Er smått alltid godt i demensomsorgen?

Om bo og tjenestetilbud for personer med demens. Er smått alltid godt i demensomsorgen? Om bo og tjenestetilbud for personer med demens. SINTEF Byggforsk SINTEF Teknolog og samfunn Kompetansetjenester for aldring og helse Senter for Helsefremmende forskning / Hist / NTNU Seniorforsker Karin Høyland SINTEF/ NTNU Solstrand Hotel og Bad 26. april 2016 1

Mål med prosjektet Prosjektet skal produsere en kunnskapsstatus. Lage en rapport som beskriver og drøfter ulike mulige fysiske og organisatoriske modeller for fremtidens demensomsorg. 3

Tverrfaglig drøftingsdel: Ulike konsepter og løsninger drøftes ut i fra konsekvenser for driftsøkonomi, fysiske løsninger, organisasjonsmodeller, omsorgsfilosofi og opplevd livskvalitet. Modellene drøftes med gruppe utviklingsorienterte kommuner samt et nordisk forskernettverk som jobber med tilsvarende problemstillinger i de Nordiske land. Bygger på: Intervjuer med rådgivere og pleie omsorgssjefer i kommuner. Befaring og fortellinger fra ulike type tilbud, intervju med enhetsledere. Flere tidligere evalueringsprosjekter SINTEF og andre relevante forskningsrapporter. Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC), Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens 2014 (Aldring og helse). 4

Eksempel på studie fra Kunnskaps statusen. Edwards, Christine Anne, McDonnel, Colin & Merl, Helga (2012) An evaluation of a therapeutic garden s influence of the quality of life of aged care residents with dementia. Dementia 12(4) 494-510, DOI:10.1177/1471301211435188 5 Livskvalitet økte ca. 10%, depresjon skår avtok ca. 10%, men utagerende atferd avtok med nesten 50%. Intervju med brukere, personalet og familie samt observasjoner, viste positiv tilbakemeldinger: bruk av terapeutisk hage forbedret livskvalitet og reduserte stress hos personalet og pårørende. Sammenfattende: kvalitative og kvantitative pre- post-studier indikerer at skifte i omgivelser, slik som å bruke en terapeutisk hage, kan forbedre dementes livskvalitet, så vel som livskvalitet hos deres omsorgsgivere. Gørill Haugan & Ruth Woods 5 4/26/2 016

6 «Homelike» - prinsipper A home-like environment adds continuity and familiarity to everyday life, encourages continued family involvement and strengthens family and friendship ties. It involves: personal control and decision making individualised care meaningful relationships smaller scale living arrangements greater environmental texture personalization of care discrete medical support (Brawley 2006; Calkins 2005) 6 4/26/2 016

Dementia-friendly design includes: 7 familiar domestic features to promote comfortable feelings and links between people with dementia, staff, families and visitors areas and features for individual use and personalisation so people control, live in and are at home in their own space flexible design features promoting continuation of personal lifestyles, encouraging remembering and allowing for changes in people s needs and responses spaces and rooms for small groups to promote a sense of an extended family different settings and features for interest and to encourage curiosity discrete safety features to support freedom where risk is reduced to a level acceptable to staff and families different environmental cues to highlight the purpose of different spaces and location of items http://www.health.vic.gov.au/dementia/#friendly 7 4/26/2

Figur (G.Haugan). De sentrale variablene i demensomsorg og tentative sammenhengene mellom dem. 8

Intensjon Tjeneste organisering Tjenestekultur Teknologi Fysiske omgivelser 26.04.2016 9

Fysiske omgivelser påvirker vårt hverdagsliv om å forstå sammenhengen mellom fyfiske omgivelser og hverdag - og ikke bli "STEDSBLIND" 10

Inngang til bogruppa før oppussing. Foto fra Manglerudhjemmet 11

Inngang til bogruppen før og etter oppussing. 12 Foto fra Manglerudhjemmet

Walking back to Nursing Home Going back Walking Talking to mom&baby Chatting Talking to a boy Talking about the boy Seeing a local resident Looking at flowers Avoiding a car Talking about Ms. SD Almost nursing home 15 IAPS 2006, Alexandria, Mari Kinukawa, Shinya Tsukamoto, Ken Miura, Mitsuo Takada

