6-2008 www.neitileu.no Klare for et spennende 2009 Standpunkt irland: Ny Lisboarøysting før oktober 2009 Side 12 KOMMENTAR: EU og Nobels fredspris Side 16-17 VETOKRAVET: Stoltenberg bløffet om garantiene Side 3, 8-9, 20 OMTALE: Pinlig bok om EU, fakta og myter Side 18 VIL ISLAND SØKE OM EU-MEDLEMSKAP VÅREN 2009? Islandsk grete berget: Vil inn i 2011 EU-spenning Ragnar Arnalds, leder av Heimssýn: Jeg tror ikke ja-siden vil lykkes Økonomisk krise og desperasjon fører til intens EU-debatt på Island. Spørsmålet er om Selvstendighetspartiet vil snu fra nei til ja på landsmøtet i januar. Jeg har liten tro på at partiet kommer til å skifte standpunkt. Målingene fra november viser at det er færre som vil at Island skal melde seg inn i EU, sier Alltingsrepresentant Sigurður Kári Kristjánsson. Islands fiskeressurser vil bli en del av EUs felles hav ved et EU-medlemskap. Det vil skape vansker for eventuelle forhandlinger mellom Island og EU. Side 2, 4-5 Generalsekretær Grete Berget i Europabevegelsen (biletet) trur Noreg er EUmedlemer innan 2011. Ho meiner Noreg må søke om EU-medlemskap i februar 2009, dersom Island også søker då. Europabevegelsen ventar at ja-partia skal legge regjeringsomsyn til side og prioritere EU-medlemskap. Men mottakinga i partia har vore heller lunken. «Det blir rett og slett litt tøvete, det ja-sida holder på med. Og desperat,» meiner Heming Olaussen. Side 2 og 6-7 Alt avgjort? Skal man tro media er det bare et spørsmål om når, ikke om Island blir med i EU. f o t o: v ilhjálmur h a l l g r í m s s o n Meld deg inn i Nei til EU! SMS: «NTEU namn og adressa di» til 2030 Telefon: 22 17 90 20 www.neitileu.no B-blad Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 18. årgang. Opplag: 34 000
Standpunkt 2 2008-6 leder Sitatet «Europabevegelsen, som prøver å holde saken varm, ser på sin side ut til å være helt frikoblet de politiske realitetene. Generalsekretæren, Grete Berget, mener Norge umiddelbart bør følge på hvis Island blir medlem av EU» Elin Ørjasæter i E24.no 20.11.2008 Heming Olaussen Leder i Nei til EU Oppspill til ny EU-kamp? Fra ja-siden har det gjallet i trompeter og basuner på slutten av høsten; Førstetrompeter Erna Solberg har spredd det glade budskap om at for Høyre er EU viktigst, og assisterende kornettist Nikolai Astrup har krevd at Ap skal klargjøre at heller ikke de må finne seg i noen sjølmordsparagraf på EU fra framtidige regjeringspartnere. Samtidig har althorn-spiller (kun etterslag) Grete Berget, akkompagnert av paukeslager Svein Roald Hansen, framført det himmelske budskap om Islands endelikt som sjølstendig nasjon, med påfølgende deterministiske spådommer om Norges grufulle skjebne, som enslig nasjon der nord. Forlatt og ensomme utenfor Europa (ja, sammen med det latterlige fyrstedømmet Liechtenstein, selvfølgelig). Det er så vi formelig kjenner kulda siver inn, nå i førjulstida, da vi egentlig burde kjenne både varme og glede. Vi skjønner det stunder mot valgkamp for Høyre. Og at EU er viktig for partiet. Men ikke så viktig at man ofrer regjeringstaburettene kanskje? Da partiet lanserte sitt valgprogram, var det betegnende nok utenfor regjeringsbygget. Da hadde allerede Dagfinn Høybråten skutt ned alle illusjoner om ei borgelig regjering uten sjølmordsparagraf på EU. Så da snudde Solberg og spilte så vakre triller om regjeringssamarbeidets herlighet, og at det var klart at også denne regjeringa måtte være suicidal, men at Høyre forbeholdt seg retten til å debattere EU og si hva de mener sjøl om de skulle ende opp i regjering med et nei-parti eller to. Astrup, som leder Høyres EU-utvalg, har visst sluttet å blåse i basunen sin? Bergets og Hansens Islands-EUfori har variert noe. Først var det snakk om Det store islandssuget som skulle hjemsøke vårt land. Så sa Torbjørn Jagland hva han mente om snikksnakket. Da var det ikke sug lenger likevel. Bare et spørsmål om tempo. Og det må jo alle musikanter beherske, må vite. Så når (ja-musikantene sier når, ikke om eller hvis) Island søker om medlemskap, kommer det til å gå fort. Ekstra alltingsvalg er visst allerede klarert mellom sosialdemokraten Berget og hennes partifeller på sagaøya, så nå er det mer snakk om 2009 enn 2011 før «det vidunderlige» skal skje. Sjøl om 2010 visstnok også skal være aktuelt, litt avhengig av hvilket leserinnlegg av Berget/Hansen du leste sist Det blir rett og slett litt tøvete, det ja-sida holder på med. Og desperat. Visst er krisa på Island alvorlig, og visst er EU og euro et mulig alternativ for en del islendinger. Sjøl om de har blitt færre. Men samtidig som det konservative nei-partiet til statsminister Geir Haarde raser på målingene, er det det rød-grønne nei-partiet som vokser! Så kanskje det er markedsliberalismen islendingene protesterer mot, og ikke sin egen sjølstendighet og sine egne fiskeriressurser? Uansett skriver den islandske statsministeren takke-innlegg til Norge i norske aviser. Norge har da også stilt opp, men har vi stilt opp nok? Nei til EU mener det bør utredes både mulig valutasamarbeid, økt norsk støtte og støtte utafor det markedsliberale IMF. Uansett tror vi ikke situasjonen på Island er det som skal til for å blåse fart i en ny norsk EU-debatt. Ja-sida er rett og slett umusikalske, når de ikke vil høre på tonene fra kapellmester Jens Stoltenberg eller førstefiolinist Jonas Gahr Støre. Slik sett er det langt mer sannsynlig at vi kan få en EØS-debatt enn en debatt om norsk EU-medlemskap. Særlig etter at både Sp og SV har satt EØS på dagsorden. Også i et Island-perspektiv burde flere komme opp av orkestergrava og lytte bedre til Nei til EUs vakre opus: NOU om EØS! I hvert fall er det god timing og et politisk svar på kravet om å «gjøre noe med EØS-avtalen» fra både ja- og nei-sida. Økt kunnskap burde ikke skremme noen. Og vi trenger å få åpna instrumentskapet så alle kan høre hva de spiller alle sammen, og ikke bare måtte lytte til halvkveda viser og fordekte komposisjoner. Åpenhet og klarhet er å foretrekke. Og rene toner! Ansvarlig redaktør: Heming Olaussen Redaktør: Sindre Humberset Post- og besøksadresse: Storgata 32, 0184 Oslo Kontakt oss: standpunkt@neitileu.no Layout: Eivind Formoe Redaksjon: Heming Olaussen, Eva Marie Mathisen, Jo Stein Moen, Torunn Kanutte Husvik, Hege Lothe og Dag Seierstad Korrektur: Kjell Arnestad, Hilde Loftesnes Nylén, Eva Marie Mathisen. Opplag: 34 000 Medlemskap i Nei til EU koster 260, kroner, og kan betales inn til kontonummer 7874 05 01517.
