YARA finansrapport 2012. Verdiskaping gjennom lønnsom, bærekraftig vekst

YARA finansrapport 2012 Verdiskaping gjennom lønnsom, bærekraftig vekst

Yara skaper verdier ved å utnytte sin globale stilling og gjennomfører sin strategi for å utgjøre en forskjell vi utvikler nyskapende løsninger og inngår forretningsmessige partnerskap. Med sin unike forretningsmodell og sitt uforliknelige globale nærvær benytter Yara sitt særegne konkurransefortrinn til å skape verdier for eiere, interesser storsamfunnet. Yara utgjør en forskjell ved å engasjere seg i globale saker og jobbe i matens verdikjeder /side 40/ for å utforske forretningsmuligheter og fremme verdiskaping; bedre ressursutnyttelsen og redusere karbonavtrykket fra matproduksjon. Gjennom et samarbeid i partnerskap som skaper forandringer, inklusive for kaffe i Vietnam /side 42/, mais i Ghana /side 43/ og poteter i Storbritannia /side 43/, bidrar Yara med vitale løsninger for næringen og forbedrer jordbruksproduksjonen og gårdenes lønnsomhet for å skape bedre avkastning. Skann denne koden for å se hvordan Yara engasjerer seg i verdikjeder og skaper verdier og utgjør en forskjell.

HVEM er vi? Yara leverer produkter og løsninger for bærekraftig landbruk og miljøet. Gjødsel- og plantenæringsproduktene våre bidrar til å produsere mat til en stadig voksende verdensbefolkning. Våre industrielle produkter og -løsninger reduserer utslipp, forbedrer luftkvaliteten og muliggjør en sikker og effektiv drift. Yara ble grunnlagt i Norge i 1905 og har et globalt nærvær med salg til 150 land. Sikkerhet og Compliance har alltid førsteprioritet hos oss. HVA gjør vi? OPPSTRØM er ryggraden i Yaras produksjonssystem. Segmentet omfatter masseproduksjon av ammoniakk, urea, nitrater og andre nitrogenbaserte produkter samt fosforsyre. NEDSTRØM tilbyr en komplett gjødselportefølje for verdens jordbrukere. Segmentet tilbyr kunnskap og verktøy for å sikre tilførsel av riktige næringsstoffer for optimal anvendelse og avkastning, med minimal miljøpåvirkning. INDUSTRI er pålitelig partner innen kjemiske produkter. Segmentet legger til rette for innovative løsninger tuftet på produksjon av ammoniakk og kunnskap, og hjelper kunder med å etterleve miljølovgivning. FORSYNING OG HANDEL er en global funksjon ansvarlig for å optimalisere innkjøp av energi og råvarer, handel og transport av ammoniakk, maritim logistikk, innkjøp fra tredjepart, samt fosfater til fôr. HVA tilbyr vi? INDUSTRIPRODUKTER Vi tilbyr et spekter av nitrogenprodukter og spesialkjemikaler i tillegg til CO2, tørris og eksplosivløsninger til sivil bruk. MILJØLØSNINGER Vi tilbyr komplette løsninger for NOxreduksjon, lukt-kontroll, rensing av vann og forhindring av rustdannelse. JORDBRUKSPRODUKTER Vi tilbyr en komplett portefølje av mineralgjødsel som dekker all nødvendig næring for enhver grøde. 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1905 Norge Norsk Hydro stiftet; verdens første nitrogengjødsel produsert 1907 1911 Rjukan Ny fabrikk åpnet Notodden Ordinær produksjon startet 1919 Danmark Salgskontor i København åpnet 1929 Porsgrunn Ny fabrikk åpnet 1928 Notodden Første ammoniakkproduksjon 1934 1945 Sverige Salgskontor i Stockholm åpnet 1949 Glomfjord Ammoniakk-produksjon startet 1949 Tungtvann Produksjon startet, og introduserte porteføljen av industriprodukter USA Markedsføring startet 1969 Qatar Felleseid selskap Qafco etablert 1972 CO 2 -anlegg i Norge (1972), Sverige (1976) og Danmark (1978) anskaffet

HVOR er vi? Som den eneste globale aktør i industrien, har vi produksjon på seks kontinenter, og er til stede med egen virksomhet i over 50 land med salg til 150 land. Yara-fabrikker 2012 Felleseide fabrikker 2012 Salgskontorer 2012 Salg 2012 Utviklingsinitiativer FoU-enheter 1980 1990 2000 1977 Thailand Salgspartnerskap etablert 1977 1979 1981 Sverige Supra kjøpt opp Nederland NSM kjøpt opp Brasil Salgskontor i Rio de Janeiro åpnet 1982 Kina Chiwanterminalen åpnet 1982 Storbritannia Fisons kjøpt opp 1984 1985 Zimbabwe Regionalt kontor for sørlige Afrika åpnet Tyskland Ruhr Stickstoff kjøpt opp 1986 Frankrike Cofaz kjøpt opp 1990 Industrigassanlegg i Sri Lanka anskaffet 1991 Trinidad Felleseid selskap Tringen etablert 1991 Tyskland DMW Rostock kjøpt opp 1994 Teknologi N-sensor introdusert 1996 Italia Enichem Agricoltura kjøpt opp 1997/ 2006 Storbritannia Phosyn kjøpt opp 1999 2000 Brasil Adubos Trevo kjøpt opp CO 2 -anlegg i Malaysia anskaffet

Yara Reporting: Yaras årsrapport utgis på engelsk, og består av Financial Report, Impact Review og en utfyllende GRI Report på yara.com. Dette dokumentet er en norsk oversettelse av finansrapporten. Finansrapportens innhold RESULTATOVERSIKT side 2 KONSERNSJEFEN side 4 STYRETS ÅRSBERETNING side 7 SELSKAPSLEDELSE side 15 Yara oppnådde sterke resultater og vekst i 2012 Jørgen Ole Haslestad Konsernsjef LEDELSENS GJENNOMGANG OG ANALYSE side 33 Nedstrøm side 51 Industri side 54 Upstream side 57 Yara-aksjen side 63 REGNSKAP side 66 Konsernregnskap side 67 Regnskap for Yara International ASA side 127 2010 2013 2020 2004 Teknologi N 2 O katalysatorteknologi presentert 2004 CO 2 -anlegg i Tyskland åpnet 2005 Afrikaprogrammet lansert 2005 Australia Felleseid selskap Burrup etablert 2005 AdBlue Air1 merkevare lansert 2006/ 2007 Brasil Fertibras kjøpt opp 2006 Mexico Olmeca kjøpt opp 2007 CO 2 Praxair felleseid selskap etablert 2007 Finland Kemira GrowHow kjøpt opp 2008 Canada Saskferco kjøpt opp 2008 2009 Libya Felleseid selskap Lifeco etablert Innovasjon Crop Nutritionkonseptet lansert 2010 Klima Karbon-garanti lansert 2010 2011 Sverige Petro Miljö kjøpt opp DEF Inngang i det amerikanske markedet for Diesel Exhaust Fluid 2012 Australia Kontrollerende andel i Burrup Holdings sikret 2012 Brasil Avtale om oppkjøp av Bunges gjødselaktivitet i Brasil 2012 Etiopia Kontrollerende andel i Ethiopotash sikret 2012 Australia Felleseide selskaper etablert med Orica og Apache 2012 Qatar Utvidelsene Qafco 5 og 6 fullført Skandinavisk pionér Europeisk posisjon Globalt nærvær (AdBlue)

