LOKALITETER FOR KULTURAKTIVITET I SANDEFJORD HØRINGSNOTAT 1. BAKGRUNN Skole- og barnehageutvalget gjorde på sitt junimøte i 2015 følgende vedtak i sak 31/15: Det nedsettes et utvalg som utreder forbedrede lokaliteter for kulturskolen. Utvalget legger vekt på samordning av behovene til kulturskolen, prøvelokaler for kommunens fritidskulturliv, amatørensemblenes behov for mindre konserter og «øvingshotell» for løsere organiserte grupper. Utvalget fremlegger sitt forslag for SB og KF- utvalget høsten 2015. Sandefjord kulturskole har i dag uhensiktsmessige lokaler. Administrasjonen sitter 2 km unna Sandefjord videregående skole, stedet der 80% av undervisningen foregår. Fasiliteter for undervisning og kontor har mangler og størrelsesbegrensninger. Kulturskolen ønsker å samle innspill fra og undersøke sammenfallende behov i kommunens fritidskulturliv. Notat og høringsinnspill vil danne en del av underlagsmaterialet for en sak vedrørende forbedrede lokaliteter for kulturskolen som er bestilt av Skole- og barnehageutvalget. Høringsfrist er derfor satt til 15. september 2015. Høringssvar sendes kulturskolens rektor Sjur Høgberg på epost sjur@skul.no Høringen er åpen det vil si at enhver organisasjon, virksomhet eller privatperson kan sende inn svar. Høringssvarene vil også tas i betraktning av utvalget som vurderer lokaliseringsspørsmålet. Dette utvalget fremmer saken for Skole- og barnehageutvalget samt Kultur- og fritidsutvalget i Sandefjord kommune. Kontor Undervisning Tlf.: 409 16 057 Sandar herredshus 3 Krokemoveien 2-4 e-post: kulturskolen@skul.no 3216 Sandefjord 3214 Sandefjord web: http://skul.no
2. SAMENFALLENDE BEHOV MED DET FRIVILLIGE KULTURLIV A. BEHOV FOR KAMMERKONSERTSAL Kulturskolen trenger lokaler til prøver for musikk- og dramaundervisning, små og mellomstore konserter/forestillinger med en publikumsløsning med ca. 175 seter. Publikumsløsningen kan gjerne være utformet som et skyveamfi - slik at man får allsidig bruk av rommet. Scenearealet bør helst være opp mot Rikskonsertenes B- scene- klasse. Et slikt rom vil antakelig være sammenfallende med ønskene til kommunens «eliteorkestre» når det gjelder prøvevirksomhet og hele kommunens amatørmusikkliv når det gjelder konsertvirksomhet. Det er ikke urimelig å regne med at de fleste foreninger som driver med sang og musikk i Sandefjord kommune vil ha et arenabehov for 2-5 konsertproduksjoner i lokaler som er mindre enn Storsalen på Hjertnes, men som likevel er tilrettelagt for akustisk eller semi- akustisk musikalsk fremførelse. I tilknytning til dette lokalet ville det vært formålstjenlig å ha et to rom for felles bruk: Bibliotekrom for noter og læremidler. Sandefjord kulturskole har en notesamling som i dag ligger ubenyttet og spredt på flere rom. Korps og orkestre har også sine notesamlinger spredt på sine ulike lokasjoner. En samling av arkivene kan også ta i mot noter fra kommunens skolekorps. Dersom man antar at hvert av korpsene besitter et arkiv på 500 notetitler á kr 750, ligger verdien av den totale notesamlingen (for 8 ensembler) på 3 millioner kr. Den totale notesamlingen må tilgjengeliggjøres for de som har behov å låne fra denne og ha et enkelt selvbetjent utlånssystem. Alternativt kan man tenke at biblioteket håndterer notesamlingene. Et rom i tilknytning til scenen for oppbevaring av felles instrumentarium Når det er bestemt hvilke aktører som skal benytte lokalet, vil det være formålstjenlig å ha et rom med trillemulighet inn til scenen der man oppbevarer instrumenter det samarbeides om. Her kan man nevne slagverksutstyr, flygel, stoler, sceneelementer etc. Man må også vurdere de ulike deltakernes behov for øvrig lagerplass. B LYDSTUDIO I forbindelse med en kammerkonsertsal vil det være ønskelig også å planlegge et lydstudio. Dette både for å kunne ta opptak av aktivitet i kammerkonsertsalen, men også for frittstående opptak av mindre ensembler. De fleste av de frivillige kulturorganisasjonene vil fra tid til annen ha behov for opptak. Behovet vil være alt fra demo- innspillinger fra lokale band som skal promotere seg inn til spillejobber til kor og korps som skal sende kvalifiseringsopptak til nasjonale konkurranser eller opptak av profesjonelle besøkende ensembler. Sandefjord kulturskole, side 2
