Grammatikkprogresjon A1 Versjon 2.0 Migranorsk AS
Nivå A1:1 Skrift og uttale Alfabetet og uttale av bokstavene når du staver: A a /a/ G g /ge/ M m /emm/ S s /ess/ Y y /y/ B b /be/ H h /hå/ N n /enn/ T t /te/ Z z /sett/ C c /se/ I i /i/ O o /o/ U u /u/ Æ æ /æ/ D d /de/ J j /je, jodd/ P p /pe/ V v /ve/ Ø ø /ø/ E e /e/ K k /kå/ Q q /ku/ W w /dobbeltve/ Å å /å/ F f /eff/ L l /ell/ R r /err/ X x /eks/ Vi deler inn bokstavene i vokaler og konsonanter. Vokalene er: a, e, i, o, u, y, æ, ø, å. Resten av bokstavene er konsonanter. Person a: Jeg heter Wilhelmina. Person b: Hvordan staver du navnet ditt? Person a: dobbeltve i ell hå e ell- emm i enn - a 1. Vokaler Korte og lange vokaler Uttale av bokstaver i ord Vokalene i norsk språk kan være lange (bake) eller korte (bakke). Et ord med lang vokal kan skifte betydning når vi uttaler det med kort vokal: spise spisse måte måtte leke lekke bake bakke bøte bøtte hyle hylle Uttaleregel: Når vokalen etterfølges av én konsonant, er vokalen normalt lang: Når det er mer enn én konsonant etter vokalen, er den oftest kort: /spise/, /vase/ /spisse/, /vaske/ Unntak: a) Vi har mange unntak fra denne regelen. Mange ord som vi bruker mye, har bare én konsonant etter vokal, men uttales med kort vokal: men, den, han, hun, min, til, kom*, program*. *De ordene som slutter på m, får dobbeltkonsonant når de får en vokal etter seg: komme, programmet. b) Når grunnordet har lang vokal, vil denne beholdes, om ordet får en bøyningsendelse etter seg. Adjektivet stor har lang vokal. Den lange vokalen beholdes i formen stort. Verbet lese har lang vokal, og denne beholdes i formen leste. 2
Gjenta: stor stort lese leste Her hører du hvordan du uttaler vokalene i ord: lang vokal kort vokal A mat snakke E se jente* I spise litt O bror ost U du gutt Y by tykk Æ lærer vært Ø prøve sønn Å gå åtte * Når et ord slutter på trykksvak e, vil lyden være redusert til slapp e: jente, dame, snakke, spise, Dessverre er det ikke slik at vokalene alltid har denne uttalen. Det er mange eksempler på - at kort o kan uttales både som en o-lyd (ost)og som en å-lyd (boks), - at kort u kan uttales som en u-lyd (gutt) og som o-lyd (dum), - og at lang e kan uttales som e-lyd (brev) og som æ-lyd: (er). Disse problemene kommer vi tilbake til. Diftonger En del vokalkombinasjoner uttales som én glidende lyd. Dette kaller vi for diftonger. De vanligste diftonger er: ei grei au - sau øy høy ai - mai eu - Europa Andre vokalkombinasjoner vil uttales som to lyder: Beate, real, idiot De runde vokalene (vokaler som uttales med rund munn) ILLUSTRASJON AV ULIKE RUNDE MUNNER lydlæren i Alfa kan benyttes hvor både bokstavlyder og alfabetet leses opp på video. I norsk språk har vi et spesielt fenomen: Vi har fem runde vokaler: o, u, y, ø, å. Dette kan være et problem for mange utlendinger. Den norske u-en er ikke den samme som den internasjonale u-en. Den norske o-lyden er heller ikke den samme som den internasjonale o- lyden. 3
Lytt og gjenta: bor bur byr bør båre NB! Vokalene i / y og e / ø likner på hverandre. Pass på å runde munnen godt når du uttaler y og ø. Lytt og gjenta! i/ y e / ø litt lytt sett søtt trikk trykk skjenne skjønne skinne skynde Sem Søm (stedsnavn) si sy lese løse Lise lyse ser sør 2. Konsonanter Uttale av bokstaver i ord b bor jobbe d du bade f få loff g gå jogge h hest bh (behå) j ja igjen k katt takke l lære kald m munn lam n Norge kan p Pål hoppe r ris kjøre s sol ost t ti hatt v vi gave c, q, w, x og z er ikke norske bokstaver og brukes bare i importerte ord og navn. Eks. c uttales s foran i,e og y: Sicilia, et cetera, cyste, c uttales k i andre kombinasjoner: Carl, Catrine, Christian, Jannicke w uttales som v: Wilhelm, Wiik x uttales ks Axelsen z uttales s Lauritzen Noen konsonantkombinasjoner: Kombinasjonene kj og skj eller sj uttales som én lyd: Lytt og gjenta: kj-lyden: kjøre, kjole, kjedelig, tjue, bikkje skj-lyden: skjorte, skjørt, skjære, sjelden, sju, kanskje Når k og sk følges av i, y, ei, øy, vil også disse ha uttalen kj eller skj. Lytt og gjenta: kirke, kysse; ski, skyte, skøyte 4
kj og skj er svært like i uttale og vanskelig å skille. Vi har mange ordpar som høres svært like ut: Lytt og gjenta: kjære skjære kyss skyss kitt skitt Kjell skjell Kombinasjonen -ng uttales som én lyd. Vi finner denne lyden i mange norske ord, men aldri i starten av et ord. Lytt og gjenta: Mange unge trenger penger. Husk!: du uttaler ikke /g/ i kombinasjonen ng. Rettskrivning Ulike stavemåter av samme lyd (fonem) Samme lyd (fonem) kan ha ulik skrivemåte i norsk språk. Vi vil vise til en del lyder og komme med eksempler. j-lyden kan skrives på 4 ulike måter. Lytt og gjenta: med j: jente, ja, jul, jobb med gj: gjerne, gjester, gjøre, gjenta med hj: hjerte, hjerne, hjørne, hjelpe med g*: gi, gifte seg, gyselig, begynne *Dette gjelder i ord der vokalen etterpå er i, y eller øy kj-lyden kan skrives på 3 ulike måter: Lytt og gjenta: Med kj: kjære, kjole, kjedelig, kjøre, kjapp Med k*: kirke, kino, kyst, kysse, kylling Med tj: tjære, tjue, tjern *Dette gjelder i ord der vokalen etterpå er i, y eller øy skj-lyden kan vi skrive på 4 ulike måter: 5
Lytt og gjenta: Med skj: skjære, skjønne, skjorte, skjule Med sj: sjelden, sju, sjal, sjokolade, sjette, sjekk, sjåfør Med sk*: skille, ski, skyte, sky, skøyter Med g: generell, geni, generøs (fransk uttale) *Dette gjelder i ord der vokalen etterpå er i, y eller øy o-lyden Lang o-lyd skrives oftest med o. Lytt og gjenta: Tor, mor, skole, sol, sone Kort o-lyd skrives vanligvis med u foran -ng og nk: lytt og gjenta: ung, tung, sunget, lunge, munk foran k + konsonant: lytt og gjenta: sukker, lukke, lukt, bukse i noen ord foran m: lytt og gjenta: dum, pumpe, stump unntak: sum, stum, triumf, gummi I en del ord skrives o-lyden med o foran rt: Lytt og gjenta: fort, fjorten, port, bort, skjorte å-lyden Lang å-lyd skrives nesten alltid med å: Lytt og gjenta: tåre, låve, tå, må, låne, båre (unntak: love, sove, bore, tog) Kort å-lyd skrives skrives oftest med o: Lytt og gjenta: hoppe, klokke, oss, folk, godt, flott, kors, kort Men også her er noen unntak, spesielt når ordets grunnform har å-lyd: Lytt og gjenta: fått, stått, blått, åtte æ-lyden er ikke så hyppig, men forekommer ofte i skrift og tale foran r. 6
