Turid Sylte Lunde Forlag
Copyright 2007 Lunde Forlag AS Sinsenveien 25, 0572 Oslo, Norway www.lundeforlag.no Omslagsdesign: Aleksander Enne, Agens Bakgrunnsfoto til omslaget: Turid Sylte Grafisk utforming: Reidun Lindheim Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS ISBN: 978-82-520-4956-5 Utgivelsen av Passord:teltmaker er et samarbeidsprosjekt mellom Evangelisk Orientmisjon, Normisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, Tent og Tibetmisjon.
Innhold Det har vært hetere... 7 Bakkekontakt i verdens mest folkerike land... 13 Engelsklærer på rød løper... 15 Vil rundsnu gammel misjonstenkning... 19 Kinesisk for utlendinger... 24 Folk flest bor i Kina... 28 Guddommelige fingeravtrykk... 36 Alt for utsatte barn... 47 Tent for teltmakere... 52 Et måltid mettet med intensitet... 56 Preget av noe utenfor seg selv... 65 Med hjerte for kinesiske tenåringer... 67 Problemet misjon... 72 Veien til silke... 79 Språknerd i Sentral-Asia... 81 Litt mer spenstig enn Aetat... 89 Åpner for teltmakere... 92 På trappene til en ny karriere i 50-årene... 94 Forelsket i folket... 98 På toget i Folkerepublikken... 101 Kinas Sibir skal styrke selvtilliten... 105 Livslangt partimedlemskap... 113 Ingeniørøvelse i tålmodighet... 115 En smak av verdens tak... 120 Helseundervisning i Dalai Lamas hjemtrakter... 125
Lege for de søteste pasientene... 134 I fotsporene til Hudson Taylor... 138 Teltmaker i Oslo Taxi... 141 Kilder... 150
Det har vært hetere Ordet «misjon» har en ambivalent klang for mange. For tida kommer dessuten overskriftene og konstateringene på løpende bånd: «Misjon er ikke in.» «Manglende tro på kristen misjon.» «Fordommene mot misjon vokser, ikke bare blant kirkefremmede, men langt inn i kirkens egne rekker.» Misjonsorganisasjonene innrømmer det også selv: De sliter med økonomien og svakere rekruttering. «Ein blir ikkje heit av det ein ikkje veit,» sa kvinner i misjonsforeningene fra slutten av 1800-tallet. De strikket og heklet og drakk kaffe mens noen leste høyt fra misjonsblader. Skulle de kunne kjenne «nøden for de ufrelste», måtte de få kunnskap om disse folkene som ikke visste det største av det store. En viktig kilde til mye av misjonsstoffet på den tida var bladet «Chinas Millions». Bladet ble utgitt av en av de første misjonsorganisasjonene i Kina, Kina Innlandsmisjon, med pioneren Hudson Taylor i spissen. For mange tente tanken på Kinas millioner en særlig iver. I det mer ambivalente misjonslandskapet i vår tid har ordet «teltmaker» sneket seg inn. Berit Helgøy Kloster har ivret for teltmakere siden begynnelsen på 1980-tallet. Hun sier at hun faktisk tror misjonsorganisasjonenes budsjetter krymper for at de skal innse at teltmakere er framtida. Det opereres med teltmakere i litt ulike utgaver, og det er ikke sikkert at teltmakerne løser alt som kan virke problematisk ved misjon. Det som 7
kanskje skiller teltmakere fra tradisjonelle misjonærer, er at de har en lidenskap for faget sitt, og at faget gir dem andre innfallsvinkler til den kristne målsettingen de også har. En teltmaker er en fagperson med en vanlig, sekulær jobb, som samtidig har et ønske om å gjøre den kristne tro tilgjengelig for nye mennesker. Teltmakere reiser gjerne til et land der det er få kristne eller vanskelig å drive kristent arbeid. Selve teltmakerideen blir også holdt fram som aktuell samme hvor på kloden en skulle befinne seg. Forbildet er apostelen Paulus. Han skaffet seg inntekter gjennom sitt håndverk som var å lage telt, mens