Lydstudiovirksomhet kan bemannes av næringsdrivende som allerede finnes i sandefjordmiljøet for egen regning og risiko. Studioet kan også fungere som en opplæringsbase for interesserte ungdommer, gjerne sett i lys av Sandefjords pågående levekårssatsning. C BEHOV FOR BLACK BOX Kulturskolen trenger en black- box (rundt 100m 2 ) til teaterprøver og mindre forestillinger. Det er muligens samlet sett behov for flere slike rom dersom man slår sammen behovene til den samlede teatervirksomheten i kommunen. Et sentralt lager for kostymer, rekvisitter og kulisser som man deler med beslektet aktivitet i kommunen ville også antakelig vært en berikelse for alle teatertiltak med tilhold i kommunen. Her må det i så fall også tas høyde for merking og utlånsordninger som er akseptable for alle som bidrar. D BEHOV FOR ROM TIL DANS OG BEVEGELSE Kulturskolen vil også ha behov for et større rom til dans og bevegelse (ca. 150m 2 ). Dette til bruk overfor de elevene man har i allkulturtiltak for de yngste, og i forhold til øving mot diverse sceneproduksjoner. Ett eller flere slike rom vil sikkert også være aktuelt å benytte for dem som driver kommunens dansetilbud. Felles kostymelager nevnt over vil også dansemiljøene kunne ta del i sammen med teatermiljøet i kommunen. E LOKALER FOR VISUELL KUNST Kulturskolen benytter i dag lokaler på Sandar herredshus 3 for sine visuelle kunstaktiviteter. I påvente av signaler om mer permanente lokaler er investeringer stilt i bero. Til dagens undervisning trenger man et rom på ca. 70m 2 til generelle formingsaktiviteter. I tillegg til dette er det behov for lagerplass og mindre rom for linopresse og keramikkovn. Kulturskolens behov er 2 3 dager i uken og noen helgesamlinger. Også her kan sambruk være aktuelt. F INFRASTRUKTURELLE TILTAK Kulturskolen i Sandefjord lever godt side om side med andre organisasjoner og næringsdrivendes kulturtilbud til barn og unge. At det oppstår engasjement og næring rundt virksomheten til kulturskolens tidligere elever og andre driftige kulturpersoner er en berikelse for det totale kulturtilbudet i kommunen. Dersom de kommunale tjenestene i kommunen kan bidra til å gjøre tilværelsen enklere eller forsterke gode ideelle/næringsbaserte tiltak som kan Sandefjord kulturskole, side 3
supplere den kommunale virksomheten vil dette bidra til et bedre totaltilbud for kommunens innbyggere. Samarbeid mellom kommunale og ikke- kommunale kulturinstitusjoner kan skje på følgende områder: Sambruk av lokaler i felles bygg. Bemannet resepsjon i et felles bygg (kan samordnes med bibliotek eller andre institusjoner med lang åpningstid.) Øvemuligheter/øvehotell for store og mindre grupperinger fra kl. 09.00 22.00. (Kan samordnes som over.) Felles møtearena/kafe med liten scene (ventearealer, treffpunkt utenom undervisning, konsertmuligheter på dagtid for Den kulturelle vandringsstaven etc.) Felles ordninger for kostymer/noter/instrumenter/undervisningsutstyr. Påmelding- /avmeldingshåndtering. Fakturering av kursdeltakelse/elevavgifter. Samordnet markedsføring av undervisnings- og kulturtiltak. Sandefjord kulturskole, side 4
3 BAKGRUNNSINFORMASJON FRA KULTURSKOLEN Hvorfor samlokalisering Sandefjord kulturskole har blant sine politisk vedtatte formål ambisjoner om å: Gi den oppvoksende slekt redskaper slik at den kan gi solide bidrag til Sandefjords fritidskulturliv. Gi ungdom som ønsker å yte tilstrekkelig innsats mulighet for å bestå opptak på høyere musikk- og kunstfaglige utdanningsinstitusjoner. Samlokalisering er fornuftig og rasjonelt: Dersom man gjør investeringer i offentlig infrastruktur er det maktpåliggende at investeringen kommer så mange som mulig til gode. Utfra kulturskolens målsettinger er det i tillegg viktig at våre elever regelmessig frekventerer samme lokaler der det foregår foreningsaktivitet av høy kvalitet eller undervisning på høyt nivå (videregående skole). Dette vil gi elevene impulser og idealer i sitt