Mobbing ved UiS. Ansatt trakk politianmeldelsen Tidligere ansatt forteller sin historie. Rot i kommunen: UiS-studenter må vente med leiebetaling

Har kritikerne gitt t opp å få folk til å se at dette ikke er bra TV? kommentar nr. 6/24. mars 2009 hugin@smis.no www.smis.no tipstelefon: 474 19 999 Studentbyen Stavanger: Tekna: Studenter må få studere Lite engasjement rundt debatt Mobbing ved UiS Ansatt trakk politianmeldelsen Tidligere ansatt forteller sin historie Illustrasjonsfoto: Magnus H. Wathne Nyheter side 8-9 Rot i kommunen: UiS-studenter må vente med leiebetaling Brevet fra en UiS-ansatt som SmiS skrev om i forrige utgave har blitt trukket tilbake etter interne møter. Det er fortsatt travelt hos universitetsledelsen, og nå står en tidligere UiS-vikar fram med sin historie. side 3, 4 og 5 Nyheter side 6-7 Se våre betingelser på www.sr-bank.no/alltid eller kontakt oss på 02002 for å bli kunde hos oss du også. Bank. Forsikring. Og deg. UiS-profilen Heidi Samuelsen I opprykksdrama med Sola Håndballklubb Sport side 19

Studentmediene i Stavanger 4036 STAVANGER Øyvind Askeland Nyhetsredaktør tlf: 486 05 669 nyheter@smis.no leder 24. mars 2009 Manglende studentengasjement Saken om manglende studentengasjement er et godt eksempel på hvordan studentorganisasjonene jobber i mot hverandre. Studentmediene i Stavanger (SmiS) er ikke interessert i en debatt om hvem det er som gjør mest og hvem som er flinkest for å få i gang studentene, men vi vil gjerne ha en diskusjon på hvordan vi kan få fl ere studenter til å være opptatt av det som angår dem. Det som er problemstillingen er hvordan studentorganisasjonene skal klare å rekruttere fl ere studenter. Løsningen ligger i å få til et bedre samarbeid mellom organisasjonene. Studentorganisasjonen (StOr) ved Anne Marte Aasen, sier i saken om studentengasjement at studentorganisasjonene må jobbe mer sammen for å få inkludert og engasjert flere studenter. Hun har et veldig godt poeng. Studentene ved Universitetet i Stavanger (UiS) har for mange organisasjoner å velge mellom når de skal engasjere seg, noe som fører til at studentene rett og slett ikke gidder å sette seg inn i hva alle gjør. Det er på tide at studentorganisasjonene setter seg sammen for å gjøre valgene enklere for studentene ved universitetet. Tiden er inne for at studentorganisasjonene går inn i seg selv. Er det studentene eller organiseringen som er problemet? Det kan faktisk være at arrangementene som blir stelt i stand rett og slett er for dårlige eller at det i det minste blir reklamert for lite for tilstelningene. Kanskje er det for mange begivenheter slik at studentene i Stavanger blir forvirret og ikke vet hva de har lyst til å delta på. Under innrykket og fadderukene i august blir studentene proppet fulle av informasjon fra diverse organisasjoner. Det aller meste blir liggende i studentposen eller går ut det andre øret. På en paneldebatt på Folken, som handlet om hvordan studentorganisasjonene kan gjøre Stavanger til en bedre studentby, møtte åtte studenter opp for å høre på diskusjonen. SmiS prøvde å spille på denne debatten ved å annonsere en konkurranse, hvor leserinnlegg med innspill på «Stavanger som kulturby for studenter» ble premiert med konsertbilletter, uten noen som helst respons. Det er tydelig at studentene i Stavanger liker best studentkultur når den blir servert på et gullfat, det vil si på campus. Det viser blant annet oppmøtet på motevisningen til Ugå i Arne Rettedals Hus. Her hadde rundt 100 studenter møtt opp for å få med seg begivenheten. En begivenhet som strengt tatt ikke var like viktig som debatten på Folken. Men kanskje er hele saken om manglende engasjement blåst ut av proporsjoner, for så lenge arrangementene skjer like under nesene våre, stiller vi mannsterke. Det er tydelig at studentene i Stavanger liker best studentkultur når den blir servert på et gullfat. Fjernt fra virkeligheten Tom Andreas Evensen Journalist i SmiS kommentar Reality-TV har gått fra å være hoggestabbe til å bli gullkalven alle danser rundt. For å gjøre én ting helt klart: jeg er nesten altetende når det kommer til tv. Her slukes både såpeopera, gameshows, dramaserier og reality. Jeg har ikke kunnet unngå å legge merke til den store andelen av reality-serier som har poppet opp i tv-programmet nå utover våren. Reality-sjangeren var i mange år tv-verdenens hoggestabbe. Nå ser det ut til at det er glemt og alt er fryd og gammen. Ikke siden sjangerens spede begynnelse har det vært lenger mellom kritikken og motforestillingene. Har kritikerne gitt opp å få folk til å se at dette ikke er bra tv? For å ta det nyeste tilskuddet på stammen her i Norge, Paradise Hotel på TV3: Hvorfor velger vi å se på dette programmet, som har som hovedmål at folk skal dolke hverandre i ryggen, og hvor sengekos med vilt fremmede er anbefalt og nesten nødvendig for å overleve videre i konkurransen? Vel, jeg kan ikke forklare det, det er en gåte. Det må være at vi er veldig glade i å se mennesker behandle andre mennesker veldig dårlig. Jeg innrømmer at jeg ser på disse seriene selv, samme hvor moralsk forkastelige de er. Finnes det ikke bedre underholdning enn dette, undrer jeg. Tydeligvis ikke, siden stort sett hver dag på tvruta inneholder minst et par innslag av reality. Jeg nevner noen av bidragene: Ungkaren 20 vs. 40, Paradise Hotel, Top Model, Hell s Kitchen, Sykehuset, Budbringerne og Glamourjentene. Tenk at reality er en sjanger kritikerne mente var i ferd med å dø ut for et par år siden. For meg ser det ut til at sjangeren er sterkere enn noensinne, beklageligvis. Illustrasjon: May Linn Clement Dette kan ikke være annet enn et tegn på at norsk fj ernsyn ikke er inne i en veldig produktiv periode når det gjelder gode programideer. Når vi først benker oss foran tv-skjermene for å se reality omtrent hver dag, håper jeg vi ser hvor langt fra virkeligheten disse programmene egentlig er. Jeg håper at vi klarer å se på dem med en sunn distanse, og innse at folkene som stiller opp i programmene ikke kan regnes som rollemodeller. Det er nok av eksempler hvor deltakere har kommet veldig uheldig ut av det å delta i et reality-konsept. Det ingen av deltakerne ser ut til å huske i kampens hete, er at det de gjør faktisk blir vist på tv senere. Og de kan ikke akkurat regne med å bli fremstilt i et bedre lys enn det de faktisk har vist, all den tid det letes etter typer som kan henges ut og drites ut foran kamera. tae@smis.no Studentmediene i Stavanger arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo. Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) Journalister & fotografer: Tore Buchholdt Espedal, Øyvind Askeland, Arshad M. Ali, Silje Ludvigsen, Eirik Dankel, Pål Karstensen, Rebecca Charboneau, Magnus H. Wathne, Nada Bojic, Ina Steen Andersen, Ane H. Vincent, Torbjørn Kolstø, Lars André Dahl, Therese Ravndal, Endre Stangeby, Kristoffer Møllevik, Rune Brathammer, Espen Kyvig, Karl Gunnar S. Karlsen, Mohammed F. Basefer, Anders Fehn, Vegard Skjervøy, Bjørn Frafjord, Tom Andreas Evensen, Trine T. Tendeland, Siri Sveinsdotter Baastø, Eilin Sandsmark, Ole-André Lagmandokk, Lisa Lund Haga, Hilde M. Lorentzen, Kjetil Kopren Ullebø og Ingeborg Oprann Illustrasjon: May Linn Clement Layout: Jacob Dieset og Roy Kenneth Sydnes Jacobsen Trykk: Bergensavisen trykk A/S Opplag: 5000