Hvem som møter hvem. Foto: Norsk Form 16

Sanselige dimensjoner. 17

Kommuniserer for hvem og hva gjør vi her.. 19

Gir konsekvenser for drift og driftøkonomi.. 22

Variasjon og fleksibilitet Personer i omsorgsboliger kan få dagtilbud i en bogruppe i sykehjemmet. Beboer i omsorgsbolig spiser enkelte eller flere måltider sammen med andre i en bogruppe i sykehjemmet. En omsorgsboligbeboer kan sove inne på en sykehjemsavdeling hvis beboer er blitt akutt dårlig. Det etableres en Kriseplass en natt eller to. Alle disse typene tilbud bidrar til større fleksibilitet i hele tjenestetilbudet. Det er en fordel at en enhetsleder har ansvar for det hele" Enhetsleder 24

"Jeg bruker å dra på Bingo, og drar på kafeen. Jeg er der hele dagen. Jeg trives veldig godt! Det er bra at andre kommer innom fra andre steder. De kommer på kafeen og blir med på underholdningen. Jeg er på kafeen for å treffe andre enn de som bor her. " Yngre seniorbeboer i omsorgsbolig, med MS. 25

Klyvesgate. Bokollektiv for personer med demens. Porsgrunn kommune. 26

økt brukskvalitet: 1.Innsikt i ulike brukersgruppers ønsker og behov. 2. Hva skal omgivelsene støtte. 31

Innsikt i ulike brukergruppers ønsker og behov. 32

"Hadde vi kunnet vært i byen kunne vi sittet å kikke på folk, på bussær og guri land der kommer han gubben der igjen. Det er det som er livet å følge med på det som skjer. De fleste av oss er nysgjerrige." (Ansatt Porsgrunn) 34

Innsikt. Orienterbarhet. Jeg kan ikke huske, hvor jeg bor. Det hele ser så likt ut. Jeg vet, det er i den enden her et sted, men ugh... det er vanskelig å finne frem. (Beboer) 35

De fysiske omgivelsene må betraktes som et viktig strategiske virkemidler. De er dyre å bygge og vanskelige å endre. 36

Del 3. 11 FORTELLINGER SOM VISER VEG FREMOVER Beskrivelse av bygg og erfaringer med bruk og innhold. Hvorfor er dette valgt? Suksesshistoriene kan vise viktige veger videre.! 37

Bråta bo- og aktivitetssenter, Nedre Eiker kommune Bråta bo- og aktivitetssenter kaller seg selv et generasjonssenter og arbeider med overordnet filosofi om livskvalitet og egen mestring.senteret er nærmeste nabo til Veiavangen Ungdomsskole og hvert storefri fylles kaféen på Bråta av sultne skoleungdom og fyller senteret med liv og røre. 38

Bråta bo- og aktivitetssenter kaller seg selv et generasjonssenter og arbeider med overordnet filosofi om livskvalitet og egen mestring.senteret er nærmeste nabo til Veiavangen Ungdomsskole og hvert storefri fylles kaféen på Bråta av sultne skoleungdom og fyller senteret med liv og røre. De har samarbeidet tett med ungdomsskolen med tanke på utplassering og arbeidserfaring, noe som har resultert i mange elever har valgt omsorgsyrker. har valgt helsearbeideryrket. 42

43 Foto: Norsk Form

44 Foto: Norsk Form

Margit Fjellheim er 101 år gammel og bor i egen bolig på Spinnerisletta i Solbergelva. To dager i uken kommer hun til Bråta. Foto: Tore Fjeld De fleste ansatte svarer at aktivitetstilbudet er et svært viktig forebyggende tilbud for hjemmeboende eldre. 45 45