videre kunstneriske arbeid og gi dem lett tilgjengelighet slik at de får prøvd seg i Sandefjords mer avanserte kunstaktiviteter når tiden er moden for dette. Historikk Sandefjord kulturskole ble stiftet i 1976 etter vedtak i Bystyret året før. Skolen har siden starten hatt en noe omflakkende tilværelse med fast tilhold på Byskolen, Sandar herredshus og Sandefjord videregående skole. I dag foregår 80% av skolens undervisning i leide lokaler på Sandefjord videregående skole, mens 20% foregår på Sandar herredshus 3, hvor også kulturskolens administrasjon har tilhold. I tillegg til dette tilrettelegger og utfører kulturskolen opplegg rundt grunnskolens obligatoriske musikkopplæring i flere av kommunens barneskoler gjennom prosjektet «El Sistema». Skolen gir i dag undervisning til ca. 430 egne elever. Gjennom tiltaket Kulturskoletimen holdt kulturskolen undervisning for 800 barn i grunnskolen forrige skoleår med opplæringsvirksomhet som på alle kommunens barneskoler var av minimum 12 ukers varighet. Nåværende leieavtale og - ordning Gjeldende leieavtalen vedrørende lokalitetene på Sandefjord videregående skole beskriver utelukkende lokaler «som skal disponeres i sambruk» med SVGS' musikklinje. I løpet av de snart tyve årene som har løpt siden avtalen ble inngått, er behovet for rom som ikke egner seg for sambruk økt. Dette gjelder kontorer, lærerarbeidsrom, lager, bibliotek og rom med faste installasjoner. Det siste gjelder f.eks. keyboardklasser, fast oppsett til teater og småbarnsgrupper. Utenom kjellerlager disponerer Sandefjord kulturskole pr. dato mindre enn 40 m 2 lokaliteter til eget bruk i SVGS' bygningsmasse. På grunn av de rådende kapasitetsproblemer har kulturskolens administrasjon avgitt sine kontorer til lærerarbeidsplasser og flyttet til Sandar herredshus 3. På denne adressen har man Sandefjord kulturskole, side 5
også møterom, kunstundervisning og musikkundervisning som krever faste installasjoner. Ca. 20% av kulturskolens undervisning foregår på Sandar herredshus, 80% på SVGS. Lokalitetene på Sandar herredshus er svært nedslitt og har vesentlige mangler når det gjelder toaletter, inneklima samt tilgang til vann og enkle kjøkkenfasiliteter. At skolens administrasjon nå sitter to kilometer unna stedet der hovedproduksjonen av undervisning finner sted anses som en provisorisk løsning. Konsertproduksjon Nest etter Hjertnes kulturhus er Sandefjord kulturskole kommunens største produsent av konserter og forestillinger. Institusjonen produserer årlig mellom 60 og 70 konserter, utstillinger og teaterforestillinger. Flesteparten av disse er i egen regi. Kulturskolen produserer alt fra huskonserter på SVGS til store produksjoner på Midtåsen og Hjertnes. I de siste årene har også konsert og forestillingssamarbeid med Den kulturelle vandringsstaven blitt av et betydelig nivå, og kulturskolen er nå den største enkeltleverandøren av konserter til DKVs virksomhet i kommunen. Forholdet til det frivillige kulturliv Det er formålstjenlig at kulturskolen har sine virksomhet samlokalisert med toneangivende virksomhet innenfor fritidskulturfeltet. Dette gir godt rom for samhandling og at det, som nevnt, tidlig kan knyttes kontakter mellom kulturskolens unge rekrutter og frivillighetens foreningsliv for eldre ungdom og voksne. Sandefjord kommune har i tillegg til kulturskolens virksomhet en rik flora av frivillig kulturaktivitet rettet mot barn og unge. Samhandling om lokaler og annen infrastruktur, merkantile tjenester, markedsføring og kvalitetsarbeid vil kunne gavne alle involverte og gi kommunens samlede kulturtilbud retning og fokus. Sandefjord kulturskole, side 6
4 HØRINGSOPPGAVER 1. Ser din organisasjon det som naturlig å samarbeide med kulturskolen om lokaler slik disse er nevnt i dette høringsdokumentet? 2. Hvis ja, hva vil effekten være størst å samarbeide om? 3. Er det andre vesentlige infrastrukturelle elementer som bør nevnes i denne saken? 4. Ønsker din organisasjon å være høringsinstans om denne saken skulle bli videre utredet? 5. Har dere noe annet på hjertet i sakens anledning? Sandefjord kulturskole, side 7