2 / Yara i korte trekk Yara finansiell rapport 2012 Våre resultater 2012 NOK millioner 2012 2011 2010 2009 2008 Økonomi Driftsinntekter og annen inntekt NOK millioner 84.509 80.352 65.374 61.418 88.775 Driftsresultat NOK millioner 11.166 13.240 7.467 1.271 12.281 EBITDA 1) NOK millioner 16.977 18.163 15.315 5.549 17.917 Netto resultat etter minoritetsinteresser NOK millioner 10.602 12.066 8.729 3.782 8.228 Investeringer 2) NOK millioner 10.415 3.643 4.373 6.192 16.040 Gjeldsrate 3) 0,02 0,12 0,27 0,56 0,84 Kontantstrøm fra driften NOK millioner 13.233 7.363 7.093 11.925 3.986 CROGI 4) % 17,3 20,9 17,4 8,5 22,9 ROCE 5) % 19,2 25,8 20,6 7,4 29,0 Resultat per aksje 6) NOK 37,49 41,99 30,24 13,08 28,27 Total egenkapital NOK millioner 49.908 44.779 35.334 28.863 29.638 Aksjekurs på Oslo Børs NOK 31. desember 273,8 240,0 337,5 263,70 148,75 Mennesker Ansatte Antall 31. desember 8.052 7.627 7.348 7.629 7.971 Skadefrekvens 7) Per million arbeidstimer 5,0 4,0 3,8 2,7 3,5 Miljø Utslipp av klimagasser 8) Millioner tonn CO 2 -ekv. 12,3 11,2 13,1 12,5 16,0 Energiforbruk 9) Petajoule 263 229 223 208 207 Noter 1) EBITDA: Resultat før rente, skatt, avskrivinger, nedskrivinger og amortisering av merverdi i tilknyttede selskaper. 2) Investeringer i varige driftsmidler, langsiktige verdipapirer, immaterielle eiendeler, langsiktige forskudd og egenkapitalinvesteringer i tilknyttede selskaper. 3) Netto rentebærende gjeld delt på egenkapital og minoritetsinteresser. 4) CROGI: Kontantavkastning på brutto investering (gjennomsnitt over 12 mnd). 5) ROCE: Avkastning på anvendt kapital (gjennomsnitt over 12 mnd). 6) Yara har i øyeblikket ingen aksjeopsjonsprogrammer med utvanningseffekt på resultat per aksje. 7) Skadefrekvens: Antall registrerbare skader per million arbeidstimer. Tallene for 2008 2009 gjelder kun Yara-ansatte, men for 2010 2012 er også underleverandører tatt med. 8) Utslipp fra samarbeidsselskapet Yara Pilbara ble inkludert fra 2012. Den totale reduksjonen av klimagassutslipp er beregnet uten Yara Pilbara siden fabrikken ikke har et sammenlikningsgrunnlag fra 2004. 9) Energiforbruk ved samarbeidsselskapet Yara Pilbara ble inkludert fra 2012. Tallet for 2011 er oppdatert på grunn av en feilkilde. +4.157 NOK millioner 2012 DRIFTSINNTEKTER og annen inntekt økte 5 % til NOK 84 509 millioner, mot NOK 80 352 millioner i 2011. 24,6 millioner TONN 2012 PRODUKSJONSVOLUMER, inklusive Yaras andel fra felleseide selskap, nådde 24 555 kilotonn, det høyeste hittil. +25 % -54 % 2012 LEVERANSER av miljøprodukter for NO x -reduksjoner for tungtransport økte med 25 % sammenlignet med 2011. 2012 UTSLIPP av klimagasser ble redusert med 54 % sammenlignet med 2004-nivået, med overoppfylling av målet om en reduksjon på 45 %.

Yara finansiell rapport 2012 Yara i korte trekk / 3 Hva vi gjorde 2012 Hva vi gjør 2013 Yara kjøpet opp ytterligere 16 % av Burrup Holdings Ltd. og økte dermed eierandelen til 51 % stemmeberettiget egenkapitalandel i februar. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 40 Yara inngikk avtale om å danne et samarbeidsselskap med Orica og Apache for å bygge et anlegg for teknisk ammoniumnitrat (TAN) med årlig kapasitet på 300.000 tonn i Burrup, Australia, i mars. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 56 Yara inngikk avtale om en strategisk investering på CAD 40 millioner i IC Potash Corp., med en avtale om å ta over 30 % av ICPs Ochoaprosjekt, i april. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 41 Yara kjøpte opp ytterligere 34,33 % av Ethiopotash BV til NOK 117 millioner, som utvikler en kaliumressurs i Dallol, og økte dermed eierandelen til 51 % i mai. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 42 Yaras konsernsjef Jørgen Ole Haslestad representerte den private sektoren da president Barack Obama lanserte New Alliance for Food Security and Nutrition i mai. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 43 Yaras styre godkjente utvidelser av selskapets anlegg i Belle Plaine (Canada) og Porsgrunn, som gir en kombinert økning i volum på 1,6 millioner tonn, i juni. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 40 Yara JV Qafco fullførte utvidelsene Qafco 5 og 6, som fører til en økning i den totale ureakapasiteten til omtrent 5,5 millioner tonn årlig, i august. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 57 Yara JV Lifeco startet opp igjen en av ammoniakklinjene på anlegget i Marsa el Braga, som hadde vært stengt siden februar 2011 på grunn av uroen i Libya, i august. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 40 Yara-prisen for en grønn revolusjon i Afrika ble tildelt dr. Eleni Gabre- Madhin fra Etiopia og dr. Agnes Kalibata fra Rwanda i september. read more: Samfunnsrapport Yara fikk tilbake 100 % eierandel i spesialgjødselanlegget i Vlaardingen i Nederland etter at et samarbeidsselskap med ICL og SQM ble oppløst i oktober. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 2 Yara er med på å støtte pilotanlegget Sahara Forest Project utenfor Doha, som var vertskap for VIP-gjester under en begrenset lansering i forbindelse med COP18 i Qatar i november. read more: Samfunnsrapport Yara inngikk en avtale om å kjøpe opp Bunges gjødselvirksomhet i Brasil til en pris på USD 750 millioner, en økning av involveringen i det voksende brasilianske markedet, i desember. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 40 Byggingen av det nye blandingsanlegget med kapasitet på 850.000 tonn og lageret med kapasitet på 120.000 tonn i São Paulo i Brasil starter i januar. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 53 Budfasen for planleggingen og byggingen av utvidelsen med årlig kapasitet på 1,3 millioner tonn i Belle Plaine forventes fullført i første halvdel av 2013. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 59 Byggingen av den nye lagertanken for AdBlue på 17.500 kubikkmeter på Yara Sluiskil i Nederland er ferdig i februar. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 40 Byggingen av det nye Yara Pilbara-nitratanlegget med kapasitet på 330.000 tonn i Western Australia begynner i mars og skal være ferdig i 2015. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 56 Oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet i Brasil forventes fullført, avhengig av de nødvendige godkjennelsene, i 2013. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 40 Yaras nye gjødselterminal i Dar es Salaam i Tanzania er under bygging og forventes å være i drift på slutten av året. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 53 Investeringer i anlegget i Porsgrunn fortsetter fra 2012 og vil gradvis øke NPK-kapasiteten med 300.000 tonn fram til det er fullført i 2014. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 59 Yaras nye, sterke merkevare YaraRega, en halvløselig NPK-løsning, blir presentert på nye markeder og lansert i løpet av året. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 40 Energiforbedringene fortsetter på samarbeidsselskapsanlegget Tringen I JV i Trinidad, med mål om 12 % reduksjon av energiforbruket samtidig som den årlige kapasiteten øker med 26.000 tonn innen 2014. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 59 Yara er involvert i den grønne revolusjonen i Afrika, både gjennom strategiske prosesser og samarbeid, blant annet som én av styrelederne for Grow Africa. read more: Samfunnsrapport Yaras involvering i samarbeid fortsetter, med undersøkelse av potensielle risverdikjeder i Burkina Faso og Ghana. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 40 Yara følger ambisjonen om å være markedslederen med eksisterende og nye løsninger for landbruket verden over som har utilstrekkelig vannforsyning. read more: Ledelsens gjennomgang og analyse / side 42 Yara-prisen for en grønn revolusjon i Afrika deles ut i september og har et spesielt fokus på unge innovatører og bedriftsledere. read more: Samfunnsrapport

4 / Yara Konsernsjefen in brief Yara finansiell rapport 2012 KONSERNSJEF JØRGEN OLE HASLESTAD Sterke resultater og vekst Yara er klar til å imøtekomme en økt etterspørsel i vekstmarkedene +8 YARAS VEKSTAMBISJON er å øke produksjonen med åtte millioner tonn for å nå et mål om 32,5 millioner solgte tonn årlig.

