Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006) 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA) 4) Norsk institutt for naturforsking (NINA) 5) Rådgivende biologer 6) Voss Klekkeri 7) Grunneierlag, sjøfiskelag, Voss jeger & fisk, lokale krefter Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning, BKK, Fylkesmannen i Hordaland, egeninnsats fra deltagende institusjoner Ukjent fotograf
Norge har 25% av verdens laksebestander og dermed et globalt ansvar for den Atlantiske laksen Foto: S.Klyve Afrikansk elefant Bengalsk tiger Atlantisk laks I løpet av de siste 20 år er verdens bestander av Atlantisk laks redusert med 50%
Vossolaksen er en av landets, og trolig også en av verdens, mest særegne laksestammer Gjennomsnittsvekt Bolstadelva 1965-1991: 10,9 kg Gjennomsnittsvekt sjøfiske 1964-1987: 9,8 kg Foto: Helge Furnes jr.
Vossovassdraget Nedbørfelt 1641 km 2 Middelvannføring 104 m3/sek Anadrom strekning ca 35 km 1949-1987, gjsnitt.elvefangst 3,5 tonn/år Ukjent fotograf
Inn og utvandringsruter for Vossolaksen
Samlet fangst fra elvefiske og fra Stamnes Handelslag i perioden 1949-1987 var på 11,3 tonn/år, (3,5 tonn/år fra elvefiske, og 7,8 tonn/år fra sjøfiske) 30000 25000 Offisiell elvefangst Sjøfangst 20000 Antall kg 15000 10000 5000 0 1949 1953 1957 1961 1965 1969 1973 1977 1981 1985 Deretter bestandssammenbrudd fra og med 1988, dvs unormalt høy dødelighet på smolt som vandret ut fra og med 1985
Det er en nasjonal naturskatt og en verdensarv som er i ferd med å gå tapt Det er beregnet at lokalsamfunnet taper 20-30 millioner per år på at Vossolaksen er borte Foto: Helge Furnes Jr.
Trusselfaktorer for Vossolaksen Brakkvann Aluminium i brakkvann 1990- (?) Ferskvann Evangerreguleringen 1969 - Veibygging 1989-1991 Senking av Vangsvatnet 1991 Forsuring 1990-1994 Oppdrettslaks i gytebestanden 1990 Sjøvann Angrep fra lakselus 1980 tallet - Nordhordalandsbroen 1994 -
Klar forbedring av det vannkjemiske miljøet i Vossovassdraget siden midten av 1990- tallet - Den kontinuerlige kalkingen av vannet fra Evanger kraftstasjon fra 1994 opphørte derfor fra 2006 7,0 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 Vosso, Kvilekvål (lok. 5) ph 1988 1989 1990 1991 1992 2000 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2001 2002 2003 2004 7,0 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 Vosso, Teigdalselva (lok. 6) ph 1988 1989 1990 1991 1992 2000 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2001 2002 2003 2004 7,0 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 Vosso, Bolstadelva (lok. 9) ph 1988 1989 1990 1991 1992 2000 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2001 2002 2003 2004 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 5,2 5,0 4,8 Vosso, Vossedalselva (lok. 18) 1988 1989 1990 1991 1992 2000 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2001 2002 2003 2004 7,0 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 Vosso, Evangervatnet utoset (lok. 8) ÅR ph ph 1988 1989 1990 1991 1992 2000 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2001 2002 2003 2004 7,20 7,00 Vosso v/kvilekvål Bolstadelva Raundalselva Teigdalselva 6,80 6,60 6,40 6,20 6,00 10.01.2006 06.02.2006 07.03.2006 03.04.2006 02.05.2006 06.06.2006 03.07.2006 31.07.2006 04.09.2006 02.10.2006 ph ph i Vossovassdraget 2006 - foreløpige data
