GAMLE MINNER Billedkunstner Grethe Winther Svendsen og Kristin Risan fra NNKS har besøkt 4 eldreinstitusjoner i Vågan kommune.

GAMLE MINNER Billedkunstner Grethe Winther Svendsen og Kristin Risan fra NNKS har besøkt 4 eldreinstitusjoner i Vågan kommune. I bagasjen hadde vi gjenstander, lyder og lukter fra gamle dager. Hensikten var å vekke minner samle historier. Vi møtte ulike grupper, fra svært friske seniorer til sterkt reduserte pasienter på dementavdeling. Alle hadde mye å bidra med og vi fikk bekreftet vår teori om at både gjenstander lukt, lyd og smak er utmerkede minne fremkallere, uansett helsetilstand. Prosjektet var et tilbud fra Den Kulturelle Spaserstokken i Vågan, i samarbeid med Nordnorsk Kunstnersenter. Vi takker de ansatte på institusjonene for at vi ble så vel tatt i mot. Vi takker også Lofotmuseet for utlån av gjenstander. Men først og fremst går takken til dere seniorer. Tusen takk for alle de artige fortellingene og det fantastiske humøret dere møtte oss med. Svolvær, 11. oktober 2011 Nordnorsk Kunstnersenter Kristin Risan, kunstpedagog

Ikke alle husket hva det heter, Men alle visste hvordan det skulle brukes! Denne damen kjente både navnet Og kunsten å bruke en tvare.

Grethe: Kan man piske krem med den? Dame: Nei, det har jeg ikke prøvd. Grethe: Lager man smør med den? Mann: Er det ett kjøkkenredskap? Grethe: Ja,jeg vet at man skal røre med den, men er ikke helt sikker på hva.. Dame: Grøt.Jeg bruker den til rødgrøt. Dame: Nei, det er sånn at det ikke skal bli klumper eller klæpper, eller hva jeg skal si. Grethe: Forløperen til en visp? Dame: Det var det de brukte i gamle dager, men jeg har sett en som er mye større. Grethe: Det må jo være supert til rømmegrøt, for da skal man jo stå hele tiden.. Dame: Ja, men til hvetemelsgrøt åsså. Grethe: Jo, men til sånne mel- ting? Dame: Yes. Grethe: Fikk du med deg det Kristin?

Var det noen som plukket krøkebær? Dame: Ja,men det var nå mest for å putte i munnen, he he. Dame: Vi laget saft av krøkebær. Kristin: Hva slags bær plukket dere med den? Dame: Blåbær og tyttebær. men jeg synes det gikk fortere med hendene, ble ikke så mye rusk ilamme. Dame: Under krigen måtte vi jo i bærhaugen alle mann, vi var jo mange søsken som var med. Far hadde med seg en trekasse på ryggen. Kristin :under krigen var det en bestemt dato for å starte bærplukking? Dame: Ja, det var i september man fikk plukke bær. Det var veldig mye bær i Stamsund under fjellet og folk gikk jo og plukket, og før de ble modne ble det bestemt en dato. Dame: Jeg er jo fra Bø i Vesterålen, og mi mor under krigen, de gikk i mørket om morgenen med ett putetrekk, og så kom de i mørket med putetrekket fullt av tyttebær. de brydde seg ikke om noe sånn spesiell dato, dette husker jeg.

Kristin: Er det noen som har lyst å si hva det luktet? Dame: Jeg vet ikke. det ligner på tjære? Fra gamle dager hadde de en tjærakopp på ovnen når det kunne være sykdom i anløp. Når det var smittsomme sykdommer, så brukte folk å sette det på ovnen for å motvirke, men jeg vet ikke, det var bare en tanke som slo meg.

Dame: jeg husker fra min barndom at vi brukte tjærakopp på ovnen når det var fare for smittsomme sykdommer. Jeg husker spesielt da polio gikk. Den ble brukt for å motvirke, f or den hjalp altså, de trodde den hjalp mot smitte. og da var det tjæra. Jeg synes dette ligner på tjærakoppen, men jeg vet ikke om dette er riktig.. Kristin: jo det er helt riktig, Men hva var det med tjæra? Var det noe annet den ble brukt til? Mann: den ble brukt til skismurning. Dame: smurte også storskoene, så de ikke skulle trekke vann. Dame: Min mor brukte det til knærne, tok tjæra på stria og tullet det rundt, for hun hadde så vondt i knærne. Dame: Far min stod i styrhuset og brant ankelen, og da bruker en sånn. Han gikk med det i mange dager og det hjalp.

Dame: Det var i tyskertiden. Når det var krig brukte vi å sette tjæradunken på ovnen. De var redd tjæra, de mente det var sykdom i det huset. Mann: Bruker det åsså for sprukne fingrer. Vi brukte åsså å ha det på ovnen hjemme. Det gikk så mye skarlagensfeber. Da brukte de det der for å desinfisere. Grethe: Ja, det er det vi åsså har hørt, for det drepte bakterier. Dame: Det var brukt mot tyfus. Grethe: Og poliomyelitt og tuberkulose.

