Natur og Ungdoms arbeidsprogram 2017

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 Natur og Ungdoms arbeidsprogram 2017 Natur og Ungdoms arbeidsprogram seier kva slags saker Natur og Ungdom sentralt skal arbeide med. Arbeidsprogrammet viser også korleis sentralstyret skal legge til rette for lokalt saksarbeid. Landsstyret og sentralstyret vil utarbeide strategiar i lag for korleis arbeidsprogrammet skal gjennomførast. Sentralstyret står ansvarleg overfor landsmøtet for å gjennomføre arbeidsprogrammet. Delar av programmet vil bli utført av tilsette og utval i Natur og Ungdom. Det finst mange miljøproblem, og sentralstyret har ikkje kapasitet til å arbeide med alle. Me må velje bort nokre saker for å få nok tid til å arbeide med dei sakene kor me kan gjere mest for miljøet. Det skal også vere rom i arbeidsprogrammet for at sentralstyret skal kunne gripe fatt i nye, viktige miljøsaker som kan bli aktuelle i løpet av året. Det er nødvendig for at Natur og Ungdom skal kunne ta del i den aktuelle miljøpolitiske debatten. Sentralstyret skal også ha tid til å følgje opp det lokale arbeidet i organisasjonen. I 2017 har Natur og Ungdom to prioriterte mål: Jubileum og inkludering. I val av aktivitetar og argumentasjon skal Natur og Ungdom i 2017 vere XXXX (profilord) 1. Olje 2. Natur 3. Samferdsel 4. Fisk 5. Russland 6. Naturvernutvalget 7. Energiutvalget 8. Jordbruksutvalget Saksfelta sentralstyret skal arbeidet med i 2017 er olje, natur, samferdsle og fisk. Olje svært høg prioritet. Arbeidet med natur har også høg prioritet. Dei andre saksfeltene har mindre prioritet. Etter valgarbeidet er saksfeltene likestilte. Dersom det i løpet av året blir aktuelt å sette i gang ei konsekvensutgreiing for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, eller utbygging i samband med gruvene ved Førdefjorden eller Repparfjord, vil sentralstyret, med godkjenning av landsstyret omprioritere ressursane sine til å arbeide med dette. Dersom Natur og Ungdom får Operasjon Dagsverk vil også sentralstyret, med godkjenning av landsstyret, kunne omprioritere ressursane sine. Arbeidsprogrammet blir vedatt med føresetnaden om at sentralstyret får finansiert utgiftene til aktivitetar og produksjon av materiell. På grunn av Natur og Ungdoms stramme økonomi er det ein føresetnad at sentralstyret bruker mykje tid på å skaffe midlar til organisatorisk og politisk arbeid. 1

47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 Olje Oljearbeidet til Natur og Ungdom i 2017 har to mål: Lofoten, Vesterålen og Senja skal holdes oljefritt i all framtid Bruke Klimasøksmål Arktis til å stanse nye tildelinger av oljelisenser på norsk sokkel Mål: Lofoten Vesterålen og Senja skal holdes oljefritt i all framtid Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er helt unike, med gyteområder for verdens siste store torskestamme, verdens største kaldtvannskorallrev og viktige bestander av sjøfugl og sjøpattedyr. Skal vi løse klimakrisa, er olja nødt til å bli liggende i bakken, og særlig i våre mest sårbare områder. Lofoten, Vesterålen og Senja er vernet mot oljeboring fram til stortingsvalget i 2017.Vi vil arbeide for at Arbeiderpartiet snur i spørsmålet og blir mot konsekvensutredning av oljeboring. Da vil vi kunne vinne saken en gang for alle. Delmål: Få Arbeiderpartiet til å gå mot Konsekvensutredning av LoVeSe Sikre et Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja etter Stortingsvalget 2017 Bruke Kampen for Oljefritt LoVeSe til å løfte debatten om norsk olje og klima Natur og Ungdom skal i 2017: Få Arbeiderpartiet til å gå mot Konsekvensutredning av LoVeSe Arrangere kampanjemåned fra programforslaget kommer og