KOMMENTAR k o m m e n ta r 3 Standpunkt Standpunkt 2008-1 2008-6 Dag Dag Seierstad Varamedlem til til styret styret i Nei i Nei til til EU EU sett FOLK fra FLEST den andre ER MER siden EU-KRITISK ENN JOURNALISTENE «Da det Etter nylig snart ble 12 klart år at som to av medlem regjeringspartiene i EU fortsetter Forskjellen å slippe Norge når inn det i gjelder varmen journalistenes på andre områder og allmennhetens av kløften mellom tok dissens EU-vennlige i spørsmålet journalister og den EU-samarbeidet. innstilling overfor EU er meget stor. om EUs tjenestedirektiv, kunne Nei Hvor bekymret bør man være for at disse mer kritiske allmennheten i Sverige, viser en undersøkelse som Kent Asp professor i journalisvedsak er for svensk EU-medlemskap, 30 prosent 58 prosent av journalistene oppgir at at de i ho- til EU feire sin største triumf siden politiske ekstremsportutøverne kom så nær å få folkeavstemningen i 1994. Hadde kastet Norge ut i et slikt økonomisk og politisk organisasjonen tikk ved Gøteborgs nådd helt frem universitet ville har gjennomført. bare Asp ha mener saget at over det bære- svenske journalistkorp- de ikke har noen Jonas bestemt Aga oppfatning. Uchermann, Tilsvarende nestleder sier uføre?» at de i hovedsak er imot og 12 prosent sier at det ikke bjelken set i har Norges en klart økonomiske mer positiv samkvem innstilling med til Europa, Sveriges tall for allmennheten Europabevegelsen, var ved i samme innlegget tidspunkt Politisk men EU-medlemskap kunne også ha betydd enn hva slutten det på svenske EUs vilje folket til har. ekstremsport 40, 37 og 23 prosent. i Dagbladet 22. november 2008 Stoltenbergs bløff Bør FAFO utrede? det var: Domstolen banker inn at nasjonal arbeidsrett er underlagt EU-retten. Det fikk ikke svenske velgere vite i 1994. Hvis et firma fra et EU-land vinner et oppdrag i Sverige, kan ikke «Hvis tjenestedirektivet svensk fagbevegelse blir kreve vedtatt, vil vi ikke merke svensk fagforbund. vesentlige Det visste ingen at dette firmaet inngår tariffavtale med et tillitsvalgte i svensk fagbevegelse i endringer i Norge 1994. i det hele tatt.» Svenske fagforeninger kan ikke Jon Erik Dølvik i Nationen 16.2.06 gå til blokade og sympatistreik mot «Tjenestedirektivet oppleves som en av de største seirene europeisk fagbevegelse har oppnådd.» et slikt firma for å tvinge fram en tariffavtale, tiltak som etter svensk lov (Lex Britannia) har vært lovlige siden 1991. Det ante ikke medlemmene i Byggnads noe om i 1994. Men garantiene om at alt dette var i orden, ble spredt med store bokstaver og høyt lydnivå hele høsten 1994 fra regjeringen til Ingvar Carlsson og fra den svenske LO-ledelsen. Det eneste disse garantiene Jon Erik Dølvik i Aftenposten 22.11.06 hvilte på, var et brev som arbeidsmarkedsminister Börje Hörnlund fikk fra Padraig Flynn, den i EUkommisjonen som hadde ansvaret for arbeidsliv og sosiale spørsmål. I Forskningssjef Jon Erik Dølvik i FAFO: Tjenestedirektivet er helt uproblematisk. FOTO: dette brevet sto det at «Maastrichtavtalen ikke på noen måte krever at FAFO MONTASJE: EIVIND FORMOE svensk praksis på arbeidsmarkedet endres». (Det var på grunnlag av Regjeringen har endelig bestemt seg for troverdighet som uavhengig forskningsinstans i spørsmålet om tjenestedirekti- utenlandsk selskap (eierne kan godt beidstakere og faktisk Norge har hadde også søkt der medlemskap hvor ta- De kan komme hit som ansatte i et kontrollere Maastricht-traktaten hvilken lønn utstasjonerte at Sverige ar- å få utreda konsekvensene av å ta EUs tjenestedirektiv inn i norsk lov. Dermed følger en opp vedtaket til LOs representantdrag i Norge. Dette er det som kalles «ut- både med doble Dette og brevet tredoble hadde sjølsagt lønnsslip- ikke vet. være norske) som har fått et arbeidsoppriffavtalene i EU.) er allmenngjort. Det opereres skap Kampen fra februar er ikke 2007: over. «LO Stoltenbergs krever at garantier Regjeringen Stortinget. foretar en grundig konsekvensanaly- tjenestedirektivet kan gripe inn mot na- De kan etablere seg som sjølstendige foto: sindre humberset hjemlige skattemyndigheter forhandlerne forsøkte bak lyset. derfor å få beroliger FAFOs ikke folk tjenestedirektivmotstanderne. har gang på gang avvist Kravet at er fortsatt stasjonerte» det samme: arbeidstakere. Veto. Illustrasjon fra demonstrasjon utenfor per for å føre noen både juridisk norske status. myndigheter De svenske og se av hvilke virkninger tjenestedirektivet vil sjonal arbeidsrett. Og det sto faktisk uttrykkelig i vedtaket til EU-parlamentet enkeltmannsforetak i byggebransjen tementet i handlingsprotokollen forbindelse med tiltakspakka mellom EU næringsdrivende i Norge ved å opprette I høringsnotatet en tilsvarende til Næringsdepar- garanti inn i for- få i Norge med henblikk på arbeidsrettslige spørsmål På to punkter og aktuelle villeder tiltak Stoltenberg mot sosial dumping ukritiske samt mulighetene media og for dermed å løse opi- samfunns- lønnsdumping. nisterrådet inn tre tilsynelatende nestedirektivet uskyl- ikke Og vil de øke kan faren jobbe kan svart. underby andre entreprenøkes stadig tilfeller sidig protokoll av brudd fra på svensk bestemmel- side, en om tjenestedirektivet fra februar 2006. ville føre Men til økt i juni hevder 2006 la at Mi- utredninger kalt kontraktører. viser at tje- næringsdrivende» gjøre jobben mot sosial og og dumping Sverige. står Det endte det «Det med avdek- en enmessignionen oppgaver i begrunnelsen gjennom for offentlig å godta sektor.» Svaret dige fra ord: FAFO Det var står at ikke nå noe at direktivet for sosial ikke dumping i Norge. rer fordi jobben da gjøres ser av folk i allmenngjøringsforskriftene protokoll som EU-kommisjonen overfor tjenestedirektivet: Så seint som i juni var budskapet tiltak fra i griper tiltakspakka ikke inn var i mot strid «nasjonal med rett Det som blir respekterer fellesskapsretten». På et par punkter foreligger to fyldige foreløpig utredninger ser det ut linje til at med det tarifflønn, innen bygg sjukepenger, sett kontrakter Men med garantert ulike lønnsbestemmel- ble det fra den desto mer Statistikkene pinlig når det er som ufullstendige, verken har rett men til inntekt utenlandsk på ikke arbeidskraft, skrev under blant på. annet doble den politiske ledelsen i Næringsdepartementet Det at fins en ingen slik konsekvensanalyse utredninger som kan var det være Det en kan diskuterbar bety at konklu- nasjonal fra arbeidsrett de Facto som og går industri grundig er inn flere pensjonsordninger som er utstasjonert eller oppsigelser hvorav den svenske som regjeringen. faktisk benyttes mellom tjenestedirektivet. departementet viser at regjeringens i stand til tiltak å gjøre mot på egen sjon. Men må det vike springende for EUs