Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 01.09.2011 <Angi navn> 1.0 21.12.2011 Godkjent av NOKUT 25.02.2013 Revidert 2.0 NOKUT godkjente Vea som tilbyder av studier innen Grønne design- og miljøfag våren 2012. Dermed kan Vea opprette og revidere studier uten at studiene direkte godkjennes av NOKUT. Studiet er godkjent av Lånekassen. Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Moelv, 25.02.2013 Side 2 av 22
Innhold Del 1 fellesfaglig informasjon... 4 INNLEDNING... 4 MÅL FOR STUDIET... 4 OPPTAKSKRAV... 5 TITTEL... 5 LITTERATUR OG TEKNISK HJELPEMIDDEL... 5 ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER... 5 INNHOLD I STUDIET... 6 VURDERINGS- OG EKSAMENSORDNINGEN... 7 Ved vurderingen legges følgende til grunn:... 7 Vurdering og eksamen i de enkelte emner i fagplanen... 7 Sensur... 7 Karakterskala... 7 Del 2 fagbeskrivelser og læreplaner... 9 VEGETASJONSLÆRE... 9 TEKNISKE FAG... 12 HISTORIEFAG... 14 KILDEARBEID... 16 PROSJEKTLEDELSE... 18 FORDYPNING VED PROSJEKT... 20 Side 3 av 22
Del 1 fellesfaglig informasjon Innledning Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører utarbeidet i 2011 fagskoleutdanningen Historiske grøntanlegg. Dette studiet bygger på gartnerfaglig eller anleggsgartnerfaglig kompetanse tilsvarende fagbrev. Vea har utviklet Historiske grøntanlegg i samarbeid med bransjen for å kvalitetssikre at studiet har nødvendig yrkesrelevans og bransjeforankring. Den faglige innretningen på studiet er valgt ut fra et uttalt behov innen fagmiljøet: Den overordnede forvaltning av historiske grøntanlegg, offentlige og private eiere av slike anlegg, samt fra potensielle studenter, blant annet tidligere gartnerelever og Park- og hagedriftstudenter på Vea. Det ligger en spesiell oppfordring om å planlegge dette studiet fra Riksantikvaren, og Museumsreformen etterspør også spesifikt større grad av faglig ekspertise. Historiske grøntanlegg er et deltidsstudium over to år. Total arbeidsbelastning for deg som student er ca. 2000 timer à 45 minutter fordelt på to skoleår. Timene fordeler seg med 984 undervisningstimer og 1016 studentarbeidstimer. Mål for studiet Historiske grøntanlegg er en yrkesrettet utdanning. Studiet skal gi spesialkompetanse innen restaurering, drift og skjøtsel av historiske grøntanlegg, og gir kunnskap om ledelse og økonomi innen virksomhetsområdet historiske grøntanlegg. Hovedmålsettingen for studiet er å videreutdanne dyktige gartnere eller anleggsgartnere til håndverkere med spesialkompetanse innen den praktiske forvaltningen av historiske grøntanlegg. De vil først og fremst kunne få ansvar for skjøtsel, drift og vedlikehold av historiske grøntanlegg, inkludert administrasjonen av dette. De skal også kunne ha en rolle ved istandsetting: restaurering, rekonstruksjon eller enklere renovering av anlegg. De skal også kunne delta i relevante tverrfaglige grupper og lede det praktiske, gartnermessige arbeidet. Det kan være arbeid i offentlige eller private hager, parker og kulturlandskap av historisk betydning. Generell kompetanse: Kan delta i tverrfaglige diskusjoner, foreta vurderinger og delta i forundersøkelser og planlegging av restaureringsarbeid av historiske anlegg Kan lede den gartner- eller anleggsgartnerfaglige siden ved restaurering, drift og skjøtsel av et historisk grøntanlegg Kan prosjektere restaurering av et historisk grøntanlegg Kan planlegge og lede den tekniske siden ved restaurering i historiske anlegg Kan planlegge tiltak og utarbeide drifts- og skjøtselsplaner i et historisk anlegg Kan beskjæringsteknikker, produksjon av planter og utarbeide planteplaner som egner seg i historiske anlegg Side 4 av 22