Lang æ-lyd skrives oftest med æ: Lytt og gjenta: bær, skjære, lære, fjær, særlig, være, ære I noen ord skrives æ-lyden med e: Lytt og gjenta: er, her, der, hver Kort æ-lyd skrives oftest med e: Lytt og gjenta: verden, ert, Bergen, verre, vert Noen ord med æ-lyd har relasjon til ord med å. Disse skrives alltid med æ, enten lyden er lang eller kort: Lytt og gjenta: få færre våt væte våpen væpne tå tær Et ord kan ha en eller flere stavelser: én stavelse: hus to stavelser: skri-ve tre stavelser: al-fa-bet fire stavelser: kon-so-nan-ter fem stavelser: u-ni-ver-si-tet Stavelse og markering av trykk De fleste ord i norsk har trykk på førstestavelse. Men vi har mange importerte ord med trykk på andre stavelser. eksempel: problem, politikk, politisk, alfabet. I uttaleøvelser vil vi i dette kurset markere trykk med STORE BOKSTAVER: LEse, JENte, problem, politikk, politisk, alfabet. På sammen måte vil vi også markere setningstrykk. Eksempel: Snakker du NORSK? Jeg VIL ikke snakke norsk. Mer om setninger og trykk under.. 7
Nivå A1:2 Hilse på hverandre Når vi møter noen, sier vi: Hei! Hallo! Goddag! God morgen! Morn! God kveld! Når vi går fra hverandre, sier vi: Ha det! Ha det bra! Adjø! Morn a! Personlig pronomen: subjektsform Pronomen er ord vi bruker istedenfor et annet ord, vanligvis et substantiv. entall flertall 1. jeg 1. vi 2. du 2. dere 3. han, hun 3. de Presentere seg for hverandre Kari: Hei, jeg heter Kari. Hva heter du? Ali: Jeg heter Ali. Jeg bor i Drammen sammen med Anna. Bor du også i Drammen? Kari: Nei, jeg bor i Oslo. Hvor er dere fra? Ali: Vi kommer fra Irak, men vi bor i Norge nå. Kari: Hyggelig å hilse på deg! Ha det bra! Ali: Ha det! Han heter Ali og hun heter Anna. De kommer fra Irak, men nå de bor i Norge nå. Kari er ikke fra Irak. Hun er norsk og bor i Oslo. Verb: Infinitiv og presens Et verb forteller at noe skjer, at noen gjør noe, eller det forteller om en tilstand. Infinitiv er den formen av verbet du finner i ordlista: hete, bo, komme. De fleste verb ender på e i infinitiv. Denne formen kan du ikke bruke alene. Du kan ikke si: # Jeg hete Ali. Når vi snakker om her og nå, må verbet slutte på r: Jeg heter Ali. Jeg bor i Drammen. Vi kommer fra Irak. 8
Spørsmål med spørreord Hva heter du? Hvor bor du, Ali? Hvem er Anna? Ali. I Drammen Hun bor sammen med Ali. Spørsmål uten spørreord: ja/nei-spørsmål Er du fra Drammen? Bor du i Oslo? Ja Nei Setningsstruktur En helsetning er en selvstendig setning. Alle helsetninger må ha et subjekt og et verbal. I en vanlig helsetning vil subjektet ofte stå på første plass og verbalet på andre plass. Lytt og gjenta: 1 2 Vi snakker norsk nå. Det er varmt her. Men ofte vil førsteplassen være et uttrykk for tid eller sted. Subjektet vil da komme etter verbet. Dette kaller vi for inversjon. Lytt og gjenta: 1 2 Nå snakker vi norsk. Her er det varmt. Andre eksempler: 1 2 Jeg heter Kari Hva heter Du? De bor i Drammen nå. Nå bor De i Drammen Er Kari fra Bergen? Hvordan går det? Hvordan har dere det? Vi har det bra. Og du? Jeg har det veldig bra. Illustrer med figurer med ansiktsuttrykk. Video: Kapittel: På jobb, Episode: Uhell Åssen går det? Ganske bra. Hvordan står det til? Ikke så verst 9
. Substantiv Substantiv er navn på personer og dyr (mann, ku), ting (egg), tilstander (problem) og egenskaper (tålmodighet). Disse substantivene er fellesnavn og de har ulike former. En annen type er egennavn (Pål, Paris). De forteller hva personer og steder heter. De har stor forbokstav og har som regel ikke bøyning. Ubestemt form entall: Genus (kjønn) Substantivene har tre ulike kjønn (genus): Hankjønn (maskulinum): Hunkjønn (femininum): Intetkjønn (nøytrum): et egg en gutt ei bok Vi vil her bruke betegnelsen m-ord, f-ord og n-ord om henholdsvis hankjønnsord, hunkjønnsord og intetkjønnsord. Eksempel: Kari er gift med Ola. De har en sønn. Han heter Simon. De har også ei datter. Hun heter Siri. De bor i et hus i Oslo. - Hva er det? - Jeg vet ikke. - Det er en ostehøvel - Hva sier du? - En ostehøvel Ubestemt og bestemt form entall Alle substantiv har en ubestemt og en bestemt form. Den ubestemte formen i entall kan ha et mengdeord (en artikkel) foran seg (en, ei, et). Den bestemte formen får et suffiks (etterstilt artikkel). Det er svært uvanlig blant verdens språk å ha etterstilt artikkel. Her ser du substantivbøyning i ubestemt og bestemt form entall: m-ord f-ord: n-ord: ubestemt form en bil en hage ei* bok ei jente et egg et menneske bestemt form bilen hagen boka* jenta egget mennesket *Alle f-ord kan også bøyes som m-ord ( en bok - boken) 10
Bruk av ubestemt og bestemt form Vi bruker ubestemt form når vi introduserer noe nytt. Vi bruker bestemt form når noe er kjent. Eksempel: Kari har en gutt. Hun har også ei jente. Kari og Ola har en bil. De har et hus. Gutten heter Simon. Jenta heter Siri. Bilen er en Toyota. Huset ligger i Oslo. Possessiv (genitiv) Vi kan uttrykke eiendom med s eller med preposisjonen til Eksempel: Olas bil. Karis mann. Bilen til Ola. Mannen til Kari. Karis mann heter Ola. Simon er sønnen til Kari og Ola. Mer om verb Et verb forteller at noe skjer, at noen gjør noe, eller det forteller om en tilstand. Infinitiv er den formen av verbet du finner i ordlista. Infinitiv bruker vi aldri alene, men etter et modalt hjelpeverb (kan, vil, skal), eller etter verb av typen liker å, begynner å, prøver å. Eksempel: Jeg kan snakke litt norsk. Ali vil kjøre med bil til Bergen. Ola begynner å arbeide klokka åtte. Ali liker å kjøre bil. Presens Presens lager vi normalt ved å sette r til infinitiv: spiser, kommer Unntak: modale hjelpeverb (kan, vil, skal..) fem verb: er, spør, gjør, sier, vet 11