telefon: 51 83 24 44 faks: 51 83 23 95 tipstelefon: 474 19 999 e-post: post@smis.no web: www.smis.no annonseansvarlig: 408 56 122 ansvarlig redaktør: Tore Buchholdt Espedal - hugin@smis.no nyhetsredaktør: Øyvind Askeland - nyheter@smis.no kulturredaktør: Arshad M. Ali - kultur@smis.no distribusjonsansvarlig: Jens Arve Nygård - distribusjon@smis.no markedssjef: Mauricio Diaz - annonse@smis.no deskjournalist: Silje Ludvigsen - sil@smis.no grafisk design: Jacob Dieset - jdi@smis.no UiS-ledere ble politianmeldt Anmeldelsen som ble sendt er trukket tilbake Personen bak anmeldelsen risikerer advarsel Brevet SmiS skrev om i forrige utgave har blitt trukket tilbake, men mobbingen ved UiS er fremdeles et problem. SmiS skrev i forrige utgave om en ansatt som truet med å politianmelde en dekan og en instituttleder ved Universitetet i Stavanger (UiS). I Rogalands Avis i forrige uke la universitetsdirektør Per Ramvi saken om mobbing ved UiS død. Det gjorde han etter at universitetsledelsen og Norsk Tjenestemanslag (NTL) sin representant ved UiS, Rolf Ringdahl, hadde hatt et møte med den ansatte og bestemt at det ikke fantes grunnlag for beskyldningene mot universitetet. Når jeg som universitetsdirektør mottar noe som kan oppfattes som et varsel om noe galt eller urettmessig, er det første jeg gjør å undersøke om det er hold i det som blir påstått. I denne saken var det ikke det, sier Ramvi til SmiS. På de to ukene som har gått siden saken først dukket opp i SmiS, har det skjedd mye. Den ansatte anmeldte saken til politiet, men trakk den senere tilbake etter møtet med universitetsledelsen. Øyvind Askeland tlf: 922 32 639 oas@smis.no tekst & research Pål Karstensen tlf: 992 58 928 pka@smis.no research Unnskyldte seg Universitetsdirektøren forklarer at den ansatte selv opplyste på møtet at han hadde kontaktet personene han anklaget i brevet, og bedt dem om unnskyldning. Ifølge Ramvi ble den ansatte også bedt om å komme med en skriftlig beklagelse til de involverte i saken, siden saken var av en slik alvorlig grad. Til SmiS ønsker ikke den ansatte å kommentere saken i denne omgang. Kan få konsekvenser Selv om den ansatte har trukket tilbake anmeldelsen som ble sendt til universitetsledelsen og politiet for to uker siden, betyr ikke det at saken er helt over. Ramvi forklarer at denne saken kan få etterspill for den ansatte som skrev den. Fordi UiS har erklært nulltoleranse for mobbing og krenkende atferd, vil det bli vurdert å gi vedkommende en skriftlig advarsel, forteller han. Ansatte opplever mobbing SmiS har også tidligere i år skrevet om mobbing ved universitetet. I forbindelse med medarbeiderundersøkelsen som ble lagt fram på nyåret, kom det fram at én av ti ansatte hadde følt seg mobbet på arbeidsplassen. Det var da en annen ansatt ved UiS som også kunne fortelle om mobbing til SmiS: Jeg kan Fordi UiS har erklært nulltoleranse for mobbing og krenkende atferd, vil det bli vurdert å gi vedkommende en skriftlig advarsel. ikke snakke på vegne av alle, men mobbing f o r e k o m m e r ved universitetet. Det er ofte slik jeg har opplevd det. Den ansatte, som ønsket å være anonym, snakket også om at det ble lagt igjen små objekter på kontoret, som skulle symbolisere et budskap. I begynnelsen tenkte jeg at Universitetsdirektør Per Ramvi FAKSIMILE: Utgave nr. 4, SmiS 2009 FAKSIMILE: Utgave nr. 5, SmiS 2009 det var snakk om tilfeldigheter, men etter at det varte en stund og jeg observerte hvordan mine kolleger oppførte seg, forstod jeg at det ikke var tilfeldig. Dessuten er det ikke snakk om ting som en tilfeldigvis kan glemme eller legge igjen, sa den ansatte. Vedkommende ville ikke gi eksempler på hvilke ting som blir lagt igjen, i frykt for å bli gjenkjent. Styret tar tak Like etter at medarbeiderundersøkelsen kom ut, sa universitetsdirektøren til SmiS at dette var noe ledelsen skulle ta tak i. Den høye prosentandelen av ansatte som følte seg mobbet, var noe universitetsledelsen ikke kunne leve med. Ramvi skrev i et orienteringsdokument til universitetetsstyret at han tok tilbakemeldingen om omfanget av mobbing i organisasjonen svært alvorlig og at han ønsket å sikre en grundig oppfølging av tematikken. Ramvi har også fortalt SmiS at det vil bli satt fokus på enda bedre opplæring av lederne ved universitetet, slik at disse er bedre rustet til å takle problemer knyttet til mobbing. SAKEN FORTSETTER PÅ NESTE SIDE oas@smis.no Mobbing ved UiS SmiS skrev i forrige uke om en ansatt som truet med å politianmelde en dekan og en instituttleder. Det ble levert inn politianmeldelse, men den ble senere trukket av den ansatte etter et møte med universitetsledelsen.

4 nyheter SmiS 24. mars 2009 Mobbet bort fra UiS-vikar ble sykemeldt Doris Bendiksen jobbet i to måneder ved UiS før hun ble sykemeldt. Hun sliter fremdeles etter det hun karakteriserer som et mørkt kapittel i hennes liv. :: Av Øyvind Askeland (research & tekst), Pål Karstensen (research) Doris Bendiksen ble ansatt ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2006. Som innleid fra det som da het Aetat, hadde hun blitt lovet at hun skulle få omfattende opplæring i arbeidet som hun skulle gjøre ved universitetet. Men allerede fra første dag kunne Bendiksen ane at oppholdet ved UiS kom til å bli annerledes enn forventet. SmiS møtte henne på en café i Stavanger sentrum for å ta en prat om tida ved UiS. Da jeg startet på universitetet ble jeg advart fra kontorsjefen min om en av de andre ansatte. Den ansatte jeg ble advart mot skulle også lære meg opp, men opplæringen var helt fraværende. I tillegg ble jeg av kontorsjefen min plassert i et bortgjemt kontor, og jeg fikk ikke hjelp av ham når jeg spurte. Siden jeg ikke fi kk noen opplæring fi kk jeg heller ikke gjøre det som var jobben min. Etter hvert fi kk jeg ikke gjøre det jeg egentlig var der for å gjøre, og de få oppgavene han gav meg var kun de aller enkleste, som det å hente post og å rydde i arkivet, forklarer Bendiksen. Fikk nok Bendiksen har tidligere jobbet i utelivsbransjen i over tyve år, og har ifølge seg selv god erfaring i arbeid med mennesker. Hun forteller at hun aldri har blitt behandlet slik hun ble behandlet ved UiS. Det verste med å jobbe på universitetet var hvordan jeg ble stengt ute av kontorsjefen. Han satt med lukkede dører og tok seg ikke tid til å spørre om jeg trengte hjelp til noe, til tross for at han visste at jeg ikke hadde fått noen opplæring. Det å bli fratatt sine arbeidsoppgaver er ingen god følelse, forklarer Bendiksen. Hun hadde ikke jobbet lenge ved universitetet før hun fikk nok, og det var etter to måneder at begeret virkelig rant over. Bendiksen ble kalt inn på kontoret til kontorsjefen og fi kk da beskjed om at hun gjorde alt for mange feil. Hvilke feil kunne jeg gjøre når oppgavene jeg løste var så enkle?, spør hun retorisk. På dette tidspunktet gikk Bendiksen til sin lege for å få hjelp til å takle situasjonen hun var i. Ikke kontakt med bedriftslegen Tidligere bedriftslege ved UiS Peter A. Blum ble ikke kontaktet i tilfellet til Bendiksen. Han forteller om en organisering som gjør Jeg opplevde det hele som en ryddig prosess, og synes dette er så langt fra en mobbesak som det går an å komme. det slik at det er den enkelte lederen i avdelingen som skal ta tak i slike saker. Videre sier han at han ønsket å være mer involvert i enkeltsaker om mobbing når han var ansatt som bedriftslege ved universitetet. Jeg hadde alltid lyst til å ta tak i slike saker, men når det er lagt opp slik at lederne selv tar opp saker om mobbing, ble det gjerne slik at jeg ikke ble involvert, forteller Blum. Kontorsjefved UiS Ville kontakte arbeidstilsynet Etter at Bendiksen hadde kontaktet sin privatlege, ble hun spurt om hun ville at han skulle kontakte arbeidstilsynet. Det eneste jeg kan trøste meg med er at jeg er heldig som kom meg bort fra arbeidsplassen. Doris Bendiksen, tidligere ansatt ved UiS Hun ønsket da ikke å lage noe mer bråk for sin kontorsjefog ble heller enig med legen om at det å sykemelde seg var det beste. Jeg klarte ikke engang å ringe til universitetet for å si at jeg hadde blitt sykemeldt, forteller Bendiksen. Løsningen ble at hennes søster besøkte universitetet for å levere OPPTATT: Det er for tiden mye aktivitet hos universitetsdirektøren og personalavdelingen. (Foto: Magnus H. Wathne) sykemeldingen til avdelingen. Bendiksen forteller videre om at hun ble oppringt av kontorsjefen ved avdelingen etter at søsteren hadde levert sykemeldingen. Jeg fi kk beskjed om at jeg måtte komme tilbake og at alt skulle bli bedre. Dessverre var det allerede for sent for min del. Jeg var nemlig helt knust og klarte nesten ikke å gå ut av huset, forklarer hun. Kjenner meg ikke igjen Kontorsjefen, som ønsker å være anonym, forteller at han ikke kjenner seg igjen i det Bendiksen beskriver og påpeker at hun fikk den opplæringen hun trengte. Vi prøvde ikke å presse henne ut på noe som helst vis, og jeg kjenner meg absolutt ikke igjen i disse påstandene. Jeg opplevde det hele som en ryddig prosess, og synes dette er så langt fra en mobbesak som det går an å komme. Vi tar mobbing veldig seriøst hos oss og har naturligvis nulltoleranse for slike ting, forklarer han. Kontorsjefen forteller videre at det var meningen at Bendiksen kun skulle være ansatt i tre måneder og at hun sykemeldte seg da han gav henne beskjed om at avdelingen ikke ønsket å forlenge ansettelsen. Han forklarer også at han ringte til Bendiksen da hun ble sykemeldt for å overtale henne til å fortsette ut vikariatet, men at