Opptakskrav Fagskoleutdanningen bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse jf. fagskolelovens 1. Opptakskravet til studiet er: Fullført og bestått videregående opplæring (jf. fagskolelovens 1, 2. ledd), Vg3 gartnernæring eller Fagbrev anleggsgartner Høgskole eller universitetsgrad i relevant fagområde. Eller Realkompetanse tilsvarende pkt. 1. Søkere som ønsker realkompetansevurdering må ta kontakt med fagskolen for veiledning. Særbestemmelse/betinget opptak Fagskolen kan ta opp studenter med betingelser, dersom det foreligger dokumentasjon på at søkeren vil fullføre og dokumentere opptakskriteriene før studiestart/eksamensoppmelding. Det vises for øvrig til fagskolens Reglement for fagskolestudenter, kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmesider. Tittel Etter fullført studium oppnår man tittelen Fagtekniker Historiske grøntanlegg. Litteratur og teknisk hjelpemiddel Det foreligger begrenset med tilpasset lærestoff. Noe av pensumlitteraturen kan være på svensk, dansk eller engelsk. Innenfor enkelte fagemner utarbeider faglærere egen litteratur og kompendier. Det vil bli lagt vekt på at studentene skal lære seg å finne fagstoff selv i bøker, tidsskrifter og på internett, samt gjennom bibliotekdatabaser. Bokliste blir framlagt studentene ved skolestart. Programvare til egen bærbar PC vil være en del av denne boklisten. Studentene må disponere egen bærbar PC med nærmere angitt basisprogramvare, og digitalt kamera. Andre tekniske hjelpemiddel (f.eks. programvare) som viser seg nødvendig for studentene vil også kunne føres til boklista. Organisering og arbeidsformer Studiet gjennomføres over to skoleår, til sammen 27,5 uke på Vea. Ukesamlingene vil bli delt mellom flere emner. Undervisningen foregår på dagtid, men noe kveldsundervisning kan bli aktuelt. Det gjennomføres sju samlingsuker pr. semester. Skolestart, første samlingsuke: Andre del av august. Skoleslutt, siste samlingsuke: Første del av juni. Læringsplattformen It s learning benyttes for formidling og dokumentasjon i studiet. Side 5 av 22
Det legges opp til arbeidskrav, se omtale under de enkelte fag. Totalt antall undervisningstimer pr. uke er 36 timer à 45 minutter. Med 27,5 samlingsuker får studiet totalt 984 undervisningstimer på Vea. Det er beregnet ca. 1016 studentarbeidstimer. Det totale antall arbeidstimer på studiet blir dermed 2000 timer à 45 minutter. Dette oppfyller NOKUTs krav til årsstudium med 60 fagskolepoeng på minimum 1500 arbeidstimer à 60 minutter. Hver undervisningsuke har individuell timeplan (dynamisk timeplan). Undervisningen vil dels foregå ved tradisjonell klasseundervisning, forelesninger med interne/eksterne forelesere, gruppearbeid, befaringer/ekskursjoner, veiledning og praksis. Det legges også opp til obligatoriske studieturer til ulike historiske anlegg. Turene skal være tydelig forankret i studieplanmålene. Innhold i studiet Studiet er bygd opp med basisfag og fordypning. Alle fagene er obligatoriske. Fordypningsoppgaven er studiets eksamensoppgave. På grunnlag av fordypningsoppgaven settes det karakterer i de ulike fag og en samlet karakter for fordypningsbesvarelsen. Det forutsettes at studenten i alle fag er forberedt til undervisning, samt følger opp oppgaver og prosjekter. Tabellen under gir en oversikt over de enkelte fagene og deres omfang basert på undervisningstid og forventet total innsats fra studentene. Beskrivelser av de enkelte fagene er gitt under