CGAS Children s Global Assessment Scale

Like dokumenter
Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge

Retningslinjer for koding: Multiaksial klassifikasjon. i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Versjon 1.3

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents (HoNOSCA)

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Hvilken ny*e ser vi av kvalitetsregister i BUP?

Psykososiale målemetoder og psykometri.

Brukerveiledning Diagnose BUP, registrering_bv Helse Sør Øst regionale dokumenter/hsø DIPS elektronisk pasientjournal

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Kvalitetssikring av global funksjonsskåring (GAF) Forskningsprotokoll

CheckWare for barne- og ungdomspsykiatri. Alle psykometriske tester i én løsning

GAF-RS Global funksjonsskåring Revidert Splittet versjon

Veileder for multiaksial klassifikasjon. i psykisk helsevern for barn og unge (BUP)

GFS Global Funksjonsskåring

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

VELKOMMEN TIL RETT & FRIST

WHOs definisjon av helse

PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

MÅLING AV IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

Måleskjema for kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

Multisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *

Måleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS

Skjermingsprosjektet akuttnettverket

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Nasjonal strategigruppe II Kvalitet

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Development and Well-being Assessment (DAWBA)

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Strategier for å redusere bruk av tvang

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Psykisk helse og kognitiv funksjon

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

v. Ruth-Kari Ramleth, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege OUS og stipendiat NSSF,

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

Din rolle som veileder

Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM)

Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010

Enslig Samboer Gift Skilt Enke/ enkemann. Bor alene partner. Grunnskole. Grunnskole

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (PHBU)

Kodingsregler i multiaksial klassifikasjon

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

Språk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat. Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen

Utredning. overview/faq-ptsd-professionals.asp

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst

Psykose Fenomenologi utredning og diagnostisering

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Beskrivelse. Mann i 20-årene. Diagnoser: Informasjon fra pårørende

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

Skjermingsprosjektet akuttnettverket

TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING UTREDNING AV VOLDSRISIKO HOS MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER

Last ned Norsk fysikalsk medisin. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norsk fysikalsk medisin Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning

Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering?

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Formidling av psykoseforståelse IIC

Kvalitetsmåling på årskonferansen

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

EDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT. Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Implementering av kunnskapsbaserte praksiser ved psykoselidelser Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak

Tilstander/diagnoser i det psykiske helsevernet for barn og unge.

Skolevegring -Kjennetegn

Children of patients with severe illness or substance abuse: Prevalence, identification, perceived needs, services received and outcome

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE

Hvor nyttige er psykiatriske diagnoser i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd?

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø

Kliniske feedbacksystem, bruk av sjølvrapporterte data og ny teknologi

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling

Behandling som hjelper mot atferdsproblemer

TIPS - oppdagelsesteamet

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe

HVORDAN BRUKE VEKSTMODELLER I LONGITUDINELLE STUDIER NÅR MAN BARE HAR 2 TILGJENGELIGE MÅLINGER?

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

PROBLEMER MED Å FORSTÅ UTFORDRENDE ADFERD HOS PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING

Transkript:

CGAS Children s Global Assessment Scale Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør

Aktuelle instrumenter for å måle psykososialt funksjonsnivå GAS (global assessment scale) GAF (global assessment of functioning) S-GAF (split GAF) GAF-F (GAF-function) GAF-S (GAF-symptom) CGAS (children s global assessment scale) Akse6=GAPD (global assessment of psychosocial disability) Schorre & Vandvik: Global assessment of psychosocial functioning in child and adolescent psychiatry. A review of three unidimensional scales (CGAS, GAF, GAPD), Eur Child Adolesc Psychiatry (2004) 13:273-286 2

Måling av psykososial funksjonssvikt Vurdere i hvilken grad psykiske symptomer eller lidelser Fører til fall i psykososialt funksjonsnivå Er ubehagelig og plagsomt for personen eller omgivelsene Disse konsekvensene kan forårsakes av andre forhold enn psykisk lidelse eller psykiske symptomer Sosiale forhold (rolle, forventninger, mål etc) Somatiske forhold Kan derfor være vanskelig å operasjonalisere psykososial funksjonssvikt presist nok 3

