Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Like dokumenter
Et godt midlertidig hjem

En oversikt over tilgjengelige ressurser

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet

Et godt hjem Gunnar Eide Torunn Fladstad

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

RVTS Sør sitt tilbud til. tjenestene i. region sør. Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Barn som kommer alene

Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Mestring, samhørighet og håp

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI

Nye mønstre trygg oppvekst

Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver

Dagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering

Rett til helsehjelp for asylsøkerbarn og barn uten lovlig opphold i landet

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Halden kommune Helse og omsorg FLYKTNING HELSETEAM (FHT)

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Miljøterapi SSA, Trondheim 4. og 5. juni 2018

Erfaringer med tverretatlig samarbeid ved mistanke om overgrep mot barn i Agder

Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Sundvollen

KURSPLAN ÅPEN DIALOG OG NETTVERKSMØTER BERGENSMODELLEN

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet

Mer av det som virker - Rask psykisk helsehjelp i Norge Ketil Nordstrand Seniorrådgiver, avdeling for psykisk helse og rus

RS V3 Skjema for plan og rapport - transittmottak og transittmottak for enslige mindreårige

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Sørlandet Sykehus. NONEMI 10 år. Birgit Lie, dr med, avd sjef Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer

Tilsyn med bokvalitet i Asylmottak (sentralisert og desentralisert ) - i Gjøvikregion. Nøkternt men forsvarlig?

ROM MED BARNET I FOKUS

Nye mønstre trygg oppvekst

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

Bolig i skjæringspunktet 1. og 2. linjen

Innsatsteam Mandat. Utarbeidet av Sigrun Klausen Godkjent i Styringsgruppa

Pakkeforløp i BUP - intensjoner og hovedtrekk

Et godt midlertidig hjem - påfyll

Migrasjonssituasjonen i verden/norge

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Seminar Integrerings- og fattigdomsutvalget

RS V2 Skjema for plan og rapport - mottak/avdeling for enslige mindreårige

Samhandling NAV og kommunale tjenester.

HVA GJØRES I VESTFOLD?

Fylkesmannen Helse- og sosialavdelinga og Utdanningsavdelinga Læringsnettverk. Fylkeslege Per Stensland Skei

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010

TF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER. Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen

RS V3 Skjema for plan og rapport - transittmottak og transittmottak for enslige mindreårige

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

Barn og unge utfordringer og tiltak

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Organisering av kommunalog stabsområder

åpenhet trygghet mangfold Årsrapport - Stangehjelpa

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

NAFOs skoleeiernettverk

Et godt hjem Gunnar Eide Hilde Kjærstad Jensen Inge Bergdal Torunn Fladstad

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

IMDis ansvarsområde med vekt på bosetting og kvalifisering

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Anders Cameron 17. september 2015

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide

Tidlig nok-sammen. Samarbeid og samhandling fra et barnehus perspektiv. Jeanette A. Indreiten Klinisk sosionom VESTFOLD POLITIDISTRIKT

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien

FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME - MENTORORDNINGEN HVA ER DET?

BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars Sissel Persen Sigrun Aamodt

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Regional EMA Samling

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

RS V2 Skjema for plan og rapport - mottak/avdeling for enslige mindreårige

TIDLIG INNSATS I LÆRENDE FELLESSKAPER

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

RVTS-Vest. Ressurssentre om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging i hver helseregion. RVTS-Nord. RVTS-Midt

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Tilskuddsordning mot barnefattigdom Vurdering og prioritering av søknader

Veiledning til mottaksansatte med fokus på returarbeid.

PROKUS Et samarbeid mellom 4 bydeler

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss

SAMMEN MØTEPLASSER, FELLESSKAP OG INTEGRERING LOKALT. Berit Berg, professor i sosialt arbeid, NTNU/ forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning

Bosetting i nye kommuner - fra kaos til integrering. Morten Sonniks, IMDi

Historien om hvordan ruskonsulenten kom til SUS

UTVIKLING AV MODELL FOR IDENTIFIKASJON OG OPPFØLGNING AV BARN AV PSYKISK SYKE OG BARN AV FORELDRE SOM MISBRUKER RUSMIDLER AUDNEDAL KOMMUNE

Handlingsplan for forebygging av radikalisering Tiltaks- og ansvarsoversikt

Tilskudd til psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2017

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter

Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT

Fagsamling med tema migrasjon og helse

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Regelverk 2018 Tilskuddsordning for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Transkript:

Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Alle barn som er asylsøkere og flyktninger i Norge har vært eller er i krise 70 % har opplevd tap av personer som sto dem nær 63 % har vært vitne til vold 55 % har selv vært utsatt for vold Over 50% har alvorlige symptomer på PTSD (Studie av enslige mindreårige asylsøkeres psykiske helse, Tine Jensen NKVTS, 2014)

Hvordan Abup arbeider med flyktninger Målsetning er å utvikle likeverdige tjenester for mindreårige flyktninger og asylsøkere, herunder både forebygging og behandling. Vi: Koordinerer innsats inn mot mottak og kommuner. Bidrar til økt kompetanse og forebyggende psykisk førstehjelp. Samarbeider med RVTS om utprøving av tiltak og systematisering av erfaringer for modellutvikling og formidling.