,n, "Jaktbua", holder kveldsåpen pub med skjenkebevilgning siste onsdag hver måned for interesserte beboere, frivillige og innbyggere i voksen alder. Her er det fokus på dans til levende musikk, servering ved bordene, pølser i pausen og god stemning. I tillegg til ukentlige arrangementer i regi av den Kulturelle Spaserstokken, har de i løpet av året egne aktiviteter; hår og frisørdag, sommer- og julemarkeder, karneval med tryllekunstnere, barn og bolleservering, 17.mai feiring, offisiell julegrantenning 46

De har samarbeidet tett med ungdomsskolen med tanke på utplassering og arbeidserfaring, noe som har resultert i mange elever har valgt omsorgsyrker. har valgt helsearbeideryrket. 47 Foto: Norsk Form

48 Foto: Norsk Form

Pasientvarslingsanlegget har gitt mulighet for å spare ressurser nattestid som kan brukes til å bedre pasientenes liv i andre tider av døgnet. I tillegg har det redusert muligheten for at pasienter går inn på rom hvor de ikke burde være. Uterom med ulik karakter og ulike funksjoner. 54

Valget av en modul støtter opp livsstil Legger vekt på beboernes felles hukommelse. 55

Drøfting av DE HOGEWEYK fra verkstedet i Arendal HJEM OG HJEMLIGHET Alminnelig hverdagsliv, delta mestre. Bra utforming av bogruppe (bortsett fra soverom..) Beboergruppe med 6/7 personer. Personale i vanlige klær. Like folk sammen bidrar til å redusere konflikter. felles "livsstil" (?) Hjemliggjøring, tatt det helt ut! (Hjem ikke sykehus). Alt gjøres i boligen. Bra med fast personale på liten gruppe. Få ansatte i hvert hus = (kjente ansikter) Hjemlig stil, Hushold som hovedaktivitet og aktiviteter de kjenner (isteden for noe de aldri har gjort før) 58

NEGATIVT eller ting man lurte på? FAGLIG OPPFØLGING Hvordan blir omsorg ved livets slutt ivaretatt?? (man må jo gå i fra) Ett supplerende tilbud til denne gruppen eksempel Phlege Oase? Alle er ikke så friske, må de flytte i denne fasen? Mere areal "back stage" til personale. Oppfølging av medisinering? Smerte behandling ved livets slutt? Hvordan sikre faglighet? Lavere bemanning enn det vi er vant til. Utfordring å gå fra på natt? 66

8.4 Økernhjemmet. Et av fire prøveprosjekt i Oslo kommune. Dette prosjektet er tatt med fordi det viser på en spennende måte hvordan man kan utvikle nye tjenestetilbud i en eksisterende bygning. Med inspirasjons fra det Nederlandske De Hogeweyk har man i løpet av relativt kort tid fått til mange spennende nye kvaliteter, kvaliteter som omhandler både bygg, tjenester og ikke minst måter å jobbe på. Kilder: Presentasjon Arendalskonferansen 23.03.2015. Befaring 23.11.2015. Presentasjon/ intervju Kontaktperson Enhetsleder Katrine Selnes 68

I de Hogeweyk har de et supermarked, vi har valgt å lage en kolonial; en butikk med et lite kafémiljø utenfor, der det alltid står kaffe og kjeks fremme. Vi har også kjøpt en softismaskin til kaféen, som er svært attraktiv. Butikken og kaféen fungerer også som et slags turmål. Ansatte tar med seg en eller flere beboere dit og handler det som trengs til det neste døgnet. De skriver handleliste i dialog med beboerne. 69

Restaurantkveld Foto med tillatelse fra Økernhjemmet. Vi arrangerer også restaurantkvelder i dagsenterets lokaler annenhver uke, som er svært populære. I utgangspunktet sa vi at vi hadde kapasitet til å ha 50 til bords, men rekorden er faktisk 63 gjester. Det er ordentlig restaurantkvalitet på maten. Vi har en meny med to forretter, to hovedretter og to desserter. Servitører tar opp bestilling fra beboerne og øvrige gjester, som oftest er pårørende. 70