samarbeide med AUF Hjelpe alle lokallag til å holde hilsningstaler og aksjoner på fylkesårsmøter i samarbeid med AUF Bistå og sørge for vardebrenninger over hele landet 11. mars Ha verveuke med LoVeSe-tema Arrangere folkefest og aksjon under APs landsmøte i samarbeid med Folkeaksjonen. Sørge for at vi er tilstede i 1. mai-tog og arrangementer over hele landet Jobbe opp mot LO-kongressen for å sikre gode vedtak Sikre et Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja etter Stortingsvalget 2017 Reise på tokt gjennom Nord-Norge i sommerferien sammen med lokal- og fylkeslag Bruke jubileet til å sette fokus på et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Få småpartia til å nekte å sitte i en regjering som vil åpne LoVeSe Bruke sommerleiren og folkefesten i Lofoten til å sette saken på dagsorden Lage valgkampanje sammen med Folkeaksjonen og få med lokallag over hele landet Sørge for valginnspurt i Oslo under lederseminaret og nasjonal aksjonsdag. Følge og skape oppmerksomhet rundt regjeringsforhandlingene Dersom utfallet av regjeringsforhandlingene blir dårlig, sette i gang et folkeopprør med underskriftskampanje, fakkeltog og mer Få andre aktører til å uttale seg mot oljeboring Bruke Kampen for Oljefritt LoVeSe til å løfte debatten om norsk olje og klima Ha en delebildekampanje for å undergrave oljelobbyen sin argumentasjon. Bruke Operasjon Dagsverk til å skape oppmerksomhet rundt olje og klimasolidaritet 2

92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 Mål: Bruke Klimasøksmål Arktis til å stanse nye tildelinger av oljelisenser på norsk sokkel Oljeindustrien er på vei lenger nordover, og i 2016 delte regjeringen ut tillatelser til å utvinne olje i Barentshavet sørøst. Det er første gang på 20 år at man åpner nye områder for oljeindustrien. Natur og Ungdom og Greenpeace, sammen med en koalisjon av andre miljøorganisasjoner, har nå tatt dette til retten for brudd på grunnlovens miljøparagraf. Saken kan komme opp i tingretten i Oslo før sommeren 2017. Delmål: Skape aksept for klimasøksmål som virkemiddel Skape engasjement og oppmerksomhet rundt klimasøksmål Natur og Ungdom skal i 2017: Skape folkelig aksept for klimasøksmål som virkemiddel Hylle grunnlovens miljøparagraf med aksjoner i forbindelse med 17. mai Arrangere åpne møter flere steder i landet om søksmålet Ha informasjon og argumenter om søksmålet lett tilgjengelig for lokallag Skape engasjement og oppmerksomhet rundt Klimasøksmål Arktis Fortsette å bygge en brei allianse for klimasøksmålet Arrangere seminar på Svalbard for ungdom som setter fokus på Arktis og klima. Forberede rettsaken og ha aksjonsuke. Spre kronerullingskampanje Opprop fra barn og unge i arktiske områder Så på mulighetene for å aksjonere mot prøveboring i Barentshavet sommeren 2017 3

122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 Natur Regjeringen har gitt tillatelse til å dumpe gruveavfall i Repparfjord og Førdefjorden. Videre vil det følge en rekke prosesser i sakene hvor det vil være mulig å stikke kjepper i hjulene. Dumping av gruveavfall innebærer store konsekvenser for verdifulle og sårbare økosystemer. Norske fjorder, skoger og unike naturområder er viktige for å ta vare på artene som lever der, og er viktig for det norske naturmangfoldet. Det kan ikke åpnes for dumping av gruveavfall i norske fjorder eller lempes på vernet av verdifulle naturområder. Mål: Hindre dumping av gruveavfall i flere norske fjorder Delmål: Økt motstand mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjord, samt sørge for at Repparfjord settes på nasjonal dagsorden. Fjordsakene settes på dagsorden under valgkampen Sikre politiske vedtak som gjør