punktet konkurranseregler på om tjenestedirektivet og enn dem øker som faren er direkte sesvern. ansatt i norsk partene er ulovlig. Ofte mangler kontrakter hånd. sosial Det sporet dumping er nå kan oppgitt. hindre at jo om tiltakspakka andre regler til som regjeringen skal sikre for den sosial frie flyten på det til å indre hindre markedet. at tjegene Om den er verken må nevnt, Utstasjonerte kommentert arbeidstakere rie garantier for kan at bare norsk arbeids- Det ser ikke Stoltenberg ut til at situasjonen klarer utvikler å få EU- seg dumping. selskap. De utrednin- LO-ledelsen har bedt om eller en se- det foreligger Det hjelper falske kontrakter. heller ikke ( ) om tjenestedirektivet øker omfanget er tilstrekkelig Neste av sosial spørsmål dumping er: i Norge. Hvem skal utrede? Både Regjeringen SV og Senterpartiet kan ikke gi noen har av krevd dumping. domstolen. Det ble FAFO ikke bedt tatet som ble sendt tariffavtalen. ut i sommer Men i Stoltenberg privat sektor ikke dekker noe grunnlag Vil for ikke garantiene tjenestedirektivet som han forsterke forsøker å nestedirektivet vike, vil fører i siste til instans økt sosial bli avgjort eller imøtegått av EF- sikres i det høringsno- «norsk lønn» rett ved kan å allmenngjøre bestå. Slike garantier positivt, har men kommisjonen heller går i uønsket til å bekrefte retning.» de utredninger de garantiene fra uavhengige som LO-ledelsen forskningsmiljøer. har I bedt det om ligger som det vilkår at jobben for å gi bør gis Dermed vet høsten måtte utredningen 2006 prøvde til Euro-LO Det er derfor både uredelig takerne. og feigt Avtaledekningen når er særlig lav i gjør det enklere med Vaxholm-saken å yte tjenester på ga tvers EU- om å undersøke. Før sluttbehandlingen fra av Sylvia direkti- Brustads tariffavtaler departement. bare 55 å gi. prosent av arbeids- disse tendensene, berolige LO et direktiv med. I forbindelse som skal til forskere opp motstanden som ikke mot allerede tjenestedirektivet. bestemt konklusjon og at det hold er til tydning» den uroen som som kunne uttrykkes gjøre det eneste helt utredningene klart vandrere som har jobber. tatt gene om svensk medlemskap i EU til Sverige i en vurdering som ble har låst FAFO seg bli å få en inn total noen avsporing presiseringer i for- av de utredningene «vital be- de til delene Facto av er arbeidslivet de I forbindelse der mange med inn-forhandlin- av grensene kommisjonen i EU- og EØS-området? langt på vei støtte til en en fordel om konsekvensene for norsk i Soria at Moria-erklæringen arbeidsretten lå når helt re-utafogjeringen og vet. der Det forplikter var sosialdemokratene seg til å ville i EU-par- vite noe om: I Blir FAFO-rapporten det verre å ske tariffavtaler «Grenseløst må ar- kunne rig gjelde tjenestemobilitet tok ikke hensyn «har til blitt denne den vurderin- domi- seg direkti- det LOs representantskap krevde hele fagbevegelsen FAFO-rapporten at sven- sendt til EF-domstolen. fastslår at Domstolen kortva- arbeidsliv Ingen av kan de sju belyses utredningene fra ulike som sider fra regjeringen ulike forskningsmiljøer. bestilte i desember «arbeide lamentet for at EU innstilt ikke gjennomfører et opp tjenestedirektiv da de fikk klar som beskjed, fører både tjenestedirektivet fra høy- «Det inn i er norsk derfor lov? en risiko arbeid for at i Sverige det kan vokse og at fagbevegeltrale deler alle av tilsvarende arbeidslivet. saker «Erfaring lagt domsto- fra på å følge motvirke opp, men sosial ga dumping beidsliv?» hvis (november vi tar når utenlandske 2006) står selskap det: nerende utfører formen gen. Seinere for arbeidsmobilitet» har EU-kommisjonen i sen- i 2007, Førstevalget skulle ta for til seg Arbeiderpartiet spørsmålet derimot om tjenestedirektivet ganske sikkert ville forskningsstiftelsen økt sosial FAFO. dumping. Da vet vi hva vi får. Vi får en FAFO misjonen, ble bedt om om å at utrede alt de noe hadde utredningen oppnådd på arbeidslivet ett punkt påvi- der lønnsdannelsen for å få til en ikke tariffavtale er avne med typen et flyktig Det tjenestemobilitet viser at heller ikke er den EU- føre til til sosial reflertallet dumping». i parlamentet og fra Oversett EU-kom- blir det fram også lavlønnssegmenter at FAFOsen må i utsatte kunne sette deler inn av kamptiltak mange europeiske lens premisser land viser til at grunn. nettopp den- utredning FAFO som ble gitt konkluderer oppgaven om slik å FAFO som ikke gjennom kunne bety kompromisset noe for den i februar ser at et 2006 viktig tiltak taleregulert. mot sosial Det gjelder slikt selskap. blant annet jordbruksarbeid, er i strid med deler tje- av hotell- Fra regjeringen og restaurant- og fra mobilitetsformen LOrantier som er rettstilstanden mest utsatt for lav- i EU. vanskeligste kommisjonen å kontrollere, og kan dermed gi noen er den ga- for «vurdere lengst har hvilke konkludert: konsekvenser Tjenestedirektivenestedirektivet er helt uproblematisk kan ha for for regje- norsk direktivet ar- endringer. vil øke faren for sosial nestedirektivet. bransjen, Det gjelder reingjøringsbransjen den ledelsen ble og det enkelte høsten 1994 lønnskonkurranse, kjørt Rettstilstanden omgåelse i EU av lov fastlegges og avta- av tje- egentlige ville debatten: ryke dersom tjeneste- det ble foreslått dumping faktisk nye beidsliv. ringens Det handlingsplan er en konklusjon mot sosial som forskningssjef dumping». Jon Det Erik eneste Dølvik FAFO ble og bedt andre fra Norge på fire måter: anskaffelsesforskriften. direktivet Det er vil den kunne faglige forsterke rettigheter denne ville ut-være (s. trygge 123) bløffer Stoltenberg også på dette dumping i det Arbeidsinnvandrere norske arbeidslivet. kan såkalte komme anti-kontraktørklausulen til deler av byggenæringen.» i knallhard (s. 56). Tjeneste- kampanje om leverk at alle og unndragelse EF-domstolen av skatt og bare og avgifter.» der. Derfor FAFO om å ettertrykkelig utrede, var altså om har regjeringens stått fram med Det er å føre De kan folk søke bak lyset arbeid når i Norge klausulen hos en som gjør viklingen. det mulig Er for det en hvis seier Sverige for fagbevegelsen? å hindre De ferske dommene til fremmer EF- «flyktig domstolen tjenestemobilitet», når som helst kan feie har til ble medlem av EU. Men et punktet. tjenestedirektiv Han lover LO som noe nettopp som EF- både tiltakspakke i media og mot på sosial debattmøter dumping var innad først i Dag norsk Terje arbeidsgiver Andersen, så på Sylvia individuelt offentlige grunnlag. og nå Jens Stoltenberg at entreprenøren lar Det «sjølstendige har også vist domstolen seg svært viser vanskelig hvor å misvisende FAFO-forskerne side. ingen ting oppdragsgivere fagbevegelsen. i strid med tjenestedirektivet, FAFO har derfor ikke ingen Brustad imot.