Fosslia bosenter, Stjørdal kommune 71

Foto: Tove Dubland "Bøgdavarianten" av DE HOGEWEYK?? 72

45 personer bor ved Fosslia Bosenter pr. d.d. 4 av dem på Kløvern, som er en forsterket enhet /institusjon. Resten i "bofellesskap" i ulike hus. (Aspen 7 brukere, Vangen 7 brukere, Kløvern 4 brukere, Enga 3 brukere, Lyngen 8 brukere, Selja 8 brukere, Bjørkly 8 brukere) Vi bruker også de små boenhetene som var planlagt for psykisk utviklingshemmede. Boenhetene her er små og har ikke eget bad bare vask på rommet, (men ingen klager på det). 73

Situasjonsplan Fossliåsen Man møter noen så fort man kommer ut av rommet sitt, og fordi man kan gå i en rundgang så finner alle rommene sine. 74

Personer som kommer til på dagtid. Dagsenteret er i drift 4 dager på uke med inntil10 personer. Noen har vedtak om 1 dag og noen 4 dager. -"Jeg er ikke i tvil om at dagsenter utsetter behovet for plasser og avlaster pårørende." Mange ulike brukere alt i fra lett kognitiv svikt...til andre med stort hjelpebehov ( egentlig "sykehjempasienter"). Faglighet: Demensteamet er lokalisert her oppe. Dette betyr at det er mye kompetanse samlet, noe som er inspirerende. Vi i (teamet) gir i tillegg hjemmebesøk, et tilbud til fortiden ca 70 familier i Stjørdal kommune. Foto: Tove Dubland 75

Erfaringer: Sosialt liv for beboerne er bedre her enn på tidligere sykehjem. Fine boforhold og flott hage. Lett å komme ut. Beboerne koser seg. Hva oppleves positivt sammenlignet med andre steder informanten har jobbet: litt mer hjemmet deres mer kontakt med pårørende her er de på besøk hjemme hos foreldrene sine pårørende er lengre på besøk vi opplever å ha mer tid. 76

Tjenestefilosofi for senteret: Smått som er godt lite, oversiktlig og nært Personer med demens har behov for spesialomsorg!. Ansatte er betalt for å være sammen med beboerne. Beboerne skal aktiviseres. Man må være fleksible i forhold til beboernes behov. Vårt utgangspunkt var at mange demente i vanlige sykehjem blir dem som er i veien og som ikke følger regler og systemer. Dette gjør at de opplever situasjonen ytterligere ydmykende. Her greier vi å gi dem en aksept på at de får værra som dæm e Det tror jeg faktisk de opplever og blir mer fornøyd. De slipper å bli konfrontert med sine egne handicap hele tiden. Det at man kan gå fritt ut og inn er en viktig kvalitet og foregår ikke bare på sommerstid. Mange er ute hele året. Om det ikke blir så lange turene. 77

Drift / tall Totalt 54,6 årsverk fordelt på 101 ansatte. Administrasjon ligger inne i disse tallene ( 2,75 % stilling). Demensteamet (ca 1,75 % stilling) jobber også (som nevt ) for hele kommunen. 0,2 lege. En dag i uka oppå her. Da tar hun alt av tilsyn her oppe. Samtlige velger å bruke legen her oppe, hun er flink og interessert i feltet. Viktig å ha lege på området!! Veldig viktig for riktig medisinering. Alle velger henne som fastlege. 0,38 årverk til renhold. Dagsenteret. 2,37 årsverk, (en sjåfør i halv stilling, inn grønn omsorg, hver fredag som er oppe på en gård i nærheten, da er det med en herfra. + 2 yngre som også er på Eikra (gården) to ganger i uka. En vikar ligger inne (trekke fra en helstilling her) tre lærlingen i tillegg. 78

Det å oppleve og gi et bra tilbud oppleves som meningsfullt for ansatte, noe som igjen bidrar til at det er et godt arbeidsmiljø og at folk trives på jobb!! Foto: Tove Dubland 79