Hvilken plass har slike målinger? I epidemiologien: Høy forekomst (20 50%) av psykiske lidelser hvis ikke også krav til fall i funksjonsnivå (5-10%) i tillegg til diagnose I klinikken: Vurdere behandlingsbehov Noen sier diagnose + redusert funksjonsnivå Andre sier at redusert funksjonsnivå alene er uttrykk for behandlingsbehov Det mest validerte instrumentet er CGAS: >70 = non case, 70-60 = possible/probable case <60 = definite case Mål på alvorlighetsgrad Endringsmål Mer sensitivt for endring enn diagnostiske kategorier Mer valid endringsmål enn reduksjon av antall diagnostiske kriterier 4

Klinikerskåring Kliniker som informant CGAS Forutsetter klinisk informasjon, men sier ikke noe om hvordan denne er innhentet Kan suppleres med andre informanter Foreldre Ungdom Lærer 5

Krav til målinger i klinikk Som alle andre målemetoder skal de være mest mulig: Valide (måle det de skal) Reliable (være nøyaktige) I tillegg: Anvendelig Kunne samles inn i travel klinisk hverdag Sensitiv for endring (hvis vi ønsker å se på endring) I stand til å fange opp klinisk relevant forandring (valid forandring) 6

Validitet Valid (=gyldig, måler det vi ønsker) Plukkes de dårlig fungerende ut som dårlig fungerende? Plukkes de godt fungerende ut som godt fungerende? Måler CGAS andre fenomener enn psykososialt funksjonsnivå? Det foreligger en rekke undersøkelser av CGAS som globalt mål på funksjonsnivå. Referanse (oversiktsartikkel): Schorre, B. E. and Vandvik, I. H. (2004) Global assessment of psychosocial functioning in child and adolescent psychiatry. A review of three unidimensional scales (CGAS, GAF, GAPD). European Child & Adolescent Psychiatry 13, 273-286. 7

Reliabilitet Reliabel (=pålitelig, måler uten målefeil)? Er de som skårer enige (inter-rater reliability)? Blir det samme resultat ved flere målinger (test-retest reliability)? Etc Egenskap ved en metode Egenskap ved den enkelte måling, dvs at mange andre forhold enn metoden påvirker reliabiliteten Reliabilitet er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for at metoden er valid Uttrykkes ofte som et tall mellom 0 og 1, dvs andel sann varians av total varians (intraclass correlation coefficient) 0=helt upålitelig 1=helt pålitelig 8

Er CGAS reliabel/pålitelig? Referanse: Hanssen-Bauer, K., Aalen, O. O., Ruud, T., Heyerdahl, S. (2007) Inter-rater Reliability of Clinician-rated Outcome Measures in Child and Adolescent Mental Health Services. Administration and Policy in Mental Health and Mental Health Services Research 34, 504-512 Internasjonal gruppe (CGAS no15, GAPD no15) Norske klinikere (CGAS no 78, GAPD no 91) ICC 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 0,54 GAPD 0,60 0,61 0,61 CGAS GAPD (global assessment of psychosocial disability) tidligere akse 6 i det multiaksiale klassifikasjonssystemet for BUP CGAS (childrens global assessment scale) 9

CGAS: Innhold i CGAS Jo høyere skåring jo bedre funksjon Skala fra 1-100 Tekst for hver skåring Ulike livsområder og funksjonsområder Mer alvorlig: Innen hvert område Når flere områder av livet er involvert Hvis mer alvorlig område (fare for andre/seg selv, kommunikasjon, etc) Når mer behov for oppfølging av andre 10

Skåringsregler Bestem skåringsperiode, anbefalt siste 1 mnd for CGAS Skår det dårligste funksjonsnivået som har vært tilstede for den perioden du skårer. Begynn nederst (dårligste området) og les deg oppover for å finne det området pasienten hører hjemme i. 11

Ulike funksjonsområder nevnt i CGAS: Hjemme. familie Skole Venner Fritidsaktiviteter og hobbyer Personlig hygiene Skade seg selv eller andre Kommunikasjon 12

Ulike symptomer nevnt i CGAS Sosial reserverthet Stupor Avvik i kommunikasjon Skade seg selv eller skade andre Aggresjon uten klar bakgrunn, antisosial atferd Tilbaketrekning eller isolasjon Stemningsforstyrrelse Tankeforstyrrelse Forstyrrelse i virkelighetstesting Angst, tvang, konversjon 13