det vanskelig å drive med forurensende gruvevirksomhet Økt motstand mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjord, samt sørge for at Repparfjord settes på nasjonal dagsorden Bygge opp sterkere motstand i Kvalsund og Hammerfest Samarbeide med samiske interesser for å forhindre dumping av gruveavfall i Repparfjord Samarbeide med samiske organisasjoner og ha markering på Samefolkets dag Følge relevante prosesser med sikte på å hindre dumping av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjord Skolere og bistå fylkeslag i Finnmark og Sogn og Fjordane Bistå Finnmark Natur og Ungdom i arrangering av folkemøte i Kvalsund Gjøre skam på dumping av gruveavfall ved å spille på Norge som turistdestinasjon Utarbeide en rapport om alternativer til sjødeponi og selge inn til media Arrangere aksjonstrening Øke trusselen om fremtidige aksjoner Øke antallet personer på aksjonsliste Følge opp arbeidet med tidligere aksjoner Sette fjordene på dagsorden i stortings- og sametingsvalget Fjordsakene settes på dagsorden under valgkampen Gjøre skam på regjeringas gruvepolitikk i valgkampen Sikre at forbud mot sjødeponi settes på dagsorden i valget Sette fjordene på dagsorden i stortings- og sametingsvalget Sørge for at aktuelle samarbeidspartier prioriterer fjordsaken i valgkampen Vise fram partienes standpunkt i saken og konfrontere statsministerkandidatene med deres syn Bygge talspersoner for fjordsakene og konfrontere profilerte motstandere Sikre politiske vedtak som gjør det vanskelig å drive med forurensende gruvevirksomhet Arbeide for å få vedtatt en avgift på dumping av gruveavfall i statsbudsjettet 2018 Jobbe for at partier vedtar politikk som sikrer en bærekraftig gruveindustri Arrangere seminar for politikere og andre om en bærekraftig gruveindustri Få internasjonale personligheter til å kritisere Norges gruvepolitikk Følge prosesser om gruvedrift på havbunnen 4

168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 Samferdsel Regjeringen Solberg har satset på samferdsel, men jernbanesatsing kutter ikke klimagassutslipp når det kommer i tillegg til nye store firefelts motorveger. I 2016 starter arbeidet med Nasjonal Transportplan 2018-2029, som vil legge føringene for de neste 12 årene med samferdselsprosjekter i Norge. Transport står for en tredjedel av Norges klimagassutslipp og rundt halvparten i de store byene. Skal vi løse klimaproblemet må bil- og flytrafikken reduseres og vi må satse på kollektivtransport, sykkel, gange og bedre arealplanlegging. Mål: Kutte klimagassutslipp fra transportsektoren Delmål Nasjonal Transportplan bygger ikke ut tredje rullebane på Oslo Lufthavn, og kutter klimagassutslipp fra transportsektoren Natur og Ungdoms lokallag får gjennomslag for miljøvennlige samferdselsløsninger i byene Nasjonal Transportplan bygger ikke ut Oslo Lufthavn, og kutter klimagassutslipp fra transportsektoren Drive målrettet lobbyarbeid mot partier på Stortinget Delta på høringer i transportkomiteens behandling av transportplanen Aksjonene i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan Fremme våre synspunkter i sosiale medier Skape oppmerksomhet rundt tredje rullebane og skolere interesserte lokallag om saken Samarbeide med sympatisører i saken Følge opp arbeidet mot tredje rullebane, dersom utbyggelse blir vedtatt i Stortinget Møte nyvalgt transportkomite etter valget. Synligjøre alternativene til tredje rullebane Natur og Ungdoms lokallag får gjennomslag for miljøvennlige samferdselløsninger i byene Utvikle en nasjonal kampanje lokallag kan ta del i, som omhandler byutvikling, arealplanlegginger og helhetlige transportløsninger Gjennomføre kampanjen høsten 2017 Sammenfatte informasjon og resultater om miljøvennlige tiltak utprøvd i byer Utforme nasjonale krav for kampanjen Jobbe for at gode tiltak overføres til flere byer gjennom å sette lokallag i stand til å jobbe for det, samt følge opp arbeidet 5

