, og følge opp egne folk, sier Colberg. Den verste hendelsen i Securitas historie hittil, har likevel vært det såkalte Vestby-drapet. Dette drapet ble aldri oppklart, og gnager fortsatt organisasjonen. Opplæring av ansatte har gjennom Securitas historie vært viktig. De fire forteller om den såkalte smilekampanjen som ga veldig effektive resultater. 12 ansatte ble valgt ut, de ble drillet i kundepleie, ble hvert ble børsnotert av de nye kurset og nær sagt hjernevasket. Men at det var nyt- eierne. Dette førte naturlig nok kke alle var like begeistret for bomstasjonen, til endringer, som blant annet tig, viser resultatet. Flere av og én ble jo utsatt for et attentat førte til at Steen ble enig med deltagerne har i dag viktige de nye eierne om å trekke seg posisjoner i Securitas i som administrerende direktør som det jo heter i slike situasjoner. Det er noe veldig unikt å arbeide i en familieeid bedrift. Noen ganger var det bare å ta en telefon til Philip Sørensen når jeg hadde en idé, og få et svar på stående fot. Når man er børsnotert, er gangen mye mer omstendelig, forklarer Steen. Praten til de fire går i skytteltrafikk mellom dem, det ene ordet tar det andre, og det er ikke like lett å følge dem. Personer kalles med fornavn, fortellinger kommer og kun disse karene med erfaring skjønner sammenhengen. Men de tre som etter hvert ble en ledertroika som resultat av at selskaper og avdelinger slo seg sammen, er veldig samstemte og enige i historiebeskrivelsen. En milepæl for Securitas var da vi vekter», sier Steen og akkurat da tror jeg at jeg gjorde en god vekterjobb! Ikke alle var like begeistret for bomstasjonen, og én ble jo utsatt for et attentat, legger Andersen til. Mens andre mottok blomster, supplerer Colberg. Ikke alt gikk like smertefritt på bomstasjonene. Securitas trodde de hadde laget helt sikre rutiner, men noe gikk likevel galt. Det er alltid slik når mennesker omgås mye cash da kan fristelsen bli for stor. Slik var det også hos oss. Colberg og jeg veddet en flaske whisky på om noe kom til å gå galt i løpet av de første seks månedene. Jeg husker ikke hvem av oss som vant, men noe gikk iallfall galt, medgir Steen. Den flaska var på stadig inn- og utland og i andre organisasjoner. Det har vært viktig for oss å heve statusen til vekteryrket. Som arbeidsgiver kjempet vi innbitt med NHO for å få lov til å foreta en lønnsøkning på 30 prosent. Temmelig uvant for en arbeidsgiver, men vi mente det var et viktig signal, understreker Colberg. Det er slike handlinger som har gjort Securitas til en god arbeidsplass. Dette kombinert med redelighet, seriøsitet og omsorg for de ansatte. Det har kun vært et par streiker i løpet av den tiden jeg har vært her, men stort sett har det vært en god tone mellom ledelsen og de lengre ned i systemet, sier Andersen, og runder av. Samtalen kunne uten problem ha fortsatt inn i de små timer, men resten får vente til historien skal skrives. 16 24 timer et magasin fra Securitas Norge

Narkotikamisbruk en sikkerhetsrisiko i næringslivet Foredrag holdt av Øystein Fure fra Esso Norge, på kjedesamling for handel og kjeder i februar. Nedenfor gjengir vi en del viktige opplysninger/statistikker som framkom i hans foredrag. NSR hadde i 2004 en arbeidsgruppe som arbeidet med problemstillingen: Narkotika et problem også for næringslivet hvor mandatet var; søke å kartlegge omfanget av narkotikamisbruk, kartlegge omfanget av uønskede hendelser, vurdere aktuelle kontrolltiltak, foreslå tiltak. Omfanget av narkotikamisbruk Handel med narkotika anslås til 300 500 milliarder US dollar. Narkotika er verdens nest største handelsvare, etter våpen. 