Vold og seksuelle overgrep

Transkript

1 Vold og seksuelle overgrep Jens Salamonsen, Ole Greger Lillevik og Aud-Mari Sohini Fjelltun, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Nord

2 Omfang av vold mot barn og ungdom Avgangselever (7033) i videregående skole: 25 % rapporterte minst et tilfelle av fysisk vold fra en forelder 8% rapporterte grov vold fra minst en forelder 6% opplevd å være vitne til grov vold mot en av foreldrene 2 % rapporterte gjentatt grov vold over tid (Mossige og Stefansen, 2007)

3 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Siri Thoresen og Ole Kristian Hjemdal (red.) Rapport nr 1/2014 Vold og voldtekt i Norge En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv

4 Metode og utvalg Tverrsnittstudie (18-75 år) Telefonintervjuer (semistrukturert) N = kvinner 2092 menn Svarprosent = 42,9 % 45,0 % for kvinner 40,8 % for menn Metodisk kvalitet = Svært god

5 Overgrep mot barn Undersøkelsen inneholdt spørsmål om seksuell kontakt før fylte 13 år med en minst 5 år eldre person. Seksuell kontakt er ulike former for seksuelle krenkelser. Seksuell omgang defineres her som forsøkt eller gjennomført inntrengning i skjeden, oralsex eller analsex. 10 % kvinner og 3,5 % menn har opplevd seksuell kontakt før fylte 13 år 4,0 % kvinner og 1,5 % menn har opplevd seksuell omgang før fylte 13 år Median alder for seksuell omgang før 13 år er 8 år En av fire har aldri fortalt det til noen

6 Vold fra foresatte i oppveksten Flere menn (33%) enn kvinner (27.7%) hadde opplevd mindre alvorlig fysisk vold fra foresatte i oppveksten (lugging, klyping, slått med flat hånd). Like mange menn (5,1%) som kvinner (4,9%) hadde opplevd alvorlig fysisk vold fra foresatte i barndommen (slått med knyttneve, sparket, banket opp). Både mødre og fedre utøvde vold mot barn, selv om fedre/mannlige foresatte noe oftere var oppgitt som voldsutøver.

7 Konklusjoner Alvorlig fysisk vold og grove seksuelle overgrep rammer en betydelig del av befolkningen i Norge, og starter for mange i tidlig barnealder. Kvinner er langt mer utsatt for seksuelle overgrep enn menn. Det er nesten utelukkende menn som utøver seksuelle overgrep. Barn opplever ofte flere typer overgrep. Personer som var utsatt for fysisk vold eller seksuelle overgrep i barndommen er i mye større grad utsatt for vold og overgrep også som voksen. Det var ingen indikasjoner på reduksjon av voldtekt av unge kvinner. Alvorlig vold og grove seksuelle overgrep henger sammen med psykiske helseproblemer og kan anses som et folkehelseproblem. Særlig gjelder dette for kvinners helse, fordi kvinner utsettes for flere typer volds-og overgrepshendelser enn menn. Særlig voldtekt, men også vold, er fremdeles skjult. Det innebærer at få oppsøker helsetjenester, få anmelder forholdene, og en del forteller aldri til noen andre hva de har vært utsatt for.

8 Overordnete voldsdefinisjoner Vold er en hver handling rettet mot en annen person som gjennom handlingen skader, smerter eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe han eller hun vil (Isdal, 2000) Villet bruk av fysisk styrke, makt eller trusler om dette, mot en selv, en annen person, en gruppe eller et samfunn, som resulterer i eller har høy sannsynlighet for å resultere i fysisk skade, død, psykisk skade, skjevutvikling eller deprivasjon (WHO)

9 Vold i nære relasjoner - underkategorier Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold Materiell vold Latent vold

10 Hvorfor bred definisjon? Å synliggjøre at andre krenkelser enn fysisk vold gir skader At det er hverdagens lidelsesproduksjonen som samlet skader Ved å bruke begrepet vold (om noe som en tidligere ikke kalte vold) får en frem alvoret i krenkelsene Synliggjør patriarkalske herskerteknikker, kontrollerende atferd (et kjønnspolitisk mål det skjeve maktforholdet mellom menn og kvinner)

11 Forståelsen av vold som fenomen har gått fra kun å gjelde aggressive handlinger til i dag å innbefatte effekten av handlingen og opplevd krenkelse (Pape, Stefansen, 2004) For å få en forståelse av vold som fenomen er det nødvendig med innsikt i hvilken relasjon og kontekst volden forekommer i, samt hvordan ulike voldsformer opptrer i sammenheng og skaper og opprettholder maktstrukturer mellom de som er berørt (Hammerlin, 2002) (NKVTS-rapport 3/2014)

