Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Like dokumenter
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi.

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vinterdrift jfcldi&feature=share

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010

Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata. Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009

met.info Ekstremværrapport

Meteorologi for PPL-A

Ekstremvær fra meteorologens perspektiv

Rapport etter førjulstorm Svalbard

Kapittel 11 Meteorologi og beslutningsstøtte

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør

Kravspesifikasjon Værstasjoner

Vedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

Evakuering i Tokheim i Odda mars 2017

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Klima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit

no. 25/2015 ISSN METEOROLOGI Bergen, met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015

Då Dagmar kom på julebesøk til Hardanger. Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding?

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt

Nordland Økning til østlig sterk kuling utsatte steder, stiv kuling i Lofoten og Vesterålen. Litt snø, mest i indre strøk.

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms

FAKTA 06/2017 Skredvær

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015

D2-ID9300e Bruk av salt

met.info no. 14/2015 ISSN X METEOROLOGI Bergen, Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Nedbør desember + Aina, desember 2017

Opplæring i drift og vedlikehold for operatører

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

D2-ID9300a Bruk av salt

Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for:

SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN

SYNNE. Ekstremværet 'Synne' (hendelse nr.8) 4. desember : varsel - fase B

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017

Hvilken nettside er best på værprognoser?

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6

Regional snøskredvarsling i Norge: Bruk av skredfareskalaen på ulike regionale områder. Christian Jaedicke, NGI John Smits, met.no

Vær, vind og strøm. Lars Petter Røed og John Smits. Skippermøtet Færderseilasen 16. juni Skippermøtet 16. juni 2011

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

STATENS VEGVESENS RAPPORTER

Rapportert av: Geir Bøyum, VNN, med god hjelp av Eirik Samuelsen

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Veileder i bruk av meteorologiske data i Statens vegvesen.

no. 14/2013 ISSN METEOROLOGI Oslo, MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir,

Typiske skredproblemer

Kompetansekrav - Vinterdrift

Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn

Periodeplan for 7.trinn uke 39

Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!)

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor januar no. 14/2016 ISSN X METEOROLOGI Bergen, Foto: Ole Johannes Øvretveit

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Klimastasjoner

Teknologi og forskningslære

notat EKSTREMVÆR RAPPORT Til:Metdir. Jens Sunde Hendelsen: Vera Dato: Torsdag Rapportert av: Frode Hassel, Unni Nilssen

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør

Lavtrykksutløper (Tråg)

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet

Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

no. 15/2013 ISSN METEOROLOGI Bergen, MET info Ekstremvêrrapport Hending: Hilde, Foto: NTE

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

Bergensbanen, (Finse) Reimegrend, Myrdal stasjon

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene

Våren ble kald og nedbørsrik, en værtype som i grunnen fortsatte gjennom hele sommeren med rekordnedbørsrik og rekordkjølig værtype!

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Været i Norge. Nr. 03/2010 ISSN KLIMA Oslo,

MET info Ekstremværrapport Hendelse: Cora, Januar 2018

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen

Opplæring drift og vedlikehold

RAPPORT ETTER EKSTREMVÆRHENDELSEN BERIT NOVEMBER 2011

«Frå Jæren til Kvitenova»

UNIVERSITETET I OSLO

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter

Transkript:

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vær i Norge

Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg bruke dette? Været i dag Eksempler på ulike værsituasjoner

Hvorfor trenger vi værverktøy? Norge er et land med lang kyst Lavtrykk fører været mot Norge Store lokale forskjeller, også innenfor en driftskontrakt

Verktøy for beslutningsstøtte hva finnes? Produkter fra meteorologisk institutt (Halo) Observasjoner og WEB-kamerabilder fra Statens vegvesen sine værstasjoner (Vegvær) Værvarsler på yr.no, storm.no, radio, tv, aviser osv Det er viktig å vite forskjellen mellom observasjoner og prognoser Erfaring og lokalkunnskap!!