To kulturskolelærere kommer hit hver fredag og spiller opp til dans/allsang.det ble sånn suksess!! Fantastisk, spesielt dans har slått an... Spennende og rørende å bli budt opp til dans av en kar som du vet ikke har språk lenger, men han kan danse! Meget godt samarbeid med Demensforeningen her. De bygde en "grill høtt" svartkjel inni den høtta der...artig tiltak! 80

"Beim Goldknapp" Botilbud, Luxebourg. 82

Utvikling av demens ved Alzheimers sykdom Berger-skalaen (Tilpasset fra Engedal og Haugen 2004) Klarer seg uten hjelp. Glemsom og avbryter ofte aktiviteter i dagliglivet Kan utføre vanlige aktiviteter, men blir ofte forvirret Kan klare seg i kjente omgivelser og situasjoner, men hukommelsesproblemer er store. Er ofte initiativløs Handlingssvikt og språkvansker Kan ikke kommunisere verbalt på en meningsfull måte Motoriske funksjoner er betydelig nedsatt og pasienten må derfor ofte sitte i en stol eller ligge til sengs

Tabell 5 viser størrelsen på de enkelte kostnadsfaktorer gjennom hele sykdomsforløpet. Vi ser at tallene fra tabell 4 gjenspeiles i tabell 5. Gjennom hele sykdomsforløpet er det opphold på institusjon som utgjør den største kostnadsandelen med om lag 60 % av totalen, mens kostnader til hjemmesykepleie utgjør 21 % og sykehusinnleggelser 11 %. (Ref REDIC) 90

Unge seniorer Seniorer De eldste eldre Sykehjem Omsorgsbolig Seniorboliger Vanlig bolig 50 60 70 80 90 91

Unge seniorer Seniorer De eldste eldre Vanlig bolig? Seniorboliger? Omsorgsboliger? Sykehjem 50 60 70 80 90 92

Svært mange med demens forteller om en økende opplevelse av å føle seg utenfor. De føler at de på grunn av sin sykdom gradvis mister tilhørigheten til folk rundt seg og til samfunnet. Utviklingen av demens har gitt dem en følelse av å ikke lenger være normale. 93

Tverrfaglig drøfting Hva er gode løsninger for hvem..? Ulike modeller for boliger og tjenester må møte både kvalitetskrav sett fra beboerens/ brukerens perspektiv og i et samfunnsperspektiv hvor også økonomi, effektivitet og et profesjonelt tjenestetilbud for ulike brukere er inkludert. (Karin Høyland) 100

Kvaliteter sett fra et samfunnsperspektiv: best mulig kvalitet for offentlige tjenester i kroner fordelt på beboer. at frivillige deltar i omsorgen (pårørende, andre) at man i større grad er selvhjulpen et hverdagsliv som forebygger sykdom og hjelpebehov (sosial kontakt/ fysisk aktiv.) enklere hverdag for ansatte (mindre belastning, opplevelse av mening) 101

Omsorg 2020 i Meld. St. 26 (2014 2015) understreker behov for nye løsninger som skal sikre at brukerne får større innflytelse over egen hverdag, økt valgfrihet og et tilstrekkelig mangfold av tilbud med god kvalitet. Demensplan 2020 utvider perspektivet fra å ha fokus på helse- og omsorgstjenestene til å ha fokus på hele samfunnet, man hevder videre at et mer demensvennlig samfunn er et godt samfunn for alle. Ideologien bygger på mål om deltagelse og mestring. Kommunale utfordringer med nok ressurser til tjenester. 102

Kvaliteter sett fra Brukerperspektiv: BEBOERPERSPEKTIVET De fysiske løsningene skal så langt som mulig støtte: person sentrert omsorg. opplevelse av hjem og hjemlighet, opplevelse av kontinuitet i livet, opplevelse av trygghet, opplevelse av trivsel, velvære og mening. ( enkelt å komme ut, dagslys, aktiviteter) (så langt som mulig) legge til rette for bevegelsesfrihet. deltagelse i samfunnet. 103

