O S L O B Y F O G D E M B E T E

O S L O B Y F O G D E M B E T E Å r s m e l d i n g 2 0 1 1 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 1

I N N H O L D Innledning: Året som gikk... 3 Oslo byfogdembete i dag... 4 Sakstyper og statistikk: Midlertidig forføyning og arrest... 6 Konkurs... 8 Arv... 10 Deling ved skilsmisse... 11 Tvangssalg av bolig... 12 Utkastelse av bolig (fravikelse)... 13 Gjeldsordning... 14 Notarialbekreftelser og vigsler... 15 Tvister... 16 Temasider: Kompetansearbeid og kvalitetssikring... 18 Konkurskriminalitet - nye tiltak... 19 Service, informasjon og mediekontakt... 20 Ny og forbedret hjemmeside... 21 Sønners og døtres arverett... 22 Året som gikk ved sorenskriver Inga Merethe Vik året som gikk har Oslo byfogdembete utviklet en ny og forbedret I hjemmeside. Vi har ønsket å gi våre brukere bedre service ved å gjøre informasjon om domstolens virksomhet lettere tilgjengelig på nett. Trafikken har etter omleggingen økt kraftig! Oslo byfogdembete har stort sakstilfang og mange saker haster. I 2011 hadde saker om midlertidig sikring og arrest noe økning. Antall konkursbegjæringer hadde en nedgang også i 2011, men antall åpnede boer er fortsatt noe høyere enn før finanskrisen. Domstolen mottok 32 % flere konkursbegjæringer enn landets øvrige tre største byer til sammen. Antall begjæringer om tvangssalg økte noe også i fjor. Gjeldsordningssakene gikk opp med hele 34 %, og vi antar at disse sakene vil fortsette å øke. Forslaget fra Domstoladministrasjonen om sammenslåing av Oslo tingrett og Oslo byfogdembete er lagt på is. Man er i stedet i gang med å se på domstolstrukturen i Oslo-regionen. Siden vår domstol har lokaler i Oslo tinghus, er vi berørt av 22. juli-rettssaken. På grunn av bygging av en større rettssal, ble vigslene flyttet midlertidig ut av tinghuset fra desember. Under hovedforhandlingen kommer vi til å benytte flere lokaler utenfor tinghuset for å ivareta våre brukere. Av kompetansearbeid i 2011 nevnes særlig at vi ferdigstilte en faglig veileder for dødsboskifte. Denne håndboken er utarbeidet til bruk i vår domstol, men stilles til disposisjon også for andre domstoler. I Årsmeldingen er arv og skifte et gjennomgående tema, fra Magnus Lagabøters landslov på forsiden via temaet Sønners og døtres arverett og til omtalen av den nye håndboken. I 2012 vil vi blant annet se nærmere på hva den stadig økende internasjonaliseringen betyr for våre saksfelt. Ikke minst gjelder det skifte og konkurs. Serviceerklæring for Oslo byfogdembete... 23 Arbeidet med Årsmeldingen er avsluttet 13. mars 2012. Forside: Fra et håndskrift av Magnus Lagabøtes landslov, arvebolken. Se for øvrig Arv s. 10-11 og temaside s. 22. Ansatte i Oslo byfogdembete samlet på taket av Oslo tinghus 2 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 3

Oslo byfogdembete i dag Vi er landets 3. største førsteinstansdomstol. Et vesentlig særtrekk ved våre saksfelt er at mange saker haster og at visse sakstyper har stort volum. Domstolens mål Oslo byfogdembete har utarbeidet mål som reflekterer verdier og hovedmål nedfelt i domstolenes idé- og verdigrunnlag. Vi skal legge stor vekt på: at arbeidet utføres med høy faglig kvalitet og til riktig tid å videreutvikle spisskompetanse i alle ledd i organisasjonen at publikum og parter blir møtt med respekt og får meget god service at domstolen er åpen og tilgjengelig for alle å være en god og trygg arbeidsplass med høyt kvalifisert personale at domstolen har effektiv saksavvikling og ressursutnyttelse Våre saksfelt Våre mest sentrale saksområder er midlertidig forføyning og arrest, konkurs, dødsboskifte, felleseieskifte, tvangssalg, fravikelser (utkastelser) og gjeldsordning. Vi registrerer også dødsfall, oppbevarer testamenter og utfører notarialbekreftelser og vigsler. Det er på fagsidene fra s. 6 redegjort nærmere for de nevnte sakstyper. I tillegg nevnes at klager over namsmannens avgjørelser og handlemåter kan klages inn for retten. De vanligste sakene er klage over utlegg eller klage på utkastelse av bolig (fravikelser). Slike saker har økt. I 2011 mottok domstolen 189 klager mot 134 i 2010 og 110 i 2009. Dette er ofte tunge saker. Vi mottok 78 saker om utenlandsk tvangsgrunnlag i 2011 (73 i 2010). Oslo byfogdembete har en rekke sakstyper med et mer begrenset volum, for eksempel skiftetakst, granskning, innkalling til generalforsamling, barnebortføring, tvangsfullbyrdelse av samværsrett med barn og bistand til stengning av strøm. Saksutvikling og saksbehandlingstider Totalt sett hadde vi en mindre økning i arbeidsmengden fra 2010 til 2011. Vi regner ikke med noen vesentlig endring i saksmengden i 2012. Vi har fastsatt egne mål for saksbehandlingstiden for sakstyper hvor det ikke er lovregulerte frister, se serviceerklæringen s. 23. Domstoladministrasjonen har fastsatt enkelte mål på byfogdembetets saksfelt. De foreliggende mål ble i det alt vesentlige overholdt i 2011, se fagsidene fra s. 6. Særtrekk ved våre saksfelt Et vesentlig særtrekk er at mange saker haster, slik som midlertidig sikring og konkurs. For midlertidig forføyning og arrest er det en avviklingsmessig utfordring at sakene kommer ujevnt. Et annet særtrekk er at sakstyper som konkurs og tvangssalg av bolig har stort volum. Vårt volum er vesentlig større enn ved andre domstoler. Til sammenligning nevnes at vi i 2011 mottok 32 % flere konkursbegjæringer enn Bergen tingrett, Stavanger tingrett og Sør-Trøndelag tingrett til sammen. For å sikre kvalitet, en effektiv behandling og brukernes behov er det nødvendig at domstolen har gode rutiner og et nært samarbeid mellom dommer og saksbehandler. I konkurs, tvangsfullbyrdelse og skifte er det egne prosesslover. De kan i større grad tilpasses den enkelte saks karakter enn det som er tilfellet etter tvisteloven. Der det er hensiktsmessig kan det treffes avgjørelse alene på grunnlag av det som er sendt retten skriftlig. Domstolen samarbeider med en rekke aktører. I konkurs og offentlig skifte oppnevner vi advokater som forestår bobehandlingen. Ved tvangssalg oppnevner vi advokat eller eiendomsmekler som medhjelper. Deres arbeid kvalitetssikres blant annet gjennom fastsatte retningslinjer og årlige møter med de forskjellige grupper. Vi samarbeider dessuten med Skatt øst og Oslo kemnerkontor om behandlingen av konkursbegjæringer. Gode saksbehandlingsrutiner er også utviklet i samarbeid med begravelsesbyråene. I november 2011 hadde vi et nyttig møte med Oslo krets av Den norske Advokatforening med utveksling av informasjon og synspunkter. Det er lagt opp til å ha slike møter også fremover. Ansatte og arbeidsmiljø Oslo byfogdembete hadde ved årsskiftet 62 ansatte. I dommergruppen på 17 er det omtrent like mange kvinner og menn. Av de 41 saksbehandlerne er nå ca. 30 % menn og 46 % har høyere utdannelse. Andelene er høyere enn ved andre domstoler. I ledergruppen er flertallet kvinner. Der deltar også de tre seksjonssjefene. Forenklet organisasjonskart for Oslo byfogdembete Avd. leder/ dommer Dommer/ Dommerfullm. Rettsseksjon Sorenskriver Sykefraværet var i 2011 på 5,80 % mot 5,09 % i 2010. Domstolen er en IA-bedrift. Det avholdes årlige vernerunder. I sommer hadde alle ansatte en intern sikkerhetsgjennomgang. Arbeidet med sykefraværsoppfølging fortsetter i 2012 og sikkerhetsspørsmål vil bli særlig vektlagt på grunn av den forestående gjennomføring av 22. juli-saken i Oslo tinghus. Oslo byfogdembete har et godt arbeidsmiljø. I løpet av året holdes det flere sosiale arrangementer som er med på å bidra til dette. Det årlige domstolsseminaret ble avholdt i Strømstad, og hadde som vanlig både et faglig og sosialt innhold. 