Grethe: Alle dere har vel kardet før? Det var vel ganske vanlig? Dame: Ja, det har vi gjort. Kristin: Er det noen som har noen minner etter når de satt og karret? Dame: Ja, det var koselig. Kardet til bestemoren min og hun spant. Så strikket og sydde vi, Det var koselig.

Grethe: Er det noen som kan bruke dem? Dame: Ja.Ja jeg har karret mange ganger, vi hadde det hjemme. Kristin: Men kan vi ta en rask repetisjon på hva man gjorde når man har fått rullene? Dame: Da skal man jo spinne. På rokken. Kristin: Ja,og hva gjorde man når man har fått en tråd? Dame: Tvinnet de.

Grethe: Kan noen fortelle meg det korrekte ordet på dette? Dame: Det var trebåtninga, det hadde broren min og faren min, de var fiskere. Dame: Røyserta er vel åsså ett annet ord for det.. Dame: Hælpottinger kalte de det på Hedmark, der jeg kommer fra. Det var skomakeren som kalte det så. Dame: Røyserta var ikke sånn, de var ikke så høye. Røyserta var noe annet. Mann:Treklampstøvel. Mann: Det var i krigens dager de begynte med de derre der. Under krigen var det mye av de der. Veldig fin å spelle fotball i. Kristin: Og så var det enda ett navn på de..pesshester. Grethe: Det var jo sånne avskjærte gummistøvler. Og dermed var debatten i gang! En svært engasjert debatt!

tror det er etamin ikke sant? Grethe: Hva tror dere denne duken er laget av? Dame: Ja, den er laget av hvetemelsekker. Grethe: Ja, den er rett og slett laget av hvetemelsekker Dame: Det er ett kraftig stoff. Dame: De sydde kjoler og skjørt av gamle melsekker. Og sengetøy og kopphåndduker. Mann: Ja,det var hundre kilos sekker i den tiden.

Grethe: Er det noen som har lyst å gå tilbake til dette hær? Dame: Jeg var kokk til åtte mann, og vasket klærne til alle mann på brett. Da var jeg 16 år gammel. Det var på Risholmen i Skrova. Da måtte jeg ro for å handle til folket. Dame: Vaskebrettet? Nei takk, jeg har vasket nok klær. Dame: Det var ett fryktelig liv med den klesvasken. J eg la i vann om kveldene, og så kokte vi det om morgenen i en stor gryte eller kleskokeren som vi kalte det. Og når det var kokt så var det å spe ut vannet så det var passelig, og så var det å ta plagget og stå å gnu på det(brettet).og så var det å hive det i en stamp med kaldvann og skylle det. og så var det å koke det en gang til, å vaske over det som de kallet det. Så vasket vi over det og skyllet det rent. Ferdig. Tro for ett arbeid det var. Vi hadde faste dager i uken vi vasket klær.

Dame: For en skarp god lukt. Kristin: Husker dere kaffeerstatning? Mann: Kornelius. Grethe: Hete kaffeerstatningen kornelius? Mann:J a den hete det. Grethe: Hva var egentlig kaffeerstatning,h va var det leget av? Dame: Ja si det.. Mann: Erter. Grethe: Ja erter,de knuste erter som ble brent og malt. Var det godt? Mann:D et var brukbart da. Grethe: Men når dere fikk kaffen igjen etter krigen, hvordan var det? Dame: Å da var det skjønt. Kristin: Her er det tre ting, Det er lukt, lyd og en gjenstand. Dame: Mmm, så godt det lukter kaffe. Dame: Det er så koselig å høre den lyden.(lyden av en kaffekvern som maler kaffe) Kristin: Hva tenkte du på når du hørte denne lyden? Dame: Da tenkte jeg på min farmor som satt med kaffekverna og malte. Den forbinder jeg med henne.

Mann: Floyd! Grethe: Ja. Er det noen av damene som kjenner den igjen? Dame: Nei, jeg ser så dårlig. Grethe: Har du danset i dine ungdomsdager med noen som luktet sånn hær? Dame: Ja det vil jeg si. Grethe: Dette er en ny lukt. Det er vel egentlig en manne ting, men det var vel vi damer som hadde mest glede av det. Dame: Floyd? Ja,det må være gammelt, ja, det er skikkelig gammelt. (Damene synger og prater i munnen på hverandre) Grethe: Lukt er en sterk sånn minnefremkaller. Dame: Ja, det er det.

Kristin: Vi har en lyd til dere må høre på. Hva er dette lyden av? Dame: Det er jo en båt. Dame: Brunvoll, det er det. Grethe: De vet til og med navnet på motoren. Dame: Det her det er en SABB.. Kristin: Det kunne vært det men det er ikke det, det er en Finnøy Dame: Sier du det, er det ikke SABB? Kristin: Beklager, det er en SABB! Dame: Lauritz, hva er det her? Mann: Brunvoll. Kristin: Og dette her det er en Union. Dame: er det det? det hører ikke jeg. (damene diskuterer og prater i munnen på hverandre mens de hører på lyden av forskjellige motorer)

Kristin: En liten gjettekonkurranse, hva er inni denne posen her? Grethe: Lukt. Dame: he he, det er tørrfisk. Kristin: Dere har alle erfaring med tørrfisk? Dame: Mannen min brukte å ha med seg tørrfisk på tur,når han reiste imellom. Grethe: Er det noen som kan remsa på kvaliteten på tørrfisk? Dame: Prima, sekunda..nei, nei jeg husker ikke..