fagbeskrivelser, studieplanens del 2. Studentarbeidstimer er den tiden studenten må beregne og bruke på faget ut over undervisningen. Både undervisningstiden og studentarbeidstimer er oppgitt med 45-minutters timer. Det gis fagskolepoeng. Fagskolepoeng er ikke likestilt med studiepoeng i høgskoler og universiteter. Totalt Fag Fagkode Undervisningstimer Studentarbeidstimer Fagskolepoeng Vegetasjonslære GF 220 296 230 526 15 Tekniske fag TF 221 197 220 417 13 Historiefag TF 222 197 120 317 10 Kildearbeid TF 223 98 120 218 7 Prosjektledelse MF 320 98 120 218 7 Fordypning ved PF 321 98 200 298 8 prosjekt 984 1016 2000 60 Side 6 av 22
Vurderings- og eksamensordningen Formålet med vurdering er å sikre en høy standard i opplæringen. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes mot grad av måloppnåelse som er formulert i fagplanen. Ved vurderingen legges følgende til grunn: Målene for opplæringen slik de er fastsatt for hver temabeskrivelse. Studentenes helhetlige kompetanse innen hvert av temaene som skal vurderes. Vurderingen av studentene skal vise i hvilken grad de har nådd målene i fagplanene. Vurdering og eksamen i de enkelte emner i fagplanen Underveis gis det arbeidskrav som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Et arbeidskrav er en gruppeoppgave eller individuell oppgave som studentene skal løse. Arbeidskrav må være godkjent for å få levere studiets eksamensoppgave: fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven er en individuell eksamensoppgave for fagene på studiet. Karakterene oppgis på vitnemålet. Hvordan hvert fag vurderes står beskrevet under faget. Se studieplanens del 2. Sensur Studentene skal sikres en upartisk vurdering av deres kunnskaper og ferdigheter. Det oppnevnes derfor ekstern sensor. Intern sensor er til enhver tid de aktuelle faglærere innen hvert emne. Ekstern sensor skal benyttes til å vurdere studentenes besvarelser i samarbeid med intern sensor. I de tilfeller hvor ekstern og intern sensor er uenige om karakteren, er det ekstern sensors vurdering som vektlegges tyngst. Dersom studentene ønsker å klage på avgitt sensur, skal avgitt sensur settes til side, og en ny ekstern sensor oppnevnes. Dennes vurdering er absolutt og kan ikke påklages. Karakterskala Det brukes bokstavkarakterer. Til grunn for karakterfastsetting vises til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høyskolerådet 06.08.2004. Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A B C Fremragende Meget god God Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de Side 7 av 22
D E F Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Side 8 av 22
Del 2 fagbeskrivelser og læreplaner Vegetasjonslære Fagkode: Omfang: Kvalifikasjoner etter endt studium: Undervisning: Evalueringer: Eksamen: GF220 230 studentarbeidstimer 296 undervisningstimer 15 fagskolepoeng Generell kompetanse Studentene har kompetanse til å gjøre vurderinger basert på teori og praktiske erfaringer og til å utføre arbeid med planter i historiske anlegg. De har også god kjennskap til ulike holdninger og ulik praksis og kan delta i faglige vurderinger og i tverrfaglige team. Kunnskap Studentene har bred teoretisk og erfaringsbasert kunnskap om planter, dyrking og skjøtsel. Plantekjennskapen er oppdatert og tar opp aktuelle problemstillinger som har relevans i arbeidet med alt plantemateriale i historiske anlegg. Vurdering av artsvalg og metodikk er en vesentlig del av dette. Ferdigheter Studentene har lært de gartnerfaglige håndverkene, teknikkene og metodene gjennom teori, egne praktiske øvelser og gjennom vurdering og besøk i ulike anlegg. Øvelser og praktiske oppgaver, forelesninger og markvandring. Det gis arbeidskrav som må bestås for å kunne gå opp til eksamen. Faget inngår som en del av fordypningsoppgaven. Faget teller 30 % av fordypningsoppgaven. Side 9 av 22