Standpunkt 4 2008-6 n y h e t e r EU-SØKNAD ELLER VALUTASAMARBEID KAN VÆRE ALTERNATIVER ALLEREDE VÅREN 2009: Hva skjer på Ikke bare EU-flagg. Demonstrasjon 1. desember (den islandske selvstendighetsdagen) i Reykjavik, mot regjeringen og sentralbanksjef David Oddson. De store demonstrasjonene var mer et uttrykk for misnøye med regjeringen enn et ønske om EU-medlemskap. På EU-flagget står det: ESB (Den europeiske sentralbanken) NEI. foto: vilhjálmur hallgrímsson Det er ikke begeistring, men desperasjon som driver islendingene mot EU. Det hevder leder i Heimssýn på Island. Tidlig i oktober smalt bomben. Flere norske medier rapporterte at Island ville søke om medlemskap i EU. 70 prosent av befolkningen var tilhengere ble det sagt, og det i et land der 70 prosent hadde vært motstandere bare for noen år tilbake. «Egentlig ville jeg ikke blitt overrasket om Island søkte EUmedlemskap allerede i dag,» uttalte Europabevegelsens Svein Roald Hansen til VG. Kunne dette være sant? Hadde islendingene virkelig endret sitt syn på EU? Nei, mener leder i Heimssýn, Nei til EU sin søsterorganisasjon på Island, Ragnar Arnalds. Det er ikke begeistring for EU, men desperasjonen over Islands økonomiske situasjon som gjør at mange mennesker nå vender seg mot unionen, sier Arnalds til Standpunkt. Kriseøkonomi 9. oktober gikk den siste av Islands tre største banker, Kaupthing, over ende, og Island var i praksis konkurs. Bankenes astronomiske tap anslås til 1,1 billioner islandske kroner og har hatt en brutal effekt på økonomien. Kronen raser i verdi, prisene stiger og ledigheten øker. Enkelte mener Islands bruttonasjonalprodukt kommer til å falle med over 10 prosent. Det er ekstremt. Daglig er det store demonstrasjoner utenfor Alltinget (Alþingi, det islandske Storting), og utenfor regjeringskontorene. Kravet er at regjeringen skal gå av. På det meste har mer enn 6000 mennesker demonstrert på en gang. I norsk målestokk kan det sammenliknes med at 100.000 mennesker daglig demonstrerte foran Stortinget. Det er i denne situasjonen en må forstå det islandske EU-skiftet, mener Arnalds. I Alltinget sitter Steingrímur J. Sigfússon. Han er partileder i det største opposisjonspartiet på Island; Venstrepartiet den rødgrønne alliansen (Vinstri hreyfingin grænt framboð). Partiet har alltid vært motstandere av EU og er det fortsatt. Det er først og fremst forhåpningene om å få en rask innføring av euro som er årsaken til at folk støtter EU-medlemskap, sier Sigfússon til Standpunkt. Selv mener han innføring av euro slett ikke gir noen snarvei ut av krisen. Island er langt unna å oppfylle Maastricht-kravene til en stabil økonomi og en lav gjeldsbyrde. Derfor vil det uansett ta mange år før vi kan innføre euro som valuta. Spørsmålet om medlemskap i EU er dessuten en sak som ligger langt inn i framtida, og en søknad vil ikke løse de akutte problemene vi står ovenfor. Utenfor vinduet hans demonstreres det i dag, som så mange andre dager denne høsten og vinteren. Tusenvis av mennesker trosser kulda og møter opp for å vise sin misnøye med regjeringen. Og ifølge Sigfússon er det regjeringsspørsmålet som nå er det store spørsmålet på Island, ikke medlemskap i EU. Euro. Det er euroen folk på Island ønsker seg, ikke medlemskap i EU, mener leder for den rød-grønne partialliansen; Steingrímur J. Sigfússon. Regjeringskrise Det pågår en løpende debatt om Island skal melde seg inn i EU, men det folkekravet som vekker størst oppslutning om dagen er kravet om å framskynde alltingsvalget til våren, sier partilederen. Det siste alltingsvalget på Island var i mai 2007. Det valget vant det konservative Selv stendighetspartiet (Sjálfstæðisflokkurinn). Men i etterkant av den økonomiske krisen har folkeopinionen snudd. Nå støtter 70 prosent av befolkningen kravet om å utskrive nytt alltingsvalg, hevder Sigfússon. Han er imidlertid mot å gjøre EUspørsmålet til et sentralt tema i valgkampen: Det viktigste nå er å enes om et økonomisk program som kan løfte Island ut av den økonomiske krisen, sier han før han må haste avgårde til et møte. Vi ringer tilbake til Arnalds i Heimssýn. Arnalds har tidligere vært respektert finansminister på Island lenge før banksektoren tok styringen over økonomien (1980-1983). Vi har hatt et meget stort kursfall på kronen. Bare den siste måneden er den blitt mer enn halvert i verdi. Det er som et resultat av dette mange nå krever valutaskifte på Island. Men å skifte valuta er ikke så enkelt som noen vil ha det til. Det er mer innviklet å ta i bruk euro, enn det er å ta i bruk dollar, sier Arnalds. Han mener dessuten at EU vil protestere mot forslaget. Devaluerer nasjonen Det kreves enstemmighet i EU før et nytt land kan tilknyttes euroen. Samtidig strider det mot EØS å la medlemsland ta ensidige beslutninger om slike viktige spørsmål. Etter min mening vil det ta minst fem, kanskje ti år før Island oppfyller de forutsetninger som EU setter i forhold til inflasjon, rentenivå og
n y h e t e r 5 Standpunkt 2008-6 Island? NETTIPS I Norge drømmer ja-sida om islandsk EU-medlem- jáns son avvente landsmøtets beslutning i januar, men personlig tror han det er lite sannsynlig at Selvstendighetspartiet skifter standpunkt. Han understreker at partiledelsen i Selvstendighetspartiet fortsatt er motstandere av EUmedlemskap. skap. På Island drømmer ja-sida om norsk EUmedlemskap. Slik har det vært lenge. Men siden de 300 000 innbyggerne på Sagaøya og landets økonomi er i en akutt krise, har norske EU-tilhengere på ny begynt å minne oss om hvor viktig Island er for EU. For å være på den sikre siden anbefaler Standpunkt våre lesere til å følge EU-debatten på Island litt nærmere og presenterer på den bakgrunn tre sider som følger Islandsk EU-debatt nært. Heimssýn www.heimssyn.is EU-tilhenger. Alltingsrepresentant Kristján Þór Júlíusson skal utrede EU-spørsmålet på vegne av Selvstendighetspartiet. foto: Þórhallur jónsson gjeld i utlandet. Som et alternativ til euro diskuteres det derfor om ikke kanadiske dollar eller norske kroner kan være et alternativ. Det er stor velvilje på Island mot Norge, og ganske mange føler at Norge står oss nærmere enn EU i mange henseende, sier Arnalds. Selv mener han det er best å beholde den islandske kronen. Vår utfordring er først og fremst å stabilisere og styrke vår egen krone. Alt annet er ganske urealistisk de neste måneder for ikke å snakke om de neste to-tre år. Dersom vi forsøker å ta opp en annen mynt med stor prisforskjell vil vi devaluere hele nasjonen. En snakker om disse sakene, men de fleste mulighetene er ikke realistiske, sier Arnalds. Han mener nøkkelen i EUspørsmålet nå ligger hos Selvstendighetspartiet. Det eneste som kan endre status quo er dersom Selvstendighetspartiet skulle