12 Ulike definisjoner tjener ulike hensikter Vi trenger definisjoner med ulik målsetting/hensikt? 1. Bred og overbyggende definisjon som rommer alt fra mildere krenkelser til grov vold og som ivaretar den utsattes subjektive opplevelse (voldens funksjon) 2. Veiledende definisjon for involvering av barnevernet: a)vold som utløser hjelpetiltak b)vold som utløser omfattende/tyngre tiltak 3. Definisjon for strafferettslig vold

13 Definisjoner av vold, forts. Vold i nære relasjoner omfatter fysisk og psykisk vold mellom familiemedlemmer, herunder mellom partnere og ekspartnere og mellom foreldre og deres barn: Vold er en handling eller trussel som uansett formålet er egnet til eller krenker en annen persons integritet, eller som skremmer, smerter eller skader personen, uansett om personen er barn eller voksen. Volden kan ha samme effekt på andre personer som overværer eller overhører handlingen. Volden kan være en bevisst handling eller en handling som skjer i affekt, og handlingen overskrider samfunnets lover og normer. (Socialstyrelsen (SISO), Videncenter for sociale indsatser ved vold og seksuelle overgrep mot börn, Danmark, 2013)

14 Kontinuerlig tilstand av frykt Vårt utgangspunkt er at vold i i familien ofte medfører en kontinuerlig tilstand av frykt, og det er handlings evne til å vekke frykt hos andre som er avgjørende for om en handling kan betegnes som vold eller ikke. Dette perspektivet underbygges av forskning på skadevirkninger av vold, som viser at det først og fremst er den kroniske stresstilstanden som frykten for vold medfører i barnas liv, som kan gi skader på kort og lang sikt. (Heltne/Steinsvåg: Barn som lever med vold i familien, 2011)

15 Seksuell samhandling mellom barn Barn utforsker og utfolder sin seksualitet som en del av sin utvikling (samtidig med intellektuell, relasjonell, emosjonell og sosial utvikling) Barn utforsker og utfolder sin seksualitet på ulike måter, for eksempel gjennom lek (puleleker, doktorleker, mor-far-unge-leker og gjennom direkte utforskning av egen og andres kropper) Økende alder økende bevissthet om egen seksualitet Normer endres over tid (barn har ingen seksualitet, homofili var en diagnose og forbudt ved lov, strenge normer for kvinners seksuelle utfoldelse )

16 Seksuelle overgrep - definisjoner Det er snakk om et seksuelt overgrep når et barn involveres i seksuelle aktiviteter som det ikke kan forstå rekkevidden av, ikke er utviklingsmessig moden for og derfor ikke kan samtykke i, og/eller aktiviteter av en slik art at det overskrider samfunnets sosiale og rettslige normer (C.A. Kempe) Hands-off seksuelle overgrep inkluderer handlinger som ikke er rettet mot en konkret person, som for eksempel kjøp/nedlastning av barnepornografi, og ikke-fysiske handlinger rettet mot en konkret person, som for eksempel å initiere seksuell/seksualisert kontakt med mindreårige over internett ( grooming, barnelokking ). Hands-on seksuelle overgrep innebærer alle fysiske seksuelle handlinger rettet mot en ikke-samtykkende person (Finkelhor, 1994)

17 Barn som krenker andre barn seksuelt (barn med seksuelle atferdsvansker, barn i seksuell krise) Vanlig å skille mellom alder og relativ aldersforskjell når man vurderer seksuell kontakt mellom barn (eks. den eldste mer enn 12 år og/eller det er mer enn 4 års alderforskjell) Seksuell atferdsforstyrrelse (seksualisert atferd) (eks.trine, 6 år, leker seksuelle leker med Jakob, 2 år vil det sannsynligvis ikke foreligge seksuel samtykke eller likhet i modenhet, frivilighet eller jevnbyrdighet) Politiet har etterforskningsplikt der barn over 12 år har hatt seksuell kontakt med et annet barn som er 4 år yngre eller mer. Etterforskningsmulighet for barn under 12 år der det er bekymring for at det yngste barnet har opplevd forholdet som skremmende, vondt eller krenkende

18 Opplysningsplikten til barnevernet Lov om barneverntjenester, 6-4: En har plikt til å melde fra til barnevernet når en har grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når barn har vedvarende alvorlige atferdsproblemer

19 Begreper relatert til 4-6 Fra vag mistanke (uro, magefølelse, bekymring) til begrunnet bekymring (sikrere tegn, informasjon, dokumentasjon, observasjoner, tydeligere mistanke, grunn til å tro.)