Innhold: Tema Plantekjennskap Økologisk drift Planteproduksjon og oppformering Emne- og målbeskrivelser ha oppdatert kunnskap på plantesystematikk, taksonomi og nomenklatur ha kunnskap om plantebruk i ulike historiske perioder ha kjennskap til hovedtrekk i botanikkens historie og plantenes kulturhistorie og artenes innførselshistorie kunne lese, tolke og anvende historiske plantelister og planteplaner kunne delta i diskusjoner og begrunne valg i forbindelse med arbeid med eksisterende og fornyet beplantning ha kunnskap om svartelistede plantearter, Naturmangfoldsloven (plantearter) og konsekvensene av dette i arbeid med historiske anlegg ha kunnskap om hvordan jorda er bygget opp, ulike jordtyper, biologiske, kjemiske og fysiske/ strukturelle prosesser i jorda ha kunnskap om prinsipper og metoder for økologisk dyrking og skjøtsel kunne anvende denne kunnskapen i historiske anlegg, med relevant utstyr og metoder kunne vurdere fordeler og ulemper ved økologiske kontra konvensjonelle metoder i arbeid med plantemateriale i historiske anlegg ha innsikt i moderne teknikker, utstyr og metoder for behandling av vegetasjon i historiske grøntanlegg og kunne vurdere disse opp mot tradisjonelle metoder ha kjennskap til hagebrukets og landbrukets utvikling med vekt på overgang fra tradisjonell, økologisk drift til moderne, konvensjonell drift og betydningen for kulturlandskapet ha kunnskap om oppformering som poding, deling, frøinnsamling, såing, stikling kunne søke etter plantemateriale eller planters historikk i ulike kilder, også utenlandske Side 10 av 22
Beskjæring Skjøtsel kunne velge ut plantemateriale, forberede og etablere en planting, forme plantene etter intensjonen og til ulike formål, vurdere om det skal brukes historiske eller moderne metoder, teknikker og materialer, i samarbeid med relevante fagmiljøer forstå hva som menes med opprinnelig plantemateriale og kunne delta i vurderinger av dette ha innsikt i arbeidet med innsamling og dokumentasjon av historisk plantemateriale kunne delta i tverrfaglige grupper ved utvelgelse og metodikk ved plantearbeid (utskifting, formering) og ha kjennskap til ulike holdninger og strategier ha kunnskap om bærekraftig innsamling av ville vekster ha kunnskap om lignosers fysiologi som forutsetning for riktig beskjæring og annen skjøtsel ha god forståelse for lignosers estetikk, intensjon og funksjon i historiske anlegg og kunne avlese utviklingshistorien til et tre kunne utføre enklere beskjæring i historiske anlegg med relevant verktøy og metoder, og samarbeide med arborist eller annen fagekspertise til øvrige beskjæringsoppgaver kunne vurdere tilstand og tiltak for lignoser i historiske anlegg, vite når spesialkompetanse må brukes og ha kjennskap til ulike holdninger til og strategier rundt dette ha kjennskap til teknologi for flytting av større trær, faglige holdninger til dette og til relevante utførende fagmiljøer kunne planlegge og gjennomføre tilsyn og skjøtsel av vegetasjon i historiske anlegg med ulike intervaller ha god kjennskap til fagmiljøer som kan bistå ved spesialistoppgaver og forståelse for når dette er nødvendig kunne planlegge langsiktige tiltak i samarbeid med eier og fagmiljø Side 11 av 22
