INNKALLING TIL MØTE I HOVEDSTYRET OFOTEN REGIONRÅD

2. desember 16 INNKALLING TIL MØTE I HOVEDSTYRET OFOTEN REGIONRÅD Torsdag 08.12.16 kl 19:00: Foredrag og middag, Grand Hotell Narvik Fredag 09.12 kl 10:00-14:00: Møte i Studiosalen, Folkets Hus Til: Leder Tor Asgeir Johansen, nestleder Rune Edvardsen, Geir-Ketil Hansen, Paul Rosenmeyer, Per Kristian Arntsen, Hermod Amundsen, Helene Gabrielsen, Svein Erik Kristiansen, Viveka Teras, Svein Nilsen, Filip Mikkelsen, Guttorm Aasebøstøl, Liv Kristin Johnsen, Gunnhill Andreassen, Lill-Grethe Bakkland. Administrasjonssjefene i medlemskommunene. Torsdag 08.12. kl 19:00 Inspirasjonsforedrag v Terje Steinsund, Futurum, konferanserom, Grand Hotell - Forsvarsprosjektet fase 2 - Utviklingsprogram Narvik fase 2 - Samhandling med det regionale næringslivet Torsdag 08.12 kl. 20:00 Middag på restaurant Linken, Grand Hotell Fredag 09.12. kl 10:00 Studiosalen, Folkets Hus: REFERATSAKER: - Hovedstyret (HS) 28. oktober - Fellesmøte Ofoten og Sør-Troms regionråd 10.-11. november - Rådmannsutvalget (RU) 18. november - Arbeidsutvalget (AU) 25. november - Høringssvar nærpolitireformen 25. november - Høringssvar Strategi for reiseliv 28. november - Brev fra Hamarøy kommune om kommunereformen 30. november- 1 vedl - Innspill handlingsplan RTP 1. desember ORIENTERINGER: - Orientering om prosess og status for Utredningsprosjekt UNN Narvik v Odd Søreide, prosjektleder. Kommunene fra Sør-Troms kobles på digitalt. - Orientering om Regionale boligpolitiske utfordringer, Husbankens rolle og erfaringer, v Adelheid Kristiansen, Husbanken Bodø 11:35 LUNSJ Undertegning av samarbeidsavtale med UIT Norges Arktiske Universitet Viserektor Edel Storelvmo og regionrådsleder Tor Asgeir Johansen DRØFTINGS- VEDTAKSSAKER: - Sak HS 28/16 Byregionprogrammet- fellessatsing med Sør-Troms - Sak HS 29/16 Ofoten som vert for forsvarssatsingen Evt Tor Asgeir Johansen Leder

Sak HS 28.16 Byregionprogrammet evaluering og oppfølging av fellesmøtet med Sør-Troms regionråd. Om saken: Konklusjonene fra fellesmøtet vil bli behandlet i begge regionråd. Det jobbes med å utarbeide regionale næringsplaner i begge regionene, og arbeidet som ble gjort i fellesmøte skal danne grunnlaget for en felles strategi og planelement for å utvikle våre to regioner til å stå sterkere sammen. Fellesmøtet har lagt grunnlaget for noen strategiske fellessatsinger. Disse er i stor grad politisk definert på fellesmøtet. Disse vil videre inngå i strategisk næringsplan. En strategisk næringsplan skal gi rammer og målsetninger for nærings- og samfunnsutviklingen i regionen. Rammene uttrykker politisk prioriteringer fra de folkevalgte, der man er villig til å prioritere enkeltdeler med hensikt å oppnå en definert målsetning. Ofoten regionråd har hatt en Strategisk næringsplan tidligere der man har hatt en omforent oppfatning av hva man ønsker og vil utvikle i regionen. Oppskriften for å realisere målsetningene har ofte vært politisk enighet og vilje til å bære frem enkelte målsetninger over