Halo https://halo.met.no Produkter: tekstvarsler, meteogrammer, radarbilder, satellittbilder, kart med lavtrykk og fronter (som på tv), og mye mer

Tekstvarsler Er bearbeidet av en meteorolog Kan gi en god pekepinn på været selv om det gjelder for et større område («Vestlandet», «Østafjells» ) Sier alltid noe om vinden, særlig når det er varsel om sterk vind! For å gjenkjenne lavtrykk (nedbør og temperaturstigning): «tilskyende fra...sør/sørøst» «tiltykning til regn/sludd/snø» Vestlandet sør for Stad Vest og nordvest liten eller stiv kuling 15, kan hende sterk kuling sør for Obrestad. Fra om ettermiddagen sørvest periodevis stiv kuling 20, liten storm 22 ved Stad, i Rogaland frisk bris 10, om kvelden dreiende vestlig og minkende. Perioder med regn, snø i høyden.

Meteogram, korttid (48 timer) Skydekke og skyhøyde Lufttrykk Lufttemperatur Duggpunktstemperatur Nedbør, 1-timersintervall Vindretning og -styrke Duggpunktstemperaturen Lufttrykket er vekten sier av noe lufta om på fuktigheten bakken. i lufta Endring om i det lufttrykk 1,3 er fare mm betyr for regn dugg endring = 1,3 eller cm av rim snø type på luft vegbanen i området.

Meteogram, langtid (9-10 døgn) Bare skydekke i korttidsperioden 6-timersintervall

Temperatur/fuktighet Ved en gitt temperatur kan luft bare inneholde en viss mengde vanndamp (gitt av temperaturen) Varm luft kan inneholde mer fuktighet enn kald luft

Duggpunktstemperatur Duggpunktstemperatur = den temperaturen vi må avkjøle lufta til for å nå metning (100% relativ fuktighet) og utfelling av fuktighet Hvis det er plussgrader får vi dugg Hvis det er minusgrader får vi rim/is

Hva betyr dette i praksis? Tørr eller fuktig luft? Lufttemperatur og duggpunktstemperatur varierer: først tørr luft, så økende luftfuktighet fredag kveld og natt til lørdag, tørr luft lørdag og igjen fuktigere luft lørdag kveld.

Kart med lavtrykk og fronter Lavtrykksentrum Okkludert front Trykklinje Kaldfront Varmfront En front er et skille mellom to luft-typer (temperatur) Ved varmfronten er varm luft på fremmarsj Ved kaldfronten er kald luft på fremmarsj

Satellittbilder Frontskyer Ser skyer, men ikke nedbør! Bygeskyer Vi kan kjenne igjen lavtrykk med fronter i satellittbildene Vi kan se forskjell mellom områder med heldekkende skyer (front) og områder med bygeskyer L

Radarbilder Viser nedbør (regn, sludd, snø), men ikke skyer! Viktig hjelpemiddel for å varsle nedbør de nærmeste timene! MEN nedbøren kan ligge i le av terreng og vil da ikke vises på radarbildet (radarskygge)

Radarbilder «Dotter» = bygenedbør Jevnt felt = frontnedbør Radarskygge

WEB-kamera på vegvesen.no/trafikk

Vegvær Observasjoner fra værstasjoner nåtid historisk (for å se utvikling av en måleverdi, for eksempel vegbanetemperatur) Kamerabilder

Værstasjoner Verdier som måles: lufttemperatur luftfuktighet (gir duggpunktstemperatur) vegbanetemperatur (overflate) kamera nedbør vindhastighet og retning - stråling - dybdetemperatur i vegbane - restsalt, frysepunkt og mange flere Plassering: steder som er spesielt utsatt for vind (fokkutsatte steder), tidlig frysing (kuldehull, broer, skyggepartier, nærheten av vann) og lignende steder som representerer klimaforholdene i området på en best mulig måte (områderepresentative) Noen stasjoner er kombinert vær- og skredstasjon

Vegbanetemperatur en viktig måling! VEGbanetemperatur

Vegbanetemperatur ikke helt det samme som lufttemperatur Lufttemperaturen måles 2 meter over vegbanen og det kan være store forskjeller mellom temperaturen i 2 meter, og nede på vegbanen! Føreforholdene er gitt fra temperaturen i/på vegen, ikke 2 m over vegbanen! Derfor må vi se på vegbanetemperaturen for å avgjøre om det er fare for utfelling av dugg eller rim! Vegkroppen har høyere varmelagringskapasitet enn luft, dvs at vegkroppen kan holde på varme (og kulde) lengre enn lufta

Alle temperaturene varierer gjennom døgnet Lufttemperatur Det er varmest litt etter kl 12 på dagen Det er kaldest rett før soloppgang Dette er en typisk klarværssituasjon

