Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Ane Johansen Tangvik Bodil Haukø Erling J. Solberg 1
Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 21 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommet med tilrådninger for videre forvaltning. I tillegg er det utarbeidet en vurdering for hjortebestanden i tre kommuner samt en tilrådning for videre forvaltning. Bestandsvurderingen baserer seg på sett elg- og hjort data, fellingsstatistikk, slaktevekter og fallviltdata i kommunene. Tilrådningene som er utarbeidet i rapporten er basert på kommunens egne målsettinger og våre vurderinger med utgangspunkt i tilgjengelige data. Datagrunnlaget er videre aggregert til region- og fylkesnivå. Bestandstettheten av elg (målt som sett elg pr. jegerdag) i Nord-Trøndelag har økt siden 2001, men var i på samme nivå som i 2001 på 0,72 elg sett pr. jegerdag. De siste årene har bestanden vært relativ stabil, men med variasjoner innenfor de ulike hjorteviltregionene og kommunene. Antallet felte elg har de siste årene økt og i ble 5357 elger felt. Samtidig som bestandstettheten har økt i perioden har slaktevektene i Nord-Trøndelag samlet sett utviklet seg i negativ retning. Denne utviklingen gjelder for både ungdyr og kalv av begge kjønn. Samme negative utvikling finner en i alle hjortviltregionene unntatt for Hjortviltregion 5 hvor vektene ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 2001-, men har etter vært nokså stabil. Selv om ku/okse-forholdet på fylkesnivå har sunket viser enkelte kommuner tendenser til økende antall sett ku pr. okse. Kalv pr. ku-raten viser en svak negativ trend i perioden, hovedsakelig fordi antall kalv pr. kalvku synker. Dette er samme trend som på landsbasis. På kommunenivå er rekrutteringsratene langt mer variabel. Selv om tvillingratene i Nord-Trøndelag har en nedadgående tendens er de relativt høye i sammenlignet med resten av landet. 2
Innhold Sammendrag... 2 Forord... 5 Kommentarer til rapporten... 6 Nord-Trøndelag... 7 Hjorteviltregion 1... 14 Frosta kommune... 20 Levanger kommune... 28 Meråker kommune... 37 Stjørdal kommune Elg... 46 Stjørdal kommune Hjort... 55 Verdal kommune Elg... 63 Verdal kommune Hjort... 70 Hjorteviltregion 2... 77 Leksvik kommune... 83 Mosvik... 91 Hjorteviltregion 3... 98 Flatanger kommune... 104 Inderøy... 113 Namdalseid kommune... 121 Steinkjer kommune... 129 Verran kommune... 138 Hjorteviltregion 4... 146 Fosnes kommune... 152 Høylandet kommune... 161 Namsos kommune Elg... 168 Namsos kommune Hjort... 177 Nærøy kommune... 186 Overhalla kommune... 194 Hjorteviltregion 5... 203 Grong kommune... 209 Lierne kommune... 218 Namsskogan kommune... 226 Raarvihken tjïelte/... 234 Røyrvik kommune... 234 Snåasen tjïelte/snåsa kommune... 242 3
4
Forord I fikk Naturdata i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) oppdraget med å utarbeide en bestandsvurdering for elg og hjort for kommunene i Nord-Trøndelag. Denne rapporten er derfor år tre i dette oppdraget. Alle kommunene unntatt Vikna og Leka deltar. Alle kommunene er imidlertid medtatt i samledata for fylket og for regionene. Hensikten med rapporten er å gi en vurdering av dagens tilstand, og råd om videre forvaltning av elgbestanden kommunevis i Nord-Trøndelag. I tillegg er det utarbeidet en vurdering for tre kommuner på hjort. Vurderingene er i hovedsak basert på data fra Hjorteviltregisteret og SSB og innsendte målsettinger fra kommunene. Alle kommunene har i de regionvise hjorteviltmøtene fått presentert store deler av de tabellene som foreligger i rapporten, samt tilrådningsanbefalingen fra Naturdata. Røyrvik, mai 2016. Ane J. Tangvik, Bodil Haukø og Erling J. Solberg 5
Kommentarer til rapporten Datagrunnlaget for denne rapporten er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. I tillegg har enkelte kommuner sendt inn data som ikke er registrert i Hjorteviltregisteret. Innsendte data er kun brukt på kommunenivå, og ikke tatt med i aggregering av data til region- og fylkesnivå. Kolonnen «Antall skjema» i Tabell 1 angir antall jaktfelt som har levert sett elg skjema hvert år. Endringer i antallet skjema levert kan skyldes endring i hvordan data registreres eller endring av jaktfeltstrukturen. Vi har ikke oversikt over hvordan jaktfeltstrukturen for kommunene har endret seg over tid, og kan derfor kun si om alle skjema er levert for siste jaktår. For de kommuner med utvidet jakttid er observerte dyr og felte dyr samt antall jegerdager under utvidet jakttid i og med i en egen tabell. Dette er hentet fra sett elg registreringer og forutsetter at sett elg materialet er registrert på datonivå. Anbefalingene som er gjort i rapporten er basert på kommunens målsetting, samt de data som er lagt inn i Hjorteviltregisteret og SSB. Anbefalingen angir størrelsen på et årlig jaktuttak. Hvor stor kvoten må være for å oppnå riktig uttak blir opp til den lokale forvaltningen. Rapporten er utarbeidet av Naturdata i samarbeid med NINA. 6
Nord-Trøndelag For kommunene i Nord -Trøndelag foreligger det mye og gode sett elg registreringer, slaktevekter og jaktstatistikk i Hjorteviltregisteret og hos SSB. Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB.For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke i alle tilfeller stemme med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende, om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Nord-Trøndelag i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager jaktfelt 6171 7624 5483 2463 10566 3281 35588 45951 596 6205 7386 5396 3058 11671 3269 36985 46421 615 7103 8927 5822 2453 10906 3763 38974 53811 690 6828 8109 5877 2930 11938 3506 39188 53625 692 6790 7833 6181 2911 12150 3702 39567 51429 774 8068 9578 6984 3081 13360 4346 45417 56043 852 8073 9268 7402 2919 13458 4365 45485 56820 836 8437 9740 7637 3312 14471 4572 48169 60415 850 8752 10041 7435 2917 13482 4573 47200 62152 855 8676 9870 7160 2734 12915 4618 45975 63553 862 Snitt 7344 8685 6414 2851 12312 3922 41529 53956 742 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Nord-Trøndelag i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 1091 966 889 612 879 602 5775 0,87 1099 961 807 582 900 570 5552 0,89 1020 902 843 571 940 612 5602 0,87 1109 1013 737 506 948 612 5584 0,88 978 1006 869 580 896 551 5489 0,89 1004 979 830 662 1004 618 5652 0,90 1047 1034 707 586 1006 672 5794 0,87 1100 1084 862 656 1010 683 6024 0,90 1127 1061 933 642 1019 729 6160 0,89 1084 1080 910 630 989 664 6025 0,89 Snitt 1066 1009 839 603 959 631 5766 0,89 7
Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Nord-Trøndelag i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 67 555 62 457 134 401 125 380 188 274 166 447 64 621 61 503 133 388 124 443 191 333 165 464 67 752 63 640 133 562 126 489 185 542 164 547 65 791 61 703 136 469 128 299 191 520 166 402 64 753 60 758 129 622 123 384 194 651 163 370 62 857 58 839 129 630 123 489 189 802 163 463 61 713 57 660 129 426 119 363 187 672 164 432 61 878 57 918 128 661 121 501 191 776 165 560 64 1027 60 967 128 772 122 541 192 841 161 638 64 907 60 930 133 734 126 505 194 804 164 579 Snitt 06-10 66 61 133 125 190 164 Snitt 11-15 63 59 129 122 191 163 Snitt 06-15 64 60 131 124 190 164 Det har vært økende antall registrerte jegerdager i Nord-Trøndelag og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent og den har vært gjennomsnittlig 89 i perioden - (Tabell 2). Antall registrerte slaktevekter har økt (Tabell 3). 8
2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall sett elg pr. jegerdag for Nord-Trøndelag har vært relativt stabil siden, men med en nedgang de siste tre årene. Sett elg pr. jegerdag var 0,72 i (Figur 1). Dette er høyt over antallet elg sett pr. jegerdag på landsbasis som var 0,48 i. Antall felte elg har variert mellom 4548 og 5511. I ble det felt 5357 elg (Figur 1). Tabell 4 viser fordelingen av felte elg pr.10 km 2 fordelt på kommunene. Avskytningsmønsteret er stabilt med en avskytning av kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2) Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 6000 0,90 5000 4000 3000 2000 1000 0,85 0,80 0,75 0,70 0 0,65 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Nord-Trøndelag i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 9
2001 Tabell 4. Antall felte elg pr 10 km 2 i kommunene i Nord-Trøndelag i. Tallene baserer seg på innrapportert tellende areal samlet for kommunen og felte elg. Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Kommune Antall felte elg pr 10 km 2 Flatanger 2,2 Fosnes 3,2 Frosta 2,9 Grong 3,3 Høylandet 4,6 Inderøy 5,7 Leksvik 6 Levanger 6,6 Lierne 2,8 Meråker 1,5 Namdalseid 6,9 Namsos 3,9 Namsskogan 2,8 Nærøy 2,7 Overhalla 6,7 Røyrvik 1,1 Snåsa 2,8 Steinkjer 8 Stjørdal 5,2 Verdal 1,7 Verran 2,1 Vikna 6,2 Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 11 11 12 12 13 12 12 13 12 11 12 13 13 13 12 17 17 17 17 18 17 18 19 19 18 20 20 19 18 18 12 13 12 13 12 12 12 12 10 12 13 12 12 12 12 18 19 18 18 16 18 16 17 15 18 16 14 16 17 17 21 20 20 19 20 19 20 18 21 21 19 20 20 19 20 21 20 21 21 20 22 22 21 23 20 20 21 20 20 20 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Nord-Trøndelag i perioden 2001-20165. Data fra SSB, med unntak av hvor data er fra Hjorteviltregisteret. 10
2001 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, sank fram til ca., men har siden holdt seg stabil. I var kjønnsraten 2,28 (Figur 3). Dette er betydelig høyere enn ku pr. okseforholdet på landsbasis som var 1,83 i. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okser felt av sett Sett ku pr. okse 30 25 20 15 10 5 0 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Nord-Trøndelag i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Kalv pr. ku-raten viser en svak negativ trend i perioden (Figur 4), hovedsakelig fordi antall kalv pr. kalvku synker. Dette er samme trend som på landsbasis. Sett kalv pr. ku var 0,65 i, noe som er det samme som landsgjennomsnittet for sett kalv pr ku.. I hadde 28 % av kalveførende kyr tvillingkalv. Dette er høyere enn om man sammenligner med resten av landet, hvor 22 % av kyrne har tvillingkalv. Sett kalv pr. ku 0,76 0,74 0,72 0,70 0,68 0,66 0,64 0,62 0,60 0,58 0,56 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Nord-Trøndelag i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 11
2001 Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel kyr med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Nord-Trøndelag i perioden 2001-. Andelkalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har hatt en negativ utvikling i perioden (Figur 6). For okseåring var snittvekten for - 133 kg mens den for - var 129 kg. For kuåring var snittvekten 125 kg og 122 kg for samme perioder. Det er imidlertid viktig å merke seg at antall registrerte slaktevekter og antall kommuner med slaktevektdata har økt i perioden. Disse endringene kan derfor helt eller delvis skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner med data.vi ser også en positiv tendens de siste årene på slaktevektene, for Nord-Trøndelag, noen regioner og for enkelte kommuner de siste årene. 12
150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 1 i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. Samlet tilrådning fra Naturdata for Nord-Trøndelag (med unntak av Vikna og Leka) er et uttak på 5 245 elg. I ble det tildelt av de kommunene som var med i rapporten 5 983 elg og felt 5 245 elg. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunenes tildeling og antall felte dyr. Fylke Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunene Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 Nord- 5345 5983 5306 5245 Trøndelag* *Unntatt Vikna og Leka 13
Hjorteviltregion 1 Frosta, Levanger, Meråker, Stjørdal og Verdal Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. Det mangler data for enkelte kommuner i enkelte år. For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke i alle tilfeller stemme med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende, om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. For Hjorteviltregion 1 mangler det slaktevekter for Frosta, Levanger og Verdal i. I tillegg er det for Stjørdal og Verdal utarbeidet vurderinger for hjort. Det er ikke sammenstilt data for hjort på regionsnivå. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Hjorteviltregion 1 i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema 968 1296 904 406 1737 553 5864 9365 125 1157 1533 1131 596 2371 643 7431 11201 133 1268 1757 1145 470 2136 711 7487 11979 157 1086 1494 1156 629 2476 755 7596 12157 159 1254 1678 1284 523 2360 725 7824 12245 158 1298 1782 1398 524 2521 746 8269 12778 157 1355 1658 1364 453 2298 840 7968 12556 160 1394 1729 1350 544 2487 735 8239 13345 158 1362 1610 1140 468 2101 713 7394 11677 150 1515 1853 1296 441 2259 809 8173 13235 164 Snitt 1283 1662 1232 507 2292 733 7708 12202 14
Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 1 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt Andel avskytning felt 281 251 175 97 190 132 1275 0,88 291 222 171 100 167 123 1191 0,90 240 192 148 99 160 131 1104 0,88 303 248 157 87 155 123 1131 0,95 225 271 182 103 187 128 1218 0,90 286 253 172 114 211 134 1254 0,93 279 248 137 111 191 163 1308 0,86 284 258 163 96 208 153 1328 0,88 263 263 154 122 172 149 1236 0,90 288 279 151 122 179 180 1348 0,89 Snitt 272 245 162 103 182 137 1226 0,90 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 1 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 67 253 62 218 132 178 126 108 183 113 164 138 64 254 59 166 125 155 115 129 178 66 163 131 67 307 64 228 128 136 126 102 164 142 159 153 64 290 59 228 134 145 125 84 183 82 164 121 65 224 60 254 125 161 122 91 186 182 161 113 62 275 59 240 129 171 125 115 184 205 162 112 62 272 59 237 124 117 119 105 179 190 164 152 62 249 58 234 128 150 123 93 180 185 162 141 64 251 61 243 129 148 122 117 185 160 157 141 63 272 59 266 129 147 125 113 188 167 160 172 Snitt 06-10 65 61 129 123 179 162 Snitt 11-15 62 59 128 123 183 161 Snitt 06-15 64 60 128 123 181 162 Det har vært økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 1 og det registreres et høyt antall sette elg (Tabell 1). Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er i gjennomsnitt 90 %. I var fellingsprosenten 89 (Tabell 2). Antall slaktevekter som er registrert fra Hjorteviltregion 1 har økt svakt (Tabell 3). Flere av kommunene i Hjorteviltregion 1 er med i Overvåkprogrammet for hjortevilt, noe som sikrer et stort antall slaktevekter. 15
2001 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser og avskytning Antall sett elg pr. jegerdag for Hjorteviltregion 1 har vært stabil siden. I var antallet 0,62 (Figur 1), noe som er under antallet sett elg pr. jegerdag i Nord-Trøndelag som var 0,72. Avskytningsmønsteret har også vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 1 i perioden 2001-.Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 10 11 13 13 14 12 11 13 11 12 11 14 13 13 15 17 17 17 15 16 17 16 17 14 17 18 17 18 15 15 9 10 11 11 10 9 9 8 10 9 10 10 8 11 10 17 18 16 18 14 16 16 15 15 17 15 12 14 14 13 23 22 20 21 21 22 21 20 23 25 22 22 22 23 23 23 22 24 23 25 25 27 25 28 21 24 25 24 23 24 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 1 i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak av hvor data er fra Hjorteviltregisteret. 16
2001 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, er redusert siden. I var kjønnsraten 2,37 (Figur 3). Dette er noe høyere enn ku/okse-forholdet i Nord-Trøndelag, som i var 2,28. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse 35 30 25 20 15 10 5 0 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 1 i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i kalv pr. ku-raten i perioden (Figur 4), noe som skyldes både synkende kalv pr. kalvku-rate og andel ku med kalv (Figur 5). En tilsvarende utvikling ser vi på fylkesnivå. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 1 var i på 0,63, omtrent samme nivå som i hele fylket, 0,65. 0,80 Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 17
2001 Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,45 1,30 1,15 1,00 0,85 0,70 0,55 0,40 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Hjorteviltregion 1 i perioden 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har variert mellom år i perioden (Figur 6), men viser en negativ trend fra (Figur 6, Tabell 3). Fordi ikke alle kommunene har levert slaktevektdata i alle år i perioden, kan deler av utviklingen skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner. 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 1 i perioden 2001-. Data fra Hjorteviltregisteret. 18
Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 1 er et uttak på 11 dyr. Dette noe over uttaket i som var på 1127 dyr (Tabell 4). Tabell 4. Oversikt over tildeling, antall felte dyr og anbefalt uttak fra Naturdata. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 1175 1348 1199 1165 19
Frosta kommune Kommunens målsettinger -, videreført fra 2016: Frosta kommunestyre vedtok i møte 29.05. følgende bestandsplanmål som ledd i vedtaket av ny bestandsplan og avskytningsavtale for hele Frosta kommune 15, jf. sak 40/12: Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre skal gjennom sin forvaltning forsøke å stabilisere elgstammen på et nivå som gir grunnlag for et årlig uttak av 30 dyr pr år. Avskytningsavtale Gjelder hele kommunen da rettighetshaverne, henholdsvis Frosta fjellstyre og Frosta grunneierlag, samarbeider om plan og forvaltning: 1. Den årlige fellingskvoten som tildeles Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre skal tildeles samlet som bare valgfrie dyr med hjemmel i hjorteviltforskriftens 19. 2. God sunnhet, kvalitet og produksjon pr. produksjonsdyr må være en målsetting. Dette kan oppnås ved at det i bestandsplanen tilstrebes følgende: Ku/okse forhold i sett-elg skal ikke være høyere enn 2:1 Kalv pr. ku i sett-elg skal ikke være under 0,6 Felling av kalver og 1 ½ -åringer legges opp til totalt å bli minst 60 % av totalt tildelte dyr. Kalv må utgjøre minst 40 % av den totalt tildelte kvote i bestandsplanområdet Felling av kyr 2 ½ år og eldre må ikke overstige 20 % av tildelt kvote Felling av okser 2 ½ år og eldre må ikke overstige 20 % av tildelt kvote Det tilstrebes å spare voksne okser i første jaktperiode (25.9 1.10) Alle voksne dyr under 150 kg regnes som 1 ½ år (ungdyr) Kommentarer til målsettingene: Målsettingene fra - ble videreført og gjelder for ny planperiode. Frosta har utarbeidet spesifikke og målbare målsettinger. De ønsker en årlig avkastning på 30 dyr med maksimalt 2 kyr pr. okse i bestanden. I ble det felt 28 elg i Frosta, og de er således innenfor målsettingen. For fremtiden anbefaler vi at de også utarbeider målsettinger med hensyn til sett elg pr. jegerdag. Det tilstrebes å spare voksne okser i perioden 25.9-01.10, og 20
det ble ikke skutt noen voksne okser i denne perioden i. Frosta har vektgrense. Alle voksne dyr under 150 kg regnes som ungdyr. Det er likevel viktig å merke seg at skutte dyr skal rapporteres i riktig alderskategori til Hjorteviltregisteret og SSB. Dataomfang og kvalitet: For Frosta kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Frosta kommune i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema 24 15 15 15 50 21 140 173 2 63 54 36 23 87 26 289 344 4 48 56 34 18 73 41 270 456 4 59 39 45 25 100 41 309 412 4 45 56 56 36 133 31 357 496 4 62 76 56 24 104 47 369 457 4 63 80 62 30 129 63 427 470 4 68 74 43 31 109 25 350 523 4 84 54 37 14 67 26 282 531 4 55 31 21 6 35 22 170 424 3 Snitt 57 54 41 22 89 34 296 429 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseårig Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt 6 5 8 3 8 6 41 0,88 12 5 10 2 6 8 45 0,96 9 9 9 3 6 7 45 0,96 17 12 13 1 7 10 60 1,00 6 14 6 7 5 8 60 0,77 11 8 9 7 3 6 45 0,98 21 9 7 6 5 11 60 0,98 18 11 1 5 1 18 55 0,98 10 11 4 12 0 10 65 0,72 6 7 4 3 2 6 45 0,62 Snitt 12 9 7 5 4 9 52 0,88 21
Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n Snitt n snitt n snitt n snitt n 57 8 51 4 126 3 174 6 73 13 60 4 138 3 172 5 58 9 58 9 143 9 124 2 163 6 55 14 54 12 133 13 157 9 52 8 47 7 136 4 98 2 187 6 157 7 57 10 55 9 130 8 137 7 154 5 50 23 52 6 138 3 158 14 51 15 52 12 119 5 121 2 168 18 61 8 46 7 135 3 123 6 0 0 157 11 53 4 48 6 147 2 149 1 236 2 166 6 Snitt 06-10 59 54 137 122 187 164 Snitt 11-15 54 51 137 133 119 161 Snitt 06-15 57 52 137 128 136 162 Frosta er arealmessig en liten kommune og har derfor få elg i bestanden og få antall sett elg under jakta (Tabell 1). Kommunen begynte å registrere data på jaktfeltnivå i, og alle fire jaktfeltene i Frosta har levert sett elg skjema i perioden -. I ble det kun jaktet på tre av jaktfeltene (Tabell 1). Jaktinnsatsen var i gjennomsnitt 429 jegerdager pr. år de siste ti årene, men har økt i perioden. I ble det registrert 424 jegerdager i kommunen, mens antallet var 266 i. Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er jevnt over høy med en gjennomsnittlig felling på 88 % over hele perioden (Tabell 2). I og var andel felte noe redusert fra tidligere år. De fleste slaktevekter registreres som følge av at Frosta kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Flest vekter er tilgjengelig for kalver og åringsdyr. Sett elg materialet synes å være av høy kvalitet, men på grunn av det lave antallet observasjoner og jegerdager er det sannsynligvis en del tilfeldig variasjon i indeksverdiene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag var bestandstettheten av elg i Frosta på topp i 2001 og, og siden har bestanden sunket (Figur 1). Sett elg pr. jegerdag har sunket fra 1,50 i 2001 til 0,40 i. Avskytningen av elg nådde toppen ett år senere enn sett elg pr. jegerdag, med 83 felte dyr. I var fellingen redusert til 28 dyr (Figur 1). Fellingsprosenten har i hele perioden vært høy, til tross for nedgang i bestanden. Avskytningsmønsteret har variert i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i underkant av 45 % kalv og omtrent 25 % ungdyr. De siste årene har det vært en stor nedgang i andelen eldre okser skutt, og i 22
2001 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag ble det ikke felt eldre okser. I gjennomsnitt ble det felt 52 % hanndyr og 48 % hunndyr i perioden (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag 90 1,60 80 70 60 50 40 30 20 10 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Frosta kommune i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 11 17 17 16 25 18 16 20 3 6 12 10 11 12 9 7 25 22 20 27 25 28 28 17 11 14 6 14 19 36 17 19 16 17 17 14 7 22 14 14 12 11 2 16 5 7 15 8 22 23 21 20 13 22 20 12 21 30 14 18 17 28 28 21 13 25 19 33 8 10 2 9 12 2 15 20 36 33 21 21 0 7 26 11 9 14 23 25 21 21 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak av og hvor data er fra Hjorteviltregisteret. 23
2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, økte fram til, men har siden sunket. Kjønnsraten var på 1,05 i (Figur 3). Dette er i samsvar med forvaltningsmålet om maksimalt 2 kyr sett pr. okse. Prosent okse felt av sett økte fram til, men har siden sunket. De siste to årene har prosent okse felt av sett vært svært lav. I ble 6 % av observerte okser felt. Dette er en økning fra da det kun ble felt 3 % av observerte okser (Figur 3). Den lave observerte kjønnsraten er sannsynligvis et resultat av lav okseavskytning de siste årene, og delvis av at okser ikke felles før i oktober. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 40 35 30 25 20 15 10 5 0 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse i Frosta kommune i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 24
2001 2001 Rekrutteringsindeksene har i perioden 2001- vært høye. Det er stor variasjon mellom år og en svakt nedadgående trend de siste ti årene (Figur 4 Figur 5). I ble 22 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens 36 % ble sett med tvillingkalv i 2001. 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Frosta kommune i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekrutteringen og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Frosta kommune i perioden2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 25
