Lokal energiutredning 2011 Sandefjord kommune

Lokal energiutredning 2011 Sandefjord kommune Oktober 2011

1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Sandefjord er skjer med et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordelingen i Sandefjord forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2009. I 2009 var det et forbruk av elektrisitet på 618 GWh. Strøm er den største energikilden, og ellers dominerer fyringsolje, gass og biobrensel. Det totale energiforbruket i 2009 var 799 GWh, av dette utgjorde elektrisitet 77 % og fyringsolje 8 %. I 2009 brukte husholdningene 50 %, tjenesteyting 29%, industri 20% og primærnæringen 1%. Det ble gitt konsesjon for etablering av fjernvarme i sentrum i 2009. Fjernvarmeselskapet har hatt problemer med å finnet egnet tomt for varmesentral, men regulerer nå et område ved Bugården til dette formålet. Kommunen jobber kontinuerlig med enøk-tiltak i egne bygg og vil i løpet av høsten 2010 energimerke alle sine bygg i hht energimerkeforskriften. 2

Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Skagerak Energi... 4 3 Skagerak Netts forsyningsområdet... 5 4 Bakgrunn og formål... 6 5 Kort om kommunen... 7 5.1 Generelt... 7 5.2 Folketall... 7 5.3 Energiplanlegging i kommunen... 8 6 Dagens lokale energisystem...11 6.1 Elforsyning...11 6.2 Energibruk...11 6.3 Oppvarmingssystemer...14 6.1 Bortfall av utkoblbar tariff...14 6.2 Lokal energiproduksjon og utnyttelse av lokale energikilder...15 6.3 Indikator for energibruk...16 6.4 Graddagstall...17 6.5 Graddagskorrigert forbruk...17 7 Forventet utvikling...18 8 Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger...19 8.1 Generelt...19 8.2 Boligområder /skoler...19 8.3 Næringsområder...19 8.4 Sentrum...19 8.5 Framnes...19 8.6 Bugården - Pindsle...20 9 Referanseliste og linker...21 10 Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2010, kommunevis...22 11 Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger..24 12 Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere...33 3

2 Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av 15 009 km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen 1 273 km. Forsyningsområdet er på 3 562 km 2, det er 6 648 nettstasjoner og det er tilknyttet ca. 178.000 nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 4

3 Skagerak Netts forsyningsområdet Figur 3-1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett 5

4 Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for elnettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 18 TWh fornybar energi og energieffektivisering i perioden 2001 til 2011, og 40 TWh innen 2020. 6

5 Kort om kommunen 5.1 Generelt Sandefjord kommune grenser til Larvik i sør, Andebu i vest og Stokke i nord, og har et areal på ca. 122 km². I 1968 ble Sandefjord og Sandar kommuner slått sammen til en kommune. Kommunen har en lang kystlinje med de langstrakte halvøyene Vesterøya og Østerøya mellom Sandefjordfjorden og Tønsbergfjorden. Byen opplevde en voldsom økonomisk oppgangsperiode i årene 1905 til 1914 da det ble startet 25 hvalfangstselskaper i Sandefjord. Fra midten av 50-tallet ble hvalfangsten gradvis nedtrappet. Sesongen 1967/68 ble den siste for Sandefjords del. Hvalfangstrederiene hadde da gått over til skipsfart. De største industribedriftene, alle utenfor bykjernen, hadde tilknytning til disse næringene: Framnæs mekaniske verksted, Jahres olje- og fettindustri og Jotun malingsfabrikk. Sistnevnte er i dag byens største bedrift. Nye industriområder med lettere industri er anlagt vest for bykjernen. Sandefjord lufthavn Torp ligger nord i kommunen. 5.2 Folketall Folketallet 1.1.2011 var 43 648. Det er ventet en vekst i innbyggertallet i årene som kommer. I kommuneplanen er det forutsatt en befolkningsvekst på ca 1,0 % pr år frem til 2020. Folketallet i 2020 blir med dette antatt til 47 753. I følge kommuneplanen tilsvarer dette ca 210 boliger pr år. Figur 5-1: Folkemengde 1995-2011 og framskrevet 2012-2030 1 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 7

5.3 Energiplanlegging i kommunen Sandefjord kommune har vedtatt ambisiøse mål for å redusere klimagassutslippene lokalt. Innen 2020 skal utslippet reduseres med 25 %. Sandefjord kommune har derfor utarbeidet en klimaplan som ble vedtatt 24.9.2009. For å oppnå målsetttingene er tiltak lagt inn i kommuneplanen, klima- og energiplanen, energiplanen og i kommunens egen Enøk-plan for kommunale bygninger 5.3.1 Kommuneplan 2 Kommuneplanen til Sandefjord kommune ble vedtatt i 11.2.2010. Revidering av denne vil starte i 2012. Det er et eget kapittel Klima og energi. Hovedmål klima er : Kommunen skal gjennom sine ulike roller og virkemidler legge til rette og arbeide aktivt for at utslippet av klimagasser i kommunen reduseres. Det er angitt en rekke delmål, hvor disse er mest relevante for stasjonær energibruk: Energiforbruket skal effektiviseres og CO2-utslippet skal reduseres ved mindre bruk av fossile energibærere og samtidig tilstrebe en større andel fornybar energi fra stasjonær forbrenning i Sandefjord kommune. Det skal legges til rette og arbeides aktivt for at utslippet av klimagasser fra kommunens egen virksomhet reduseres. Ved arealplanlegging og byggesaksbehandling skal forhold vedrørende klimagassutslipp vurderes. Det skal i arealplanleggingen støttes opp under å etablere fjern- og nærvarmeanlegg basert på fornybar energi Hovedmål energi er: Kommunen skal tilrettelegge for at næringsliv og innbyggere kan redusere energiforbruket og øke andelen fornybare og lokale energikilder samt etablere fremtidsrettede energiløsninger som reduserer klimagassutslippet. Det er angitt en rekke delmål, relevante for stasjonær energibruk: Energispørsmål og løsninger skal være en obligatorisk premiss for planlegging av nye utbyggingsområder og bygninger. Områder med konsentrert bebyggelse eller store energibrukere bør videreutvikles for bruk av fjernvarme og evt. fjernkjøling basert på fornybare og lokale energikilder. Sandefjord kommune skal i egen virksomhet være et godt eksempel på effektiv energibruk (enøk) og bruk av fornybar energi. Innbyggernes kunnskap og interesse for klima- og energispørsmål skal økes. Bruk av energi i næringsliv og industri skal effektiviseres og det skal tilstrebe en andel fornybar energi i virksomheten I utfyllende del av arealbestemmelsene heter det: 2.1 Krav til tekniske anlegg og samfunnstjenester I samtlige byggeområder kan utbygging ikke finne sted før følgende forhold er tilfredsstillende ordnet: Tekniske anlegg, elektrisitetsforsyning og annen energiforsyning, trafikksikkerhet, kommunikasjon, skolekapasitet samt andre nødvendige samfunnstjenester. 2.3 Energi og fjernvarme Innenfor konsesjonsområde for fjernvarme skal nybygg med grunn flate større en 500 kvm kunne kobles til fjernvarmenettet. Utenfor konsesjonsområdet skal alternative fornybare energikilder/ løsninger vurderes ved planlegging av bygg med grunnflate større enn 500 kvm. 2 Hentet fra Sandefjord kommunes nettside 8