SmiS 24. mars 2009 nyheter 5 universitetet STÅR FRAM: Doris Bendiksen står fram i SmiS med sin historie for å vise andre at de ikke er alene. (Foto: Privat) hun da ikke ønsket å fortsette. Ferdig etter to måneder Doris Bendiksen Opplæringen var helt fraværende og kontorsjefen min plasserte meg i et bortgjemt kontor. Doris Bendiksen, tidligere ansatt ved UiS skulle egentlig være i et vikariat ved universitetet i tre måneder. Etter to av disse hadde hun imidlertid fått nok, og ble værende sykemeldt resten av sitt engasjement ved UiS. Hun sier at grunnen til at hun nå står fram med sin sak er at andre ansatte som er i en liknende situasjon skal vite at de ikke er alene. Jeg forstår veldig godt at ansatte ved universitetet ikke ønsker å stå fram med sin sak, men jeg håper at jeg kan vise andre som sliter med slike problemer at det fi nnes fl ere som dem. Jeg mistet hele selvtilitten min i tida som ansatt ved UiS og selv i dag, to år etter, har jeg problemer med å stole på folk. Det eneste jeg kan trøste meg med er at jeg er heldig som kom meg bort fra den arbeidsplassen, avslutter Bendiksen. oas@smis.no Mobbing ved UiS 1 av 10 ansatte ved UiS sier i medarbeiderundersøkelsen at de har blitt mobbet. 1 av 5 ansatte sier at de har observert andre bli mobbet ved universitetet. UiS endte på nivå med de 16 prosent dårligste virksomhetene når det gjaldt sosial samhandling mellom kollegaer.

6 nyheter SmiS 24. mars 2009 hei student UiS-studenter ov I fjor kjøpte Stavanger kommune Betaniastiftelsens eiendom på Storhaug. Siden den gang har kommunen verken sendt ut husleieregninger eller vedlikeholdt bygningen. Nå er beboerne lei, flere av dem er studenter. :: Av Pål Karstensen & Ole André Lagmandokk (foto) Navn: Marie Eik Espedal Alder: 21 år Studerer: Reiselivsledelse Hva er kjekt med å være student ved universitetet? Det er kjekt å ha noe å jobbe mot. Det er også veldig sosialt, fordi du treffer folk fra hele landet. Du får utvidet horisonten litt. Det er likevel altfor få grupperom. Det verste jeg vet er når folk kommer og sier at de skal ha grupperommet, og vi må gå. Hva skal du i påsken? Til Thailand sammen med familien. Jeg har planer om å sole meg, men de har meldt regn, og det gjør meg dritstresset. Vi må få flere grupperom for fellesskapet! Hvordan har semesteret vært så langt? Det har gått veldig fort. Jeg har ikke vært så aktiv ennå, merker jeg. Det blir mer og mer å gjøre nå frem mot sommeren. Hva er målet for dette semesteret? At jeg begynner sommerferien med å være fornøyd med det jeg har prestert. Det viktigste er å være fornøyd selv. Hva slags student er du? Jeg er en veldig avslappet student som jobber best under press. I begynnelsen av semesteret er jeg veldig aktiv, men så dabber det av etter hvert. Er det noe du vil tilføye? Ja, vi må få fl ere grupperom for fellesskapet! Det er så mye fint grøntområde utenfor, hvorfor ikke utnytte det til å bygge flere grupperom? ::Av Therese Ravndal Siden kommunen overtok leiligheten vår har vi ikke fått noen informasjon, ingen regninger og heller ikke noe kontonummer vi kan betale husleien til. Jeg er ikke den som skylder mest her i gården, sier UiS-student Anne Marthe Nilsen til SmiS. Hun skylder kommunen 30 000 kroner i utestående husleie. Jeg syntes det er ganske ugreit å ha så mye ekstra penger utestående, uten å vite når vi skal betale dem eller hvem vi skal betale dem til, fortsetter hun. Opprinnelig eide Betaniastiftelsen eiendommen, men da kommunen ville utvikle området til å bli friluftsområde kjøpte de også leiligheten der blant andre Anne Marthe Nilsen bor. Siden verken hun eller noe andre har kunnet betale husleie siden oppkjøpet, har nå regningene hopet seg opp, slik at mange nå skylder kommunen masse penger. Kommunen beklager Nilsen, og fl ere som bor sammen med henne i den aktuelle leiligheten, slår fast at situasjonen sånn som den har vært er uakseptabel og oppfordrer kommunen til handling. Da vi kontaktet Betaniastiftelsen angående at kommunen skulle ta over, fortalte de oss at en person i kommunen skulle være ansvarlig for oss og skulle være vår kontaktperson hvis vi lurte på noe. Problemet er bare at selv om mange av oss som bor her i bygningen har prøvd å ringe ham og sende mail, er det veldig få som har fått svar, forteller Nilsen. Personen det er snakk om heter Øyvind Bergsaker og er rådgiver for Bymiljø og utvikling i Stavanger kommune. Han beklager at studentene føler seg dårlig behandlet. Dette har vært et vanskelig område for oss i kommunen å takle. Grunnen til at alt har tatt så lang tid er at dette har vært en stor utfordring både med tanke på det administrative og det eiendoms- OPPRØRT: Anne Marthe Nilsen og resten av beboerne i Rasmus Risasgate 8 er skuffet over måten messige for kommunen. I løpet av april skal alle ha fått regningene, fastslår Bergsaker. Føler seg dårlig behandlet Nilsen er fornøyd med at situasjonen nå ser ut til å løse seg, men avventer feiringen til de holder regningen i hendene. Det er kjempeflott at det skjer noe med saken, men de burde fortelle dette til oss også når vi prøver å komme i kontakt med dem, slik at vi slipper å gå gjennom avisen for Regningene kommer til å bli sendt ut i løpet av den nærmeste fremtid. Øyvind Bergsaker, rådgiver Bymiljø og utvikling å få svarene. Den måten vi har blitt behandlet på til nå, føler vi er veldig feil og fyller oss med usikkerhet og tvil, fordi vi ikke vet hvor lenge vi får lov til å bo her, sier UiS-studenten. Får endelig betalt regningene Bergsaker innrømmer at situasjonen neppe har vært ideell og at de skal løse eventuelle problemer som har oppstått. Beboerne kommer nå til å få en samlet regning når vi kommer i gang, før de får månedlige regninger etter det. Ettersom dette er utestående penger som skulle vært betalt, regner vi med at de fl este har satt til side penger for å dekke et eventuelt beløp. Men er det noen som ikke er i stand til å betale, må vi fi nne ut en ordning for å få løst det, sier Bergsaker.

SmiS 24. mars 2009 nyheter 7 ersett av kommunen kommunen har behandlet dem på, men håper nå på bedre tider. Selv om de fl este studenter ville jublet over ikke å betale husleie, ser nå Nilsen frem til å kunne betale regningene sine igjen. Det høres kanskje litt merkelig ut, men det skal bli godt å få betalt regningene, så vi slipper å ha dem hengende over oss hele tiden, sier Nilsen. Riverykter I tillegg til usikkerheten rundt det finansielle aspektet, går det også Den måten vi har blitt behandlet på føler vi er veldig feil, og fyller oss med usikkerhet og tvil. rykter om at leilighetene fl ere studenter bor i skal rives. Bergsaker bekrefter disse ryktene overfor SmiS: Det stemmer at bygningene etter hvert skal rives. Kommunen har ikke kjøpt eiendommen for å fortsette med utleie av boliger, men for å utvikle Anne Marthe Nilsen, UiS-student eiendommen til å bli et friområde eller eventuelt områder for nye tomter. De som bor der må regne med at de blir sagt opp, men når det blir, vet vi foreløpig ikke, meddeler Bergsaker. Jeg håper at kommunen nå blir flinkere til å dele informasjon med oss, angående regninger, hva området skal reguleres til og ikke minst når de ulike byggene skal rives, avslutter Anne Marthe Nilsen. pka@smis.no Boligforviklinger Kommunen overtok boligen etter å ha kjøpt eiendommen av Betaniastiftelsen. Siden den gang har beboerne ikke fått betale husleie og bostedet har ikke blitt vedlikeholdt. Flere sitter nå med mer enn 30 000 kroner i gjeld til kommunen.