ANSATTE PERSPEKTIVET De fysiske løsningene skal så langt som mulig støtte: Opplevelse av trygghet. Mulighet for å få støtte i krisesituasjoner. Støtte til utvikle faglig tyngde og kunnskap. Ergonomiske omgivelser som letter arbeid med pleie og hjelp Omgivelser som forenkler praktisk arbeid renhold, matlaging etc... Løsninger som støtter ro og mulighet for å bli kjent med beboerne 104

DRIFTØKONOMISK PERSPEKTIV De fysiske løsningene skal så langt som mulig støtte: Samspill organisatorisk på tvers av fysiske enheter. Tjenester og ulike tilbud som utsetter behov for institusjonsopphold (alternative botilbud, tekniske hjelpemidler, dagtilbud, støtte til pårørende, hverdagshabilitering?) Optimalisere størrelsene på bogruppene sett i lys av et driftsøkonomisk perspektiv, dag, kveld og spesielt natt. Støtte frivillighet og "billig" arbeidskraft. (Inkludert beboernes egne ressurser) 105

Ny teknologi Nøkkelkortsystemet Pasientvarslingssystemer Unngå at man beboere går feil inn til andre Vet hvem det er som evt. er ute å går. Pasientvarslingsanlegget har gitt mulighet for å spare ressurser nattestid som kan brukes til å bedre pasientenes liv i andre tider av døgnet. I tillegg har det redusert muligheten for at pasienter går inn på rom hvor de ikke burde være. 106

Nedbemanningen 1. mai 2015 sparer 1,4 årsverk (kilde: intervju med enhetsleder). Beregnet årsverkskostnad for natt er i budsjettet for Ladesletta HVS 2015 angitt å være kr 731 372,-. For 2015 gir reduksjonen en besparelse på: 8/12 x 1,4 x kr 731 372,- = kr 682 614,-. Totalt besparelse i forhold til full bemanning (6 nattevakter) blir derfor kr 1,4 x kr 731 372 + kr 682 614 = kr 1 706 535,- for 2015, og kr 2 047 842,- per år videre. 107

Tabellen viser størrelsen på de enkelte kostnadsfaktorer gjennom hele sykdomsforløpet. Vi ser at tallene fra tabell 4 gjenspeiles i tabell 5. Gjennom hele sykdomsforløpet er det opphold på institusjon som utgjør den største kostnadsandelen med om lag 60 % av totalen, mens kostnader til hjemmesykepleie utgjør 21 % og sykehusinnleggelser 11 %. Tabell fra REDIC rapporten gjengitt med tillatelse fra forfatterne Kilde:(Vossius, Selbæk et al. 2015) 108

Offentlig tilbud: Fra 4 timer tjenester pr dag (?) - til heldøgns Pårørendes deltagelse fra 160 timer/mnd til 6,7 timer/mnd 109

Sykehjemsutsettende tilbud: Utvikling av nye boligtilbud (mellomløsninger som omsorg +) "Vi har flere her som bor i omsorgsboligtilbudet og lever hele livet sitt her inne i dette fellesskapet, det er klart at om de hadde bodd alene for seg selv hadde det vært en helt annen hverdag. På denne måten vil jeg anta at det er mulig å bo "hjemme" her lengre enn om man ikke hadde dette tilbudet. Vi har mange her som har tidlige stadier av demens." Enhetsleder omsorg + Dagtilbud -"Noen har vedtak om dagtilbud 1 dag og noen 4 dager i uken. Jeg er ikke i tvil om at det utsetter flytting til institusjon og avlaster pårørende i denne perioden. " Enhetsleder botilbud for personer med demens --------------- 110

Drøftingsdel 2 Hva er smått. Størrelse på den private boligen? Størrelsen på bogruppene? Størrelsen på hele anlegget, samlingen av bogrupper evt. med eller uten aktivitetstilbud? 111

Små private boenheter?? Konklusjon Ja, smått anses som godt for private boenheter i bofelleskap/institusjoner for personer med demens (ca 30 m 2 ). Ønske om å bo tett sammen med andre varierer, trolig også blant personer med demens. Det er derfor grunn til å tro at man med fordel kunne hatt større variasjon av størrelser på private boenheter. 112