2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 Det er ingen tydelig trend i vektutviklingen for ungdyr (Figur 6). Fra - hadde vektutviklingen en negativ trend, mens gjennomsnittsvekta for de to siste årene har økt. Imidlertid var det kun få vekter tilgjengelig fra åringsdyr de to siste årene (Tabell 3) og følgelig er gjennomsnittsvektene svært usikre. 160 140 Gjennomsnittlig slaktevekt 120 100 80 60 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Frosta kommune i perioden 2001-. Data fra Hjorteviltregisteret. Det er stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Frosta kommune i perioden 2001- (Figur 7). De viktigste enkeltårsakene er elg påkjørt av bil og skutt som skadedyr. I jaktåret - 2016 ble det registrert fire elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 13 % av jaktuttaket. I ble det ikke påkjørt elg som ikke ble registrert som drept (Tabell 4). 14 12 Fallvilt fordelt på årsak 10 8 6 4 2 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt \Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Frosta kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 26
Tabell 4. Antall elg påkjørt på veg. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 0 3 1 0 0 3 3 2 0 2 1 0 2 3 3 1 2 0 0 4 1 3 1 1 0 0 Tilrådinger: Frosta ønsker en bestand som tillater et jaktuttak på 30 dyr årlig og en kjønnsrate på under 2 kyr sett pr. okse. Kommunen har hatt høy avskytning av elg de siste årene og bestandstettheten målt i sett elg pr. jegerdag er redusert vesentlig. I ble det felt 28 dyr. Kjønnsraten i bestanden er nå under forvaltningsmålet (maksimum 2 kyr sett pr. okse) og mye tyder på at bestanden nå produserer et overskudd tilsvarende eller lavere enn måluttaket (maksimum 30 dyr). Som følge av store endringer over kort tid, er det dog mye usikkerhet beheftet med størrelsen på dagens bestand. For 2016 anbefaler Frosta et uttak på 30 dyr (Tabell 5) og avventer responsen i sett elg pr. jegerdag i 2016 før vi konkluderer med om dette er tilstrekkelig for å holde bestanden på ønsket nivå. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 40 45 28 30 27
Levanger kommune Kommunens målsettinger -2017: Det er en målsetting å stabilisere elgbestanden i kommunen til et årlig uttak på maksimalt 250 dyr. Elgbestanden skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestanden kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer. Elgbestanden skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Kjønnsfordelingen mellom eldre ku og eldre okse skal ikke overstige 2,5 kyr pr. okse som sumtall for kommunen, og ikke mer enn 3 kyr pr. okse i noen vald. Elgbestand skal ikke representere en trussel om biologisk mangfold Elgbestanden skal gi mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting Elgens helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. Det skal tilrettelegges for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som både gir et godt tilbud av elgjakt til befolkningen og som minimaliserer konfliktene med andre brukere av jaktområdene. Kommentarer til målsettingene: Levanger kommune har både generelle og spesifikke målsettinger. De spesifikke målsettingene går på ønsket uttak og sett ku pr. okse. For å spisse forvaltningen anbefaler vi kommunen å utarbeide mer spesifikke målsettinger med hensyn til bestandsstruktur, bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og avskytningsmønster. Dette gjør det også enklere å evaluere bestandsforvaltningen over tid. 28
Dataomfang og -kvalitet: For Levanger kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret. Avskytningsdata og irregulær avgang er hentet fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Levanger kommune i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Sett ku0 Ukjent okse ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema 0 3 3 1 5 0 12 66 1 222 383 241 141 530 176 1693 2310 7 223 402 240 124 505 169 1663 2347 32 182 288 229 159 574 136 1568 2335 33 189 273 237 148 537 141 1525 2285 32 274 343 300 204 711 172 2456 33 267 356 262 176 618 189 1868 2299 34 303 332 279 191 668 209 1982 2186 33 337 389 278 175 634 220 2033 2279 34 336 425 258 168 624 190 2001 2606 37 Snitt 233 319 233 149 541 160 1635 2117 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskyting felt 66 50 41 29 30 32 34 0,90 59 50 32 19 36 34 34 0,88 56 47 29 19 44 32 260 0,87 63 58 43 26 23 25 251 0,95 42 63 39 29 39 30 254 0,95 54 51 41 23 40 33 258 0,94 63 53 36 22 37 30 253 0,95 65 47 50 28 37 37 283 0,94 53 52 44 43 44 36 296 0,92 63 62 52 39 40 51 336 0,91 Snitt 58 53 41 28 37 34 226 0,92 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n 68 61 63 46 136 37 129 26 0 0 168 26 70 33 58 21 101 36 98 43 145 11 169 28 69 50 67 42 130 17 127 17 178 44 172 24 66 57 63 57 141 38 131 26 183 19 173 23 63 38 62 60 128 33 133 28 190 31 168 23 29
63 55 59 50 132 40 129 24 181 39 170 29 63 62 61 54 127 36 127 22 183 37 167 23 62 59 55 40 133 42 129 25 186 30 159 32 64 53 61 52 135 44 125 43 184 44 162 31 62 64 62 61 137 48 133 39 185 43 164 54 Snitt 06-10 67 62 127 124 139 170 Snitt 11-15 63 60 133 128 184 164 Snitt 06-15 65 61 130 126 161 167 I Levanger kommune registreres det et høyt antall sette elg hvert år og den registrerte jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Et unntak var i og da det kun ble registrert sett elg data fra ett jaktfelt. Dette forklarer de store utslagene i indeksverdier i disse årene. Fra leverte nesten alle jaktfeltene i Levanger sett elg skjema, og det var også tilfelle i (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært stabil i perioden. I ble det registrert 2606 jegerdager i kommunen. Jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger på gjennomsnittlig 92 % de siste ti årene. I var fellingsprosenten 91. Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte elg som følge av at Levanger kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt (Tabell 3). For er det registrert flere slaktevekter enn det er felte dyr for enkelte av kategoriene. Det store antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antall elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurderer vi sett elg materialet i Levanger til å være av høy kvalitet, med unntak for årene og. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Levanger kommune har de siste fem årene hatt en voksende elgbestand, men en nedgang siste året. Sett elg pr. jegerdag var høyest i med 0,89. I var sett elg pr. jegerdag 0,77. Antall felte elg har økt de siste årene. I ble det felt 307 dyr, mot 227 felte elg i 2001 (Figur 1). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det omtrent 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. De siste årene har det vært et stabilt uttak av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (56 %) enn hunndyr (44 %) i kommunen (Figur 2). 30
2001 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 350 1,20 300 250 200 150 100 50 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Levanger kommune i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Resultatene i og er basert på ufullstendige data. Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 100 % Felte elg fordelt på alder og kjønn i prosent 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 14 11 12 12 15 13 15 14 11 12 14 12 14 13 17 10 17 19 14 12 21 15 16 16 19 17 15 14 16 13 11 11 12 11 13 8 12 9 13 10 11 15 8 16 13 18 17 14 15 17 25 13 16 17 19 20 16 17 15 16 20 22 24 21 22 20 16 16 21 18 19 19 26 19 20 22 17 22 19 24 27 26 25 26 22 26 25 17 19 21 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret. 31
2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsforholdet i bestanden, målt som antall ku sett pr. okse, er redusert de siste årene og var i på 2,53 (Figur 3). Til sammenligning ble det observert over 3,71 ku pr. okse i. Prosent okse felt av sette okser har også gått ned. De siste fem årene har under 30 % av observerte okser blitt felt. Det foreligger ingen data for og (Tabell 1) i Hjorteviltregisteret. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse i Levanger kommune i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Kalveproduksjonen i Levanger er høy og var spesielt høy i begynnelsen av perioden. I 2001 ble det sett 0,97 kalv pr. ku, men raten var nede i 0,66 i. I ble det observert 0,73 kalv pr. ku (Figur 4). Hovedgrunnen til den høye kalveproduksjonen er at en stor andel av kyrne produserer tvillingkalver (Figur 5). Tvillingraten har sunket svakt i perioden (Figur 5). 32
2001 2001 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Levanger kommune i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i rekrutteringen av kalv i bestanden. Indeksen regnes ut ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Resultatene i og er basert på ufullstendige data. Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Levanger kommune i perioden 2001-. Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Resultatene i og er basert på ufullstendige data. Data fra Hjorteviltregisteret. 33
I var slaktevektene på åringsdyr svært lave, til tross for at det er et høyt antall vekter som ligger bak resultatet (Figur 6). Dette skyldes 19 registreringer med vekt under 90 kg for åringsoksen og 22 registreringer med vekt under 90 kg for åringsku. Til sammenligning er det kun én vekt under 90 kg for de resterende årene. Vi antar at flere individer er gitt feil alder i. Fra og var vektene oppe på et mer normalt nivå. Det er en tendens til nedgang i slaktevektene for kalv. Åringdyr har hatt en positiv trend siden, og åringsoksen veide 137 kg i (Figur 6). Gjennomsnittlig slaktevekt 145 135 125 115 105 95 85 75 65 55 45 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Levanger kommune i perioden -. Data i er sannsynligvis beheftet med feil. Data fra Hjorteviltregisteret. Antallet fallvilt av elg har variert noe mellom år i Levanger kommune, og var spesielt høyt i (Figur 7). Det er særlig fallvilt i kategorien «andre årsaker» som har økt. Antall påkjørsler registrert uten at dyret har omkommet har variert mellom 3 og 11 elg i perioden - (Tabell 4). I -2016 ble det registret irregulær avgang på 37 elg, noe som utgjør 12 % av jaktuttaket. 34
2000-2001 2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 Fallvilt fordelt på årsak 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Levanger kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg påkjørt på veg og jernbane. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av bil, Påkjørt av motorkjøretøy, Påkjørt av tog, Påkjørt av tog, drept ikke drept drept ikke drept 5 4 1 0 6 3 1 0 6 11 7 0 9 9 6 1 7 5 8 1 5 9 8 2 6 8 10 0 2 5 6 2 3 4 9 0 8 4 6 0 Tilrådinger Levanger kommunen har ei målsetting om en bestand som tillater en årlig avskytning på maksimalt 250 elg og med maksimalt 2,5 sett kyr pr. okse. Sett ku pr. okse har de to siste årene vært på dette nivået, men det er en liten tendens til økning i kjønnsforholdet siste år. For å holde seg innenfor målsettinga kan avskytningen av hunndyr økes. 35
Bestandstettheten er nå på vei ned (nedgang i sett elg pr. jegerdag) etter rekordhøy avskytning og irregulær avgang i og utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag antyder at bestanden kan befinne seg rundt et nivå med en årlig tilvekst før jakt på 250 elg. For å være på den sikre siden anbefaler vi likevel et uttak på 270 dyr i 2016 (Tabell 5). Utviklingen i sett elg pr. jegerdag i 2016 vil så være avgjørende for videre avskytning i årene som kommer. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen 2016 Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 290 336 307 270 36
Meråker kommune Kommunens målsettinger 2016. Overordnet målsetting: Meråker kommune skal ha biologisk sunne hjorteviltstammer som er bærekraftige i forhold til beitetilgang og artsmangfoldet. Bestandsnivå skal søkes å være på en størrelse slik at konflikter i forhold til jord-, skog-, beite- og reindriftsnæring, private hager og friluftsliv minimaliseres. Videre skal bestandsnivå og avskytning søke å redusere viltulykker på veg og bane til et minimum. Innenfor disse rammene skal hjortevilt forvaltes til beste for verdiskapningen i kommunen, og jegerinteressene. Meråker kommune ønsker en stabil lokal elgstamme Gjennomsnittlige slaktevekter skal i planperioden ikke synke Beitetrykket på vinterbeite bør ned Tilstrebe ku/okse forhold på 2:1 Kjønnsfordeling på 50/50 % på avskyting kalv (1/2 år) og ungdyr (1 ½ ) Minimum 20 % av avskytningen av tildelt kvote skal rettes mot trekkelg, og elg i sentrums- og landbruksområde Trafikkdrept (på vei) elg skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote i planperioden Elg drept på jernbane bør reduseres, og rydding og sikring langs jernbane bør bedres opp mot tidligere år Registrert irregulær avgang bør ikke overstige 5 % av tildelt kvote i planperioden Kommentarer til målsettingene: Kommunen har utarbeidet overordna ønsker for elgbestanden og spesifikke mål om bestandsstruktur, kondisjon, avskytningsmønster og skadeomfang. Kommunen har imidlertid ingen forvaltningsmål om samlet avskytning eller bestandsstørrelse. Av den grunn kan flere av forvaltningsmålene best innfris dersom bestanden reduseres til et minimum (minimale skog-, landbruk- og trafikkskader), noe som neppe avspeiler kommunens ønsker. Vi anbefaler at kommunen også vektlegger konkrete mål for bestandens størrelse og avkastning i det videre arbeidet med målsettinger. I herværende evaluering forholder vi oss til kommunens ønsker en stabil bestand, hvilket vi tolker som at den ikke bør øke eller synke vesentlig fra nivået i. 37
Alternativt bør kommunen definerer hva som er akseptabelt nivå på beiteskader, og deretter overvåke skadeomfanget fortløpende. Målsettingen om et uttak av kalv og ungdyr fordelt på 50:50 hann- og hunndyr kan la seg gjennomføre for ungdyr, men er vanskelig for kalver som sjeldent lar seg kjønnsbestemme i en jaktsituasjon. Dataomfang og -kvalitet: For Meråker kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Meråker kommune i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Sett ku0 Ukjent okse ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema 143 134 111 37 185 46 656 1239 18 149 132 120 46 216 43 706 954 18 181 177 156 30 219 54 817 1155 19 156 161 147 41 231 73 809 1267 19 185 179 160 27 215 71 837 1196 18 183 221 155 40 246 102 947 1422 17 163 200 163 22 209 79 836 1413 18 174 261 175 25 234 90 959 1830 18 185 270 166 22 217 110 970 1829 18 154 217 163 22 214 92 862 1746 18 Snitt 167 195 152 31 219 76 840 1405 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter ordinær jakttid i Meråker kommune. År Sett Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Totalt Antall okse ku0 ku1 ku2 kalv ukjent sett felt jegerdager 18 76 28 2 33 25 182 20 296 17 41 26 5 37 20 146 22 241 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt 31 30 15 3 25 9 117 0,97 24 19 10 4 14 4 82 0,91 32 24 12 7 21 8 109 0,95 38 25 13 5 24 3 109 0,99 29 31 18 6 25 13 126 0,98 37 42 16 7 28 13 143 1,00 45 33 17 8 31 18 188 0,81 38
46 35 9 11 38 16 187 0,83 41 40 8 10 27 16 187 0,76 52 43 10 7 26 17 166 0,93 Snitt 38 32 13 7 26 12 141 0,91 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt n 70 27 66 29 134 16 124 4 198 24 152 8 65 24 60 19 135 11 129 4 193 13 165 4 68 36 69 21 117 10 120 7 191 22 173 8 68 39 66 24 131 13 113 5 181 24 154 5 67 29 61 31 120 18 134 7 205 25 156 12 59 36 58 41 131 16 128 8 195 25 158 8 61 44 57 31 115 14 107 8 183 33 160 20 61 37 59 28 115 7 108 10 178 30 162 14 64 39 65 41 121 8 120 10 193 26 158 17 63 49 59 40 117 10 113 6 191 27 151 14 Snitt 06-10 68 64 127 124 193 160 Snitt 11-15 62 60 120 115 188 158 Snitt 06-15 65 62 124 120 191 159 I Meråker kommune registreres det i underkant av 1000 sett elg hvert år og jaktinnsatsen er moderat (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Meråker leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt vesentlig i perioden. I ble det registrert 1746 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1239 i. I var 241 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og 22 av dyrene ble felt etter 1.11. (Tabell 2). Jaktuttaket har vært høyt (opp mot 100 %) i forhold til kvoten (planlagt årlig avskytning). I var fellingsprosenten 93 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte elg som følge av at Meråker kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Vi vurderer sett elg materialet i Meråker til å være av god kvalitet, men få observasjoner (< 1000) enkelte år kan føre til noe tilfeldig variasjon i indeksene. 39
2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, er bestandstettheten av elg i Meråker nå omtrent på samme nivå som i starten av studieperioden. Bestandstettheten var på topp i, med 0,87 elg sett pr. jegerdag, men er redusert til 0,46 elg sett pr. jegerdag i (Figur 1). I perioden - har antallet felte elg økt, noe som forklarer nedgangen av i antallet observerte dyr pr. jaktinnsats (Figur 1). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Meråker kommune i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i overkant av 50 % kalv, og i underkant av 20 % åringsdyr. De siste årene har det vært en stabil avskytning av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 2). 40
2001 Prosent osker felt av sette Sett ku pr. okse 2001 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte dyr fordelt på kjønn og alder i prosent 8 5 2 13 10 8 5 8 3 11 9 12 10 11 11 22 21 19 22 27 16 21 22 20 20 20 20 25 19 17 6 5 5 10 6 8 3 7 7 13 12 5 5 5 5 7 6 22 13 12 14 8 13 12 11 7 15 11 6 6 24 26 18 23 25 23 28 27 23 29 22 23 28 25 25 24 24 31 24 30 27 32 31 35 24 26 30 30 29 34 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak av årene da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har økt siden starten av studieperioden (Figur 3). I ble det observert 2,61 ku pr. okse. De siste årene har det vært en reduksjon i prosentandelen okser felt av sett (Figur 3), noe som kan føre til en mer balansert kjønnsrate på sikt. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 35 30 25 20 15 10 5 0 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Meråker kommune i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 41
2001 2001 I perioden 2001- var det en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene, men med stor variasjon mellom år (Figur 4 Figur 5). Sett kalv pr. ku hadde en oppsving i, som i hovedsak skyldes større andel kalveførende kyr. I hadde 12 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens 27 % hadde tvillingkalv ved tusenårsskiftet. Også andel kalveførende kyr har sunket i perioden. Sett kalv pr. ku 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i kommunen i 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Meråker kommune i perioden 2001-. Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 42
2001 Også slaktevektene har sunket i perioden, særlig etter (Figur 6). I var gjennomsnittsvekten for åringsokser 134 kg, mens den i var 117 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Figur 6). Tallmaterialet for veide dyr har i enkelte år vært lavt (Tabell 3) og noe av variasjonen kan skyldes dette. 150 Gjennomsnittlig slaktevekt 140 130 120 110 100 90 80 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 70 60 50 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Meråker kommune i perioden 2001-. Data fra Hjorteviltregisteret. Antall fallvilt i Meråker kommune har variert mellom år. Det var en topp i antall fallvilt - med 69 dyr. Etter dette har antall fallvilt sunket (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg drept på jernbanen. De siste årene er det allikevel en betydelig nedgang av elg drept på jernbanen. I jaktåret -2016 ble det registrert 19 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 12 % av jaktuttaket og 11 % av tildelt kvote. I tillegg ble det registrert en elg som er påkjørt men ikke drept i (Tabell 5). 43
2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 Fallvilt fordelt på årsak 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak Meråker kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg påkjørt på veg og jernbane. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av bil ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog ikke drept 9 21 6 34 1 19 3 6 20 2 0 2 32 6 6 16 2 1 2 9 3 0 3 2 1 5 Tilrådinger: Meråker ønsker en stabil bestand med et ku pr. okseforhold på 2. Bestanden har gått ned siden, og er nå på et nivå med 0,46 elg sett pr. jegerdag. Uttaket på 155 elg i var tydeligvis større enn tilveksten. Antallet ku sett pr. okse er imidlertid over 2,5 og av den grunn må det fortsatt felles moderat med okser for å nå målet om 2 kyr pr. okse. Med en lavere andel kyr vil bestandens produktiviteten synke. Kalveproduksjonen har jevnt over vært negativ i perioden. Sannsynligvis synker kalverekrutteringen på grunn av høy bestandstetthet og høy konkurranse om maten, og av den 44
grunn er det liten grunn til å øke bestanden for å produsere flere kalver (da vil kalv pr. ku raten sannsynligvis synke ytterligere). Imidlertid var det en svak økning i rekrutteringsindeksene i, så muligens har bestandsreduksjonen hatt en effekt. Kommunen ønsker også å redusere irregulær avgang, til et nivå under 5 % av tildelt kvote. De siste årene har andelen vært 10-12 %. I tillegg ønsker de redusert beitetrykk. Færre elg i vinterbestanden vil føre til redusert beitetrykk og i tillegg er det mulig at en lavere andel elg vil trekke ned til veger og jernbane, med påfølgende redusert risiko for å omkomme i trafikken. For å få til en reduksjon i stammen kan det være nødvendig med et uttak på 150 dyr eller mer i. Skal elgbestanden derimot stabiliseres på nivået i bør uttaket reduseres. Anbefalt uttak for 2016 er 140 dyr med dagens avskytningsstruktur (Tabell 6), eller noe lavere dersom prosentvis flere kyr felles fra bestanden. Dette tror vi kan føre til en bestand på nivå med tilstanden i -. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Tildelt av Naturdatas Naturdatas anbefalte kommunen Felt anbefalte uttak uttak 2016 140-150 166 155 140 45
Stjørdal kommune Elg Kommunens målsettinger -2020 Elgen i Stjørdal skal bedre sin kondisjon, og bestandstettheten skal stå i forhold til bæreevne og samfunnsaksept. Slaktevektene skal ikke gå videre ned, men på sikt økes. Reproduksjonen skal bli bedre, og vi skal ha flere kyr som produserer tvillingkalver. Kjønnsbalansen skal bli sunnere, gjennom at vi skal ha flere eldre og fullvoksne okser i bestanden. Målsettingene for elgbestanden i Stjørdal skal måles mot følgende indekser: Sett elg pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom ku/ okse skal ikke overstige 2:1 Slaktevekt på 1,5 åringer skal stabiliseres og på slutten av perioden vise økning Tvillingraten (sett kalv pr kalvku) skal økes og mot slutten av perioden være 1,35 Avskytingen skal tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori avhengig av alder. Avskytingsprofilen skal som et utgangspunkt tilstrebes etter følgende kjønns og aldersfordeling: Ungdyr min 70 % (kalv og 1,5 åringer, hvorav kalv min 40 %) Okse maks 15 % (2,5 år og eldre) Ku min 15 % (2,5 år og eldre) Det skal være rom for lokal tilpasning ut i fra hvordan indeksene i sett elg er for bestanden. Samtidig bør den samlede hanndyrandelen i avskytningen ikke overstige 50% for å kunne øke okseandelen i bestanden. Det betyr at kjønnssammensetningen av åringsdyr bør tilstrebes en fordeling på 50:50. - Trafikkdrept (på vei) elg skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote. All forvaltning av elg i kommunen tilstrebes å være basert på flerårige bestandsplaner innenfor en rasjonell valdstruktur. Vald bør ikke bli mindre eller flere enn dagens nivå. Dersom målsatte indekser innen perioden ikke oppnår ønsket utvikling eller effekt, skal avskytingsprofilen kunne tas opp til ny vurdering. Kommentar til målsettingene: Stjørdal kommune har utarbeidet målsettinger med varighet -2020. De har laget 46