lengere tid. Finansiering for å jobbe med enkelte satsninger har også vært kritisk. Bakgrunn: referat fra gruppearbeidene den 11. november: Metode Inndeling i grupper på 5-6 personer Alle grupper behandler alle tema Innledning med fremtidsvisjon før gruppedrøfting og presentasjon i plenum. Utfordringsspørsmål til hvert tema: Hva er det viktigste strategiske tiltaket ift mulighetsområdet? Hva er målet/målene for dette? Hva antas å være kritiske suksessfaktorer? Hva bør være neste skritt ift tiltaket? STEDSUTVIKLING/ REISELIV Innledning av Ragnar Norum, styreleder i Visit Narvik. - tettere samhandling mellom Ofoten og Sør-Troms om reiseliv - forpliktende samarbeid mellom de to destinasjonsselskapene Destinasjon Harstad og Visit Narvik. Eierstyring. Fusjon på sikt. - mål om å skape en komplett opplevelsespakke av høy kvalitet - overnattingsfasiliteter - «Flyplasshub» på Evenes. - beholde turistene lengst mulig i fellesregionen Ofoten og Sør-Troms. - Kritiske suksessfaktorer: økonomi, markedsføring, felles internettsider, profesjonalitet, regionvise vedtak og samarbeid på administrativt og politisk plan. SAMFERDSEL Innledning av Stig Nerdal, Transportforum Nord. - samhandling et stikkord. - felles transportplan Midtre Hålogaland

- regionen må være døgnåpen, enten det gjelder ferge eller grenseoverganger - transportårene ut og inn av regionene må være tidsmessige. - miljøhensyn ble nevnt med et ønske om mer gods fra bil til båt og bane. - styrking av Harstad/ Narvik lufthavn, Evenes - vurdering av havneavgift - balanse vareflyt ut/inn - Kritiske suksessfaktorer: økonomi, politisk vilje til prioritering og felles forståelse av virkeligheten. NÆRING Innleder Bjørn Akselsen, næringssjef i Harstad. - viktigheten av samarbeid mellom næringsliv, reiseliv og det offentlige. - kommunene må være gode medspillere og gi gode rammebetingelser til næringsutvikling. - Vilje til å løfte blikket bort fra egen kommune - gode oppvekstvilkår og ungdomspolitikk - tilgang på risikovillig kapital - felles næringsplan og felles møteplasser med næringsliv i regionen. - Kritiske suksessfaktorer: Vilje og evne til å løfte blikket, ikke tenke lokalisering, felles satsning på f eks Arctic Race, VM 2025 og Evenes lufthavn. Framsnakke hverandre. KOMPETANSE Innleder Edel Storelvmo, viserektor UiT Norges Arktiske universitet Campus Narvik. - tett samhandling mellom kompetansemiljø og næringsliv. - viktig med nærhet til videregående opplæring. - interregionalt trainèeprogram som gir flere ønske om å bli i Ofoten og Sør-Troms. - større åpenhet fra utdanningsinstitusjonene. - næringslivet må tilrettelegge for flere lærlingeplasser. - inngå forpliktende avtaler og felles planer i regionen. - Kritiske suksessfaktorer: Tilbud utdanning må matche etterspurt kompetanse fra næringsliv. Sekretariatene i Sør-Troms regionråd og Ofoten regionråd har drøftet svarene som kom fram i gruppearbeid i felles regionrådsmøte Ofoten og Sør-Troms den 11. november. Ut fra svarene som gruppene gav, har sekretariatene