22. juli-saken og Oslo byfogdembete Oslo byfogdembete har lokaler i Oslo tinghus og er derfor berørt av 22. juli-saken. I 2011 har det vært gjennomført flere fengslingsmøter. Byggearbeidene for å skaffe en større rettssal ble påbegynt i desember. Det førte til at vi flyttet vigslene midlertidig ut av tinghuset allerede fra det tidspunkt. Under hovedforhandlingen fra 16. april vil vår daglige drift bli påvirket, ikke minst må det regnes med forsinkelser. Vi skal benytte lokaler flere steder utenfor huset til blant annet rettsmøter. Domstolsstrukturen i Oslo - regionen Domstoladministrasjonen (DA) fremmet i mars 2010 forslag om sammenslåing av Oslo tingrett og Oslo byfogdembete. Det gikk vi og de aller fleste av høringsinstansene i mot, og det ble bedt om konsekvensutredning. Saken ble lagt på is våren 2011. Samtidig besluttet DA at det skulle sees nærmere på domstolsstrukturen i Oslo-regionen med utgangspunkt i den forventede befolknings- og saksmengdeøkning. Dette arbeidet kom i gang høsten 2011 og omfatter domstolene i Oslo og Akershus. Adm. sjef Stab Dommer/ Dommerfullm. Avd. leder/ dommer Rettsseksjon Skifteseksjon 4 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 5

Aftenposten 18. januar 2011 Midlertidig forføyning og arrest Saker om midlertidig forføyning og arrest er utpregede hastesaker hvor det kan være av avgjørende betydning at de behandles raskt. Antall saker varierer sterkt gjennom året. Sakstyper Midlertidig forføyning er sikring av krav på annet enn penger. Her er det stor variasjon av typen krav, slik det fremgår av figuren. Vi behandlet en rekke saker om å stanse kontraktsinngåelse ved offentlige anskaffelser av varer og tjenester. Et annet eksempel er begjæringer om utsatt iverksettelse av utsendelse av utlendinger som har fått avslag på søknad om opphold i Norge. Videre nevnes forbud mot salg og markedsføring av produkter, stansing av arbeider eller utlevering av dokumenter/ eiendeler, eller beslag av piratkopierte varer. Arrest er midlertidig sikring av pengekrav. Ved arrest sikres formuesgoder som tilhører saksøkte, slik at formuesgodet ikke kan selges. Til tider kan det dreie seg om svært høye beløp. Det kan for eksempel kreves arrest for manglende oppgjør i henhold til kontrakt mellom private parter. I 2011 stod det offentlige for 22 % av arrestbegjæringene for å sikre krav om skatt og avgifter. Det er ofte knyttet stor medieinteresse til saker om midlertidig sikring. midlertidig sikring uten at partene innkalles til muntlig forhandling, og uten at saksøkte får kunnskap om begjæringen. Saksøkte, eller enhver som rammes av kjennelsen, kan da begjære etterfølgende muntlig forhandling. Det er nødvendig at domstolen har systemer som sikrer at denne sakstypen behandles Sykkelbud leverer begjæring på en rask og effektiv måte, samtidig som kvaliteten ivaretas. Sakene fordeles til en dommer som har mulighet til å vurdere saken straks den er kommet inn. Ettersom det er stor variasjon i antall innkomne begjæringer fra uke til uke, kreves det fleksibilitet hos dommerne for å få en effektiv og god behandling av disse sakene. En kjennelse som må gjennomføres av Namsfogden i Oslo leveres umiddelbart dit for effektuering, for eksempel for å ta arrest i en konto eller en eiendom, eller ved å tinglyse en urådighetserklæring på en eiendom. Samtidig pådømmelse Ved begjæring om midlertidig sikring kan det også kreves samtidig pådømmelse av hovedkravet. I 2011 mottok domstolen kun fire begjæringer om samtidig pådømmelse (to i 2010). Det ble besluttet samtidig pådømmelse i én av sakene. Antall saker og saksbehandlingstid I 2011 mottok domstolen 253 begjæringer om midlertidig forføyning (242 i 2010). Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 20 dager. I tillegg ble det avholdt etterfølgende muntlig forhandling i 17 saker der saksbehandlingstiden var 48 dager. Vi mottok 69 arrestbegjæringer (74 i 2010). Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 7 dager. I tillegg ble det avholdt etterfølgende muntlig forhandling i 27 saker, der saksbehandlingstiden var 38 dager. Vi er godt fornøyd med saksbehandlingstiden for denne sakstypen. Begjæring om midlertidig forføyning - typer krav Begjæring avvist Motorsykkelklubben Hells Angels begjærte midlertidig forføyning om uhindret rett til innreise til Norge. Begjæringen ble avvist. Domstolene kan ikke gi politiet en slik instruks som det her var bedt om. Aftenposten 11. august 2011 Hastesaker særlige rutiner I disse sakene haster det normalt å få en avgjørelse. Det kan for eksempel være svært viktig for saksøker å få stanset en kontraktstildeling eller en utbetaling. Sakene kan dreie seg om store verdier. Hvis det er fare for tap forbundet med å vente, kan retten avsi kjennelse om Hvis dommeren beslutter å ta en begjæring til følge uten at det berammes rettsmøte, fattes avgjørelse normalt samme dag, eller dagen etter. Når det besluttes å innkalle til rettsmøte, er rutinen at dette avholdes senest innen to uker etter at begjæringen kom inn, og at avgjørelse skal foreligge senest én til to uker etter rettsmøtet. Tilgang til bolig Tollsak Fravikelse Utlevering/ Beslag av eiendeler Krav fast eiendoms rettsforhold Offentlige vedtak Utlendingssak Krav privatrettslige avtaler Saker om offentlige anskaffelser Immaterialrett Arbeidsrett Stansing av arbeid Midlertidig avgjørelser etter ekteskapsloven Annet 6 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 7