Hvordan i mottak Vi prøver ut forebyggende tiltak i mottak Kartlegging gjennom bruk av Tankekart Bruk av Livets tre STOP modellen (Structure - Talking and Time - Organized play - Personal/Parent support) Kompetansedeling og veiledning til ansatte Tilgang på råd, veiledning og akutt bistand gjennom vakttelefon, kl 08.30-22.00 hverdager og kl 08.30-14.00 i helger. Mottaksansatte er aktivt deltakende

Hvordan i kommuner Responderer på systemhenvisninger. Koordinerer forebyggende innsats etter behov for kompetanse, kartlegging og veiledning. Helsepersonell fra kommuner er alltid deltakende i tiltak for kompetanseheving og kompetansedeling. Bistår RVTS sør sitt responsteam ved behov Har konsultasjonstid i Abups flerkulturelle team som ansatte i kommuner kan benytte

Hvordan i Abup Etablerer flerkulturelle kliniske team på tvers av enheter, og med kompetanse fra RVTS sør. Utvikler nye behandlingstilbud, både individual- og gruppetilnærming. Samarbeider med henviser, den henviste og omsorgsbase om best mulig tverretatlig og tverrfaglig tilnærming. Nytt Pilot-prosjekt på Lista Asylmottak fra august: STOP-modellen: samarbeid mellom Abup/Kulturskolen, Mottaksskolen og Asylmottaket.

Samhandling over tid Reciliensgruppe i samarbeid med Mottaksskolen i Kristiansand igjennom flere år. Livets tre grupper på Kongsgård skolesenter., samarbeid,mellom Abup, barnevern, skole og boligene til enslige mindreårige. Fargespill Behandling både individuelt akutt-ambulant og poliklinisk samt familietilnærming hos familieenheten.

Fremtidige tiltak Styrke samarbeid mellom RVTS og Abup. Etablere Identitets- og mestringsgrupper for flyktninger. Utvikle gruppelederopplæring for ansatte i kommuner og mottak. Utvikle brukermedvirkning og erfaringskompetanse. Etablere foreldre/familierelaterte tilbud som for eksempel ICDP. Prøves ut i Grimstad kommune

STOP modellen i mottak i Agderfylkene- Pilot prosjekt på Lista høsten 2016 Bakgrunn og mål: Hensikten med prosjektet er å utarbeide en modell for forebyggende, behandlende og rehabiliterende tiltak som ivaretar denne gruppa. Dette gjøres gjennom metodeutvikling med fokus på kreative aktiviteter som styrker den enkeltes selvoppfatning og mulighet for integrering i det norske samfunnet.

STOP modellen - delmål Utprøving og utvikling av STOP-modellen gjennom bruk av kreative aktiviteter for enslige mindreårige asylsøkere! med sikte på styrking av mental og fysisk helse. Gjennomføringsperiode: 1 år for å samle erfaringer som kan danne grunnlag for en tilpasset modell. Evt også berede grunnen for et større prosjekt ut fra hypoteser og erfaringer som fremkommer. Målgruppe: i pilotprosjektet er målgruppe enslige mindreårige asylsøkere. Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) med vonde krigs-/fluktopplevelser fra hjemlandet får hjelp til å bearbeide psykososiale problemer. Personale er aktive med-spillere i individ- og gruppeterapeutisk arbeidet. Enslige mindreårige asylsøkere utvikler forståelse og respekt for sin nye norske omverden. Prosjektet resulterer i en kompetanseheving, og et forbedret samarbeidsklima mellom de involverte sektorer og instanser.

Felles stillasbygging Barna bygger på hverandres historier De sammenligner opplevelser og forståelser De reflekterer over egne historier og forståelser i lyset av de andres historier De finner ord og begreper for sine opplevelser De utvikler (og avlærer) nye handlestrategier

Lytt til oss! Vi leter hele tiden etter noen å dele våre tanker med.

LIVETS TRE Personer som betyr noe Hva du har fått fra andre Håp og drømmer Evner og ferdigheter Det, du er glad for i hverdagen Hvor du kommer fra http://www.dulwichcentre.com.au/tree-of-life.html Ingelise Nordenhof 13

http://www.abup.no/?s=flyktninge r

http://www.abup.no/?s=flyktninge