forslag til noen satsinger innenfor de fire områdene reiseliv, kompetanse, næringsutvikling og samferdsel. Rådmannsutvalget (RU) drøftet saken den 18. november og kom til følgende konklusjon: «RU tar oppsummeringen til orientering og understreker viktigheten av å få konkludert, konkretisert og få konklusjonene inn i strategisk næringsplan. Det må også tas hensyn til eksisterende analyser av næringsarbeidet i regionen.» Saken ble videre drøftet i Arbeidsutvalget 25.11. Følgende ble kommentert. - Næringslivet kan ha andre prioriteringer. - Futurum arrangerer møte som del av arbeidet med strategisk næringsplan 18. jan. Det er en utfordring at ikke disse to møtene skal snuble i bena på hverandre. Det ble nevnt

at det felles regionrådsmøtet var et møte hvor de politiske prioriteringene skulle vektlegges. - Burde Ofoten regionråd ha visst hva de selv mente før møte med Sør-Troms? - Jobbe med omdømme og media. - Viktig å bruke de faktautredningene som allerede finnes i det videre arbeidet. Forslag til satsinger: Reiseliv: - Tett samhandling mellom destinasjonsselskapene i Harstad og Narvik Kompetanse: - Få i gang samarbeidsforumet med UiT Harstad og Narvik, og har målrettet agenda for samarbeid med FOU/næringsliv. Næringsutvikling: - Risikovillig kapital, løfte fram investorer og akselerere bedrifter. - Felles begeistringskonferanse, f.eks. videreføring av Re:tenk som ambulerer på sted. - Koordinert utvikling på Evenes. Samferdsel: - Ofoten og Sør-Troms med felles stemme utad, som ved fellesinnspill til NTP - Styrke offentlig kommunikasjon mellom regionen, shuttlebuss Narvik-Evenes-Harstad Så hvordan kan forslagene operasjonaliseres? Innen reiseliv kan man informere eierne av destinasjonsselskapene om hva de politiske ønskene er og oppfordre til at de inngår et nærmere samarbeid med hverandre. Eierne av disse kan gjennom styre bestemme retningen til selskapene. Dette kan gjøres med relativt lave kostnader. Innen kompetanse kan sekretariatene i regionrådene få på plass samarbeidet mellom Campus Narvik og Harstad. Samarbeidsforumet har politisk representasjon gjennom lederne av regionrådene. Dette kan gjøres med relativt lave kostnader. Under næringsutvikling er det fremsatt forslag om en ambulerende felles konferanse som neste gang kan avholdes i Narvik. En konferanse vil bety noen utgifter som må dekkes inn. En koordinert utvikling på Evenes er også nevnt, for å kunne optimalisere utviklingen, både militært og sivilt bør man satse i felleskap. Dette krever at det er en omforent politisk vilje til en slik satsning. Flyplassutvalget er et forum som i dag allerede virker. Det bør vel legges opp til faste innspill og orienteringsrunder i regionrådene slik at samhandlingskostnadene går ned. Innen samferdsel har regionene vært i stand i stor grad til å samordne sine samferdselsønsker. Regionene har noe forskjellig utgangspunkt. Det mest nærliggende er å forbedre bussforbindelsene mellom Narvik-Harstad, regionene kan samhandle for å få påvirke sine respektive fylker.