Infinitiv (å) spise (å) komme (å) kjøre å) kunne (å) gjøre (å) spørre (å) vite (å) være (å) si Presens spiser kommer kjører kan gjør spør vet er sier Bruk av presens Presens bruker vi om det som skjer nå: noe som pleier å skje: det som er til alle tider: fremtid: Nå sitter jeg og leser. Butikken er stengt hver søndag. Jorda går rundt og rundt. Vi starter i morgen. Imperativ bruker vi i kommandoer. Denne formen lager vi normalt ved å ta vekk e fra infinitiv: Spis maten din! Kom hit! Gå ut! Nivå A1: 3 Mer om pronomen Bruken av den og det Vi bruker han og hun om personer, og den og det om dyr* og ting i entall; den brukes om m-ord og f-ord, det brukes om n-ord. * Man kan også bruke han og hun om dyr som hund, katt, hest osv Eksempel: Hvor er Per? Unnskyld, hvor er osten? Hvor er toalettet? Han er på kino. Den står i kjøleskapet. Det er der borte. Bruken av dette og det Vi bruker dette om noe som er her, nær oss. Vi bruker det om noe som er der borte. 12
Eksempel: Presentere: Dette er Ali! Du holder noe i hånden: Dette er en ostehøvel. Du peker på noe lenger borte: Og det er en brunost. Dette bruker vi også ved introduksjon. Om introduksjonen er et spørsmål, svarer vi med det. Denne bruken av dette gjelder uansett kjønn og tall. Eksempel: Hallo, dette er Ali. Kan jeg få snakke med Kari? Hva er dette? Det er en ostehøvel. Hvem er dette? Det er Ali og Anna. Flertall av substantiv: Ubestemt form Hvordan bor du? Jeg bor i et område med mange blokker. Hvor høy er blokka? Den har 8 etasjer. Hvor stor er leiligheten? Den har kjøkken og fire rom/ værelser. Hvor mange personer bor der? Fire personer. Flertall av substantiv: Bestemt form Hvor mange egg må vi ha? Hvor er eggene? Jeg kan ikke finne glass. Hvor mange kopper må vi ha? Vi må ha tre egg. De er i kjøleskapet. Glassene står i skapet til venstre. 6 kopper. Koppene står under glassene i skapet der. Ubestemt form og bestemt form flertall: Regelmessig bøyning Regel 1 (Hovedregel): -er, -ene Når et substantiv har en tellelig betydning, vil det ha flertallsendelse: Eksempel: en potet mange poteter. Vi kan telle poteter. Når et substantiv har en ikke-tellelig betydning, har det ikke noen flertallsform. Slike ord er ris, mel, mat, kjærlighet, godhet illustrasjon av ting som kan telles og ikke telles Arbeidsboka: Kapittel: Flytte Inn, Episode Nita flytter inn Ubestemt form: -(e)r : 13
entall en kopp ei avis ei jente et frimerke flertall to kopper to aviser to jenter to frimerker entall koppen avisa jenta frimerket Bestemt form: -(e)ne): flertall koppene avisene jentene frimerkene Regel 2: ingen ending i ubestemt form flertall n-ord med bare en stavelse har ingen ending i flertall ubestemt form et hus et språk et sykehus mange hus mange språk mange sykehus* *sammensatte ord der siste ord er n-ord, følger regelen for n-ord med en stavelse. OBS: Bestemt form av n-ord i flertall n-ord har i prinsippet to valgfrie endelser i bestemt form flertall: -ene eller a. Det mest vanlige i bokmål er ene, og denne formen blir mest brukt i dette kurset: husene (husa) språkene (språka) Men 2 n-ord har obligatorisk -a: barna, bena (beina). Ubestemt 1 en kopp ei jente oversikt over substantivbøyning regel 1 og 2 Entall flertall bestemt ubestemt bestemt kopper koppene koppen jenter jentene jenta frimerker frimerkene 14
et frimerke 2 et egg et barn frimerket egget barnet egg barn eggene barna Grunntall og ordenstall fra 1 til 24 Lytt og gjenta! 1 en, ett 1. første 2 to 2. andre 3 tre 3. tredje 4 fire 4. fjerde 5 fem 5. femte 6 seks 6. sjette 7 sju, syv 7. sjuende, syvende 8 åtte 8. åttende 9 ni 9. niende 10 ti 10. tiende 11 elleve 11. ellevte 12 tolv 12. tolvte 13 tretten 13. trettende 14 fjorten 14. fjortende 15 femten 15. femtende 16 seksten /seisten/ 16. sekstende 17 sytten /søtten/ 17. syttende 18 atten 18. attende 19 nitten 19. nittende 20 tjue, tyve 20. tjuende, tyvende 21 tjueen, enogtyve)* 21. tjueførste, enogtyvende* 22 tjueto, toogtyve* 22. tjueandre, toogtyvende* 23 tjuetre 23. tjuetredje 24 tjuefire 24. tjuefjerde * På norsk finnes det to tellemåter: ny tellemåte: tjueførste gammel tellemåte: enogtyvende Begge tellemåter brukes i norsk tale, men bare den nye er tillatt i skrift. Spørre etter tid Illustrasjon av klokker med ulike klokkeslett Arbeidsboka Kapittel Flytte inn: Episodene Nærbutikken og Middagen. Migranorsk Alfa kan også brukes. 15
Det er 60 minutter i en time Det er 60 sekunder i ett minutt Det er 24 timer i ett døgn Hvor mye er klokka? Hvor mange er klokka? Unnskyld, hva er klokka? Den er kvart på tre. Ti over halv fire. Den er to minutter over sju. Når kommer du? Klokka fire. Spørre etter rutiner: Hva gjør du.? når og hvorfor? Hva gjør du klokka fem? Når går du hjem? Når spiser du lunsj? Hvorfor står du opp så tidlig? Hvorfor spiser du ikke frokost? Jeg slapper av. Jeg går hjem fem over seks. Klokka halv tolv. Jeg er a-menneske. Jeg er ikke sulten om morgenen. To nye spørrreord: når og hvorfor Når brukes når vi spør etter tidspunkt: A: Når kommer du? B: Jeg kommer kl. 7 Hvorfor brukes når vi spør etter årsak: A: Hvorfor kommer du ikke? B: Fordi jeg er trøtt Mer om setningsstruktur Helsetninger Subjekt eller verbal subjekt adverbial verb objekt adverbial: sted / tid tid/sted el. l Kari kjøper ofte mat på Rimi I morgen skal han kanskje reise til Bergen Hvor bor du? De snakker ikke norsk hjemme 16
