En annerledes miljøkjempe

Like dokumenter
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Framtiden er elektrisk

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Verdiskaping, energi og klima

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

SCANIA MILJØKONFERANSEN 2013

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Varme i fremtidens energisystem

Strategiplan september 2013

Fremtidens energikilder

Eierseminar Grønn Varme

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Varedeklarasjon og opprinnelsesgarantier -bakgrunn og regelverk

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning

Mandat for Transnova

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Energimeldingen og Enova. Tekna

Høringsinnspill opptrappingsplanen for biodrivstoff

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Hva er bærekraftig utvikling?

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Bærekraftig og Klimanøytral

Biodrivstoff fram mot potensialer og anvendelsesområder

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no.

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening

LOs prioriteringer på energi og klima

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen?

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Uttak av energi fra tidevann og havstrøm

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Miljøvennlig godstransport.

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier

Innspill til utforming av biodrivstoffpolitikken

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN

Hydro som kraftprodusent

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen Administrerende direktør, Tore Engevik

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Veien mot fornybar distribusjon

Overblikk - fornybar energi.

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Biomasse til flytende drivstoff

Elektrisitetens fremtidsrolle

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

PREEM. Tanker om frem+dig energiforsyning

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

Energi21- energiforskning for det 21 århundre

Vi har nok kunnskap! Hvorfor sier ikke politikerne NEI? Vidar Lindefjeld

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Bærekraftig og klimanøytral

Hvordan påvirker finanskrisen verdiskapingen i en grønn økonomi?

Transkript:

En annerledes miljøkjempe

Innhold St1s visjon 3 St1 Nordic Energy Outlook Vårt fremtidskompass Hvorfor Viktige punkter 4 5 St1s investeringer i fornybar energi (Etanolix, Cellunolix, vindkraft, geotermisk dypvarme) St1s mening om biodrivstoff og omsetningskravet 6 7

3 St1 visjon Å være ledende på produksjon og salg av CO2-bevisst energi Vårt mål er å utvikle og kommersialisere funksjonelle og miljømessig holdbare energiløsninger levere løsningene på en lønnsom måte Hver energiløsning må være teknisk klare for bruk i dag miljømessig og etisk holdbare logistisk gjennomførbare

4 St1 Nordic Energy Outlook Vårt fremtidskompass Hvorfor? St1 er en betydelig aktør innen transport- og energisektoren i Norden. St1 ønsker å lede omstillingen til et bærekraftig samfunn, i tråd med visjonen om å være «ledende på produksjon og salg av CO2-bevisst energi». Omstillingen krever investeringer, og politisk og markedsmessig forutsigbarhet. St1 har laget et «fremtidskompass» med rapporten St1 Nordic Energy Outlook, hvor selskapet deler en samlet oppfatning om hva som kommer til å skje innen energi- og transportsektoren i Norden de nærmeste 15 20 årene. Fremtidskompasset er basert på et omfattende dataunderlag. Likevel kan ikke rapporten leses som en fasitløsning, hvor alle beregninger vil være eksakte. Fremtidskompasset utgjør en viktig kartlegging over framtidens energibehov- og produksjon, og kommer til å oppdateres i takt med at virkeligheten forandres. St1 Nordic Energy Outlook kan lastes ned her: http://www.st1.eu/st1-nordic-energy-outlook

5 St1 Nordic Energy Outlook Viktige punkter Vi må finne flere fornybare energialternativer nå! Fremtiden skapes i dag! Nøkkelen til fremgang finnes i innovative løsninger på energiutfordringen. Dette kommer i sin tur til å lede til reduserte kostnader for produksjon av fornybar energi. Biomasse har stort potensial for produksjon av fornybar energi i Norden. Også i Norge. Riktige politiske beslutninger og virkemidler er avgjørende for investeringer i lokal produksjon av avansert biodrivstoff. Fremtidens energiløsninger i form av vind, sol og geotermisk energi kommer til å øke markant i Norden de kommende 20 årene. Det fornybare energimarkedet i Norden kommer til å vokse med 120TWh til 2030. Dette representerer fantastiske investeringsmuligheter.

6 St1 har siden 2010 investert 4 milliarder i bærekraftige energiløsninger St1 er et nordisk energiselskap som har operasjoner innen transport- og energisektoren. Pengene vi tjener i dag, investerer vi i fornybar energi. Eksempler på hva vi har gjort hittil: Etanolix vår produksjonsmetode for etisk nærprodusert etanol av avfall fra næringsmidler. Vi har totalt 5 anlegg, 1 i Sverige og 4 i Finand. Anleggene produserer over 10 000 m3 per år. Cellunolix vår produksjonsmetode for etisk nærprodusert etanol av skogavfall. Vi lanserer vårt første anlegg i Finland. Beregnet produksjon er 10 000 m3 per år. Vindkraft gjennom Tuuliwatti som er Finlands største produsent av fornybar energi, investerer vi i den nyeste teknikken innen vindkraft. Tuuliwatti står i dag for 35 % av Finlands vindkraftproduksjon. Geotermisk dypvarme vi borrer 7 kilometer ned i bakken, dypere enn noen gang tidligere i Finland. Målet er å bygge Finlands første pilotanlegg som gjennom en helt ny prosess på verdensbasis, produserer varme fra geotermisk energi. Etter 4 ukers boring har vi kommet ned til 2,5 km.

7 St1s mening om biodrivstoff og omsetningskravet St1 er for politiske virkemidler som skaper fremgang i omstillingen mot fossilfri transport. Omsetningskravet må utformes på en teknologinøytral måte som gir forutsetninger for bærekraftig biodrivstoff til både bensinog dieselmotorer. Omsetningskravet må utformes etter et masse innblandingsprinsipp for bensin og diesel, sett under ett. Det er nødvendig med spesielle delkvoter for avansert biodrivstoff for å øke innblandingen av typer biodrivstoff som gir minst mulig negativ klimaeffekt. Det er viktig å sikre langsiktige forutsetninger for utviklingen av ulike energibærere gjennom stadig økende omsetningskrav. Nødvendige forutsetninger for investeringer i produksjonskapasitet for avansert biodrivstoff i Norge er, blant annet, fastsatte regler for en lengre tidsperiode (10 år).

STEINALDEREN TOK IKKE SLUTT FORDI DET VAR TOMT FOR STEINER På samme måte handler det ikke om at det er tomt for olje, men at det er helt nødvendig at vi omstiller oss til fornybar energi. Og at vi må gjøre det nå. For klimaet og miljøets skyld. Det er det som driver oss i St1 framover. Vi lager nærprodusert etisk etanol av avfall som for eksempel gammelt brød og godteri, noe som reduserer fossile CO2-utslipp med mer enn 90%. Vi produserer også egen vindkraft, og borrer sju kilometer ned i bakken etter geotermisk energi. Vi jobber ikke bare for fornybare drivstoff, men fornybar energi for hele energisektoren. For vi er helt overbevist om at alle deler må til, på reisen mot en bærekraftig fremtid.