Dagens Næringsliv 5. desember 2011 Dagens Næringsliv 29. april 2011 Finansavisen 3. juni 2011 Konkurs Konkursbehandling er et stort saksfelt i Oslo byfogdembete. Hver uke behandler vi ca. 40 begjæringer om konkurs/tvangsavvikling og åpner ca. 20 konkurser. Dette er et saksområde med både stort volum, krav om rask behandling og til dels kompliserte juridiske spørsmål. Gode rutiner som sikrer effektivitet og kvalitet i konkurssakene er derfor viktig. I Oslo byfogdembete behandles sakene av dyktige og erfarne saksbehandlere før de gis dommerne for avgjørelse. Når konkurs åpnes, oppnevnes en advokat som skal forestå den praktiske gjennomføringen av bobehandlingen. I Oslo har vi Hvem begjærte konkurs i 2011 Oppbud 17 % Privat rekvirent 13 % Arbeidstaker 8 % Hvem ble slått konkurs i 2011 Offentlig rekvirent 62 % Privatpersoner 30 % Selskaper 53 % LTD/NUF 16 % Andre 1 % ca. 50 advokater som brukes som bostyrere. Oslo byfogdembete har utarbeidet egne retningslinjer for bostyrere i konkurs. De àjourføres hvert år. Nivået er litt over tiden før finanskrisen Domstolen mottok 1 524 konkursbegjæringer i 2011, en nedgang på 10 % fra 2010. Tallet er omtrent som før finanskrisen. I tillegg kom det i 2011 inn 486 begjæringer om tvangsavvikling og tvangsoppløsning, en nedgang på 16 % fra året før. Antall begjæringer er dobbelt så høyt som antall åpnede konkurser. Som oftest trekkes en sak fordi saksøkte betaler kravet eller partene oppnår en minnelig løsning. Andelen konkursåpninger økte under finanskrisen og har de siste tre årene ligget stabilt på 47 og 46 %. I 2011 ble det åpnet konkurs i 700 bo, mot 800 i 2010 og 843 i 2009. Fjorårets antall var likevel høyere enn i 2007 og 2008 da resultatet var 607 og 638 bo. I tillegg ble 278 selskaper tvangsavviklet eller tvangsoppløst i 2011 (samme antall 2010). På landsbasis ble antallet åpnede konkurser redusert med 2 % fra 2010 til 2011, mens tvangsavviklinger ble redusert med 6 %. Utviklingen fremover Antall konkurser falt noe i 2011. Foreløpig tyder utviklingen på at antallet konkurser vil stabilisere seg på omtrent dagens nivå. Den nye internasjonale finanskrisen har ennå ikke nådd Norge. Det store spørsmålet er hvilken virkning den vil få for norsk næringsliv i 2012. Vil vi få tilsvarende problemer som mange andre land i Europa og oppleve en konkursbølge, eller vil Norge bli værende som en skjermet oase? Saksbehandlingstid For konkursbegjæringer som ikke medførte konkursåpning var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2011 29 dager (28 dager i 2010). I løpet av denne Internasjonal insolvensrett På oppdrag fra Justisdepartementet avga professor Mads Henry Andenæs i oktober 2010 en utredning med forslag til ny norsk lovgivning om internasjonal insolvensrett (hvordan løse problemene når skyldneren har virksomhet og eiendom både i og utenfor Norge). Andenæs foreslår at Norge skal tiltre EUs konkursforordning, samt at man i påvente av en avtale med EU tar inn i den norske konkursloven et kapittel med bestemmelser som i høy grad er overensstemmende med EUs regelverk. periode er begjæringen forkynt for saksøkte, og det er avholdt ett eller flere rettsmøter. Når konkurs er åpnet, varierer saksbehandlingstiden betydelig, fra under tre måneder til flere år. Gjennomsnittlig behandlingstid var i 2011 på 321 dager. Behandlingstiden påvirkes av boets kompleksitet, eventuelle straffbare forhold, fordringsmassen og hvor mange ansatte som blir berørt. Det kan også bli reist tvister for domstolen, noe som forlenger behandlingstiden. Paneldebatt bostyrerseminar Forslagene fra professor Andenæs var på høring i 2011, og Oslo byfogdembete avga uttalelse og sluttet seg til Andenæs forslag. Vi påpekte at det er viktig å få vedtatt regler om norsk internasjonal insolvensrett. I oktober 2011 arrangerte advokatfirmaet Bull & Co et seminar for bostyrergruppen i Oslo om forslaget til ny norsk insolvensrett. Professor Andenæs innledet og i panelet deltok advokatene Siv Sandvik, Leif Petter Madsen og Jo Rodin i tillegg til dommer Leif Villars-Dahl fra Oslo byfogdembete. Selv om det var noen forskjellige synspunkter på innholdet av de foreslåtte reglene, var det enighet om at det hastet å få vedtatt et regelverk om norsk internasjonal insolvensrett. 8 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 9

Skifteforhandlingsprotokoll 1902 1903 Arv Antall begjæringer om offentlig skifte er stabilt. Det er fortsatt en jevn økning i antall testamenter som leveres til oppbevaring ved domstolen. Antall dødsfall per år er stabilt Antall dødsfall har i mange år vært på samme nivå. I 2011 ble det registrert 4 338 dødsfall. I tillegg kommer 517 hvor avdøde bodde utenfor kommunen. De fleste meldes av et begravelsesbyrå. Gode saksbehandlingsrutiner er utviklet i samarbeid med Oslos tolv byråer. De fleste bo skiftes privat I løpet av året ble det gitt 2 626 skifteattester, 841 uskifteattester og 542 attester i boer med liten verdi. Fra 1. juli 2009 har gjenlevende samboer som har barn sammen med avdøde, hatt en begrenset rett til uskifte og arv. I 2011 ble det kun utstedt tre uskifteattester og fem skifteattester til gjenlevende samboer. 147 dødsboer resulterte i «intet til skifte». Antall offentlig skifter er stabilt Noen arvinger ønsker offentlig skifte grunnet geografiske avstander, andre kan være uenige om et testaments Møte med bobestyrerne xxxx gyldighet, eller om hvor mye og hva den enkelte skal motta. Vi kan tilby mekling med sikte på å løse uenighet før offentlig skifte blir åpnet. Etter betydelig økning i 2008 og 2009 grunnet endring av avgiftssatsene, ble det i 2010 åpnet offentlig skifte i 170 bo og i 2011 i 168. Dette er en mindre økning i forhold til 2006 og 2007 hvor det ble åpnet offentlig skifte i henholdsvis 153 og 148 bo. Skifte av dødsbo i utlandet Skifte av dødsboet etter norsk statsborger bosatt i utlandet skal behandles i det landet vedkommende bodde. Dette gjelder selv om arvingene bor i Norge og avdøde hadde formue her. Vi mottar en del henvendelser hvor det ønskes at vi utsteder skifteattest. Dette skyldes blant annet ulikt regelverk, og at det kan være tidkrevende å forholde seg til andre lands myndigheter. Adgangen til å imøtekomme disse begjæringene er svært begrenset. Saksbehandlingstiden varierer Kapital nr. 13 2011 Dødsfall registreres samme dag som melding om dødsfallet mottas. Skifteattest utstedes vanligvis innen en uke etter mottak av et korrekt utfylt skjema. Boet skiftes deretter privat. Behandlingstiden for offentlig skifte avsluttet i 2011 var i gjennomsnitt 14,6 måneder. Dette tilsvarer nivået i 2010. Behandlingen trekker særlig ut i tid i boer der det er tvister. Flere saker krever ekstra ressurser og kompetanse. Dette skyldes endringer i familie- og bosettingsmønster og forgreninger utover landegrensene, både med hensyn til hvor partene er bosatt og hvor avdødes formue befinner seg. Stadig fler testamenter oppbevares ved domstolen Det at testamentet oppbevares ved domstolen sikrer at det blir fremlagt ved dødsfallet. Hvert år de siste 10 årene har det vært en jevn økning. For 10 år siden mottok vi ca. 1 550 per år mot 2 435 i 2011. Dette omfatter