Ali liker ikke å gå på diskotek Helsetninger er selvstendige setninger 1) Ord som ikke, ofte, aldri kommer etter første verb i helsetningen. Eksempel: Kari kjøper ofte mat på Rimi. Ali liker ikke å gå på diskotek. 2) Når subjektet ikke er på første plass, kommer det vanligvis direkte etter første verb i helsetningen: Hvor bor du? I morgen skal han reise. 3) Uttrykk for tid og sted kan plasseres først i setningen: I morgen skal han reise. Ellers kommer det etter objektet: De snakker norsk hjemme nå. 4) Vi kan binde sammen to helsetninger med og eller men (konjunksjoner): Jeg heter Ali, og jeg kommer fra Irak. Han bor i Drammen, men han jobber i Oslo. Lytt og gjenta! Mengdeordene(tallordene) fra 25 og oppover 25 tjuefem, femogtyve 25. tjuefemte femogtyvende 26 tjueseks, seksogtyve) 26. tjuesjette, seksogtyvende 27 tjuesju, syvogtyve 27. tjuesjuende, syvogtyvende 28 tjueåtte osv osv 29 tjueni 30 tretti, tredve 30. trettiende, tredevte 31 trettien, enogtredve 31. trettiførste, enogtredevte 32 trettito 32. trettiandre, toogtredevte 33 osv 40, 50, 60 førti, femti, seksti 40 90. førtiende - nittiende 70, 80, 90 sytti, åtti, nitti 100, 101, 102 (ett) hundre, (ett)hundreogen, hundreogto. 1000, 1001, 2050 (ett) tusen, (ett) tusenogen, to tusenogfemti 2500, 6536 to tusen fem hundre, seks tusen fem hundreogtrettiseks 1000.000 en million Årstall Lytt og gjenta! 1969 nittensekstini eller nittenhundreogsekstini eller nittenhundreogniogseksti 17
1970 nittensytti eller nittenhundreogsytti 1814 attenfjorten eller attenhundreogfjorten Uttrykke fødselsdato på ulik måte: Jeg er født 31/10/71 Bjørn er født trettiførste oktober nitten hundre og syttien. Han er født trettiførste i tiende nitten syttien. Han er født enogtredevte oktober nitten en og sytti. Hvor gammel er du? Når er du født? Hvor mange språk snakker du? Kari: Hvor gammel er du, Ali? Ali: Jeg er 35 år. Og du? Kari: Jeg er født 16. april 1965 Ali: Jeg er også født i april. Hvor gamle er barna? Kari: Siri er seks og Simon er åtte, og Ola er 39 år gammel. Ali: Lærer Simon engelsk på skolen? Kari: Ja, han kan snakke litt engelsk. Hvor mange språk snakker du, Ali? Ali: Jeg snakker tre språk, arabisk, engelsk og norsk, men norsk er litt vanskelig. Nasjonalitetsord: Lytt og gjenta: Han er fra Irak Tyskland Russland Polen England (land) Hun snakker irakisk tysk russisk polsk engelsk (språk) Han er irakisk tysk russisk polsk engelsk (nasjonalitet) NB! Bare navn på land skrives med stor forbokstav!! Preposisjoner som uttrykker sted: Illustrasjoner av stedsbestemmelser. Finnes både i Arbeidsboka og i ulike videoer. Setninger med det. Det er et vinmonopol i sentrum. Det ligger et apotek der borte. Vi starter ofte en setning med det når vi forteller noe nytt. Person A: Unnskyld, hvor finner jeg apoteket? Person B: Det ligger et apotek der borte til høyre, ved siden av banken. Person A: Er det bibliotek her? 18
Person B: Nei, da må du dra til sentrum. Person A: Hvor er T-banen? Person B: Du må gå bort til kiosken. Der kan du gå ned til T-banen. Person A: Er det en kafé her? Person B: Ja, det er mange kafeer. Du finner en over supermarkedet. Adverb Ord som vi betegner som adverb har mange ulike funksjoner. En type adverb uttrykker sted. Vi kaller dem for stedsadverb. Nedenfor finner du en pargruppe med stedsadverb som uttrykker på stedet eller til stedet. Her er det verbet som bestemmer hvilket adverb vi bruker: Vi går hjem inn ut opp ned bort Vi er hjemme inne ute oppe nede borte Eks: Det ligger et apotek der borte. Du må gå bort til kiosken. illustrasjoner av parallelladverbene som viser retning og til stede Kari, Ola og Simon er hjemme. De skal spise middag. Kari: Hvor er Siri? Simon: Hun er ute. Kari: Kan du gå ut og finne henne? Ola går ned trappen og ut døren. Han roper til Siri: Siri! Du må komme hjem. Vi skal spise middag. Siri: Nei, jeg vil ikke inn nå. Jeg vil være ute. Nivå A1:4 Illustrasjoner av klær og priser Hvor mye koster. Eksempler i Arbeidsboka i Kapittel På jobb, Episode Uhell hvilken størrelse tilbud Kari kjøper klær Eksp.: Kan jeg hjelpe deg? Kari: Ja, jeg vil gjerne se på en gul genser. Hvor mye koster denne? Eksp: Den koster 450 kroner. Og den der borte koster 600. Kari: Kan jeg prøve begge to? Eksp: Ja, vær så god. Prøverommet er der borte til høyre for kassa. 19
Kari: Denne er litt stor. Hvilken størrelse er det? Eksp: Det er størrelse 40. Prøv den til 600 kroner. Den er ikke så stor. Kari: Denne var fin. Den passer bra. Har dere skjerf her? Eksp.: Ja, vi har gode tilbud på skjerf. Her er et brunt. Det passer til genseren. Kari: Ja, det var et pent skjerf. Og det er godt og varmt. Jeg tar det også. Er det ull? Eksp.: Ja, det er 80% ull. Og det er billig. Var det noe mer? Kari: Nei takk, hvor mye blir det? Eksp.: Det blir 965 kroner. Kari: Jeg betaler med kort. Ali og Anna er ute og handler I møbelbutikken Ali: Se, der er det tilbud på salongbord. Det er interessant for oss. Skal vi gå inn og se? Anna: Ja, vi trenger virkelig et nytt bord. Ali: Se, det bordet der er billig. Men det er ikke norsk. Anna: Nei, det er portugisisk, tror jeg. Men det spiller ingen rolle. Vi tar det. Ali: Hvilket tremateriale er det, tro? Anna: Det står her på lappen. Det er furu. I skobutikken Anna: Å, se der! De har billige sko. Vi går inn. Du trenger nye vintersko. Ali: OK - - Unnskyld, hvor mye koster disse skoene? Eksp.: De er på salg. De koster nå 489 kroner. Et fantastisk tilbud. Hvilket nummer vil du prøve? Ali: Unnskyld, jeg forstår ikke. Eksp.: Hvilken størrelse bruker du? Ali: Jeg må ha størrelse 43, tror jeg. Anna: Er de gode? Ali: Jeg vet ikke. De er litt små. Kan jeg prøve størrelse 44? Eksp: Dessverre, vi har ikke den størrelsen. Anna: Vi må gå nå. Vi har liten tid. Adjektiv Adjektiv er ord som beskriver levende vesener, ting og handlinger og tilstander, oftest substantiv: En gul genser Et pent skjerf Genseren er stor Skjerfet er varmt. Vi har mange, gode tilbud. Adjektivene har ulike former. De bøyes i kjønn og tall. Det er substantivet som bestemmer hvilken form adjektivet skal ha. Dette kaller vi samsvarsbøyning. Adjektivet har også gradbøyning (den kommer senere.) 20