8 nyheter SmiS 24. mars 2009 Tekna om labert studentengasjement: Det viktigste er å studere Tekna-nestleder sier at det viktigeste for studentene er å studere. På Folken-debatten om Stavanger som studentby, møtte åtte studenter :: Av Endre Stangeby, Arshad M. Ali & Magnus H. Wathne (foto) Guro Ravnestad er nestleder i Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna). Hun forteller at hun er med i Tekna fordi det er sosialt, og fordi organisasjonen har gode tilbud for medlemmene når de studerer og etter endt studietid. Studiekameraten Bjarte Storheim er ikke med i noen studentorganisasjoner. Han vil heller prioritere andre ting. Hvis jeg skulle vært med i en studentorganisasjon må det være noen goder jeg synes jeg har bruk for, og at jeg hadde følt at det var muligheter til å påvirke det som skjer. Men de mulighetene ser jeg ikke på som så store, sier Storheim. Ravnestad legger til at det er viktig å ha innflytelse, men at det ikke må være for mye arbeid som må legges ned i engasjementet ved siden av studiet. Vi er jo studenter, det er jo derfor vi er her, sier nestlederen i Tekna. Eldre engasjerte Det virket som om det bare var den eldre garde som interesserte seg for studentmiljøet, etter oppmøtet på Folken-debatten å dømme. De åtte studentene som dukket opp, inkluderte Ugå-sjefen, faddersjefen, SmiS-journalisten og BI-studenter. Folken-leder Pernille Kaldestad ønsket alle velkommen og åpnet med: Med all respekt for de fremmøte, jeg hadde håpet at gjennomsnittsalderen skulle være lavere. Leder av Studentorganisasjonen (StOr), Gaute Juveth, som var blant paneldeltakerne, var heller ikke særlig begeistret for oppmøtet: Engasjement for studentmiljøet må i første omgang komme fra studentene selv. Det hjelper ikke å sette i gang ting uten at studentene selv er med på det. Ikke overraskende En som ikke ble forbauset over studentoppmøtet på Folken var Anna Maria Gutierrez, festivalsjef i Den Store Norske Humorfestivalen: Dette er et problem som har FRA BEGGE LEIRE: Guro Ravnestad er nestleder i Tekna og mener engasjementet er en balansegang. Studiekamerat Bjarte Storheim mener eksistert lenge i Stavanger, sier hun til SmiS. Hun legger til at siden Stavanger fi kk Universitetsstatus, har det vært veldig mange diskusjoner, men lite som har blitt gjort. Når de fl este studentene er fra området, har de allerede etablerte miljøer å gå til. Det virker som om de er lite interessert i å starte noe i fellesskap med andre studenter, sier Gutierrez. Ensomt bad i bøker To dager etter den slunkne Folkendebatten, arrangerte SiS-Bok og Ugå «Bokbad» på samme sted. Der var det én student som kom. Bortsett fra arrangørene var det én som møtte opp. Det var StOr-leder Gaute Juveth, sier Anne Marte Aasen, nestleder i Studentstyret. Gidder ikke å stemme Aasen forteller at StOr ofte sliter med å få studenter inn i utvalg, og at det er få som stemmer ved valgene. Ved forrige valg var det 12,2 prosent av studentene som stemte, og det sier jo litt, sier hun. Nestlederen forteller videre at Bortsett fra arrangørene var det én som møtte opp. Det var StOr-leder Gaute Juveth. Anne Marte Aasen, nestleder i Studentstyre selv om StOr står i alle bygg ved valgene, er det mange som sier at de ikke gidder å stemme, eller ikke vet hvem de skal stemme på. Men kandidatene blir presentert, og de kan jo spørre oss, sier hun. Aasen synes likevel ikke at stu-

SmiS 24. mars 2009 nyheter 9 mulighetene for å påvirke i en organisasjon er for små til at han vil engasjere seg. dentene i Stavanger er uengasjerte. Hun sier at det finnes mange engasjerte studenter, men at de forskjellige studentorganisasjonene burde samarbeide mer. Organisasjonene sitter på hver sin tue, og er ikke opptatt av hverandre. Mer samarbeid på tvers av organisasjonene og inkludering av hverandre kan øke engasjementet blant studentene, sier Aasen. Sutring hjelper ikke Fjorårets faddersjef, og medlem av Studentparlamentet, Christine Lervik, synes det er feil å si at studentene i Stavanger er for lite engasjerte. Det fi nnes studenter som er kjempeengasjerte, men det skulle gjerne vært fl ere som involverte seg, sier hun. Lervik mener at det er forskjell på Stavanger og noen av de andre studentbyene, som Trondheim og Volda, hvor en større del av studentene kommer utenfra. Hvis du kommer alene til en ny by, må du bygge et nytt Hvem vil egentlig engasjere seg hvis de bare får pes? Christine Lervik, tidligere faddersjef og medlem av Studentparlamentet nettverk. Studentene får da større driv til å engasjere seg i studentlivet. Behovet blir ikke like stort hvis du kommer fra byen, og har alle du har vokst opp med rundt deg, sier Lervik. Hun mener at sutring og klaging på dårlig studentmiljø bare vil føre til en nedadgående spiral. Hvem vil egentlig engasjere seg hvis de bare får pes?, spør Lervik. Fadderuken Den tidligere faddersjefen tror fadderuken er viktig for å skape samhold og engasjement. En knallbra fadderuke vil knytte bånd blant de nye studentene. Da kan det bli enklere å dra med fl ere samtidig. Det er lettere å engasjere seg, og bli med i en organisasjon hvis mange av vennene dine også skal bli med, sier Lervik. post@smis.no