4 % av verdens befolkning er avhengige. Cannabis er det mest utbredte stoffet på verdensbasis. Hvis vi skal forsøke å se litt mere på konkrete tall og målinger så har jeg her først stjålet en graf fra FHI som viser sammenhengen mellom antall beslag som Tollvesenet gjør av narkotika, og antall rusmiddel-positive prøver for narkotika i trafikksaker. For meg indikerer denne grafen ikke overraskende at det kan synes som om det er en sammenheng mellom tilgjengelighet (jo mere som beslaglegges jo mere innføres det...) og misbruk (antallet bilister er rimelig konstant...) Øystein Fure Rusmiddel-positive prøver fra trafikksaker Rusmiddel-positive prøver fra trafikksaker i forhold til beslag Narkotika et samfunnsproblem, stort eller lite problem for næringslivet? Helse, miljø og sikkerhet, planlagte kriminelle handlinger, arbeidsmiljø, anseelse, ikke planlagte kostnader Hvis vi ser på problemstillingen med narkotika i et globalt perspektiv, så er det ikke tvil om at dette er en av de store utfordringene vi har. Mange av oss er vel på det samme nivået som jeg selv var for ikke så mange årene siden med hensyn til denne problemstillingen. NSO gjennomførte en spørreundersøkelse blant 201 bedrifter i 1999 16% kjente til at ansatte på egen arbeidsplass hadde opptrådt i narkotika-påvirket tilstand. 54% var bekymret for at bedriften i fremtiden kunne få problemer på grunn av narkotika. 85% mente at arbeidsgiver bør ha rett til å forlange at ansatte avgir urin eller blodprøve for å bekrefte / avkrefte mistanke om narkotikamisbruk. 66% mente at profitt fra narkotikaomsetning via omveier kommer inn i lovlig næringsvirksomhet. et magasin fra Securitas Norge 24 timer 17

Tall fra AKAN`s årsrapport 2003 Det er ikke så mange tilgjengelige undersøkelser om størrelsen av problemet knyttet til narkotika i næringslivet, men NSO gjennomførte i 1999 en spørreundersøkelse blant 201 tilfeldig uttrukne medlemsbedrifter. Svarene gir grunnlag for ettertanke.. Dette er en interessant statistikk, fordi den indikerer noe om størrelsesordenen her på berget for det problemet vi snakker om her i dag. AKAN lager hvert år en årsrapport der antallet av AKAN- avtaler angis, og vi får også en statistikk på fordelingen av saker eller kontrakter på henholdsvis alkohol, legemidler og narkotika. Ca 14.000 rusmiddeltester blir årlig gjennomført i Norge, av disse er ca 1,5% positive. Mellom 2000 og 2500 prøver analyseres av FHI, ca 2 % av disse er positive Det er ikke så mange bedrifter i Norge som har innført rusmiddeltester av ansatte, men som dere nå vet, utgjør det selskapet som jeg arbeider for et av disse. FHI analyserer slike prøver, og det kan være interessant - og kanskje litt skremmende - å se at ca 2% av slike prøver faktisk er positive. Tall fra USA viser at ved bruk av rusmidler er sannsynligheten for at de er innblandet i en uønsket hendelse 3,6 ganger høyere enn hos andre. Sannsynligheten for at de skader seg selv eller andre er 5 ganger høyere enn hos andre og opp til 40% av arbeidsuhellene er forårsaket av rusmisbruk Det er ikke grunnlag for å hevde at det er mer misbruk i enkelte bransjer, men det er større risiko for alvorlige skader i bransjer med mye energi (bygg & anlegg, fiske /jordbruk). Kriminalstatistikken viser en klar økning av narkotikarelatert kriminalitet. I perioden 1991 til 2002 har anmeldte brudd på legemiddelloven blitt nær femdoblet. Antallet anmeldelser for brudd på straffelovens paragraf 162, som regulerer den mer alvorlige narkotikakriminaliteten, er nær tredoblet i samme periode. Narkotikamisbruk eksponerer bedriften for kriminelle handlinger -Misbrukere trenger penger til å finansiere misbruket, hvilket øker faren for; underslag og svinn, tyveri fra kolleger, omsetning av narkotika på bedriftens område. -Det har også forekommet at ansatte hjelper samboer eller pårørende. -Misbruk av narkotika blant ansatte medfører kontakt med kriminelle miljøer, og eksponerer også den ansatte for press og bedriften for; underslag, hvitvasking, avsløring av vaktrutiner, avsløring av koder, duplisering nøkler, avsløring av alarmsystemer. En av de organisasjonene eller etatene som virkelig har tatt denne problemstillingen på alvor, er Forsvaret der man sier følgende: Bekjempelse av rusmidler, aktiv forebygging og tilbud om hurtigst mulig hjelp til misbruker, er en del av Forsvarets helhetlige personellpolitikk under HMS, samt