20 Opplysningsplikten til barnevernet fra Håndbok for helsepersonell ved fysisk barnemishandling (2013) Melding til BVT Viktig å skille mellom tilfeller hvor man har klar mistanke og tilfeller hvor overgrep må vurderes. De uklare tilfellene er i flertall. Kan være formålstjenelig å gå langsomt fram og rådføre seg med barneverntjenesten og/eller politiet før bekymringsmelding eller anmeldelse. Helt avgjørende for hastegraden er risikoen for at barnet utsettes for nye alvorlige hendelser. Et alvorlig skadebilde taler for stor risiko Råd: Det skal sendes melding til barnevernet om alle barn der det er mer enn en vag mistanke om mishandling, uavhengig av alvorlighetsgrad Alle tilfeller der det er utført medisinsk utredning på grunn av mistanke om mishandling og hvor det ikke er kommet til en konklusjon om at mishandling ikke har funnet sted, vil etter vår vurdering være meldepliktig til barneverntjenesten. Barn som innlegges som følge av overstadig beruselse (spesielt ved gjentatte innleggelser) eller selvskading, representerer etter vår vurdering alvorlige atferdsavvik og vil være meldepliktig til barneverntjenesten. Barn som innlegges med aksidentell skade som følge av manglende tilsyn eller beskyttelse, kan være utsatt for omsorgssvikt og melding bør vurderes.

21 Fra håndboken, forts. I tillegg til skriftlig melding, anbefaler vi at lege tar direkte, muntlig kontakt (møte/telefon) med barneverntjenesten for å tydeliggjøre funn og gi en risikovurdering vedrørende omsorgssituasjonen. Helsepersonell har en selvstendig meldeplikt, men det er en fordel å drøfte med noen som har erfaring med den aktuelle problemstillingen før bekymringsmelding sendes. Avdelingsledelsen skal informeres om at skriftlig melding er sendt. Man kan drøfte med barneverntjenesten uten å navngi barnet, for å søke råd om eventuell melding og anmeldelse og om hvordan foresatte skal informeres. Unngå å gå gjennom detaljer i mistanken med omsorgspersonen før melding til barneverntjenesten. Avtal med barneverntjenesten når, hvordan og av hvem foreldre skal informeres slik at videre undersøkelse ikke spoleres Hovedmålet er å sikre barnet slik at det ikke utsettes for flere overgrep, men også bidra til en god oppfølging og best mulig livskvalitet for barnet videre.

22 Når du er usikker: Søk råd! Kollegaer, ledelse Konsultasjonsteamet ved Statens barnehus i Tromsø Lokalt barnevern og/eller lokale tverretatlige ressursteam Politi

23 Vold i nære relasjoner Intim terrorisme (patriarkalsk): -volden er systematisk og coersive i den forstand at utøver søker kontroll over andre i familien - alvorligst fordi utøver påfører andre systematisk angst/dødsangst og bryter ned selvbilde og handlingsmuligheter (Heltne, Steinsvåg: Barn som lever med vold i familien, Universitetsforlaget 2011)

24 Vold i nære relasjoner, forts. Common couple violence vanlig partnervold/episodisk partnervold - ikke systematisk, men situasjonsbestemt og ofte av relativt mild alvorlighetsgrad (?) - ikke det samme kontrollaspektet ved seg - gjenspeiler ikke nødvendigvis et skjevt maktforhold

25 Råd fra barna At volden må ta slutt Vi trenger noen å snakke med Vi trenger å være trygge Vi trenger å få vite at volden ikke er vår skyld Jeg trodde jeg var helt alene om dette i verden. Nå vet jeg at flere andre også har det slik. Det er godt å vite. Da blir jeg ikke så alene (Shila, 12 år)

26 Barn som lever med vold, forts. Barn prøver å overleve Jeg smiler utenpå Men inni kjennes det bare mørkt og tomt (Marlena, 11 år) Barn bruker ulike strategier for å hindre vold eller for å gjøre volden mindre skadelig Barn møter de onde følelsene ved selv å bruke vold Barn tror lett at det er deres skyld når noe er galt. For å skape mening legger de skylden på seg selv. Barn føler seg lite verdt, blir redde, deprimerte De flykter til et annet sted i tankene sine; flukten er en måte å overvinne de onde følelsene

27 Traumatiserte barn I konstant alarmberedskap (flykt eller kamp) Feiltolker nye signaler som trusler Når barn utsettes for psykiske, fysiske og seksuelle overgrep, er faren aldri over Tilstanden av lett antennelig alarmberedskap kalles hyperarousal/hyperaktivering Trenger hjelp til å regulere ned stress og følelsesnivået (tolereansevinduet)

28 Foreldreveiledningsprogram Se Ungsinn-databasen (RKBU Nord) Ungsinn.no Vurderte og klassifiserte program, bl.a foreldreveiledningsprogram som: DUÅ De utrolige årene PMTO Parent Management Training COS Circle of Security TIBR Tidlig innsats for barn SMB Sinnemestring-Brøsetmodellen? Ikke vurdert

29 Veiledere og handlingsplaner Veileder, kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling Et liv uten vold - Handlingsplan om vold i nære relasjoner Barndommen kommer ikke i reprise Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.