spesifikke og målbare målsettinger som vil kunne etterprøves i etterkant. Flere av målene er imidlertid svært ambisiøse (eks. tvillingrater over 35 %) og kan neppe innfris med stor sannsynlighet med mindre bestanden reduseres kraftig. Stjørdal ønsker at sett elg pr. jegerdag ikke skal overstige 0,5, men har ingen nedre grense. I var antallet elg sett pr. jegerdag 0,57. I tillegg ønsker kommunen at ku pr. okseforholdet ikke skal overstige 2. I praksis betyr det at jaktuttaket først må økes, for deretter å reduseres i takt med bestandsnedgangen. Samtidig må avskytningen dreies mer over på kyr. I første omgang tror vi det kan være smart å redusere bestanden til ønsket nivå (< 0,50 elg sett pr. jegerdag) og deretter bruke noen år på å rette opp kjønnsraten. I slutten av perioden kan man så vurdere om bestandsnedgangen har vært tilstrekkelig til at vekter og tvillingrater har økt, eller om bestanden må reduseres ytterligere i neste planperiode for å nå disse målene. Dataomfang og -kvalitet: For Stjørdal kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Stjørdal kommune i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 463 765 524 237 998 335 3322 5215 58 444 594 482 230 960 258 2968 4742 59 543 792 462 181 846 295 3119 4971 56 453 651 458 277 1033 356 3228 4912 56 556 800 577 190 974 327 3424 5294 57 536 741 619 151 975 324 3346 5571 56 529 644 561 116 805 321 2976 5353 57 516 687 528 159 866 264 3020 5682 56 571 803 524 142 816 305 3162 5389 61 399 573 372 131 640 209 2324 5565 59 Snitt 501 705 511 181 891 299 3089 5269 47
Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt 127 116 79 37 73 62 595 0,83 137 111 84 50 66 52 557 0,90 110 99 75 50 69 68 552 0,58 133 111 65 39 65 57 463 1,02 105 131 81 39 71 56 535 0,90 122 107 81 48 94 52 565 0,89 103 110 55 39 83 69 564 0,81 103 111 69 23 88 62 555 0,82 112 99 62 29 63 56 545 0,77 113 105 53 42 70 72 552 0,82 Snitt 117 110 70 40 74 61 548 0,83 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 67 124 63 109 131 74 127 34 168 59 63 125 59 89 133 73 126 37 167 44 65 92 63 94 129 74 125 44 182 63 167 62 63 125 57 99 132 61 124 36 187 56 166 59 63 112 61 117 125 71 117 35 189 75 158 54 62 121 58 94 126 72 121 44 182 95 160 55 63 96 59 100 123 46 114 37 178 81 164 65 63 93 57 104 126 66 121 24 179 82 163 55 64 106 59 91 128 60 121 29 179 55 157 51 63 102 57 95 125 54 122 37 185 55 160 64 Snitt 06-10 64 61 130 124 186 165 Snitt 11-15 63 58 125 120 181 161 Snitt 06-15 63 59 128 122 183 163 I Stjørdal kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Mange av jaktfeltene leverer sett elg skjema hvert år og i leverte 59 jaktfelt sett elg skjema (Tabell 1). Den registrerte jaktinnsatsen har økt i perioden. I ble det registrert 5565 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 4804 i. Også jaktuttaket er høyt, og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 80 %. I var fellingsprosenten 82 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg som følge av at Stjørdal kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Et stort antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antall elg sett og den høye jaktinnsatsen, vurderer vi sett elg materialet i Stjørdal til å være av høy kvalitet. 48
2001 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: I følge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag har bestandstettheten hatt en negativ trend etter. I var sett elg pr. jegerdag 0,57 (Figur 1). Avskytningen av elg var høyest i med 562 felte dyr, og var i redusert til 455 felte dyr (Figur 1). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i underkant av 50 % kalv, og i overkant av 20 % åringsdyr. De siste årene har det vært en økning i antall eldre dyr skutt. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag 600 500 400 300 200 100 0 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Stjørdal kommune i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 10 13 13 14 14 13 10 14 12 12 10 15 14 13 16 12 14 16 14 14 15 13 15 14 15 19 8 18 19 15 15 11 9 11 8 7 10 8 8 11 10 7 19 8 5 9 18 15 16 15 16 17 14 17 16 16 12 15 15 12 28 22 23 22 25 23 22 21 24 27 21 24 24 24 23 23 23 24 23 23 26 27 23 28 22 24 22 23 27 25 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret. 49
2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, var i perioden 2001- relativt stabil. Kjønnsraten var høyest i, men har siden sunket. I ble det observert 2,53 ku pr. okse, en svak nedgang fra året før. I ble 21 % av observerte okser felt (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 35 30 25 20 15 10 5 0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Stjørdal kommune i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har jevnt over vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2001-, men med variasjon mellom år (Figur 4 Figur 5). Denne trenden skyldes i stor grad at færre kyr får tvillingkalver. I ble 19 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens i underkant av 40 % av kalveførende kyr ble sett med tvillingkalv ved tusenårsskiftet. 50
2001 2001 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Stjørdal kommune i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kvalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Stjørdal kommune i perioden 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 51
2001 Også slaktevektene har hatt en negativ trend, særlig etter (Figur 6). I 2001 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 138 kg, mens den i var 125 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver. Vektene for åringskyr har de siste tre årene vist en svak oppgang (Tabell 3). 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Stjørdal kommune i perioden 2001-. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2001- har det vært en økning i antall registrerte fallvilt i Stjørdal kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg drept på jernbanen. I jaktåret -2016 ble det registrert 36 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 10 % av jaktuttaket. I ble det ikke registrert påkjørt elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 52
2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Stjørdal kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg påkjørt på veg og jernbane. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog, ikke drept 7 4 3 1 8 19 13 1 13 15 28 2 4 15 6 1 9 25 11 1 12 19 13 1 13 11 15 2 5 12 7 0 5 5 0 0 4 0 2 0 Tilrådinger: Stjørdal kommune ønsker en elgbestand på et nivå som ikke overstiger 0,50 elg sett pr. jegerdag og en bedre bestandskondisjon. Det er også ønskelig å redusere ku pr. okseforholdet til under 2. De siste årene har dette ligget mellom 2 og 3. Sett elg pr. jegerdag er fortsatt over målet om maks 0,5 (gjennomsnittlig 0,56 siste fire år) og viste kun en svak nedgang ved en avskyting på 455 dyr i. Avskytning bør derfor fortsatt 53
holdes høy for å kunne redusere bestanden til ønsket nivå. For 2016 anbefaler vi et uttak på 465 elg med dagens struktur i avskytningen (Tabell 5). Uttaket kan reduseres noe dersom det felles en større andel hunndyr enn hanndyr. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr for. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 450 552 455 465 54
Stjørdal kommune Hjort Kommunens målsettinger, -2020 Stjørdalshjorten skal fortsatt kunne karakteriseres som store dyr i god kondisjon. Målsettingene for hjortebestanden i Stjørdal skal måles mot følgende indekser: Sett hjort pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom sett kolle pr bukk skal ikke overstige 1,5:1 Avskytingen skal tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori avhengig av alder. Avskytingsprofilen skal som et utgangspunkt tilstrebes etter følgende kjønns og aldersfordeling: Ungdyr min 60 % (kalv og 1,5 åringer, hvorav kalv min 20 %) Bukk maks 20 % (2,5 år og eldre) Kolle min 20 % (2,5 år og eldre) Det skal være rom for lokal tilpasning ut i fra hvordan indeksene i sett hjort er for bestanden. Kjønnsfordeling mellom ungdyrkategoriene bør være 50:50 - Trafikkdrept (på vei) hjort skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote. All forvaltning av hjort i kommunen tilstrebes å være basert på flerårige bestandsplaner innenfor en rasjonell valdstruktur. Vald bør ikke bli mindre eller flere enn dagens nivå. Dersom målsatte indekser innen perioden ikke oppnår ønsket utvikling eller effekt, skal avskytingsprofilen kunne tas opp til ny vurdering. Målsetting for bestandsutviklingen av hjort skal utredes nærmere med tanke på muligheter for en differensiering med tanke på hvor vi ønsker økning, stabilisering og reduksjon av bestanden i kommunen. Kommentarer til målsettingene: Stjørdal kommune har utarbeidet målbare målsettinger med varighet fra til 2020. Sett hjort pr. jegerdag skal ikke overstige 0,5, og forholdet mellom sett kolle pr. bukk skal ikke overstige 1,5. I ble det sett 0,27 hjort pr. jegerdag og følgelig er det godt rom for 55
bestandsøking innenfor forvaltningsmålet. I tillegg er hjorten relativt klumpvis fordelt i Stjørdal, hvilket betyr at bestanden kan vokse mye i områder uten hjort i dag, uten å komme i konflikt med forvaltningsmålet. Vi tolker derfor målene dithen at kommunen ønsker en viss vekst i hjortebestanden. Hvorvidt vektene vil tåle en stor bestandsøking er mer usikkert. Disse bør derfor overvåkes fortløpende. Dataomfang og kvalitet: For Stjørdal kommune har vi benyttet sett hjort data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen hjort påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. I materialet er det ikke delt på hjort sett på innmark og hjort sett i utmark. På grunn av de helt spesielle observasjonsforholdene som gjelder under innmarksjakt, bør det for fremtiden skilles mellom observasjoner fra innmarksjakt og utmarksjakt. Stjørdal har registret sett hjort på datonivå for opptil 3 jaktfelt siden. Det oppfordres til å fortsette med dette for alle jaktfeltene i kommunen. Tabell 1. Antall hjort sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Spissbukk Bukk Kolle Kalv Ukjent Sum sette Antall Antall hjort jegerdager skjema 20 57 153 90 86 406 1308 23 17 41 103 54 46 261 1419 27 26 58 120 66 45 315 2552 38 15 42 115 61 92 325 2386 35 30 81 145 87 81 424 1738 27 33 85 221 112 97 548 2513 41 18 80 210 101 91 500 2613 34 44 66 208 103 93 514 2274 30 20 69 133 59 76 357 1302 22 Snitt 25 64 156 81 79 406 56
Tabell 2. Antall hjort felt, fordelt på kjønn og alder, og planlagt avskyting og andel felt i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukkeåring Kolleåring Eldre Eldre Planlagt Andel bukk kolle avskytning felt 7 5 5 7 13 2 119 0,33 4 9 10 3 12 5 107 0,40 8 6 11 3 18 9 113 0,49 8 8 7 5 12 6 113 0,41 7 9 7 6 13 9 115 0,44 6 9 12 3 26 12 117 0,58 17 8 8 12 25 10 123 0,65 14 14 9 11 27 20 127 0,75 9 11 9 6 14 6 125 0,44 10 9 15 6 17 20 127 0.61 Snitt 9 9 9 6 18 10 119 0.51 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall hjort med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukk 1 ½ år Kolle 1 ½ år Eldre bukk Eldre kolle Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n 27 1 33 6 61 2 49 3 84 6 60 7 33 1 26 2 61 2 52 2 88 7 64 4 37 1 28 7 52 1 54 5 103 13 69 6 33 7 23 5 59 4 51 3 0 0 68 2 29 7 27 5 53 5 51 3 87 8 62 8 29 6 32 6 56 10 54 4 90 20 63 7 32 6 30 9 57 6 55 2 90 10 61 8 28 8 28 8 56 13 49 7 91 21 59 7 31 12 29 9 51 13 50 7 91 26 55 12 29 13 28 13 59 6 45 10 92 27 61 16 27 7 29 5 61 5 48 3 100 11 62 4 Snitt1 32 28 55 53 74 65 I Stjørdal kommune var det en stor økning i antall jegerdager med hjortejakt frem til, men i var registrert jaktinnsats omtrent halvert fra året før. Dette skyldes trolig at det kun 22 jaktfelt leverte sett hjort skjema i mot 30 jaktfelt året før (Tabell 1). Varierende antall jaktfelt som registrerer sett hjort er et generelt fenomen i kommuner med koloniserende hjort og vil ofte føre til at sett hjort pr. jegerdag-indeksen i liten grad klarer å fange opp økningen i bestandsstørrelsen. Dersom jaktlagene først begynner å rapporterer sett hjort når de første hjortene observeres og felles, vil bestandsøkningen reflekteres bedre av antall jaktlag som leverer sett hjort data og antall hjort felt enn av antall hjort sett pr. jegerdag. 57
2001 Felte hjort Sett hjort pr- jegerdag Slaktevekter registreres jevnlig fra en stor andel av de skutte hjortene i Stjørdal kommune, men fordi jaktuttaket fortsatt er beskjedent er antall dyr med data lavt innen de enkelte kjønnsog aldersgruppene. På grunn av de relativt få observasjonene og det faktum at bestanden fortsatt synes å ekspandere innenfor kommunen, er det viktig å tolke indeksverdiene med forsiktighet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Antall sett hjort pr. jegerdag har variert mellom 0,41 og 0,12 i perioden -. I ble det observert 0,27 hjort pr. jeger pr. dag (Figur 1). I samme periode har jaktuttaket økt fra drøye 20 til snaue 100 hjort i. Etter dette har uttaket sunket og i var jaktuttaket på 77 hjort. Felte hjort og sett hjort pr. jegerdag Felt totalt Sett hjort pr. jegerdag 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Figur 1. Antall hjort skutt under jakt (felt hjort) og sett hjort pr. jegerdag i Stjørdal kommune i perioden 2001-. Sett hjort pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall hjort pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Også avskytningsmønstret har variert siden begynnelsen av perioden (Figur 2). Den store variasjonen i avskytningsmønster skyldes sannsynligvis det lave antall dyr skutt og generelt lav fellingsprosent. Jevnt over felles det flere hanndyr enn hunndyr fra bestanden (Figur 2). 58
Prosent bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk 2001 Felte hjort fordelt på alder og kjønn i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0 13 17 37 25 13 11 8 17 26 21 20 17 15 20 11 17 13 6 52 16 13 6 6 17 37 14 3 17 11 5 33 18 13 13 18 12 28 7 23 16 13 18 18 26 33 25 11 5 12 15 20 14 17 21 11 18 38 4 18 13 9 15 17 14 9 13 11 21 26 31 25 28 11 22 15 12 16 8 10 9 19 10 20 15 12 21 15 16 13 % Voksen kolle % Voksen bukk % Åringskolle 1 ½ år % Åringsbukk 1 ½ år % Hunnkalv % Hannkalv Figur 2. Felte hjort fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden 2001-.Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten målt som sett kolle pr. bukk har variert i perioden. Ut fra tilgjengelige data var kjønnsraten skjevest i begynnelsen av perioden. I var den på 1,49. De siste to årene har 20 % av de observerte bukkene blitt felt. Prosent bukk felt av sett og sett kolle pr. bukk % bukker felt av sett Sett kolle pr. bukk 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent bukk felt av sett og antall sett kolle pr. bukk i kommunen i perioden -. Sett kolle pr. bukk viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 59
Indeksen sett kalv pr. kolle har sunket i perioden, og var i på 0,44 (Figur 4). Antall sett spissbukk pr. bukk har variert noe mellom år. Indeksen var høyest i med 0,67 spissbukk observert pr. bukk. I var spissbukk pr. bukk raten redusert til 0,29 (Figur 5). 0,65 Sett kalv pr. kolle 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 Figur 4. Sett kalv pr. kolle i kommunen i -. Sett kalv pr. kolle viser utviklingen i kalverekruttering. Data fra Hjorteviltregisteret. 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 Sett spissbukk pr. bukk Figur 5. Sett bukk pr. spissbukk i kommunen i -. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene varierer mye mellom år, og det er ingen tydelig trend i vektutviklingen (Tabell 3 og Figur 6). Variasjonen mellom år skyldes sannsynligvis at antall veide dyr fortsatt er relativt beskjedent i Stjørdal kommune. I var åringsbukken 56 kg, og åringskollen 49 kg. 60
2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 70 60 50 40 30 Gjennomsnittlig slaktevekt Åringsbukk 1½ år Åringskolle 1½ år Bukkekalv Kollekalv 20 10 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunen i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. Antall fallvilt av hjort har variert mye mellom år i Stjørdal kommune (Figur 7). Det høyeste antall ble registrert i - og - med henholdsvis 12 og 13 dyr. Den viktigste enkeltårsaken er hjort drept på jernbanen. I jaktåret -2016 ble tre hjort drept utenom ordinær jakt. Én hjort ble påkjørt med ikke drept i (Tabell 4). 14 12 10 8 Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig 6 4 2 0 Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt av hjort (irregulær avgang) fordelt på årsak. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 61
Tabell 4. Antall hjort påkjørt på veg og jernbane. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av Påkjørt av bil, Påkjørt av bil, drept ikke drept tog, drept 2 4 2 2 0 4 0 9 1 1 1 1 1 1 Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådinger: Stjørdal kommune ønsker en bestand som ikke overstiger 0,5 sett hjort pr. jegerdag. Bestandstettheten er under målet, og det er rom for å øke bestanden. Avskytingen av hjort gikk kraftig ned i, uten at tildelingen endret seg, eller at observerte dyr skulle tilsi en drastisk endring i bestanden. For økte jaktuttaket igjen, og det ble felt 77 dyr. Sett hjort pr. jegerdag er også økende. Det er sannsynlig at det er variasjon og noe feil i datagrunnlaget, blant annet på grunn av varierende registeringsinnsats. Vi anbefaler et jaktuttak på 80 hjort i 2016 (Tabell 5) og tror at dette vil tillate en fortsatt vekst i hjortebestanden i Stjørdal. For å få til en bedre oversikt over utviklingen i hjortebestanden bør alle jaktfelt i Stjørdal registrere Sett hjort, selv der det ikke observeres hjort. Dette vil forhindre at stor variasjon i jaktinnsatsen påvirker indeksverdiene fra år til år. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 80 127 77 80 62
Verdal kommune Elg Kommunens målsettinger -: For elg ønskes en stabil utvikling av elgbestanden, noe som over år innebærer gjennomsnittlig årlig uttak i størrelsesorden 210-260 dyr. Det er et siktemål at all forvaltning av elg i kommunen skal være basert på flerårige bestandsplaner utarbeidet av rettighetshaverne innenfor en rasjonell valdstruktur. Målsettingene gjelder til de blir revidert. Kommentar til målsettingene: Verdal kommune har målsettinger utarbeidet for perioden -. Disse er gjeldene til de blir revidert. Det er ingen målbare målsettinger utover ønsket uttak i perioden, det spesifiseres ingen ønsket struktur, kondisjon eller skadeomfang. Målet kan oppnås ved å tildele tilstrekkelig antall dyr, så lenge bestanden har tilstrekkelig antall produksjonsdyr. For å spisse forvaltningen anbefaler vi kommunen å utarbeide mer spesifikke målsettinger med hensyn til bestandsstruktur, bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og avskytningsmønster. Dette gjør det også enklere å evaluere bestandsforvaltningen over tid. Dataomfang og -kvalitet: For Verdal kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Verdal kommune i perioden -. År Sett Sett Totalt Antall Antall Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Ukjent okse kalv sett jegerdager skjema 338 379 251 116 499 151 1734 2672 47 279 370 252 156 578 140 1775 2851 46 273 330 253 117 493 152 1618 3050 47 236 355 277 127 538 149 1682 3231 47 279 370 254 122 501 155 1681 2974 47 243 401 268 105 485 101 1603 2872 47 333 378 316 109 537 188 1861 3021 47 333 375 325 138 610 147 1928 3121 47 357 324 287 126 543 148 1785 3126 47 403 405 322 120 568 173 1991 2894 47 Snitt 307 369 281 124 535 150 1766 2981 63
Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt 51 50 32 25 54 23 247 0,95 58 36 35 25 45 25 247 0,91 65 37 35 27 41 24 247 0,93 53 44 26 18 40 28 248 0,84 44 37 41 22 49 23 243 0,89 62 45 25 29 46 30 243 0,98 47 43 22 36 35 35 243 0,90 52 54 34 29 44 20 249 0,94 48 63 36 28 39 31 249 0,98 54 62 32 31 41 34 249 1,02 Snitt 53 47 32 27 43 27 247 0,93 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 67 36 58 33 129 51 122 42 158 87 178 39 60 59 61 30 131 37 121 40 156 42 181 52 67 122 63 58 123 36 130 32 144 73 150 59 66 54 59 41 129 25 121 18 155 37 183 28 71 40 60 42 123 37 116 19 160 49 171 23 64 62 61 44 125 24 127 29 157 46 185 29 66 47 58 45 128 21 120 35 166 40 176 30 66 53 61 53 128 35 125 29 182 41 159 22 65 50 63 61 127 34 118 28 189 39 154 32 65 53 60 64 129 33 120 30 191 40 155 34 Snitt 06-10 66 60 128 123 153 173 Snitt 11-15 65 61 127 122 177 166 Snitt 06-15 66 60 127 122 166 169 I Verdal kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Alle jaktfeltene i Verdal leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært relativ stabil i perioden. I ble det registrert 2894 jegerdager i kommunen, en liten nedgang fra året før. Jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I var fellingsprosenten 102. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. For er det registrert flere slaktevekter enn det er felte dyr for kukalv og åringsokse. 64
2001 Felte elg Sett elr pr. jegerdag Tatt i betraktning det store antall elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Verdal til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, har bestandstettheten av elg i Verdal kommune økt svakt i perioden (Figur 1). Sett elg pr. jegerdag var 0,67 i, mot 0,53 i 2001. Avskytningen har også økt svakt, i takt med sett elg pr. jegerdag (Figur 1). I ble det felt 254 elg i kommunen, det høyeste antallet registrert i studieperioden (Figur 1). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 300 250 200 150 100 50 0 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Verdal kommune i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det noe over 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Det har vært en jevn avskytning av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (57 %) enn hunndyr (43 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 2). 65
2001 Prosemt okse felt av sett Sett ku pr. okse 2001 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 9 7 14 12 12 10 11 10 13 11 13 9 16 13 13 17 23 12 16 19 23 20 18 19 19 23 19 16 16 16 9 13 10 11 12 11 11 12 9 12 11 10 12 12 19 17 15 20 18 12 14 16 15 12 11 15 15 13 19 10 17 23 17 18 20 21 16 16 21 19 17 20 23 26 24 26 25 23 23 28 22 26 28 25 20 26 22 22 20 21 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har i perioden 2001- variert mellom 2 og 4,5. Kjønnsraten var høyest i, med over 4 kyr sett pr. okse, men er siden redusert. I var den 2,10. Prosentandelen okser felt av sett har fulgt indeksen sett ku pr. okse (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Verdal kommune i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ trend i rekrutteringsindeksene, men med variasjon mellom år (Figur 4 Figur 5). Sett kalv pr. ku var i 0,67. I ble 27 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta (Figur 5). 66
2001 2001 0,80 0,78 0,76 0,74 0,72 0,70 0,68 0,66 0,64 0,62 0,60 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Verdal kommune i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,44 1,34 1,24 1,14 1,04 0,94 0,84 0,74 0,64 0,54 0,44 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Verdal kommune i perioden 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har vært stabile i perioden - og viser ingen tydelig trend over tid (Figur 6). Dette skiller seg fra resten av hjorteviltregionen og fylket hvor slaktevektene har en negativ utvikling. I var åringsoksen 129 kg, det samme som den veide i 2001. 67
2000-2001 2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Verdal kommune i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2001- var det en økning i antall registrerte fallvilt i Verdal kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt og drept av motorkjøretøy. I tillegg er det en stor andel elg som omkommer av andre årsaker. I jaktåret -2016 ble det registrert 15 elg døde utenom jakt, noe som utgjør omtrent 5,9 % av jaktuttaket. Det er ikke registrert elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet i (Tabell 4). 25 Fallvilt fordelt på årsak 20 15 10 5 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak for Verdal kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 68
Tabell 4. Antall elg påkjørt på veg og jernbane. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av bil Påkjørt av bil Påkjørt av tog drept ikke drept drept 8 4 1 3 1 6 3 7 3 2 10 2 1 5 3 5 Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådinger: Verdal kommune har en målsetting om ei avskyting på 210-260 dyr. De siste fire årene har kommunen hatt en avskyting innenfor ønsket uttak (218-254). Etter siste års uttak på 254 elg er bestandstettheten målt i sett elg pr. jegerdag økende, noe som tyder på at uttaket er lavere enn tilveksten. I inneværende år anbefaler vi derfor kommunen å øke uttaket. Dette vil forhåpentligvis gi en bestand som er noe lavere, men som på sikt vil tillate et uttak på 230-240 dyr (Tabell 5). Vi anbefaler et uttak på 260 dyr i Verdal. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 245 249 254 260 69