også testamenter som ble innlevert i forbindelse med registrering av dødsfall. Ved årsskiftet oppbevarte vi totalt 15 832 testamenter, noe som er en økning med 954 fra 2010. Faglig veileder i skifte Oslo byfogdembete har ferdigstilt en rutinehåndbok for dødsboskifte. Den bygger på erfaringer som er gjort gjennom mange år og på innspill fra dommere og saksbehandlere. Håndboken er blitt på 65 sider. Formålet med håndboken er å styrke den interne saksbehandlingen. Den skal gi støtte både i standardoppgavene og ved problemløsninger. Vi har kalt rutinehåndboken for en faglig veileder for å få frem at rutinene ikke skal stå i veien for skjønnsmessige tilpasninger - innen lovens ramme - i enkelte spesielle saker. Når Oslo byfogdembete har utarbeidet mer omfattende rutiner og retningslinjer, har vi pleid å stille disse til disposisjon for andre domstoler. Det gjør vi også denne gang. Deling ved skilsmisse Få og relativt stabilt antall begjæringer om offentlig skifte. De aller fleste blir enige om delingen Ektefeller og registrerte partnere har vanligvis formue som skal deles ved separasjon og skilsmisse. De aller fleste gjennomfører dette uten domstolens medvirkning, men vi kan bistå gjennom et offentlig skifte. Begjæring om dette kan skyldes uenighet om fordeling og/eller verdsettelse av eiendeler, uenighet om verdier skal holdes utenfor delingen (skjevdeling) eller gjeldsfordeling. Saksmengden er stabil I 2011 ble det fremsatt 46 begjæringer om åpning av offentlig skifte. Dette tilsvarer nivået i 2010. Som hovedregel innkaller denne domstol til mekling kort tid etter at en begjæring kommer inn. Formålet er at partene skal bli enige slik at offentlig skifte unngås. De sparer da utgifter til offentlig skiftebehandling og eventuelle tvister. I 2011 ble det gjennomført 30 meklingsmøter og åpnet offentlig skifte i 8 saker. Dette tilsvarer nivået i 2010. Saksbehandlingstiden varierer I 2011 ble 13 boer avsluttet (10 i 2010). Gjennomsnittlig behandlingstid var ca. 13 måneder (20 i 2010). Varigheten har særlig sammenheng med at det reises flere tvister, og at boet først avsluttes når disse er rettskraftige. Hvis vår avgjørelse ankes, blir følgelig boet tidligst avsluttet når lagmannsrettens avgjørelse er rettskraftig. 10 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 11

Finansavisen 4. mars 2011 Dagens Næringsliv 24. mars 2011 Tvangssalg av bolig Antall begjæringer om tvangssalg fortsetter å stige. F or å kunne begjære tvangssalg av en bolig må man ha et tvangsgrunnlag i form av legalpant, avtalepant eller utlegg. Dette er et saksfelt med stort volum. Oslo byfogdembete benytter medhjelpere til å gjennomføre tvangssalg. Vi har i dag 12 medhjelpere. De er advokater og eiendomsmeglere. Domstolen har utarbeidet egne retningslinjer for gjennomføring av salg. De àjourføres hvert år. Når tvangssalg er besluttet, må eieren samarbeide med medhjelperen. Hvis ikke kan det begjæres utkastelse (fravikelse). De fleste saker blir trukket av saksøker før salget er gjennomført, fordi kravet blir betalt. Dette gjelder særlig i saker der kravene er forholdsvis små, som ved manglende dekning av felleskostnader eller kommunale avgifter. Saksutvikling Forholdet mellom innkomne begjæringer og gjennomførte tvangssalg 2008 2009 2010 2011 0 500 1000 1500 2000 2500 Antall begjæringer Antall gjennomførte salg På grunn av finanskrisen økte antall tvangssalgsbegjæringer fra 2008. Det høye nivået har holdt seg etter finanskrisen. I 2011 mottok vi 557 begjæringer om tvangsdekning i fast eiendom (536 i 2010) og 1643 begjæringer om tvangsdekning i borettsandeler og adkomstdokumenter i boligaksjeselskaper (1476 i 2010). Dette er en økning på ca. 41 % fra 2007. Det ble besluttet tvangssalg i 849 saker (800 i 2010), noe som tilsvarer 39 % av antall begjæringer. Det ble gjennomført 201 tvangssalg (216 i 2010). Dette innebærer at ca. 9 % av begjæringene endte med salg, mot 2 % i 2007. Utviklingen viser at en større andel av begjæringene ender med salg. Dette tyder på at flere enn før ikke greier å gjøre opp for seg, til tross for at de risikerer å miste boligen. - Tvangsauksjoner Oslo byfogdembete gjennomførte en del tvangsauksjoner på 1990-tallet med hjelp av medhjelpere. I 2010 ble det igjen holdt tvangsauksjoner, i alt fem. Auksjonene ble holdt av en dommer. De aktuelle andelsleilighetene hadde svært høy fellesgjeld, gjerne kombinert med andre forhold som førte til liten interesse på det åpne marked. Det ville derfor ikke oppnås bud som dekket kostnadene ved et medhjelpersalg. I 2011 avholdt vi 17 tvangsauksjoner. Alle auksjonene endte med salg. Den markerte økningen skyldes spesielle forhold i to borettslag, hvor til sammen 15 leiligheter ble solgt på auksjon. Utkastelse av bolig (fravikelse) En liten nedgang i antallet utkastelser i 2011. Utkastelser i tvangssalg Hovedregelen er at saksøkte fortsetter å disponere boligen under et tvangssalg. I 100 saker (122 saker i 2010) fant retten grunnlag for utkastelse. Dette tilsvarer 12 % av de besluttete tvangssalg. Utkastelser uten tvangssalg Begjæring om utkastelse fremsettes i de fleste tilfeller direkte overfor Namsfogden i Oslo. Dette er vanligvis saker hvor en leietaker skylder husleie, og det foreligger en standard husleiekontrakt med utkastelsesklausul. Dagens Næringsliv 29. desember 2011 Begjæringen må fremmes overfor retten hvis utleier har hevet leieforholdet, eller saksøkte åpenbart mangler rett til å besitte en eiendom. Grunner til å heve leieforholdet kan være gjentatt betalingsmislighold, husbråk, vold og trusler. I 2011 behandlet Oslo byfogdembete 120 slike saker (138 i 2010). 12 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 13

2011 2010 2009 Åpning 84 (31) 59 (22) 41 (24) Tvungen 88 (42) 60 (49) 28 (60) Endr./opphør 27 (6mnd) 28 (7mnd) 31 (8mnd) Saksbehandlingstider, dag/mnd fremkommer i parentes Viet 11.11.11 i Oslo tinghus Aftenposten 12. november 2011 Gjeldsordning Økningen i antall gjeldsordningssaker fortsatte i 2011 og var på 34 %. Notarialbekreftelser og vigsler Stadig flere notarialbekreftelser. En økning på vel 8 000 siden 2006. Ressurskrevende saker Vi har spesialisert behandlingen på en gruppe dommere og saksbehandlere som samarbeider tett. Sakene krever et nært samarbeid med Namsfogden i Oslo. Namsfogden mottar søknader om gjeldsordning og åpner gjeldsforhandling når det er åpenbart at vilkårene er oppfylt. Ellers sendes saken til retten for avgjørelse. Etter åpning inntrer en gjeldsforhandlingsperiode, normalt på fire måneder. Namsfogden bistår skyldner i å fremsette forslag til frivillig gjeldsordning. Hvis en av kreditorene har innsigelser, kan skyldner begjære tvungen gjeldsordning. Retten tar stilling til forslaget etter å ha innkalt partene til