Mål Beskrivelse av mål Etablere en ambulansestruktur på Helgeland som ivaretar morgendagens kvalitetsindikatorer innenfor akseptable økonomiske rammer Ambulansetjenesten står overfor en rekke utfordringer de kommende årene. Vi har ikke optimalisert trening og vedlikehold av kompetanse i avanserte akuttmedisinske prosedyrer. Det planlegges gradvis å øke ambulansepersonellets formelle kompetanse til bachelor-nivå. I tillegg vil sykehusstrukturen bli endret slik at pasientene vil måtte ivaretas lenger i ambulansetjenesten enn de må i dag. Ambulansetjenestens struktur må være slik at dette kan gjennomføres uten å øke ressursbruken så mye at det går ut over øvrig sykehusdrift. Drift og struktur må være slik at tjenesten kan drives uten brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser (AML-brudd) Samtidighetskonflikter er holdt fram som et risikomoment. Samtidighetskonflikter blir bare et problem hvis det fører til økte responstider. Effekten av samtidighetskonflikter måles derfor best ved å se hvor stor del av oppdragene som betjenes innen gitte frister. Vakt på vaktrom gir kortere aktiveringstid for ambulansen under hvilende vakt enn ved hjemmevakt. Kravet til aktiveringstid er 10 minutter ved hjemmevakt og 5 minutter ved vakt på vaktrom. Vi har i analysen valgt å bruke komplekse kliniske parametere (i tråd med NOU 2015:17) for å måle effekten av de endringene vi velger å gjennomføre. Responstid er viktig, men det er også viktig å holde et høyt faglig nivå. Godt trent personell bruker kortere tid på å stille diagnose, skaffe seg godkjenning for prosedyre og gjennomføre diagnostikk og behandling. Sånn sett er også høyt kompetansenivå viktig for å få pasienten rakt til adekvat behandling. Styringsvariabel 1 Kvalitetsindikatorer skissert i NOU 2015:17 kapittel 7.5.1 og kapittel 7.9 ivaretas 1. 90 % av akutte oppdrag i tettbygde strøk skal ha en responstid under 12 minutter Responstid i tettbebygde strøk øker 2. 90 % av det totale antall akutte oppdrag skal ha en responstid under 25 minutter Responstid i spredt bebygde strøk øker På Helgeland er det bare bysentrum i Mo i Rana og Mosjøen som faller inn under definisjonen tettbygd strøk. Det er ikke gjennomført målinger på responstid der spesielt. Dette er imidlertid små byer og det er ikke sannsynlig at dette er et problem Målet for de kommende årene er at hele befolkningen skal betjenes av ambulansetjeneste med vakt på vaktrom. For størstedelen av befolkningen vil de foreslåtte endringene føre til redusert responstid. Fordelingen av responstid er også et godt mål for om antallet
3. Andel vedvarende ROSC (Return of Spontaneous Circulation) etter hjertestans som inkluderes i Norsk hjertestansregister skal være over 30 % 4. Første elektrosjokk skal være avgitt innen 8-10 minutter etter varsling til AMK for 90 % av tilfellene 5. Tidsintervall mellom første medisinske kontakt og trombolytisk behandling ved STEMI skal være under 12 minutter for 90 % av tilfellene 6. Hjerneinfarkt: Tidsintervall mellom symptomdebut og innleggelse skal være mindre enn 30 minutter for 90 % av tilfellene 7. Traume: Tid fra første medisinske kontakt til innleggelse i første sykehus som kan gjennomføre stabiliserende kirurgisk behandling skal være mindre enn 30 minutter for 90 % av befolkningen Andel vedvarende ROSC ved hjertestans faller Tid til første elektrosjokk øker Tid til trombolytisk behandling ved hjerteinfarkt øker Tid fra symptomdebut til innleggelse ved hjerneslag øker Tid fra første medisinske kontakt til innleggelse i første sykehus som kan gjennomføre stabiliserende kirurgisk behandling øker samtidighetskonflikter blir