PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress professor II, Institutt for offentlig rett, UiO
Vold i familien omfang Thoresen og Hjemdal (red.) (2014): Vold og voldtekt i Norge. NKVTS rapport Barndom: 33 % av mennene og 27,7 % av kvinnene hadde opplevd mindre alvorlig fysisk vold fra foresatte i barndommen (lugging, klyping, slått med flat hånd) 5,1 % av mennene og 4,9 % av kvinnene hadde opplevd alvorlig fysisk vold fra foresatte i barndommen (slått med knyttneve, sparket, banket opp) Både mødre og fedre utøvde vold, men fedre ble noe oftere oppgitt som utøver. 10 % av guttene og jentene hadde opplevd fysisk vold mellom foreldrene.
Partnervold (forts. Thoresen og Hjemdal 2014) Vold i voksen alder parnervold -16, 3 % av mennene og 14,4 % av kvinnene rapporterte mindre alvorlig partnervold i løpet av livet. (kløpet, klort, lugget eller slått med flat hånd) -8,2 % av kvinnene og 1,9 % av mennene hadde vært utsatt for alvorlig vold fra partner (sparket, tatt kvelertak på, banket opp)
Partervold ikke kun ett fenomen Michael Johnson Patriarkalsk (intim) terrorisme Episodisk partnervold
En fjerdedel av alle barn i alderen 0 18 har foreldre som ikke bor sammen SSB-rapport 2014/2: 66 % av barna bor fast hos mor (mot 84 % i 2002) 7-8 % bor fast hos far (omtrent det samme som i 2002) 25 % har delt bosted (mot 8 % i 2002) Tidligere anslått at om lag 90 % inngår private avtaler om bosted og samvær. Økning i tvister for domstolene de senere årene
Lagmannsrettsavgjørelser 1998-2012 1998 2000: 129 dommer 2006 2007: 163 dommer 2012 : 100 dommer Totalt: 392 dommer
Rettslig utgangspunkt for barnefordeling - Hver enkelt sak skal avgjøres konkret og individuelt - Barneloven 48: Barnets beste - Barneloven 31: Retten til å bli hørt - Barneloven 30: Foreldreansvaret - Barneloven 43: Samvær - Momenter fra forarbeider og høyesterett - Barns følelsesmessige tilknytning, miljøskifte, stabile forhold i hjemmet, best samlet foreldrekontakt, ikke skille søsken og foreldrenes personlige egenskaper.
Barns rett til å bli hørt Endringer i rettspraksis som følge av lovendringen 2004; barn rett til å bli hørt fra 7 år. 1998 2000: Barn over 7 år hørt i omtrent halvparten av sakene 2006 2007: Barn over 7 år hørt i ni av ti saker. I en fjerdedel av sakene hadde dommerne samtale med barna. Innflytelse: - Dobbelt så mange saker etter 2004 hvor barns stemme fra fylte 7 år inngikk som moment for avgjørelsen (Før: en av fem, etter: to av fem) Alder og innflytelse Få barn under 7 år ble hørt Barns mer synlige i domstekstene som en følge av at de blir hørt.
Barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep 1972: Foreldres rett til å refse barn opphevet 1987: Barneloven 30 nytt tredje ledd: Barnet må ikkje bli utsatt for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. 2006: Barneloven 48, nytt annet ledd med presisering av at man skal legge vekt på vold og omsorgssvikt i avgjørelser om bosted og samvær 43 (omfanget av samvær): Dersom samvær ikke er til barnets beste, må retten avgjerde at det ikkje skal vere samvær. (tilsyn: Retten kan pålegge departementet å oppnevne tilsynsperson.) 2010: Barneloven 30: Ny presisering, forbudt å bruke vold som ledd i barneoppdragelse. 2013: Barneloven 31, 43, 60, 61 og 65 endret. Trådt i kraft 1. januar 2014.
Endringer i barneloven og domstolspraksis i barnefordelingssaker med påstander om vold Dommer 1998-2000: Påstander om vold eller seksuelle overgrep i omtrent en fjerdedel av sakene retten legger til grunn vold i halvparten av sakene med påstand om vold. 2012: Påstander om vold eller seksuelle overgrep i litt mer enn en fjerdedel av sakene retten legger til grunn vold i omtrent halvparten av sakene, og seksuelle overgrep i 1 av 6 saker. Endringer: -Bredere opplysning av saken -Viser ofte til 48 annet ledd, og 43 første ledd, tredje punktum. -Noe endret forståelse vold
Rettens perspektiver på og omtale av vold i barnefordelingssaker Vold kobles til omsorgsevne Volden ses som relasjonsbetinget Volden ses som rusbetinget Volden ses som situasjonsbetinget Spalteplass
LG-2005-94162, tre barn 13, 15 og 16 år. Allerede selve eksistensen av en samværsordning innebærer at barna kontinuerlig må forholde seg til en far som de alle tre i vesentlig grad forbinder med aggresjon, frykt og vold. Dette er etter lagmannsrettens syn meget vanskelig å forene med behovet for å sikre barna en best mulig utvikling gjennom ungdomstiden, blant annet ved etablering av en reel følelse av trygghet og stabilitet om egen og mors situasjon.
Forts. Forholdet mellom mor og far er meget anstrengt og konfliktfylt og det står for lagmannsretten som klart at mors omsorgsevne påvirkes negativt av dette. Lagmannsretten har hatt samtaler med barna. De har gitt klart uttrykk for at de ikke ønsker samvær med far nå. ( ) Lagmannsretten tilføyer at slik situasjonen er i dag, måtte et eventuelt samvær skje ved tvang overfor barna hvilket i seg selv fremstår som et svært vektig argument mot å fastsette samvær for far
Når samvær ikke er til barnets beste 43 første ledd, tredje punktum: Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær. Lagmannsrettsdommer 2012: 100 dommer hvorav 74 har fast bosted som hovedspørsmål. Resten samværssaker. Dom; ikke samvær i 9 saker Begrunnelser: 2 saker : risiko for overgrep 2 saker: konfliktnivå mellom foreldre 5 saker: Barnets ønske
Skjønn og barnets beste - 2012 dommer En fjerdedel er endringssaker. En tredjedel hadde pågått som rettskonflikter i 3 år eller mer. En av ti dommer ble avsagt med dissens. I ytterligere to av ti saker ble det uttrykt tvil om avgjørelsen. Når sakene ankes til lagmannsretten, foretas det endringer eller justeringer i forhold til tingrettsdommen i majoriteten av sakene.
Litteratur - Skjørten (2004): Forståelser av overgrep i barnefordelingssaker. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. Nr. 3-4. - Skjørten (2005) Samlivsbrudd og barnefordeling. Gyldendal Akademisk - Skjørten (2010):Barns meninger om samvær. I Kjørholt, Anne Trine, Barn som samfunnsborgere til barnets beste? Universitetsforlaget, kap. 5, s. 89-110. - Skjørten (2013) Children s Voices in Norwegian Custody Cases. International Journal of Law, Policy and the Family. Vol. 27, Issue 3. - Skjørten (2014) Foreldretvister og økt vektlegging av barns synspunkter. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. Nr. 2 - Skjørten (2014) Betydningen av etnisitet og kultur i foreldretvister om bosted og samvær. I Hellum og Köhler-Olsen (red.) Like rettigheter ulike liv. Gyldendal Akademisk (In press) - Skjørten (2014-2015) Når samvær ikke er til barnets beste. Artikkel til antologi, Universitetsforlaget.