Tekniske fag Fagkode: Omfang: Kvalifikasjoner etter endt studium: Undervisning: Evalueringer: Eksamen: TF221 220 studentarbeidstimer 197 undervisningstimer 13 fagskolepoeng Generell kompetanse Studenten har kompetanse til å vurdere, utføre, beskrive eller lede arbeid med grus- og steindekker, murer, konstruksjoner og utstyr i metall og tre, samt vannanlegg. Kompetansen er basert på god forståelse for historisk kontekst, materialbruk, det aktuelle håndverket og tverrfaglig samarbeid. Studenten kjenner til fagmiljø/ ekspertise innen fagområdet og kan benytte seg av denne kompetansen. Kunnskap Studentene har kunnskap om de ovenfor nevnte materialenes bruk og betydning i en historisk kontekst. De har forståelse for problematikken rundt fornyelse. De har innsikt i vurdering av tradisjonelle metoder kontra moderne metoder, blant annet de økonomiske konsekvensene. Ferdigheter Studentene har ferdigheter til å kunne utføre mindre anleggsarbeider, vedlikehold og restaurering med opprinnelige eller alternative materialer og metoder. Øvelser og praktiske oppgaver, forelesninger, markvandring og utferder. Det gis arbeidskrav som må bestås for å kunne gå opp til eksamen. Faget inngår som en del av fordypningsoppgaven. Faget teller 30 % av fordypningsoppgaven. Side 12 av 22
Innhold: Tema Grus Stein og mur Vannanlegg Treverk og metall Emne- og målbeskrivelser ha kjennskap til ulike typer slitedekker som grus og stein og bruken av dem i historiske anlegg ha kunnskap om materialer, verktøy og metoder for å legge slitedekker i historiske anlegg og vedlikehold av disse ha god innsikt i, og kunne vurdere bruk av tradisjonelle eller moderne teknikker og alternative materialer ha kjennskap til bruk av stein og murverk i historiske anlegg ha kunnskap om materialer, verktøy og metoder for å bygge og vedlikeholde enkle tørrmurer, trapper, kantstein og helleganger i historiske anlegg kunne vurdere tradisjonelle og moderne metoder ut i fra opprinnelighet, funksjon og økonomi ha kjennskap til ulike vannanlegg (fontener, basseng, dammer, naturlige bekker) i historiske anlegg ha kunnskap om materiale, verktøy og metoder for å bygge, drifte og vedlikeholde enkle vannanlegg med tilhørende utstyr i historiske anlegg kunne vurdere tradisjonelle metoder opp mot moderne, ut i fra opprinnelighet, funksjon og økonomi og kunne delta i tverrfaglige diskusjoner rundt dette ha kjennskap til konstruksjoner og utstyr i treverk og metall i historiske anlegg ha kunnskap om materialer og metoder for å bygge og vedlikeholde enkle konstruksjoner og utstyr av treverk i historiske anlegg ha kunnskap om materialenes bruk og betydning i en historisk kontekst, forståelse for problematikken rundt fornyelse, innsikt i vurdering av tradisjonelle metoder kontra moderne (bl.a. de økonomiske konsekvensene), og forståelse for tilrettelegging for endret bruk, blant annet tilgjengelighet for publikum Side 13 av 22
Historiefag Fagkode: Omfang: Kvalifikasjoner etter endt studium: Undervisning: Evalueringer: Eksamen: TF222 120 studentarbeidstimer 197 undervisningstimer 10 fagskolepoeng Generell kompetanse Gjennom sine kunnskaper og ferdigheter i dette faget, er studentene i stand til å forstå den historiske utviklingen av grøntanlegg gjennom tidene. De har innsikt i ulike holdninger til restaureringsarbeid og problemstillinger rundt opprinnelighet. Gjennom denne forståelsen er de i stand til å delta i tverrfaglige diskusjoner og vurderinger, og kan være delaktig i planlegging, og gjennomføring av skjøtsel og vedlikehold i historiske anlegg. Kunnskap Studentene har kunnskap om vestlig og norsk hagekunsthistorie