5.3.2 Klimaplan og energiplan 3 Klimaplanen og energiplanen, vil være overordnede planer som viser status for gjeldende situasjon på et gitt tidspunkt, trekker opp målsettinger og påviser tiltaksområder. Både klimaog energiplanen bygger på andre vedtatte planer av betydning for klima- og energispørsmål, blant annet kommuneplan, transportplan, enøkplan og avfallsplan for Sandefjord kommune. Det framgår av planforslaget at arealbruken i kommunen, transportløsninger, enøktiltak og avfallshåndtering vil være sentrale virkemidler for å begrense lokale utslipp av klimagasser. Energiplanen ble vedtatt av bystyret 24.09.09 og peker på viktige virkemidler og målsettinger for reduksjon i energibruken og økt bruk av fornybare energikilder i Sandefjord. I energiplanen gjøres det rede for nasjonale og lokale målsettinger som har betydning for utviklingen på området. Det settes nye mål og tiltak for Sandefjord kommunes innsats på området og det pekes på kommunes rolle og betydningen av arealplanlegging for energibruken i Sandefjord kommune. Det gjøres også rede for økonomiske rammebetingelser på området, herunder offentlige støtteordninger, om energitilgang og energibruk i Sandefjord og det gjøres rede for energiøkonomisering og enøk-potensialet for kommunale bygg. I energiplanen defineres følgende mål og tiltak for kommunens virksomhet på området: Kommunen skal tilrettelegge for at næringsliv og innbyggere kan redusere energiforbruket og øke andelen fornybare og lokale energikilder. Det er videre et mål å etablere fremtidsrettede energiløsninger som gir rimelige og stabile energipriser og at klimagassutslipp knyttet til energibruk reduseres. Dette skal skje gjennom målrettet kommunal planlegging (kommuneplanen, energiplanen, reguleringsplan, utbyggingsavtaler) og ved aktiv bruk av kommunens påvirkerrolle. Energispørsmål og løsninger skal være en obligatorisk premiss for planlegging av nye utbyggingsområder og bygninger. Det er en målsetting at energi brukt til varme i størst mulig grad skal være lokal, fornybar energi. Områder med konsentrert bebyggelse eller store energibrukere bør videreutvikles for bruk av fjernvarme og evt. fjernkjøling basert på fornybare og lokale energikilder. Sandefjord kommune skal i egen virksomhet være et godt eksempel på effektiv energibruk (enøk) og bruk av fornybar energi. 5.3.3 Enøkplan Enøkplan for Sandefjord kommune 2007 2012, omfattende 5 utvalgte bygg, foreslår konkrete tiltak som vil redusere energiforbruket. Enøkarbeidet i Sandefjord er en kontinuerlig prosess som har pågått i mange år og vil bli videreført etter 2012. I enøkplanen gjøres det rede for aktuelle tiltak for kommunale bygg og veilys. Kommunen arbeider aktivt for å fase ut bruken av fossil energi og elektrisitet i sine bygg, ved å erstatte dette med fjernvarme, bioenergi og varmepumper. Høsten 2011 er kommunen i gang med å energimerke 58 bygg og energivurdere 152 tekniske anlegg. 5.3.4 Miljøsertifisering Sandefjord kommune har i 2010 vedtatt at samtlige virksomheter i kommunens egen organisasjon (for eksempel en skole eller barnehage) skal miljøsertifiseres etter Miljøfyrtårn standarden. Sertifiseringen av kommunens egne virksomheter vil startet opp i 2011. 5.3.5 Status for energibruk i kommunens egne bygg Sandefjord kommune har god oversikt over energibruken i sine bygg og jobber planmessig med enøktiltak i en kontinuerlig prosess. Tiltakene som er gjennomført har så langt redusert samlet energibruk noe, samtidig som bygningsmassens areal har økt med 7%. Energibruk 3 Hentet fra Sandefjord kommunes nettside 9

per oppvarmet m 2 har sank fra 205 kwh/m 2 i 2005 til 189 kwh/m 2 i 2008, men har økt med 6,6% til 201 kwh/m 2 i 2010. Samlet energibruk har økt med / 3,7 GWh fra 2008 til 35,8 GWh i 2010. Dette er temperaturkorrigerte tall, dvs. det er korrigert for ulikt graddagstall 4. Tabell 5-3: Energibruk i de kommunal byggene i Sandefjord - 2010. Kilde: Sandefjord kommune Oversikt over kommunens bygningsmasse 2010 2008 Byggkategori Antall Opp-varmet BRA [m 2 ] Temp.korr. Energi-bruk [kwh/år] Spesifikt forbruk [kwh/år/m 2 ] Spesifikt forbruk [kwh/år/m 2 ] Skoler 23 90 027 14 567 151 161,8 153,0 Barnehager 13 7 097 1 631 693 229,9 182,2 Alders-/sykehjem/insti. 6 18 430 4 837 225 262,5 254,5 Idrettsbygg 2 7 416 2 312 526 311,8 292,8 Kulturhus kino/teater/grendehus 4 13 310 3 741 325 281,1 292,4 Museum/bibliotek 3 6 665 1 336 658 200,5 197,2 Eldresenter 3 13 770 2 501 497 181,7 145,0 Verkstedbygg/ brannstasjon 3 7 200 1 421 550 197,4 178,2 Sum 61 179 538 32 156 966 179,1 188,8 4 Graddagstallet er et uttrykk for fyringsbehovet. Se også kap. 6.4. 10

6 Dagens lokale energisystem 6.1 Elforsyning Forsyningen av elektrisk energi til Sandefjord skjer med et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling i Sandefjord forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Det høyspente fordelingsnettet er i utgangspunktet utviklet og bygget slik at ved utfall av en hovedinnmating fra regionalnettet kan belastningen overtas av nabostasjonene. De aller fleste kundene er tilknyttet den delen av høyspentnettet som har tosidig innmating. Høyspentnettet i kommunen har 11 kv driftsspenning og god kapasitet. Kabelnettet i tettbygde områder kan ringkjøres og deler av luftnettet har gjensidige reservemuligheter. De mest perifere deler av det høyspente luftnett har ikke ringkjøringsmuligheter; Østerøya, Vesterøya, Haneholmen, Vannøya, Jåberg, Skjellbred, Klavenes Tørrestad, Hørdalen; Skravestad. Det er ingen planer for større reinvesteringer eller oppgraderinger av fordelingsnettet. 6.2 Energibruk Det reelle stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år og er følsomt for temperatur, vind og pris i Norge og i resten av Europa. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001-2009, mens for de øvrige energibærerne har vi statistikk for årene 2000, 2005-2009. Det totale energiforbruket i Sandefjord var i 2009 på 799 GWh. Husholdningen står for det største energiforbruket i 2009, med 50 % av forbruket i 2009. Figur 6-1: Kilde: SSB Av alle energikilder kan det ses ut fra grafen under at elektrisitet er den største. I Sandefjord kommune benyttes elektrisitet, fyringsolje, biobrensel, gass og parafin som energibærere i det stasjonære forbruket. Elektrisiteten står for 77 %, fyringsolje står for 8 %, og biobrensel står for 6 %. Gass og parafin står for henholdsvis 7 % og 1 % av det totale forbruket. 11