Ubestemt adjektivbøyning: 1) Regulær bøyning: Adjektiv med tre former m-form, f-form n-form flertall Ordinær bøyning. Det gjelder de fleste adjektiv Adj. som ender på vokal, får tt i n- form Adjektiv som ender på dobbelkonsonant, mister den en foran -t Adj på el, -er og en får sammentrekning i flertall en gul bil bilen er gul en ny bil --- sunn mat ei stygg lue --- en gammel mann ei vakker dame en voksen person et gult hus huset er gult et nytt skjerf --- et sunt brød et stygt hus --- et gammelt hus et vakkert bilde et voksent menneske gule biler, gule hus bilene (husene) er gule Skoene er nye --- sunne grønnsaker stygge bilder --- gamle venner vakre damer voksne personer spørreordet hvilken m- og f-form n-form flertallsform Hvilken farge vil du ha? Hvilket land er du fra? Hvilke aviser kjøper du? Jeg vil gjerne ha en gul genser Fra Irak. VG og Dagsavisen 2) irregulær bøyning av adjektiv: adjektiv med to former Får ikke t i n-form m-/f-form n-form flertallsform Adjektiv på ig, -lig Nasjonalitetsadj og lange adj. på sk nydelig mat et nydelig bilde to nydelige stoler adj på konsonant + t Han er polsk Hun er fantastisk en interessant person Bildet er polsk Et fantastisk måltid et interessant intervju Stolene er polske Naboene er fantastiske interessante venner 21
3) irregulær bøyning av adjektiv i ubestemt form: fire former Fire former har bare adjektivet liten og annen og noen possessiver (se nedenfor): Lytt og gjenta: liten, annen m-form f-form n-form flertallsform en liten gutt en annen* dag ei lita jente ei anna bok et lite barn et annet* år små gutter, små barn andre dager *Legg merke til uttalen av annen og annet Husk at f-ord også kan bøyes som m-ord: du kan si ei bok eller en bok. Hvis du velger f-formen, heter det: ei lita bok Boka er mi Hvis du velger m-formen, heter det: en liten bok Boken er min Oversikt over eiendomsord (possesiv) Eiendomsord er ord som forteller at noen har eller eier noe jeg du han hun vi dere de m-ord: gutten min mi hans hennes vår deres deres f-ord: jenta mi di hans hennes vår deres deres n-ord: barnet mitt ditt hans hennes vårt deres deres flertall: foreldrene mine dine hans hennes våre deres deres vise ulike fasonger: pose, pakke, boks osv Kapittel: Flytte inn, Episode Nita flytter inn - med koffert og pappeske Ola skal handle for Kari Kari: Hva skal du nå, Ola? Ola: Jeg går en tur til faren min. Han er så ensom nå, vet du - sitter og ser på TV hele dagen. Kari: Vil du være så snill og kjøpe en pakke rosiner? Jeg skal lage boller. Ola: Stor eller liten pakke? Kari: Kjøp en stor, rund boks med rosiner. Og så må vi ha noen bananer. Ola: Jeg må skrive en handleliste. Ja, hva skal du ha? Gjenta, er du snill! Kari: En stor boks rosiner, noen små bananer. Dessuten har vi ikke noe margarin. Ola: Hvor mye margarin skal du ha, da? Og hvor mange bananer? 22
Kari: Jeg må ha 2 kilo margarin. Fire eller fem bananer er nok. Ola: Det er heldigvis ikke så mange ting. Hvor er skoene mine? De er ikke på plass. Kari: Gå og se på kontoret ditt. Det pleier å ligge tre par sko under skrivebordet ditt. possessivene min, din, sin* m-form f-form n-form flertallsform Han er min sønn Er det din sønn? Ola liker bilen sin* Her ser du mora mi. Er det mora di? Kari elsker mora si* Dette er huset mitt. Er det huset ditt? Ola liker huset sitt* Ser du barna mine? Er det dine barn? Kari elsker barna sine. * Du kan lære mer om det refleksive possessivet sin under. Mer om tellelig/ utellelig: mange, mye noen, noe Vi har ikke noe margarin Hvor mye margarin skal du ha? Vi må ha noen bananer. Hvor mange bananer vil du ha? Vi bruker noe og mye om ting med en utellelig betydning: mye ris, noe smør Vi bruker noen og mange om ting med en tellelig betydning: mange poteter, noen bananer Repetisjon av spørreordene Hva heter du? Anna Hvor bor du? Drammen Hvem er det? Det er Ali. Hvordan går det? Takk, bare bra! Hvorfor snakker du bare engelsk? Fordi norsk er så vanskelig Hvor mange språk snakker du? Tre. Hvor mye er klokka? Kvart over fire. Hvor gammel er du? 25 år Hvilken dag er det i dag? Det er onsdag Mer om substantivbøyning: irregulære m- og f-ord Vi har lært at n-ord med en stavelse får samme form i flertall ubest. form. Dette gjelder også noen m- og f-ord: 23
Noen m- og f-ord med én stavelse: En sko En ting En feil Ei/en ski En kilo En meter to sko mange ting mange feil et par ski tre kilo fem meter Stillingsverbene stå og ligge Verbene ligge og stå er situasjonsverb eller stillingsverb: I de fleste tilfeller bruker vi ligge om horisontal stilling og stå om vertikal stilling: illustrasjon av stå og ligge - finnes i Arbeidsboka og i flere videoer Glasset står på bordet. Bilen står i garasjen. Avisen ligger på bordet sammen med brillene. Kari ligger og sover på sofaen. NB! Pass på riktig verb ved bygninger og geografiske steder! Hvor ligger Vadsø? I Finnmark Tannlegekontoret ligger i Storgata. Slottet ligger i Oslo. Mer om eiendomsord (possessiv) Er dette broren din? Hvor er lommeboken til Ali? Nei, min bror står der borte ved vinduet. Er dette Alis lommebok? Du kan nesten alltid velge om du vil ha possessiv foran eller etter substantivet: Alis lommebok min sønn lommeboken til Ali sønnen min NB! Viktig regel i norsk språk: Ordstillingen får konsekvens for formen av substantivet: Bestemt form + possessiv: hatten min, vennene mine, bilen til Ali Possessiv + ubestemt form: min hatt, dine venner, Alis bil 24
