2 Celler 25 DU SKAL KUNNE gjøre greie for oppbyggig av eukaryote celler og forklare hvilke fuksjoer ulike deler i cellee har gjøre greie for oppbyggig og formerig til bakterier og virus, og relatere det til prosesser i atur, idustri og helsefaglig sammeheg Bakterie Escherichia coli. 2:... Celler................ Alle levede orgaismer består av e eller flere celler. Både bakterier og meesker er bygd av celler, me de to celletypee er ulike. Likevel har disse to celletypee flere likhetstrekk e ulikheter. Begge celletypee har arvestoffet, de ka ta i ærigsstoffer og forbree det til eergi og skaffe byggesteier til ye celler, og de er omgitt av og beskyttet av e cellemembra. Alle meeskeceller har e cellekjere der arvestoffet er beskyttet av e kjeremembra. Bakterier, derimot, har ige slik membra som beskytter arvestoffet. Vi ka se på celler i mikroskop og lære mye om hvorda de er bygd og fugerer.
2.1 Eukaryote og prokaryote orgaismer er deoksyriboukleisyre. Størrelse på atomer, molekyler, orgaeller, celler og orgaismer. Skalae er logaritmisk. 10 m 1 m 0,1 m 1 cm Sylig med øyet høyde på et meeske legde til oe erveceller høseegg froskeegg De fleste biologer er eige om å plassere orgaismee på jorda iefor seks riker: bakterier, arkebakterier, protister, plater, sopp og dyr. Bakterier og arkebakterier er ecellete prokaryote orgaismer. Det vil si at de består av prokaryote celler. Slike celler har ikke oe membra rudt arvestoffet. Vi atar at de prokaryote cellee oppstod først. De har altså ige cellekjere, og -et flyter fritt ii celles cytoplasma. Orgaismee i de fire adre rikee protister, plater, sopp og dyr er ecellete eller flercellete eukaryote orgaismer. De har eukaryote celler, dvs. celler med kjeremembra rudt -et. Dermed har de e cellekjere. De eukaryote cellee er større e de prokaryote cellee. De eukaryote cellee har også flere idre strukturer og orgaeller ie i cellee e de prokaryote cellee. Prokaryote orgaismer har celler ute cellekjere. Eukaryote orgaismer har celler med cellekjere. Alle levede orgaismer er ete ecellete prokaryote orgaismer, eller de er ecellete eller flercellete eukaryote orgaismer. 1 mm 100 µm 10 µm 1 µm 100 m 10 m 1 m sylig med elektromikroskop sylig med lysmikroskop dyre- og plateceller cellekjere de fleste bakterier mitokodrie de miste bakteriee virus proteier lipider vamolekyler atomer prokaryot celle cellemembra cytoplasma cellevegg eukaryot celle kjeremembra cellekjere med cytoplasma Atomet er de miste partikkele vi reger som byggestei for alt levede og alt ikke-levede. Atomee daer små og store molekyler og ioer, og de ka settes samme til celledeler, orgaeller, med forskjellige oppgaver. Figure i marge viser ivåee fra atom til orgaisme. Når vi måler atomer og molekyler, bruker vi ehete aometer. 1 m = 10 9 m. 0,1 m 1 cm = 1 /100 m = 10 2 m 1 mm = 1 /10 cm = 10 3 m 1 µm = 10 3 mm = 10 6 m 1 m = 10 3 µm = 10 9 m Celledelig: mitose og meiose Celledelig er e forutsetig for at både prokaryote og eukaryote orgaismer skal kue formere seg, og for at flercellete orgaismer skal kue vokse. 26
Det er to typer celledelig: Mitose, valig celledelig Meiose, kjøscelledelig Eu- betyr ekte, og karyo betyr kjere. Kjøsceller er eggceller og sædceller. Prokaryote orgaismer har bare valig celledelig, mitose. Eukaryote orgaismer har begge formee for celledelig: mitose og meiose. Disse deligee er ulike og de har likheter. De største forskjelle mellom mitose og meiose er at dattercellee etter e mitose har like mage kromosomer som morcelle. De er diploide, og kromosomee er parvise. Dattercellee som blir daet etter e meiose, har bare halvparte så mage kromosomer som morcelle, de er haploide. E halverig av kromosomtallet i eggcellee og sædcellee, dvs. kjøscellee, er ødvedig for å ugå e doblig av kromosomtallet for hver geerasjo. Likhete mellom mitose og meiose består blat aet i måte blir kopiert på. Dee figure viser oe av forskjellee og likhetee. kromosomer i midte 2 I mitose får vi datterceller som har like mage molekyler som morcelle. Cellee er diploide (skrives ofte slik: 2). mitose kromosom kopiert diploid, 2 diploid, 2 datterceller, 2 kroppsceller 2 kromosom kopiert kromosomer i midte I meiose får vi datterceller som har halvparte så mage -molekyler som morcelle. Cellee er haploide (skrives ofte slik: ). meiose haploid, datterceller, 4 kjøsceller Det er to typer celledelig: mitose, valig celledelig, og meiose, kjøscelledelig. 2 Celler 27