Figur 6-2: Kilde SSB 6.2.1 Elektrisitetsforbruket Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2009. Rent generelt kan en si at uttaket varierer fra år til år, blant annet avhengig av temperatur og pris i Norge og i resten av Europa. Husholdningene er den største brukeren av elektrisitet i kommunen, etterfulgt av tjenesteyting og industri. Grafen under viser en nedgang i alle sektorene. Totalt har nedgangen i forbruket av elektrisitet fra 2001 til 2009 vært på 1 %. Figur 6-3: Kilde: Skagerak Nett 6.2.2 Annet energiforbruk Diagrammet under viser forbruket av fossilt brensel i Sandefjord kommune, 2005 til 2009. Bruken av fossilt brensel er kraftig redusert i perioden, og det er i hovedsak reduksjon i bruken av tungolje i industrien, som er hovedårsaken til denne nedgangen. Forbruket av fossilt brensel har gått fra 171,5 GWh i 2005 til 131,5 GWh i 2009. 12

Figur 6-4: Kilde SSB Tungolje og spillolje ble benyttet i industrien fram til og med 2006, men bruken stoppet opp i 2007. Det kan være at denne produksjonen er lagt ned, eller at den er erstattet av gass, som man ser har hatt en betydelig økning. Gass kan også ha erstattet bruken av fyringsolje, som har hatt en synkende tendens de siste årene. Bruken av fyringsolje har vært på 80-90 GWh årlig, men var i 2009 redusert til drøyt 60 GWh. Tjenesteyting har hatt et stabilt forbruk av fyringsolje fra 2005 til 2009, mens husholdningene har hatt en jevn nedgang i forbruket i perioden. Parafin brukes nesten utelukkende i husholdningene og hadde en nedgang fra 2005 til 2009 på til sammen 6,5 GWh. Biobrensel er representert med størst andel i husholdningene. Tjenesteyting hadde i 2009 et beskjedent forbruk på 100 000 kwh. Husholdningene har et vedforbruk på omtrent 50 GWh. Forbruket varierer noe med milde/kalde vintre og dyr/billig strøm. Figur 6-5: Kilde SSB 13

6.3 Oppvarmingssystemer Det var 17 865 boliger i Sandefjord i 2001 og av disse ga 14 547 opplysninger om sitt oppvarmingssystem. Av disse boligene hadde 60 % to eller flere systemer for oppvarming og i 49 % av boligene var det ovn for fast brensel. Det var 36 % av boligene som kun hadde elektrisk oppvarming og 7 % hadde installert system for vannbåren varme. Tabell 6-1: Kilde: SSB Oppvarmingssystem i boliger Antall Andel Ett system Elektriske ovner/varmekabler 5271 36,2 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 348 2,4 % Ovn for fast brensel 144 1,0 % Ovn for flytende brensel 151 1,0 % Ett system, annet 59 0,4 % Sum boliger med ett system 5973 41,1 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel 5714 39,3 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 976 6,7 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel 1225 8,4 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 659 4,5 % Sum boliger med flere systemer 8574 58,9 % Totalt antall ovner for fast brensel 55,9 % 6.1 Bortfall av utkoblbar tariff Det er registrert 32 anlegg med elektrokjeler som er tilknyttet med utkoblingsklausul i Sandefjord. Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet. Disse hadde et samlet forbruk av elektrisitet i 2007 på 20,3 GWh, og på 12,8 GWh i 2008. Skagerak Nett AS vedtok sommeren 2009 å avvikle tariffer for utkoblbar tilknytning. Fra og med 1.7.2012 endres NUL-tariffene 5 til vanlig effekttariff NK/NKR 6. Hvis kunden velger å ikke gjøre noe, men bare fortsette å bruke anlegget som før så vil avregning etter ny tariff føre til en stor økning i nettleieprisen. Økning vil variere noe i forhold til hvilken utkoblingsklausul den enkelte kunde har valgt i sin kontrakt. Et eksempel: Hvis vi tar utgangspunkt i en kunde som har momentan og varig utkobling, tariff NUL4, høyeste registrerte effekt i kaldeste måneder = 200 kw og avtagende effektbehov vår, sommer og økende på høsten, vil det gi en årlig merkostnad på kr.92.000 + mva =kr.115.000 Med et energiforbruk på 300.000 kwh/år, tilsvarer det et tillegg på 38 øre/kwh. Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. 5 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) 6 Effekttariff for ordinær overføring - lavspent (NK/NKR) 14

6.2 Lokal energiproduksjon og utnyttelse av lokale energikilder 6.2.1 Fjern-/nærvarme Biovarme AS har fått konsesjon for levering av fjernvarme i sentrumsområdet. Fjernvarmesystemet vil bestå av to energisentraler. På Kilen brygge har Biovarme en varmepumpeløsning som henter energi fra sjøen for varme og kjøleleveranse. Hovedvarmesentralen var tiltenkt plassert mellom Heimdal og Kilen, men det har vært en vanskelig prosess med å finne en god lokalisering av varmesentralen. Vinteren 2010/11 ble planen om å etablere varmesentralen inne på Kilen forlatt, og det arbeides høsten 2011 med å regulere et område ved Bugården for etablering nær den videregående skolen.. Fjernvarmeanlegget transporterer varmt vann gjennom et rørsystem i bakken ut til sluttbrukerne. Varmesentralen vil anvende ren skogsflis som brennes i en biokjel. Biokjelen vil produsere det aller meste av varmen som trengs, men på ekstra kalde dager om vinteren kan det bli nødvendig å tilleggsfyre med gass eller oljekjele for å gi nok effekt til å møte kundenes oppvarmingsbehov. Figur 6-6: Fjernvarmenett i Sandefjord. Kilde: BioVarme Nærvarmeanlegg Fokserød Nord er et nyetablert industri og næringsområde i Sandefjord og per i dag er det fem etablerte virksomheter som i fyringssesongen 2010 hadde et varmebehov på omlag 1,85 GWh. Varme- og effektbehovet dekkes med en varmesentral bestående av en 700 kw flisfyrt biokjel, samt en 1000 kw oljekjele som reserve. Eiker Bioenergi drifter sentralen. Ved Fevang skole er det etablert et flisfyringsanlegg. Dette eies og driftes av Eiker Bioenergi etter avtale med Sandefjord kommune. Anlegget leverer varme også til barnehagen i nærområdet. Installert effekt på fliskjelen er på 200 kw og det leveres om lag 0,5 GWh varme i løpet av fyrngssesongen. Figur 6-7: Flisfyringsanlegg ved Fevang skole Kilde: Eiker Bioenergi 15