Duggpunktstemperatur (og RH) 0 C

Vegbanetemperatur 0 C

Fare for glatt vegbane Fare for glatt vegbane oppstår når vegbanetemperaturen er lavere enn duggpunktstemperaturen og vegbanetemperaturen samtidig er lavere enn 0 C Frysetemperaturen = 0 C for usaltet vegbane For saltet vegnett: fare for glatt vegbane oppstår når vegbanetemperaturen er lavere enn duggpunktstemperaturen og vegbanetemperaturen samtidig er lavere enn frysetemperaturen

Vegvær - prognoser Legger været ned på vegen Det lages prognoser for vegbanetemperatur og føreforhold (tørr/ingen ny nedbør, våt, is/glatt, snø, snøfokk, fare) for punkter (værstasjonene) og vegstrekninger Prognoser for 10 timer fram i tid Prognosene oppdateres hver time

Observasjoner og prognoser i graf Observasjoner Prognoser Lufttemperatur (rød/blå) Vegbanetemperatur (svart) Duggpunkt (lilla) Prognose på føreforhold i det punktet hvor værstasjonen står

Været i dag

Lokale effekter

Lokale effekter nedbør pga fjell

Andre værsituasjoner på liten skala Våt vegbane som fryser nedbør har falt som regn. Etterfølges av rask oppklarning Rimdannelse ved høy luftfuktighet og påfølgende avkjøling av bakken (rask oppklarning etter skyet periode) fuktig luft som blåser inn over kaldt område (tåke) rask avkjøling på klare netter (høy utstråling) om høsten

Rimfrost

Regn som fryser på bakken Kan skje etter en lengre kuldeperiode Varmfront gir brå temperaturstigning i lufta til over null Det er minusgrader i bakken/vegbanen, og nedbør som faller som regn eller sludd vil fryse til is Så lenge mildværet holder seg vil varmen fra regndråpene sakte varme opp bakken slik at isen til slutt vil smelte Ofte vil situasjonen være over på et par timer, men etter lengre kuldeperioder kan bakketemperaturen være så lav at tilfrysingen holder seg lengre

Regn som fryser på bakken >0 C <0 C

Regn som fryser på bakken

Underkjølt regn Skjer ikke så ofte som det fremstilles i media det er oftere regn på kald bakke! Skjer oftest på innlandet etter en lengre kuldeperiode Så passerer en varmfront bakken/vegbanen er fortsatt kald, under 0 C nærmest bakken er det også et luftlag som er kaldt, under 0 C i luftlaget et stykke over bakken vil lufta ha en temperatur over 0 C og regndråper i denne lufta vil bestå av flytende vann (med plussgrader) når regndråpene passerer gjennom det nederste kalde laget, vil de avkjøles til en temperatur under 0 C, og regndråpene blir underkjølte. Når disse dråpene treffer bakken, vil de fryse til is øyeblikkelig

Underkjølt regn

Værsituasjon Oppklaring etter skyet periode Det har vært en periode (flere dager) med overskyet vær Temperaturene har vært stabile rundt 0 Celsius Skyer demper temperatursvingninger i lufta og på bakken og «lukker inne» varmen fra jorda Vi husker på at varm luft kan inneholde mer fuktighet enn kald luft...

Værsituasjon Oppklarning etter skyet periode Så skjer en rask oppklarning! Hvis dette skjer midt på dagen vil (mest sannsynlig) sola varme opp både luft og vegbane slik at det ikke dannes verken dugg eller rim Hvis det har regnet fra skydekket kan det ligge vann på vegbanen som kan fryse hvis vegbanetemperaturen synker under frysepunktet Hvis dette skjer om kvelden kan vegbanetemperaturen synke fort!! pga utstråling, og rim kan dannes på vegbanen hvis temperaturen her synker under frysepunktet

Siste innspurt værsituasjoner Det er kald klar høstnatt med temperatur -10 til - 15 C. Det er mange dager siden det sist kom nedbør. Er det spesielle vegstrekninger du bør være oppmerksom på? Det har vært kaldt tørt vær med tørre vegbaner lenge. Prognosene forventer en kraftig stigning i temperaturen til over 0 C i løpet av de neste 6 timene. Prognosen sier også tiltykning til nedbør i løpet av de neste 24 timene. Har dette noen konsekvens for føreforholdene?