Yara finansiell rapport 2012 Konsernsjefen / 5 Skann denne koden for å se konsernsjefen tale om verdiskaping. GJENNOM ÅRET 2012 fulgte Yara opp vekststrategien ved å øke salget av mineralgjødsel så vel som industriprodukter. Styrets forslag om å øke utbyttet til NOK 13 per aksje, den høyeste hittil, reflekterer våre sterke finansielle resultater og en fastere tolkning av utbyttepolitikken. Driftsinntektene, den samlede produksjonen og salget økte fra 2011, mens nettoinntekten gikk ned på grunn av lavere gjødselpriser. VEKSTSTRATEGI Vi er godt på vei til å nå vekstmålet som ble satt for 2016, om å øke salget med åtte millioner tonn sammenlignet med 2010. Ferske vekstinitiativer inkluderer ekspansjonene i vårt samarbeidsselskap Qafco i Qatar, og en kommende økning av kapasiteten i Porsgrunn i Norge. Vi tok også en majoritetsposisjon i selskapet som når er blitt Yara Pilbara i Australia, der vi er klare for å ekspandere ved å bygge et TAN-anlegg med kapasitet på 330.000 kilotonn i samarbeid med Orica. Ser vi enda lenger enn til 2016, kan kapasiteten ved fabrikken i Belle Plaine i Canada også dobles. Vi har også fulgt opp tidligere investeringer i Brasil ved å inngå en avtale om å kjøpe Bunges brasilianske gjødselvirksomhet. Dette posisjonerer Yara for fremtidige muligheter i gjødselindustrien i Brasil, og vi får en sterk posisjon i dette store og ikke minst voksende gjødselmarkedet. Samarbeidsselskapet i Libya, Lifeco, måtte legge ned produksjonen under opprøret i 2011. Produksjonen satte i gang igjen i fjor høst, og anlegget er nå klart for å kjøres med full kapasitet. Selv om produksjonen kan bli forsinket av infrastrukturproblemer, vil fabrikken igjen bidra til Yaras produksjonsvolumer. Kommende vekstinitiativer vil sannsynligvis inkludere regionale og mellomstore fusjoner og oppkjøp. SVARE PÅ TRENDER Større volumer er en naturlig del av en forbedret verdiskaping. Samtidig styrker vi hele tiden konkurransedyktigheten ved å sørge for utmerket drift og optimalisering basert på vår globale posisjon og våre stordriftsfordeler. Og ikke minst ønsker vi å hente fortjeneste fra vår omfattende kunnskap. Matvareprisene holdt seg høye i 2012, noe som støtter sunne inntektsnivåer for gårdsbruk og holder etterspørselen etter gjødsel oppe. Det trege europeiske markedet i Europa i starten av 2012 ble mer enn oppveid av økt salg til markeder på andre kontinenter, for eksempel Latin-Amerika og Asia og ikke minst salget av våre profittdrivende premiumprodukter noe som bekrefter en utvikling vi har jobbet for de senere årene. Nylig ble Brasil vårt største enkeltmarked. Jeg hadde gleden av å besøke Brasil i 2012, og der deltok jeg i en lokal sammenkomst kalt O Grande Econtro. Besøket bekreftet mitt inntrykk av at dette regionale veksthuset er et viktig vekstmarked med betydelig potensial for utvidede åkerarealer og større avlinger.» Fakta om effekt Yaras mineralgjødsel brukes på 50 millioner hektar jord av 15 millioner jordbrukere, som til sammen produserer 160 millioner tonn korn 30 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter renses årlig ved hjelp av Yaras nyskapende katalysatorteknologi. 50 millioner mennesker bor i byer som lukter godt, takket være Yaras miljøløsninger: Paris, Marseille, Barcelona, Köln, Berlin, Houston, Phoenix, San Diego med flere Yara bidro til å redusere de globale utslippene NO x med 866.000 tonn i 2012, noe som nesten tilsvarer det samlede utslippet av NO x i hele Spania I Europa lages kullsyren i flaskene til Coca-Cola og Carlsberg av CO 2 hentet ut fra Yaras produksjonsprosess

6 / Konsernsjefen Yara finansiell rapport 2012 Vekst-fakta YARAS VEKSTSTRATEGI har konsistent blitt gjennomført for å skape verdier og for å forsterke selskapets globale posisjon som verdensledende leverandør av plantenæring og miljøvennlige løsninger. Noen økonomiske og driftsmessige høydepunkter, 2008 2012: 2008: Yara hadde sin høyeste EBITDA på NOK 15.315 millioner 2009: Nådde mellommålet for reduserte GHG-utslipp med -25 % fra 2004 2010: Yara opplevde den største nettoinntekt på NOK 8729 millioner 2011: Yara hadde sitt høyeste resultat per aksje med NOK 41,99 2012: Yara hadde sitt høyeste produksjonsvolum på 24.555 millioner tonn GLOBALE DIALOGER Veksten i Brasil viser verdien av politikk som understøtter vekst. Også i Afrika ser vi beslutningsdyktighet, der myndighetenes støtte til den afrikanske grønne revolusjonen er økende. Yara har vært engasjert i bærekraftig jordbruksutvikling i Afrika i flere tiår. Vi er fast bestemt på å forbedre produktiviteten og lønnsomheten, og vi ønsker å gjøre landbruket i Afrika til en levedyktig forretningsmulighet også for bønder på små og mellomstore gårder. I 2012 hadde jeg æren av å representere privat sektor på scenen i Washington DC da USAs president, Barack Obama, presenterte New Alliance for Food Security and Nutrition. Dette offentligprivate partnerskapet er spesielt rettet mot å forbedre landbruket i Afrika, og ble først lansert på G8-toppmøtet. New Alliance bygger på innsatsen som er gjort i partnerskapet Grow Africa, som ble etablert i 2011 med deltakelse fra Yara. Grow Africa har som målsetting å akselerere investeringene i afrikansk landbruk, ikke minst fra privat sektor. Det å levere bærekraftig og inkluderende vekst er et bærende prinsipp for investeringene, som gjøres i tråd med nasjonal politikk for landbruksutvikling. Ett godt eksempel er Southern Agricultural Growth Corridor i Tanzania, SAGCOT. Her har Yara en nøkkelposisjon, og vi investerer dessuten i infrastrukturutvikling gjennom en terminal i Dar es Salaam til 20 millioner USD. Yaras styre gjennomgikk fremdriften i dette pilotprosjektet for Yaras Afrika-agenda under et besøk i Tanzania. Der hadde vi også gleden av å drøfte SAG- COTs fremdrift med president Jakaya Kikwete. Globalt engasjement og forretningsmessige partnerskap ikke minst i verdikjedene for mat er en del av vår strategi. Vi engasjerer oss i globale og regionale prosesser for å forbedre rammeverket som trengs for å forbedre landbruksproduktiviteten og øke matproduksjonen. CREATING IMPACT I fremtiden må landbruket produsere mer mat med færre ressurser: mindre vann, mindre arealer og mindre gjødsel per kilo avling. Den økte oppmerksomheten på produktivitet og bærekraft vil gi forretningsmuligheter som Yara er i posisjon til å gripe. Effektiv ressursbruk er et fokusområde i Yaras innovasjonsplattform, som har som mål å utvikle vår evne til å forme industrien og landbruksmarkedene. Når vi tilbyr løsninger som skaper verdier for kunder, eiere og samfunnet som helhet får Yara et konkurransefortrinn. I 2008 opplevde verden en global matpriskrise. En av de viktigste årsakene til dette var ugunstig vær. Den nære forbindelsen mellom global oppvarming, vann- og ressursmangel og matsikkerhet har siden blitt del av den globale debatten. Yara har konsistent argumentert for et holistisk perspektiv, for å unngå debatt i siloer når man drøfter utfordringer som griper inn i hverandre. Når både forbrukere og beslutningstakere er stadig mer opptatt av klimaspørsmål, er matvareselskapene på jakt etter et redusert klimaavtrykk og økt transparens i verdikjeden for sine produkter. Dette er områder der Yara kan gjøre strategiske inngrep. Vi har gjødsel med lave utslipp, basert på katalysatorteknologi i produksjonsprosessene, løsninger for mer effektiv bruk av gjødsel og avlingsspesifikk kunnskap som kan gi bedre avlinger av med høy kvalitet og næringsinnhold sammen med god avkastning. Gjennom en livsløpstilnærming og full transparens for alle produkter, inkludert næringsinnhold og forbruk av råmaterialer, har Yara en unik posisjon som kunnskapspartner på dette området. Fremvoksende prosjekter innenfor dette området gir allerede resultater i form av kvalitetsavlinger til matvareselskaper, høyere inntekter for bonden og betydelig lavere utslipp. Og så styrker de naturligvis Yaras markedsposisjon. Ved inngangen til 2013 har omdefinert fokuset i vår strategi, der vi legger en hovedvekt på å utgjøre en forskjell Creating Impact. Yara utgjør allerede en forskjell innen ressursutnyttelse, et bærekraftig landbruk og utslipp til luft. Vi har også satt kursen i retning av enda sterkere resultater gjennom nyskaping, respons til globale utfordringer og ved å skape verdier på tvers av interessenter. JØRGEN OLE HASLESTAD Konsernsjef