6.2.2 Bioenergi - produksjon Fra etterhogst og uproduktiv tilvekst er det beregnet at det fins biomasse som tilsvarer en årlig energimengde på 2-3 GWh i Sandefjord kommune. Nordved AS produserer ved i sekker på 1500 liter. Selskapet ønsker å være en sentral for produksjon og distribusjon av ulike typer flis til markedet i Vestfold og nabofylkene. I 2008 produserte Nordved 3 500 fm 3 ved. Selskapet planlegger å årlig produsere 15 000 fm 3 ved og 50 000 fm 3 energiflis. Dette tilsvarer en energimengde på til sammen ca 80 GWh 7. Ved Enga renseanlegg er det installert en gassmotor som gjør bruk av gass fra et biogassanlegg (slambehandlingsanlegg). Ny gassmotor (generator) er installert i 2009 som er dimensjonert til 125 kw strømproduksjon. Anlegget kobler seg automatisk av og på avhengig av gassmengden og faser seg automatisk inn på strømnettet. Det ble i 2008, med en 70 kw motor, levert 272 MWh strøm inn på nettet. Det ble samme år faklet 206 700 Nm 3 biogass (metan). Ut fra foreløpige anslaget antas det å kunne levere ca 0,6 GWh på nettet i tiden fremover. 6.2.3 Solenergi Det er registrert én bolig med solfangeranlegg. Dette anlegget er på 36 m 2, og brukes til basseng-, rom- og tappevannoppvarming. 6.2.4 Varmepumpe Det er etablert en sjøvannsbasert varmepumpe for Kilen Brygge. Anlegget eies og drives av Bio Varme AS. Det samlede utbyggingsarealet er planlagt utbygd til 80.000 m 2. Anlegget vil tilkobles fjernvarmeanlegget i Sandefjord, når dette etableres. Det er etablert en varmepumpe på Framnes, som forsyner BI-bygget. Dette eies og driftes av Thor Dahl AS. Generelt kan man si at bruken av varmepumper har økt betydelig senere år, både i kommunens bygg, i næringslivsbygg og i boliger. Det finnes imidlertid ikke en samlet oversikt over dette. 6.3 Indikator for energibruk Nedenfor vises energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektivt folk bor med hensyn på energibruk sammenlignet med normalen for året i resten av distribusjonsområdet til Skagerak Nett. Vi har samlet forbruk på de enkelte energibærerne for år 2005-2009. Som vi ser ligger forbruket noe over gjennomsnittet. Forbruket er i kwh og dataene er ikke temperaturkorrigert. Tabell 6-2: Kilde: SSB Sandefjord kommune 2005 2006 2007 2008 2009 Folketall 1. januar 41 289 41 555 41 892 42333 42654 Parafin 325 347 243 172 164 Fyringsolje 208 214 210 158 136 Gass 19 19 17 14 16 Biobrensel 1 184 1 124 1 024 1217 1158 Elektrisitet 7 782 7 768 7 577 7583 7866 SUM kwh 9 518 9 472 9 071 9144 9340 Kommuner i Skagerak Nett Folketall 1. januar 321 345 322 881 324 878 327 972 331 371 Parafin 372 395 295 222 221 Fyringsolje 205 211 202 135 172 Gass 23 22 21 18 18 7 Kilde: 15 gode klima- og energihistorier. Kilde: Vestfold energiforum. 16

Biobrensel 1 765 1 637 1 492 1 736 1 685 Elektrisitet 7 502 7 408 7 407 7 255 7 673 SUM kwh 9 869 9 674 9 418 9 366 9 769 Oversikten over forteller at innbyggerne i Sandefjord kommune bruker noe mer fyringsolje og parafin per innbygger, enn det som er gjennomsnittet i Skagerak Netts område. Strøm- og bioenergiforbruket i Sandefjord ligger derimot under gjennomsnittet. Totalt bruker innbyggerne mindre energi per person, enn det som er gjennomsnittet i de andre kommunene. 6.4 Graddagstall Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempel døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Som vi ser er graddagstallene for 2005-2009 i Sandefjord, vesentlig lavere enn det som regnes som normalen. Det vi si at den gjennomsnittlige temperaturen over fyringssesongen har vært høyere enn normalt. Tabell 6-3: Kilde: Enova Graddagstall 2005 2007 2009 1961-1990 Sandefjord 3505 3448 3723 3900 6.5 Graddagskorrigert forbruk Forbruk av energi til oppvarming varierer med temperatur som vi tidligere har omtalt. Temperaturen for årene 2005-2009 ligger litt under det som er normalt (middel målt over 30 års periode, 1961-1990). En temperaturkorrigering vil gi et lite utslag på energiforbruket i de ovennevnte år. Tabell 6-4 Graddagskorrigert energiforbruk i Sandefjord. Kilde: SSB og Skagerak Nett Temperaturkorrigert forbruk 2009, uten industri Andel korrigert 0,5 Graddagstall Normal 4006 Graddagstall 2009 3723 Temperaturkorrigert forbruk 2009, uten industri 664 GWh Forbruk 2009 640 GWh Tabellen over viser at energiforbruket i Sandefjord ligger ca. 4 GWh høyere når man temperaturkorrigere det. Det er tatt utgangspunkt i at halvparten av energiforbruket er temperaturavhengig. Energiforbruket til industrien er ikke medregnet, i og med at man går ut fra at industriens energiforbruk er temperaturuavhengig. 17

7 Forventet utvikling Under er et diagram som viser totalt forventet stasjonært energibehov fram til 2022. Den forventede økningen i forbruket til husholdninger og tjenesteyting er beregnet ut fra forventet befolkningsøkning i kommunen. Det er i tillegg et forventet forbruk av fjernvarme for de samme gruppene 8. Fjernvarmen kommer til å erstatte forbruk av olje og elektrisitet. Figur 7-1: Prognose for energibehov i Sandefjord. Kilde: SSB, Biovarme, NVE, Norsk Enøk og Energi og Skagerak Nett 8 Ved driftsstart av fjernvarmen i 2011/12 vil det bli produsert ca 13 GWh, og i 2017 er produksjonen beregnet til ca 32 GWh. Kilde: Biovarme 2009 18

8 Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger 8.1 Generelt For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer For mer informasjon om den nye tekniske forskriften (Tek 10) se vedlegg 2. 8.2 Boligområder /skoler Aktuelle boligområder og planer for utbygging av skoler: Ubebygde arealer utenfor sentrum (1490 boliger) Sentrum og Kilen (690 boliger) Fortetting i sentrumsnære områder (600 boliger) Haukerød skole bygges ut i 2012. Bugården Ungdomsskole med flerbrukshall. ( Ligger litt fram i tid) 8.3 Næringsområder Nye aktuelle næringsområder: Fokserød Nord, ca 140000 m 2. En stor andel er ferdig utbygget. Danebo Nord, ca 350000 m 2. IKEA har etableringsplaner, men dette er p.t. ikke avklart Arealene nær Kilen er under regulering, det legges opp til om lag 6000 m 2 mer handel Arealene rundt Torp avventer avklaringer mot jernbanen og flyplass. 8.4 Sentrum I Sandefjord sentrum er det konstant mange utbyggingsplaner. Alle de planlagte utbyggingene ligger i området hvor fjernvarme vil bli bygd ut og nye bygg vil trolig bli tilknyttet fjernvarmenettet, nå dette kommer. 8.5 Framnes De tidligere verftsarealene på Framnes eies av Thor Dahl AS, som i flere år har arbeidet med å omdanne området til lettere næring og boliger. En del av den gamle bebyggelsen er omgjort til skole, kontorer mv. og varmes opp av sjøvannsvarmepumpe. Utbyggingsområdet utover fjorden er ferdig regulert og bygges ut trinnvis, med en blanding av maritim virksomhet nær kaianleggene og boliger oppover i åssiden. Noen mindre boliger blir varmet opp elektrisk, men kommende boligbygg vil bli utstyrt med vannbåren varme. For et av byggene er det planer om bergvarmepumpe, mens det for neste utbyggingstrinn vil bli vurdert fjernvarme, dersom dette er reelt. 19