Smoltutgang 2001-2007: - Normal smoltkvalitet, dvs. i liten grad negativt påvirket av forsuring - Det går ut relativt mye smolt (> 20 000 stk.) - Normal smoltstørrelse Men: Det er et klart misforhold mellom antall smolt som går ut (> 20 000 stk) og det lave antallet laks som kommer tilbake. Dette peker klart på en svært lav sjøoverlevelse. Foto: Roy Langåker
0-10 µg 10-20 20-30 30-40 40-50 50-100 >100 Al på smoltens gjeller-merdforsøk (Kroglund et al. 2004)
Slep av merket settesmolt fra Voss klekkeri (2001-2007) Foto: LFI-Unifob v/barlaup
Stasjoner med kilenøter for gjenfangst av tilbakevandret laks Straume Skolmen Furnes Trengereid
Gjenfangster fra smolt slept til kysten (Manger-Fedje) 1,5 Behandlet mot lakselus 59 Gjenfangst (%). 1,0 0,5 Ubehandlet 5 3 16 12 12 23 11 0,0 2001 2002 2003 2005 Utsettingsår For smolt satt ut i 2003 hadde gruppen som ikke var gitt beskyttelse mot lakselus 80% lavere gjenfangst enn gruppen som var gitt beskyttelse mot lus
Rute for slep av settesmolt Gjenfangster fra smolt slept til kysten (Manger-Fedje) 2001 2002 2001 2002 Gjenfangst (%). 1,5 1,0 0,5 0,0 59 Behandlet mot lakselus Ubehandlet 23 16 12 12 11 5 3 2001 2002 2003 2005 Utsettingsår 2003 2005 Avstand ca 100 km, slepetid ca 24 timer
Slepeforsøkene har vist at angrep fra lakselus kan medføre høy dødelighet på utsatt smolt, dette er høyst sannsynlig også overførbart til villsmolt Jevnlige fangster av sjøaure som er hardt angrepet av lakselus i smoltrusene i Bolstadfjorden i mai-juni. Disse observasjonene tilsier at det er mye lakselus i utvandringsruta for villsmolten Foto: LFI v/barlaup
Storvokst, fettfinneklipt Vossotert tatt i kilenot i Bolstadfjorden Å være stor kan koste dyrt, flere studier viser at hurtig vekst kan gå på bekostning av immunsystemet, dvs. Vossosmolten kan være spesielt sårbar Antall fisk. 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Tert gjenfanget i 2004 Daleelva Vosso 45 50 55 60 65 70 75 80 Lengde (cm) Foto: LFI v/gabrielsen
Antall oppdrettslaks 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Uttak av totalt 1078 oppdrettslaks i perioden 2000-2007 Trengereid, n=571 Skolmen-Bolstadfj, n=388 Vosso, n=119 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Avgjørende med effektive tiltak for å fjerne rømt oppdrettslaks fra gytebestanden Foto: LFI v/barlaup
Gytebestanden i Vosso har hatt et svært høyt innslag av rømt oppdrettslaks siden tidlig på 1990-tallet 120 100 114 Registreringsfiske utført av Voss klekkeri 1990-2007 Villaks Oppdrettslaks Antall laks. 80 60 40 20 0 Data fra Voss klekkeri 77 59 47 52 54 61 54 41 33 29 31 18 19 14 14 66 24 23 15 14 9 10 11 6 8 8 6 8 2 6 5 2 3 1 1 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006
Rømt oppdrettslaks i Vosso -Oppdrettslaksene går opp i elvene og krysser seg med villaksen og endrer genetikken til villaksen - Det eneste stedet vi nå med sikkerhet har igjen ren Vossolaks er i genbanken i Eidfjord Foto: Tore Wiers
Trusselfaktorer for Vossolaksen Brakkvann Aluminium i brakkvann 1990- (?) Ferskvann Evangerreguleringen 1969 - Veibygging 1989-1991 Senking av Vangsvatnet 1991 Forsuring 1990-1994 Oppdrettslaks i gytebestanden 1990 Sjøvann Angrep fra lakselus 1980 tallet - Nordhordalandsbroen 1994 -