SmiS 24. mars 2009 nyheter 11 UiS-studenter i integreringsprosjekt v Mairah Farooq (10) har en indisk mor, pakistansk far og slekt rundt om i hele verden. Mentor Rebekka Aanesen skal hjelpe henne med å forstå Norge. :: Av Eilin Sandsmark & Ole-André Lagmandokk (foto) Jeg er norsk og snakker norsk, men Rebekka hjelper meg litt med språket og leksene når det trengs, forteller Mairah Farooq, som går i 5. klasse på Gautesete skole på Gausel. Farooq og mentoren hennes, PPU-student Rebekka Aanesen, er med i Nattergalprosjektet som er et multinasjonalt skoleprosjekt for barn mellom åtte og tolv år. Prosjektet har som mål å imøtekomme integreringsproblemer og styrke barnas selvfølelse. Jeg hørte om programmet ved UiS og syntes det hørtes veldig lærerikt ut. Det er mye mer aktuelt i dag å lære om integrering og andre kulturer enn det var før, sier Aanesen til SmiS. Farooq er óg begeistret Nattergaltilbudet:? Jeg syntes også det hørtes veldig kjekt ut. I tillegg er det fint å få hjelp med det norske språket av og til. Hjemme snakker vi nesten bare urdu, sier hun. Det er mye mer aktuelt i dag å lære om integrering og andre kulturer enn det var før. Lærerikt for begge parter Men det er ikke bare jeg som hjelper Mairah, legger Aanesen til. Hun lærer også meg en del om hvordan det er å være muslim i Norge. Hun forteller meg om hvordan det oppleves å dra på pilegrimsreise, og om hvordan muslimene ber fl ere ganger om dagen, forteller Aanesen. Farooq og Aanesen møtes noen timer hver uke for å fi nne på forskjellige ting sammen. Mairah og jeg har blant annet vært på biblioteket, i svømmehallen, på skitur, bakt og spilt spill sammen med andre mentorbarn. Mairah og jeg er veldig glad i å spille Fantasi, der vi mimer og tegner ulike ord og uttrykk, forteller Aanesen. Rebekka Aanesen, mentor i Nattergalprogrammet Også for etnisk norske Stine Bjørk Storhaug er prosjektleder for Nattergalprosjektet ved Universitetet i Stavanger (UiS). 4 studenter om kantinematen: LÆRER AV HVERANDRE: Rebekka Aanesen (t.v.), Mairah Farooq (midten) og Stine Bjørk Storhaug blir bedre kjent med hverandres kulturer gjennom Nattergalprosjektet. Hun har jobbet med programmet siden det startet opp for to år siden. Nattergalprosjektet stammer opprinnelig fra Sverige og har som hensikt å inkludere og integrere barn i samfunnet og nærmiljøet. Men det er viktig å poengtere at det ikke bare er barn med minoritetsbakgrunn som kan være med, det gjelder også etnisk norske barn, forteller Bjørk Storhaug. Søker særlig menn Selv om det til nå bare er lærerstudenter som er med som mentorer, er programmet åpent for alle studenter. Og det trengs fl ere engasjerte medarbeidere. Vi trenger alle slags studenter som kunne tenke seg å være med. Helt uavhengig hva de studerer. Særlig søker vi menn som kan være gode forbilder for guttene vi har med oss, avslutter Bjørk Storhaug. Nattergalprosjektet Et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune. Startet opp ved Gautesete skole i 2007. Målet er å styrke barnas Pepper fra studenter, fløte fra ledere Studentene SmiS har pratet med får ikke vann i munnen av de SiS-drevne kantinene ved UiS. StOr mener kritikken er noe uspiselig. :: Av Siri Baastø Flere av studentene SmiS har pratet med er misfornøyde med prisene på salat og baguetter i kantinene. Vegetarianere mener at tilbudet for dem er dårlig. Daglig leder for kantinene ved Universitetet i Stavanger (UiS), Arve Kristiansen, er ikke enig i at vegetarianere får et dårlig tilbud. Ifølge ham etterstreber kantinene å tilby kvalitet og et variert tilbud. Optimisten i Kjølv Egelands hus for eksempel har alltid en fiskerett eller vegetarrett på menyen. Ufortjent kritikk Nestleder Anne Marte Aasen i Studentorganisasjonen (StOr) forteller at de har fått en del tilbakemeldinger fra studenter på at kantinene ikke har glutenfrie produkter. Utenom dette har ikke organisasjonen fått inn noen sterke klager fra studentene på kantinematen. Generelt synes jeg at Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) får en del ufortjent kritikk for kantinene de driver. Det er ikke så veldig billig, men sammenlignet med kantiner på andre universiteter er det ikke ille, sier Aasen. Savner ikke halal-kjøtt Det serveres ikke halal-kjøtt i kantinene, noe som gjør at mange muslimske studenter ikke kan spise varmrettene med kjøtt som serveres. Arve Kristiansen sier kantinene har vurdert å ta inn halal-kjøtt, men at de ikke har noen konkrete planer om det, så sant det ikke er et sterkt ønske blant mange studenter. Adnan Boukiri, leder for muslimsk studentorganisasjon i Stavanger (MSOS), mener mangelen på halal-kjøtt ikke er noe stort problem for muslimske studenter. Det serveres som oftest en fiskerett eller vegetarrett, så det er alltid noe å spise i kantinene. Jeg har ikke fått noen klager eller tilbakemeldinger fra andre muslimske studenter om at de ikke kan spise maten i kantinene, sier han. Generelt synes jeg at SiS får en del ufortjent kritikk for kantinene de driver. Anne Marte Aasen, nestleder i StOr ssb@smis.no Se også TV-bildene på www.smis.no. esa@smis.no tro på seg selv, sine egne muligheter og å stimulere til interesse for høyere utdanning. Alle studenter kan søke om å bli mentor. UiS kantiner SiS driver fi re kantiner på campus. De ligger i Arne Rettedals hus, Kjell Arholms hus, Hulda Garborgs hus og Kjølv Egelands hus. Kantinen i Kjølv Egelands hus er den største, og den eneste SiS-drevne som har varmmat. Den femte kantinen på campus, «LU-kantina» i Hagbart Lines hus, drives privat og tilbyr også varmmat. 4 i farta Bettina Reckmann, 20 år, sosionom Kantinetilbudet varierer veldig mye fra bygg til bygg. I Arne Rettedals hus er kantinen bra, mens kantinen i Kjell Arholms hus er svært dårlig. Maten er ikke alltid like bra, og det kunne vært billigere. Kjell Erik Lind-Hanssen, 31 år, forkurs ingeniør Maten er bra, men prisene er litt høye. Ikram Omar, elektro Det er ikke stor variasjon. For muslimer som spiser halal-kjøtt er det dårlig utvalg. Da blir det bare tunfisk man kan spise. Jeg vil gjerne ha et lenger tilbud om varmmat. Kristin Idsøe, 35 år, økonomi og administrasjon Salatbarene er greie. «LU-kantina» er flott, men i Kjølv Egelands hus er den veldig dårlig. Der er det dårlig mat, lite tilbud og middagene er ofte uspiselige. Jeg sluttet å spise middag der, nå går jeg kun i «LUkantina».

12 nyheter SmiS 24. mars 2009 SKEPSIS: Selv om Thomas Moy er positiv til sitt dysleksihodesett er eksperter uenige om nyvinningen. Forskere er uenige om dysleksihodesett Thomas Moy gikk ikke videre i Skaperen 2009 med sitt dysleksihodesett. Norske eksperter er skeptiske til oppfinnelsen, mens den amerikanske forskeren Paul Scheele vil bruke hodesettet i undervisningen. ::Av Lisa Lund Haga & Magnus H. Wathne (foto) Jeg kan ikke avvise teorien til Thomas Moy, men jeg er skeptisk. Jeg reagerer veldig negativt på at Moy ikke har lagt fram skikkelige forskningsresultater, sier nevropsykolog Kolbjørn Brønnick ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) til SmiS. Han mener at det trengs ordentlige eksperimenter med en gruppe på minst tjue dyslektikere og en kontrollgruppe. Jeg kan ikke si bombastisk at hodesettet til Moy ikke fungerer, men metoden hans er mer en form for meditasjonsteknikk, fortsetter Brønnick. Positiv amerikaner Den typiske responsen til nye innretninger er frykt. Selv om et produkt ikke har eksistert til nå betyr ikke at det diskvalifiseres fra å fi nnes i fremtiden, sier amerikanske Paul R. Scheele til SmiS via Skype. Scheele er en internasjonalt anerkjent forsker på nevro-lingvistisk programmering, og har undervist i leseutvikling i 23 år. Han har gjort eksperimenter der forsøkspersonen har fått stimulert det såkalte konsentrasjonspunktet over hodet med klokkeklang. Scheele understreker at personen må være 100 prosent fokusert og målrettet for at eksperimentet skal gi full uttelling. Det kan sammenlignes med å lese en side fra begynnelse til slutt. Tenker du på hva du skal ha til middag, får du ikke med deg noe uansett hvor fl ink du er til å lese. Konsentrasjonspunktet over og bak hodet skal stimuleres, men samtidig må du være optimalt fokusert, forklarer Scheele, som er interessert i å bruke Moys hodesett i sin undervisning. Du blir ikke kvitt dysleksi Dysleksiforbundet reagerer på mangelen på dokumentasjon. Vi vet at musikk på øret sørger for bedre konsentrasjonsevne, men derfra å si at dysleksi kan kureres, blir feil. Du kan ikke bli kvitt dysleksi, sier første nestleder i Dysleksiforbundet i Norge, Trine Åkermann. Hun understreker at dysleksi er arvelig betinget. Dysleksi sitter i arvematerialet, og følger personen gjennom hele livet. Thomas Moy har funnet noe som fungerer for ham. For meg virker det som om han driver mer med nye læringsstiler enn forskning, sier Åkermann. Forstår skepsisen Thomas Moy selv tar kritikken på alvor. Jeg er ingen forsker, og følgelig ingen ekspert på nevrologi. Derfor forstår jeg at folk er skeptiske til metoden min. Det er ingen tvil om at jeg Selv om et produkt ikke har eksistert til nå betyr ikke at det diskvalifiseres fra å finnes i fremtiden. trenger mer forskning før produktet er gryteklart. Mitt mål er at dyslektikere og folk med lese- og skrivevansker skal få en enklere hverdag. Det jeg har forsøkt til nå er å pirre nordmenns nysgjerrighet, forteller Moy. Paul Scheele, amerikansk forsker Placeboeffekt? Nevropsykolog Kolbjørn Brønnick kommer inn på placeboeffekten. Placeboeffekt kan forekomme dersom du tror noe fungerer på en bestemt måte. Forskningsresultatene kan bli påvirket av dette. Forskning med barn kan få en positiv effekt fordi de får uvanlig mye oppmerksomhet. Hodesettet kan oppfattes av barna som en morsom innretning og kan gi et falskt bilde av konsentrasjonsevnen, sier Brønnick. Lesesenteret interesserte Initiativet til Thomas Moy er interessant på mange måter, og hans rapport om virkningen er spennende. Ideen er ny og vil derfor stå i kontrast til det etablerte, sier førstelektor Oddny J. Solheim ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun sier at svenske kolleger har brukt tilsvarende utstyr for å studere effekten av hurtiglesingskurs. Ifølge Solheim har Moy et stort marked: Det er mange som sliter med lesevansker. Derfor er det viktig at de hjelpemidlene som kommer på markedet kan dokumentere en effekt. Solheim og Lesesenteret er åpne for utprøving av hodesettet. I vår lab for studier av visuell oppmerksomhet vil det være mulig å etterprøve om det finnes ulike lesemønstre med og uten oppfinnelsen i bruk, avslutter hun. llh@smis.no Dysleksi Form for lese- og skrivevansker som forbindes med svikt i språklydsystemet. Tre prosent av den norske befolkning har dysleksi. 30 prosent av nordmenn mellom 16 og 67 år har lese- og skrivevansker. Dysleksihodesett Utviklet av Thomas Moy fra Bryne. Hodesett for mennesker med lesevansker. Musikk fra en høyttaler fokuseres på et spesielt punkt over hodet, slik at konsentrasjonen blir forbedret.