Kristin: Er det noen av dere som har røyka? Dame: Ja.men ikke tobakk. Dame: Nei,jeg har aldri røyket. Dame: Tobakk sier meg veldig lite. Kristin: Jeg må innrømme at jeg har røyket, men jeg har aldri røyket den sorten her. Dame: ja,men jeg har sett den,jeg vet de som røyker den. Dame: tidemannskarvablad,den kjøpte jeg mye av på butikken til far. Dame: Ja,jeg husker godt den her.

Dame: Er det noen av dere som husker de voksaeskene? Hva man gjorde med voksen inni? Vi skrapte det ut og brukte det til tyggegummi Kristin: Vi tygde noe vi kallet for koe, kvae, perlekoa.og gørrkoa som klistret seg fast i tennene. Det var noe de kalte Knepte hender

Grethe: Inni sigarettpakkene for de som brukte å røyke i gamle dager, så lå det bilder. Dame: Ja, det var teddy de hete. Dame: Lå de inni pakkene? Grethe: Ja, inni teddypakkene. Bilder av smukke damer: Dame: Å gid a meg. Dame: De har nå på seg en liten bikini, De er ikke helt nakne. Grethe: Så lokket de unge gutter til å begynne å røyke, så var det om å samle og ha mange, så kunne de bytte.

Grethe: Har du sett denne før? Mann: Ja,det har jeg. Den har jeg vært mye borti. Det er linklave. Når de har dratt lina,s å kommer den i en stamp, og når de skal klave opp det, for å greie opp lina, så tar dem hver angel å stikker inni, og så angelen ut. Du så det jo på den andre der. Grethe: Hvor du er fra du? Mann: Jeg er ifra møre. Tusna kommune. Kristin: Jeg har hørt at de boret hull i veggen.. Mann: Ja,hull i veggen til å stikke det der inni.

Grethe: Vi kan jo se på de her med det samme. Mann: Ja, det der det er femtoms Kavel. Dame: hva var det de brukte det til? Mann: Glasskule, de lå å fløt i havet. Før blåsene kom. Grethe: Hvor lenge brukte man glasskavle? husker du det? Mann: Kulene kom vel på 60 tallet antar jeg.

Kristin: Har dere levd uten strøm og fryseboks? Dame: Å ja. Grethe: Hva gjorde dere før strømmen kom? Hadde dere petromax og sånn? Dame: Første kvelden jeg var alene i leiligheten gikk strømmen, og jeg ante ikke at det var noe som heter sikring. Forskremt gikk jeg å ringte på en dør. Da var det en mann som hjalp meg med en sikring. Og jeg ante ikke hva det var, livredd som fjortenåring. Kristin: Er det noen som husker sin første vaskemaskin? Mann: Den første jeg var borti var en som laget vaskemaskin av en tysk ammunisjonskasse, metall. Det var veldig mye brukt. Mann: Det der er ett veldig varmt fottøy til å bruke om bord i båter. Kristin: Jeg har hørt historier om at de som bodde i Vestfjordgaten ikke fikk sove, for alle de fiskerne som gikk med trebåtninga. Dame: Ja det stemmer det.

LITT AV HVERT: Mann: Ja jeg husker godt de tyske soldatene. Dame: Ja jeg åsså, jeg var så redd de tyskerne. Kristin: Men jeg lurer på du som var 7 år hvorfor var du så redd tyskerne, var det for de voksne var redd? Dame: Nei de voksne var ikke redd. Men jeg var redd, Jeg sprang inn med en gang. Mann: Men de var jo snille mot barna. Kristin: Har du noen episoder om Svolvær/Kabelvåg? Dame: Å ja det har det vel vært, men ikke nå. Kristin: Krigingen, ungdommen når dere drev å ertet hverandre. Mann: Nei, jeg var ikke med. Dame: Men det var veldig mye kriging i innbyggerforeningen,de voksne, De var veldig imot Svolvær. Det meste forsvant jo til Svolvær, kinoen.. Svolvær stjal jo alt ifra Kabelvåg, som var virkelig hovedstaden da i lofoten. Vi snakker om 1910-1920 her. Mann: Kabelvåg er stedet der folk trives best. Dame: Ja det er sant. Mann: De kom seg ut av det klasseskillet. Grethe: Var det veldig stort klasseskille i Svolvær før? Dame: Før ja. Dame: I Kabelvåg var det ikke sånn, der var alle arbeiderpartifolk. Arbeiderpartiet stod ekstremt sterkt i Kabelvåg. Dame: Og i Svolvær var det jo Høyre. Mann. Skolemiljøet var bedre i Kabelvåg. Dame: Ja, og sånn er det jo enda. Skolemiljøet er mye bedre i Kabelvåg.