Yara finansiell rapport 2012 Styrets årsberetning / 7 YARA Styrets årsberetning KORTFATTET OVERSIKT I løpet av 2012 fortsatte Yara å bygge på sin omfattende kunnskapsbase og utnytte stordriftsfordelene sine, utvidet nærværet i markedene, økte salget og opplevde betydelig vekst. Styret godkjente prosjekter for ytterligere ekspansjon og for å øke kapasiteten. Nettoinntekten for 2012 etter ikke-kontrollerende eierinteresser var NOK 10.602 mill, en nedgang fra 2011. Når man ikke tar hensyn til spesielle poster, utgjorde resultatet for 2012 en bedring fra fjoråret, ettersom et høyere salg særlig i nye markeder utenfor Europa og produksjonsvolumene dempet virkningen av lavere gjødselpriser. INVESTERINGER I VERDIKJEDER: I 2012 investerte Yara i matens verdikjeder for å følge opp forpliktelsene sine og inngå nye partnerskap, og på den måten bidra til matsikkerhet samtidig som man skaper forretningsmuligheter. Styret besøkte Tanzania og fikk møte landets president, og besøkte byggeplassen der Yaras nye gjødselterminal skal stå. Denne skal betjene vekstkorridoren for jordbruket i regionen. KJERNEINNHOLD Leverer vekst side 08 Finansielle resultater side 08 Segmentene side 09 Vekststrategi side 09 Utgjøre en forskjell side 10 Eierstyring og selskapsledelse side 10 Styret og konsernledelsen side 10 Forretningsmodell side 11 Innovasjonssatsing side 11 Helse, miljø og sikkerhet side 11 Medarbeiderutvikling side 12 Yara International ASA side 13 Utbytte og tilbakekjøp side 13 Utsikter side 13 Risikostyring side 10

8 / Styrets årsberetning Yara finansiell rapport 2012 STYRETS ÅRSBERETNING 2012 Sterke resultater og kontantstrøm i 2012 leverte yara på nytt et sterkt resultat, på nivå med underliggende resultatet i 2011. Høyere salgs- og produksjonsvolumer kompenserte for lavere gjødselpriser. Kontantstrømmen var sterk, og gjør det mulig med NOK 13 per aksjeutbytte, som foreslått, opp fra NOK 7 i fjor. Yara fortsatte å levere i henhold til vekststrategien i løpet av 2012, ved å utvide produksjonskapasiteten og salgsvolumene. Nye vekstinitiativer, som ble godkjent av styret i 2012, vil styrke selskapets posisjon ytterligere i et stadig mer konkurransepreget marked i årene som kommer. LEVERE VEKST I 2012 fortsatte Yara å øke kapasiteten, gjennom utvidelser ved Qafco-operasjonen i Qatar, økt eierandel i Yara Pilbara i Australia, avtalen om kjøp av Bunges gjødselsaktivitet i Brasil, oppstart av flere utvidelsesprosjekter på eksisterende anlegg samt andre vekstinitiativer. Yara eier 25 % av aksjene i Qafco-samarbeidsselskapet og markedsfører ca. 50 % av selskapets ureaproduksjon. Utvidelsene Qafco 5 og Qafco 6, som ble påbegynt i 2007 med bygging av to omfattende ammoniakk- og ureafabrikker, ble ferdigstilt i 2012 til en totalkostnad på USD 3,8 milliarder. Yara økte eierandelen i ammoniakkfabrikken Burrup i Vest- Australia fra 35 % til 51 %, endret navnet til Yara Pilbara og inngikk en avtale med Orica og Apache Energy om å bygge en fabrikk for teknisk ammoniakknitrat (TAN) med en årlig kapasitet på 330.000 tonn i tilslutning til den eksisterende ammoniakkfabrikken. Yara og Orica eier hver 45 %, mens Apache har en andel på 10 % i TAN-fabrikken, som er planlagt ferdigstilt i 2015 til en beregnet kostnad på USD 800 millioner. Med utvidelsene i Qatar og investeringene i Yara Pilbara øker Yaras andel av olje- og gassforbruk utenfor Europa fra 30 % i 2007 til 45 % i 2012. I desember 2012 inngikk Yara en avtale om å kjøpe Bunges gjødselaktivitet i Brasil, med 22 blandeenheter. Denne virksomheten leverte 4,8 millioner tonn gjødselprodukter i 2011. Med denne avtalen befester og styrker Yara sin stilling som en betydelig gjødselaktør i Brasil, med et sterkt forankret lokalt engasjement kombinert med en ledende global posisjon innen sikker og pålitelig produksjon og handel av Transaksjonen er på USD 750 millioner og må godkjennes av det brasilianske konkurransetilsynet (CADE). I løpet av 2012 godkjente styret ytterligere utvidelsesprosjekter på Yaras eksisterende anlegg. Yara overveier å bygge en ammoniakk-/ureafabrikk i Belle Plaine (Canada), og å investere NOK 300 millioner i Porsgrunn for å få bukt med flaskehalser i produksjonen, noe som vil øke NPK-kapasiteten med ca. 300.000 tonn innen 2014. ØKONOMI I 2012 leverte Yara på nytt solide finansielle resultater, med en nettoinntekt minoritetsinteresser på NOK 10.602 millioner. Selv om det er en reduksjon på 12 % fra resultatet i 2011, som ble positivt påvirket av spesielle poster, hovedsakelig salget av Yaras andel i Rossosh og selskapets nedsalg i Yara Praxair. Per aksje

Yara finansiell rapport 2012 Styrets årsberetning / 9 ble 2012-resultatet NOK 37,49, sammenlignet med NOK 41,99 i 2011. Yaras kontantavkastning på brutto investering, CROGI, ble værende på 17,3 %, mot et mål på minimum 10 prosent i gjennomsnitt gjennom forretningssyklusen, og en reduksjon fra 20,9 % i 2011. Driftsresultatet var NOK 11.166 millioner, en reduksjon fra NOK 13.240 millioner i 2011, mens EBITDA var NOK 16.977 millioner, sammenlignet med NOK 18.163 millioner i 2011. Yaras omsetning og andre inntekter var NOK 84,5 milliarder i 2012, opp fra 80,4 milliarder i 2011. Eksklusive spesielle poster økte Yaras resultater for 2012 sammenlignet med 2011, ettersom større salgs- og produksjonsvolumer kompenserte for lavere gjødselpriser. De globale leveransene av gjødsel var 6 % høyere enn i 2011, og salget utenfor Europa økte med 9 %. Gjennomsnittlige realiserte ureapriser økte med 5 %, mens prisene på nitrat og NPK sank henholdsvis med 3 % og 1 %. Netto kontantstrøm fra driften var NOK 13.233 millioner. Dette gjenspeiler de sterke resultatene og et stramt marked for Yaras produkter. I 2011 var netto kontantstrøm fra driften NOK 7.363 millioner. I 2012 var netto kontantstrøm for investeringsaktiviteter NOK 3.955 millioner. Dette gjenspeiler hovedsakelig planlagte vedlikeholdsinvesteringsaktiviteter samt investeringer for å få til organisk vekst. Yara styrket sin finansielle posisjon i 2012. Forholdet mellom gjeld og egenkapital sank fra 0,12 til 0,02, hovedsakelig takket være sterke resultater. Netto rentebærende gjeld ved årets utgang var NOK 954 millioner, mens summen av eiendeler beløp seg til NOK 81.258 millioner. Egenkapitalen knyttet til morselskapets aksjeeiere per 31. desember 2012 var på NOK 48.163 millioner. Ved årets utgang hadde Yara NOK 9.941 millioner i kontanter og likvide midler, og om lag NOK 8.677 millioner i ubenyttede trekkfasiliteter. Vi anser selskapets likviditet og finansielle styrke som svært tilfredsstillende. Styret er av den oppfatning at konsernregnskapet gir et rett og rimelig bilde av konsernets økonomiske resultat i 2012 og økonomiske posisjon per 31. desember 2012. I henhold til paragraf 3-3 i regnskapsloven bekrefter vi at årsregnskapet for morselskapet og den konsoliderte virksomheten er utarbeidet i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift. DRIFTSSEGMENTER Nedstrømsegmentet ga en EBITDA på NOK 3.910 millioner, noe som gjenspeiler økt salg og solide marginer. Industrisegmentet ga en EBITDA på NOK 1.111 millioner, omtrent det samme som året før etter justering for spesielle poster. Oppstrømsegmentet ga en EBITDA på NOK 11.849 millioner, noe som bare ligger én plass bak rekordresultatene i 2008.» Hvis du ønsker en detaljert finansiell rapport, kan du se segmentrapportene på / side 51 VEKSTSTRATEGI Yara har fulgt en konsekvent strategi for lønnsom og bærekraftig vekst. I 2011 innførte Yara en vekstambisjon om å øke salget med åtte millioner tonn innen 2016, sammenlignet med 2010. Etter 2016 vil Yara fortsette å stimulere og realisere lønnsom vekst og utvide sin merittliste ved å konsekvent generere sterke resultater gjennom forretningssyklusen. Yaras vekstambisjoner baserer seg på attraktive, langsiktige markedsforhold, en beviselig merittliste når det gjelder lønnsomme vekstinitiativer, og en fleksibel, skalerbar forretningsmodell. Samtidig vil Yara fortsette å utvise tålmodighet i bestrebelsene på fortsatt vekst, og tar sikte på å gripe de beste anledningene på rett tidspunkt. Yaras fokus på vekstmuligheter vil fortsatt være kombinert med streng kapitaldisiplin. I evalueringen av oppkjøpsmuligheter vil Yara alltid starte med å vurdere synergiene som potensielt kan realiseres, sammenlignet med anslåtte synergier hos konkurrentene. Hypoteser om markeds- og forretningssykluser blir alltid omhyggelig analysert og sammenlignet med bedømmelser av selgerens og alternative kjøperes syn. Tidsfaktoren er viktig når man skal skape verdi av anskaffelsene, og Yara kombinerer kontinuerlig søk etter prosjekter med tålmodighet og disiplin i utførelsesfasen. Yaras vekstinitiativer fokuserer på å øke konsernets tilgang til konkurransedyktige råstoffer, utvide etableringen på markeder med sterk vekst og delta i konsolideringen av modne markeder. NETTORESULTAT ETTER MINORITETS- INTERESSER NOK milliarder, 2008 2012 15 12 EBITDA NOK milliarder, 2008 2012 20 16 9 12 6 8 3 4 0 2008 2009 2010 2011 2012 0 2008 2009 2010 2011 2012