han fartet rundt Middelhavet på sine misjonsreiser. Sommeren for et år siden satt jeg i en bil på vei til Rena for å lage reportasje om fabrikken Rena Karton som ble lagt ned i 1998 etter 80 års drift. Den dagen fikk jeg en telefon: Kunne jeg tenke meg å reise langs Silkeveien og skrive reportasjer om teltmakere? Jeg reiste. Resultatet er denne boka. Det har dukket opp mange spørsmål underveis. Hva tenker jeg egentlig selv om misjon? Jeg har vokst opp med noen av disse strikkende og heite misjonskvinnene og mennene selv, og har sett at mange av dem har levd og åndet for noe utenfor seg selv på en måte som vår tid kanskje har mindre av, selv om det ikke er fritt nå heller. Min generasjon, som av noen kalles generasjon X og postmoderne, har ord på seg for å stille spørsmål ved alt, veie for og imot og være så kritiske og selvkritiske at vi knapt kommer noen vei. Samtidig er det heller ikke til å komme fra at misjon har hatt og har problematiske sider. Også misjon trenger kritiske blikk og nyanser, og kan bli bedre av det. Jeg har ikke gjort en sammenhengende reise langs Silkeveien. Jeg har vært i flere deler av Kina. Neste etappe, Sentral-Asia, har jeg forsøkt å få et inntrykk 8
av gjennom intervjuer med folk som har bodd der og skriftlige kilder. Jeg har også stilt teltmakertenkere her hjemme noen spørsmål. Mange av personene har fiktive navn. Jeg oppgir heller ikke alltid nøyaktige stedsnavn. Åpenhet er et relativt begrep i mange land langs den gamle handelsruta mellom øst og vest. Flere land har lover som fastslår religionsfrihet, men det betyr ikke at det er lov å bidra til at mennesker skifter tro, eller å samle folk i noe som kan ligne organisert virksomhet. Det er de lokale kristne som får størst problemer hvis utlendingene tøyer strikken for mye. Utlendingene blir bare kastet ut av landet. Mitt mål har vært å prøve å finne litt ut av hva teltmakere tenker, gjør og hvordan de er. Jeg har ikke et representativt utvalg av sorten. Utvalget er nok mer tilfeldig og et resultat av at denne boka ble til på initiativ fra noen av dem som fra norsk side jobber med teltmakere, og som kunne hjelpe meg med kontakter. Min fortelling er farget av hvem jeg er. Men jeg forsøker å fortelle det jeg har sett og hørt, og målet er at du som leser dette kan få noen nye tanker og gjøre deg opp din egen mening. I disse klimaskjebnetider er kanskje ikke målet at alt skal være så hett. Uansett kan det bli så hett at det lukter svidd. Jeg dro av gårde med en forventning om kanskje å finne litt lidenskap. Hva jeg fant, kan du lese på de neste sidene. 9
Uttrykket Silkeveien brukes om et nett av handelsruter mellom Kina i øst og landene rundt Middelhavet i vest. Denne langdistansehandelen startet trolig flere hundre år før Kristus. Trafikken med varer mellom øst og vest bidro til at områdene langs rutene blomstret. Det var ikke bare silke, hester, krydder og handelsvarer som ble transportert, men også informasjon. Silkeveien spredte religioner som buddhisme, jødedom og zoroastrianisme. I perioder avtok handelen på grunn av kriger og erobringer. Men så snart tidene ble fredeligere, blomstret handelen opp igjen og fortsatte helt fram til 1600-tallet. Da gikk handelen langs Silkeveiens landruter ned. Hovedårsaken var at portugisiske og italienske oppdagere hadde funnet de raskere sjørutene fra Europa til Asia. 10