8.6 Bugården - Pindsle Hele området Bugården/Pindsle er interessant i forhold til fjernvarme. Det pågår nå et arbeid med å regulere inn en tomt for varmesentralen i dette området, i regi av BioVarme. I Bugården-/Pindsleområdet er det en rekke store og energikrevende bygg. Sandefjord videregående skole, er helt klart det største offentlig eide (fylkeskommunen) bygget i området, med et oppvarmet areal på 29 000 m 2. Beregninger viser et vannbårent energibehov ligger på ca 3 GWh. I området er det også fotballstadion, svømmehall mv. Planer om nye skoler og flerbrukshall i området vil forsterke behovet. 20

9 Referanseliste og linker Referanser 1. Sandefjord kommunes internettside www.sandefjord.kommune.no 2. Kommuneplan Sandefjord kommune arealdel 2002-2020 3. Veileder for lokale energiutredninger www.nve.no 4. Norsk Enøk og Energi AS www.nee.no 5. Statistisk sentralbyrå www.ssb.no 6. Sandefjords Blad www.sb.no Andre linker til energistoff: 1. Enova www.enova.no 2. EBLs faktasider om energi www.energifakta.no 3. NVE www.nve.no 4. Energilink www.energilink.no 21

10 Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2010, kommunevis Andebu kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 21 2 110 14 14 719 10 Bamble kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 13 1 658 5 3 302 2 Hof kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 11 1 351 7 3 725 6 Holmestrand kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 22 5 781 11 23 999 6 Horten kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 31 5 113 7 10 064 1 Lardal kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 19 1 782 10 1 622 64 Larvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 141 27 613 43 51 609 28 Nøtterøy kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 19 2 722 2 3 060 - Porsgrunn kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 25 2 851 26 13 876 3 22

Re kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 19 2 081 6 1 743 8 Sande kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 32 3 378 9 12 076 3 Sandefjord kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 45 13 634 19 47 288 - Siljan kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 10 1 940 7 2 173 2 Skien kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 55 5 725 37 26 317 9 Stokke kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 41 4 183 11 11 528 30 Svelvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 24 3 144 2 7 766 - Tjøme kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 16 1 468 6 2 596 12 Tønsberg kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 33 4 627 19 36 065 1 Alle kommuner Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall - 577 91 161 241 273 528 185 23

11 Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Buskerud er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,8 mrd i 2011. Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene, bl. a. Varme, Energibruk- bolig, bygg og anlegg og Kommunal energi- og miljøplanlegging. Enova har også program for vindkraft, ny teknologi, internasjonale prosjekter og infrastruktur for naturgass. Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) pr støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk www.enova.no/naring for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf. 800 49 003. a. Fornybar varme På området fornybar varme finnes det i dag flere underprogrammer: Program for fjernvarme nyetablering Program for fjernvarme infrastruktur Program for biogassproduksjon Lokale varmesentraler 1. Varmesentral Forenklet 2. Varmesentral Bygg 3. Varmesentral Industri 4. Varmesentral Utvidet 5. Bagatellmessig støtte Program for fjernvarme nyetablering Programmet skal fremme nyetablering av fjernvarme. Dette innebærer oppstart av fjernvarme der det må etableres både infrastruktur og tilhørende energisentral basert på fornybare energikilder. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å etablere og videreutvikle sin forretningsvirksomhet innen leveranse av fjernvarme og -kjøling. Programmet er en investeringsstøtteordning. Enova kan støtte prosjekter opp til en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen, dvs. en reell kalkulasjonsrente på 8 % før skatt. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømanalyse, jfr. elektronisk søknadsskjema. Det endelige støttebeløpet fastsettes på grunnlag av konkurranse prosjektene mellom. Program for fjernvarme infrastruktur Program skal fremme utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme til sluttbrukere. Dette innebærer at programmet skal Kompensere for manglende lønnsomhet, det vil si utløse infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet Kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen Infrastruktur for fjernvarme omfatter overførings- og distribusjonsanlegg frem til målepunkt for uttak av fjernvarme og -kjøling, inklusive eventuelle varmevekslere, stikkledninger og kundesentraler. 24

Målgruppen for programmet er aktører som ønsker å utvikle sin forretningsvirksomhet innen infrastruktur for fjernvarme. Programmet gjennomføres som en anbudsordning for kjøp av tjenester av allmenn økonomisk interesse (www.regjeringen.no/nb/dep/fad). Dette innebærer at ordningen utlyses som konkurranse med forhandling, der tilbydere vil bli valgt og kompensasjonene fastsatt på grunnlag av konkurranse. Økonomisk mest fordelaktige tilbud i henhold til rangeringskriteriene under vil bli valgt. Biogassproduksjon (2009 2011) Dette programmet retter seg inn mot aktører som ønsker å satse på industriell produksjon av biogass. Støtten gis som investeringstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon i sammenheng med produksjon. Prosjektet skal ha energimål (dvs. produksjon av biogass) på minimum 1 GWh (~100.000 Nm3 CH4). Anlegg som omfattes er anlegg som produserer biogass fra biologisk avfall, energivekster eller skogvirke og som leverer gassen til eksterne kunder. Leveranse/salg av gass skal dokumenteres. Prosjekter vurderes og prioriteres på grunnlag av søknad. Støtte gis som investeringstilskudd, og støttenivået vil være begrenset til hva som er nødvendig for å utløse investeringen, med maksimal støtteandel på 30 % av godkjente kostnader. Enovas kalkulasjonsrente for avkastingskrav er 8 % realrente før skatt. Prosjekter kan ikke få støtte som medfører høyere internrente enn dette. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømsanalyse. Prosjekter vil konkurrere om midler, dvs. at prosjekter med høyest energiutbytte (kwh pr kr) vil bli prioritert. Program for varmesentraler Investeringsstøtten fra Enova skal være utløsende for prosjektet. Det vil si at Enova ikke kan støtte prosjekter som allerede er igangsatt eller som er besluttet igangsatt. Det er ingen søknadsfrister på program for Varmesentraler. Innkomne søknader behandles fortøpende av Enova. Unntak er søknader gjennom Enovas program for eksisterende bygg. Program for Varmesentraler skal fremme økt installasjon av varmesentraler basert på fornybare energikilder som fast biobrensel, termisk solvarme, omgivelsesvarme (varmepumpe) og spillvarme. Mulige bygg omfatter flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg, samt mindre sammenslutninger av slike. I tillegg er mindre anlegg for produksjon av prosessvarme en del av målgruppen. Det er krav at søker skal være den som skal bli juridisk eier av varmesentralen. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier, men kan ikke stå som søker. Program for varmesentraler er oppdelt i fire for å ivareta målgruppene på en god måte; Varmesentral Forenklet, Varmesentral Bygg, Varmesentral Industri og Varmesentral Utvidet. I søknadssenteret blir søker veiledet gjennom en guide for å sikre at søknaden kommer til riktig sted. 1. Varmesentral Forenklet a. Mindre varmesentraler for bygningsoppvarming og produksjonsformål b. Enkel søknadsprosedyre c. Rask saksbehandling d. Maksimalt 100 000 kr i støtte. Støtten tildeles som bagatellmessig støtte 2. Varmesentral Bygg a. Varmesentraler for bygningsoppvarming b. Integrert med søknadsskjema med Enovas program for eksisterende bygg 3. Varmesentral Industri a. Varmesentraler for industri b. Enkelt søknadsskjema 25