satt inn i en historisk og kulturell kontekst. De har en særlig forståelse for plantematerialet og dets betydning i de ulike perioder med vekt på norske anlegg. Ferdigheter Studentenes ferdigheter i dette faget består av å kunne gjenkjenne et anleggs typiske stiltrekk og kunne lese og tolke dets elementer, form, materialer, vegetasjon og dermed dets utvikling og funksjon. Øvelser, forelesninger og utferder. Det gis arbeidskrav som må bestås for å kunne gå opp til eksamen. Faget inngår som en del av fordypningsoppgaven. Faget teller 20 % av fordypningsoppgaven. Side 14 av 22
Innhold: Tema Hagekunsthistorie Norsk hagehistorie Restaureringsideologier Emne- og målbeskrivelser ha kunnskap om hovedtrekkene i vestlig hagekunsthistorie kjenne til sentrale anlegg fra de ulike historiske perioder ha kunnskap om norsk hagekunsthistorie, sentrale norske anlegg i ulike perioder og kunne sette dem i en kulturell kontekst og i sammenheng med europeiske referanseanlegg ha forståelse for samspillet mellom det historiske grøntanlegget og kulturlandskapet ha forståelse for vegetasjonens intensjon og funksjon i ulike epokers hagekunst ha forståelse for den helhet som den historiske hagen eller parken inngår i med arkitektur, interiør og landskap ha kjennskap til den norske historiske hagelitteratur og hagebrukshistorien ha kjennskap til ulike restaureringsstrategier for å kunne delta i en tverrfaglig diskusjon om ulike tilnærminger til et historisk anlegg ha kjennskap til norsk verneteori og begreper, og kriterier knyttet til verdi i kulturminnesammenheng Side 15 av 22
Kildearbeid Fagkode: Omfang: Kvalifikasjoner etter endt studium: Undervisning: Evalueringer: Eksamen: TF223 120 studentarbeidstimer 98 undervisningstimer 7 fagskolepoeng Generell kompetanse Studenten har kompetanse i å delta i arbeidet med forundersøkelser og har god forståelse for viktigheten av kildearbeid som grunnlag for vellykket istandsetting og forvaltning av anlegg. Kunnskap Studentene har kunnskap om ulike metoder for å dokumentere og registrere anlegg. De har innsikt i arbeid med litteratur, bilder, muntlige kilder og annet som er med på å danne grunnlaget for tolkning og bevaringsarbeid i historiske grøntanlegg. Ferdigheter Studentene har tilegnet seg ferdigheter til å kunne utføre eller delta i registreringsarbeid av historiske grøntanlegg ved dokumentering, oppmåling og inntegning av alle relevante elementer. De kan også delta i hagearkeologiske undersøkelser. Øvelser, forelesninger og feltarbeid. Det gis arbeidskrav som må bestås for å kunne gå opp til eksamen. Faget inngår som en del av fordypningsoppgaven. Faget teller 10 % av fordypningsoppgaven. Side 16 av 22
Innhold: Tema Feltarbeid Kildearbeid, dokumentasjon Emne- og målbeskrivelser kunne dokumentere et anlegg gjennom oppmåling, registrering og kartfesting, hvor innsamlede opplysninger synliggjøres i egnet dataprogram ha oppøvd evne til observasjon og forståelse for de ulike historiske lag i et anlegg ha oppøvd evne til observasjon og forståelse for et anleggs vegetasjon, overflater og øvrige elementer, deres betydning og tilstand kunne gjøre en registrering og elementær tilstandvurdering av trær, samt kunne forstå når arborist må benyttes ha kjennskap til hagearkeologi og kunne delta ved en hagearkeologisk utgraving ha kjennskap til bruk av kilder som kart, foto, bilder, muntlig og skriftlig informasjon kunne, med utgangspunkt i kildearbeid, delta i tverrfaglige vurderinger og diskusjoner Side 17 av 22