rettsmøte. Skyldneren kan begjære endring av gjeldsordningen hvis vedkommendes evne til å oppfylle ordningen blir svekket. Kreditorene kan begjære omgjøring av gjeldsordning hvis den økonomiske situasjonen for skyldner har bedret seg, eller begjære opphevelse hvis skyldner grovt har tilsidesatt sine plikter etter gjeldsordningsloven. De fleste opphevelsessaker skyldes at en kreditor har oppdaget at skyldner har hatt vesentlig større inntekt enn forutsatt. Begjæringer fra kreditorene fremsettes for retten. En opphevelse rammer skyldner hardt, og dommeren innkaller som regel til rettsmøte for å avklare situasjonen. Hvis det er mulig for skyldner å komme til en enighet med kreditorene, sendes saken til Namsfogden som gir bistand med å fremsette et frivillig endringsforslag. Sakene tar derfor tid. Saksutvikling Domstolen mottok i alt 199 saker i 2011. Namsfogden i Oslo forventer fortsatt økning i antall søknader. Det vil høyst sannsynlig føre til en fortsatt økning i domstolen. En viktig årsak til økningen er opptak av kreditkortgjeld med høye renter. Forslag om regelendringer Livsoppholdssatsene i gjeldsordningssaker er, som følge av tilknytningen til minstepensjonen, blitt utilsiktet høye og mye høyere enn det som godtas ved utleggstrekk. Barne- og familiedepartementet har i høringsbrev av 5. desember 2011 foreslått standardiserte satser i gjeldsordningsloven og dekningsloven. Dette vil innebære en vesentlig reduksjon av satsene til livsopphold. I høringsbrevet er det foreslått å åpne for søknader om gjeldsforhandling fra utlandet. Disse sakene vil være vanskelige å få opplyst. Hvis de skal behandles av Namsfogden i Oslo, som foreslått, vil Oslo byfogdembete være rett domstol. Dette vil føre til en økning av antall krevende gjeldsordningssaker hos oss. Som notarius publicus i Oslo utfører Oslo byfogdembete notarialbekreftelser og vigsler. Notarialbekreftelser Notarialbekreftelser går stort sett ut på å bekrefte underskrifter eller originale offentlige dokumenter. En slik bekreftelse er ofte nødvendig for at et dokument skal være gyldig i utlandet. Dette gjelder særlig dokumenter som skal benyttes overfor utenlandsk offentlig myndighet. Det kan gjelde store økonomiske verdier eller helt andre forhold, som adopsjon. De aller fleste bekreftelsene utføres mens publikum venter. Domstolen utførte 33 203 notarialbekreftelser i 2011 som er 9,9 % mer enn i 2010 (29 926). Vi har de senere årene hatt en ikke uvesentlig økning. I 2006 lå antallet på 25 166. Vigsler I 2011 gjennomførte vi 1 388 vigsler (1 443 i 2010). Det har vært en svak nedgang i antall vigsler de senere årene. Samtidig har vi sett en økning i antall vigsler på 25 % der én eller begge brudefolkene er utenlandske statsborgere (164 i 2011 mot 123 i 2010). Dette har igjen ført til en økning i antall seremonier på engelsk. Vi gjennomførte vigsler alle hverdager hele året, samt ca. 30 lørdager, herunder samtlige lørdager i mai, juni og august. Seremonirommet i 2. etasje i Oslo tinghus gir en fin ramme for en slik anledning. Vi legger vekt på å skape en høytidelig seremoni selv om den er av relativ kort varighet. Grunnet 22. juli-saken ble vigslene i desember 2011 flyttet til Oslo rådhus. Utstyr til bruk for notarialbekreftelser 14 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 15

Mekling (illustrasjonsfoto) Tvister Økning i antall felleseietvister og i saker om omstøtelse i konkurs. Det største antall tvister for Oslo byfogdembete er saker om midlertidig forføyning og arrest, se s. 6 og 7. Her omhandles øvrige tvister. Fordringstvist er en sak mellom en kreditor og konkursboet. Det kan være uenighet om kreditor har penger til gode, beløpets størrelse eller hvilken prioritet kravet skal Noe økning i saksmengde I 2011 ble det reist totalt 68 tvister (54 i 2010). Av disse ble 18 tvister reist i dødsboer (21 i 2010). For felleseie- ha. Dette kan for eksempel skyldes at boet mener det har en motregningsadgang, at den leverte varen er mangelfull eller at kravet ikke er tilstrekkelig dokumentert. Fra rettsmøte med sakkyndige I 2011 gjaldt tvistene blant annet om kopi av et testament skulle legge til grunn på skifte, om overføring av Behandlingsform Saksbehandlingen reguleres i all hovedsak av særskilte boene var det en økning fra 5 i 2010 til 13 i 2011. I konkursboer ble det reist 33 tvister, hvorav 21 gjaldt Tvister i dødsbo Tvister i et dødsbo som skiftes offentlig, kan skyldes en leilighet var livs- eller dødsdisposisjon og om overføring av en hytte var i strid med reglene om uskifte. Det prosessformer, så som prosessreglene i konkursloven, skifteloven og tvangsfullbyrdelsesloven. De gir grunn- omstøtelse (15 i 2010) og 12 var fordringstvister (11 i uenighet mellom arvingene om hvilken formue boet var også saker om gyldighet av testament og avkorting lag for forenklet og raskere behandling. Det blir 2010). De siste 4 gjaldt tvangsfullbyrdelse (tvangssalg, består av og hvordan midlene skal fordeles. Det dreier av arv. normalt innkalt til rettsmøte. Hvis tvisten overføres til utkastelse og klage på vedtak fattet av namsmannen) mot 5 i 2010. seg ofte om tolking av testament eller om formkravene til testament er oppfylt. Tvister i felleseiebo I felleseieboene gjelder de fleste sakene uenighet om allmennprosess, vil reglene i tvisteloven komme til anvendelse. Tvister i konkursbo Tvistene gjelder i hovedsak omstøtelse eller tvist om rett til skjevdeling. Skjevdeling innebærer at midler som en av ektefellene hadde før ekteskapet ble inngått Mekling Rettsmekling er både tids- og kostnadsbesparende fordringer i boet. Dersom boet får medhold i omstøtelse eller mottok som arv eller gave under ekteskapet, kan sammenlignet med ordinær tvistebehandling. Rettsmek- kan en avtale eller betaling foretatt før konkursåpning, unntas fra likedeling forutsatt at verdien fortsatt består ling kan også gi partene en løsning av tvisten som er settes til side. På den måten kan boet bli tilført verdier på skiftetidspunktet. Hvis den ene ektefellen eide en bedre tilpasset begges interesser enn en rettslig ved at den som har mottatt noe, må tilbakelevere dette. bolig ved ekteskapets inngåelse, og boligen selges og avgjørelse. Oslo byfogdembete innkaller som hoved- Sakene i 2011 gjaldt blant annet spørsmål om betaling kjøpesummen benyttes til delfinansiering av ny bolig regel partene til mekling når det begjæres åpning av med annet enn penger måtte anses som ekstraordinært og til forbruk under ekteskapet, er spørsmålet hvordan offentlig skifte i felleseiebo. Ved begjæring om åpning og om en overføring var en gave eller betaling verdien av den nye boligen skal fordeles. Det var av offentlig skifte i dødsbo, innkalles partene til mek- for tjenester. også tvister om aktiva var eiet av den ene ektefellen ling dersom retten finner det hensiktsmessig. Også i alene eller om de var sameiere. andre type saker kan det være aktuelt med mekling. 16 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 17