c. Varmesentraler inntil 5 GWh, større anlegg henvises til Enovas Industriprogram 4. Varmesentral Utvidet / Program for Lokale Energisentraler a. Varmesentraler for leverandører av ferdig varme b. Varmesentraler med fornybar energikilder som ikke støttes av øvrige varmesentral tilbudene c. Varmesentraler basert på leasing Støttenivå For Varmesentral Forenklet og Varmesentral Industri beregnes støttebeløp basert på grunnlastinstallasjonens effekt. Støttebeløpet begrenses oppad av en gitt andel av dokumenterte kostnader for biokjel eller varmepumpe. Varmesentral Bygg er integrert i Enovas program for eksisterende bygg og støtteberegninger følger dette programmet. I søknader til Varmesentral Utvidet skal støttebehovet dokumenteres gjennom en investeringsanalyse som er tilgjengelig i Enovas senter for søknad og rapportering. Støtten begrenses oppad til en reell avkastning på 8 % (før skatt) eller minimum 1,25 kwh fornybar varmeproduksjon per støttekrone. b. Programtilbud Bygg Støtte til eksisterende bygg og anlegg Programmet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak som reduserer energibruken i eksisterende bygningsmasse og anlegg. Støtten vil bli utmålt etter definerte tiltak pr bygning eller pr. anlegg. Programmet åpner opp for søknader for enkeltbygninger/enkeltanlegg og søknader for større porteføljer av bygninger og anlegg. Energireduserende tiltak må på årsbasis ha et resultatmål på over 100 000 kwh. Programmet skal bidra til varige markedsendringer innenfor området bolig, bygg og anlegg. Prosjektene som dekkes av programmet er både eksisterende og nye næringsbygg og boliger, og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova prioriterer prosjekter som gir et høyt kwh-resultat. Målgruppen er de som tar beslutninger og gjør investeringer i prosjekt med energimål. Rådgivere, arkitekter, entreprenører, produsenter og vareleverandører er viktige pådrivere for utviklingen og gjennomføringen av prosjektene. Rådgivere og andre kompetente aktører kan søke på vegne av en prosjekteier når søknaden er tilstrekkelig forankret hos prosjektets eier. Støtten skal være utløsende. Dette innebærer at Enova kan gi støtte opp til et nivå hvor prosjektet oppnår en normal avkastning i bransjen. Prosjektene konkurrerer mot hverandre og prosjekt med høyt energiutbytte i forhold til støttenivå vil bli prioritert. Enova gir som hovedregel investeringsstøtte i fysiske tiltak, dvs. investeringer som framkommer av bedriftens balanseregnskap. Støttenivået i 2010 var 61 øre/kwh i gjennomsnitt for redusert energibruk og/eller produsert fornybar varme årlig. Summen av redusert energibruk og bruk/produksjon av fornybar varme utgjør energimålet. Utbetalingen av støtten gis i forhold til framdriften i prosjektet og resultatoppnåelsen. Programmene har fire faste søknadsfrister i året: 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtteprogrammet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak for å oppnå passivhus eller lavenergibygg innenfor alle bygningskategorier. Både nye bygg og omfattende rehabiliteringsprosjekt kan støttes. Støtten er avhengig av ambisjonsnivå, bygningskategori og størrelse på bygget. I tillegg er det mulig å søke om rådgiverstøtte for å kvalitetssikre de løsninger som er valgt. 26

Merkostnad beregnes som ekstra prosjektkostnad ved gjennomføring til angitt nivå for energiresultat gitt i forhold til bygging etter gjeldende forskrift eller rehabilitering i forhold til historisk energibruk. Maksimal støtte er beregnet som 40 prosent av referansemerkostnader for ulike ambisjonsnivå og bygningskategorier: Passivhus Nye boliger og barnehager: 450 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 350 NOK/m 2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 700 NOK/m 2 Rehabilitering av yrkesbygg: 550 NOK/m 2 Lavenergibygg Nye boliger og barnehager: 300 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 150 NOK/m 2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 600 NOK/m 2 Rehabilitering av yrkesbygg: 450 NOK/m 2 NS 3700:2010 definerer to nivå for lavenergihus. Det gis ikke støtte til lavenergihus klasse 2. Søknadsfristene er 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Saksbehandlingstiden er i utgangspunktet 6 uker for søknader uten mangler. Søknader som sendes utenom fristene kan få noe lengre behandlingstid. Støtte til utredning av passivhus Programmet skal bidra til å fremskaffe et beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som reduserer energibehovet i bygg. Støtten går til prosjekter i tidligfase med den hensikt å identifisere tiltak og kostnader ved å prosjektere og bygge til passivhusnivå. De som kan søke er registrerte foretak og offentlig virksomhet i form av byggeiere, samt boligsameier/borettslag. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier, men kan ikke stå som søker. Søknaden skal gjelde definerte byggeprosjekt med et samlet areal på minimum 1.000 m 2. Enova gir tilskudd opp til 50 % av godkjente kostnader knyttet til utredningen og utarbeidelse av sluttrapporten, begrenset oppad til kr 50 000. Søknader mottas løpende. Enova tar sikte på å behandle innkomne søknader innenfor en tidsramme på 4 uker. c. Kommunal energi- og miljøplanlegging Dette programmet består av to delprogrammer: støtte til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg støtte til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. For hvert delprogram kan Enova støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr 100.000. Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er politisk vedtatt, revisorgodkjent og godkjent av Enova. Enova stiller en rekke krav til både planer og prosjekter. Prosjektet skal være forankret i kommunal toppledelse, ha tidsfestede mål og være helhetlig for kommunen. Meningen er at programmet skal bygge opp under Enovas andre programmer (varme og bygg). Enova vil kreve at kommunen har forpliktet seg til en energi- og klimaplan før de kan få støtte til andre prosjekter. Mer om Enovas støtteprogrammer på www.enova.no Ny lov om grønne elsertifikater gjeldende fra 1.1.2012 27

Formålet med loven er å bidra til økt produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. Loven gir et nødvendig rettslig grunnlag for et system for handel med elsertifikater i et svensk-norsk marked. Markedet skal etter planen ha oppstart 1. januar 2012. Sammen med Sverige har vi mål om å bygge nye anlegg med en produksjon på 26,4 TWh i 2020. Loven har bestemmelser som regulerer tilbud, etterspørsel og handel med elsertifikater. Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av elektrisitet basert på fornybare energikilder får en inntekt fra salg av elsertifikater i tillegg til inntekten fra salg av elektrisk energi. Inntekten fra elsertifikatene skal bidra til å gjøre det lønnsomt å bygge nye anlegg for fornybar elproduksjon. Elsertifikatsystemet gir norsk kraftnæring en unik mulighet til å gjennomføre prosjekter. Dersom halvparten av den nye produksjonen kommer i Norge, kan det være snakk om investeringer på i størrelsesorden 50 milliarder kroner i klimavennlig elektrisitetsproduksjon fram til 2020. Ordningen vil bety styrket forsyningssikkerhet ved at strømproduksjonen økes. Loven fastslår hvem som skal pålegges å kjøpe elsertifikater. Det er usikkert hvor mye elsertifikatordningen vil påvirke strømprisen. Det legges til grunn at kostnadene ved ordningen vil fordele seg mellom eksisterende kraftprodusenter og de elsertifikatpliktige. Dagens nivå i Sverige tilsier et tilskuddsnivå på ca 25 øre/kwh over 15 år innen 2035. Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Utbedringslån. Innovasjon Norge Tilskudd til bioenergianlegg: Tilskuddsordningen er delt inn i to områder: Bioenergi i landbruket Formålet er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Målgruppen er bønder, skogeiere og veksthusnæringen. Vi tilbyr investeringsstøtte til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Det gis ikke støtte til kjøp av brukt utstyr. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Vi kan gi inntil 35 prosent støtte til investering og 50 prosent utrednings- og kompetansetiltak (se bioenergiprogrammets retningslinjer for beløpsgrenser). Flisproduksjon Formålet med flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne næring. Vi tilbyr investeringsstøtte til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat o.l. Det gis ikke støtte til brukt utstyr eller kjøp av tomt. Vi kan gi inntil 25 prosent til investeringsstøtte (se retningslinjene for flisproduksjon for beløpsgrenser). Mer informasjon på Innovasjon Norge 28