Distanse i tid og rom Tid: Hvor lenge blir du på jobb? Hvor lang tid tar det å sykle til jobb? Sted: Hvor langt er det, hvor mange kilometer (km). Ubestemt pronomen: man og determinativ: en man og en er pronomen og determinativ vi bruker når vi ikke tenker på spesielle personer. man og en har en generell betydning. Kan man (en) komme med tog til Solstad? Man (En) skal ikke snakke stygt om andre personer. Husk! Ordet man har ingenting med en mann å gjøre. Å reise med toget A: Kan man komme med tog til Solstad? B: Ja, det går tog hver tredje time. A: Hvor langt er det til Solstad? B: 90 km. A: Går det et tog til Solstad kl. 16.30? B: Ja, det gjør det. A: Hvor lang tid tar det? B: Det tar 50 minutter. A: Kan en komme tilbake samme kvelden?? B: Ja, det kan man. Det går et tog fra Solstad kl. 21.25. A: Jeg skal ha tur - retur Solstad. Hvor mye koster det? B: Det blir 65 kroner. Ola reiser til Bergen Kari: Skal du reise til Bergen, Ola? Ola: Ja, det skal jeg. Jeg reiser i morgen tidlig. Kari: Hvor lenge blir du borte? Ola: I tre dager. Jeg kommer hjem fredag kveld. Kari: Kan du ikke hjem litt før? Du har jo bursdag på fredag. Ola: Jeg skal prøve å være hjemme før fem. Har du en penn? Kari. Ja, det har jeg. Vær så god!. Kortsvar med hjelpeverb: Er Ola hjemme nå? Ja, det er han. Nei, det er han ikke. 25
Kan du snakke fransk? Har du gjester nå? Vil du lære norsk? med innholdsverb: Spiser du nå? Liker du å strikke? Kommer du fra England? Ja, det kan jeg. Nei, det kan jeg ikke. Ja, det har jeg. Nei, det har jeg ikke. Ja, det vil jeg. Nei, det vil jeg ikke. Ja, det gjør jeg Nei, det gjør jeg ikke. Ja, det gjør jeg..med bil, med buss, med tog, med t-bane, jeg spaserer, jeg sykler. Illustrasjoner. Finnes både i Arbeidsboka, Kapittel På jobb, episdoe: Bildene og i Migranorsk Alfa Hvordan kommer du til jobb? Kari: Hvordan kommer du til jobb, Ali? Ali: Jeg tar toget til sentralbanestasjonen og så tar jeg buss til Nydalen. Kari: Hvor lang tid tar det? Ali: Ca. en time. Noen ganger kjører jeg bil, men det er ganske dumt, for trafikken er stor i rush-tiden. Har du lang vei til jobb? Kari: Nei, det er ikke så langt, så jeg sykler av og til. Ali: Gjør du virkelig det? Er det ikke masse trafikk? Kari: Jo, men det er en sykkelsti nesten hele veien, så det går bra. Ali: Hvor langt er det fra huset ditt til jobben? Kari: Det er fire kilometer. En sjelden gang spaserer jeg, men for det meste tar jeg buss. Jeg liker å spasere, for det er bra med mosjon. Ali: Får du ikke mosjon med sykkel? Kari: Jo, selvfølgelig! så - så så kan ha ulike funksjoner: a) som adverb uttrykker det rekkefølge og har betydningen deretter eller etterpå : Først skal vi spise. Så skal vi gå på kino. Når så er adverb, kommer verbet direkte etter adverbet (inversjon). b) som konjunksjon uttrykker ordet så følge, resultat: Kari er litt for tykk. Så hun spiser bare bananer. 26
Når så er konjunksjon, binder det sammen to setninger på samme måte som og og men og for. Disse konjunksjonene fører ikke til inversjon: Ali bor i Norge, og han har en god jobb. Ali bor i Norge, men han kommer fra Irak. Ali bruker toget til jobb, for han har lang vei. Ali er muslim, så han spiser ikke svinekjøtt. for så Legg merke til parsetningene under! Ali spiser ikke svinekjøtt, for han er muslim. Ali er muslim, så han spiser ikke svinekjøtt. Jeg liker å spasere, for det er bra med mosjon. Det er bra med mosjon, så jeg liker å spasere. Jeg sykler av og til, for det er ikke så langt. Det er ikke så langt, så jeg sykler av og til. Svarord Ja/jo-svar: Vi svarer ja når vi bekrefter et positivt spørsmål. Vi svarer jo når vi svarer på et negativt spørsmål eller protesterer på et utsagn. -Bor du i Oslo? -Ja. -Bor du ikke i Oslo? -Jo. -Skal du se på TV i kveld? -Ja. -Skal du ikke se på TV i kveld? -Jo. - Går du aldri på kino? -Joda, av og til. - Jeg vil ikke spise maten! - Jo, det må du Vi svarer nei når vi bekrefter innholdet i et negativt spørsmål: - Kan du ikke snakke tysk? Nei. - Skal du ikke se på TV i kveld? Nei. Substantivbøyning: Regel 1 + sammentrekning: Ord som slutter på el og er får sammentrekning (=mister e-) og eventuelt konsonantforenkling i flertall 27
en sykkel sykkelen sykler syklene en vinter vinteren vintrer vintrene en sommer sommeren somrer somrene (samme type sammentrekning gjelder også for adjektiv: gammel - gamle, vakker vakre) Nivå A1:5 A: Huff, så mørkt det er i dag! Jeg liker ikke Norge om vinteren. B: Nei, januar er en trist måned. Vi får glede oss til sommeren. Kan du hjelpe meg å ta vekk snøen? A: Selvfølgelig skal jeg hjelpe deg. B: Det er mye snø nå. Barna må kanskje få ski. Hva synes du, skal vi kjøpe ski til dem? A: Både vi og barna mangler ski. Skal vi ikke kjøpe ski til oss alle sammen? B: Jo, men det blir dyrt! Huff av meg! Personlig pronomen: objektsform subjekt objekt subjekt objekt jeg Kan du hjelpe meg? vi Dere må hjelpe oss. du Jeg skal hjelpe deg. dere Jada, vi skal hjelpe dere. han Vi må hjelpe ham*. de Kan du hjelpe dem? hun Hjelp henne! * Vi kan velge mellom ham og han som objektsform (Vi må hjelpe han). Refleksivt pronomen Når objekt og subjekt er identisk, må vi bruke seg i 3. person 1 Jeg vasker meg 2 Du vasker deg 3 Han (hun) vasker seg 1 Vi vasker oss 2 Dere vasker dere. 3 De vasker seg. Refleksivt eiendomsord 28
1 Jeg vasker hendene mine 2 Du vasker hendene dine 3 Han vasker hendene sine. 1 Vi vasker hendene våre. 2 Dere vasker hendene deres 3.De vasker hendene sine. Hvilken årstid foretrekker du? Ola: Hvilken årstid liker du best? Ali: Jeg liker best sommeren. Det er varmt om sommeren. Hva med deg? Ola: Våren er bra. Om våren blir det grønt, og man kan gå og vente på sommeren. Kari: Jeg liker meg best om høsten. Da er det så mange fine farger ute i naturen. Noen ganger blåser det mye. Det liker jeg også. Da er det godt å sitte inne i stua si og høre vinden. Siri: Om vinteren kan vi gå på ski og lage snømann. Det liker jeg. Og i desember er det jul! Ola: Ja, du er alltid så glad i desember, Siri! Anna: Det er fint i mai. Da kan vi oppleve nasjonaldagen i Norge. Det er fantastisk å se alle menneskene i sine beste klær. Ali: Sommeren er veldig spesiell, synes jeg, for det er lyst nesten hele natten. Ola: Ja, det er det, men noen ganger regner det hele ferien. Da reiser folk til Syden om høsten. Nordmenn liker å sole seg, vet du. Simon: Skal vi gå i svømmehallen i morgen, pappa? Ola: Vi får se! Simon: Vi pleier jo å gå i svømmehallen på lørdager! Ola: Nei, nå må du gi deg, vi går der ikke hver lørdag. Det-setninger Formelt subjekt: det regner, det snør, det blåser; det ringer, det gjør vondt, Vi bruker det i uttrykk som beskriver været eller andre handlinger der subjektet er uklart. Foreløpig subjekt: Det ligger et postkontor der borte. Det er mange mennesker her. Det står en dame utenfor huset. Vi starter ofte setninger med det når vi introduserer noe nytt. det egentlige subjektet står alltid i ubestemt form (et postkontor, mange mennesker, en dame): Tidsuttrykk: preposisjoner som uttrykker gjentakelse Årstider: vinter vår sommer høst 29
