Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk forskrift? 2005 2006 2007 Brannsikkerhet 3,05 3,06 2,86 Konstruksjonssikkerhet 2,86 2,86 2,55 Sikkerhet i bruk - 2,91 2,68 Energi 3,14 3,21 3,15 Inneklima 3,16 3,22 3,06 Ytre miljø - 3,08 2,88 Tekniske installasjoner - 2,97 2,76 Brukbarhet 2,96 2,75 1 = meget lett, 5 = meget vanskelig
Spørsmål på BE interaktiv 2007 fordelt på tema
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning
Utfordringer Adferdsendring på byggeplass Forskriftskrav til tetthet og kuldebroer Økt isolasjonstykkelse i vegg, tak og gulv setter krav til god fuktkontroll Produksjon av 2-lags vinduer med U- verdi 1,2 W/m 2 K isolert karm, lavemisjonsbelegg og gassfylling Energikrav og inneklimakvaliteter må sees i sammenheng gode løsninger på ventilasjon (luftkvalitet og temperatur) og dagslys Energiforsyning må være med i prosjekteringen fra starten av Foto: Svein Magne Fredriksen http://www.universell-utforming.miljo.no
8-21 Krav til energieffektivitet Energitiltak : Vise at samtlige energitiltak, som er lagt til grunn ved utregning av rammenivå, er gjennomført. Rammekrav : Beregne samlet netto energibehov og vise at det er lavere enn fastsatt energiramme for aktuell bygningskategori.
Energitiltak TEK 97 Revisjon TEK 2007 Samlet glass- vindus- og dørareal U-verdi yttervegg U-verdi tak U-verdi gulv på grunn og mot det fri Gjennomsnittlig U-verdi for glass, vindu og dører U-verdi glassvegger og glasstak Kuldebroer Tetthet Varmegjenvinning av ventilasjonsluft Spesifikk effekt i ventilasjonsvifte (SFP) 20 % av bygningens bruksareal 20 % av bygningens bruksareal 0,22 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K (20 cm isolasjon) (25 cm isolasjon) 0,15 W/m2 K 0,13 W/m 2 K (25-30 cm isolasjon) (30-35 cm isolasjon) 0,15 W/m 2 K 0,15 W/m 2 K (20 EPS isolasjon) (20-25 cm EPS og kantisolasjon) 1,6 W/m 2 K 1,2 W/m 2 K (2-lags vinduer) (2-lags vinduer med lavemisjonsbelegg, gassfylling og isolert karm) 2,0 W/m 2 K Faller bort samme krav som for vindu Inkludert i U-verdien for 0,03 W/m 2 K for småhus bygningsdelene 0,06 W/m 2 K for andre bygg 4.0 luftvekslinger per time 1,5 luftvekslinger per time (småhus) 2,5 luftvekslinger per time 3.0 luftvekslinger per time for småhus. (andre bygg inntil to etasjer) 1,5 luftvekslinger per time (andre bygg over to etasjer) 60 % 70 % Ingen krav 2,0 / 1,0 kw/m 3 s (dag/natt) i næringsbygg 2,5 KW/m 3 s i boliger Kjøling Minst mulig kjølebehov Lokalkjøling skal unngås Temperaturstyring Ingen krav Natt og helgesenking av innetemperatur til 19 grader (17 grader for idrettsbygg)
Energirammer kwh/m 2 oppvarmet BRA per år Småhus 125 + 1600 kvm oppvarmet BRA Boligblokk 120 Barnehager 150 Kontorbygg 165 Skolebygg 135 Universitet / høyskole 180 Sykehus 325 Sykehjem 235 Hoteller 240 Idrettsbygg 185 Forretningsbygg 235 Kulturbygg 180 Lett industri / verksteder 185
Kontrollberegninger Revidert NS 3031 ble endelig fastsatt 15. oktober 2007 og inneholder: beregningsmetode tabell over bruksavhengige data ( låste inndata) klimadata Standarden gir også grunnlag for regneteknisk justering av energirammene i forskriften.