Andre myndigheter Vestfold/Buskerud/Telemark Fylkeskommune regionale utviklingsmidler Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. Man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Støtte gis med inntil 50 % til planarbeid, ikke til investeringer, ikke bedriftsrettet (Innovasjon Norge har ansvaret for disse). Mer informasjon på www.vfk.no Fylkesmannen i Vestfold/Buskerud/Telemark Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på www.fylkesmannen.no Kommunene i Buskerud Kommunene i Buskerud har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt midler til Kulturlandskapspleie fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis / brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling. Kommunens virkemidler Generelt Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven (PBL). 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. Ny PBL legger opp til å gi kommunene flere virkemidler for å styre energibruk i nye utbygginger. De viktigste endringene i forhold til energi er: Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet. Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse) Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Gjennom utbyggingsavtaler kan utbygger påta seg utbyggingen. Utbygging av vannbåren varme krever fortsatt konsesjon etter energiloven. Når det foreligger konsesjon for et område vil det kunne vedtas tilknytningsplikt. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima- og energiplaner ha en policy for dette Revidering av Teknisk Forskrift Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven ble sist revidert i 2010. I forhold til energispørsmål er det en rekke skjerpelser. Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å 29

unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften skal gjenvinnes og brukes til oppvarming. Dette gir reduksjon i energibruk på ca 25 % sammenlignet med tidligere forskrift. Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter: Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfylt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker. Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS 3031. Det skal vises at byggets energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften. En viktig del av forskriften er krav om at alle bygninger skal lages slik at cirka halvparten, og minimum 40 %, av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid. Fra 1. juli 2010 ble det forbud mot å installere oljekjeler for fossilt brensel til grunnlast, både nye bygg og hovedombygging. For bygg større enn 500 kvm skal minimum 60 % av oppvarmingsbehovet dekkes med annet enn elektrisitet, olje og gass. I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes. Mer detaljert informasjon finnes på www.be.no Innføring av EUs direktiv om bygningers energibruk. (20027917EF) Bygningsenergidirektivet er et EU-initiativ. Målet med direktivet er å fremme økt energieffektivitet i bygninger, hensyntatt uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet. Tiltakene er: Minstekrav til energieffektivitet i nye bygninger og bygninger som renoveres Energimerking av bygninger ved oppføring, salg eller utleie. Energimerket vil inneholde opplysninger og vurderinger av oppvarmingssystemet, energibærere, miljøforhold og sammenligning med andre bygninger i samme kategori, en tiltaksliste og dokumentasjon. Se www.energimerking.no for mer informasjon. Krav til synlig energimerking i offentlige bygninger over 1000 m 2 Regelmessig inspeksjon av kjelanlegg, - alt. andre tiltak som gir samme effekt regelmessig inspeksjon av kjøle- og luftkondisjoneringsanlegg Energimerking av bygg Energimerking er obligatorisk for alle ved salg eller utleie av yrkesbygg. I tillegg skal alle yrkesbygg over 1000 kvm alltid ha en gyldig energiattest. Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen. Hvis bygningen markedsføres gjennom megler, skal det komme frem hvilken karakter bygget har fått. Kjøper eller leietaker kan kreve å få se energiattesten. Energikarakteren viser bygningens energistandard og beregnes uavhengig av hvordan de som eier/leier bygget bruker bygningen. Plansystemet a. Kommuneplanen I kommuneplanen bør energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller bærekraftig utvikling. De målene kommunen setter seg for utviklingen på dette området kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne vurderer og velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere for miljøvennlige 30

energiløsninger i egne og andres byggeprosjekt, dersom dette er forankret overordnet i kommuneplanen. b. Reguleringsplaner I forbindelse med utbyggingsprosjekt er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av energiløsninger ved at planen ikke blir sendt til behandling i kommunestyret før dette er tilfredsstillende. Det kan nå fastsettes bestemmelser om tilrettelegging for vannbåren varme. c. Utbyggingsavtaler Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, der også energiløsninger kan inngå, ofte sammen med fordeling av kostnader for utbygging av infrastruktur og lignende. d. Byggesaksbehandling. Det er viktig at føringer fra overordnede planer blir fulgt opp i byggesaksbehandlingen. I forhåndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger for det enkelte bygg og argumentere for løsninger som er i samsvar med kommunens mål. e. Temaplaner Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. Energiplan, klimaplan og miljøplan er eksempel på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en energiutredning, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier for ønsket utvikling. Enova SF har gitt støtte til energi- og klimaplaner etter visse kriterier, og har utarbeidet veiledere for hva slike planer bør inneholde. f. Tilknytningsplikt for fjernvarme Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område, kan kommunen, ved vedtekt ( 66a i PBL), vedta tilknytningsplikt i forbindelse med regulering av området. Dette er først og fremst aktuelt for områder med større energileveranser. 1. Hva kan en utbygger gjøre En utbygger som er interessert i å vurdere alternative energiløsninger som for eksempel fornybar energi i et utbyggingsprosjekt, har flere mulige veier å gå. a. Kontakte kommunen Når utbyggingsprosjektet skal diskuteres med kommunen i forhåndskonferansen bør emnet energiløsninger diskuteres. Kommunen skal vanligvis legge infrastruktur til tomtegrensene og kan koordinere legging av fjernvarmerør samtidig med annen infrastruktur. Kommunen kan kanskje være behjelpelig med tomt til varmesentral og legger føringer for regulering / godkjenning av utbyggingen. Kommunen kan kanskje stille seg bak en søknad til Enova om 50% støtte til å utarbeide en varmeplan, dersom det er et utbyggingsområde. b. Kontakte en energirådgiver En energirådgiver kan vurdere tekniske muligheter for bruk av ulike energikilder, samt lage en lønnsomhetsberegning for aktuelle alternativer. Forutsatt at energirådgiveren har sentral godkjenning, kan han også bidra med kravspesifikasjon, anbud og byggeprosess. En energirådgiver kan også bistå med søknad til Enova eller Innovasjon Norge. c. Kontakte Enova SF Kontaktpersoner hos Enova kan vurdere muligheten for få økonomisk støtte til prosjektet på bakgrunn av en kortfattet orientering om prosjektet. For større utbyggingsprosjekter kan det i første omgang være aktuelt å be om 50 % støtte til utarbeidelse av en varmeplan, - i så fall må kommunen stå som søker. d. Finne en samarbeidspartner 31

Dersom ikke utbyggeren selv ønsker å stå som utbygger samt eier og drifter av varmesentral og fordelingsnett til de ulike kundene, kan et alternativ være å selge prosjektet til en profesjonell varmeaktør eller f. eks en skogeier som vil stå som utbygger og selge varme til de ulike kundene. For større utbyggingsprosjekter vil det være mest aktuelt å ta kontakt med større aktører, mens mindre prosjekter kan være best egnet for aktører med basis i skog- og landbruk. Sistnevnte kan da være støtteberettiget i Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet. 32