Verdal kommune Hjort Kommunens målsettinger -: For hjort ønskes en utvikling der gjennomsnittlig årlig uttak økes til et nivå mellom 30 og 50 dyr. De hjortetette deler av kommunen bør forvaltes i.h.t. bestandsplan. Målsettingene gjelder til de blir revidert. Kommentarer til målsettingene: Dagens avskytning er allerede over 30 hjort. Med forsiktig høsting i ytterligere noen år, kan bestanden økes til et nivå der den jevnlig produserer et utbytte på 30-50 dyr. Dataomfang og kvalitet: For Verdal kommune har vi benyttet sett hjort data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen hjort påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. I materialet er det ikke delt på hjort sett på innmark og hjort sett i utmark. På grunn av de helt spesielle observasjonsforholdene som gjelder under innmarksjakt, bør det for fremtiden skilles mellom observasjoner fra innmarksjakt og utmarksjakt. Tabell 1. Antall hjort sett, fordelt -. År Sett spissbukk Sett bukk Sett kolle Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall jaktfelt 17 20 117 67 36 257 514 17 38 58 152 90 22 360 498 13 16 37 122 69 45 289 752 16 32 79 170 101 55 437 637 15 54 80 241 151 38 564 769 17 48 65 206 120 50 489 796 19 49 85 198 113 42 487 717 18 33 53 230 99 49 464 1824 32 21 35 159 92 34 341 1038 17 51 36 169 96 51 402 941 16 Snitt 36 55 176 100 42 409 849 70
Tabell 2. Antall hjort felt, fordelt på kjønn og alder, samt planlagt avskyting og andel felt i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukkeåring Kolleåring Eldre Eldre Planlagt Andel bukk kolle avskytning felt 3 1 2 r2 9 0 48 0,35 4 1 5 2 9 2 46 0,50 3 3 4 1 7 2 48 0,42 4 4 6 0 13 1 46 0,61 5 7 2 5 11 3 46 0,72 4 5 4 4 4 8 46 0,63 3 6 6 1 7 4 46 0,59 3 7 4 2 7 10 46 0,72 4 4 7 1 8 8 46 0,70 4 6 5 5 5 6 44 0,68 Snitt 4 4 5 2 8 4 46 0,59 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall hjort med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukkeåring Kollåring Eldre bukk Eldre kolle snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 34 3 30 1 59 2 49 2 86 7 60 1 26 4 57 3 49 1 87 9 51 2 22 1 31 3 58 2 44 1 84 7 70 1 31 2 66 1 78 4 54 1 63 1 34 4 28 4 60 4 47 5 99 4 63 8 27 4 57 4 32 1 104 6 28 5 27 5 59 3 53 3 98 6 68 11 28 3 30 5 64 7 52 1 90 8 69 8 29 4 31 6 62 5 49 5 83 5 58 5 Snitt 06-10 27 31 61 47 84 59 Snitt 11-15 30 29 60 47 95 52 Snitt 06-15 30 30 60 46 90 55 Jaktinnsatsen målt som antall jegerdager har vært rimelig stabil fra til, men økte vesentlig i (Tabell 1). Det siste skyldes at antall jaktfelt med innlevering av skjema økte fra 18 til 32. I ble det registrert sett hjort data fra 16 jaktfelt. Data på slaktevekt er innsamlet fra en relativt stor andel av de skutte hjortene. Fordi jaktuttaket fortsatt er beskjedent, er imidlertid antall dyr med data lavt innen de enkelte kjønns- og aldersgruppen (Tabell 3). 71
2001 Felte hjort Sett hjort pr- jegerdag Vi vurderer kvaliteten på det innsamlede materialet som rimelig bra, men på grunn av det lave antallet observasjoner og store variasjonen i antall jaktfelt med data, kan vi forvente mye tilfeldig variasjon i indeksverdiene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: I følge utviklingen i antall hjort sett pr. jegerdag, så vokste bestanden fra til. Siden har verdiene falt kraftig. Årsaken til dette, samt den store variasjonen mellom år, kan delvis være at enkeltindivider av hjort observeres på et varierende antall jaktfelt. På det viset blir totalantallet observasjoner dividert med et svært varierende antall jegerdager mellom år (Tabell 1). De siste to årene er sett hjort pr. jegerdag økt, og i var ble det observert 0,43 hjort pr. jegerdag. Ingen sterke tendenser til nedgang er å spore i antallet hjort felt (Figur 1). Felte hjort og sett hjort pr. jegeredag Felt totalt Sett hjort pr. jegerdag 35 30 25 20 15 10 5 0 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall hjort skutt under jakt (felt hjort) og sett hjort pr. jegerdag i Verdal kommune i perioden 2001-. Sett hjort pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall hjort pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytingsmønsteret har variert mye siden 2001 (Figur 2). I starten av perioden ble det skutt relativt mye bukk (50 % i 2001), men andelen har sunket i takt med økende avskytning. I ble det felt 34 % bukk. Siste år er også andelen eldre dyr felt (34 %) redusert i forhold til tidligere år. 72
2001 Prosent bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk 2001 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Prosent felte hjort fordetl på alder og kjønn 6 4 10 9 4 10 9 17 20 15 17 28 30 25 33 25 53 39 35 46 33 26 17 % Voksen kolle 50 30 33 14 25 % Voksen bukk 15 4 21 17 17 4 5 9 15 14 3 % Åringskolle 1 ½ år 22 6 21 25 17 12 20 21 6 17 14 12 22 % Åringsbukk 1 ½ år 33 22 31 12 13 21 % Hunnkalv 6 17 15 4 15 14 17 22 20 21 13 % Hannkalv 6 17 6 8 10 13 18 17 15 14 15 14 11 9 13 13 Figur 2. Felte hjort fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten målt som sett kolle pr. bukk sank jevnt i perioden 2001-. I ble det sett 1,94 kolle pr. bukk, mens det i 2001 omtrent var fire koller pr. bukk (Figur 3). Prosent bukk felt av sett har hatt en nedadgående trend i perioden og var i omtrent 11 % (Figur 3). Prosent bukk felt av sett og sett kolle pr. bukk % bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk 35 30 25 20 15 10 5 0 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent bukk felt av sett og antall sett kolle pr. bukk i Verdal kommune i perioden 2001-. Sett kolle pr. bukk viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 73
2001 2001 Indeksen sett kalv pr. kolle har i perioden 2001- variert rundt et gjennomsnitt på 0,54. Sett kalv pr. kolle var i på 0,56 (Figur 4). Også indeksen sett spissbukk pr. bukk har variert noe i perioden. Sett spissbukk pr. bukk var i - på omtrent 0,60, men hadde en vesentlig økning i til 1,42 (Figur 5). Sett kalv pr. kolle 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 4. Sett kalv pr. kolle i Verdal kommune i 2001-. Sett kalv pr. kolle viser utviklingen i kalverekruttering. Data fra Hjorteviltregisteret. Sett spissbukk pr. bukk 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 5. Sett bukk pr. spissbukk i Verdal kommune i perioden 2001-. Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. Det mangler registrerte slaktevekter for enkelte kategorier i enkelte år, og for er det ikke registrert noen slaktevekter for hjort. På grunn av at jaktuttaket er såpass lavt er det likevel lite med data for vurdering av vektutviklingen (mindre enn ti dyr pr. kategori). Vektene ligger mye på det samme nivået som i Stjørdal kommune. 74
2000-2001 2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 75 65 55 45 Gjennomsnittlig slaktevekt Åringsbukk 1½ år Åringskolle 1½ år Hannkalv Hunnkalv 35 25 15 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunen i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. Det er registret lite fallvilt av hjort i perioden. På det meste er det registrert to dyr døde av andre årsaker enn jakt. Det er ikke registrert påkjørsler av hjort i Verdal kommune der hjorten ikke er drept i ulykken (Tabell 4). 3 Fallvilt fordet på årsak Felt som skadedyr 2 2 1 Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog 1 0 Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak for Verdal kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB 75
Tabell 4. Antall hjort påkjørt av bil og tog. Antall hjort påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret År Påkjørt av motorkjøretøy, drept 1 Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådinger: Det er et mål for kommunen at uttaket skal økes og ligge på et nivå mellom 30-50 dyr. De siste tre årene har det vært felt omtrent 30 hjort, og således er de innenfor målsettingen. Hjortebestanden i Verdal er fortsatt liten og følgelig observeres og felles det relativt få dyr hvert år. I tillegg fordeler hjorten seg ofte klumpvis, noe som gjør det vanskelig å følge bestandsutviklingen basert på sett hjort data alene. Anbefalt uttak for 2016 er 30 dyr med et avskytningsmønster som i (Tabell 5). Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 20 44 30 30 76
Hjorteviltregion 2 Leksvik og Mosvik Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. For Hjorteviltregion 2 er datamaterialet fullstendig. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Hjorteviltregion 2 i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 336 561 360 107 582 176 2122 2952 44 365 493 339 186 717 152 2252 2737 45 368 650 391 105 609 175 2298 3298 47 306 504 382 146 684 140 2162 3208 47 348 623 387 148 690 208 2404 3553 47 384 631 437 98 639 228 2417 3289 47 283 545 389 116 630 205 2168 3300 46 294 541 375 89 563 175 2037 3306 45 376 508 349 94 550 175 2052 3068 45 337 483 383 51 495 242 1991 3396 46 Snitt 340 554 379 114 616 188 2190 3211 46 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt 75 67 54 22 53 36 339 0,91 79 71 43 24 59 43 347 0,92 71 73 57 34 62 43 366 0,93 75 67 35 28 59 54 370 0,86 71 75 44 28 53 39 346 0,90 57 72 39 35 59 37 331 0,90 58 81 25 28 59 39 335 0,87 70 77 28 27 50 45 337 0,88 66 79 51 18 43 39 224 1,32 48 78 29 19 46 51 322 0,85 Snitt 67 74 41 26 54 43 332 0,93 77
Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 63 37 53 24 124 19 124 20 204 27 160 35 55 75 52 71 132 43 113 36 184 54 164 65 59 64 57 75 126 56 116 52 188 57 161 65 58 71 54 63 128 35 120 30 178 54 162 50 57 72 56 75 116 45 114 27 184 50 156 38 58 54 53 68 122 39 113 33 177 56 163 33 57 53 55 73 117 25 111 28 180 53 157 35 53 67 52 76 125 28 113 27 179 50 160 45 57 66 54 78 122 52 119 18 183 40 157 39 58 48 53 74 120 28 114 20 185 44 158 Snitt 06-10 58 54 125 117 187 160 Snitt 11-15 57 53 121 114 181 159 Snitt 06-15 57 54 123 116 184 160 Det har vært økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 2 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnitt 93 i perioden - (Tabell 2). Antallet dyr med slaktevekt registrert i Hjorteviltregion 2 har vært svakt økende i perioden (Tabell 3). Utvikling i bestandsindekser og avskytning Bestandstettheten, målt som antall sett elg pr. jegerdag, viser en nedadgående trend i perioden 2001-. I var antallet elg sett pr. jegerdag 0,59 (Figur 1), noe som er under antallet sett i Nord-Trøndelag samme år: 0,72. Avskytningen har variert rundt 300 pr. år, men var lavere i starten og slutten av perioden. Avskytningsmønsteret har vært relativt stabilt i perioden, men med en svakt økende andel kalv i avskytningen. I ble det felt snaue 50 % kalv og snaue 70 % kalv og ungdyr (Figur 2). 78
2001 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 400 0,90 350 0,80 300 0,70 250 200 150 0,60 0,50 0,40 0,30 100 0,20 50 0,10 0 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 2 i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 12 14 10 14 13 12 13 13 17 13 12 13 15 13 19 80 % 70 % 60 % 50 % 20 20 23 17 19 17 18 18 19 7 7 10 7 9 9 8 10 9 15 12 13 13 13 18 13 17 11 17 20 20 17 9 12 10 9 14 13 9 9 15 6 17 17 7 11 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år 40 % 30 % 24 20 26 22 25 22 22 21 21 24 24 28 26 27 29 % Okse 1 ½ år % Kukalv 20 % % Oksekalv 10 % 21 24 22 25 21 24 25 21 24 23 19 20 24 22 18 0 % Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for og - da data er fra Hjorteviltregisteret. 79
2001 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har sunket fra 3,22 i starten av perioden til 2,72 i (Figur 3). Dette er høyere enn kjønnsraten i Nord-Trøndelag, som i var 2,28. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse Prosent okse felt av sette okser Sett ku pr. okse 35 30 25 20 15 10 5 0 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregionen i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i sett kalv pr. ku i perioden (Figur 4), noe som skyldes både synkende kalv pr. kalvkurate og andel ku med kalv (Figur 5). En tilsvarende utvikling ser vi på fylkesnivå. I ble det sett 0,54 kalv pr. ku i Hjorteviltregion 2 (Figur 4), noe som er lavere enn antallet sett kalv pr. ku i fylket: 0,65. 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 Sett kalv pr. ku 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 2 i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 80
2001 Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i kommunene i Hjorteviltregion 1 i perioden 2001-.Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har hatt en negativ utvikling i perioden (Figur 6). Gjennomsnittlig slaktevekt for okseåring var 125 kg i den første del av perioden (-), mens den var på 121 kg i siste del av perioden (-). For åringsku sank slaktevekten fra 117 kg i første del av perioden til 114 kg i siste del av perioden. Kalvevektene har vært mer stabile, særlig for åringsku (Figur 6, Tabell 3). 145 135 125 115 105 95 85 75 65 55 45 Gjennomsnittlig slaktevekt Okseåring Kuåring Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunene i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. 81
Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 2 er et uttak på 290 dyr. I ble det tildelt 328 elg mens det ble felt 278 elg (Tabell 4). Tabell 4. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunenes tildeling og antall felte dyr for Hjorteviltregion 2. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunene Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 320 337 278 290 82
Leksvik kommune Kommunens målsettinger -: Øke andelen med eldre produksjonsdyr (hunn og hann) i stammen. "Sett ku per okse" forholdet basert på registreringer fra "Sett - elg" bør ikke overstige 2,5 ved utgangen av perioden -. "Sett kalv per ku" bør være minst 0,70 ved utgangen av perioden -. Tilstrebe en stabilisering/økning av slaktevekter på kalver og 1 ½ -åringer. Gjennomføre beiteregistreringer som kan nyttes i forvaltningen av elgstammen. Bestanden av elg skal stabiliseres innenfor et nivå som gir en stabil årlig avskyting på ca. 180 dyr. Kommentar til målsettingene: Leksvik har flere spesifikke forvaltningsmål. Mål på utviklingen i bestandsstørrelse og bestandsstruktur (kjønn og alder) er vanligvis de enkleste å oppnå fordi de er direkte knyttet til jaktuttak og avskytningsmønster. Vekter og antallet kalv pr. ku vil i større grad være et resultat av valgt bestandsstørrelse og av beitetilbudet. Leksvik bør imidlertid merke seg at målet om en avskytning på 180 dyr krever en bestand som ligger nær de historisk høyeste bestandsstørrelsene i kommunen. Dette er høyt, særlig i betraktning av at kommunen har erfart synkende rekrutteringsrater og samtidig ønsker seg lavere kuandel. Dette betyr at kalveproduksjonen for en gitt vinterbestand har sunket. Dersom vekter og rekrutteringsrater har sunket som følge av høy bestandstetthet og stor konkurranse om maten hvilket er sannsynlig er det lite trolig at disse vil øke med dagens valg av bestandsstørrelse. Kommunen ønsker også en større andel reproduserende dyr (både okser og kyr) i bestanden. Dette kan muligens oppnås ved å øke uttaket av kalv og åringsdyr ytterligere. Høyere uttak av unge dyr er en fordel dersom en ønsker å øke uttaket fra en gitt vinterbestand. Uttaket av disse aldersgruppene er imidlertid relativt høyt allerede. Ved utarbeidelse av nye målsettinger anbefaler vi kommunen å etablere forvaltningsmål som bedre balanser bestandsstørrelse og bestandskondisjon (vekter og rekrutteringsrater). 83
Dataomfang og -kvalitet: For Leksvik kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Leksvik kommune i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema 172 286 188 78 347 81 1152 1458 26 211 269 209 128 466 85 1368 1419 26 245 349 231 86 411 110 1432 1739 27 197 284 206 103 420 75 1285 1592 27 210 376 227 89 412 101 1415 1886 27 215 341 223 67 362 87 1295 1709 27 160 360 210 64 341 94 1229 1687 26 162 344 218 62 346 79 1211 1808 26 214 331 197 60 324 86 1212 1589 25 219 298 215 40 299 100 1171 1840 26 Snitt 201 324 212 78 373 90 1277 1673 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Leksvik kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt Andel avskytning felt 44 37 25 12 34 17 178 0,95 46 51 23 8 35 20 184 0,99 42 47 32 14 41 25 203 0,99 51 46 24 9 39 33 207 0,98 47 47 24 10 38 23 207 0,91 38 50 14 15 41 23 193 0,94 28 58 13 14 42 22 196 0,90 46 47 12 9 33 29 198 0,89 35 55 28 6 29 23 185 0,95 34 47 12 10 33 37 198 0,92 Snitt 41 49 21 11 37 25 195 0,94 84
Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Leksvik kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 63 37 53 24 124 19 128 18 204 27 163 30 59 44 53 52 131 23 118 11 187 33 170 26 58 41 57 46 128 33 117 10 191 38 158 46 61 47 56 43 131 23 124 12 188 36 163 30 57 46 56 48 116 27 109 12 188 35 158 22 58 36 54 45 122 12 114 14 185 40 159 20 56 27 56 49 114 14 106 14 181 37 156 21 55 45 55 46 127 12 115 9 176 33 161 29 57 35 55 54 123 29 114 6 182 27 158 22 60 33 51 43 123 12 116 12 186 30 156 32 Snitt 06-10 60 55 126 119 191 162 Snitt 11-15 57 54 122 113 182 158 Snitt 06-15 58 55 124 116 187 160 I Leksvik kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Stort sett det samme antallet jaktfelt leverer sett elg skjema i Leksvik hvert år; i leverte 26 jaktfelt sett elg skjema (Tabell 1). Den registrerte jaktinnsatsen har økt i perioden. I ble det registrert 1840 jegerdager mens tilsvarende tall i var 1458. Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er gjennomsnittlig 94 %. I var fellingsprosenten 92. Slaktevekter registreres jevnlig fra en stor andel av de skutte elgene. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Leksvik til å være av høy kvalitet. 85
2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har det vært en jevn nedgang i bestandstettheten av elg i Leksvik kommune siden (Figur 1). I var sett elg pr. jegerdag 0,64. Avskytningen var høyest i med 202 felte elg. Avskytningen har vært stabil de siste årene og i var uttaket 173 dyr (Figur 1). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det 50 % kalv, og i overkant av 15 % åringsdyr. Andelen eldre kyr skutt har økt i perioden, med et spesielt høyt uttak i. Det er en relativt balansert avskytning av hanndyr og hunndyr i bestanden, men hovedsakelig på grunn av høy avskytning av kukalv (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag 250 1,20 200 1,00 150 0,80 0,60 100 0,40 50 0,20 0 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felte elg) og sett elg pr. jegerdag i Leksvik kommune i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 86
2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 2001 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Prosent felte elg fordelt på kjønn og alder 10 14 11 10 10 16 11 12 16 12 13 12 16 13 21 18 20 26 22 20 19 17 20 20 16 19 23 24 19 6 6 5 5 7 4 3 19 7 5 5 4 15 10 8 12 12 13 8 8 5 16 15 16 12 13 7 6 8 7 7 27 21 21 29 27 22 28 23 25 27 23 28 31 33 27 23 28 29 21 24 26 25 21 25 25 21 26 16 20 20 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Leksvik kommune i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, varierte lite i perioden 2001-, men økte så til oppunder 4 ku pr. okse i og etter flere år med høy okseavskytning. I var kjønnsraten redusert til 2,53, i samsvar med at færre av de observerte oksene ble felt (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Leksvik kommune i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 87
2001 2001 Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2001-, men med variasjon mellom år (Figur 4 Figur 5). I ble 16 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens 40 % av kyrne ble observert med tvilling i 2001 (Figur 5). 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Leksvik kommune i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Leksvik kommune i perioden 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 88
2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 Også slaktevektene viser en negativ trend i perioden, særlig etter (Figur 6). De siste tre årene har det vært en viss oppgang i åringsvekter, men antallet veide dyr er lavt (Figur 6 - Tabell 3). 160 Gjennomsnittlig slaktevekt 140 120 100 80 60 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Leksvik kommune i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2001- har det vært en generell økning i antall registrerte fallvilt i Leksvik kommune. Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I tillegg utgjør omkommet av andre årsaker en stor andel av den irregulære avgangen. I jaktåret -2016 ble det registrert 13 elg døde utenom jakt (Figur 7), noe som utgjør ca. 8 % av jaktuttaket. Det ble også påkjørt sju elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet i (Tabell 4). 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Leksvik kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 89
Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret År Påkjørt av motorkjøretøy drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 7 6 3 3 0 5 0 4 1 7 5 7 Tilrådinger: Kommunens ønsker en bestand med et årlig uttak av 180 dyr, samt økte slaktevekter og rekrutteringsindekser. Som antydet over er det lite sannsynlig at disse målene er gjensidig forenelige. Dersom kommunen fortrinnsvis ønsker å øke avskytningen, må bestanden først økes. Dette kan oppnås ved å felle færre dyr enn tilveksten og i tillegg fokusere på unge dyr. Dette vil imidlertid neppe føre til økt bestandskondisjon heller tvert imot. For å øke vekter og rekrutteringsrater, må sannsynligvis vinterbestanden vesentlig ned. Ku-okseforholdet har bedret seg i planperioden, og var i omtrent på 2,5 ku pr. okse, som var forvaltningsmålet. En fortsatt høy avskytning av kalv og ungdyr vil virke positiv med hensyn til å øke andelen eldre dyr i bestanden. Tatt i betraktning nedgangen i kalveproduksjon de siste årene (lavere kalv pr. ku), og forventninger om ytterligere nedgang når kuandelen synker (lavere ku pr. okse), er det ikke sannsynlig at Leksvik tåler høyere bestandstetthet uten at dette går på bekostning av bestandskondisjonen. Vi anbefaler derfor kommunen å beholde en høy avskytning, heller enn å redusere uttaket. Dette vil føre til at bestanden synker og at jaktuttaket på sikt også vil synke. Vi anbefaler et uttak på 170 dyr (Tabell 5), og fortsatt forsiktig uttak av eldre okser. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr for. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 185 198 173 170 90
Mosvik Mosvik kommune ble slått sammen med Inderøy kommune i. Elgforvaltninga følger fortsatt den gamle kommuneinndelingen, og kommunen er delt i to: Inderøy og Mosvik. Målsettingene og fallviltgrafen er felles for de to områdene Kommunens målsettinger -2016: Det skal opprettholdes bærekraftige hjorteviltbestander. Reduksjon med 0-visjon for hjorteviltpåkjørsler på veg og jernbane. Reduksjon på beiteskader på granskog. Beite og tråkkskader på dyrket mark skal være innenfor et akseptabelt nivå. Beiteskader på lagret fôr holdes på et lavt nivå. Kommentarer til målsettingene: Inderøy kommune har lite målbare målsettinger. Redusert skadeomfang i skog, på landbruksmark og i trafikken kan best oppnås ved å redusere elgbestanden så mye som mulig, men vi antar det ikke er ønskelig. Når Inderøy kommune skal utarbeide nye målsettinger anbefaler vi at de lager målsettinger som sier noe om bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag), bestandsstruktur, ønsket avskytning og avskytningsmønster. Vi tror også at det kan være hensiktsmessig å utarbeide ulike målsettinger for gamle Mosvik og Inderøy. De to delene av kommunen tilhører to ulike hjorteviltregioner og har ulike utfordringer. Dataomfang og -kvalitet: For Mosvik har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. Slaktevektdata for er tidligere sendt inn av kommunen, og er ikke registrert i Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Mosvik i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema 164 275 172 29 235 95 970 1494 18 154 224 130 58 251 67 884 1318 19 123 301 160 19 198 65 866 1559 20 109 220 176 43 264 65 877 1616 20 138 247 160 59 278 107 989 1667 20 91