10 / Styrets årsberetning Yara finansiell rapport 2012 CREATING IMPACT Creating Impact er måten Yara tilpasser sine forretningsoperasjoner til rådende markedsforhold og de økende globale utfordringene for å skape verdi for aksjonærer og kunder, samt for samfunnet i sin helhet. Yara utnytter kunnskap fra nøkkelvirksomheten til å utvikle løsninger for globale utfordringer, som også representerer forretningsmuligheter. Gjennom å skape verdi fra eksisterende operasjoner og framvoksende muligheter kan Yara påvirke globale problemstillinger og samtidig styrke konkurranseevnen. Ved å bevisst utforme forretningsdisposisjoner rettet mot globale utfordringer får Yara en bærekraftig konkurransefordel. Strategimodellen som beskrives i delen Ledelsens gjennomgang og analyse i denne rapporten, viser at Yara har identifisert tre fokusområder der virksomheten kan ha en påvirkning: ressurser, mat og miljø. Innenfor disse tre områdene har Yara muligheten til å utnytte eksisterende og forventede markedsbehov. Yara utvikler posisjonen sin innen fokusområdene ved å engasjere seg i globale prosesser og inngå forretningspartnerskap. Å inngå partnerskap med andre viktige aksjonærer, særlig innen matverdikjeden, er en strategisk tilnærming for å utvikle nye løsninger og styrke markedsrelasjoner, og dermed skape verdi og utgjøre en forskjell. PRINSIPPER FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Proaktiv, transparent eierstyring og selskapsledelse er avgjørende for å forene interessene til aksjeeierne, ledelsen, de ansatte og bedriftens øvrige interessenter. Det er styrets oppfatning at god eierstyring og selskapsledelse danner grunnlaget for bærekraftig forretningsdrift og langsiktig verdiskapning. Styret og ledelsen i Yara International ASA går årlig gjennom prinsippene for eierstyring og selskapsledelse, og legger fram årsberetning i henhold til regnskapslovens 3-3b og Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, sist oppdatert den 23. oktober 2012. Denne anbefalingen inneholder strengere krav enn loven.» Se Eierstyring og selskapsledelse / side 15 STYRE OG LEDELSE Yaras styre holdt 13 møter i 2012. Styret består vanligvis av fem styremedlemmer som er valgt av aksjonærene, og tre som er valgt av de ansatte. Siden ett styremedlem trakk seg fra styret på den årlige generalforsamlingen i 2012, består styret for øyeblikket av fire styremedlemmer som er valgt av aksjonærene, og tre styremedlemmer som er valgt av de ansatte. De aksjonærvalgte medlemmene har omfattende ledererfaring fra internasjonale industriselskaper. Tre av syv styremedlemmer er kvinner. Ett av de tre styremedlemmene som velges av de ansatte, ble gjenvalgt i mai 2012, og Rune Bratteberg og Guro Mauset ble valgt som nye styremedlemmer. Yara har besluttet ikke å etablere en bedriftsforsamling. Styret er følgelig direkte ansvarlig overfor generalforsamlingen og aksjonærene. Det ble nedsatt et kompensasjonsutvalg i april 2004 og et revisjonsutvalg i desember 2006. Yaras ledelse ble organisert på samme måte som i fjor, bortsett fra noen endringer som beskrives i delen om ledelsens gjennomgang og analyse i denne finansrapporten. Jørgen Ole Haslestad forble konsernsjef gjennom hele året. FORRETNINGSRISIKO Yaras styre og ledelse utfører risikoanalyser relatert til ulike dimensjoner og aspekter av virksomheten, for å verifisere at det finnes tilstrekkelige systemer for risikostyring. Yaras globale rekkevidde og virksomhetens karakter presenterer et komplekst risikobilde. Strategiske og operasjonelle risikoer omfatter politisk utvikling og finansielle forhold, samt risikoer knyttet til overholdelse av regelverk, inkludert overholdelse av internasjonale standarder for og lokal lovgivning om menneskerettigheter, arbeiderrettigheter og korrupsjon. I en global og regional skala kan det forventes at globale trender, ikke minst befolkningsvekst, ressursmangel og klimaendringer, vil påvirke Yaras virksomhet. Samtidig gir disse utfordringene en rekke forretningsmuligheter der Yara er i stand til å tilby løsninger som møter markedets behov. Utviklingen av gjødsel med lavt klimaavtrykk og løsninger for vannfattig landbruk er viktige eksempler på Yaras svar på slike globale utfordringer. Yaras mest betydelige markedsrisiko ligger i marginen mellom prisene på nitrogengjødsel og naturgass. Selv om det på lang sikt er en positiv sammenheng mellom disse prisene, påvirkes marginene av balansen mellom tilbud på og etterspørsel etter mat i forhold til energi. Yaras totale risikoeksponering analyseres og vurderes på konsernnivå. Risikovurderinger integreres i all forretningsvirksomhet, både på konsernnivå og i de enkelte forretningsenheter, for å øke Yaras evne til å dra fordel av forretningsmuligheter. Styret evaluerer hvert år konsernets viktigste eksponeringsområder og interne kontrollordninger. Det vises til side 26-31 i denne finansrapporten hvis det ønskes en mer omfattende beskrivelse av Yaras risikostyring. I 2011 rapporterte Yara om et mistenkt tilfelle av uakseptabel forretningsatferd i selskapet. Styret innledet en intern granskning, som undersøkte uregelmessigheter i Yaras virksomhet i Libya, India og Sveits. Granskningen ble utført av et eksternt advokatfirma og ble fullført i juni 2012. Den konkluderte med at Yara hadde tilbudt eller gjennomført flere uakseptable betalinger. Alle resultatene ble videreformidlet til Økokrim, som fortsatte etterforskningen i hele 2012 og inn i 2013. Compliance-funksjonen i Yara er vesentlig styrket siden 2009, i første omgang gjennom økte ressurser sentralt, lansering av et treningsprogram for alle ansatte og gjennomgang av kommersielle nøkkelavtaler. Som en respons til etterforskningen beskrevet ovenfor ble det i 2012 rullet ut et fornyet og mer vidtrekkende treningsprogram for ansatte, og selskapet forberedte implementeringen av et omfattende system for Intergrity Due Diligence (IDD) av forretningspartnere. Yara oppdaterte også sine systemer for selskapsstyring i samarbeidsselskaper og styringssystemer. I 2013