Uttrykket Sentral-Asia blir brukt litt ulikt. I vid betydning kan Sentral-Asia omfatte deler av Iran, Afghanistan, Pakistan, Aserbajdsjan, Mongolia, Russland, vestlige deler av Kina og nordlige deler av India. Mer trangt definert er Sentral-Asia de fem tidligere sovjetrepublikkene Kasakhstan, Turkmenistan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan. I sin tid var disse landene samlet i ett rike, Turkestan. Josef Stalin, Russlands leder fra rundt 1925 til 1953, delte området i de fem statene for å skaffe seg bedre kontroll. 11
Kinesere og tibetanere har kriget mot hverandre flere ganger opp gjennom historien. Nå har Kina hatt kontroll over Tibet siden 1951. I 1965 ble Den tibetanske autonome regionen (TAR) etablert. Kina har fem slike regioner med noe større selvstendighet enn de andre provinsene. Men det er langt fra snakk om en egen stat. Den hankinesiske kontrollen gjør selvstyret svært avgrenset. Dessuten strekker det tibetanske området seg ut over den delen som ligger under TAR, hvis en ser på kultur og folkegrupper. Hele provinsen Qinghai er i stor grad tibetansk, og deler av naboprovinsene Gansu, Sichuan og Yunnan. 12
Bakkekontakt i verdens mest folkerike land Månen lyser over Beijing når flyet fra Hainan Airlines tar bakken på Capital Airport i femtida en søndag morgen i november. Ut av tilsynelatende tomme flyseter dukker svarte hoder opp. Det er kinesere som har inntatt horisontalen over Ural-fjellene og Sibir, som nå er i ferd med å stå opp. «Oj, var det så mange her!» sier en norsk stemme. Venninnen snakker svensk. De skal være i Beijing en uke og har inntatt turistmodus med skaut på hodet og joggebukse. De første timene på kinesisk jord går med til å orientere seg litt og vente på at diverse luker skal åpne. Det stemmer det jeg har hørt, at kinesere snakker høyt. Selv klokka fem om morgenen gjør de det. En må vel snakke høyt om en skal bli hørt blant 1,3 milliarder mennesker. Det blir noen uhøflige «NO!» til ekstremt pågående pirattaxisjåfører. Hører de ikke? Jeg skal ikke ha taxi, ikke nå. Kanskje ligger problemet like mye et annet sted. Trøtt? Litt urolig også, kanskje? Det viser seg å være langt mer effektivt å smile og si: «No, thank you.» Da forsvinner de umiddelbart. Dagen etter skinner sola når Air China-flyet blir fylt av businessfolk kledd i marineblått og svart. Den kinesiske flymusikken høres ut som en lokal versjon av Griegs «Morgenstemning». Det kvitrer lett morgenstemning av den. Flyvertinner med håret oppsatt på kinesisk vis med hårnett og sløyfer 13
begynner å varme opp noen rundstykker med fyll. Den engelskspråklige avisa China Daily forteller om konferansen som har vært i helga. En rekke afrikanske statsledere har vært i Beijing til det som blir kalt Forum on China- Africa Co-operation, FOCAC. Hånd i hånd skal Kina og Afrika gå inn i framgangen. Flyturen inn i hjertet av Kina tar bare en times tid. Landskapet nede på bakken er flatt og en blanding av grønt, gult og grått i fargen. Husene som kan skimtes gjennom den grå tåkedisen, er små og kaserneaktige. Her feide revolusjonen over landet. Og her har mennesker fått slite for føden og lide under regimer som ikke akkurat har satt rettssikkerhet og menneskeliv høyest. For Mao handlet det om å holde på makten. Det hadde en høy pris. Veien fra å være tiltrodd partimedlem til bli stemplet som høyreavviker med kostnadene det medførte, var tidvis veldig kort. Før turen begynte jeg å lese den kinesiske forfatteren Jung Changs bok Ville svaner. Den forteller historien om tre generasjoner i hennes egen familie. Den personlige beretningen om vilkårene under Mao er sterk og rystende. 14