bestemme seg for å skifte standpunkt, men personlig tror jeg det er svært lite sannsynlig. Meningsmålingen nå for ti dager siden viste at majoriteten av de som stemmer på Selvstendighetspartiet er mot islandsk medlemskap i EU. Også i partiledelsen har det lenge vært sterk motstand mot medlemskap, resonnerer EU-motstanderen. Regjeringen vingler Island styres i dag av en koalisjonsregjering, bestående av det konservative Selvstendighetspartiet og Sosialdemokratene (Samfylkingin). Mens Sosialdemokratene er tilhengere av EU-medlemsskap, har Selvstendighetspartiet tradisjonelt vært skarpe motstandere. Selvstendighetspartiet har lenge vært en garantist for at Island ikke skal bli medlem av EU, men nå hevdes det fra flere hold at partiet kan komme til å skifte standpunkt. Partiets landsmøte er framskyndet til januar, og et eget utvalg er nedsatt for å utrede løsninger på finanskrisen og hvorvidt EU-medlemskap kan hjelpe. En av dem som sitter i Selvstendighetspartiets EU-komite er alltingsrepresentant Kristján Þór Júlíusson. Han er uttalt tilhenger av EU, men er usikker på hvilket standpunkt partiet vil falle ned på i Mindre ja-flertall. De siste målingene viser at ja-siden går tilbake. Ragnar Arnalds tror ikke på islandsk EU-medlemskap. foto: eivind formoe januar. Jeg er virkelig ikke sikker på hva slags standpunkt vi vil enes om, sier Júlíusson til Standpunkt. Først og fremst diskuterer vi hvorvidt vi i det hele tatt skal begynne forhandlinger med EU. Komiteen jeg sitter i vil vurdere fordeler og ulemper, og så er det opp til landsmøtet å avgjøre hva vi skal gjøre, sier alltingsrepresentanten. Men føler du at medlemmene av partiet ditt er i ferd med å endre syn på saken? Jeg er ikke så sikker på om folk har skiftet syn på saken. Den eneste forskjellen jeg kan spore fra tidligere år er at flere og flere er interessert i informasjon om EU. I motsetning til før kan vi i hvert fall diskutere spørsmålet, det er i hvert fall sikkert, sier Júlíusson. Han har ingen formening om hvor lang tid det kan ta før Island eventuelt er medlem av EU. Mine tanker er først og fremst knyttet til pluss- og minus-regnskapet ved et medlemskap, sier han. Mens de rød-grønne arbeider for nyvalg på Island og mener en eventuell EU-søknad må holdes på vent til etter et nytt alltingsvalg, mener Júlíusson at regjeringen står fritt til å starte forhandlinger med EU i inneværende alltings-periode. Skulle vi enes om å sende en søknad, er det opp til regjeringen å starte forhandlingene, sier han til Standpunkt. Men dette er et synspunkt det slett ikke er enighet om i partiet hans: Selv om Selvstendighetspartiet mot formodning skulle skifte standpunkt, tror jeg det er lite sansynlig at denne regjeringen starter forhandlinger med EU, sier Sigurður Kári Kristjánsson til Standpunkt. Også han er alltingsrepresentant for Selvstendighetspartiet, men i motsetning til Júlíusson er Kristjánsson en uttalt motstander av EU-medlemskap. Han peker på at ingen av partiene under valgkampen i 2007 hadde på sin politiske agenda å søke medlemsskap i EU, selv ikke ja-partiet Sosialdemokratene. Jeg mener derfor det vil være mer ærlig ovenfor velgerne om vi arrangerer et nytt alltingsvalg før vi starter forhandlinger med EU. I likhet med Júlíusson vil Krist- Skifter neppe EU-syn Jeg har liten tro på at partiet kommer til å skifte standpunkt. De siste meningsmålingene fra november viser at det er færre og færre folk som vil at Island skal melde seg inn i EU, sier han. Også ja-mannen Júlíusson innrømmer at et EU-medlemskap ligger langt fram i tid. Enkelte mener vi kan være medlemmer i løpet av 2010, men selv tror jeg ikke det er særlig sannsynlig, sier Júlíusson. Et forhandlingsresultat må uansett ut på folkeavstemning hvis vi går den veien, og en konstitusjonsendring krevet uansett valg av nytt Allting, resonnerer han. I likhet med Kristjánsson har Arnalds i Heimssýn liten tro på at Selvstendighetspartiet skifter standpunkt. Det blir en EU-debatt på landsmøtet deres, men det er min personlige mening at partiet ikke kommer til å endre kurs. Men det kan hende at partiet lander på en mellomløsning og går inn for å ta opp en annen valuta uten å melde seg inn i EU. Tror du det vil bli forhandlinger med EU om medlemskap? EU-saken kom på dagsorden like etter at bankene gikk over ende. Flere meningsmålinger fra november viser nå at EU-motstanden er tilbake. Situasjonen er ikke den samme som den var for bare seks uker siden. Det er klart at krisen førte til stor frustrasjon blant folk, og mange viste ikke hvordan Island burde reagere. Samtidig var tilliten mellom de folkevalgte og befolkningen på et bunnivå, og i en slik situasjon er det ikke rart at mange ville kaste seg i EUs favn, sier lederen i Heimssýn Arnalds tror at folk på Island gradvis vil legge desperasjonen bak seg og etter hvert får øynene opp for hvilke konsekvenser et EUmedlemskap vil ha. Vi vet at EU krever å ha en eksklusiv overstyre over fiskeriet, som er svært viktig for Island. Vi tror ikke Island får noen ordning slik at vi selv kan råde over fiskeriet. Til det er Islands fiskeriområder for store og viktige. Vårt fiskeri er så stort, at det må med i den europeiske fiskeripolitikk. Det har EU-talsmenn ofte sagt. Men det er naturlig at Selvstendighetspartiet vil undersøke alle sider av saken. Av Erik Martiniussen standpunkt@neitileu.no Standpunkt har også tidligere oppfordret våre lesere til å følge Nei til EUs islandske søsterorganisasjon på nært hold. Heimssýn som betyr «utsyn mot verden» på islandsk, ikke «å se hjem» er ledet av den tidligere finansminister Ragnar Arnalds, som er fast inventar på Nei til EUs landsmøter, sist sett på Hell i november. Nettsidene er på islandsk, men har også en enkel engelskspråklig side. EU news from Iceland www.eunews.blogspot.com Siden islandsk for mange er et vanskelig tilgjengelig språk, har Hjörtur J. Guðmundsson, som er ansatt i Heimssýn, opprettet en meget god engelskspråklig nettside som gir interessant og viktig informasjon om EUsaken på Island for alle oss som har vansker med det islandske språket. I en situasjon der norske EU-«eksperter» forskutterer Island i EU, er denne nettsiden et meget verdifullt korrektiv. Anbefales på det varmeste! Ja-sidens «Island-og-EU»-side www.jasiden.no/tema/island Europabevegelsen er så opptatt av Island at de har opprettet en egen nettside, «Island og EU-debatten», der de fortløpende legger ut artikler som på ulikt vis spår et snarlig islandsk EU-medlemskap. Siden gir et fint innblikk i debatten, om enn noe selektivt utvalg som ikke akkurat tar høyde for at man skal ha litt is i magen og ikke akkurat sprette champagne-korkene for Island i EU med det første. Av Jo Stein Moen