Yara finansiell rapport 2012 Styrets årsberetning / 11 er hovedområder for Compliance forbedring og implementering av IDD, styringssystemer for samarbeidsselskaper, inkludert oppkjøpsprosesser og risikoanalyse. FORRETNINGSPROFIL Yara er et konsern med hovedfokus på produksjon, distribusjon og salg av nitrogenbaserte kjemikalier. Hovedanvendelsen er gjødsel, men industriell bruk er et annet viktig og raskt voksende segment. Yara utnytter sine stordriftsfordeler, sin fleksibilitet og sin globale tilstedeværelse for å levere pålitelige forsyninger av gjødsel og relaterte industriprodukter til kunder over hele verden. Yaras hovedkontor er i Oslo, og selskapet er notert på Oslo Børs. FORRETNINGSMODELL Yara har en unik, skalerbar forretningsmodell som muliggjør synergier som oppkjøp og vekstinvesteringer for å forbedre bruken av markedsførings- og distribusjonssystemet. Siden lanseringen som selvstendig selskap i 2004 har Yara bygget seg opp en lederstilling i lønnsomme kjøp og investeringer i nye og eksisterende anlegg. Yara har utviklet en uovertruffen global posisjon i gjødselbransjen, med et salgs- og markedsføringsnettverk som omfatter over 200 terminaler, lagre, blandings- og pakkingsanlegg i over 50 land. Yara har bygget opp en kompetansemargin i markedet basert på selskapets kunnskap om lokale markeder, nære kundeforhold, agronomisk kompetanse og evnen til å utvikle nye produkttilbud fra sin omfattende produksjonsbase. Yaras globale tilstedeværelse gir bransjeledende fleksibilitet, både når det gjelder produksjonsressurser og markedsetablering, og dette betyr at utfordringene som en enkeltfabrikk eller et marked står overfor, normalt kan mildnes ved innkjøps- eller salgsarbitrasje i det bredere Yara-systemet. De fleste driftskostnadene i Yara er variable, da innkjøp og produksjon kan justeres på kort varsel ved redusert etterspørsel. Yara kan kompensere for økte energikostnader i Europa ved å importere i stedet for å produsere ammoniakk: Yara er ledende innen handel og frakt av ammoniakk på verdensbasis, og mesteparten av selskapets europeiske produksjon har tilgang på skipsterminaler for import og eksport av ammoniakk. Yara har også verdens største lagringskapasitet for gjødsel, noe som gjør det mulig å bygge opp varebeholdningen før høysesonger, håndtere ujevne leveransemønstre og dra fordel av geografiske arbitrasjemuligheter. Som verdens største produsent av ammoniakk, nitrat og fullgjødsel, og med rundt 20 % av den internasjonale ammoniakkhandelen, drar Yara nytte av stordriftsfordeler. Historisk sett har hovedtyngden av selskapets produksjonssystem vært lokalisert i Europa, men de senere år har ny vekst utvidet Yaras nærvær til å omfatte andre markeder og regioner rundt om i verden. INNOVASJONSSATSING Yara har utnyttet sin kompetansebase til å øke innovasjonssatsingen. I framtiden vil innovasjonen styrke Yaras evne til å utnytte forretningsmulighetene som de store globale utfordringene presenterer, for eksempel i forbindelse med matsikkerhet og klimaendring. Innovative løsninger er nødvendige for å overkomme den økende avstanden mellom etterspørsel og tilbud innen matvarer, ved å forbedre landbruksproduktiviteten og matproduksjonen på en bærekraftig måte. Yaras forskning og utvikling har skapt innovative plantenæringsløsninger og miljømessige bruksområder som gir selskapet en gunstig posisjon i de voksende markedene for disse tilbudene. Mens aktivitetsnivået for innovasjon har økt betraktelig, har utviklingen av bruksområder for produkter ikke krevd mange nye ressurser. I 2012 var Yaras FoU-kostnader NOK 110 millioner, sammenlignet med NOK 123 millioner i 2011. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Til tross for arbeidet for økt sikkerhet, så hadde Yara to alvorlige ulykker i 2012 med fatalt utfall. I Colombia løsnet en underleverandørmedarbeider som reparerte et tak, seletøyet sitt for å hjelpe en venn som også arbeidet i høyden, og falt ned på bakken og døde. I Ghana falt en arbeider bakover og ned på gulvet i en lastebil mens han bar sekker. Han fikk skader på ryggraden og døde etterpå. Yara vet hvor alvorlig slike ulykker er og arbeider hele tiden med å forbedre sikkerhetskulturen både hos egne ansatte og hos underleverandører som arbeider for Yara. Yara fortsetter systematisk å håndheve strenge driftsprosedyrer, utføre opplæring for ansatte og følge opp sikkerhetspraksiser for å hindre at ulykker inntreffer. GJELDSRATE Prosent, 2008 2012 100 80 RESULTAT PER AKSJE NOK, 2008 2012 50 40 60 30 40 20 20 10 0 2008 2009 2010 2011 2012 0 2008 2009 2010 2011 2012

12 / Styrets årsberetning Yara finansiell rapport 2012 SKADE- FREKVENS* 10 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Dette er innenfor målnivået og inkluderer også den nye fabrikken i Pilbara, Australia. Totalt antall 8 registrerte skader per million 6 arbeidstimer, 2008 2012 4 Underlevrandører 2 Totalt Yara ansatte 0 2008 2009 2010 2011 *) Tallene for 2008 2009 gjelder kun Yara-ansatte, men for 2010 2012 er også underleverandører tatt med. 2012 Alle selskapets salpetersyrefabrikker har installert Yaras N 2 O- katalysatorteknologi eller lignende, som reduserer klimagassutslipp med opptil 90 %. Derfor vil Yara oppfylle de nye kravene til salpetersyreanlegg i henhold til det europeiske systemet for handel med utslippskvoter (EU ETS) som trer i kraft i år. Konsernet vil fortsette investeringene i ammoniakkanleggene, med økt effektivitet når det gjelder energi og kostnader, samt lavere utslipp. Yara har et langsiktig, klart engasjement for medarbeidernes sikkerhet, bunnet i den oppfatning at enhver ulykke kan unngås. Dette danner grunnlaget for selskapets målrettede sikkerhetsprogram. Samtidig arbeider Yara systematisk med å redusere driftens konsekvenser for miljøet og bidra til miljømessige framskritt i jordbruket og transport- og industrisektorene. I 2012 hadde Yara en skadefrekvens (antall registrerbare skader per million arbeidstimer) på 5,0 for medarbeidere og underleverandører under ett, en stigning fra 4,0 i 2011 og over målsettingen på 3,5 eller under. Økningen kan i hovedsak forklares med bedre rapportering. Skadefrekvensen omfatter skadefravær, skader som tillater omplassering til alternativt arbeid, og tilfeller som krever medisinsk behandling. Yara hadde en fraværsskadefrekvens (antall fraværsskader per million arbeidstimer) på 2,9 for ansatte og underleverandører under ett. Også en økning fra 2011 (1,9). Yaras ultimate mål er null skader. Konsernets ulykkesfrekvens er fortsatt bedre enn gjennomsnittet for europeiske gjødselprodusenter. Fravær på grunn av sykdom ved Yaras produksjonsanlegg forble uendret på 3,6 % i 2012, det samme som foregående år. Yara styrker implementeringen av en sikkerhetskultur ytterligere og fokuserer på viktige områder for å redusere ulykkesfrekvensen. Når det gjelder miljøet, fortsetter Yara å redusere karbonavtrykket. Konsernets mål var å redusere klimagassutslippene med 45 % innen 2013 sammenlignet med situasjonen i 2004. Yara nådde dette målet i 2010, men forbedret nivået ytterligere i 2011 og 2012. I 2012 var Yaras direkte klimagassutslipp totalt 12,3 KLIMAUTSLIPP VS. MÅL Millioner tonn CO2 ekvivalenter, justert for nye fabrikker Mål Faktisk *) Reduksjonen inkluderer ikke Yara Pilbara ettersom det ikke finnes sammenligningsgrunnlag for denne fabrikken fra 2004. 25 20 15 10 5 0 2004 2011 54% reduksjon 2012 Mål 2013: 45 % reduksjon vs. 2004 2013 I 2012 var Yaras totale energiforbruk i produksjonen 263 millioner GJ, inkludert Lifeco, Libya og Yara Pilbara, Australia. Økningen i energiforbruk gjenspeiler økningen i produksjonsvolum for ammoniakk og ferdige produksjonsvolum i 2012. Nesten 90 % av energien forbrukes i ammoniakkproduksjon. Det ble ikke fremmet noen vesentlige rettskrav mot Yara i 2012 vedrørende miljøspørsmål. Yara har en rekke anlegg som har vært i drift i en årrekke. Dette kan medføre rettsmidler eller medføre rettslige forpliktelser i henhold til lovene og forskriftene i de ulike jurisdiksjonene der virksomheten utøves. Yara undersøker slike konsekvenser der de skjer, og utfører prosedyrer for rettsmidler eller skadebegrensning i samråd med ansvarlige myndigheter. For 2013 og framover er det satt av NOK 164 millioner til miljømessige rydde- og rengjøringstiltak etter avsluttede aktiviteter på flere anleggssteder. Dette er en reduksjon fra 209 millioner i 2012. MEDARBEIDERUTVIKLING En vellykket utførelse av Yaras forretningsstrategi er avhengig av den høyt kvalifiserte arbeidsstokken i alle ledd av driften. Kunnskap blir bare en enda viktigere differensiator innen globale bedrifter og konkurransepregede markeder. Det er veldig viktig å utvikle kompetansen til Yaras arbeidsstokk, slik at den svarer til selskapets og kundenes behov, for å oppnå lønnsom og bærekraftig vekst. Yaras mål er å beholde, tiltrekke og utvikle de beste talentene, der og når vi trenger dem, uavhengig av etnisitet, kjønn, nasjonalitet, bakgrunn, alder eller kultur. Yara vet at forretningsresultatene forbedres av gode personalprosesser, og definerte derfor HR som en global funksjon i 2010 for å ha en dedikert organisasjon som sørger for de nødvendige endringene slik at vi kan nå våre ambisjoner innen dette området. I tillegg ble et globalt HRinformasjonssystem (HRIS) utviklet og implementert i løpet av perioden 2010-2012, og dette ga et integrert verktøy for å behandle arbeidsstokkdata og støtte viktige personalprosesser. En global HRIS-plattform, som er tilgjengelig for alle ansatte, ledere og HR, gjør det enklere å utføre analyser, muliggjør en integrering av personalforvaltning og utviklingsprosesser og gjør det lettere å måle status og framdrift. I løpet av de siste tre årene har Yara prioritert å introdusere beste framgangsmåte innen