Månedene desember mars juni september januar april juli oktober februar mai august november Dagene i uka: mandag, tirsdag, onsdag, torsdag,fredag, lørdag, søndag Når vi snakker om tidsperioder som gjentar seg, vil vi si: om sommeren, om våren i mai, i oktober på søndager, på mandager På restaurant A: Dette er en hyggelig restaurant. Den er indisk. Vi går inn her. B: Kan man røyke her, tror du? A: Jeg vet ikke. Vi setter oss her ved vinduet. B: Jeg er sulten. Er det ingen kelnere her? A: Ta det med ro! Det kommer sikkert en kelner ganske snart. Kelneren kommer. Han ser indisk ut. K: Vær så god! Her er menyen. B: Er det lov å røyke her? K: Ja, vi har et røykerom der borte til venstre. A: Dit kan vi gå etterpå, men jeg vil gjerne ha litt vin først B: Jeg også.. Kan vi få en flaske av husets vin? K: Ja. Og hva vil dere spise? A: Vi må vente litt og se. Jobber det bare indere her? K: Nei, vi har også noen arbeidere fra Pakistan. De er på kjøkkenet. A: Hva vil du anbefale oss å spise? Jeg ønsker en rett uten kjøtt. K: Da kan jeg anbefale denne, nr. 32. Skal den være hot, middels eller mild? A: Jeg foretrekker middels sterk smak. Det gjør vel du også, B? B: Ja, jeg liker ikke for mye krydder. A: Ikke jeg heller. Substantivbøyning: repetisjon og ny irregulær gruppe Regel 1 (Hovedregel): -er, -ene: en gutt gutten gutter - guttene Regel 2: n-ord med bare en stavelse: et hus - huset - hus - husene Ny regel: Regel 3: flertall e, -ne En rekke personbetegnelser (nomen agentis) som slutter på er, får e og -ne i flertall. Det gjelder også ordet genser : 30
en tyrker tyrkeren mange tyrkere tyrkerne en arbeider arbeideren mange arbeidere arbeiderne en kelner kelneren mange kelnere kelnerne en genser genseren mange gensere genserne Vi sier: A: Jeg liker indisk mat B: Jeg også. A: Jeg liker ikke for mye krydder. B: Ikke jeg heller. Adverbene også - heller Vi kan ikke si: # Ikke jeg også. Vi må bruke heller når setningen inneholder ikke. Bruk video som illustrasjon av situasjonsverb + +: sitter og spiser, går og snakker, ligger og leser, står og ser osv A og B på restauranten A og B sitter og spiser på den indiske restauranten. Det smaker godt. Etter maten bestiller de indisk te og et stykke kake. A ber om regningen. De betaler og går. På hjemveien går de og diskuterer norsk og indisk mat. A synes den norske maten er kjedelig. B foretrekker norsk mat.. Den indiske maten er for spesiell for ham. Og kakene er for søte. A liker både den spesielle maten og den søte kaken, men han kan ikke spise indisk mat hver dag. Adjektivet: Bestemt form Bestemt form av adjektivet brukes foran substantiv i bestemt form. Det er artikkelen foran adjektivet som viser kjønn og tall, mens adjektivets bestemte form alltid slutter på e, samme endelse som flertall: Entall Flertall Ubestemt form bestemt form ubestemt form bestemt form en bil bilen biler en fin bil den fine bilen fine biler ei klokke klokka klokker ei ny klokke den nye klokka nye klokker et hus huset hus et stort hus det store huset store hus bilene de fine bilene klokkene de nye klokkene husene de store husene 31
nb! en liten gutt ei lita jente et lite barn den lille gutten den lille jenta det lille barnet små gutter små jenter små barn de små guttene de små jentene de små barna Illustrasjon: familiealbum bilder av tre- fire generasjoner bruk Om dette kapittel med bilder av ulike deltakere, også Kapittel flytte inn, episode Karin. Familien til Kari Anna: Hvor mange søsken har du, Kari? Kari: 3 søsken. En bror og to søstre. Anna: Hvor gamle er de? Kari: To av dem er eldre enn meg. Broren min er 36 år gammel og storesøsteren min er 39. Den minste søsteren min er 15. Anna: Har du foreldre? Kari: Jada. Begge foreldrene mine er i live. De er 62 år begge to. Anna: Du har vel ikke besteforeldre også? Kari: Jo, jeg har to bestemødre og en bestefar eller farfar. Anna: Hvor gamle er de, da? Kari: Farfar er 86 og farmor 85. Mormoren min er 90 år nå. Hun skal feire dagen sin til søndag sammen med barn, barnebarn og oldebarn. Det skal bli hyggelig. Flere irregulære substantiv: familiebetegnelser En rekke familieord får også e og ne i flertall (Regel 3). Noen av dem får sammentrekning og noen skifter vokal i flertall. entall ubestemt entall bestemt flertall ubestemt flertall bestemt en fetter en far ei/en mor en bror ei/en søster en forelder ei/en datter fetteren faren mora /moren broren søstera/-en forelderen dattera /-en mange fettere noen fedre mange mødre flere brødre mange søstre noen foreldre mange døtre Fetterne fedrene mødrene brødrene søstrene foreldrene døtrene 32
Adjektivets komparasjon (gradbøyning) positiv komparativ superlativ 1 pen stygg kort ny glad dyr 2 billig hyggelig deilig penere styggere kortere nyere gladere dyrere billigere hyggeligere deiligere penest nyest gladest dyrest styggest kortest billigst hyggeligst deiligst REGULÆR ADJEKTIV- BØYNING ADJEKTIV PÅ IG 3 lang stor god dårlig liten gammel ung lengre større bedre verre mindre eldre yngre lengst størst best verst minst eldst yngst EN DEL VANLIGE ADJEKTIV MED IRREGULÆR BØYNING Bruk illustrasjoner av sammenlikninger Bruk videoepisodene til å sammenlikne og Kapittel : Flytte inn, episode Karin A er høyere enn B B er lavere enn A A er høyest av de to C er mindre enn D D er større enn C osv D er størst av de to gammel ung tykk høy lav glad trist tynn liten stor Hva skal du gjøre i ferien? Ali: Hva skal du gjøre i påsken? Kari: Vi skal reise til hytta vår på fjellet? 33