SmiS 24. mars 2009 nyheter 13 v? Hva synes du om dysleksihodesettet som studieteknikk? 5 i farta Guro Vignes (21) Jeg er positiv til alternative metoder, og hører alltid på musikk når jeg studerer. Jeg ville kanskje investert i det hvis jeg hadde fått mer bakgrunnsinformasjon. Kristine T. Stokka (20) Jeg sliter litt med å konsentrere meg når jeg leser. Derfor hadde det vært genialt hvis det hadde fungert. Man vet dessverre ikke hva som fungerer for en selv. Terje Knutsen (32) Jeg er skeptisk til alt slikt og hadde ikke investert i hodesettet. Jeg blir kun overbevist hvis det kan legges frem skikkelig bevis. Stein Arild Høiland (23) Jeg stiller meg tvilende til produktet. Jeg tror det kan bli en slags placeboeffekt av slike læringsmetoder. Jeg hadde neppe kjøpt det, selv om det ble vitenskapelig bevist. Espen Simonsen (20) Hvis oppfinnelsen fungerer er det jo kult. Prisen er avgjørende, men jeg vil ikke avvise at jeg hadde kjøpt hodesettet.

14 annonser SmiS 24. mars 2009 Hvorfor velge MacBook? Akkurat slike spørsmål elsker vi å svare på. Du kan kjøre Microsoft Of ce, så ler er kompatible med Windows. Den har Wi-Fifunksjonalitet tilgjengelige nettverk vises automatisk. Det er enkelt å dele bilder, lytte til musikk, lage egne lmer og mer. Drivere er forhåndsinstallerte, så det er bare å koble til kameraer og skrivere. Operativsystemet har ere enn 300 nyttige og brukervennlige funksjoner. Ja, du kan til og med kjøre Windows. Besøk Tell, din lokale Apple-ekspert - og spør oss om studentpriser. Tell AS Madlaveien 10, 4008 Stavanger. www.tellit.no 2008 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen, Mac og MacBook er varemerker for Apple Inc., registrert i USA og andre land. Navn på andre produkter og selskaper som nevnes her, kan være varemerker for sine respektive firmaer. Microsoft Office selges separat. Klikk og reis! De billigste billettene finner du på www.kystbussen.no Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag torsdag. www.kystbussen.no

SmiS 24. mars 2009 nyheter 15 Studentenes hus: Hvem får plass? Det er ikke plass til alle studentorganisasjonene i det planlagte Studentenes hus. Da må noen prioriteres foran andre. :: Av Ina Steen Andersen Det er dramatisk at ikke alle får plass. Jeg synes det er viktig at de som jobber frivillig i studentorganisasjoner og som gjør en ekstra innsats tas alvorlig. Slik som det er i dag blir ikke studentorganisasjonene synliggjort. Det er et problem at alle organisasjonene og linjeforeningene er spredd rundt på campus, mener Folken-leder Pernille Kaldestad overfor SmiS. Men det er vanskelig å si hvem som er viktigere enn andre, legger hun til. Mangfold Start UiS har erfaring med å bli flyttet fra lokale til lokale på campus. Vi har blitt kastet rundt en del tidligere, blant annet hadde vi et lite kontor i Paviljong 9. Når organisasjonene har et utgangspunkt med lite plass, vil det også være vanskelig å vokse. Det er viktig at de som representerer et mangfold får plass. Antall medlemmer og hvor aktive de er bør telle mye, mener Start UiS-leder Tor Audun Roness. Ikke lagringsplass Vi er egentlig likegyldige til hvor vi holder til, så vi ønsker ikke å flytte til Studentenes Hus, sier leder Adnan Bouiri i Muslimsk studentorganisasjon i Stavanger (MSOS). Leder Heidrun P. Furan for NITO-studentene (Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon) vil derimot gjerne fl ytte til det mer sentrale Studentenes hus. Vi vil ha en plass for å komme i kontakt med fl ere studenter. Vi er også blant organisasjonene med størst medlemsmasse, forklarer Furan. Hun mener at det viktigste er å ha et Studentenes Hus som fungerer som en møteplass. Vi må heller gjøre rom for at alle kan dele på den plassen som er, i stedet for at noen studentorganisasjoner bruker lokalene til lagringsplass, mener Furan. Vi jobber for et positivt studentmiljø, derfor synes jeg at vi fortjener en plass. Marie Sviland, leder Ny Generasjon Ikke fått henvendelser fra andre Vi jobber for et positivt studentmiljø, derfor synes jeg at vi fortjener en plass, sier Marie Sviland, leder i Ny Generasjon, som nå holder til i Paviljong 9. Og det vil de også få. De som har kontorer i Paviljong 9 i dag, vil få plass i Studentenes Hus, forklarer StOr-nestleder Anne Marthe Aasen.Unntaket er SmiS, som nå ønsker å overta hele Paviljong 9 som kompensasjon. Slik det er nå, vil det være plass til alle, forklarer nestlederen. StOr har foreløpig ikke mottatt noen henvendelser fra studentorganisasjoner som ikke har tilhold i Paviljong 9. Dersom det plutselig kommer fl ere studentorganisasjoner som ønsker plass, må jo de også bli vurdert. Da må vi gå etter dem som er mest aktive, legger Aasen til. Furan og NITO-studentene er blant dem som ikke holder til i Paviljong 9 i dag. Vi har ikke fått noen forespørsel fra StOr om vi ønsker plass. Vi må vel ta kontakt med StOr selv på et tidspunkt, tror Furan. Les hele saken på www.smis.no isa@smis.no Studentenes hus Planlagt bygd overfor Arne Rettedals hus, og skal blant annet romme kontorer til StOr og fl ere av studentorganisasjonene og linjeforeningene. Student city, not for students? At the debate about Stavanger as a student city eight students were present. Twelve percent voted in the last StOr election. Do the students in Stavanger care? :: Translated by Rebecca Charboneau Not too long ago there was a debate at Folken about how Stavanger could become a better student city. Eight students were present. Two days later SiS-Bok and Ugå arranged "Bokbad" at the same location. Then one student showed up. Except for the arrangers there was one student who attended. That was Studentorganisasjonen (StOr) president Gaute Juveth, says Anne Marte Aasen, vice-president of the Student Board. It seems as if it is the old-timers that are most interested in the student environment, judging by the attendance at Folken. Only eight students turned up, including the Ugå-director, the fadder director at UiS and one SmiS journalist. Pernille Kaldestad, director of Folken welcomed everyone and opened with: With all due respect for those in attendence, I had hoped that the average age would be lower. Gaute Juveth, president of StOr, was among the panel participants, and even he was not really surprised by the attendance: Active involvement for the student environment needs to initially come from the students themselves. It doesn t help to initiate things without having the students involved. Not surprising One who was not surprised by the low student attendance at Folken, is Anne Maria Gutierrez, festival director for Th e Big Norwegian Humor Festival: Th is is a problem that has existed for a long time in Stavanger, she says to SmiS. She adds that since Stavanger received University status, there have been many discussions, but very little has been done. When the majority of the students are from the area, they have pre-established social networks to go to. It seems as if they are not really interested in starting something together with other students, says Gutierrez. Can t be bothered to vote Aasen says that StOr often struggles with getting students for committees, and that there are few who vote at the elections. At the last election 12.2 percent of the students voted, and that says something, she says. The vice-president says that even though StOr stands in all of the buildings during the elections, there are many that say that they can t be bothered to vote, or don t know who to vote for. But the candidates are presented, and they can just ask us, she says. Even so, Aasen doesn t think that the students in Stavanger are not involved. She says that there are many active and involved students, but that the different student organizations should cooperate. The organizations are each in their own corner and are not concerned with each other. More cooperation between the organizations and including each other can increase involvement among the students, says Aasen. Whining does not help Last years fadder director and member of the student parliament, Christine Lervik, thinks that it is wrong to say that the students in Stavanger are not involved enough. Th ere are students who are extremely involved, but, ideally, there would have been more who were involved, she says. Lervik believes that there is a difference between Stavanger and some of the other student cities, such as Trondheim and Volda, where a larger percentage of the students come from other regions. If you come alone to a new city, you build a new network. The students have a greater motivation to get involved in the student life. The need is not equally large if you come from the city, and everyone you have grown up with is around you, says Lervik. She believes that whining and complaining about an imperfect student environment will just lead to a downward spiral. Who will actually get involved if they only receive criticism? asks Lervik. Fadder week The previous fadder director believes that the fadder week is important for creating solidarity and involvement. A really great fadder week will create connections between the new students. Then it can be easier to bring in many things at the same time. It is easier to get involved, and to be a part of an organization if many of your friends are also going to be members, says Lervik. Prioritzing other things Guro Ravnestad is the vice-president of Tekna. She says that she is in Tekna because it is social and because the organization has good offers for students and those who have completed their studies. His classmate Bjarte Storheim is not a member of any student organizations, and would rather prioritize other things. If I were to be in a student organization there would need to be some benefits I think I would have use for, and that I had felt that there were opportunities to influence what happens. But I don t see these benefits as being that big, says Storheim. Ravnestad adds that it is important to have influence, but that it shouldn t require too much work to be involved in addition to ones studies. We are students; that is why we are here, says the vice-president of Tekna. She adds that she would like to have seen that SmiS had covered Tekna Games, to show that there is involvement and initiative, and that not all the students are lazy and don t care. Student city rch@smis.no What: Meeting Where: Folken When: Tuesday March 10