nødvendig for at Forsvaret på best mulig måte skal kunne utføre de oppgavene samfunnet har pålagt. Man har altså en tydelig politikk på området, og reglementet er krystalklart man har en nulltoleranse på områdene narkotika og dop. Og det ser ut til at man har lykkes... Jeg har her tatt frem noen tall ifra USA, der man selvfølgelig har et helt annet omfang av problemer knyttet til narkotika enn det vi har. Men på grunn av dette sørgelige faktumet, har jo våre amerikanske venner også mye datamateriale om emnet. Disse tallene er hentet ifra US Department of Health and Human service, og sier noe om følgene av narkotikamisbruk på en arbeidsplass. Deres konklusjon er at; Tunge rusmisbrukerne er oftere uten fast jobb enn andre, men allikevel jobber de fleste rusmisbrukerene Har 33% lavere produktivitet enn andre Skifter arbeidsgiver oftere 44% av misbrukerene som er i jobb, arbeider i småbedrifter. Kun 13% arbeider i større bedrifter En narkotikamisbruker gir også pårørende problemer på jobben. En norsk undersøkelse viser at; - En av 3 pårørende til narkomane får betydelige problemer i yrkeskarrieren som følge av familiesituasjonen. Halvparten blir borte i fra jobben i perioder. Størst eksponering i bransjer med høy turnover, og mange unge arbeidstakere. Narkotikamisbruk - et økende problem også i næringslivet Hvis vi skal summere opp det vi har sett, så ser vi dessverre at situasjonen er at... med unntak av 2003, så har antall beslag gått opp, tilfeller av rusmiddel/narkotitika påvirket bilkjøring økt, bruk blant unge har økt opp til 2000, deretter relativt flatt, sterk økning siden 1990 av kriminaliteten. Bruken og aksepten av narkotika i samfunnet generelt smitter også over på næringslivet. Alt dette tilsier at dette problemet har vært økende, og at vi nå må ta dette på alvor. Et moment som også vi må ta med i betraktning når vi skal begynne å jobbe med dette, er at vi nå ofte organiserer bedriftene annerledes enn før. Det er behov for mer eksakt viten om omfang og skadevirkninger av rusmiddelmisbruk i næringslivet. Men riktige tiltak kan forebygge de ikke planlagte kostnadene på grunn av misbruk av rusmidler. Hvis vi nå skal begynne å se på tiltak virkemidler som bedriftene bør vurdere når man skal ta fatt i denne problemstillingen, så har jeg lyst til å gjøre det samme som vi gjør når vi tenker HMS, nemlig å dele tiltakene i 2. Først har vi de reaktive tiltakene, det vi kan gjøre når vi har fått et problem i fanget og må gjøre noe med dette. Alle bedrifter har et arbeidsreglement, og dette er vel for alle tuftet på norsk lov. Det er altså ikke lov til å bruke narkotika, og det er heller ikke lov til å være full på jobben. Gjør man dette, så vil det få konsekvenser. Man vil da enten få sparken, eller hvis bedriften har et AKAN-opplegg, så kan man bli tilbudt en AKAN-avtale. Alle bedrifter skal ha arbeidsreglement, og jeg vil også sterkt anbefale å ha et AKAN-opplegg, men problemet hvis man bare gjør dette at man i liten grad har gjort noe for å forsikre seg imot at problemet gjentar seg. Så også på dette området, er det overlegent åpenbart at man må jobbe preventivt for å forsøke å hindre eller minimalisere risikoen for at man får et problem i fanget. Jeg har her listet opp noen tiltak som jeg kort skal kommentere uten å forsøke å rangere dem. 18 24 timer et magasin fra Securitas Norge

Tiltakene: Arbeidsreglement bør inneholde; en Rusmiddelpolitikk. Det er ikke nødvendig eller naturlig å skille mellom ulike typer rusmidler i denne. Rusmiddelpolitikken bør inkludere et tilbud om rehabilitering AKAN anbefales. Om en person tilbys rehabilitering, må det vurderes om vedkommende kan fortsette i samme stilling AKAN-avtaler Kontrolltiltak - kontrolltiltak kan inkludere; undersøkelser og testing - kan gjøres tilfeldig, eller ved mistanke. Testing krever at dette er medtatt i arbeidsreglement og arbeidsavtalene. Arbeidstilsynet godkjenner arbeidsreglement, og vil vurdere kontrolltiltak, følgende momenter vektlegges: Saklighet / Formål, Praktisering, Samsvar mellom mål og middel, og ulemper for ansatte. Krav til leverandører: Omorganiseringer, bruk av innleid arbeidskraft og outsourcing gjør det også vanskeligere bare å benytte de tradisjonelle virkemidlene. Utføres arbeid i bedriften av personell som ikke er ansatte, f.eks av vikarer - leverandører - andre samarbeidspartnere? Dersom slikt arbeid eksponerer bedriften for risiko, bør samme krav stilles til samarbeidspartnere som egne ansatte Synlige ledere - En god rusmiddelpolitikk er lite verd om ikke lederene går foran som gode eksempler. Det som er viktig for sjefen, er viktig for meg. Trening av arbeidsledere. En god rusmiddel-policy Narkotika - et problem også for næringslivet En arbeidsplass som overser dette problemet ivaretar ikke interessene til flertallet av arbeidstakere som ønsker en sikker arbeidsplass Avslutningsvis vil jeg derfor oppfordre til å ta denne problemstillingen på alvor dette er et problem som vi må forholde oss til, og den dårlige nyheten er at problemet blir ikke noe mindre ettersom tiden går. Den gode nyheten er at det er hjelp å få dersom man ønsker dette. Man kan jo velge å se bort fra dette problemet, og si at dette er ikke noe problem her hos oss. Jeg er da fristet til å si som Narkotikapolitiforeningen sier i en av sine brosjyrer, nemlig at det du ikke vet har du vondt av. Og hvis man ser på dette som ikke planlagte kostnader, enten det nå er kostnader på grunn av hendelser eller tapt anseelse eller produktivitetstap, så bruker jeg for min egen del ofte en formulering som den som holder øynene lukket må være forberedt på å holde pungen åpen. Foruten foredraget til Øystein Fure var det foredrag over flere interessante temaer. Bl. a. representert ved John Flanderhijn fra ADT-Sensormatic som kåserte om RF-ID og Stein-Erik Mauseth fra politiet som hadde en drøy time i innføring av spennende politiarbeid. I tillegg var også Bredbånd til alle en utfordring for sikkerhetsbransjen samt Response internettportal og I TV-mottak ved Response kundesenter på dagsorden. Tilbakemeldingene fra samlingen gir uttrykk for at foruten et faglig godt program var servicen og maten om bord på Color Fantasy utmerket. Mye takket være de ansatte i restauranten, med Tommy Wedel (helt til høyre på bildet) i spissen. et magasin fra Securitas Norge 24 timer 19

Vektere klare for besøk av kongen. Hei dere. Ville bare vise hvor flotte vi var da kongen kom på besøk på Telenor! (Årsaken til Sturlas røde slips er at han bærer serviceuniform.) Den 7. februar var Kong Harald personlig invitert til Telenor av konsernsjef Jon Fredrik Baksaas, og Securitas stilte mannssterke. Vi var 15 pene vektere, i ny og nystrøket uniform, som sørget for at følget fikk gå uforstyrret gjennom Telenors hovedkontor på Fornebu. Bildet viser bare 14 vektere, da sistemann passet på at Kongen og de andre i følget fikk spise lunsj i fred i representasjonsboligen, Villa Hareløkken. Det var virkelig artig å være med. En skikkelig "ståpels" opplevelse, og Telenor takket og bukket for flott innsats. Vi har forøvrig også fått mye ros for den nye uniformen! Den passer dessuten perfekt til fargene på interiøret til Telenor, som også går i lyst- og mørkegrått! Med vennlig hilsen Hanne Ranem Jubileum fra 1. januar 2005 til 30. april 2005 Navn Avdeling År Jubileumsdato Birger Nakken Securitas Systems AS/Oslo 35 år 1. april 2005 Arne Kubberud Securitas Verdi AS/Oslo 30 år 1. april 2005 Bjørn Mevold Securitas Systems AS/Bergen 30 år 1. mai 2005 Per J. N. Wicken Securitas Systems AS/Oslo 25 år 3. januar 2005 Else Rødberg Securitas AS/Bergen 25 år 2. januar 2005 Solveig Helseth Walderhaug Securitas Airport Security AS/Ålesund 25 år 10. januar 2005 Vidar Klakegg Securitas Services AS/Oslo 25 år 14. februar 2005 Gunda K. Breivik Securitas Airport Security AS/Trondheim 25 år 26. februar 2005 Torill Lundeby Securitas Systems AS/Oslo 25 år 18. mars 2005 Ole Petter Berg Securitas AS/Follo-Oslo Syd 25 år 21. april 2005 20 24 timer et magasin fra Securitas Norge