2.2 Eukaryote celler cyto = celle; cytologi = cellelære Eukaryote celler med tydelige cellekjerer. Cellee på bildet er hudceller fra et meeske. Alle eukaryote orgaismer har eukaryote celler med e cellekjere. Eukaryote orgaismer ka være gaske forskjellige. Tek bare på hvor ulike et tøffeldyr, e hvitveis, e katarell og e elefat er! Allikevel har alle disse orgaismee oe felles: -et er ipakket i e membra. Dermed er -et bedre beskyttet e om det lå fritt i celle slik det gjør hos de prokaryote orgaismee. Området mellom cellekjere og cellemembrae kaller vi cytoplasma. Cytoplasmaet består av cytosol, cellevæske, og alle orgaellee. Cytosol fyller ut celle og ka bestå av opptil 90 % va. Orgaellee er små celledeler med e spesiell fuksjo. De blir holdt på plass av et idre ettverk, cytoskjelettet, som også gjør at celle ka holde på fasoge. Tabelle på este side forteller om orgaeller i eukaryote celler. Tabelle viser også hvilke orgaeller som fies ie i e typisk platecelle og i e typisk dyrecelle, og orgaellees fuksjo. Orgaellee har sitt eget sett av karakteristiske ezymer og adre spesialiserte molekyler. Ezymee styrer biokjemiske reaksjoer. I de ulike orgaellee foregår det forskjellige biokjemiske reaksjoer. Side alle orgaellee er omgitt av e membra, med utak av ee, vil reaksjoee i é orgaell ikke bli forstyrret av de reaksjoee som foregår i e ae orgaell. platecelle dyrecelle cellekjere: kjeremembra porter cellekjere: kjeremembra porter cytoplasma: ER cytoplasma: ER cytosol cytoskjelett lysosom blære golgiapparat cytosol cytoskjelett golgiapparat mitokodrie kloroplast vakuole mitokodrie cellemembra cellevegg cellemembra Dyreceller og plateceller har mage orgaeller felles.... 28......
Membrae som omgir hele celle, cellemembrae, er selektivt permeabel. Det vil si at de er e delvis gjeomtregelig hie rudt celle som slipper igjeom oe molekyler og ioer, me stopper adre. Det foregår også biokjemiske reaksjoer på membraoverflatee til orgaellee, som oppbyggig og edbrytig av stoffer. Alle disse membraee utgjør til samme et stort overflateareal der det ka foregå biokjemiske reaksjoer. I este kapittel tar vi for oss hvorda cellemembrae er bygd og fugerer. Orgaeller hos eukaryote celler e oversikt Orgaell Cellekjere Ribosomer Edomembrasystemet Edoplasmatisk ettverk eller edoplasmatisk retikulum (ER) Golgiapparatet Mitokodrier Cytoskjelettet Peroksisomer Cellemembrae Lysosomer (bare i dyreceller) Vakuoler (bare i plateceller) Kloroplaster (bare i plateceller) Cellevegge (hos plater, sopp og oe protister) Fuksjo kotrollseter beskytter -et -kopierig (celledelig) RNA-produksjo (proteisytese) produksjossted for polypeptider trasportsystem produksjo av proteier, ezymer, fett daer trasportblærer avgiftig i leverceller, bryter ed giftstoffer sorterer og videreseder proteier omdaer orgaiske forbidelser kraftverket i celle spalter ærigsstoffer til byggesteier og eergi, bl.a. ATP (celleådig) stiver opp celle holder orgaellee på plass viktig i forbidelse med celledelige bryter ed orgaiske forbidelser, f.eks. fettsyrer omgir hele celle kotrollerer trasport i og ut av celle bryter ed ærigsstoffer, bakterier og ødelagte orgaeller bryter ed bestemte celler i fosterutviklige; celledød lagrer forskjellige kjemiske forbidelser regulerer cellevolumet regulerer vabalase i celle bider lyseergi til kjemisk eergi (fotosytese) støtte beskyttelse hidrer stort vaopptak 2 Celler 29