16 annonser SmiS 24. mars 2009 SmiS trenger DEG! Studentmediene i Stavanger, også kjent som SmiS trenger fl ere frivillige medarbeidere. Så liker du å skrive, ta bilder, jobbe med radio eller tv, tegne, leke eller bare synes SmiS virker kult? Ikke nøl med å ta kontakt med ansvarlig redaktør Tore Buchholdt Espedal for mer informasjon. Vi oppfordrer studenter fra andre studier enn medieutdanning også til å søke. Per i dag har vi et avisopplag på omtrent 5000 annenhver uke, radiosending hver dag og et nettsted (www.smis.no) som oppdateres kontinuerlig. Kontakt: 99746019, hugin@smis.no eller bank på det innerste kontoret i første etasje av paviljong 9. Toyota Aygo - studentbilen Drivstofforbruk: Kombinert kjøring 0,46 l/mil. Utslipp CO 2 : 109 g/km www.toyota.no Aygo inkl. serviceavtale, vinterhjul og met.lakk. Månedsleie inkl. mva kun: *: Priseksempelet gjelder privatleie 36 mnd. på Aygo + kr. 1862,- 5-dørs 1,0 med sidekoll.puter og VSC. Serviceavtale * inntil 45000km. Startleie kr. 29.000. (Bilpris 165 100,-). Fastrente 36 mnd: 7,45% Toyota Stavanger Toyota Hegre Forsikring: Toyota Aygo-Extra Pr. år 20% bonus 6350,- Pr. år 50% bonus 4429,- Pr. år 75% bonus 2583,- Lang åtv 35, Mariero 4017 Stavanger T 51 82 81 00 Gamleveien 83, 4315 Sandnes T 51 60 75 00

SmiS 24. mars 2009 debatt 17 Opprop for konteeksamen! Universitet i Stavanger (UiS) sin forskrift om eksamen har en bestemmelse om at det ikke må avholdes utsatt/ny eksamen i fag dersom det avholdes to ordinære eksamener i året. Slik utsatt/ny eksamen omtales gjerne som kontinuasjonseksamen, eller konteeksamen. Konteeksamen er for de studenter som hadde gyldig fravær fra-, ikke bestod-, eller trakk seg under siste ordinære eksamen. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TekNat) benytter ordningen med to ordinære eksamener i semesteret. Det betyr at studentene ved fakultetet må vente et helt semester for en ny mulighet. Og da kommer eksamenen som må tas opp igjen samtidig som alle de ordinære eksamenene det semesteret. Dette medfører mer å lese og større press i eksamensperioden for studentene. Utfallet av dette kan bli et dårligere resultat på eksamen, også på de andre ordinære eksamenene. Noe som føre til flere eksamener som må tas på nytt. Mangel på konteeksamen kan dermed resultere i at hele studieforløpet til studenten blir forlenget. Ordningen rammer hardest de studentene som har vært syke, har hatt andre utenforliggende problemer eller har slitt mest med studiene. Dette er motsatt hensikt av det som er tanken bak å gi kontinuasjonseksamener. Studentene har tatt denne problemstillingen opp med ledelsen på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved fl ere anledninger Sykepleiere og ingeniører gjennom debatter, underskriftskampanjer og faste dialogmøter. Fakultetet har fått god tid til å rette opp i problemet. Selv om fakultetsledelsen har imøtekommet studentene med forståelse for problemstillingen har det ikke skjedd noen endring av praksis. Ordningen er overmoden for endring. Gjeninnføring av konteeksamen ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet må skje nå! De undertegnede organisasjonene krever derfor at Universitetsstyret tar ansvar og fj erner bestemmelsen i eksamensforskriften som gir rom for ikke å avholde konteeksamen. :: Av Gaute Juveth, leder i Studentorganisasjonen (StOr) Undertegnet Studentorganisasjonen (StOr) ved UiS, ved leder Gaute Juveth StOrs Fakultetstyre TekNat, ved leder Lene Marie Lithun NITO Studentene i Stavanger, ved leder Heidrun Pedersen Furan ISI (Interesseorganisasjonen for Sivilingeniørstudenter i Informasjonsteknologi), ved leder Ragnar Stølsmark IAESTE (The International Association for the Exchange of Students for Technical Experience Stavanger), ved leder Heidi Thomassen FESt (Forening for elektrostudenter i Stavanger), ved leder Ingve Bjørnå Society of Petroleum Engineers Stavanger Student Chapter (SPE), ved leder Knut Stanghelle INDØKS (linjeforeningen for Industriell økonomi), ved leder Aleksander Lanes Tekna Studentene Stavanger, ved leder Trond Magne Susort PELLE (linjeforeningen for studenter på petroleum), ved leder Tommy Elvis Tørresdal Igjen snakkes det om dårlig studentmiljø ved Universitetet i Stavanger (UiS). Jeg er ikke overrasket, for miljøet er på grensen til ikke-eksisterende. Og som vi som kommer til å bli samfunnsvitere vet, er det fl ere forhold som ligger bak. Jeg tar for meg noen av disse forholdene i den følgende teksten. Jeg vil trekke frem tre forhold som gjør det vanskelig å bygge et bra studentmiljø ved UiS: 1. Når studentene på helse og sosialfagene har så lange praksisperioder som de har, bidrar ikke dette til å heve miljøet. Når praksiskvoten ligger tett opp mot 50 prosent, vil det medføre at de er nødt til å bygge opp miljøet litt for mange ganger til at noen ser poenget med det. 2. Når ingeniører blir plukket opp av industrien og får jobb på andre eller tredje studieår, bidrar heller ikke det til miljøet. Studenten blir veldig klar over at hun snart er ferdig, og hva er da vitsen med å bruke tid og krefter på et synkende skip? 3. Plasseringen til UiS. Stavanger er en liten by. Universitetet skulle være plassert i gåavstand fra sentrum. Tanken om et levende campus på Ullandhaug er fin, men totalt urealistisk. Det er ikke mulig å forvente det ved et universitet med kun 8000 studenter. Til slutt. For meg fremstår UiS i dag som en stor yrkesskole. Hvis UiS skal bli noe mer enn det det er i dag, er universitetet nødt til å se på hvilke sterke sider det har og videreutvikle dem. Det er mulig at ledelsen ved UiS tror at de kan bli som NTNU eller UiO, men det kan de bare glemme. Bare se på antall studenter og studietilbudet, så vil de se at det ikke er mulig. ::Av Mats Steeles Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Debatt Debatt Debatt Debatt Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Øyvind Askeland. Send ditt innlegg på e-postadresse nyheter@smis.no