Prosjektledelse Fagkode: Omfang: Kvalifikasjoner etter endt studium: Undervisning: Evalueringer: Eksamen: MF320 120 studentarbeidstimer 98 undervisningstimer 7 fagskolepoeng Generell kompetanse Studentene har kompetanse i å finne aktuelt lovverk, gjeldende bestemmelser og standarder til anvendelse prosjektorienterte arbeidsoppgaver. Kunnskap Studentene har kunnskap til å lede og administrere mindre prosjekter. Ferdigheter Studentene har ferdigheter i å forstå komplekse situasjoner og finne løsninger på disse. Studentene har ferdigheter til å innhente informasjon til anvendelse i selvstendige beslutninger både internt i egen organisasjon og rettet mot prosjekters eksterne partnere. Det legges opp til forelesninger med arbeid individuelt og i grupper. Det gis arbeidskrav som må bestås for å kunne gå opp til eksamen. Faget inngår som en del av fordypningsoppgaven. Faget teller 10 % av fordypningsoppgaven. Side 18 av 22
Innhold: Tema Prosjektledelse Emne- og målbeskrivelser ha grunnleggende innsikt i prosjekt som arbeidsmetode og tilnærming til forskjellige prosjekttyper og prosjektorganisasjoner kunne planlegge, styre, lede, implementere, evaluere og avslutte mindre prosjekter kunne utføre enkle budsjetter, forstå entrepriser, samt administrere tverrfaglig kompetanse i enklere historiske anlegg kunne lage arbeidsbeskrivelser og prissette for opparbeidelse, drift, skjøtsel og vedlikehold i historiske anlegg kjenne til relevant lovverk og bestemmelser og forstå anvendelsen av disse ha kunnskap om ulike støtteordninger og kunne utarbeide søknader til dette kjenne til Norsk Standard kontra antikvariske metoder Side 19 av 22
Fordypning ved prosjekt Fagkode: Omfang: Kvalifikasjoner etter endt studium: Innhold: PF321 200 studentarbeidstimer 98 undervisningstimer 8 fagskolepoeng Generell kompetanse Studenten har gjennom fordypningsoppgaven tilegnet seg kompetanse i å planlegge, gjennomføre og presentere et større, tverrfaglig prosjektarbeid knyttet mot et historisk grøntanlegg. Kunnskap Gjennom arbeidet med fordypningsoppgaven har studenten tilegnet seg kunnskap om hvordan restaurering av et historisk grøntanlegg kan prosjekteres og beskrives, med all relevant dokumentasjon så som oppmålinger, kart, planer, beskrivelser, illustrasjoner og kilder, arbeidsbeskrivelser og budsjett. Ferdigheter Studenten kan anvende sine erfaringer og opparbeidede kompetanse i et realistisk prosjekt med alle de faglige utfordringer som er knyttet til arbeidet med et historisk grøntanlegg. De har praktisk øvelse i å benytte seg av det tverrfaglige fagmiljøet de er i ferd med å bli en del av. De har ferdigheter til å disponere tid og ressurser for å gjennomføre en oppgave innenfor gitte rammer og intensjoner. Fordypning skal være en del av eksamen i fagene: Fagkode Fag % av fordypningsoppgaven GF 220 Vegetasjonslære 30 % TF 221 Tekniske fag 30 % TF 222 Historiefag 20 % TF 223 Kildearbeid 10 % MF 320 Prosjektledelse 10 % Undervisning: Eksamen: Undervisningen legges opp som prosjektarbeid hvor faglærere og evt. eksterne, veileder studenten gjennom prosjektet. Prosjektoppgave og plan skal godkjennes av en faglærer i fagene GF/TF/MF. Veiledning vil dels foregå ved at faglærer gjennomfører felles veiledning for klassen og dels at studentene selv må avtale veiledningstid. Individuell skriftlig fordypningsoppgave med karakterer i hvert av fagene nevnt under innhold og en samlet karakter for fordypningsoppgaven. Side 20 av 22
Side 21 av 22
Studieplanen er utarbeidet av Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Turistveien 92, 2390 Moelv vea@vea-fs.no 62 36 26 00 Side 22 av 22