Hvordan sende søknad - tilgang til søknadsskjema Hva er en god beskrivelse av en kulturproduksjon? - tips til utfylling av skjema - kvalitetsvurdering av din produksjon Behandling av forslag til DKS Oslo - framdrift - programråd - godkjent program Foto: Erik Berg
Tilgang til søknadsskjema Alle søknader sendes elektronisk i DKS Oslo sitt søknadsskjema. Du får tilgang til skjema ved å klikke Send søknad fra våre hjemmesider. Du blir bedt om å logge deg på via ID-porten med MinID, BankID, Buypass eller Commfides. Bruk av IDporten muliggjør lagring og lukking av skjemaet slik at du kan jobbe videre med det senere. Også virksomheter og institusjoner benytter ID-porten. Brukeren benytter personlig ID-pålogging, og velger virksomheten som vedkommende representerer etter pålogging. Ingen personlige opplysninger verken for virksomheter eller privatpersoner følger skjemainnsendingen. Utenlandske artister uten tilgang til ID-porten kan ta kontakt med Dks angående alternativ innsending.
Tips til utfylling av skjema Beskrivelse: Forløp: Hvordan er gangen i opplegget. Hvordan starter og forløper det, hvordan slutter det? Skal elevene være delaktige, når og på hvilken måte? Hva skal lærers rolle være? Kvalitet: Programrådet vurderer kunstnerisk og formidlingsmessig profesjonalitet, treff på målgruppa og kunstnerisk idé. Tips: forestill deg at du selv sitter i et programråd uten forhåndskunnskap. Hvilken informasjon trenger du da? Referanser: Dette etterspørres først og fremst målgrupperelatert. Har du/ dere prøvd ut produksjonen i forhold til målgruppen, eller nærliggende målgruppe? Vedlegg / dokumentasjon: Det anbefales å legge ved lyd- og/eller bildemateriale. Spesielt er dette viktig for performative produksjoner. Dokumentasjon mottas helst som lenke via f.eks. Dropbox, Vimeo, Soundcloud e.l. Laster du opp filer må disse tilsammen ikke overskride 25MB, maks størrelse per vedlegg 10MB. Vedlegg per post merkes med Tittel på din produksjon. Og sendes til: DKS,, Postboks 6127 Etterstad, 0602 Oslo. Vi gjør oppmerksom på at tynt vurderingsgrunnlag kan føre til at produksjonen ikke blir vurdert
Kvalitetsvurdering av din produksjon - Ønskekvisten For at du skal ha god informasjon om hvordan du best beskriver din produksjon, har vi utarbeidet en enkel oversikt over den kvalitetssikringsmodellen vi benytter i programrådet, Ønskekvisten* Ønskekvisten er en modell og en struktur for samtale om kvalitet Ønskekvisten er en vurderingsveileder som bidrar til at skjønnsmessige og kvalitative vurderinger ikke blir tilfeldige eller personlige Se de neste sidene for en enkel oversikt over Ønskekvistens hovedprinsipper *Ønskekvistmodellen er utviklet av Jørn Langsted, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen på Institut for Æstetiske Fag, Århus Universitet. "En håndbog i evaluering af teater, dans og musik", Forlaget Klim, Århus 2005.
Kvalitetsvurdering av din produksjon - Ønskekvisten Hvordan vurdere kvalitet på kunstproduksjoner Villen engasjement Kunnen evne Skullen nødvendighet / relevans Villen Kunnen Skullen
Kvalitetsvurdering av din produksjon - Ønskekvisten Villen engasjement Kunstnerisk idé Uttrykksvilje Kommunikasjonsvilje Ambisjoner Originalitet har noe på hjertet Vil noe Villen Kunnen Hvordan kommer utøvernes engasjement til uttrykk i søknad og vedlegg? Skullen Hvordan kommer ambisjonene til de skapende kunstnerne til uttrykk i produksjonen? (dramatiker, instruktør, koreograf, komponist etc.) Hvordan oppleves de utøvende kunstnernes formidlingsvilje og spilleglede? Hvordan kommuniseres visjonen bak produksjonen? Hva er målet med produksjonen?
Kvalitetsvurdering av din produksjon - Ønskekvisten Kunnen evne Ferdigheter Profesjonalitet Håndverksmessige kunnskaper Personlig preg Magi Erfaring Villen Kunnen Hvordan utfordrer, utvikler og perfeksjonerer produksjonen genren? Skullen Hvilke kunstneriske evner og talenter demonstreres? Hvordan er forholdet mellom produksjonens ambisjoner og de kunstneriske evner hos de skapende kunstnerne? (dramatiker, instruktør, koreograf, komponist etc) Hvordan er forholdet mellom den kunstneriske innsatsen og det tekniske (lys, lyd, videoprojeksjon, sceneskift og lignende) Hvordan er intensitet mellom utøvere og elev? Hva er det mest personlige/spesielle/magiske ved produksjonen?