SAK HS 29/16 Ofoten som vert for forsvarssatsingen Endringene av forsvarsstrukturen i forbindelse med Evenes som QRA base og senest i forbindelse med de forsvarsmessige strukturendringer gjennom Forsvarets langtidsplan vil gi stor aktivitet på Evenes flystasjon. Det ligger an til 600 direkte arbeidsplasser og stasjonering av 300 vernepliktige. I tillegg vil man få ringvirkninger. I perioden fram imot 2025 vil det gradvis pågå en oppbygging på Evenes innen luftvern, baseforsvar, kampfly og maritime patruljefly. Hvis man regionalt skal kunne kapitalisere på Forsvarets satsning maksimalt, må man yte en koordinert innsats fra både offentlige og private institusjoner og organisasjoner. Saken ble diskutert i AU 25.11.16 Fra referat: Sak AU 27/16 Ofoten som vert for forsvarssatsingen- kommunene som tjenesteyterelokalsamfunnene som vertskap. AU anbefaler at det raskt rigges et prosjekt under følgende forutsetninger: - Prosjekteier Ofoten regionråd - Futurum bes om å utarbeide forslag til prosjektskisse som skal være fase II i forsvarsprosjektet - Prosjektet skal være et Ofoten prosjekt - Prosjektet skal ivareta samhandlingen med Sør-Troms - Vektlegge begeistring, bevisstgjøringsarbeid, rigge budskap som formidles utover. - Se vekstpotensialet og mobilisere næringslivet - Organisere det stort sammen med kommunene, bankene, Forte Narvik osv. - Se til vellykkede prosjekter som f eks Ørlandet - Terje Steinsund fra Futurum inviteres til å holde inspirasjonsforedrag før middagen 8. desember med følgende innhold: - Forsvarsprosjektet fase 2 - Utviklingsprogram Narvik fase 2 - Samhandling med det regionale næringslivet Kommunene som tjenesteytere, lokalsamfunnene som vertskap Om saken «Forsvarsprosjekt fase II» Hvis det blir slik at det vil etableres opptil 600 arbeidsplasser i regionen, er det viktig at kommunene er på tilbudssiden for å kunne profitere på en slik utvikling. I de seneste år har utgiftene til pendling økt betydelig i Forsvaret. Dette viser at mange forsvarsarbeidsplasser er basert på pendling. Eksempelvis pendler 20 % av de forsvarsansatte i Indre Troms. I 2013 brukte Forsvaret 32 millioner på flypendling. De fleste faste stillinger i Forsvaret kan regnes som høy- eller spesialkompetansestillinger. Det vil være i alles interesse å forsøke å få bosatt flest mulig i regionen. Forsvaret selv vil nok kanskje hjelpe til økonomisk for å redusere pendlingen og således også økt beredskapen. For kommunenes inntekter, innbyggertall, alders- og kompetansestruktur vil det være essensielt å få bosatt flest mulig. Noen springende punkter vil være jobb, utdanningsmuligheter til «medflyttere», kommunale tjenester som skole og barnehage. Hvis man flytter til regionen utenom opptakene i barnehagen må man kunne utvise fleksibilitet. Regionen har mangesidige bomiljøer og fritidstilbud, disse må markedsføres slik at ny tilflyttede eller potensielle tilflyttere lett kan orientere seg i landskapet.

Organisatorisk bør prosjektet og arbeidet faseinndeles, der man tar for seg utbyggingsdelen og driftsdelen hver for seg. I utbyggingsdelen vil det være andre vekstmuligheter enn i driftsdelen. Utbyggingen vil medføre større entrepriser der man kan hjelpe til å legge til rette for at lokale firma kan ta oppdrag eller levere anbud. Videre må man tenke langs flere akser. Bosetting, næring, forskning og utvikling og kunne koble innsatsen imot disse sammen på en konstruktiv og strømlinjeformet måte. Bosettingsdel: Regionen har sammen mye å by frem, den er svært stor naturmessig variasjon fra den skjærgården i Sør-Troms til høyfjellet inn mot svenskegrensen. Dette gir gode muligheter til friluftsliv og hytteliv. Her kan man både gå på ski og dra på havfiske samme dag. Klimatisk er også området bra ut fra et nordnorsk perspektiv. Det går en vegetasjonsgrense i regionen der mange arter ikke finnes nord for Gratangsfjellet. Regionen har også et mer stabilt klima med tanke på vind og nedbør enn strøkene lengere ut mot kysten. Tilflyttere vi se på skoler og utdanningstilbud for barn og medflyttere som viktige. De vil også se på hvilke jobbmuligheter det er i