12 Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere Bioenergi Bioenergi er en viktig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: Uforedlede faste biobrensler (ved, flis, bark, rivningsvirke) Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver). Biogass (metangass). Flytende biobrensler (alkoholer, oljer). Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og næringsbygg: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvann, punktoppvarming, (f.eks. pelletskaminer), m.m. Prisen på de ulike typene biobrensel varierer avhengig av behov for forbehandling, kvalitet, foredlingsgrad, transportavstander osv. I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over anvendelsesområde samt prisnivå og brennverdier for ulike typer uforedla og foredla biobrensel. Kjøpes det inn i store mengder og/eller man inngår leveringskontrakter over flere år, blir det billigere. Figur 12-1: Pelletskamin for boliger Prinsippskisse biofyranlegg med silo og mateskrue Energi Anvendelsesområde Prisnivå per kwh Industriflis, tørr Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 12-25 øre Skogsflis Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 16-20 øre Briketter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 22-35 øre Pellets Varme i bolig, bygg og fjernvarme 30-70 øre Tørr ved Punkt-varme i boliger 0-140 øre (60 øre i snitt) Økonomi Kostnaden for varme fra bioenergi bestemmes av investeringskostnadene, brenselprisen og vedlikeholdskostnadene. Kostnadseksempel: Investering: Kjel for vedfyring inkludert akkumulatortank, tappevannspiral og elkolbe: 100.000,- Energipris ved: 0-100 øre/kwh, snitt om lag 60 øre/kwh Komplett pelletsanlegg med brensellager, kjel 200 kw: 900.000,- Energipris pellets storkunder: ca 32 øre/kwh. 33

Biogass Biogass blir produsert ved at ulike typer karbohydrater i biomassen brytes ned til metan og CO2. Andelen metan varierer fra 40 til 70 %, avhengig av produksjonsforholdene. Biogass kan produseres av Husdyrgjødsel Avfall fra næringsmiddelindustrien Kloakkslam i renseanlegg Våtorganisk avfall fra husholdninger Avfallsdeponier Gjæringstanker for husdyrgjødsel, Åna Biogass har tilnærmet samme anvendelsesområder som naturgass. Bruksområder er oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gassaggregater til kraft/varmeproduksjon, prosessvarme og som drivstoff til kjøretøyer. Prismessig er utnyttelse av biogass ofte kostbart pga store investeringer i forbindelse med etablering av råtnetanker eller oppsamlingssystem for gassen og rørledninger fram til forbruksstedene. Lønnsomheten er avhengig av stor kundetetthet eller kunder med stort forbruk (industri, større bygg og virksomheter). Man må også se på den alternative kostnaden for å ivareta avfallet på en annen forskriftsmessig måte. Oppsamling og forbrenning av deponigass blir i mange tilfeller pålagt av SFT pga luktproblemer og store klimagassutslipp. Det kan da være lønnsomt å utnytte gassen i stedet for å fakle den av. Biogass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med ulike biobrensel og olje. Tekniske forhold: Spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare Ikke giftig 1 m3 tilsvarer ca 5-6 kwh. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Gasselskapet vil tilby konkurransedyktig energipris i de områder man finner interessante for gassleveranser. 34

2. Solenergi Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I løpet av ett år utgjør dette omlag 15 000 ganger hele verdens årlige energiforbruk. Den årlige solinnstrålingen i deler av Buskerud er i området 1100 kwh/m² pr. år, og på en god skyfri junidag omlag 8,5 kwh/m² pr. dag, mens det en overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kwh/m² per dag. Intensiteten i solvarmen varierer fra om lag 1000 W/m² til nær null. Man kan utnytte solenergien passivt eller aktiv. Passiv utnyttelse skjer f.eks. ved innstråling gjennom vinduer. Aktiv utnyttelse skjer være ved bruk av solceller eller solfangere. Solcellepaneler På oppdrag fra Enova utarbeidet SINTEF og KanEnergi en mulighetsstudie solenergi i februar 2011. Solceller omdanner solenergien til elektrisitet, og har en virkningsgrad på 12-15%. Ytelsen ligger på maksimalt 70-80 W/m 2 og 8-900kWh/år. I forhold til investeringene er det ikke lønnsomt å utnytte solceller i områder der et elnett er tilgjengelig. I Norge benyttes derfor solceller mest på hytter. Solfangere omdanner solenergien til varme, via vann eller evt. luft. Disse har en virkningsgrad på 85-95 %. Ytelsen er maksi-malt ca 600-800 W/m 2 og 3-700kWh/år. Vann, evt. luft, sirkuleres i solfangeren og avgir varme til varmeanlegg, varmtvannsberedere og lignende. Solfangere er en relativt rimelig investering og kan være et konkurransedyktig alternativ til elektrisitet og annen energi. Enovas tilskuddsordning til husholdninger omfatter i dag solfangere til boliger (20 % støtte, maks 10 000 kr). Enova har også støtte til eksisterende større bygg, i 2010 var investeringsstøtten 61 øre/kwh. Solfangere kan brukes til oppvarming av vann sentralvarmeanlegg og varmtvannsberedning. Solenergien kan dekke 30-40% av varmebehovet over året, resten må dekkes av en annen varmekilde. Lønnsomheten blir best i bygg som har stort varmtvannsforbruk hele året eller om sommeren, som sykehjem, hotell, badeanlegg, campingplasser og lignende, men det finnes eksempler på privatpersoner som har installert solfangere på huset sitt og har gode erfaringer med dette. Klosterenga Borettslag, Oslo Økonomi Solenergien er helt gratis, så kostnaden for varme fra solfangere bestemmes i det vesentlige av tilleggs-investeringene til det ordinære varmeanlegget. Mulighetsstudien viser at for eneboliger blir energiprisen 10-15 øre/kwh høyere med solenergi, men at man for flermannsboliger, hoteller og varmekrevende formål kommer bedre ut. 35

3. Naturgass Når naturgass hentes opp fra Nordsjøen kalles den gjerne rikgass, og er en blanding av tørrgass og våtgass. Gassen foredles og selges som naturgass. Myndighetene satser nå på mer bruk av gass i Norge, til flere formål: gasskraftverk, transport og stasjonære formål. Naturgass er tilgjengelig ved ilandføringsstedene for gass i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden. Det er etablert distribusjonsnett i Grenland- og Tønsberg - området basert på naturgass transportert fra Vestlandet. Prismessig er naturgass gunstig, men store investeringer i forbindelse med etablering av gassterminal for et område og rørledninger fram til forbruksstedene samt transportkostnader for gassen, krever kunder med stort forbruk. (Industri, svært store bygg og virksomheter.) Naturgass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med bioenergi og olje. Naturgass gir 25 % reduksjon i utslipp av CO 2 i forhold til olje. Tekniske forhold: LNG: Liquified Natural Gas er betegnelsen for flytende, nedkjølt Naturgass egnet for transport pr. skip eller bil. I gassterminaler gjøres gassen om fra flytende form til gassform, slik at den blir egnet for distribusjon i rør og bruk i prosesser / forbrenning (lavtrykksgass). Det stilles spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 5-13,8 vol % 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,9 kwh. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Generelt ligger prisen på naturgass 10-20 øre/kwh lavere enn for propan, men har større investeringskostnader. 36