Til bostyrerne ved Oslo byfogdembete Behandling av straffbare forhold i konkursbo bokoordinator Som bostyrerne er kjent med har Oslo politidistrikt som et prøveprosjekt nå ansatt en bokoordinator ved navn Bjørn Ivar Skaugvold. Den 3. desember 2010 avholdt Konkursrådet og Oslo politidistrikt i samarbeid et seminar om bokoordinatorprosjektet og nye rutiner for anmeldelse av straffbare forhold. På bakgrunn av de forslag som ble fremsatt av Konkursrådet og de øvrige berørte parter vil Oslo byfogdembete fra 1. januar 2011 innføre følgende nye rutiner: Fra domstolsseminar i Strømstad med svensk dommer Kompetansearbeid og kvalitetssikring 1. Innberetning av straffbare forhold, jf. konkursloven 120 første ledd nr. 5), skal gjøres i eget skriv til retten innen en frist på inntil 3 måneder etter første skiftesamling. Fristen fastsettes i rettsboken på skiftesamlingen. Dersom det ikke fastsettes annen frist i rettsboken, vil fristen være på 3 måneder. Retten forutsetter at bostyrerne i dette skrivet har en fyldig omtale av eventuelle straffbare forhold som anmeldes / innrapporteres til skattemyndighetene. Som vedlegg til skrivet skal følge kopi av politianmeldelse / rapport til skattemyndighetene. Konkursrådet og Oslo politidistrikt utarbeider egne skjemaer som det vil være hensiktsmessig å benytte. Kopi av dette skrivet sendes også Konkursregisteret i Brønnøysund på linje med øvrige innberetninger til retten. Dersom det er hensiktsmessig, kan innrapporteringen til politiet eller skattemyndighetene være fyldigere enn det som sendes til Konkursregisteret. I innberetningen som fremlegges på første skiftesamling kan spørsmålet om straffbare forhold omtales kort. Konkurskriminalitet nye tiltak 2. Senest samtidig med inneberetning til retten av straffbare forhold som nevnt i pkt. 1) sendes anmeldelse til påtalemyndigheten i de saker det er aktuelt, eventuelt innrapportering til skattemyndigheten i de saker der det er aktuelt. 3. Samtidig med innberetning til retten av straffbare forhold nevnt i pkt. 1), sendes forslag om eventuell konkurskarantene til retten. Kompetansearbeid er en sentral del av det kvalitetsarbeid som utføres ved domstolen. Gode resultater etter et år med nye rutiner. 4. Konkursrådet og påtalemyndigheten har uttalt at det ikke er nødvendig med anmeldelse av alle straffbare forhold, og har gitt uttalelse om hvilke forhold som er av mindre viktighet. Samtidig er det gitt uttrykk for at de anmeldelsene som sendes inn bearbeides og dokumenteres bedre, slik at det vil være lettere for påtalemyndigheten å benytte disse i sitt arbeid med oppfølging av de straffbare forhold. Oslo byfogdembete har ikke noe å bermerke mot at bostyrerne følger en slik praksis. Oslo byfogdembete er en spesialdomstol, og vi skal ha spisskompetanse innenfor våre fagfelt. Som virkemiddel for økt og målrettet kompetanseutvikling for alle medarbeidere, har vi overordnet kompetanseplan, nå for 2012-2013. Planen omfatter ikke bare fagutvikling, men også kompetanseutvikling innen etikk, IKT, mv. Hvert år utarbeider enhetene egne aktivitetsplaner. Fagutvikling I 2011 ble det som tidligere år avholdt fagmøter i de enkelte enheter og arrangert interne seminarer. Alle deltok på et seminar i konkurskriminalitet, se s. 19. Vi avholdt også i fjor regionalt seminar hvor vi inviterte kolleger fra domstolene rundt Oslo. Det var i oktober med temaet utenlandske tvangsgrunnlag. Det årlige domsstolsseminaret om høsten var denne gang i Strømstad. Der holdt rådmann (dommer) Catrin Ångman Mlinaric fra Uddevalla tingsrätt et interessant foredrag om saksarbeidet i tingsrätten spesielt på våre saksområder. Psykolog Erika Gunnevold hadde et inspirerende foredrag om veien til arbeidsglede og overskudd. Kompetanse og kommunikasjon i kompetansebedrifter sto også på programmet. I desember hadde skifteseksjonen studietur til Spania. De var hos den lokale notaren og fikk også lære mer om hvordan man må gå frem for å få gjennomført dødsboskifte etter spansk rett. De ansatte deltok på eksterne fagkurs, særlig i regi av Domstoladministrasjonen (DA) og Juristenes utdanningssenter. Også i fjor deltok flere saksbehandlere på DAs Justina-studium.I tillegg har medarbeidere deltatt på IKT-kurs arrangert av DA. Rutiner, maler og retningslinjer Oslo byfogdembete har mange sakstyper som haster og med stort volum. For å sikre kvalitet og effektivitet i saksarbeidet er det nødvendig med gode rutiner, maler og retningslinjer. I 2011 ferdigstilte vi arbeidet med en Faglig veileder i skifte. Dette er en intern rutinehåndbok, se s. 10 og 11. Domstolen har retningslinjer for bostyrere, bobestyrere og medhjelpere som revideres ca. én gang per år. Kvalitetssikringstiltak Av særlige tiltak nevnes at vi gjennomførte en brukerundersøkelse for aktører i våre rettsmøter, se s. 20. Vi hadde en gjennomgang av oversendelsene til Lovdata for å se om de var i henhold til våre rutiner. Utadrettet virksomhet Som spesialdomstol fungerer vi også som et kompetansesenter. Som tidligere år har våre medarbeidere vært benyttet som foredragsholdere på eksterne kurs, særlig i regi av DA og etter invitasjon fra andre domstoler. Vi hadde jevnlig besøk av hospitanter. Den nye veilederen på skifte er stilt til disposisjon for andre domstoler. Nye rutiner i domstolen fra 1. januar 2011 Etter at man i mange år hadde diskutert hvordan straffeforfølgningen av konkurskriminalitet kunne gjøres mer effektiv, ansatte Oslo politidistrikt høsten 2010 en egen bokoordinator. Ved samarbeid mellom Oslo byfogdembete, Oslo politidistrikt og Konkursrådet ble det fra 1. januar 2011 innført nye rutiner for hvordan straffbare forhold skulle følges opp av de involverte parter. Siktemålet var bedre oppfølging av de straffbare forhold og mer effektiv utnyttelse av ressursene. Dette gjøres nå både ved at antall anmeldelser fra bostyrerne er redusert og ved at kvaliteten på disse anmeldelsene er bedret. Oslo politidistrikt har gitt beskjed om hvilke type forhold som vil bli etterforsket, slik at bostyrerne slipper å bruke mye ressurser på saker som likevel ikke vil bli forfulgt. Ressursene kan da konsentreres om de sakene som nå blir anmeldt. Saker om overtredelse av skattereglene skal sendes til Skatt øst/oslo kemnerkontor, som vurderer de forhold bostyrer finner sammen med de forhold skattemyndighetene kjenner til, og sender en samlet anmeldelse om dette til politiet. Etter et halvt års erfaring foretok Oslo byfogdembete med virkning fra september en viss justering av domstolens retningslinjer for bostyrere om rapportering og anmeldelser. 