Standpunkt 6 2008-6 n y h e t e r EUROPaBEVEGELSENS VÅTE DRAUM: Norsk EU-søknad i februar 2009? Grete Berget i Europabevegelsen klarte ikkje å styre seg då rykta om at Island ville sende inn EU-søknad kom. Ho vil ha norsk EU-søknad i februar, utan omsyn til regjeringskrise og rekord-nei på målingane. Responsen var ikkje overveldande. Utspelet frå Grete Berget kom midt under Nei til EUs landsmøte. Deltakarane på landsmøtet trudde knapt sine eigne øyre. Her inviterte generalsekretæren i Europabevegelsen til ny EU-kamp, same dag som den historisk beste målinga for nei-sida vart offentleggjort. Europabevegelsens generalsekretær spår at Noreg er EU-medlem innan 2011. Dersom Island nå kommer fram til at de skal søke om EUmedlemskap, så må også norske myndigheter kaste seg rundt, seier Grete Berget til NRK. Ein norsk EU-søknad i februar ville automatisk føre til regjeringskrise. Det kan ikkje Grete Berget ta omsyn til. EU-medlemskapen kjem først. Om Island blir medlemmer av EU, så er det klart at vi må følge på. EU-medlemskap kommer veldig fort på dagsorden nå. Når det er nærmere 70 prosent av islendingene som svarer at de vil melde landet inn i EU, så er det klart at det vil få betydning for Norges EØS-avtale, seier Berget til Nettavisen. Kva med nei-fleirtalet? Korleis heng spådomane til Europabevegelsen saman med den rekordstore EU-motstanden i meiningsmålingane? Berre 32,8 prosent i meiningsmålinga Sentio har gjort for Nationen og Klassekampen ønskjer norsk EU-medlemskap, medan 55,6 prosent er imot og 11,6 prosent er usikre. I meiningsmålinga Respons laga for Aftenposten seier 62 prosent at de ville ha røysta nei dersom det var folkerøysting om norsk-eumedlemskap i morgon, medan 38 prosent seier at de ville ha røysta ja. Det er altså få teikn til det varige stemningsskiftet som ja-sida har sett som vilkår for ein ny EU-kamp. I intervjuet med Berget prøvde NRK-journalisten å finne ut av dette. Men aldri før har EU-motstanden vore så stor i Noreg som Grete Berget meiner Noreg må søke EU-medlemskap allereie i februar. foto: s i n d r e humberset nettopp no? Den store nei-prosenten trur eg rett og slett er fordi det ikkje er EUdebatt i Noreg, og at vi lever og har det ganske ålreit med EØS-avtala. Men når det då skjer så dramatiske ting som det skjer på Island, da må vi berre stoppe opp og vurdere her og no, seier Grete Berget til NRK. Støtte frå Erna Høgre-leiar Erna Solberg kasta seg raskt inn i debatten. Spesielt freistande var utsiktene for å skape vanskar for den sitjande regjeringa. For Høyre er det, og har vært, viktigere å få Norge inn i EU enn å sitte i regjering. Jeg vil utfordre Jens Stoltenberg til å si at det samme gjelder for Arbeiderpartiet, sa Solberg til Aftenposten. Solberg meiner at den raud-grøne regjeringa si freding av spørsmålet om EU-søknad skil seg vesentleg frå den førre regjeringa sin sjølvmordsparagraf. Det var ingen fredningsparagraf under den forrige regjeringen, og det kommer heller ikke til å være det i en ny borgerlig regjering. Høyre har aldri avskrevet at vi kan komme til å ta opp EU-saken selv om vi sitter i et regjeringssamarbeid. Men vi aksepterer at alle da ikke kan sitte i en slik regjering. Da må vi kunne skilles som venner, seier Solberg til Ukeavisen Ledelse. Vil ha kamp. «Vi er klare, men kvar er folket?» Ja-flokken let seg ikkje skremme av at dei er få. Bilete frå demonstrasjon for tenestedirektivet utanfor Stortinget i oktober. foto: s i n d r e humberset Nei takk! Framlegget om ny EU-søknad vart raskt skote ned, mellom andre av Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre. Men den mest bitande kritikken kom kanskje overraskande frå stortingspresident Thorbjørn Jagland. I eit innlegg i Aftenposten helte han kaldt vatn i blodet på dei mest ivrige EU-tilhengarane. «Spørsmålet som nå reises, er om Norge skal følge på hvis den islandske regjering søker om medlemskap i EU. Jeg vil advare mot å sette i gang en prosess mot medlemskap nærmest som en refleks av dette,» skriv han. «Hvis ikke Ja-partiene er villige til å ta et større ansvar for å snu dette enn bare å hevde at vi må inn, legger vi ut på en ny sjanseseilas, med stor risiko for Norge,» heiter det vidare. «I stedet for å stupe inn i en ny EU-debatt nå, er det rimelig å kreve at partiene bruker tiden til å forberede sine standpunkter til stortingsvalget. Ja-partiene må bruke anledningen til klart å definere hvorfor vi vil inn, ikke hvorfor vi må inn. Et norsk ja kan ikke tvinges frem bare av et ytre sjokk, det kan bare komme som følge av en indre vilje,» skriv Thorbjørn Jagland. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no
n y h e t e r 7 Standpunkt 2008-6 INGEN JA-BØLGE LANGS KYSTEN: Island påvirker ikke fiskerne Norges Fiskarlag avviser at EUdebatten på Island bør få konsekvenser for Norge. Skam til EU-leiarane EUs klima- og energipakke er feilslått meiner miljøorganisasjonane Climate Action Network Europe, Friends of the Earth Europe, Greenpeace, Oxfam og WWF. På EU-toppmøtet 11. og 12. desember var EU-leiarane veike og uklare når det gjeld å nå måla dei sette seg i fjor om å kutte utsleppa med 30 % innan 2020. Innhaldet i klima- og energipakken er svekt mellom anna ved at EU vil ta to tredelar av reduksjonane utanfor EU gjennom kvotekjøp. Miljøorganisasjonane uttalte også at: «Dette er ein mørk dag for europeisk klimapolitikk. EUs stats- og regjeringssjefar har gått tilbake på løfta og snudd ryggen til den globale kampen mot klimaendringar.» EU truer nordmenns sparepenger EU-kommisjonen har foreslått å sette en øvre grense på 850 000 kr for sikkerhet for folks sparepenger dersom en bank går konkurs. Dette vil på grunn av EØS-avtalen få konsekvenser for bankkunder i Norge. I Norge er det en innskuddsgaranti på to millioner kroner. Nei til EU er fornøyd med at regjeringen sier de vil slåss for å få unntak for direktivet. Samtidig har vi merket oss at Åslaug Haga har tatt til orde for bruk av vetoretten dersom slikt unntak ikke oppnås. Dette har vår fulle støtte, sier Heming Olaussen, leder i Nei til EU. Jeg tror ærlig talt ikke at denne debatten på Island påvirker oss i Norge så veldig, sier leder i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen. Island er i en helt annen situasjon enn vi er her i Norge, og det skal mer til enn dette før vi endrer mening, sier Nilsen til Standpunkt. Han mener det er råderetten over fiskeriressursene som er det viktigste årsaken til at Norge bør holde seg utenfor EU, ikke hva Island bestemmer seg for. Forstår frustrasjonen Dersom EU hadde krevd sugerør i norske oljebrønner hadde alle i Norge vært mot EU, sier Nilsen. Og fiskeriressursene er like viktig som oljeressursene kanskje viktigere. Den dagen vi får likeverd mellom olje og fisk kan