Dugnad redd Vossolaksen! (2008-2018) Mål: Vossolaksen skal reddes i løpet av kommende 10-årsperiode ved å reetablere en selvreproduserende og livskraftig bestand i Vossovassdraget slik at fisket kan gjenåpnes Forskning Tiltak
Felles dugnad 2008-2018 ovoss kommune ovoss klekkeri odirektoratet for naturforvaltning ofylkesmannens miljøvernavdeling ofylkeskommunen ovaksdal kommune omattilsynet ofiskeridirektoratet onve ogenbanken Eidfjord ovassdragsregulanter onordhordaland fiskehelsenettverk ooppdrettsnæring ohordaland grunneigar- og sjølaksefiskarlag oprivate bidragsytere ogrunn- og elveeierlag onjff o Naturverninteressene FoU Tiltak
Genbank (Eidfjord/Haukvik) -Oppskalert rognproduksjon (2-3 mill/år) Rognplanting Ensomrig settefisk Slep av anleggsprodusert smolt
Smolt som stammer fra utsettinger av ensomrig lakseyngel fra Voss klekkeri utgjør 24,2 % av totalt 3581 utvandrende smolt undersøkt i perioden 2001 til 2007 Utvandrende smolt Settefisk Villfisk 100 519 788 705 675 501 298 95 80 Andel (%) 60 40 20 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
Andel villaks som stammer fra genbanken dvs. fra utsetting av ensomrig lakseyngel + settesmolt fra Voss klekkeri, er 70 av 272 laks = 25,7% av innsiget i årene 2000-2007 100 80 Stamnes-Bolstad Settefisk Settesmolt Villfisk 7 18 42 66 49 30 43 17 Andel (%) 60 40 20 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Foto: LFI v/barlaup
Gjenfangster fra smolt slept til kysten (Manger-Fedje) 1,5 Behandlet mot lakselus 59 Gjenfangst (%). 1,0 0,5 Ubehandlet 5 3 16 12 12 23 11 0,0 2001 2002 2003 2005 Utsettingsår Med en forventet tilbakevandring fra 0,5 til 1,5 % vil slep av 50 000 smolt gi et innsig fra 250 til 750 Vossolaks
To mulige produksjonsmåter for settesmolt: 1. Voss klekkeri har kapasitet til å produsere ca 30 000 smolt årlig 2. Produksjon av settesmolt i Evangervatnet ca 100 000 til 150 000 smolt årlig Foto: LFI v/barlaup
Plan for smoltoppdrett i Evangervatnet Oppdrettsnæringen i Nordhordland ønsker å være bidragsyter i en fellesaksjon for å reetablere Vossolaksen som bærekraftig og fangstbar ressurs i Vossovassdraget
Villsmolten forlater Vossovassdraget fra første uka i mai til midten av juni 100 Smoltutgang Vosso 80 Akkumulert andel smolt (%). 60 40 20 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 21.4. 5.5. 19.5. 2.6. 16.6. 30.6. Dato
Nordhordaland fiskehelsenettverk opprettet i 2005 Kart utarbeidet av Nordhordaland fiskehelsenettverk Oppdrettsanlegg
Nordhordaland fiskehelsnettverk (NFH) stiftet av oppdretterne våren 2005. Iverksatt synkrone tiltak mot lus i utvandringsruta for smolten i 2005, 2006 og 2007 Tiltaks-strategi - NFN anbefaler strenge = lave tiltaksgrenser for avlusing - NFN samarbeider med villaksforskningen mot et felles mål - Begge parter legger føre var - prinsippet til grunn - Hovedprinsippet er koordinert avlusing innen definert geografisk sone Koordinator: Roar Ektvedt Foto: LFI v/barlaup
Gytebestand Ungfiskbestand Tiltak Rømt oppdrettslaks Vossolaks med innslag av oppdrett Uttak av rømt oppdrettslaks/redusert rømming Vossolaks Rognplanting Ensomrig settefisk Settesmolt Årlig tilbakeføring av Vossolaks fra genbank