Yara finansiell rapport 2012 Styrets årsberetning / 13 personalprosesser, støttet av HRIS. I framtiden vil fokuset endres til å måle resultater og konsekvenser. Yara har identifisert en aldrende arbeidsstokk, ikke tilstrekkelig personal med den nødvendige kompetansen til å etterleve Yaras forretningsmål og en risiko for at ansatte slutter i jobben som framtidige interne utfordringer. Eksternt har konkurransen om akademiske talentprofiler blitt hardere særlig når det gjelder velkvalifiserte ingeniører. For å møte disse trendene og utfordringene har Yara utviklet og revidert HR-strategien i 2012, og starter nå en ny personalstrategi med tre hovedfokusområder: Prestasjonskultur, talentutvikling og rekruttering av talenter. God personalforvaltning er veldig viktig for å levere gode personalprosesser innen disse områdene, og vil vi legge mer vekt på å forbedre kompetansen innen personalforvaltning. Yara opprettet en ny ytelsesstyringsprosess (Performance Management Process, PMP) som ble lasert globalt i 2012 og som skal hjelpe til med å utvikle en prestasjonskultur og øke forretningsresultatet. Denne erstatter lokale systemer og prosesser og sikrer en enhetlig tilnærming slik at målene for alle ansatte kan tilpasses til de generelle målsettingene til konsernet. Å gi og motta relevant tilbakemelding når det trengs er et annet viktig element i PMP. Talentutviklingen har blitt betraktelig styrket gjennom en halvårlig gjennomgang som hver enkelt ansatt har med sin leder for å diskutere kompetanse, karriereambisjoner og utvikling. Denne talentutviklingsprosessen var et pilotprosjekt i 2011 og ble lansert i 2012 og omfatter rundt 7200 ansatte. Denne prosessen fører til rundt 5700 individuelle planer med definerte utviklingsområder og detaljerte handlinger, og styrker Yaras evne til å utvikle og beholde ansatte. En ny rekke forretningsrelaterte læringsprogrammer, YaraLearning, vil bli opprettet for å forbedre talentutviklingen ytterligere. For å møte den økende konkurransen om kompetente akademikere styrker Yara sine muligheter innen anskaffelse av talenter. I 2012 ble Yaras rekrutteringsprosess satt i verk globalt, sammen men et nytt IT-rekrutteringsverktøy som vil gi kandidaten bedre opplevelse og gjøre prosessen mer effektiv. Prosessen med arbeidskraftplanlegging ble utført globalt på alle nivåer, for tredje år på rad. Kvaliteten på prosessen hele tiden forbedres og resultatene gir verdifull opplysninger, særlig i områdene for anskaffelse av talenter og talentutvikling. Dette øker selskapets evne til å møte både kortsiktige og langsiktige utfordringer når det gjelder arbeidsstokken. På slutten av 2012 hadde Yara 8049 fast ansatte over hele verden, en økning på 422 sammenlignet med året før. Alle kontinenter økte resultatet sitt på grunn av organisk vekst og små oppkjøp. Andelen kvinner som er ansatt i Yara, har ligget stabilt rundt 20 % de siste årene. Det er et mål for Yara å øke mangfoldet i arbeidsstokken. Yaras GRI-rapport (Global Reporting Initiative GRI, tilgjengelig på yara.com/gri) gir enkelte detaljer om Yaras UTBYTTE NOK per aksje,, 2008 2012 Graph text Graph text Graph text arbeid med måling av mangfold. 15 10 5 0 2008 2009 2010 2012 YARA INTERNATIONAL ASA Morselskapet, Yara International ASA, er hovedsakelig et holdingselskap med finansielle aktiviteter og svært begrenset driftsvirksomhet. Yara International ASA hadde et nettoresultat på NOK 4.670 millioner i 2012, en økning fra NOK 1.903 millioner i 2011, etter utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper på NOK 4.053 millioner (NOK 1.796 millioner i 2011). Netto valutagevinst var på NOK 190 millioner, sammenlignet med NOK 85 millioner i 2011. DIVIDEND AND BUY-BACKS Yaras mål er å utbetale 40 45 % av nettoinntekten i form av utbytte og tilbakekjøp av aksjer. Minimum 30 % av nettoinntekten utbetales i form av utbytte, mens tilbakekjøp av aksjer skal utgjøre resten.. Styret foreslår et utbytte på NOK 13 per aksje, en økning på 86 % i forhold til 2011, som totalt gir en utbetaling på NOK 3.647 millioner basert på utestående aksjer på datoen for avleggelse av dette regnskapet. Kombinert med det positive resultatet i Yara International ASA og andre effekter gir dette en netto reduksjon i egenkapitalen på NOK 113 millioner. Per 31. desember 2012 var fri egenkapital i morselskapet på NOK 2.781 millioner etter foreslått utbytte. Yara iverksetter tilbakekjøpsprogrammer som en integrert del av aksjonærpolitikken. I 2012 kjøpte Yara tilbake og innløste aksjer for i alt NOK 1.271 millioner. På den årlige generalforsamlingen ønsker styret å foreslå et nytt tilbakekjøpsprogram tilsvarende det eksisterende programmet. Yara betalte totalt NOK 3.269 millioner i utbytte og tilbakekjøp av aksjer i 2012, tilsvarende 27 % av nettoresultatet i 2011. Det foreslåtte 2012-utbyttet representerer 34 % av nettoresultatet. UTSIKTER Styret vurderer det langsiktige grunnlaget for gjødseletterspørselen som sterkt, da en økende og stadig mer velstående verdensbefolkning fortsetter å drive etterspørselen mens tilgjengelige areal som kan anvendes til landbruk blir stadig mindre. Bedre og mer utstrakt bruk av gjødsel er et avgjørende element for å oppnå en bærekraftig 2011