Kvalitetsvurdering av din produksjon - Ønskekvisten Skullen nødvendighet / relevans Villen Vesentlighet Aktuell Modig Øyeåpner, vekker, utvider elevens horisont, gir ny innsikt Relaterer til eleven Kunnen Hvem er målgruppe for produksjonen? Skullen Hvordan formidles den kunstneriske idéen til eleven? Hvordan appellerer produksjonen til elevens sanser, tanker, følelser? Hvordan snakker produksjonen med målgruppen? Hvilken relevans og betydning har produksjonen i en kunstnerisk og samfunnsmessig sammenheng, dvs.; er den en øyeåpner, en vekker gir den publikum ny innsikt? Hvordan er forholdet mellom denne produksjonen og andre den kan sammenlignes med? På hvilken måte er produksjonen enestående, vesentlig og aktuell?
Kvalitetsvurdering av din produksjon - Ønskekvisten En produksjon kan ha svært engasjerte utøvere som treffer veldig godt på målgruppa men der utøverne ikke er profesjonelle. Villen, engasjement Kunnen, profesjonelle En produksjon kan inneha en glimrende kunstnerisk idé, og gjennomføres av høyt kvalifiserte utøvere, men bomme helt på målgruppa Villen, engasjement Skullen, nødvendighet Skullen, nødvendighet Kunnen, profesjonelle En produksjon kan bestå av høyt kvalifiserte utøvere og treffe solid ift. elevenes ståsted og erfaring, men utføres uten engasjement og overbevisning Villen, engasjement Kunnen, profesjonelle Skullen, nødvendighet
Kvalitetsvurdering av din produksjon - Ønskekvisten Anbefalte produksjoner til DKS er produksjoner som: Vil noe utøverne har et engasjement, produksjonen kommuniserer Kan noe utøverne er profesjonelle, de har erfaring Skal noe produksjonen treffer målgruppa, eleven får en viktig estetisk erfaring Villen Kunnen Skullen
Framdrift Framdrift 1 november - innsendingsfrist for utøvere November til februar - Periode for behandling i programråd Mars - Innstilling til program legges frem for styringsgruppa og byråden Ca. medio mars - Utøvere får tilbakemelding på hva som er tatt inn i programmet
Programråd Fase 1 DKS faggruppen og eksterne konsulenter fra kunstfagmiljøene går gjennom alle søknadene. De vurderes utfra kriteriene kunstnerisk kvalitet, formidlingskvalitet og relevans, jamfør kvalitetsvurderings-modellen Ønskekvisten*. Produksjonene blir kategorisert slik: Tilfredsstiller kvalitetskriteriene og går videre til fase 2 Tilfredsstiller kvalitetskriteriene men går ikke videre til fase 2 ut fra en helhetlig vurdering Tilfredsstiller ikke kvalitetskriteriene *Ønskekvistmodellen er beskrevet på de foregående sidene
Programråd Fase 2 To programråd jobber med henholdsvis målgruppe 1. 7. trinn og 8. 13. trinn. Rådene består av representanter fra kultur- og skolesektor. Fire halve dager settes av til plenumsdiskusjoner. Der alle produksjoner i kategori A diskuteres. Ca. halvparten av disse vil til slutt inngå i programmet. Det endelige programmet blir lagt i løpet av samtaledagene. Produksjoner i kategori B vil også tas opp til vurdering for å sikre et best mulig program med spredning på typer produksjoner, kunstutrykk og spredning på utøvere. Parallelt i denne siste fasen jobber elever fra ungdoms- og videregående trinn med et utvalg produksjoner, der oppdraget er å velge ut en eller flere produksjoner som vil gå inn i programmet som Elevenes valg
Godkjent program Formell godkjenning Innstilling til program legges frem for DKS sin styringsgruppe. Styringsgruppen består av representanter fra Byrådsavdelingen oppvekst og kunnskap, Byrådsavdelingen kultur, idrett og frivillighet, Kulturetaten, og Oslo musikk og kulturskole. Programmet vedtas av Byråd for oppvekst og kunnskap Det endelige programmet skal ivareta Programrådenes anbefalinger Elevenes valg Kommunale prioriteringer for Den kulturelle skolesekken i Oslo vedtatt av Byråd for oppvekst og kunnskap Nasjonale retningslinjer for Den kulturelle skolesekken fra Kulturdepartementet Skolenes og deltakende institusjoners/utøveres tilbakemeldinger og vurderinger Spredning på sjanger og typer produksjoner gjennom økonomisk og sjangermessig disponering