5. Det vil også pekes på den mulighet som bostyrerne nå har for direkte uformell kontakt med Oslo politidistrikt ved å ta kontakt med bokoordinator. Det kan være hensiktsmessig med en slik kontakt for å avklare om påtalemyndigheten ønsker om bostyrerne skal legge meget arbeid i å anmelde mulige straffbare forhold. En slik Gode resultater ved utgangen av året Oslo politidistrikt har ved årsskiftet 2011/2012 konstatert at de nye rutinene virker effektivt. Antall henleggelser er betydelig redusert. Langt fler av de anmeldte forhold blir nå fulgt opp av politiet og ender med vedtatt forelegg eller siktelse/tiltale fra påtalemyndigheten. Antallet forelegg og siktelser/tiltaler er mer enn fordoblet fra 2010 til 2011. Oslo politidistrikt uttaler at de forventer en ytterligere reduksjon av henleggelsesprosenten i 2012. Seminar i konkurskriminalitet I begynnelsen av 2011 avholdt Oslo byfogdembete et seminar om konkurskriminalitet og de nye tiltakene, hvor Konkursrådets leder, advokat Knut Ro og bokoordinator Bjørn Ivar Skaugvold innledet. Advokat Morten Haugen foredro om temaet «etikk og bostyrere». Dagen ble avsluttet med teaterforestillingen «Enron». Enron var et energiselskap som gikk konkurs i 2001. Dette var en stor finansskandale i USA. Bokoordinator Skaugvold og advokat Ro 18 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 19

Ekspedisjonen (illustrasjonsfoto) Service, informasjon og mediekontakt Oslo byfogdembete legger vekt på åpenhet. Vi ønsker å yte god service og bidra til økt kunnskap om domstolen og våre saksområder. Ny og forbedret hjemmeside Trafikken har økt kraftig etter omleggingen i høst. Oppdatert serviceerklæring Domstolen har serviceerklæring som oppdateres jevnlig. Den er inntatt på siste side i denne årsmelding. gjennomfører vi årlig ventetidsundersøkelse. I fjor omfattet undersøkelsen 440 personer som hadde trukket kølapp. Som i 2010 viste resultatet at ventetiden var på kun få 2010 hadde Oslo byfogdembete en brukerundersøkelse i ekspedisjonen hvor det daglig kommer I ca. 100 besøkende. Resultatet viste at brukerne var behov for at det ble utarbeidet svar på ofte stilte spørsmål. Med disse endringene tok man sikte på å redusere antall telefonhenvendelser og forespørsler på e-post. minutter. meget godt fornøyd med servicen. Det var mer mode- Ny hjemmeside På hjemmesiden domstol.no/obyf gis det fyldig informasjon om våre viktigste sakstyper, gebyrkostnader, sentrale Brukerundersøkelse rettssaler Høsten 2011 gjennomførte vi en brukerundersøkelse for rate tilbakemeldinger på spørsmål som gjaldt vår hjemmeside. Det ønsket vi å gjøre noe med. Den nye hjemmesiden Den nye hjemmesiden ble tilgjengelig for brukerne i november 2011. Domstolen er meget godt fornøyd med lovendringer og hvordan man skal gå frem i den enkelte sak. Fagsidene àjourføres fortløpende og saksbehand- aktørene i våre rettsmøter. Resulta- Nettgruppe og tiltak Det ble i 2011 nedsatt en gruppe på tre saksbehand- resultatet. Vi har allerede kunnet konstatere en stor økning i bruken av hjemmesiden og har fått bra tilbakemeldinger. lingsstatistikk publiseres hver måned. Det legges jevnlig ut tene viste at de lere med kompetanse innen digitale medier. De fikk i avgjørelser i enkeltsaker som kan tenkes å ha interesse for aller fleste var oppdrag å se nærmere på hva vi kunne gjøre for å Nettgruppen arbeider videre med spørsmål og svar. publikum. Høsten 2011 fikk vi ny hjemmeside, se s. 21. fornøyd eller utvikle en mer funksjonell og oppdatert hjemmeside. Fagstoffet skal holdes àjour. For øvrig har vi som mål meget godt Den skulle være mer tilgjengelig, ikke minst for ikke- fortsatt å ha en aktiv hjemmeside hvor vi jevnlig legger På hjemmesiden til alle domstolene i Norge, domstol.no, fornøyd med profesjonelle aktører. ut nyheter. finnes også nyttig informasjon. Oslo byfogdembete dommerens kommuniserer aktivt med pressen, ikke minst per e-post. opptreden og Domstolen har flere saksfelt med stor grad av ikke-profe- Travel ekspedisjon Vi er den domstol i landet som har størst ekspedisjon og evne til å gi god informasjon og veiledning. Det var et meget høyt antall som hadde tillit til at dom eller kjennelse ville bli riktig. sjonelle brukere som for dødsboskifte og notarialforretninger. Vi har hatt mye informasjon om våre sakstyper og saksbehandlingen på nettet, men den har ikke vært flest henvendelser. Dit kommer ca. 100 besøkende per dag. Arbeidet består i hovedsak av notarialbekreftelser, dødsfallsregistrering og inn- og utlevering av testamenter. Åpen dag I september ble det avholdt Åpen dag. Arrangementet så lett tilgjengelig. Nettgruppen gikk inn for en ikonbasert forside, der man Det er tre saksbehandlere på turnus i ekspedisjonen var en del av Oslo Åpne Hus i regi av Statsbygg. lett kan komme inn på de forskjellige fagområdene. per dag. Det ble i 2010 gjennomført brukerunder- Ansatte i Oslo byfogdembete foresto omvisninger og ga Ikonene bygger på den grafiske profilen Domstoladmini- søkelse i ekspedisjonen med godt resultat. I mai måned informasjon. Arrangementet var godt besøkt. strasjonen har på sin hjemmeside. I tillegg så gruppen et Nettgruppen; Pål Davidsen-Homdrom, Diana Myrlund og Aileen Sagplads 20 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 21

Serviceerklæring for Oslo byfogdembete Den første loven som gjaldt for hele Norge, var Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. I likhet med lovene som tidligere gjaldt ved de respektive lagtingene, som Gulatingsloven og Frostatingsloven, hadde Landsloven bestemmelser om arv. Magnus Lagabøtes landslov av 1274 På forsiden av Årsmeldingen er det et bilde av en avskrift av Magnus Lagabøtes landslov fra første halvdel av 1300-tallet. Dette håndskriftet kalles Codex Hardenbergianus etter en eier på 1500-tallet (Helvig Hardenberg). Det befinner seg nå i Det kongelige bibliotek i København. Illustrasjonen på bildet står ved begynnelsen av den delen som handler om arveskifte. Overskriften Den første arv er med rød skrift. Vi kan se to kister med arvegods som skal skiftes mellom arvingene. Over bildet ser vi slutten på den delen som handler om ekteskap. Teksten som starter med den illustrerte forbokstav S i Sv er hin fyrsta erfd, lyder slik i en oversettelse fra 1915: Det er den første arv, at egtefødte barn tar arv efter sin far og sin egtegifte mor efter Guds og mennerskers lov... Men saaledes skal gods skiftes efter far eller mor, at to døtre skal ta likt med én søn, og slik lod skal sønnesøn ta av arven som datter, om han er til... Illustrasjoner fra et håndskrift av Magnus Lagabøtes landslov Sønners og døtres arverett Sønner arvet det dobbelte i forhold til sine søstre. Dette er den såkalte «brorparten». Landsloven har tretten arveklasser. I den siste finner vi blant annet firmenninger førend [arven] gaar til kongen. Christian IVs Norske Lov, som gjaldt fra 1604, var i hovedsak en oversettelse til dansk av Magnus Lagabøtes landslov. Christian Vs Norske lov av 1687 Loven bygget på den danske lov. Her ble bestemmelsen om den såkalte brorparten og den mindre søsterlodden videreført slik i 5-2-29: Mands Person tager to Loder imod en Qvindis Person tager een, i alle Arve. Arveloven av 1854 Da Stortinget vedtok en ny arvelov i 1851, nektet kong Oscar I å sanksjonere på grunn av bestemmelsen om lik arverett. Stortinget stod på sitt, og i 1854 ble loven sanksjonert av Kongen. Paragraf 8 lød slik: Kjønsforskjel mellem dem, som arve med hverandre faar ingen Indflydelse paa Arveloddernes Størrelse. Arveloven av 1972 har ingen bestemmelser om kjønn Oslo byfogdembete er en av to førsteinstansdomstoler i Oslo. Vi har lokaler i Oslo tinghus. Våre viktigste saksområder er midlertidig sikring, konkurs, dødsboskifte, felleseieskifte, tvangssalg, utkastelse av bolig (fravikelse), gjeldsordning og klage på namsmannens avgjørelse. Vi har også ansvar for registrering av dødsfall og oppbevaring av testamenter. I tillegg utfører vi notarialforretninger, som også inkluderer vigsler. Vi legger stor vekt på at vårt arbeid skal utføres effektivt og med høy faglig kvalitet. Vi ønsker å møte brukere og publikum på en profesjonell og imøtekommende måte. Dette gjelder enten du møter i rettssak, ved mekling eller henvender deg personlig eller per telefon. Vi kan veilede deg om fremgangsmåten i saker innenfor domstolens saksfelt. Hvis det er ventetid, gir vi beskjed om når vi kan bistå. Åpningstiden er fra kl. 08.00 til kl. 15.45 (sommertid 15. mai - 14. september fra kl. 08.00 til kl. 15.00). Henvendelse kan skje ved personlig fremmøte i vår ekspedisjon i 5. etasje, eller per telefon i hele åpningstiden. Vi kan også nås ved e-post til adressen oslo.byfogdembete@domstol.no. På vår hjemmeside domstol.no/obyf legges det jevnlig ut nyheter. Her gis det også en nærmere beskrivelse av domstolens sakstyper, gebyrkostnader og hvordan du skal gå frem i den enkelte sak. Det er lagt ut skjemaer som kan lastes ned. Saksbehandlingstid på saker og tjenester Her følger en oversikt over våre vanligste sakstyper og hvilke saksbehandlingstider du kan forvente. Vi kan ikke love at fristene vil bli holdt i hver enkelt sak. Noen saker er spesielt komplekse og krever lengre saksbehandlingstid. Det hender også at behandling av saker må utsettes. Andre ganger vil forhold utenfor domstolen forsinke fremdriften, for eksempel hvis begjæringer er mangelfulle eller rettsgebyr ikke blir betalt i tide. Vi gjør vårt beste for at sakene skal bli behandlet så raskt og effektivt som mulig. Midlertidig forføyning eller arrest Når en begjæring om arrest eller midlertidig forføyning kan tas til følge uten at det avholdes rettsmøte, blir avgjørelse i saken avsagt samme dag som begjæringen kommer inn eller neste arbeidsdag. Hvis retten beslutter å innkalle til rettsmøte holdes dette innen 2 uker etter at begjæringen kom inn. Avgjørelse foreligger innen 1-2 uker etter rettsmøtet. Konkurs Rettsmøte til behandling av begjæring om konkurs avholdes innen 2 uker etter at begjæringen er mottatt. Åpningskjennelse avsies i rettsmøte, og skiftesamling holdes innen 3 uker etter konkursåpning. Dødsfallregistrering og dødsboskifte Dødsfall registreres samme dag som dødsfallsmeldingen mottas. Når skjema for gjeldsovertakelse er korrekt utfylt, utstedes skifteattest innen 1 uke. Er arvingene i tvil om hva avdøde etterlater seg av gjeld, kan de be om at retten utsteder preklusivt proklama, med frist for kreditorer til å melde krav i boet. Ved uenighet om fordeling av arven, kan arvingene begjære offentlig skifte. Vi tilbyr da rettsmøte med sikte på å løse saken ved mekling. Testamenter kan innleveres til opp-bevaring i domstolen. Skifte mellom ektefeller/partnere Ved begjæring om offentlig skifte innkalles partene til meklingsmøte. Innkalling sendes innen 1 uke etter at begjæringen er mottatt. Møtet avholdes innen 1 måned. Oppnås ikke enighet, kan det åpnes offentlig skifte. Tvister Tvister innenfor våre saksområder går normalt etter en enklere prosessform enn den som følger av tvisteloven. Disse kan avgjøres på grunnlag av kun en skriftlig behandling. Hvis det er nødvendig med rettsmøte, holdes dette innen 4 måneder etter at tvisten ble reist. Saken avgjøres deretter innen 2 uker. Tvistene kan også behandles etter tvisteloven. Hovedforhandling holdes da innen 6 måneder etter at stevning kom inn til retten. Dom avsies innen 2 uker etter avsluttet hovedforhandling. Tvangssalg En begjæring om tvangssalg avgjøres innen 2 måneder etter at begjæringen er innkommet. Hvis saksøkte har innsigelser, vil rettens avgjørelse foreligge i løpet av 4 måneder. Etter at tvangssalg er besluttet, sendes saken til en ekstern medhjelper som står for salget. Utkastelse av bolig (fravikelse) En begjæring om fravikelse avgjøres innen 6 uker etter at begjæringen er innkommet. Hvis saksøkte har innsigelser, vil rettens avgjørelse foreligge innen 12 uker. Gjeldsordning Rettsmøte til behandling av begjæring om tvungen gjeldsordning, avholdes innen 6 uker etter at begjæringen er kommet inn. Avgjørelse vil foreligge innen 2 uker etter rettsmøtet. Klage på namsmannens avgjørelser Ved klage over namsmannens avgjørelser vil avgjørelse foreligge innen 4 måneder. Notarialbekreftelser Notarialbekreftelse gis i vår ekspedisjon mens du venter. Særlig omfattende bekreftelser kan hentes dagen etter. Vigsler Seremonien kan holdes 2 dager etter at vi har mottatt original prøvingsattest. Med unntak for juli måned gjennomføres seremoniene alle hverdager og annenhver lørdag. I mai, juni og august foretas seremonier hver lørdag. I enkelte perioder av året er etterspørselen særlig stor og reservasjon bør skje i god tid. Seremonien kan holdes på engelsk. Hvis seremonien ønskes på et annet språk, må paret selv sørge for kvalifisert tolk. Vi legger vekt på å skape en høytidelig ramme rundt seremonien. Det er rom for kunstneriske innslag innen visse tidsrammer. Dette må avtales samtidig med tidspunktet for seremonien. 22 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 OSLO BYFOGDEMBETE ÅRSMELDING 2011 23

Trykk: Fokus Trykk O S L O B Y F O G D E M B E T E Oslo tinghus, C. J. Hambros plass 4, 0164 Oslo Postadresse: Postboks 8003 Dep., 0030 Oslo E-postadresse: oslo.byfogdembete@domstol.no Åpningstid mandag til fredag: kl 08.00-15.45 (15. mai - 14. september: kl 08.00-15.00) Seremonirom: 2. etasje i Oslo tinghus Ekspedisjon: 5. etasje i Oslo tinghus Internett: domstol.no/obyf Telefon: 22 99 92 00 Telefax: 22 99 93 00