18 SmiS tester STIL SmiS 24. mars 2009 09 SmiS tester STIL Dette er fjerde kamp i en rekke kamper mellom SmiS og STIL. Målet med disse kampene er å få presentert de ulike aktivitetsgruppene i STIL, men samtidig å få vist fram atletene i SmiS. De engasjerte studentene i SmiS regnet med å gå ubeseiret gjennom duellene. Etter fi re dueller ligger likevel SmiS under 1-3 for STIL. ARKIV: Vi måtte dykke i arkivet, og hente opp et bilde fra fjorårets miljøballutfordring på grunn av at SmiS-redaktøren slettet samtlige bilder fra årets kamp. (ARKIVFOTO) Endelig seier mot STIL Onsdag 11. mars tok STIL imot ivrige avismakere til en duell i miljøball, en dag som etter hvert skulle gå ned i historien som SmiS første seier mot STIL i en ballsport. :: Av Pål Karstensen VI PRESISERER:Dette er ikke en spalte som inneholder høyt presisjonsnivå eller akseptabel grad av journalistisk integritet. I miljøball gjelder det å være allsidig, noe multimediejournalistene i mediehuset SmiS har god erfaring med. Derfor var stemningen positiv i avis-leiren før start. Den første øvelsen som sto på programmet var volleyball, og nok en gang tok SmiS ledelsen fra start og sikret en solid ledelse midtveis i første sett. Etter det kom miljøballgjengen fra STIL sterkt tilbake. Etter en spennende avslutning på settet, var det SmiS som kunne juble for å ha sikret seg det første settet med sifrene 15-11, etter tidvis imponerende spill. Av en eller annen merkelig grunn fremstod plutselig det samme SmiS-laget som evneveike puslinger i de to neste settene, med mange feil og kommunikasjonssvikt. Det gjorde tingene lettere for STIL. De kjempet seg frem til solide ledelser i begge settene. Lagkaptein og nyhetsredaktør Øyvind Askeland var langt fra fornøyd med utviklingen og brukte sine motivasjonsevner godt fra sidelinjen. Kom igjen, SmiS. Vi kan bedre enn dette, ble stadig hørt fra sidelinjen av Askeland. Dette inspirerte tydeligvis innbitte smisianere, som ved hjelp av god serving og lagånd kjempet seg tilbake i kampen. Dessverre var det for lite for sent. STIL rodde i land knepne seiere i begge omgangene, og gikk med det opp til 1-0 i kamper. Desillusjonerte STIL-spillere Etter den knepne volleyballseieren var det tid for å gå over til de mindre balløvelsene. Fotball sto nå på plakaten. Dette skulle gjøres ved å spille en miniturnering, der både SmiS og STIL delte seg inn i to lag. Alle lagene møtte Vi var totalt desillusjonerte, og dette er uakseptabelt. hverandre for å se hvem som sammenlagt var det beste laget. Som alltid gikk SmiS opp i en rask ledelse, 2-0, tidlig i den første kampen en kamp som var preget av god defensiv organisering og kontringsspill av høy klasse. SmiS vant til slutt 4-3. I den andre fotballkampen som ble spilt slet imidlertid SmiS Sigbjørn B. Ohma, miljøballgruppa noe mer med forsvaret, og det klusset seg også i angrep da gjentatte stolpeskudd førte frem til frustrasjonsutbrudd hos smisianerne. STIL, på sin side, tok vare på sine sjanser og vant den andre fotballkampen 6-3. Imponerende smisianere Etter at fotballen ble vunnet av SmiS-lagene, skulle det bli innebandyen som ville bli avgjørende for det samlede resultatet. SmiS hadde et lite trumfkort oppe i ermet, i form av en kaptein som tidligere har erfaring fra sporten. Det var derfor grunn til optimisme. Når vi nå er ferdig med fotballen og kan avgjøre dette med innebandy, er jeg helt sikker på at vi kan knuse dem. Jeg har tross alt har en smule erfaring fra før, kom det selvsikkert fra lagkaptein Askeland før den avgjørende kampen. Begge kampene startet friskt, men etter at STIL hadde yppet seg litt sa journalistspirene raskt takk for følget og valset over miljøballgruppa. Anført av en strålende opplagt Askeland vant SmiS imponerende 13-3 i den første kampen, takket være elegant angrepsspill, oppofrende forsvarsspill og 7 mål av smisianernes kaptein. Den andre kampen var noe mer jevn, men etter at lagene hadde fulgt hverandre tett opp til 3-3, tok avislaget affære og straffet STIL på kontringer. 7-3. Det her var rett og slett fantastisk, og jeg er godt fornøyd med alle som var med. Jubelscener Dette førte til at SmiS tok sammenlagt-seieren med 5-3 i kamper, noe som resulterte i elleville jubelscener. Hos STIL var det tilsvarende skuffelser. Det her var trist, men vi hadde en god innsats, og det skal spillerne ha. Gulvet var ganske glatt, slik at det ikke ble mulig for oss å vise frem storspillet. Med marginene mot oss og en stjernespiller ute av form, ble det rett og slett for vanskelig, sier STIL-kaptein Henning Ur. Vi var totalt desillusjonerte, og dette er uakseptabelt. Vi visste på forhånd at det kunne bli tøft, da SmiS har ladet opp til denne kampen ved å spille mot andre toppidrettsutøvere i fotball, volleyball og innebandy, forteller Sigbjørn B. Ohma i miljøballgruppa.i SmiS-leiren var stemningen bortimot elektrisk, og kapteinen var strålende fornøyd med sine disipler. Det her var rett og slett fantastisk, og jeg er godt fornøyd med alle som var med. Selv om dette som forventet ble en storseier, kan Øyvind Askeland, SmiS jeg ikke legge skjul på hvor godt det føles og endelig vinne mot STIL i en ballsport, avslutter en strålende fornøyd Øyvind Askeland. pka@smis.no STIL Miljøball STIL sin miljøballgruppe spiller fl ere ulike ballsporter, fotball, innebandy, volleyball og kanonball er noen av dem. Miljøballgruppa trener mandager klokka 17.00 19.00 og onsdager 18.00 20.00 i gymsalen på lærerhøgskolen, mens de trener 17.30 19.00 på SiS Sportssenter på torsdager. Treningene er åpne for alle som har lyst til å bevege seg litt, og samtidig bli kjent med andre. Miljøet er vel så viktig som nivået. Du kan lese mer om miljøballgruppa på www.stil-uis.no.

SmiS 24. mars 2009 sportsprofil 19 Solas unge håndballstjerne KJEMPER: Heidi Samuelsen jobber hardt for å komme i håndballtoppen. Venstreving Heidi Samuelsen (20) fra Sola Håndballklubb har det travlere enn de fleste studenter for tiden :: Av Trine Thoresen Tendeland & Torbjørn Kolstø (foto) I helgen 21-22. mars spilte Heidi Samuelsen kamp med Sola Håndballklubb mot Flint og Porsgrunn. Laget hadde mulighet til å rykke opp fra første divisjon til eliteserien. Vi må vinne Nei, vi skal vinne!, sa den unge håndballspilleren til SmiS før kampen. Laget gikk likevel på en smell mot Flint, og tapte hele 33-25. Dermed er ikke opprykket til eliteserien sikret, selv om det ble 22-20 seier mot Porsgrunn på søndag. Ung og realistisk Sola Håndballklubb har hatt en stor sportslig sesong, men tjueårige Samuelsen lar på ingen måte suksessen gå til hodet på seg. Hennes neste mål er å få komme med på laget når de får ny trener. Det er den nye treneren som bestemmer hvem han vil ha med på laget, forklarer hun. Jeg har ett år igjen på kontrakten, men det er ikke ensbetydende med at jeg får spille, utdyper håndballvingen. Tross suksessen er Samuelsen beundringsverdig realistisk, kanskje til og med litt pessimistisk? Jeg vet at jeg ikke kan drive med håndball for alltid, men jeg skal i hvert fall spille ett år til på Sola, så får vi se hva som skjer. Jeg har lyst til å bli så god som mulig, så får jeg se om det holder til å spille på et høyere nivå, forteller hun. Så lenge det er kjekt, ser jeg ingen grunn til å slutte. Heidi Samuelsen, UiS-student Kjekt Heidi Samuelsen begynte å spille håndball da hun var ni år. De fl este venninnene mine spilte håndball, og én dag tok de meg med. Jeg synes det var kjekt, og siden den gang har jeg spilt, forteller den lovende håndballspilleren. Elleve år senere studerer Samuelsen barnevernspedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS), og ved siden av studier og håndballtreninger jobber hun i Kvernevik barnehage. Det går i ett, forteller den travle 20-åringen. Etter forelesinger ved universitetet setter jeg meg til å lese. Jeg leser frem til jeg må på trening og deretter bærer det rett hjem og til sengs. Dagene blir veldig like, men så lenge det er kjekt ser jeg ingen grunn til å slutte med noe av det, forteller Samuelsen. Ekstremt rask spiller Trener for Sola Håndballklubb Henriette H. Løge har stor tro på Samuelsen. Hun må være en av de raskeste spillerne i Norge, sier hun og fortsetter: Hennes ekstreme hurtighet og utholdenhetsevne er uten tvil hennes største fordeler som håndballspiller. Også er hun en fantastisk hyggelig jente, forteller Løge. Motivert i Tyskland I begynnelsen av mars var Samuelsen på talentutvikling i Tyskland. Turen ble sponset av Sandnes Sparebank, som ga 15 000 kroner til «Solas unge talent». Oppholdet hos Leipzig var svært lærerikt, forteller Samuelsen. Leipzig er en veldig stor klubb som spiller i Bundesliga i Tyskland. Nivået er veldig høyt, men jeg var der for å lære, ikke for Hun må være en av de raskeste spillerne i Norge. Henriette H. Løge, trener å vise meg frem, fortsetter hun. Samuelsen fi kk mange inntrykk, og fi kk se hva som kreves for å spille på et så høyt nivå. Jeg kom hjem med ny og sterkere motivasjon, sier hun. ttt@smis.no Heidi Samuelsen Alder: 20 år. Studerer: Barnevernspedagogikk ved UiS. Aktuell: Venstreving på Sola Håndballklubb, som spiller for opprykk.