Størrelsene på bogruppene Konklusjon: Ja, små grupper er godt for personer med demens i den fasen av sykdommen hvor de trenger nærhet og støtte fra personale. Det er mye evidensbasert kunnskap som bekrefter positivt effekt av små grupper. Å stenge av små grupper er imidlertid ikke nok i seg selv, hvis det ikke samtidig kobles mot andre kvaliteter som tilgang til uteområder, hverdagsaktiviteter og hjemlig og kjent atmosfære i rommene. Sett ut i fra et driftsøkonomisk perspektiv viser casestudiene at to personer på dag og kveld er driftseffektivt, dette tilsvarer grupper på åtte. For forsterkede enheter og for personer som trenger ytterligere skjerming bør man gå enda litt lengre ned i størrelse. 113

Små anlegg?? Konklusjon: Tja: smått kan være godt, men er ikke ubetinget en fordel. Hensyn til drift på natt gjør at flere bogrupper bør ut i fra et driftsperspektiv samlokaliseres. Grunnlaget for å kunne tilby spesielle aktivitetstilbud reduseres også når antallet blir for få. Kundegrunnlag til denne typen tilbud kan imidlertid også hentes fra seniorboliger, omsorgsboliger eller helt ordinære borgere. Flere bogrupper samlet kan også bety økt bevegelsesfrihet og flere muligheter for å oppsøke fler ulike steder og delta i ulike aktiviteter. Hvor tilbudet er lokalisering, og hvordan botilbud evt. kan trekke veksler på andre tilbud i et lokal samfunnet er etter vår mening en faktor som er sterkt undervurdert og som det er lite kunnskap om. 114

Getto?? 115

«Men ellers er vi svært fornøyd med å ha et utvendig atrie som er lukket. Det er en liten sansehage med høye diskre gjerder. Det fungerer godt, men kunne med fordel vært større, gjerne felles for flere grupper. Så kunne du oppleve å gå ut 'på ordentlig' ikke bare i en slags luftegård» (ansatt på Råde, plan til høyre). 116

B Vi mener det trengs: tydeligere uttrykte mål på hva byggene skal støtte systematisk utvikling og utprøving av nye svar sett i lys av disse målene 119

Mer systematisk og tverrfaglig kunnskap etterprøving av effekten av de ulike løsninger som bygges. Formidling av disse. Tiltak som stimulerer til innovasjon og nytenking sett i lys av de mål man vil oppnå. (tjenester /bygg / teknologi) Gjerne øremerkede forsøk. Opplæringstilbud til byggekomiteer i tidlig fase av planlegging av nye tilbud. Arbeidstilsyn, mattilsyn og husbanken har alle viktige perspektiver å ivareta. Nytenkning krever at alle forsøker å se helheten og et vi snakker om tilbud som både skal være en arbeidsplass, et botibud, et sted som er attraktivt å besøke og kunne driftes så optimalt som mulig. 120

Prinsipper for innovasjonsarbeid fra Tine fabrikker Utprøving og forsøk av nye løsninger kan gi nyttig lærdom og vise veg videre 122

Planprosessen En prosess der mange aktører deltar. Krever: 1. Felles brukerinnsikt og forståelse Kunnskap og bevisst håndtering av ulike brukerperspektiver 2. Felles språk som kan drøfte ulike egenskapsområder. 3. Etablere felles intensjon og delmål. Som skriftliggjøres og drøftes i ulike stadier i prosessen. 123

Samspill mellom forskning og innovasjon erkjennelse av et problem utvikling av kunnskap forskningsbasert evaluering forskningsbasert evaluering FORSKNING INNOVASJON utgangspunkt for innovasjon innsikt forslag til løsning utvikling av løsning implementering Illustrasjon: SINTEF 124 Teknologi for et bedre samfunn

Tidsperspektiv tjenesteinnovasjon teknologi innovasjon Tidsperspektiv bygg innovasjon. 10 år? 125

Takk for oppmerksomheten! karin.hoyland@sintef.no 126 126