det bli en annen sak. Men vi ønsker ikke å gi fra oss de rettighetene vi har i forhold til fiskeri, sier Nilsen. Nilsen har ingen direkte kontakt med islandske fiskeriorganisasjoner, men selv mener han islendingene er i en utsatt forhandlingssituasjon: Jeg syns ikke Island burde søke nå. De er bundet på både hender og føtter og det er sjelden noen god forhandlingssituasjon, sier Nilsen. Han kan likevel forstå desperasjonen som hersker på Sagaøya: Det er klart at når et land havner i det økonomiske uføret Island Den siste meiningsmålinga om EU frå Sentio viser ein historisk lang periode med nei-fleirtal over 50 %. Og ja-andelen er historisk låg. Sentio har sidan 2000 målt haldninga til norsk EUmedlemskap. Novembertala viser 55,6 % nei, 32,8 % ja og 11,6 % veit ikkje. Sentio peikar på at denne målinga på tre punkt er historisk: For det første er ein jaoppslutning på 32,8 % all-timelow, som Sentio kallar det. For det andre, ei ny ja-måling på 30-talet gir 15 strake månader med jaoppslutning på 30-talet. Og for det tredje, markerer 55,6 % for nei-sida 13 strake månader med nei-oppslutnad over 50-talet. Kjelde: Sentio Ikke EU-positive. Island er i en helt annen situasjon enn Norge, mener leder i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen. foto: f i s k a r l a g e t har gjort så må de evaluere alle mulige løsninger. Men så langt har jo mange av EU-landene vært Islands verste fiender, sier lederen i Fiskarlaget og henviser til tvisten mellom Storbritannia og Island. Island har lenge beskyldt Storbritannia for å ha satt den siste spikeren i kista til den islandske storbanken Kaupthing. Det skjedde da de i oktober tok i bruk terrorlovgivning for å ta kontroll bankens operasjoner i landet. Saken har vært en kime til konflikt i hele høst og vinter. Jeg vet ikke hvor mye Island kan hente på å melde seg inn i EU, sier Nilsen, men jeg tror fiskeinteressene og fiskerirettighetene må veie tungt. Samtidig er det jo ikke noe vits i å stå utenfor EU dersom halve befolkningen flytter fra landet, resonnerer han. Markedsadgang viktigst Selv om Norges Fiskarlag ikke frykter et islandsk medlemskap i EU mener Nilsen det likevel er verdt å vurdere eventuelle konsekvenser. 75 % 50 % 25 % 0 % Han forteller at fiskarlaget lenge har hatt et EU-utvalg som har ligget i dvale. Dette utvalget vil de nå vekke til live. Det viktigste for oss er markedsadgangen til EU. Dersom denne blir påvirket av et islandsk medlemskap så vil det kunne ha betydning. Vil et islandsk medlemskap i EU påvirke EØS? Det er klart det kan få betydning dersom Island plutselig havner på andre siden av forhandlingsbordet. De har kvoter i Barentshavet og i den sammenheng er det en del ting vi må gå igjennom. Men jeg tviler på at Norge må si opp EØS, sier Nilsen, som mener EØS sikrer fiskerne den markedsadgangen de trenger. Vi skal gå igjennom dette på nyåret, for å se på hva det kan bety. Det går an å forhåndsanalysere noen av konsekvensene, sier han. Av Erik Martiniussen standpunkt@neitileu.no Historisk langvarig nei-fleirtal JA NEI VET IKKE APR. 2000 JUL. 2000 OKT. 2000 JAN. 2001 APR. 2001 JUL. 2001 OKT. 2001 JAN. 2002 APR. 2002 JUL. 2002 OKT. 2002 JAN. 2003 APR. 2003 JUL. 2003 OKT. 2003 JAN. 2004 APR. 2004 JUL. 2004 OKT. 2004 JAN. 2005 APR. 2005 JUL. 2005 OKT. 2005 JAN. 2006 APR. 2006 JUL. 2006 OKT. 2006 JAN. 2007 APR. 2007 JUL. 2007 OKT. 2007 JAN. 2008 APR. 2008 JUL. 2008 OKT. 2008 NHO angriper allmenngjøringsregler Allmenngjøring av tariffavtaler er et av de viktigste tiltakene for å sikre at utenlandske arbeidere skal få samme tarifflønn som norske arbeidstakere. Allmenngjøringsordningen var en forutsetning for at LO skulle akseptere EØS-avtalen. Nå angriper NHO ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler etter at Vil avskaffe pressestøtta Den svenske pressestøtta kan vere «konkurransevridande» og i strid med EU-reglane. Det svenske konkurransetilsynet, Konkurrensverket, foreslår at Norge tvang EU i kne om fiskeutkast Dette er en stor seier for torsken og for fiskerne, sier Nina Jensen i WWF. Et resultat av forhandlingene med EU er at all fisk som tas i norske farvann må landes, og fartøy som bryter dette risikerer å nektes lisens til å fiske i norske farvann. Norge og EU har i dag svært ulik fiskeriforvaltning. Norge har et utkastforbud, som betyr at fisk som tas opp av havet må bringes på land. EU har derimot et utkastpåbud, som innebærer at den fisken en EUfisker fanger, men ikke har kvote på eller som er under den lovlige Opprørsgeneral Laurent Nkunda i Kongo ønskjer norske fredsmeklarar i den langvarige borgarkrigen i landet. Nkunda ønskjer ikkje EU på grunn av EU-landas kolonihistorie i Afrika. Ja, ja, eg har bede om det, seier han til NRK. Eg har bede om ditt land fordi de ikkje har direkte økonomiske interesser. De vil berre vere her for å hjelpe oss. FN har bede Noreg om fredsstyrkar, men førebels har ikkje Noreg sagt ja til det. Laurent tariffavtalene for skips- og verftsindustrien ble allmenngjort. Vedtaket om allmenngjøring går langt utover det som er nødvendig for beskyttelse av utenlandske arbeidstakere. Avgjørelsen er derfor en ulovlig restriksjon på den frie flyten av tjenester, sier direktør Sigrun Vågeng i NHO (bildet). Verftene vurderer nå søksmål mot Staten, støttet av NHO og Norsk Industri. regjeringa avskaffar heile pressestøtta, både driftsstøtta og distribusjonsstøtta. Dei har vurdert ordninga i samband med ein pågåande tvist med EU. minstestørrelsen må kastes over bord. En rapport fra WWF viser at tiltak for å redusere utkast og bifangst funker, og i Norge har vi som resultat trolig verdens største torskebestand. Norge har gjort en kjempejobb, og forhandlingene med EU har neppe vært lette, sier en svært fornøyd Nina Jensen. Ber om norske fredsmeklarar i Kongo NRK Dagsrevyen 27.11.08 Nkunda synest det er ein svært god ide med FN-styrkar frå Noreg. Ja. Ikkje frå EU. Eg kan godta styrkar frå Noreg, seier Laurent Nkunda. Dagsrevyen 27.11.08