Gytebestand Rømt oppdrettslaks Vossolaks med innslag av oppdrett Ungfiskbestand Tiltak Uttak av rømt Uttak av rømt oppdrettslaks/ oppdrettslaks/redusert rømming Uttak av hybrider basert på genetisk analyse av laks Vossolaks Rognplanting Ensomrig settefisk Settesmolt Årlig tilbakeføring av Vossolaks fra genbank Vossosmolt
Dugnad redd Vossolaksen 2008-2018 Gytebestand Laksesmolt Rogn Ungfisk
Konklusjoner: Om ikke tiltak iverksettes vil Vossolaksen gå tapt Muligheten med tilbakeføring av genmateriale fra genbanken er tidsbegrenset timeglasset er i ferd med å renne ut for Vossolaksen. En redningsplan kan ikke utsettes Redningsplan gitt finansiering: oppskalering av antall rogn produsert av Vossolaks i genbanken. Mest mulig effektiv tilbakeføring av genbankmaterialet (rogn, yngel, smolt) En slik oppskalering vil i de kommende årene kunne føre til et betydelig økende antall utvandrende Vossosmolt
Konklusjoner: Men tiltakene for å øke antallet Vossosmolt som vandrer ut fra vassdraget hjelper lite dersom den høye mortaliteten på utvandrende smolt vedvarer. Effektive tiltak må iverksettes 1) Svært viktig med effektiv lusebekjempelse (NHF) og evaluering av slike tiltak. 2) Mattilsynet må foreta en fortløpende vurdering av lusesituasjonen med kontrollmålinger og iverksetting av nødvendige tiltak 3) Intensivere pågående notfiske for å ta ut oppdrettslaks fra gytebestanden. Ta i bruk gentester for å sile ut oppdrettslaks og hybrider 4) Fortsatt forskning som grunnlag for optimalisering av tiltak
De neste fem år: Avgjørende å bruke tilbakeført materiale fra genbanken mest mulig effektivt drift av genbank, rognplanting, bruk av ensomrig settefisk, smolt Rognplanting og utsetting av ensomrig settefisk fungerer, men viktig med fortløpende evaluering (ungfisk, smoltutgang, gytefisk) og justering Opprettelse av levende genbank oppstrøms anadrom strekning ved opprusting av trapp i Raundalselva, eventuelt bygging av trapp/laksekum i Strandaelva Men disse tiltakene i ferskvannfasen hjelper lite dersom den høye mortaliteten på utvandrende smolt vedvarer
De neste fem år: Fortsatt forsøk med settesmolt, elv/slep for å bestemme årsakene til den høye dødeligheten. Voss klekkeri har kapasitet til å produsere ca 28 000 smolt årlig. Disse inngår i utsettingsforsøk for å identifisere kilder til dødelighet, men bidrar også til å øke gytebestanden av Vossolaks HI er positive til å produsere Vossosmolt (50000-70000) på sin forskningstasjon på Matre. Denne kan tilbakeføres og preges før slep og utsetting. Dette vil være svært viktig både i forsøkssammenheng og som tiltak for å styrke gytebestanden av Vossolaks
De neste fem år: Intensivere notfiske for gjenfangst av forsøksfisk og for å ta ut oppdrettslaks. Utprøve muligheten for registrering av oppvandrende laks ved bruk av kamraovervåking. Forsøk med akustiske sendere for å bestemme om smolten kommer seg ut i kyststrømmen, eventuelt avdekke ukjente faktorer som fører til høy mortalitet Svært viktig med fortsatt tett samarbeid med oppdrettsnæringen (NHF) for å få redusert mengdene med lakselus i utvandringsruta for smolten. Mattilsynet bør foreta kontrollmålinger av lusemengder. Vurdere andre kilder til luseproblem særlig rømt fisk