14 / Styrets årsberetning Yara finansiell rapport 2012 økning i landbruksproduktiviteten. Med sin globale tilstedeværelse og produktportefølje ligger Yara svært godt an til å kunne bidra til å øke landbruksproduktiviteten og takle de økende utfordringene knyttet til knapphet på vann, luftforurensing og global oppvarming. Ny gjødseleksportkapasitet som startes opp utenfor Kina i perioden 2013 2015 forventes å være på linje med de siste års forbruksvekst.. Men ytterligere kapasitetsforsinkelser er kan allerede forventes sammenlignet med disse beregningene, og en kombinasjon av økt energiforbruk innenlands og synkende olje- og gassproduksjon i flere markeder vil sannsynligvis påvirke kapasitetsutnyttelsen for nitrogen i flere land på kortere sikt. Volumene for ureaeksport fra Kina forventes, i følge landets 5-årsplan, å bli holdt stabile ved et nivå på rundt 5 millioner tonn per år. Styret legger til grunn at faktiske eksporter kan variere betydelig fra år til år, da globale mat- og gjødselpriser, sammen med industriaktivitetsnivået i Kina, påvirker tilgjengeligheten og lønnsomheten av eksporttonnasje. Men den lave energieffektiviteten og de høye utslippsnivåene knyttet til den eksisterende nitrogenproduksjonskapasiteten i Kina sannsynliggjør en rasjonalisering av industrien over tid, som vil begrense risikoen for større økninger av ureaeksport. Det finnes et betydelig potensial for høy prisvolatilitet i markedene for landbruksvarer der tilbudet er begrenset og kundene har lav sensitivitet for prisendringer. Klimarelaterte reduksjoner i landbruksproduksjonen kan videre øke etterspørselen etter mineralgjødsel, samtidig som en betydelig reduksjon i landbruksprisene, for eksempel grunnet bedre avlingsutsikter, kan føre til en midlertidig nedgang i gjødselleveransene. Men en vesentlig økning av avlingene er nødvendig kun for å unngå en framtidig reduksjon av kornlagrene. Yaras høyverdi nitrat- og NPK-produkter fortsetter å levere sterke og stabile marginer som er relativt lite utsatt for svingninger i markedene for produksjon av nitrogen, fosfat og kalium. Fortsatt stor etterspørsel etter matvarer og økt fokus på matkjedeeffektivitet og -kvalitet forventes å støtte denne trenden. Yaras vekstambisjoner innebærer betydelige investeringer, inkludert ytterligere potensiell oppkjøpsaktivitet, noe konsernet ønsker å utføre uten å bruke ny egenkapital, unntatt for de aller største oppkjøpene. Styret beregner at Yara har en vekstinvesteringskapasitet på mellom USD 1 milliard og USD 2 milliarder per år innenfor den gjeldende kredittverdigheten, men understreker at fokuset på vekstmuligheter vil fortsatt kombineres med streng verdsettings- og kapitaldisiplin, ved å søke muligheter der Yara har de beste relative synergiene, til rett tid i syklusen. Styret i Yara International ASA Oslo, 21.mars 2013 Bernt Reitan Styremedlem Elisabeth Harstad Styremedlem Hilde Merete Aasheim Styremedlem Juha Ilari Rantanen Styremedlem Geir Olav Sundbø Styremedlem Rune Asle Bratteberg Styremedlem Guro Mauset Styremedlem Jørgen Ole Haslestad Konsernsjef

Yara finansiell rapport 2012 Selskapsledelse / 15 YARA Selskapsledelse KORTFATTET OVERSIKT I løpet av 2012, fortsatte Yara å følge opp sitt etiske regelverk og sørget hele tiden for å overholde de strenge retningslinjene for eierstyring og selskapsledelse, så vel som å videreutvikle risikostyringen for å redusere risikoer, utforske muligheter og skape verdier. Samtidig som globale megatrender påvirker strategien, hadde også regionale forhold, inklusive politisk uro og finanskriser, en innvirkning på driften. I 2012 ble det tre nye medlemmer av styret, og det ble gjort tre endringer i ledelsen så vel som i valgkomiteen. UTVIKLING AV VERDIKJEDER: I 2012 utviklet Yara verdikjedemodeller i samarbeid med flere partnere for å støtte opp om et bærekraftig jordbruk, og på den måten forbedre produktiviteten og lønnsomheten i jordbruket. Yara fortsatte som partner i New Vision for Agriculture, som er resultatet av en dialog mellom større aktører ved hjelp av World Economic Forum, der matens verdikjeder blir gitt en fremtredende rolle. KJERNEINNHOLD Styret side 16 Ledelsen side 18 Eierstyring og selskapsledelse side 20 Risikostyring side 26

16 / Selskapsledelse Yara finansiell rapport 2012 Styret 2012 1 ) 3 ) 2 ) 4 ) 1 ) Bernt Reitan Styreleder siden 2012 Styremedlem siden 2009 Styrelede av kompensasjonsutvalget Styreleder for kompensasjonsutvalget. Bernt Reitan (født 1948) var eksekutiv visepresident (EVP) og medlem av Alcoas eksekutivråd fram til han gikk av i 2010. Reitan hadde lederansvar for Alcoas Global Primary Products Group og Alcoas Materials Management (innkjøp, trading og transport av metaller). Før han begynte i Alcoa, der han hadde flere sentrale lederstillinger før han ble valgt til EVP i 2004, hadde Reitan en rekke ulike stillinger i Elkem ASA, blant annet i konsernledelsen i 1988 2000 og som administrerende direktør i Elkem Aluminum ANS fra 1988. Han er utdannet sivilingeniør ved Norges Tekniske Høgskole (i dag NTNU). Bernt Reitan sitter i styret til Royal Caribbean Cruises Lines Ltd (RCCL) og er nestleder i styret til American Scandinavian Foundation (ASF) i New York. 2 ) Elisabeth Harstad Styremedlem siden 2006 Medlem av Revisjonsutvalget Medlem av Revisjonsutvalget Elisabeth Harstad (født 1957) er Chief Innovation and Business Line Officer i DNV KEMA, som ligger i Nederland. I perioden 2006 12 var hun administrerende direktør i DNV Research & Innovation og i 2002 06 COO for DNVs forretningsområde tekniske tjenester. Hun har også hatt lederstillinger i DNVs olje-, gass- og prosessindustriaktiviteter, i perioden 1993 2006. Harstad er utdannet kjemiingeniør ved Norges Tekniske Høgskole (i dag NTNU). Elisabeth Harstad sitter i styret til TGS-NOPEC. 3 ) Hilde Merete Aasheim Styremedlem siden 2010 Styrelede av Revisjonsutvalget Hilde Aasheim (født 1958) er eksekutiv visepresident (EVP) for Primary Metal i Hydro. Tidligere har hun jobbet som EVP for forretningsområdet aluminium og metall i samme selskap. Aasheim startet i Hydro i oktober 2005 som EVP for Leadership and Culture (HR, HMS og samfunnsansvar). Da Hydros olje- og gassvirksomhet fusjonerte med Statoil i 2007, ledet Aasheim integrasjonsprosessen. Mellom 1986 og 2005 hadde hun forskjellige lederstillinger i Elkem. Aasheim har mastergrad i næringslivsøkonomi fra NHH i Bergen og er i tillegg autorisert revisor. Aasheim har også jobbet hos Arthur Andersen & Co. 4 ) Juha Rantanen Styremedlem siden 2012 Medlem av kompensasjonsutvalget Juha Rantanen (født 1952) er finsk og har jobbet som konsernsjef ved Outokumpu Oyj 2005-11. Fra 1998 til 2004 var Juha Rantanen konsernsjef for A. Ahlstrom Corporation, og fra 1994-97 han konsernsjef for Borealis A/S. Fra 1977-93 hadde han en rekke forskjellige lederstillinger i Neste Oyj, hvorav de to siste årene som økonomisjef (CFO). Juha Rantanen har en mastergrad i økonomi fra Helsinki School of Economics and Business Administration og en MBA-grad fra IMD i Lausanne i Sveits. Rantanen er nestleder i styret til Stora Enso Oyj og styremedlem i Crisis Management Initiative - the Ahtisaari Centre, the Finnish Fair Corporation, Onvest Oy and Stalatube Oy.