regionen. Tilflyttere vil også være avhengig av at kommunale tjenestetilbud er fleksible i forhold til søknadsfrister med mer. Det er mange aspekter som må markedsføres og fremheves for å kunne lykkes for å bosette forsvarsansatte. Primært en kommunal oppgave der man må koordinere seg for å kunne markedsføre hele regionen. Målsetningen vil være å få flest mulig av de som ansettes til å flytte til regionen. Kommunene er viktige premissleverandører for hvordan lokalsamfunnene skal være og må derfor gi klare rammebetingelser for utviklingen gjennom reguleringer og tjenestetilbud. Regionen kan «markedsføres» med varierte botilbud, gode fritidsmuligheter, kort vei til større byer som Tromsø og Bodø, samt Nord Sverige/Finland. Gode flyforbindelser til Sør Norge. Næringsdel: Kontrakter og salg fra allerede eksisterende næringsliv i regionen til utbyggingen og driftsfasen av forsvarsoppbyggingen i regionen. Det er tenkelig at mange virksomheter fra andre deler av landet vil få kontrakter, kan tenkes at noen av dem ser det formålstjenlig og etablere seg her mer permanent. I utbyggingsfasen vil det være et stort behov for forskjellige tjenester. Et av Forsvarets viktigste argumenter for etableringen i regionen var tilgangen på sivil støtte i form av verkstedkapasiteter, logistikkfasiliteter, tilgang på ingeniørkompetanse etc. Her finnes det en del utviklingsmuligheter som må utforskes. Det kan være at lokalt næringsliv trenger drahjelp for å kunne organisere seg slik at de har en mulighet til å kunne ta kontrakter under utbyggingen. Grunnet størrelsen på kontraktene, er de få firma som alene kan levere. De må derfor gjøre det i samarbeid. Da bør det organiseres klynger som kan løse dette i fellesskap. Hvordan organisere arbeidet inn imot forsvarssatsningen i Ofoten. Arbeidsutvalget i Ofoten regionråd anser prosjektet som et regionalt prosjekt der regionen som helhet vil vinne på utbyggingen. Futurum er bedt utforme en prosjektskisse for Fase II der vi vil anta at mange av satsningsområdene er dekket. Skissen legges fram for hovedstyret torsdag 8. desember. Arbeid i forhold til Forsvaret trenges å koordineres. Dette fordi mange organisasjoner, institusjoner må jobbe sammen imot en felles målsetning. Evenes kommune vil bruke 3 mill på arbeidet med bosetting og ansetter sannsynligvis noen til å jobbe med dette på fulltid. Problemstillingen vil alltid dukke opp om hvordan man vil anse «markedsføringen» av kommunene i regionen. Man kan si at det er et nullsum spill der det noen vinner vil andre tape. Dette vil medføre

parallelle arbeid som medfører sløsing av knappe ressurser. Alternativt kan man anse at hvis man samhandler og samarbeider tett nok med alle parter i regionen, så vil man som helhet tjene på det ved at flere bosetter seg i regionen permanent. Spørsmålet om hvordan man skal samhandle eventuelt samarbeide med kommunene i Sør Troms bør avklares, i Sør Troms ligger også mange viktige bedrifter, skoler og samfunnsinstitusjoner som vil kunne levere til Forsvaret og som det fra Ofotens perspektiv vil være viktig å samarbeide med for å kunne opptre komplementært. En klar oversiktlig organisering og et vidt geografisk nedslagsfelt basert på politisk styringssignaler vil være den mest optimale måte å produsere gode resultater. De viktigste aktørene må samordne sitt budskap i forhold til hva man skal selge ut og kunne markedsføre dette gjennom media og andre kanaler som konferanser og sosial medier. Næringslivet må informeres om mulighetene fortløpende og settes i stand til å kunne organisere seg, både innen kort og lenger tidshorisont. Det vil være problemstillinger som man må arbeide med politisk i forhold til stat og fylkeskommune, noen må ta eierskap til politiske problemstillinger og føre saken. Nevnt tidligere er kostander til pendling og beredskap. Det vil også bli jobbet med en Landmakt utredning som kan få konsekvenser for regionen. Det finnes et stort potensial i kompetanseutvikling og forskning i forhold til leverandørindustri til Forsvaret, både innen ren utvikling/forskning, men også testing av systemer og utstyr under krevende forhold.