for høyt. Overlevelse ved hjertestans er den best dokumenterte og mest robuste kvalitetsindikator for om hele den prehospitale akuttmedisinske kjeden fungerer. I den integreres både effekter av endringer i kompetanse og endringer i responstid.. Påvirkes av kompetanse og responstid fordi prosedyren er relativt kompetansekrevende. Ambulansetjenesten rapporterer prehospitale hjertestans til Norsk hjertestansregister. Resultatene vil bli offentliggjort regelmessig Det etableres lokale akuttmedisinske team i bygder med tilstrekkelig befolkningsgrunnlag og lang kjørevei til ambulanse Følges opp via Norsk hjerteinfarktregister. Alle sykehus rapporterer dit. Følges opp via Norsk hjerneslagregister. Alle sykehus rapporterer dit. Følges opp via nasjonalt traumeregister som forventes i drift i 2016 Styringsvariabel 2 Helseforetakets utgifter til ambulansetjeneste skal ikke overskride 2015-nivå indeksregulert. 8. Korrekte anslag for kostnader vaktgående personell Feil anslag over kostnader Ambulansetjenesten har lang erfaring med bemanning av slike tjenester.
9. Bedre kontroll med bruk av overtid slik at utgiftene til overtid ikke øker 10. Korrekt anslag på utgifter til etablering av nye baser 11. Tilgang på personell som er villige til å bemanne en enmannsbetjent akuttbil i Hattfjelldal Økning av utgifter til overtid For lavt anslag på leieutgifter nye baser Problemer med å bemanne akuttbil i Hattfjelldal Anslagene er gjennomgått og verifisert av avdelingslederne. Utrykk fra vaktrom betales med 50 % overtid mens utrykk fra hjemmevakt betales 100 %. Endring av overtidsbruk er ikke tatt med i kostnadsoverslaget i styresaken. Ambulansetjenesten har gjort et anslag på utgifter til baser. Det må etableres nye baser med godkjente overnattingsmuligheter på Tonnes, Utskarpen, Trofors, Hattfjelldal og Horn. Det kan være utfordrende for noen å gå alene på vakt. Vaktene må være basert på rotasjon i hele ambulansesone Vefsn, gjerne også med deltakelse fra andre soner. Anslagene må kvalitetssikres. Det må vurderes om vi har lov til å gå ut med anbud på nye baser for leie, og at en kontraktør bygger for oss. Vaktordningene tilpasses etter personellets behov Stor Styringsvariabel 3 Det skal ikke være brudd på Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser 12. Vi greier å redusere antallet grønne turer ved våre store stasjoner Etablering av bårebiler i Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana 13. Transport av psykiatriske pasienter flyttes ut av den ordinære vaktgående ambulansen Antall grønne turer blir vedvarende høyt og belaster personellet på passiv vakt Transport av psykiatriske pasienter må fortsatt gjøres av den ordinære vaktgående ambulansen Fortsatt er bare ca 25 % av aktiviteten i tjenesten triagert i AMK etter index som akutte oppdrag, mens nesten halvparten ikke har noen hast (grønne turer). Mange av disse bør kunne ivaretas av andre transportressurser eller i størst mulig grad gjennomføres innenfor ordinær arbeidstid Slike turer utgjorde i 2015 15 % av kjørte kilometer og antakelig mer enn 20 % av medgått arbeidstid i tjenesten. Turene er så lange at de alltid innebærer overtid og ofte overnatting underveis for å imøtekomme bestemmelser om kjøre/hviletid. Det etableres en dedikert transporttjeneste i samarbeid med Psykiatrisk område, Mo i Rana 14. De små stasjonene Vi greier ikke å få AML-brudd elimineres nesten fullstendig Svært liten
15. 16. organiseres slik at problemet med AML-brudd minimaliseres personellet over i vakt på vaktrom når personellet går over i vakt på vaktrom.
10 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 9, 11, 12, 13 14