Ali: Går dere ikke i kirken i påsken? Kari: Nei, vi pleier ikke det. Jeg er lærer, vet du. Så jeg har fri hele påsken. Da er det fint å reise bort. Men i julen går vi i kirken. Julen er den viktigste høytiden i Norge. Ali: Jeg kjenner en mann fra Hellas. Han sier at påsken er den største høytiden for familier i Hellas, ikke julen. I påsken går alle i kirken, og første påskedag griller de et lam og har familiefest. Kari: Det er ikke vanlig med påskelam i Norge, tror jeg. Jeg har en bror som er katolikk. For ham er påsken veldig viktig. Han er prest og bor i Bergen. Jeg er protestant, men jeg er ikke så veldig interessert i religion. Jeg går ikke i kirken i helgen heller. Ali Jeg er muslim, vet du. Så julen og påsken betyr ikke mye for meg. Jeg synes at nasjonaldagen på 17. mai er en fin høytid. For da er folk ute i byen. De sitter ikke bare hjemme med familien. Kari Ja, det har du rett i. 17. mai er en flott dag i Norge. jeg er katolikk -typen På norsk heter det: Jeg er lærer. Hun er katolikk. Han er nordmann. NB: Du kan ikke si: # Jeg er en lærer. Oversikt over preposisjonsbruk ved tidsuttrykk: gjentakelse NB: Når vi forteller om ting som gjentar se, bruker vi ulike preposisjoner i tidsuttrykk: i påsken på søndager om sommeren i ferien på tirsdager om vinteren i desember om morgenen i juni om kvelden i helgen NB! Feiring av dager og høytider: i påsken, i julen, i ferien, i helgen Bruk en enkel illustrasjon av kroppen med navn på kroppsdeler finnes blant annet i Lexin norsk-norsk, som du finner i Migranorsks Leksikon Syk på grunn av stress? A: Jeg har så vondt i hodet. Jeg forstår ikke hvorfor. B: Har du feber? A: Nei, jeg tror ikke det. Jeg er bare så ekstra trøtt om kvelden og om morgenen. B: Jeg synes du skal gå til legen. 34
A: Jeg har faktisk ikke tid. Jeg har så mye å gjøre for tiden. B: Da er det nok bare et stress-symptom. Jeg synes at du skal gå en lang tur i skogen. A: Jeg tror at det er bedre å gjøre ferdig prosjektet mitt. B: Nå må du gi deg! Kan du ikke ta en tablett, da? Jeg synes du er litt dum! A: OK. Jeg skal gjøre begge deler. Jeg skal både ta en tablett og gå en liten tur ut. B: Bra! Ta på deg noe varmt på føttene. Det er kaldt ute nå. Ali er syk Ali har smerter både i halsen og i hodet. Han har også ganske mye feber og ønsker bare å ligge i senga. Anna går inn til ham på soverommet og tar han i hånda. Anna: Hvordan går det med deg? Skal jeg ringe til doktoren. Det kan jo være influensa. Ali: Vi venter litt og ser. Kanskje jeg blir bedre. Anna: Hendene dine er glovarme. Du må ha mye feber. Jeg ringer til doktoren og spør om han kan gi deg noen medisiner. Ali svarer ikke. Han sover tungt. Adverb laget av adjektiv Når vi beskriver et verb, får adjektivet endelsen t. Da kaller vi det for adverb: Line er pen. Sengen er tung. Line synger pent. Han sover tungt. Fru Olsen hos doktoren D: Hva feiler det deg, fru Olsen? Fru O: Jeg har vondt i magen, ja i hele kroppen. Jeg får ikke sove om natten. D: Vi skal ta en blodprøve og se om vi finner noe spesielt. Fru O: Kan jeg få en sykemelding. Jeg tror at sengen er best for meg nå. D: Hvordan går det på jobben? Fru O: Ikke så bra. Den nye sjefen er ikke så hyggelig. Han synes ikke at jeg jobber nok. D: Jeg synes at du skal snakke med sjefen din om dette. Fru O: Det er så vanskelig, for jeg begynner bare å gråte. D: Blodprøven viser ikke noe spesielt. Jeg tror at du er i en stresset situasjon. Det kan være bra å sykemelde deg for en uke. Men det er bedre for deg å gå ut i frisk luft enn å legge deg i senga. Vi kan snakke sammen i neste uke. Fru O. Takk for hjelpen! Det er godt å få snakke om problemet. Jeg føler meg bedre allerede nå. synes - tror synes = mene Jeg synes at du skal gå til legen. 35
tro = ikke vite sikkert Jeg tror at du er i en stresset situasjon. Direkte og indirekte tale - AT og OM Når vi refererer hva noen sier, innleder vi med at Når vi refererer et ja/nei-spørsmål, innleder vi med om Dessuten blir det et oftest et pronomenskifte i den indirekte setningen. Direkte tale Indirekte tale Jeg har vondt i hele kroppen Fru Olsen sier at hun har vondt i hele kroppen. Du er i en stresset situasjon Legen synes at hun er i en stresset situasjon. Direkte spørsmål Kan han få noen medisiner? Kan jeg få en time hos tannlegen? Indirekte spørsmål Anna spør om han kan få noen medisiner. Tone lurer på om hun kan få en time hos tannlegen. Preposisjonen hos NB! hos legen på legekontoret hos tannlegen Preposisjonen hos kan bare kombineres med personbetegnelser. Tone ringer til tannlegen Rrrrrrrr Tannlegeassistenten: Tannlege Røskeland, vær så god? Tone: Dette er Tone Haugen. Jeg har så vondt i en tann. Jeg lurer på om jeg kan få en time hos tannlegen så raskt som mulig? Tannl.ass.: Vi har en time i morgen tidlig kl. halv ni. Tone: Det er litt vanskelig for meg da. Kan jeg komme senere på dagen? Tann.l.ass.: Du kan velge mellom kvart på fem og kvart over fem. Tone: Jeg vil helst komme kvart på fem. Tusen takk! Ha det! Tannl.ass.: Morn a Hos tannlegen Tannlegen: Hvilken tann har du vondt i? Tone: Det er en jeksel der oppe til venstre i munnen. Tannlegen: Ja, jeg ser at du har et lite hull der. Men vi skal ta et røntgenbilde først. ------------ Tannlegen: Det skal gå bra. Det er bare et lite hull. Men jeg må bore litt. Tone: Blir det veldig vondt? Tannlegen: Bare litt. Vil du ha bedøvelse eller ikke? 36
Tone: - - - - Tannlegen: Ja, jeg tror det er best. Da er vi ferdige. Du kan skylle munnen. Mer om substantivbøyning. Regel 1c: Navn på kroppsdeler Noen substantiv, får vokalskifte i flertall. Det gjelder særlig navn på kroppsdeler en fot ei hand ei tann ei bok et håndkle et tre et kne foten handa tanna boka håndkleet treet kneet føtter hender tenner bøker håndklær trær knær føttene hendene tennene bøkene håndklærne trærne knærne 37