210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 Fisk Salg av fisk er Norges nest største eksportnæring etter olje. Politikerne legger opp til en stadig mindre miljøvennlig fiskeripolitikk, som svekker kystsamfunn og ungdoms muligheter til å komme inn i næringa. Et kystnært fiske med mindre fiskebåter som bruker passive redskaper er mest skånsomt mot fiskebestandene, og også det mest klimavennlige. Omlegging av fiskeflåten til færre og større fiskebåter utarmer kystsamfunn og gir oss en mindre miljøvennlig fiskerinæring. Hovedmål: Engasjere ungdom i fiskeridebatten og styrke det miljøvennlige kystfisket Delmål: Fremme fiskeri som en framtidsnæring og et alternativ til oljeboring i nord Gi ungdom en stemme i fiskeridebatten Skape opprør mot regjeringens fiskeripolitikk langs Norskekysten Fremme fiskeri som en framtidsnæring og et alternativ til oljeboring i nord Arrangere fiskeriarbeidsuka Fesk førr framtida under skreifisket, og bruke den til å øke oppmerksomheten rundt konsekvensene av oljeboring og seismikk Lage og spre foredrag om fiskeri og olje og bruke dette i skoleforedraget Lage plakat med arter som kan rammes av oljeboring Vise fram verdien av de norske fiskeriene Gi ungdom en stemme i fiskeridebatten Arrangere Fesk førr framtida på sommeren Hjelpe lokallag med å arrangere fisketurer langs kysten Ha lett tilgjengelig informasjon om miljøvennlig fiske Skape opprør mot regjeringens fiskeripolitikk langs kysten Sløye regjeringas fiskerifiendtlige politikk Fremme styrket vern av nasjonale laksefjorder Reise på tokt for å vise fram lokal motstand mot regjeringas fiskeripolitikk Vise fram motsetningene i regjeringas havsatsing Videreutvikle og spre fiskeguiden Øke bevisstheten om konsekvensene av kjøp og salg av fiskekvoter 6

249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 Russland Miljøproblemer kjenner ingen landegrenser. I Nordvest-Russland finnes det mange og alvorlige miljøutfordringer, og for at Russland skal kunne ordne opp i dette er etableringen av et reelt demokrati en forutsetning. Natur og Ungdom har to russiske søsterorganisasjoner. Priroda i Molodezh (PiM) i Murmansk og Aetas i Arkhangelsk. Det langsiktige målet for Natur og Ungdoms arbeid i Russland er at begge søsterorganisasjonene skal bli organisatorisk og økonomisk uavhengige av Natur og Ungdom at det politiske samarbeidet mellom organisasjonene styrkes Det er Russlandsutvalget, sammen med utvalgets to ansatte, som har ansvar for prosjektet. Russlandsutvalget har det overordnede ansvaret for videreutviklingen av prosjektet, både organisatorisk og politisk. De ansatte i Russlandsprosjektet har ansvar for den daglige driften av prosjektet og oppfølging av organisasjonene, samt å følge opp planene som kommer fra utvalget. Utvalget ønsker selv å delta aktivt med både arrangementer og reiser. I 2015 ble en femårsplan for prosjektet ferdigstilt. Den slo fast at økonomisk diversifisering, utvidelse av saksområder og styrking av de tre organisasjonenes nettverk blir sentralt de nærmeste årene for å nå prosjektets langsiktige mål. Planen ligger til grunn for Russlandsprosjektets arbeid også i 2017. I 2017 vil utvalget arbeide for en fortsatt styrking av PiMs rekrutteringsarbeid. Utvalget ønsker også å bidra til at PiMs politiske arbeid blir mer systematisk. I forbindelse med PiMs utfordrende situasjon under russisk lovgivning, spesielt «utenlandsk agent»-loven, vil