Minstekrav U-verdi yttervegg 0,22 W/ m 2 K U-verdi tak 0,18 W/ m 2 K U-verdi gulv på grunn 0,18 W/ m 2 K U-verdi vindu/dør 1,6 W/ m 2 K Lufttetthet 3,0 oms/h ved 50 Pa trykkforskjell Fritidsboliger < 150 m 2 reguleres kun ved minstekravene. Fritidsboliger > 150 m 2 betraktes som småhus. Fritidsboliger < 50 m 2 omfattes ikke av energikravene
Laftebygg - kun minstekrav helårsbolig fritidsbolig < 150 m 2 U-verdi yttervegg 0,60 W/ m 2 K 0,72 W/ m 2 K U-verdi tak 0,13 W/ m 2 K 0,18 W/ m 2 K U-verdi gulv på grunn 0,15 W/ m 2 K 0,18 W/ m 2 K U-verdi vindu/dør 1,4 W/ m 2 K 1,6 W/ m 2 K
Nye innspill etter ikrafttredelse For lavt kravsnivå: U-verdi glass varmegjenvinning av ventilasjonsluft styring av ventilasjon og belysning Flere komponentkrav til byggets tekniske installasjoner (f.eks. kjøleinstallasjoner) Eget minstekrav til byggets fasade f.eks. glassareal (% av oppvarmet BRA) x glassets solfaktor Klarere skille mellom bygningskropp og teknikk, f.eks. innføring av tilleggskrav til beregning av byggets varmetapstall (kun transmisjon) Videreutvikling av beregningsmetodikk: Følsomhetsanalyse m.h.p. dimensjoneringskriterier som tilluftstemperatur og ventilasjonsluftmengde Øke kunnskap og kompetanse om energibruk i bygg Sammenheng mellom beregnet energibehov og reell energibruk Modeller for å beregne kjølebehov
8-22 Energiforsyning Bygning skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/ eller fossile brensler hos sluttbruker. Kravet til energiforsyning i første ledd gjelder ikke for bygning med et særlig lavt varmebehov eller dersom det fører til merkostnader over byggets livsløp. Boliger som etter annet ledd unntas krav om energiforsyning etter første ledd, skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boliger under 50 m 2 BRA. For fritidsboliger under 150 m 2 BRA gjelder ikke 8-22. Innebærer i praksis at alternativ oppvarming nå blir regelen isteden for unntaket
Praktisk håndtering
Handlingsrommet er stort! Solfanger Fjernvarme og nærvarme Biokjel Alle typer varmepumper Pelletskamin Vedovn Biogass (f.eks fra avløp og gjødsel) Ulike løsninger i kombinasjon
8-23 Fjernvarme Der hvor det ved kommunal vedtekt til pbl 66a er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, skal bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes 8-23 (tidligere 8-51) gjelder uavhengig av 8-22 og innebærer heller ingen endring av forskriften. Plan- og bygningslovens 66a om tilknytningsplikt er ikke endret. Fjernvarme skal fortsatt kunne nyttes i konsesjonsområder.
Dokumentasjon: Nivå A: Definere og verifisere ytelser som tilfredsstiller TEK Nivå B: Beskrive løsninger og velge produkter som tilfredsstiller ytelsene Nivå C: Utføre løsninger i samsvar med tegninger og beskrivelser Nivå D: Bruke løsninger i samsvar med bruksanvisning (vedlikehold / ettersyn)
Brukerundersøkelse 2007:
Tilsyn i praksis 8-21
Kontrollspørsmål ved tilsyn med nåverdiberegninger Er alle relevante energiløsninger som oppfyller hovedkravet undersøkt (ikke kun én eller to)? Er inndata realistiske? Investeringskostnader Energipriser Levetid - bygg og installasjoner (Temaveileder) Virkningsgrad (NS 3031 - tabell B9) (Større vedlikeholdskostnader) Er beregninger riktig utført? Selve nåverdiberegningene (Temaveileder) Byggets varmebehov (NS 3031)
Tema-tilsyn Ot.prp. Nr. 45: Om plan- og bygningsloven (byggesaksdelen): Det er etter departementets vurdering likevel nødvendig å innføre plikt til tilsyn på noen bestemte områder for både å sikre et visst minimum av tilsyn, og tilstrebe større likebehandling på noen områder der det kan være aktuelt De områder hvor det innføre plikt til å føre tilsyn bør etter departementets vurdering være: Oppfølging av allerede gitte pålegg Når kommunen er klar over ulovligheter Tema-tilsyn etter nærmere bestemmelser i forskrift gitt av departementet, for eksempel i forbidelse med innføring av nye forskriftskrav, eller der det er behov for særlig innsats. Dette kan f.eks. være aktuelt ved innføring av nye krav (energiløsninger, universell utforming osv), eller ulykker med sammenstyrtning eller branner.
Lavenergiprogrammet Samarbeid mellom næring og myndigheter om å nå felles mål: effektivisere energibruk til bygg og anlegg sørge for/bidra til en miljøvennlig energiomlegging Virkemidler og aktiviteter: Forbildeprosjekter Investeringsstøtte Formidlering og utvikling av kunnskap Tidsramme på 10 år
Lavenergiprogrammet har følgende delmål: 2007-2009 2010-2013 Nye bygg Eksisterende bygg Nå lovpålagte minimumskrav Start implementering av til energibruk (TEK 07) energimerkeordning Utredninger om alternative muligheter for energiomlegging skal være gjennomført og piloter/forbildeprosjekter være igangsatt. Utvikling og dokumentasjon av Energiteknisk oppgradering av ytterligere forbedringer, ut over bygninger skal være en del av den TEK 07 systematiske etter- og videreutdanningen samt i læremidlene. Alternative, anbefalte løsninger for energiomlegging skal være en del av den systematiske etter- og videreutdanningen samt i læremidlene. Energimerkeordning fungerer i markedet 2014-2017 Ny TEK gjennomføres. En stor andel av bygg som bygges skal være passivhus.