Standpunkt 8 2008-6 n y h e t e r Nedgang i eurosonen De økonomiske nedgangstidene rammer hardest i de landene som har innført euro, viser tall fra EU-kommisjonen. Den danske avisen Arbejderen gjengir kommisjonens statistikk, som viser at verdien av produksjonen i eurolandene gikk ned 0,2 prosent i årets andre kvartal, og forventes å ha falt videre med 0,1 prosent i tredje kvartal. Nedgangen i produksjon er størst i blant annet Irland, Estland og Spania. EU-kommisjonen regner også med at arbeidsløsheten vil øke markant både i 2009 og 2010. vaclav Klaus om irland og lisboa Herr Crowley snakkar om fornærmingar mot det irske folket. Eg må seie at den største fornærminga mot det irske folket er å ikkje akseptere resultatet av den irske folkerøystinga. I Irland møtte eg nokon som representerer fleirtalet i folket. Du, herr Crowley, representerer eit mindretalssyn i Irland. Det er resultatet av folkerøystinga. Vaclav Klaus, president i Tsjekkia og påtroppande EU-president, til EU-parlamentarikar Brian Crowley (møtereferat 5.12.2008). Israel i det indre markedet? EUs ministerråd har utarbeidet en avtale med Israel om styrket politisk dialog, et tettere samarbeid i FN og et tettere økonomisk samarbeid. Avtalen har blitt omstridt i EU-parlamentet, som tidlig i desember utsatte sin debatt om den. Kritikerne mener forholdene i de palestinske områdene må forbedres før man kan inngå et nærmere samarbeid med Israel. På handelsområdet blir Israel med denne avtalen så godt som medlem av det indre markedet, påpeker formannen for den radikale GUE/NGL-gruppen i parlamentet, Francis Wurtz, ifølge den danske avisen Arbejderen. IKKJE GLAD FOR APS TENESTEDIREKTIV-VEDTAK: Noreg gir meir makt til EU Ved å seia ja til tenestedirektivet taper me retten til å tolka våre eigne lover. Me legg meir avgjerdsmakt i hendene på EU, seier Hans Felix i EL & IT Forbundet. 13. november orienterte Roar Flåthen LO-sekretariatet om pressemeldinga som vart send like etter at Arbeidarpartiet hadde sagt ja til direktivet. I pressemeldinga godtek LO garantiane frå regjeringa i høve til dei fire vilkåra sekretariatet stilte. Men sjølv om pressemeldinga krev at dei same garantiane vert nedfelte i stortingsproposisjonen om direktivet, var ikkje leiaren i EL & IT Forbundet, Hans Felix, nøgd. Tala Flåthen imot Alle dei ni utgreiingane regjeringa, LO og andre har bede om, har konkludert med at tenestedirektivet er ufarleg med tanke på sosial dumping. Dette visste me òg den 13. oktober, då me kom med vilkåra våre til regjeringa. Då var dette ikkje godt nok. Så kvifor skulle det vera godt nok i november, seier Felix. Og sidan det ikkje hadde kome fram noko nytt sidan krava vart sette fram, gjorde han det klart for resten av sekretariatet at han ikkje såg nokon grunn til at LO skulle endra haldninga til eit veto. Trur ikkje på EU-garanti I pressemeldinga tok LO fleire atterhald. Mellom anna om at direktivet ikkje skal hindra nasjonalstaten i å laga lover og reglar mot sosial dumping og har kravd at garantiane frå regjeringa ikkje er i strid med EU-reglane. Men Felix tvilar på EU kjem til å stadfesta tolkinga til regjeringsfleirtalet. Eg trur ikkje det vil koma noko erklæring frå EU. Dei kjem ikkje til å gje Noreg ei blankofullmakt for å ha tolka direktivet rett for all tid, seier Felix. Det er ikkje slikt dei gjer. Derimot trur han nok regjeringa vil innfri kravet om at dei skal leggja fram ei erklæring på vegner av seg sjølv, der dei gjer greie for kva som ligg til grunn for vedtaket. Men han I første rekke mot tenestedirektivet. EL & IT Forbundet er mellom dei klaraste motstandarane av tenestedirektivet. Biletet er frå markering utanfor Folkets hus i Oslo dagen LO-sekretariatet gjorde sitt veto-vedtak. Terje Skog frå EL & IT heldt appell for Roar Flåthen. foto: stian nicolajsen spør seg om kor lenge ei slik erklæring vil halda. Hugsar heimfallsgarantien For Hans Felix har garantiane frå Gro Harlem Brundtland om heimfallsretten frå 1993 friskt i minnet. Ho sa at heimfallsretten var suveren og ikkje kom til å verta råka av EU-reglane. Men det heldt ikkje. Slike garantiar kan gå ut på dato, slik som me opplevde i den saka. For problemet med tenestedirektivet er at det flytter avgjerdsmakt frå det norske Stortinget til rettsapparatet i EU. Difor er det er fyrst etter at ei sak er avgjort i retten at ein vil finna ut kven som hadde rett. Ta dei fire rettssakene som det har vore snakk om. Det er rett at dei kom før tenestedirektivet, men like fullt er det saker der nasjonalstaten har sagt at stridstemaet er innanfor det dei kan avgjera nasjonalt. Til dømes at «her rår svensk lov grunnen», men likevel har dei tapt desse viktige sakene når dei kom opp for EFdomstolen. Ein kan altså ikkje vita kven som har rett før det kjem til ei avgjerd i retten, og då hjelper ikkje tome garantiar. Vil pressa regjeringa Sjølv om Felix stiller seg spørjande til korleis regjeringa kan gje garantiar på vegner av EU, meiner han ikkje at garantiane i seg sjølve er verdilause. I 2006 var LO positiv til direktivet. Vedtaket EL & IT Forbundet gjorde den gongen fekk iallfall snudd noko av dette. Me fekk sett sosial dumping på dagsorden og gjort det til eit viktig tema, seier han. Og no vil dei ikkje la regjeringa døy i synda. Me kjem til å køyra knallhardt mot regjeringa når det gjeld dette temaet, slik at dei garantiane som er gjevne vert nedfelte i lover, lover Felix. Vegen vidare EL & IT Forbundet står altså fast ved kravet om veto mot direktivet, men trur korkje at regjeringa eller LO kjem til å snu. Kampen for å unngå direktivet sto i regjeringa. Den tapte me og med den samansetjinga som er i Stortinget så vil det ikkje skje noko der. Så realistiske er me, seier forbundsleiaren. I LO meiner nok dei fleste forbunda at denne saka er ferdigbehandla, men Felix seier at det er mange som ynskjer at saka skal koma opp på LO-kongressen. Og det trur han ho vil gjera i ei eller anna form. Men eg trur ikkje kongressen kjem til å snu og krevja at stortingsvedtaket, som då mest truleg er gjort, skal gjerast om. Og med tanke på valet i 2009 så trur han ikkje at nokon i LO ynskjer å bruka dette som ei valkampsak. Det vil øydeleggja for eit framhald av regjeringssamarbeidet. Det er det ingen som ynskjer skal skje, for det finst ikkje noko betre alternativ enn den raudgrøne regjeringa. Det trur eg òg at SV og Senterpartiet tenkjer, sjølv om dette var eit stort nederlag for dei, seier han. Det ulmar i LO Skepsisen mot direktivet er ikkje borte og tryggleiksstempelet frå regjeringa har ikkje roa organisasjonen. Iallfall ikkje heile. Like etter Ap-standpunktet vart kjent vedtok representantskapet i LO Stat ny handlingsplan for dei neste fire åra. Og mot fleirtalet i redaksjonsnemnda vedtok representantskapet ei formulering i avsnittet om tenestedirektivet som seier at tenestedirektivet opnar for meir sosial dumping. Dette framlegget kom frå oss, fortel Felix, og det vart vedteke med 47 mot 41 røyster. Men sjølv om dette syner at skepsisen mot direktivet Trur ikkje på garantien. Hans Felix meiner problemet med tenestedirektivet er at det flytter avgjerdsmakt frå det norske Stortinget til rettsapparatet i EU, som ikkje tek omsyn til garantiar frå den norske regjeringa. foto: ragnhild bjørge framleis er stor i LO, trur han ikkje at det vert nokon omkamp. Sjølv om opposisjonen i fleire av dei store forbunda er samde med oss, når me nok ikkje fram med vetokravet no. Av Ragnhild Bjørge ragnhild.bjorge@gmail.com