169 290 214 31 277 141 1122 1580 20 123 185 179 52 289 111 939 1613 20 132 197 157 27 217 96 826 1498 19 162 177 152 34 226 89 840 1479 20 118 185 168 11 196 142 820 1556 20 Snitt 139 230 167 36 243 98 913 1538 20 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11 i Mosvik. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Totalt felt Antall jegerdager 11 18 12 2 19 7 69 16 112 15 27 23 1 25 16 107 15 176 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Mosvik i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt Andel avskyting felt 31 30 29 10 19 19 161 0,86 33 20 20 16 24 23 163 0,83 29 26 25 20 21 18 163 0,85 24 21 11 19 20 21 163 0,71 24 28 20 18 15 16 139 0,87 19 22 25 20 18 14 138 0,86 30 23 12 14 17 17 139 0,81 24 30 16 18 17 16 139 0,87 31 24 23 12 14 16 120 0,83 15 33 18 9 14 16 139 0,76 Snitt 26 26 20 16 18 18 123 0,83 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Mosvik i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 55 30 55 29 125 28 109 8 191 19 161 17 48 31 49 19 133 20 111 26 178 21 158 33 61 23 58 30 122 23 115 32 184 19 165 25 53 24 51 21 122 11 118 19 157 20 159 21 56 26 56 28 116 19 116 17 175 15 154 16 58 18 51 23 122 27 112 19 157 16 170 13 57 26 54 24 120 12 116 15 179 16 158 14 50 22 47 30 122 16 112 18 187 17 158 16 57 31 53 24 122 23 121 12 184 13 156 17 54 15 54 31 118 16 110 8 182 14 161 18 Snitt 06-10 55 54 124 114 177 159 Snitt 11-15 55 52 121 114 178 161 Snitt 06-15 55 53 122 114 177 160 92
2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag I Mosvik registreres det et moderat antall sett elg hvert år (< 1000) og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Omtrent det samme antallet jaktfelt leverer sett elg skjema hvert år. I ble det registrert sett elg fra 20 jaktfelt (Tabell 1). Den registrerte jaktinnsatsen har økt svakt i perioden. I ble det registrert 1556 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1398 i (i 19 jaktfelt). I var 176 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og 15 av dyrene ble felt etter 1.11. (Tabell 2). Jaktuttaket er relativt høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 80 %. I var fellingsprosenten 76 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra en stor andel av skutte elg i Mosvik (Tabell 4). Det sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et rimelig godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Vi vurderer sett elg materialet i Mosvik til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har det vært en jevn nedgang i bestandstettheten av elg i Mosvik i perioden 2001- (Figur 1). Sett elg pr. jegerdag var høyest i begynnelsen av perioden med 0,83, mens antallet i hadde sunket til 0,53. Avskytningen har gått ned fra 152 skutte elg i til 105 felte dyr i (Figur 1). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 160 140 120 100 80 60 40 20 0 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Mosvik i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 93
2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 2001 Avskytningsmønsteret har holdt seg nokså stabilt i perioden (Figur 2), med en svakt økende andel felt kalv og synkende andel felte eldre dyr. I gjennomsnitt felles det noe i overkant av 40 % kalv og rundt 30 % åringsdyr. Kjønnsfordelingen i uttaket er omtrent 50/50 (Figur 2). 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 16 13 10 13 15 14 17 13 18 13 12 15 13 13 14 18 19 16 21 16 14 15 12 15 18 15 14 12 16 17 11 7 13 9 14 14 14 15 10 17 12 15 13 12 16 21 16 14 16 15 13 15 18 17 11 19 13 16 9 21 22 20 21 18 22 22 20 23 15 19 18 23 25 20 19 19 20 23 19 18 22 24 21 21 27 20 16 20 26 21 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Mosvik i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for og - da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, varierte i perioden 2001-. Kjønnsraten var høyest i, med 4,05 men har siden sunket. Imidlertid var det en økning i med 3,08 sett ku pr. okse mot 2,24 i. Samme oppgangen var det i prosent okser felt av sette okser i (Figur 3). Prosent okser felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 40 35 30 25 20 15 10 5 0 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Mosvik i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 94
2001 2001 Sett kalv pr. ku og andel kyr med kalv viser en svakt økende trend i perioden 2001-, men med en liten nedgang i jaktåret. (Figur 4 Figur 5). I var sett kalv pr. ku 0,54, redusert fra 0,62 i (Figur 4). Tvillingraten har sunket i perioden, og svært få kyr ble sett med tvillingkalv i (Figur 5, Tabell 1). 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 Sett kalv pr. ku 0,30 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Mosvik i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Mosvik i perioden 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 95
2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 Slaktevektene for åringsokser har sunket svakt i perioden (Figur 6). I var gjennomsnittsvekten for åringsokser 118 kg, mens den i var 125 kg. Vekten for kalver og åringskyr viser ingen tilsvarende trend (Figur 6, Tabell 4). 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Mosvik i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2001- varierte antallet registrerte fallvilt i Inderøy kommune (fallviltdata for Mosvik og Inderøy samlet) mellom 8 og 26 (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken var elg påkjørt av bil. I jaktåret -2016 er det registrert 16 elg døde utenom jakt. I tillegg ble to elg påkjørt, men ikke drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). Fallvilt fordelt på årsak 30 25 20 15 10 5 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Inderøy kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 96
Tabell 5. Antall elg påkjørt av bil og tog. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt og drept av motorkjøretøy Påkjørt av motorkjøretøy ikke drept Påkjørt og drept av tog Påkjørt av tog, ikke drept 5 2 3 2 6 1 4 1 3 1 5 1 4 3 5 3 1 5 4 2 2 1 Tilrådinger: Kommunens målsettinger er lite spesifikke og omhandler kun et ønske om redusert skadeomfang på skog, jordbruk og i trafikken. Dette kan best oppnås ved å redusere bestanden. Det ble felt 105 elg sist jaktår noe som er det laveste uttaket i perioden. (Figur 1). Samtidig synes tettheten å være svakt fallende. Likevel ble det registrert mye fallvilt i - 2016. Mosvik har også lave og noe synkende vekter og lave rekrutteringsindekser. En redusert bestandstetthet kan på sikt føre til at disse øker og at antallet fallvilt reduseres. Som følge av store forskjeller i elgbestandenes kondisjon (vekter og rekrutteringsindekser) mellom gamle Mosvik og gamle Inderøy, anbefaler vi forskjellige forvaltningsmål for de to delene i neste planperiode. For å redusere skadeomfanget på skog, jordbruk og i trafikken anbefaler vi at det høye jakttrykket opprettholdes og bestanden reduseres. Uttaket på 105 elg i kan ha redusert bestanden noe, men for å øke nedgangen anbefaler vi et uttak på 120 elg i 2016 (Tabell 6). Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas Tildelt av Naturdatas anbefalte anbefalte uttak kommunen Felt uttak 135 139 105 120 97
Hjorteviltregion 3 Flatanger, Inderøy, Namdalseid, Steinkjer, Verran Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. Det mangler data for enkelte kommer i enkelte år. For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og i Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke i alle tilfeller stemme med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. For Hjorteviltregion 3 mangler tildeling og fellingstall for (gamle) Inderøy og Steinkjer kommune i, slaktevektdata for Steinkjer i, Flatanger i - og, Verran i -, og Namdalseid i -. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Hjorteviltregion 3 i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager jaktfelt 1902 2455 1872 830 3587 1054 11700 14332 114 1875 2368 1675 974 3658 1080 11630 13534 119 2162 2681 1723 786 3343 1191 11886 15128 125 2068 2448 1826 1024 3937 1074 12377 14919 125 2097 2380 1887 971 3869 1138 12342 14044 207 2306 2848 2033 796 3653 1254 12890 13700 212 2561 2754 2359 928 4273 1330 14205 13832 210 2569 3180 2330 1169 4711 1463 15422 15377 215 2640 3266 2279 794 3930 1391 14300 16571 215 2670 3192 2250 901 4104 1437 14554 17457 214 Snitt 2230 2723 1994 922 3885 1218 12971 14768 168 98
Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 3 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt okse ku avskytning Andel felt 303 317 214 176 243 211 1601 0,91 317 269 241 190 208 172 1525 0,92 319 263 209 149 235 141 1393 0,94 291 240 244 152 230 144 1301 0,82 274 284 194 128 226 140 636 1,96 272 262 242 157 227 134 1445 0,90 274 262 204 192 253 166 1486 0,91 317 294 199 149 265 198 1585 0,90 335 312 240 197 275 172 1637 0,94 336 332 245 172 278 233 1704 0,94 360 303 238 175 273 197 1546 0,91 Snitt 310 282 225 166 247 170 1400 1,12 For blir fellingsprosenten svært høy på grunn av at planlagt avskytning mangler for Steinkjer. Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 3 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 71 197 64 231 145 138 137 109 198 127 171 135 69 228 63 195 140 154 128 137 190 101 170 129 68 217 63 190 142 123 136 96 197 116 173 83 69 287 64 238 137 237 131 177 190 207 167 166 68 248 63 275 139 167 131 100 190 189 166 132 64 254 62 240 132 216 127 128 195 197 165 124 63 260 60 245 132 168 125 167 187 226 163 155 62 103 58 79 128 68 122 61 192 101 162 72 64 263 57 262 129 190 123 157 195 212 165 142 66 329 61 322 129 231 122 173 190 275 161 228 65 342 61 301 132 227 128 168 191 266 167 186 Snitt 06-10 69 63 141 133 193 169 Snitt 11-15 64 59 130 124 192 163 Snitt 06-15 67 62 136 130 193 168 Det har vært et økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 3. I ble det registrert 17457 jegerdager i regionen og det er høyest i perioden. Det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent i perioden - (Tabell 2). Antall registrerte slaktevekter har økt fra rundt 900 i begynnelsen av perioden over 1490 i (Tabell 3). 99
2001 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning Antallet sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 3 har økt siden, men med en nedgang de tre siste årene. I var antallet 0,83 (Figur 1), noe som er høyere enn antallet sett elg pr. jegerdag i Nord-Trøndelag: 0,72. Avskytningsmønsteret har også vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elgskutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 3 i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 10 10 13 11 14 12 11 11 11 10 12 14 11 15 13 16 15 14 15 17 15 18 18 18 18 19 19 18 18 18 13 14 13 13 12 14 11 12 10 12 14 10 13 11 11 16 17 17 17 15 17 16 19 16 19 15 14 16 15 15 22 22 22 21 22 19 20 18 23 20 19 21 20 21 20 23 22 22 23 21 23 24 22 22 21 20 22 22 21 23 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 3 i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. 100
2001 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, er redusert i perioden 2001-. I var kjønnsraten 2,38 (Figur 3). Dette er noe høyere enn ku/okse-forholdet i Nord-Trøndelag, som i var 2,28. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 30 25 20 15 10 5 0 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 3 i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Utviklingen i kalv pr. ku-raten har variert mellom år i perioden, med en negativ trend siden 2001 (Figur 4). Hovedårsaken er svakt synkende tvillingrater (Figur 5). Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 3 var i på 0,65. 0,80 Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 3 i 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 101
2001 Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i kommunene i Hjorteviltregion 3 i 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene viser en negativ trend i perioden, på alle kalvevekter og okse 1 ½ år. På ku 1 ½ år har den variert noe, men er nå på samme nivå som i starten av perioden. (Figur 6). Fordi ikke alle kommunene har levert slaktevektdata i alle år i perioden, kan noe av forklaringen i utviklingen skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner. Gjennomsnittlig slaktevekt 155 145 135 125 115 105 95 85 75 65 55 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 3 i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. 102
Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 3 er et uttak på inntil 1505 dyr, noe som er 41mindre dyr enn det som ble felt i. I ble det tildelt 1687 elg og felt 1546. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunenes tildeling og antall felte dyr for 2016. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 1535 1687 1546 1525 103
Flatanger kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: De kommunale målsetninger bygger på, og ligger innenfor rammen av de nasjonale målsetninger. For alle tre hjorteviltartene legger forvaltningen opp til en livskraftig og sunn bestand og at den samfunns- og næringsmessige nytten skal ivaretas. Elgbestanden i kommunen skal forvaltes ut fra målsetning om å ha en mest mulig stabil bestand i en størrelsesorden som produserer ca 125 dyr årlig En elgbestand som har et kjønnsforhold på under 3 hunndyr pr hanndyr basert på settelg data. Redusere faren for kollisjon mellom bil og elg ved å tilstrebe gode sikt-soner inn mot veg, og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområde til hovedvegnett gjennom kommunen. Opprettholde gode leveområder for elgen både med tanke på næringstilgang og skjul. Opprettholde en sunn og livskraftig elgbestand både på kort og lang sikt. Elgbestanden skal i størst mulig grad forvaltes av grunneiere / rettighetshavere gjennom godkjente bestandsplaner. Kommentar til målsetningene: Flatanger har generelle og spesifikke målsettinger. De ønsker en årlig avkastning på 125 dyr, med maksimum tre hunndyr pr. hanndyr i bestanden. I år som i fjor anbefaler vi Flatanger å være mer kvantitative med hensyn til ønsket bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og avskytningsmønster i framtidige planer. Bestandstetthet og bestandsstruktur (kjønns- og alderssammensetning) lar seg relativt enkelt styre ved å variere tildelingen av dyr, og bestandstettheten som velges er ofte styrende for bestandskondisjonen (vekter og rekrutteringsrater), beitetrykket og antallet trafikkulykker. Et annet råd er at målsetningene også tidsspesifiseres. Dataomfang og -kvalitet: 104
For Flatanger kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. Slaktevektdata for enkelte år er tilsendt av Flatanger kommune. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Flatanger kommune i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Sett ku1 Ukjent okse ku0 ku2 kalv sett jegerdager jaktfelt 165 311 244 84 420 115 1339 1101 25 240 335 235 73 381 157 1421 1046 29 281 323 234 39 313 127 1317 1340 30 255 317 301 156 628 136 1793 1304 31 223 279 209 89 387 102 1289 1050 29 254 260 201 77 355 120 1267 977 30 272 262 270 92 455 108 1459 1068 30 226 340 247 92 431 124 1460 1090 32 227 351 210 59 328 80 1255 1327 31 282 328 267 76 423 109 1485 1338 31 Snitt 243 311 242 84 412 118 1409 1145 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Flatanger kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 21 14 15 13 16 19 124 0,79 17 18 24 9 19 16 123 0,84 15 11 33 15 24 13 136 0,82 23 10 20 21 21 10 135 0,78 13 10 29 24 24 12 139 0,81 13 12 30 12 24 12 144 0,72 14 10 18 19 22 12 143 0,66 16 15 24 26 31 11 143 0,86 11 16 27 25 24 18 167 0,72 15 17 23 17 22 10 146 0,71 Snitt 16 13 24 18 23 13 138 0,78 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Flatanger kommune i perioden -. 105
År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt N snitt n snitt n snitt N 48 21 48 14 117 15 113 13 180 16 149 19 52 17 50 18 117 24 106 9 186 19 162 16 56 15 55 11 119 33 119 15 176 24 150 13 56 22 49 8 123 19 110 16 183 20 160 10 58 10 57 7 118 20 119 22 181 21 147 10 55 13 52 8 118 27 116 11 168 21 141 11 58 15 55 6 129 14 108 17 192 21 141 10 53 10 57 10 116 23 111 22 188 26 147 9 57 9 52 15 110 24 110 23 180 20 149 18 55 15 53 16 120 20 118 18 185 19 161 9 Snitt 06-10 54 17 52 12 119 22 113 15 181 20 154 14 Snitt 11-15 56 12 54 11 119 22 113 18 183 21 148 11 Snitt 06-15 55 15 53 11 119 22 113 17 182 21 151 13 I Flatanger kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Fra har nesten alle jaktfeltene i Flatanger levert sett elg skjema, og i rapporterte 31 av 33 jaktfelt sett elg-data (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært stabil i perioden -. I ble det registrert 1338 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1101 i. Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) har vært relativt høy (i gjennomsnitt 78 %), men var i redusert til 71 % (Tabell 2). Slaktevekter registreres jevnlig fra et middels til stort antall skutte elg (Tabell 3). Et større antall vekter (helst over 10 pr. kjønn- og alderskategori) sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har bestanden i Flatanger økt jevnt i perioden (Figur 1). I 2001 ble det sett 0,74 elg pr. jegerdag, mot 1,11 i. Også avskytningen av elg har økt i perioden, med en betydelig økning de tre siste årene. I 2001 ble det felt 87 dyr, mens avskytningen var opp i 123 dyr i og 104 dyr i (Figur 1). 106
2001 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag 140 120 100 80 60 40 20 0 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Flatanger kommune i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytningsmønsteret har stabilisert seg de siste fem årene i Flatanger (Figur 2). I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 30 % kalv, og i underkant av 40 % åringsdyr. Uttaket av eldre dyr har vært stabilt. Gjennomgående har det blitt felt mer hanndyr (59 %) enn hunndyr (41 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 2). 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 8 11 12 13 15 19 16 12 10 11 12 13 9 15 13 14 16 16 15 20 18 22 21 23 25 23 20 20 18 28 16 10 16 16 9 13 14 20 21 12 16 9 20 21 21 23 30 24 23 15 23 13 19 30 29 23 26 19 20 22 13 16 12 11 14 15 17 10 12 10 9 12 11 12 13 24 16 20 24 16 21 22 17 14 12 13 15 13 17 9 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Flatanger kommune i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. 107
2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, var tidligere svært høy men har sunket i perioden 2001-. I var kjønnsraten 2,38 ku pr. okse. I takt med denne utviklingen var det også en nedgang i prosentandelen okser felt av sett (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 40 35 30 25 20 15 10 5 0 5,50 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Flatanger kommune i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Antall kalv sett pr. ku har økt svakt i perioden 2001-, og viser relativt stor variasjon mellom år (Figur 4). Tilsvarende ser vi en nedgang i tvillingraten og økning i kalvkuraten (Figur 5). I ble 22 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens 31 % ble sett med tvillingkalv i 2001. Hovedgrunnen til den svake økningen i sett kalv pr. ku er derfor økningen i andelen kyr med kalv (Figur 5). Denne økningen kan helt eller delvis skyldes nedgangen i andel skutte kalv i perioden (Figur 2). 108
2001 2001 0,90 Sett kalv pr. ku 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Flatanger kommune i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Flatanger kommune i perioden 2001-. Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 109
2103 Slaktevektene viser ingen sterk trend i Flatanger i perioden, men varierer noe mellom år (Figur 6). Dette avviker fra resten av regionen og fylket sett under ett, som har en nedgang i slaktevekter. I var gjennomsnittsvekten for åringsokser 117 kg, mens den i var 120 kg. Flatanger har imidlertid lavere gjennomsnittsvekter enn i resten av regionen (eks. åringsokser: 132 kg i ). 150 Gjennomsnittlig slaktevekt 130 110 90 70 50 Okse 1½ år Ku 1,5 år Oksekalv Kukalv 30 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Flatanger kommune i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. I Flatanger kommune var det stor årsvariasjon i antall registrerte fallvilt i perioden 2001- (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret -2016 ble det registrert 17 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 16 % av jaktuttaket. Dette er det høyeste antall fallvilthendelser i perioden. h15 av disse har omkommet av skade eller andre årsaker. Antall elg drept på vei var to i. To elg ble imidlertid påkjørt på vei, men ikke drept i ulykken eller senere avlivet i (Tabell 4). 110
2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 Fallvilt fordelt på årsak 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Flatanger kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg påkjørt på veg. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 4 2 1 1 2 5 3 5 3 3 2 5 1 4 0 1 0 2 Tilrådinger: Flatanger ønsker en bestand med en kjønnsrate under 3 kyr sett pr. okse som kan tillate en årlig avskytning på 125 dyr. I ble det felt 104 elg, noe som tilsvarer anbefalt uttak i (105 elg). Samtidig viste antall elg sett pr. jegerdag en svak vekst, noe som antyder at bestanden er på veg opp. For å nå ønsket jaktuttak er det nødvendig med fortsatt lavere avskytning for senere å øke den når bestanden tillater det. Vi anbefaler ikke økt andel okser i avskytningen. For 2016 anbefaler vi et uttak på 105 elg, det samme som i (Tabell 5). 111
Samtidig er det viktig å merke seg at Flatanger de siste årene har hatt høye bestandstettheter og ønsker seg en ytterligere økning. På sikt kan dette føre til reduserte vekter og rekrutteringsrater. Både vekter og rekrutteringsrater bør derfor følges nøye i årene som kommer. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Tildelt av Naturdatas Naturdatas anbefalte kommunen Felt anbefalte uttak uttak 2016 105 146 104 105 112
Inderøy Inderøy kommune ble slått sammen med Mosvik kommune i. Elgforvaltninga følger fortsatt den gamle kommuneinndelingen, og kommunen er delt i to: Inderøy og Mosvik. Målsettingene og fallviltgrafen er felles for de to områdene. Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Det skal opprettholdes bærekraftige hjorteviltbestander. Reduksjon med 0-visjon for hjorteviltpåkjørsler på veg og jernbane. Reduksjon på beiteskader på granskog. Beite og tråkkskader på dyrket mark skal være innenfor et akseptabelt nivå. Beiteskader på lagret fôr holdes på et lavt nivå. Kommentar til målsettingene: Inderøy kommune har lite målbare målsettinger. Redusert skadeomfang i skog, på landbruksmark og i trafikken kan best oppnås ved å redusere elgbestanden så mye som mulig, men vi antar det ikke er ønskelig. Når Inderøy kommune skal utarbeide nye målsettinger anbefaler vi de lager målsettinger som sier noe om bestandstetthet (sett elg pr.jegerdag), bestandsstruktur, ønsket avskytning og avskytningsmønster. Vi tror også at det kan være hensiktsmessig å utarbeide ulike målsettinger for gamle Mosvik og Inderøy. De to delene av kommunen tilhører to ulike hjorteviltregioner og har ulike utfordringer. Dataomfang og -kvalitet: For Inderøy kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 113
Tabell 1. Antall dyr sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Inderøy i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 176 162 160 118 412 68 1096 869 11 129 128 89 113 323 69 851 843 11 83 97 90 62 226 48 606 727 12 121 105 76 89 261 50 702 782 11 147 103 111 111 345 57 874 887 11 97 110 78 114 310 62 771 695 11 142 126 128 102 336 52 886 1074 11 107 155 104 133 375 53 927 947 11 113 124 96 67 237 40 677 891 11 150 119 83 67 223 58 700 1151 12 Snitt 127 123 102 98 305 56 809 887 11 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11 i Inderøy. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Totalt felt Antall jegerdager 0 1 0 0 0 0 1 1 53 2 2 0 0 1 3 8 2 60 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Inderøy i perioden -. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt 30 13 36 33 17 34 180 0,91 30 22 29 29 19 34 172 0,95 13 13 37 18 11 17 121 0,90 11 8 29 12 15 16 100 0,91 13 14 22 18 10 15 91 1,01 16 16 21 24 16 19 120 0,93 20 13 27 26 14 20 140 0,86 17 17 32 21 14 19 127 0,94 17 17 38 20 13 28 140 0,95 16 15 30 26 18 19 135 0,92 Snitt 18 15 30 23 15 22 133 0,93 114
Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Inderøy i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt N snitt n snitt n snitt n snitt n 67 25 65 15 143 36 134 33 172 29 68 24 67 23 152 28 143 26 180 25 74 25 65 26 146 74 135 36 199 11 170 32 71 11 63 8 149 29 137 12 192 15 174 16 69 12 65 16 135 25 131 16 210 10 173 18 67 16 65 18 144 21 135 21 182 16 177 18 72 21 70 11 143 27 132 23 202 14 165 22 65 16 59 17 140 31 130 21 193 13 164 20 62 17 57 13 144 34 137 21 198 13 164 30 70 10 63 5 135 9 135 10 172 7 179 9 Snitt 06-10 70 65 145 136 120 174 Snitt 11-15 67 63 141 134 189 170 Snitt 06-15 68 64 143 135 155 172 I Inderøy registreres det et middels antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er også relativt moderat (Tabell 1). Alle jaktfeltene i Inderøy leverte sett elg skjema i. (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt i perioden. I ble det registrert 1151 jegerdager i jaktfeltene som tilhører gamle Inderøy kommune mens tilsvarende tall var 869 i. I var 60 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og to av dyrene ble felt etter 1.11 (Tabell 2). Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger rundt 93 %. I var fellingsprosenten 92 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg. Vi anbefaler fortsatt at kommunen ser på antall dyr registrert med slaktevekter for åringsokser i, da dette tallet var dobbelt så høyt som antall felte åringsokser samme år (Tabell 4). Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Sett elg materialet synes å være av høy kvalitet, men på grunn av det relativt lave antallet observasjoner og jegerdager (< 1000) er det sannsynligvis en del tilfeldig variasjon i indeksene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, var bestandstettheten av elg høyest i med 1,26 sett elg pr.jegerdag (Figur 1). Siden har sett elg pr. jegerdag sunket til 0,61 i. Avskytningen av elg var høyest i, med 163 felte dyr. I var antall felte dyr redusert til 124 (Figur 1). I motsetning til sett elg pr. jegerdag har fellingsprosenten holdt seg stabil i 115
2001 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag perioden i var fellingsprosenten 92 (Tabell 3). Avskytingsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i underkant av 30 % kalv, og 45 % åringsdyr, og en lik andel hanndyr og hunndyr i gamle Inderøy kommune (Figur. 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Inderøy i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 14 14 15 11 19 21 21 16 18 16 17 17 16 21 15 16 12 9 15 10 12 11 10 12 16 14 12 12 15 10 23 22 17 23 19 22 20 20 18 13 21 22 18 15 21 25 20 23 32 26 18 34 24 22 32 19 23 27 29 24 14 16 8 13 15 14 11 14 12 9 15 12 9 13 12 11 11 15 14 18 18 10 12 12 14 14 17 14 13 13 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Inderøy i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for og - da data er fra Hjorteviltregisteret. 116
2001 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsforholdet i bestanden, målt som antall ku sett pr. okse, var stabil fram til. Siste del av perioden har variert noe. I ble det sett 1,79 ku pr. okse. I overkant av 32 % av observerte okser ble felt i (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 70 60 50 40 30 20 10 0 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okser felt av sett og antall sett ku pr. okse i Inderøy i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene har variert noe i perioden 2001- (Figur 4 Figur 5). Tvillingraten har økt svakt siste året, men på grunn av synkende andel kyr med kalv ser vi ingen endringer i sett kalv pr. ku. I ble 45 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens snaue 49 % ble sett med tvillingkalv i 2001. 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Inderøy 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 117
2001 Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Inderøy i 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket i perioden (Figur 6). I var gjennomsnittsvekten for åringsokser 143 kg, mens den i var 135 kg. Vektene ligger likevel høyt over gjennomsnittet for resten av regionen (åringsokser veide i 132 kg i Hjorteviltregion 3). Kalvene viste en økning i (Tabell 3). 170 Gjennomsnittlig slaktevekter 150 130 110 90 70 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 50 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Inderøy i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. 118
2000-2001 2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 I perioden 2001- var det en nedgang i antall registrerte fallvilt i Inderøy kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 7). Det er registrert fem elg som ble påkjørt men ikke drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). Det er viktig å merke seg at disse tallene gjelder for hele Inderøy kommune (både gamle Mosvik og gamle Inderøy). 30 25 20 15 10 5 Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog 0 Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Inderøy kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5. Antall elg påkjørt på veg og jernbane. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog, ikke drept 5 2 3 2 6 1 4 1 3 1 5 1 4 3 5 3 1 6 5 2 4 1 1 119
Tilrådinger: Målsettingen til Inderøy kommune er å redusere skadeomfanget på skog, jordbruk og i trafikken, og følgelig antar vi at de ønsker en reduksjon i elgbestanden. For 2016 anbefaler vi derfor et uttak på 120 elg med samme kjønns og aldersfordeling som tidligere (Tabell 6). Dette vil sannsynligvis få bestanden ytterligere ned slik at beitetrykket og skadeomfanget reduseres. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Tildelt av Naturdatas Naturdatas anbefalte kommunen Felt anbefalte uttak uttak 2016 140 135 124 120 120
Namdalseid kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene. Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt. Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner. Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: - 250 elg i Namdalseid kommune Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr 121
- Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. Det samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 2-3. Kommentar til målsettingene Namdalseid kommune har utarbeidet nye kommunale målsettinger av både generell og spesifikk art, som vil gjelde for jakta 2016. Deres mål er å få en vedvarende årlig avkastning på 250 elg og ha en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet. Kjønnsforholdet skal likevel være innenfor rammene av maks 3 kyr pr. okse, og aldersstrukturen vil følger av et spesifisert avskytningsmønster. Fordi produktiviteten (målt som antall dyr skutt av antall dyr i vinterbestanden) øker med andelen kyr i bestanden og andelen kalv i jaktuttaket, vil målet best kunne nås ved å holde bestanden ved 3 kyr pr. okse og ved å høste en størst mulig andel kalv. Dataomfang og -kvalitet: For Namdalseid kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret samt data tilsendt fra kommunen for årene -, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Namdalseid kommune i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 494 617 459 164 796 328 2858 3293 51 518 603 432 224 882 249 2908 3253 50 641 706 423 187 805 308 3070 3563 51 611 625 414 201 828 286 2965 3656 50 585 585 463 244 959 318 3154 3418 50 714 832 621 201 1026 379 3773 3407 51 840 856 747 249 1260 398 4350 3665 49 803 927 771 310 1395 506 4712 3702 52 823 949 717 206 1138 463 4296 4225 53 730 912 646 230 1115 426 4059 4863 53 Snitt 676 761 569 222 1020 366 3615 3705 50 122
Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11. i Namdalseid kommune. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Totalt felt Antall jegerdager 23 37 29 2 33 15 139 11 160 31 19 25 7 39 11 132 15 236 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Namdalseid kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 47 47 54 37 57 21 310 0,85 70 47 42 24 63 26 293 0,93 58 49 43 31 59 32 294 0,93 47 62 36 32 63 30 297 0,91 58 50 48 31 63 25 306 0,90 53 56 36 53 64 31 306 0,96 65 72 42 32 74 40 355 0,92 62 60 51 44 71 37 348 0,93 65 64 57 42 83 57 388 0,95 77 67 67 55 49 49 65 65 49 49 386 386 0,94 0,94 Snitt 60 57 46 36 66 35 328 0,92 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Namdalseid kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n Snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 65 49 59 42 129 55 116 30 190 50 160 21 59 65 56 47 137 37 122 25 189 65 162 25 63 57 58 46 122 38 128 31 180 62 162 30 61 47 60 62 125 36 124 32 192 61 163 30 59 53 53 39 121 49 116 30 201 57 160 22 59 52 57 49 126 30 112 48 192 60 153 31 60 59 56 51 116 33 118 29 191 64 160 37 57 51 52 56 119 48 118 44 195 67 162 35 60 60 54 60 122 50 115 41 185 82 154 53 61 79 55 60 123 53 126 45 188 66 160 45 Snitt 06-10 61 57 127 121 190 161 Snitt 11-15 59 55 121 116 193 158 Snitt 06-15 60 56 124 119 190 160 I Namdalseid kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Namdalseid leverer sett elg skjema hvert år, og i 123
2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag leverte 53 jaktfelt skjema (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt betraktelig i perioden. I ble det registrert 4544 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 3293 i. I var 236 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og femten av dyrene ble felt etter 1.11. (Tabell 2). Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I var fellingsprosenten 94 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg (Tabell 4). Det store antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurderer vi sett elg materialet i Namdalseid til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, var elgbestanden i sterk vekst fra til, men med påfølgende bestandsnedgang de to siste årene (Figur 1). Antall sett elg pr. jegerdag sank fra 1,27 i til 0,83 i, mens avskytningen av elg har økt i samme periode (Figur 1). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Namdalseid kommune i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytingsmønsteret har vært stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 40 % kalv og 30 % åringsdyr. Det felles også i snitt en høyere andel hanndyr (56 %) enn hunndyr (44 %) i kommunen, og det samme var tilfelle i (Figur 2). 124
2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 2001 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 12 13 8 16 16 10 16 12 11 9 11 12 11 15 14 17 22 18 18 16 23 22 23 23 22 21 23 22 18 23 15 13 11 15 14 9 11 12 12 11 18 10 14 14 11 15 17 21 20 19 16 21 16 13 17 13 12 16 15 15 17 19 18 18 17 18 17 18 23 18 22 19 18 19 17 19 26 16 18 16 18 18 21 17 21 18 20 19 18 21 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Namdalseid kommune i 2001-. Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har sunket i perioden, og var på 2,45 i (Figur 3). Det har også vært en nedgang i prosentandelen okser felt av sett i perioden (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 30 25 20 15 10 5 0 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Namdalseid kommune i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 125
2001 2001 Rekrutteringsindeksene viser moderat variasjon mellom år, med en svak negativ trend (Figur 4 Figur 5). I store deler av perioden har det vært registrert tvillingrater over 30 %, men ikke de fem siste årene. I ble 26 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta. 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i kommunen i 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Namdalseid kommune i perioden 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 126
2000-2001 2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 2001 Slaktevektene har sunket svakt i perioden (Figur 6). I 2001 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 130 kg, mens den i var 123 kg. Åringskyr viste en positiv utvikling i. (Figur 6). 160 Gjennomsnittlig slaktevekt 140 120 100 80 60 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namdalseid kommune i perioden 2001-. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2001- har det vært store variasjoner i antall registrerte fallvilt i Namdalseid kommune (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret -2016 ble det registrert ni elg døde utenom jakt, noe som utgjør litt over 2 % av jaktuttaket. I tillegg ble det i påkjørt 6 elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). 25 20 Fallvilt fordelt på årsak 15 10 5 0 Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt som skadedyr Felt ulovlig Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Namdalseid kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 127
Tabell 5. Antall elg påkjørt på veg og jernbane. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept drept 3 0 8 6 7 9 8 7 8 18 4 6 6 8 7 8 11 9 4 6 Tilrådinger: Namdalseid ønsker en bestand som produserer et høstbart overskudd på 250 dyr, gitt at kjønnsraten er under 3 kyr pr. okse. Avskytingen i var på 362 elg, noe som ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag var vesentlig over tilveksten. Basert på erfaringen fra -, tror vi tilveksten fortsatt er noe høyere enn forvaltningsmålet og anbefaler derfor at bestanden fortsatt senkes noe. For 2016 anbefaler vi et uttak på 300 elg ( Tabell 6.) Strukturen i avskytningen bør ikke endres mye før en har funnet riktig nivå på bestandsstørrelsen. På sikt kan kalv og ungdyrraten økes ytterligere for å oppnå et høyest mulig forhold mellom antallet dyr skutt og antallet dyr i vinterbestanden. Store endringer i sett elg pr. jegerdag over kort tid gjør at både bestandsutviklingen og dagens nivå er beheftet med stor usikkerhet. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Tildelt av Naturdatas anbefalte Naturdatas anbefalte uttak kommunen Felt uttak 2016 320 386 362 300 128
Steinkjer kommune Kommunens målsettinger -, videreført 129
Kommentar til målsettingene: Steinkjer kommune har både generelle og spesifikke målsettinger. De ønsker å ha en stabil elgstamme med et årlig uttak på ca. 700 dyr, og en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig avkastning (optimal best mulig avkastning og verdiskaping). Bestandsstrukturen skal likevel være innenfor rammene av maksimalt 3 kyr pr. okse og en aldersstruktur som følger av et spesifisert avskytningsmønster. Fordi produktiviteten (målt som antall dyr skutt av antall dyr i vinterbestanden) øker med andelen kyr i bestanden og andelen kalv i jaktuttaket, vil målet best kunne nås ved å holde bestanden ved 3 kyr pr. okse og ved å høste en størst mulig andel kalv. Slaktevektene skal holdes på dagens nivå. Med tallfestede målsettinger er det enklere å se om målene er nådd ved periodens slutt. Steinkjer bør derfor fortsette med målbare målsettinger i neste planperiode. Dataomfang og -kvalitet: For Steinkjer kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Steinkjer kommune i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 965 1248 922 444 1829 476 5884 7902 6 856 1173 811 514 1855 494 5703 7073 6 1002 1407 855 459 1795 590 6108 7959 6 915 1201 915 528 1986 489 6034 7780 6 981 1234 963 491 1962 566 6197 7331 90 1074 1451 987 394 1793 575 6274 7260 94 1109 1322 1009 454 1946 611 6451 6678 94 1253 1558 1033 614 2291 645 7394 7992 95 8337 1293 1645 1088 694 7173 8337 94 8547 1350 1669 1128 2128 739 7501 8547 94 Snitt 2504 1324 1081 611 1960 588 6472 7686 130
Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11 i Steinkjer kommune. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Totalt felt Antall jegerdager 111 190 107 21 151 84 664 59 837 113 150 69 25 122 67 546 56 799 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Steinkjer kommune i perioden - År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 203 181 118 78 100 90 770 1,00 192 166 92 70 115 58 693 1,00 198 160 112 68 108 68 0 172 188 99 57 108 80 0 172 169 128 78 105 78 0 0,91 174 160 105 95 124 90 809 0,92 198 179 108 65 129 110 836 0,94 220 192 117 96 134 95 898 0,95 222 209 108 77 133 117 888 0,98 231 187 119 74 141 109 898 0,96 Snitt 198 179 111 76 120 90 579 0,96 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Steinkjer kommune i perioden - År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Snitt n snitt n Snitt n snitt n snitt n Snitt n 69 203 63 180 140 118 129 78 191 100 171 80 68 197 63 166 139 92 134 70 197 115 170 68 70 198 65 160 139 111 131 68 196 108 171 58 69 172 65 189 143 100 135 56 193 108 167 90 66 172 64 168 137 128 132 76 194 105 166 121 65 174 61 160 133 105 130 94 187 124 165 78 66 196 64 178 137 113 128 66 196 127 166 109 67 178 60 160 132 97 126 80 197 109 166 77 69 221 64 209 134 109 127 79 193 134 166 115 67 218 64 191 137 116 131 70 199 141 169 108 Snitt 06-10 69 64 139 132 194 169 Snitt 11-15 67 63 135 129 194 166 Snitt 06-15 68 63 137 130 194 168 131
2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag I Steinkjer kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og den registrerte jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Steinkjer leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i (Tabell 1). Den registrerte jaktinnsatsen har økt i perioden. I ble det registrert 8547 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 7902 i. I var 799 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og 56 av dyrene ble felt etter 1.11. (Tabell 2). Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er gjennomsnittlig 96 %, det samme som i (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg (Tabell 4). Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Steinkjer til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har bestandstettheten av elg vært relativt stabil i perioden 2001- (Figur 1). I 2001 var sett elg pr. jegerdag 0,85 mens det i ble observert 0,88 elg pr. jegerdag. I 2001 var avskytningen i Steinkjer på 699 dyr, sammenlignet med 861 dyr i (Figur 1). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Steinkjer kommune i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 132
2001 Prosent felte okse av sett Sett ku pr. okse 2001 Avskytingsmønsteret har vært stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det omkring 50 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. I gjennomsnitt felles det en høyere andel hanndyr (55 %) enn hunndyr (45 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 2). Felt elg fordelt på alder og kjønn i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 8 8 12 10 15 12 8 10 11 11 12 14 11 14 13 15 14 13 13 13 13 17 15 15 14 17 9 13 10 10 10 10 10 10 16 16 15 16 8 11 13 8 11 9 8 14 12 13 15 13 15 13 16 14 18 14 14 14 12 14 25 26 26 24 26 24 24 22 27 23 21 23 22 24 21 29 27 25 28 23 26 28 28 24 24 23 25 26 26 27 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Steinkjer kommune i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har vært nedadgående i perioden 2001-. I 2001 ble det observert 2,92 ku pr. okse, mens det i ble observert 2,13 ku pr. okse. I takt med denne utviklingen var det også en svak nedgang i prosentandelen okser felt av sett (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 30 25 20 15 10 5 0 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Steinkjer kommune i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 133
2001 2001 Rekrutteringsindeksene i kommunen er høye, men viser en nedadgående utvikling i perioden 2001- (Figur 4 Figur 5). I ble 30 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalver under jakta, mens 38 % av de kalveførende kyrene ble sett med tvillingkalver i 2001. 0,80 0,78 0,76 0,74 0,72 0,70 0,68 0,66 0,64 0,62 0,60 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Steinkjer kommune i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,55 1,35 1,15 0,95 0,75 0,55 0,35 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Steinkjer kommune i 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 134
Slaktevektene har sunket i perioden (Figur 6). I var gjennomsnittsvekten for åringskyr 137 kg, mens den i var 131 kg. For åringsokser har det også vært en nedadgående trend, men vekten gikk opp fra til. I var gjennomsnittlig slaktevekt for åringsokser 137 kg (Tabell 3). Gjennomsnittlig slaktevekt 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunen i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. Antall registrerte fallvilt i Steinkjer kommune har vært i underkant av 40 elg de siste fire årene (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg påkjørt av bil. I jaktåret - 2016 ble det registrert 37 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 4 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 2 % av uttaket. I tillegg ble det i påkjørt elleve elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). 135
2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 80 Fallvilt fordelt på årsak 70 60 50 40 30 20 10 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Steinkjer kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5. Antall elg påkjørt på veg og jernbane. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av bil, Påkjørt av bil, Påkjørt av tog, Påkjørt av tog, ikke drept ikke drept drept drept 7 12 1 14 15 13 3 12 12 4 0 14 11 7 0 Tilrådinger: I var det ingen indikasjoner på bestandsnedgang av elg i Steinkjer. Antall elg sett pr. jegerdag er fortsatt høy til tross for høy avskytning. Samtidig er kjønnsraten lavere enn tidligere, hvilket antyder at vinterbestanden må være høyere for å produsere det samme overskuddet av dyr. Det betyr at kommunen fortsatt har en høy bestandstetthet, og høyere enn hva som skal til for å produsere 700 elg i avskytning hvert år. Høy tetthet kan medføre økt beitetrykk og redusert bestandskondisjon. Tendenser på dette ser vi allerede med negativ trend i rekrutteringsrater og slaktevekter, selv om slaktevektene for åringsokser viste en liten økning fra til. Vi tror bestanden må reduseres ytterligere for å nå et nivå der den produserer 700 høstbare dyr i året. For 2016 anbefaler vi en avskytning på 900 elg (Tabell 6) med dagens struktur i 136
avskytningen. Hvorvidt dette er tilstrekkelig til å stoppe nedgangen i kalverekruttering og slaktevekter står tilbake å se. Dersom kalveproduksjonen fortsetter å synke, kan målet om 700 felte dyr i året midlertidig opprettholdes ved å øke kuandelen i bestanden (inntil 3 kyr pr. okse). Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte Tildelt av Naturdatas anbefalte Felt uttak kommunen uttak 2016 870 898 861 900 137
Verran kommune Kommunens målsetting 2016-2021: Verran kommune ønsker gjennom forvaltningen å: a) Ha en elgstamme som gir grunnlag for en årlig avskyting på 100 dyr per år. Gjennomsnittlig felling i den 3-årige bestandsplanen som ble avsluttet i har vært 102 dyr. b) Ha en hjortestamme som gir grunnlag for en årlig avskyting på 45 dyr. Årlig uttak de siste årene har vært på 1/3 av kvoten på 45 dyr. b) Øke okseandelen slik at ku/okseforholdet kommer under 2 kyr/okse og samtidig øke andelen eldre okser c) Legge til rette for en kunnskapsbasert forvaltning basert på tilgjengelig materiale som Sett Elg, Sett Hjort, beiteregistreringer mv. Kommentar til målsettingene: Verran kommune ønsker en bestand som kan gi en årlig avkastning på 100 dyr, og med maksimalt 2 kyr sett pr. okse og en økende andel eldre okser. De siste årene har kommunen redusert elgbestanden mot ønsket nivå, og har en ku pr. okseandel i bestanden nært det kommunale målet. Antallet eldre okser kan økes ved å felle oksene hovedsakelig som ungdyr. Verran har utarbeidet nye målsettinger i 2016, og dette er første året i ny planperiode. Det er kun jaktuttak og kjønnsrate som har tallfestede målsettinger. Det nødvendige jaktuttaket for en gitt vinterbestand ( balansekvantum ) vil imidlertid variere med jaktuttakets sammensetning (høyere jaktuttak desto yngre dyrene er), og av den grunn anbefaler vi kommunen også å etablere målbare forvaltningsmål med hensyn til avskytningsmønsteret ved utarbeidelsen av neste plan. Dataomfang og -kvalitet: For Verran kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg har kommunen sendt inn vektdata for tidligere år til Naturdata. Kommunen rapporterer også elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 138
Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Verran kommune i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 102 117 87 20 130 67 523 1167 21 132 129 108 50 217 111 747 1319 23 155 148 121 39 204 118 785 1539 26 166 200 120 50 234 113 883 1397 27 161 179 141 36 216 95 828 1358 27 167 195 146 10 169 118 805 1361 26 198 188 205 31 276 161 1059 1347 26 180 200 175 20 219 135 929 1646 25 184 197 168 19 217 114 899 1791 26 158 164 126 41 215 105 809 1558 24 Snitt 160 172 140 32 210 114 827 1448 25 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11 i Verran kommune. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Totalt felt Antall jegerdager 29 32 26 3 32 14 136 20 355 34 45 18 13 45 26 181 10 233 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Verran kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 13 19 15 32 23 10 148 0,76 9 11 22 17 18 8 98 0,87 7 7 19 20 28 14 153 0,62 19 18 9 6 20 4 104 0,73 16 18 15 7 24 5 110 0,77 18 18 12 8 25 14 111 0,86 20 20 6 8 24 14 111 0,83 20 28 16 10 25 10 121 0,90 21 26 15 8 25 13 121 0,89 21 17 11 9 27 10 122 0,78 Snitt 16 17 11 9 27 10 122 0,78 139
Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Verran kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n Snitt n snitt n snitt n 59 13 56 19 113 15 106 32 177 22 137 9 60 11 50 9 133 24 117 14 177 20 173 7 67 7 66 6 124 14 133 17 181 26 163 13 61 17 57 19 122 8 125 5 175 21 164 6 58 17 58 17 124 14 108 6 182 25 154 6 52 18 55 18 111 12 107 4 183 26 152 16 60 23 55 17 129 7 105 8 190 23 164 14 57 18 50 29 118 14 104 12 188 23 163 10 64 22 57 25 114 14 119 8 188 26 159 13 64 14 54 22 120 11 112 11 171 26 165 9 Snitt 06-10 61 57 123 118 178 158 Snitt 11-15 59 54 118 109 184 161 Snitt 06-15 60 56 121 114 181 159 I Verran kommune registreres det et moderat antall sett elg hvert år og den registrerte jaktinnsatsen er relativt høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Verran har rapportert sett elg data hvert år. (Tabell 1). Registrert jaktinnsats har økt i perioden. I ble det registrert 1558 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall i var 1167. I var 233 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og ti av dyrene ble felt etter 1.11 (Tabell 2). Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er i gjennomsnitt over 82 %. I var fellingsprosenten 78 (Tabell 3). Verran kommune har opplyst om at et jaktfelt med betydelig tildeling ikke gjennomførte jakt, dette påvirket jaktårets fellingsprosent. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stor antall skutte kalver og eldre okser, samt et mindre antall åringsdyr og eldre kyr (Tabell 4). Et høyt antall slaktevekter sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Sett elg materialet i Verran vurderes til å være av god kvalitet, men få observasjoner (< 1000) kan føre til noe tilfeldig variasjon i indeksene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, er dagens bestandstetthet i Verran kommune lavere enn ved tusenårsskiftet. Bestandstettheten økte fra midten av 2000-tallet, men har sunket de to siste årene (Figur 1). I ble det sett 0,52 elg pr. jegerdag, som er en liten oppgang fra da det ble sett 0,50. Avskytningen av elg var på det høyeste i med et uttak på 146 elg. I var uttaket redusert til 95 elg (Figur 1). 140
2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Avskytingsmønsteret har variert mye i Verran i løpet av perioden (Figur 2). I - ble det felt spesielt lite kalv. I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 40 % kalv, og i overkant av 30 % åringsdyr. I siste halvdel av perioden har det vært felt en høyere andel eldre dyr fra bestanden. Det felles en høyere andel hanndyr (62%) enn hunndyr (38 %) i kommunen (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 160 140 120 100 80 60 40 20 0 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Verran kommune i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 141
2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 2001 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 9 5 10 6 9 9 9 15 16 12 20 22 20 21 21 19 20 29 15 16 19 20 29 17 22 21 19 12 21 13 26 28 20 19 18 18 20 17 13 18 18 20 23 7 11 12 11 7 5 6 15 9 15 12 11 26 28 23 23 28 26 26 8 8 9 7 12 8 9 9 18 15 14 13 7 12 24 22 21 19 26 24 18 25 19 19 22 18 19 22 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Verran kommune i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden har stabilisert seg i overkant av 2 kyr pr. okse. Kjønnsraten var høyest i med 3,64, mens samme indeks i var på 2,09 ku pr. okse. I takt med nedgangen i sett ku pr. okse har det også vært en nedgang i prosentandelen okser felt av sett (Figur 4). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 40 35 30 25 20 15 10 5 0 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Verran kommune i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret, 142
2001 2001 Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2001-.I gikk imidlertid indeksen opp fra 0,57 i til 0,65 i (Figur 4 Figur 5). I ble 25 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mot 10 % i. 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Verran kommune i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Verran kommune i perioden 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 143
2001 Slaktevektene i Verran har sunket i perioden (Figur 6). I 2001 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 126 kg, mens den i var 120 kg. For åringskyr er vekten i betydelig redusert, fra 131 kg i 2001 til 112 kg i (Tabell 4). Kalvevektene viser ikke den samme negative utviklingen. 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Verran kommune i perioden 2001-. Data innsendt fra kommunen. I perioden 2001- har det vært stor årlig variasjon i antall registrerte fallvilt i Verran kommune (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg påkjørt av bil. I jaktåret - ble det registrert 11 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 10 % av jaktuttaket. I ble det også registrert en påkjørsel av elg der dyret ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). 144
2000-2001 2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Verran kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5. Antall elg påkjørt på veg. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret.. År Påkjørt av motorkjøretøy, Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept drept 6 4 7 3 2 4 5 1 1 3 4 2 1 1 1 Tilrådinger: Forvaltningsmålet i Verran er en bestand som kan forsvare et uttak på 100 elg pr. år, med en kjønnsrate under 2 kyr pr. okse. Dagens bestand ligger svært nærme dette målet og av den grunn anbefaler vi et uttak på 100 elg i 2016 (Tabell 5). Uttaket bør samtidig dreies noe mer i retning av kyr for å senke kjønnsraten i bestanden. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 100 122 95 100 145
Hjorteviltregion 4 Fosnes, Høylandet, Leka, Namsos, Nærøy, Overhalla og Vikna. Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. Det mangler data for enkelte kommuner i enkelte år. For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke i alle tilfeller stemme med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende, om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. I tillegg er det for Namsos utarbeidet vurderinger for hjort. Det er ikke sammenstilt data for hjort på regionsnivå. Leka og Vikna og er etter eget ønske ikke med på den kommunevise vurderingen, men i samledata for Hjorteviltregionen er deres data innlemmet. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Hjorteviltregion 4 i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema 1940 2364 1611 835 3323 979 11052 11843 220 1904 2255 1605 939 3521 923 11147 11511 224 2113 2519 1666 852 3415 1014 11579 12281 224 2284 2593 1736 819 3416 931 11779 12351 222 1934 2075 1769 913 3639 934 11264 10978 220 2297 2570 1846 1052 3988 1090 12843 11505 233 2196 2543 1964 964 3932 996 12595 11185 218 2498 2523 2176 1009 4244 1127 13577 11829 228 2353 2620 2022 942 3961 1120 13018 12435 226 2134 2301 1866 798 3532 959 11590 12163 232 Snitt 2165 2436 1826 912 3697 1007 12044 11808 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 4 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 192 198 203 164 204 138 1282 0,86 214 216 201 161 212 148 1322 0,87 208 202 202 161 235 163 1345 0,87 265 237 188 142 256 160 1412 0,88 146
212 217 184 137 205 117 1197 0,90 218 222 216 176 238 143 1313 0,92 223 222 166 170 238 150 1283 0,91 215 236 227 194 247 166 1403 0,92 253 199 255 185 249 177 1440 0,92 182 210 220 167 244 122 1314 0,87 Snitt 218 216 206 166 233 148 1331 0,89 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 4 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 65 25 63 10 131 36 121 91 189 25 161 92 63 18 66 11 126 27 123 115 178 36 161 127 65 38 57 40 126 70 124 130 183 73 162 119 62 69 58 62 130 69 125 40 181 100 158 43 57 76 52 75 122 82 117 46 186 94 153 37 58 163 54 171 123 151 120 117 185 190 155 99 57 176 55 141 127 109 115 103 181 185 159 100 56 161 55 177 122 155 114 126 187 183 157 122 60 230 57 187 122 222 119 170 185 219 160 156 61 162 58 191 132 203 124 151 191 217 162 106 Snitt 06-10 62 59 127 122 183 159 Snitt 11-15 58 56 125 119 186 158 Snitt 06-15 60 58 126 120 185 159 Det har vært et økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 4 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnitt 89 %, i perioden - (Tabell 2). Antall elg med slaktevekter registrert i Hjorteviltregion 4 har vært økende (Tabell 3). 147
2001 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser og avskytning Antallet sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 4 har økt i perioden 2001-. I var antallet sett elg pr. jegerdag 0,95, mot 0,74 i 2001 (Figur 1). Dette er høyere enn antallet sett elg pr. jegerdag i Nord-Trøndelag fylke, 0,72 i. Avskytningsmønsteret har også vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 4 i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 13 13 12 12 12 13 13 14 13 11 12 13 13 13 11 18 18 19 20 21 19 18 20 21 19 20 20 19 19 21 14 13 14 14 15 15 14 14 11 13 15 15 15 14 15 19 22 21 21 18 18 17 17 15 17 18 14 18 19 19 17 18 16 15 16 18 19 17 19 20 18 19 18 15 18 19 16 17 18 18 17 19 18 21 20 18 19 17 19 16 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 4 i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. 148
2001 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse har sunket svakt i perioden 2001-. I var kjønnsraten 2,33 (Figur 3). Dette er noe høyere enn ku okseforholdet i Nord- Trøndelag, som i var 2,28. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 35 30 25 20 15 10 5 0 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 4 i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en økende trend i sett kalv pr. ku og andel ku med kalv i hele perioden (Figur 4 - Figur 5). De lavere verdiene rundt tusenårsskiftet tror vi mest skyldes en lavere andel jaktfelt som rapporterte sett elg i denne perioden. I ble det sett 0,71 kalv pr. ku i regionen, noe høyere enn på fylkesnivået: 0,65. Tvillingraten i regionen ligger jevnt over 30 % (Figur 5). 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 Sett kalv pr. ku 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 4 i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 149
2001 Sett kalv pr. kalvku og andely kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Hjorteviltregion 4 i perioden 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene viser en negativ trend i perioden (Figur 6). Fra er det en positiv trend i alle kategorier. Denne utviklingen sammenfaller med utviklingen ellers i fylket. 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 4 i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. 150
Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 4 (Fosnes, Høylandet, Namsos, Nærøy og Overhalla) er et uttak på 1060 dyr i 2016 (Tabell 5) Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunenes tildeling og antall felte dyr for. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 1080 1268 1094 1060 151
Fosnes kommune Kommunens målsettinger: Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene. Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt. Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner. Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: - 80 elg i Fosnes kommune Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre 152
- Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr - Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. Det samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 2-3. Kommentar til målsettingene: Fra 2016 har Fosnes kommune vedtatt målsetting om et ønsket årlig uttak på 80 dyr. Det er ikke satt noen målperiode, noe vi anbefaler for å bedre kunne evaluere måloppnåelsen. Vi anbefaler også at ulikhetene i bestandsutviklingen på fastlandet og på øya Jøa tas med ved utarbeidelsen av nye målsettinger. I dagens målsettinger ønsker Fosnes å tilstrebe en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet, men innenfor rammene av en årlig avkastning på omkring 80 dyr, maks 3 ku pr. okse i bestanden og et spesifisert avskytningsmønster. En elgbestand øker i produktivitet (prosentvis avkastning av vinterbestanden) med økende andel elgkyr i bestanden, forutsatt at de aller fleste (men ikke alle) elgkyrne blir bedekt. Kjønnsraten vil sannsynligvis måtte være meget skjev (> 3 kyr pr. okse) før redusert bedekningskapasitet overgår gevinsten av økt andel kyr i bestanden. Det betyr at Fosnes kommune ønsker seg en elgbestand med en kjønnsrate på 3 kyr pr. okse og med en størrelse som tillater et årlig jaktuttak på 80 elg. I teorien kan et jaktuttak på 80 kalv høstes fra en mindre vinterbestand enn et jaktuttak på 80 eldre dyr, men vi antar at Fosnes kommune ønsker at også eldre dyr skal kunne høstes. I vurderingen har vi derfor forhold oss til et avskytningsmønster som samsvarer med de siste årenes praksis. Dataomfang og -kvalitet: For Fosnes kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 153
Tabell 1. Antallet dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 192 217 132 29 191 63 824 885 20 180 180 114 39 192 56 761 671 20 224 226 145 36 221 90 942 779 20 185 248 104 44 193 81 855 743 20 217 257 139 48 235 104 1000 711 20 220 251 150 46 246 109 1022 742 20 200 236 177 60 297 80 1050 831 20 192 290 175 55 286 98 1096 1065 20 170 242 169 39 247 54 921 956 20 177 245 133 23 182 56 816 979 20 Snitt 198 239 145 44 234 82 941 836 20 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter ordinær jakttid. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Totalt felt Antall jegerdager 2 2 0 0 0 0 4 2 16 1 1 1 0 1 0 1 0 14 Tabell 3. Antallet dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt 12 17 16 14 27 11 128 0,76 19 20 12 9 22 16 116 0,84 10 22 17 10 30 10 116 0,85 18 14 16 11 28 11 121 0,81 21 24 17 10 34 9 126 0,91 22 25 17 8 36 14 135 0,90 24 19 18 18 30 10 141 0,84 19 16 20 17 27 21 141 0,85 25 14 25 18 23 19 141 0,85 13 22 16 8 22 26 132 0,73 Snitt 19 19 18 13 19 13 130 0,85 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antallet elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n Snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 104 10 169 8 159 2 159 12 125 8 146 8 154
53 18 55 12 120 14 115 11 176 27 146 10 49 21 48 24 115 17 119 9 178 32 144 9 55 23 49 24 109 17 115 8 176 36 141 15 44 24 51 16 120 20 111 18 167 28 160 8 50 15 45 16 118 20 117 19 183 21 154 17 48 23 47 11 119 23 107 13 168 23 161 14 50 13 50 22 124 17 104 7 177 21 157 15 Snitt 09-11 52 51 115 116 177 144 Snitt 12-15 48 48 120 110 174 158 Snitt 09-15 50 49 118 113 175 152 I Fosnes kommune registreres det et middels antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er middels (Tabell 1). Alle jaktfeltene i Fosnes leverer sett elg skjema hvert år (Tabell 1). I ble det registrert 979 jegerdager, mens antallet var 885 i. var 14 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og det ble ikke felt noen dyr (Tabell 2). Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som ble felt har vært på omtrent 0,85 de siste årene, men sank til 0,73 i (tabell 3). Fosnes startet ikke med registrering av aldersspesifikke slaktevekter før i, men registrerer nå jevnlig vekter fra et middels antall skutte elg. Et større antall vekter (helst over 10 pr. kjønn og alderskategori) sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det relativt store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elgmaterialet i Fosnes til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag økte bestandstettheten av elg fra starten av 2000-tallet og fram til, med en påfølgende reduksjon de seneste årene (Figur 1). I var sett elg pr. jegerdag 0,83. Nedgangen i sett elg pr. jegerdag er i samsvar med den høye avskytningen fra (i snitt 116 elg pr. år) sammenlignet med de foregående årene (i snitt 99 elg pr. år). I ble avskytningen redusert til 97 elg som følge av redusert kvote og fellingsprosent (Tabell 3). 155
2001 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 140 120 100 80 60 40 20 0 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Fosnes kommune i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Sammensetningen av jaktuttaket er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i underkant av 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (60 %) enn hunndyr (40 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 2). Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 9 11 10 6 12 11 16 10 11 8 11 8 18 15 16 25 27 26 28 26 28 22 30 29 30 25 30 19 23 23 10 10 12 12 12 14 9 9 10 11 7 15 15 8 14 14 18 21 22 11 12 15 14 16 17 16 15 20 16 17 20 17 11 21 20 17 14 21 20 16 11 18 22 13 23 22 16 20 15 18 19 12 18 18 18 20 10 16 20 13 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Fosnes kommune i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret. 156
2001 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, økte i perioden 2001-. I var sett ku pr. okse 2,27. Andelen okser felt av sett har variert relativt lite mellom år. I sank andelen til 21 %, fra 27 % i (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 30 25 20 15 10 5 0 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Fosnes kommune i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene viste en negativ utvikling i perioden 2001- (Figur 4 Figur 5). Tvillingratene har i store deler av perioden variert mellom 20 og 30 %, men var i kun 15 %. Dette er det laveste som er registrert i studieperioden (Figur 5). Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Fosnes kommune i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 157
2001 Sett kalv pr. kalvku og andel kyr pr. kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Fosnes kommune i perioden 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene viser ingen sterke trender i perioden (Tabell 4 - Figur 6). I veide åringsoksen 124 kg og åringsku var 104 kg. 160 140 Gjennomsnittlig slaktevekt 120 100 80 60 40 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 20 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Fosnes kommune i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret Antallet registrerte fallvilt i Fosnes kommune varierer mye mellom år, men med en klar tendens til færre fallvilthendelser de siste seks årene (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er 158
2001- - - - - - - - - - - - - - - elg påkjørt av bil. Det er ikke rapportert fallvilt til SSB for jaktåret -206, men data fra Hjorteviltregisteret viser én elg død utenom jakt, noe som utgjør ca. 1 % av jaktuttaket. I tillegg ble det i påkjørt én elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). 12 Fallvilt fordelt på årsak 10 8 6 4 2 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Fosnes kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB og Hjorteviltregisteret.. Tabell 5. Antall elg påkjørt av bil..antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy drept Påkjørt av motorkjøretøy "Ikke drept" 2 0 2 2 4 3 3 5 1 2 0 2 4 3 2 2 0 1 0 1 Tilrådinger: Fra 2016 ønsker Fosnes kommune en elgbestand som kan produsere et høstbart overskudd på 80 elg pr. år med maksimalt 3 kyt sett pr. okse. Antallet ku sett pr. okse er fortsatt under målet på maksimalt 3. Antall felte dyr de siste fire årene har variert mellom 97 og 124 (115 elg pr. år i gjennomsnitt), noe som synes å ha vært mer enn den årlige tilveksten (synkende antall elg 159
sett pr. jegerdag). Samtidig er sett elg pr. jegerdag høyt. Basert på utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, tror vi bestanden nå er på et nivå som tåler et uttak på 80 dyr, men som følge av store endringer over kort tid kan det være at indeksverdiene ikke er helt representative for bestandsutviklingen. For å unngå at bestanden øker igjen anbefaler vi for 2016 et uttak på 90 dyr (Tabell 6). I tillegg kan det felles en noe høyere andel okser. Forhåpentligvis vil dette være tilstrekkelig til å få en mest mulig produktiv bestand innenfor rammene av de rådende forvaltningsmålene. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas Naturdatas Tildelt av anbefalte uttak Felt anbefalte uttak kommunen 2016 110 132 97 90 160
Høylandet kommune Kommunens målsettinger -2017: Overordnet mål for elgforvaltningen Forvalte en bærekraftig høyproduktiv elgstamme som sikrer biologisk mangfold, med et årlig uttak på ca. 130 160 dyr som et langsiktig mål. Elgbestanden skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon. Elgbestanden skal ligge på et mest mulig stabilt nivå. Kommunal ramme i planperioden -2017. Avskyting av kalver og 1 ½ åringer skal være minst 65 % av totalt tildelte elger. Kalv bør utgjøre minst 25 % av den totalt tildelt kvote i bestandsplanområdet. Beskatning av kyr 2 ½ år og eldre må ikke overstige 12 % av tildelt kvote. Kalveførende ku må ikke felles fra kalv. Dersom kua ved et uhell felles, må også kalven felles. Felling av hanndyr 1 ½ år og eldre, må ikke overstige 60 % av tildelt dyr. Ved endrede forutsetninger og vurderinger av bestandsstørrelsen av elgstammen, kan kommunens viltansvarlige i samråd med viltrådet endre tildelingen av dyr inntil 25 % av opprinnelige avskytingsplaner i perioden Kommentar til målsettingene: Høylandet kommune har generelle og spesifikke målsettinger for elgforvaltningen. Målsettingene er satt opp i en planperiode fra -2017. Høylandet ønsker et uttak på 130-160 dyr og har en konkret avskytningsplan. Vi anbefaler ved utarbeidelsen av nye målsettinger at også kjønnsforholdet får et eget forvaltningsmål. Dataomfang og -kvalitet: For Høylandet kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 161
Tabell 1. Antall dyr sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Høylandet kommune i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema 185 245 171 71 321 137 1130 1996 27 150 206 149 99 361 102 1067 1983 27 150 163 124 87 311 100 935 1763 27 159 157 171 52 279 105 923 2113 28 177 155 181 145 485 111 1254 1854 28 238 235 161 99 362 87 1182 1622 27 244 222 259 62 390 128 1305 1784 28 288 187 236 134 507 133 1485 1669 28 380 268 250 165 589 135 1787 1668 28 406 285 243 110 473 138 1655 1703 25 Snitt 238 212 195 102 408 118 1272 1816 27 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt okse ku avskytning Andel felt 16 7 22 10 10 10 150 0,90 15 7 26 22 32 18 153 0,78 12 13 30 20 25 17 157 0,75 17 14 21 7 27 15 130 0,78 21 15 27 15 24 9 131 0,85 19 13 27 24 30 10 131 0,94 16 15 15 15 43 14 140 0,84 15 17 38 21 30 9 137 0,95 22 11 41 19 39 9 138 1,02 17 11 43 28 44 10 158 0,97 Snitt 17 12 29 18 30 12 143 0,88 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt N snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 65 25 63 10 131 36 123 20 183 23 173 18 63 15 60 7 125 26 125 22 177 32 173 16 71 12 59 13 129 30 123 20 186 25 175 17 67 17 66 14 135 21 131 7 187 26 169 14 67 21 57 15 123 27 120 15 202 24 154 9 64 19 58 13 133 27 122 24 196 30 160 10 66 15 60 15 127 15 112 15 185 43 163 14 59 15 59 16 122 38 113 21 196 30 166 9 62 22 66 12 123 41 121 18 196 39 153 8 61 17 65 11 128 43 119 28 202 44 155 10 Snitt 06-10 67 61 129 124 187 169 Snitt 11-15 63 61 127 117 195 159 Snitt 06-15 65 61 128 121 191 164 162