utvalget fortsette arbeidet med overvåkning av rettighetskrenkelser i Russland og formidling av denne problematikken til Norge. I Aetas ønsker utvalget å bidra til å opprettholde aktivitetsnivået og styrke selvstendigheten, samt å oppfordre til etablering av gode skoleringsrutiner for å sikre kontinuitet i arbeidet. Videre ønsker utvalget å styrke det politiske samarbeidet mellom NU og søsterorganisasjonene i 2017. Mulige satsingsområder er skogvern, klima, energiomstilling og menneskerettigheter. Prosjektet skal være en tydelig stemme i mediene om miljøutfordringer i Nordvest-Russland, og skal jobbe for dekommisjonering av Haldenreaktoren og Kola Atomkraftverk. Utvalget vil fortsette arbeidet med å styrke prosjektets nettverk i og utenfor Russland, samt kontakten mellom PiM, Aetas, NUs studentmedlemmer og Nord-Norge NU. Russlandsutvalget ønsker også bred norsk-russisk erfaringsutveksling gjennom deltakelse på arrangementer i Norge og Russland. Det helhetlige arbeidet med å styrke demokrati og organisasjonskultur i de russiske organisasjonene skal fortsette. 7

295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 Naturvernutvalget Artene forsvinner mer enn 1000 ganger raskere enn naturlig. På 40 år er verdens dyrebestander halvert. Arealendringer, forurensning, fremmede arter og overhøsting av naturresurser er årsakene til det som skjer nå. Klimaendringene er en annen viktig årsak. Norge er internasjonalt forpliktet til å stanse tapet av dyre- og plantearter innen 2020. For å sikre en rik og mangfoldig natur som gir oss det vi trenger av rent vann, frisk luft og trygg mat, må vi ta vare på plantene og dyrene. Naturvernutvalget skal supplere naturgruppa i sentralstyret slik at disse sammen dekker et vidt spekter av viktige naturvernsaker. Utvalget skal primært jobbe mot tap av naturmangfold, kulturlandskap, skogvern og med rovdyr. I 2017 vil utvalget jobbe med rovdyrpolitikk, og med kulturlandskap og pollinerende insekter opp mot jordbruksoppgjøret. Utvalget ønsker også å samarbeide med Russlandsutvalget om skogvern i Russland. Hovedfokuset til utvalget vil være å bidra til naturvernarbeidet i Natur og Ungdom, og særlig å bistå lokallag som jobber med, eller vil jobbe med naturvern. Energiutvalget Energisektoren er en av de største kildene til klimagassutslipp i Europa. I Norge er over halvparten av energiforbruket fossilt, og medfører store klimagassutslipp. Norge har et ansvar for å produsere mer fornybar energi, effektivisere eksisterende installasjoner og å legge til rette for både norske og europeiske reduksjoner i klimagassutslippene. Energiutvalget vil se på det fremtidige energisystemet i Norge, og jobbe for økt utbygging av fornybar energi. Utvalget vil sette fokus på oljeavhengigheten i det norske samfunnet, og vise hvordan dette påvirker fornybarsatsingen. Utvalget vil prioritere solkraft, vindkraft og kraftlinjer. I tillegg skal utvalget legge til rette for at flere fylkes- og lokallag kan jobbe med konkrete energi- og energisparingsprosjekter, ved å vurdere miljøkonsekvensene. Jordbruksutvalget Skal vi løse verdens matproblemer og produsere mat på naturens premisser trenger vi et spredt og mangfoldig jordbruk basert på lokale, fornybare ressurser. Vi trenger jordbruk over hele landet, som bruker norske beiteressurser og sikrer kulturlandskapet, som en fjerdedel av de utrydningstruede artene i Norge er avhengig av. En tredjedel av maten vår er dessuten avhengig av pollinering fra ville bier og humler, som trues av at kulturlandskapet forsvinner Natur og Ungdoms jordbruksutvalg vil jobbe med å bistå lokallag som arbeider med jordbruks- og matspørsmål, som for eksempel jordvern. 8