2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag I Høylandet kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Høylandet leverer sett elg skjema hvert år. I leverte 25 jaktfelt sett elg skjema, mot 27 jaktfelt året før (Tabell 1). Den registrerte jaktinnsatsen var i gjennomsnitt 1816 jegerdager pr. år de siste ti årene, men har vist en synkende trend. I ble det registrert 1703 jegerdager i kommunen, mens antallet var 1996 jegerdager i. Jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er 88 %. I var fellingsprosenten 97 (Tabell 2). Slaktevekter registreres jevnlig fra et middels til høyt antall skutte elg. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Høylandet til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, var det bestandsnedgang i Høylandet kommune fra til, og en bestandsøkning fra til. I ble det sett 0,97 elg pr. jegerdag, en svak nedgang fra (Figur 1). Også avskytningen av elg har økt siden, fra 101 felte dyr til 153 elg i (Figur 1). Avskytingsmønsteret har variert noe mellom år (Figur 2). I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 20 % kalv, og 40 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (60 %) enn hunndyr (40 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (Felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Høylandet kommune 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 163
2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 2001 Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 11 16 15 16 21 23 16 22 19 17 23 19 17 22 16 24 28 26 25 27 10 11 9 8 10 9 9 11 11 10 8 8 15 15 15 15 12 7 6 7 18 14 27 8 19 27 18 22 26 6 11 13 10 22 24 23 28 29 21 27 36 14 16 17 7 20 13 18 24 13 21 22 29 29 13 28 14 14 11 13 13 8 7 17 19 15 14 12 16 11 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Høylandet kommune i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, sank i perioden 2001-. I var sett ku pr. okse 1,57. Prosentandelen okser felt av sett har fulgt samme utvikling (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Høylandet kommune i perioden 2001-.Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 164
2001 2001 Rekrutteringsindeksene i kommunen er høye, men med stor variasjon mellom år (Figur 4 Figur 5). I hadde 31 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens 39 % av kyrene hadde tvillingkalv ved starten av perioden (Figur 5). 1,10 Sett kalv pr. ku 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Høylandet kommune i 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Høylandet kommune i 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 165
2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 Slaktevektene har sunket i perioden, særlig etter (Figur 6). I var gjennomsnittsvekten for åringsokser 131 kg, mens den i var 128 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr. Kalvevektene er mer stabile men har en tendens til nedgang (Tabell 3). Gjennomsnittlig slaktevekt 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 Hanndyr 1 ½ år Hunndyr 1 ½ år Hannkalv Hunnkalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Høylandet kommune i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2001- har det vært stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Høylandet kommune (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret -2016 ble det registrert 23 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 15 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde ca. 3 % av jaktuttaket i. I tillegg ble det i påkjørt sju elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). Fallvilt fordelt på årsak 25 20 15 10 5 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Høylandet kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 166
Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil..antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 3 3 1 5 1 1 1 2 1 4 2 2 5 5 5 1 2 4 4 7 Tilrådinger: Høylandet ønsker en bærekraftig og høyproduktiv elgstamme med et årlig uttak på 130-160 dyr. Antall felte dyr de siste tre årene har variert mellom 120 og 153 (141 elg pr. år i gjennomsnitt), og inntil siste år antyder sett elg pr. jegerdag at bestandstettheten har økt. At kjønnsforholdet synes å synke (større andel okser) til tross for at andelen hanndyr i jaktuttaket er ca. 60 %, underbygger også antagelsen om at bestanden stort sett har vokst de siste årene. Kalveproduksjonen synes å være stabil og høy. Slaktevektene i Høylandet har hatt en negativ trend i løpet av perioden, men de to siste årene var det en oppgang i alle kategorier. For å holde seg innenfor forvaltningsmålet tror vi Høylandet nå bør stoppe veksten i bestanden. Dette kan gjøres ved å øke avskytningen eller å dreie avskytningen mer i retning av elgkyr. Det siste vil føre til en mer balansert kjønnsrate. For 2016 anbefaler vi et uttak på 160 elg med dagens avskytningsmønster eller noe lavere dersom kuandelen økes vesentlig (Tabell 5). Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 170 158 153 160 167
Namsos kommune Elg Kommunens målsettinger, 2016-2022: Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene. Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt. Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner. Spesifikke mål: Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: - 190 elg i Namsos kommune 168
Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr - Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. Det samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 2-3. Kommentar til målsettingene: Namsos kommune har utarbeidet kommunale målsettinger av både generell og spesifikk art. Et viktig mål er å tilstrebe en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet, men innenfor rammene av en årlig avkastning på omkring 190 dyr, maks 3 kyr pr. okse i bestanden og et spesifisert avskytningsmønster. En elgbestand øker i produktivitet (prosentvis avkastning av vinterbestanden) med økende andel elgkyr i bestanden, forutsatt at de aller fleste (men ikke alle) elgkyrne blir bedekt. Kjønnsraten vil sannsynligvis måtte være meget skjev (> 3 kyr pr. okse) før redusert bedekningskapasitet overgår gevinsten av økt andel kyr i bestanden. I vurderingen har vi forholdt oss til et avskytningsmønster som samsvarer med de siste årenes praksis. Dataomfang og -kvalitet: I Namsos kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema 323 516 360 181 730 262 2372 2498 61 290 512 328 214 765 267 2376 2714 63 169
364 560 322 133 595 256 2230 2898 63 337 387 297 91 489 212 1813 2444 59 318 374 305 164 641 202 2200 59 401 467 348 197 748 279 2440 2602 66 422 540 340 177 708 270 2457 2358 54 517 567 503 204 919 376 3086 2600 62 418 551 453 198 858 347 2825 2665 57 360 484 416 122 681 298 2361 3144 67 Snitt 375 496 367 168 713 277 2396 2612 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel felt okse ku avskytning 47 41 33 35 43 23 272 0,82 34 44 38 33 39 23 270 0,78 26 25 41 30 48 23 241 0,80 28 33 36 22 45 18 224 0,81 34 36 37 21 37 19 214 0,86 27 35 40 31 52 20 232 0,88 36 28 34 35 44 35 237 0,89 33 34 47 30 51 28 253 0,88 33 37 62 32 41 35 275 0,87 23 46 59 29 46 31 265 0,88 Snitt 32 36 43 30 45 26 248 0,85 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 60 49 55 38 128 34 119 34 184 44 147 21 59 31 52 41 129 36 114 29 171 36 153 22 62 25 55 25 123 38 123 47 181 45 156 33 62 26 55 29 129 32 127 20 180 42 156 17 55 33 52 35 126 34 113 21 183 37 157 19 58 27 51 32 122 38 121 31 171 49 141 17 55 36 53 23 128 31 118 22 174 36 151 30 60 26 53 28 120 40 116 25 176 40 145 23 57 22 59 30 115 41 119 26 188 27 146 23 54 16 54 38 133 50 123 24 180 37 152 22 Snitt 06-10 60 54 127 119 180 154 Snitt 11-15 57 54 124 119 178 147 Snitt 06-15 57 54 125 119 179 150 I Namsos kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og registrert jaktinnsats er høy (Tabell 1). Mange av jaktfeltene i Namsos leverer sett elg skjema hvert år. I ble det registrert sett elg data fra 67 jaktfelt (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært stabil i perioden, men med økt jaktinnsats det siste året. I ble det registrert 3144 jegerdager i kommunen, mens 170
2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag tallet var 2498 jegerdager i. Også jaktuttaket er høyt og andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger i gjennomsnitt på 85 %. I var fellingsprosenten 88. Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte elg. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: I følge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag vokste elgbestanden i Namsos kommune fra til, for deretter å synke (Figur 1). I ble det sett 0,75 elg pr. jegerdag. Avskytningen har økt i takt med bestandstettheten og var i på 234 elg. Nedgangen i antallet elg sett pr. jegerdag indikerer at avskytningen er høyere enn tilveksten de to siste årene. Høy fellingsprosent (88 %) tilsier dog at det fortsatt er relativt enkelt å finne tilstrekkelig antall elg å felle. Felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 300 250 200 150 100 50 0 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Namsos kommune 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 171
2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 2001 Avskytningsmønsteret er relativt stabilt, men med en svakt fallende andel kalv og økende andel voksne individer i uttaket. I gjennomsnitt felles det i overkant av 30 % kalv og i overkant av 30 % ungdyr. Det felles jevnt over flere hanndyr (57%) enn hunndyr (43%) fra bestanden, og det var også tilfelle i. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 15 16 12 13 13 10 11 12 10 10 10 17 13 15 13 19 19 18 17 20 21 21 25 25 20 25 21 23 17 20 12 14 16 13 16 16 11 15 12 13 16 15 13 12 17 15 15 17 25 19 17 18 20 20 21 20 16 21 26 25 17 18 19 18 17 19 21 20 18 13 17 13 15 15 20 23 14 13 16 16 21 16 13 15 18 13 17 15 14 10 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i kommunen i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsforholdet i bestanden, målt som antall kyr sett pr. okse, er redusert de siste 15 årene og var i på 2,84 (Figur 3). Til sammenligning ble det observert over 3,69 ku pr. okse ved tusenårsskiftet. De siste to årene har det også vært en økning i prosent okse felt av observerte okser, noe som kan forklare den økende kjønnsraten de siste to årene (Figur 3). Prosent okse felt av sett og ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 35 30 25 20 15 10 5 0 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Namsos kommune i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 172
2001 2001 Kalveproduksjonen i Namsos har variert i perioden. I ble det observert 0,67 kalv pr. ku, sammenlignet med 0,79 i toppåret (Figur 4). Hovedgrunnen til den høye kalveproduksjonen er at en stor andel av kyrne produserer tvillingkalver (Figur 5). Sett kalv pr. ku 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Namsos kommune i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Namsos kommune 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 173
2001 Til forskjell fra kalveproduksjonen er slaktevektene i Namsos ikke spesielt høye. Åringsokser veide 133 kg og åringsku 123 kg i gjennomsnitt i. Perioden sett i ett er det en svak nedgang i slaktevekter. Kalvevektene ligger i gjennomsnitt mellom 50 og 60 kg, og har holdt seg relativt stabile i perioden. 150 Gjennomsnittlig slaktevekt 130 110 90 70 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 50 30 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namsos kommune i perioden 2001-. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2001- har det vært en nedgang i antall fallvilt av elg i Namsos kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken var elg påkjørt av bil. I tillegg er en stor andel fallvilt registrert som omkommet av andre uspesifiserte årsaker. Det er ikke rapportert fallvilt til SSB i -2016, men tall fra Hjorteviltregisteret viser at fire elg ble drept utenom ordinær jakt. Også antallet påkjørsler registrert uten at dyret har omkommet er redusert de siste årene (Tabell 4). Registrert avgang av elg utenom jakt i Namsos har det siste året vært på ca 2 % av jaktuttaket. 174
2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 Fallvilt fordelt på årsak 40 35 30 25 20 15 10 5 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt 0 Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil.. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 4 8 11 7 12 2 7 4 10 3 8 2 4 8 5 2 3 4 5 175
Tilrådinger: Namsos kommune ønsker fra 2016 et årlig jaktuttak på rundt 190 elg fra en vinterbestand som er så lav som mulig. Samtidig skal ku pr. okseforholdet ikke overstige 3. Mye tyder på at avskytningen de siste årene har vært høyere enn tilveksten (nedgang i sett elg pr. jegerdag), mens kjønnsraten ligger rett under 3. Basert på utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, tror vi bestanden nå ligger litt i overkant av ønsket tetthet. For 2016 anbefaler vi derfor et uttak på 200 dyr med samme avskytningsmønster. Store endringer over kort tid kan imidlertid skape ustabile indeksverdier og utviklingen må derfor følges nøye i årene som kommer. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas Tildelt av Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 anbefalte uttak kommunen 230 265 234 200 176
Namsos kommune Hjort Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: En hjortbestand som forvaltes ut fra målsettinger om å ha en mest mulig stabil bestand, på en størrelsesorden som årlig produserer ca. 230 dyr ( reduksjon fra 275 dyr). Generelle mål Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: - Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene. Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunne på kort og lang sikt. Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner. Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: - 230 hjort i Namsos kommune (Otterøya) 177
Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen hind (ku) 2,5 år og eldre: maks 20 % av alle felte dyr - Bukk 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 60 % av alle felte dyr - Kalv: min 25 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. Det samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 3-4. Kommentarer til målsettingene: Målsettingen for hjortebestanden på Otterøya er å ha en lavest mulig vinterbestand (høyest mulig produktivitet) som gir grunnlag for et årlig uttak på 230 dyr, og der kjønnsforholdet ikke skal være skjevere enn 4 koller pr. bukk. For å få til det tror vi det vil være best å velge en så skjev kjønnsstruktur som mulig (4 koller pr. bukk). I en slik bestand vil det være en stor andel produktive hunndyr, og de aller fleste kjønnsmodne kollene vil sannsynligvis bli bedekt hvert år. Dagens bestand er omkring ønsket nivå. Dersom brorparten av dyrene felles som åringsdyr eller yngre (eksempel > 80 %), vil den nødvendige vinterbestanden være minst. Dataomfang og kvalitet: For Namsos kommune (Otterøya) har vi benyttet sett hjort-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen hjort påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 178
Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Sett spissbukk Sett bukk Sett kolle Sett kalv Ukjent Totalt sette Antall jegerdager Antall skjema 379 355 2379 1444 851 5408 2558 43 316 404 2649 1610 910 5889 2915 43 351 355 2592 1554 1179 6031 2690 42 353 261 2597 1569 1145 5925 2263 41 300 265 2613 1511 791 5480 2409 45 297 248 1769 1133 1235 4682 1830 44 325 348 1792 1135 936 4536 1784 51 380 423 2118 1223 979 5123 1948 50 311 454 1720 1179 588 4249 1607 51 Snitt 355 346 2248 1373 957 5258 2223 Tabell 2. Antall hjort felt, fordelt på kjønn og alder, samt planlagt avskyting og andel felt i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukk 1 ½ Kolle 1 ½ Eldre Eldre Planlagt Andel år år bukk kolle avskytning felt 35 41 74 45 60 65 321 1,00 39 40 71 55 62 64 380 0,87 38 33 56 33 55 64 341 0,82 31 38 67 41 55 50 365 0,77 41 35 64 58 51 46 365 0,81 36 28 45 53 26 49 367 0,65 30 32 26 29 23 48 258 0,73 29 23 31 29 31 57 258 0,78 38 28 35 20 36 58 283 0,76 36 37 33 27 46 60 288 0,83 Snitt 35 34 53 39 45 58 322 0,82 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antallet hjort med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukk 1½ år Kolle 1½ år Eldre bukk Eldre kolle snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 30 35 28 41 53 74 46 40 78 58 61 63 30 34 30 39 55 69 46 50 82 55 59 56 33 37 27 31 57 52 45 33 82 56 59 62 31 30 28 35 57 64 47 43 77 54 59 47 30 41 28 35 54 65 46 58 75 50 59 46 31 36 29 25 54 45 46 52 74 27 59 45 32 29 29 28 54 24 51 28 69 21 59 48 29 28 29 21 54 30 45 27 71 28 61 56 33 35 28 29 54 33 46 22 75 35 61 55 30 33 30 37 56 30 47 26 78 42 62 60 Snitt 06-10 31 28 55 46 79 59 Snitt 11-15 31 29 54 47 74 61 Snitt 06-15 31 29 55 46 76 60 179
Otterøya har registrert sett hjort data på datonivå fra. På grunn av få år med materiale som kan skille mellom innmark- og utmarksjakt er det i denne vurderingen benyttet sett hjort materiale for begge terrengene. På grunn av de helt spesielle observasjonsforholdene som gjelder under innmarksjakt, bør data fortsatt registreres på datonivå slik at data fra innmarksjakt og utmarksjakt kan skilles. Jaktinnsatsen under hjortejakta i Namsos på Otterøya er høy og det observerer et stort antall hjort hvert år (Tabell 1). Høyest var den registrerte jaktinnsatsen i, med 2915 jegerdager, mens den siden har sunket. I var antall jegerdager 1607 (Tabell 1). Mye av variasjonen i registrert jaktinnsats skyldes sannsynligvis variasjon i antall skjema innsendt (Tabell 1). Også fellingsprosenten har vært en del lavere de siste fem årene sammenlignet med de fem foregående årene (Tabell 2). I økte fellingsprosenten, til 83. Slaktevekten registreres fra nesten alle de skutte individene, noe som gir forvaltningen en svært god oversikt over vektutviklingen. I ble det registrert unormalt høye slaktevekter for åringskoller, til tross for et rimelig høyt utvalg av dyr (Tabell 3). Tatt i betraktning det store antallet hjort sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurderer vi sett hjort-materialet på Otterøya til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: I følge utviklingen i antall sett hjort pr. jegerdag så har hjortebestanden i Namsos variert moderat de siste 15 årene (Figur 1). Bestandstoppen ble nådd rett etter tusenårsskiftet og siden har bestanden sunket noe. De siste fire årene har sett hjort pr. jegerdag gjennomsnittlig vært like under 2,60. I samsvar med bestandsnedgangen økte avskytningen fram til, men sank så vesentlig til. De siste fire årene har avskytingen økt svakt til 239 hjort felt i. 180
2001 2001 Felte hjort Sett hjort pr. jegerdag Felte hjort og sett hjort pr. jegerdag Felt tot. Sett hjort pr. jegerdag 350 300 250 200 150 100 50 0 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 1. Antall hjort skutt under jakt (felt hjort) og sett hjort pr. jegerdag i Namsos kommune i perioden 2001-. Sett hjort pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall hjort pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytingsmønsteret har vært relativt stabilt i perioden (Figur 2). Jevnt over har andelen kalv og ungdyr økt, mens andelen eldre dyr har sunket. De siste fem årene har det blitt felt flere hunndyr (53%) enn hanndyr (47 %) fra bestanden. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 17 22 28 23 24 20 19 23 18 16 21 26 29 27 25 17 25 21 18 15 19 19 20 11 20 17 13 17 16 13 14 17 15 20 22 12 13 24 26 23 21 20 24 22 19 17 23 25 13 12 Felte hjort fordelt på alder og kjønn 11 9 11 13 12 12 13 12 12 12 16 17 19 15 15 9 11 14 16 16 14 17 12 13 15 8 10 8 9 11 11 12 14 11 14 15 16 15 18 15 % Voksen kolle % Voksen bukk % Åringskolle 1 ½ år % Åringsbukk 1 ½ år % Hunnkalv % Hannkalv Figur 2. Felte hjort fordelt på kjønn og alder i Namsos kommune i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret. 181
2001 2001 Prosent bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk Kjønnsraten målt som sett kolle pr. bukk har variert mellom 3,41 og 2,64 i perioden 2001. I var kjønnsraten 2,25 kolle pr. bukk. Prosent bukk felt av sett har for det meste variert mellom 10 og 20 %, men med noe lavere verdier i og. I ble 10,46 av de observerte bukkene felt (Figur 3). Prosent bukk felt av sett og sett kolle pr. bukk % bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk 20 15 10 5 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0 0,00 Figur 3. Prosent bukk felt av sett og antall sett kolle pr. bukk i Namsos kommune i perioden 2001-. Sett kolle pr. bukk viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en positiv tendens i reproduksjonsraten. I ble det sett 0,68 kalv pr. kolle (Figur 4). 0,70 Sett kalv pr. kolle 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. kolle i Namsos kommune i perioden 2001-. Sett kalv pr. kolle viser utviklingen i kalverekruttering. Data fra Hjorteviltregisteret. 182
Alderssammensetningen blant av bukkene i bestanden, målt som antallet sett spissbukk pr. bukk, har sunket siden, og var på 0,69 i. 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 Spissbukk pr. bukk 0,50 Figur 5. Sett bukk pr. spissbukk i Namsos kommune i perioden 2001-. Data fra Hjorteviltregisteret. Siden 2000 har det vært gjennomført vårtellinger av hjort på Otterøya, men med noe forskjellig tellemetode (morgen og/eller kveld, Tabell 4). Flest antall observasjoner ble registrert under morgentelling i 2016. Tabell 4. Antall hjort observert under vårtelling i Namsos (Otterøya). År Vårtelling kveld Vårtelling morgen 2000 337 2001 369 399 413 567 404 616 706 682 653 649 644 652 558 580 587 700 609 2016 730 183
2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 2001 Slaktevektene for hjort viser ingen markant trend (Figur 6). Gjennomsnittsvekten for åringskollene var unormalt høy i, muligens som følge av enkelte individer med feil vekt eller alder i materialet (Tabell 3). 60 55 50 45 40 35 30 25 20 Gjennomsnittlig slaktevekt Åringsbukk 1½ år Åringskolle 1½ år Hannkalv Hunnkalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namsos kommune i perioden 2001-. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2001- har det vært en nedgang i antall fallvilt av hjort. Den viktigste enkeltårsaken er hjort påkjørt av bil. Det er ikke rapportert fallvilt til SSB for jaktåret - 2016, men tall fra Hjorteviltregisteret viser a fire hjort døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 2 % av jaktuttaket. I tillegg er det registrert sju hjort påkjørt, men ikke drept eller senere avlivet i (Tabell 5). Fallvilt fordelt på årsak 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SBB og Hjorteviltregisteret. 184
Tabell 5. Antall hjort påkjørt av bil..antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 2 4 4 3 8 3 5 2 6 2 4 3 6 4 1 0 0 3 7 Tilrådninger: Fra 2016 ønsker Namsos kommune en stabil bestand som kan tillate en årlig høsting av 230 hjort. De siste tre årene har bestanden målt i sett hjort pr. jegerdag, vært svakt økende og siste året ble det skutt 239 hjort. Dette ser ut til å være litt i underkant av bestandstilveksten og i tillegg var kalvetilveksten i høy. For å redusere bestanden til ønsket nivå anbefaler vi derfor et uttak på 250 hjort i 2016 (Tabell 6). Samtidig kan uttaket av bukk økes noe. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 200 288 239 250 185
Nærøy kommune Kommunens målsettinger, fra : Nærøy kommunes målsetting for elgforvaltningen i kommunen: Elgforvaltningen skal bygge på bestandsplanbasert forvaltning basert på godt organiserte og rasjonelle enheter (bestandsplanområder). Målet er en langsiktig og bærekraftig forvaltning med utgangspunkt i moderne forvaltningsprinsipper. Med bærekraftig forvaltning forstås hensyn til biologisk mangfold, tilgang på vinterbeite, bestandens helsetilstand, stammens kjønns- og aldersstruktur, stammens naturlige genetiske variasjon samt hensynet til andre samfunnsinteresser som beiteskader og påkjørsler. Elgstammen skal gi en mest mulig stabil avkastning til rettighetshaver og være grunnlag for rekreasjonsmessig utnyttelse. Skaffe til veie ny kunnskap om elgstammen i kommunen som grunnlag for en stadig bedre lokal forvaltning. Fra : I gjennomsnitt er det de siste 10 årene tatt ut 280 dyr pr år, dette kan brukes som målsetting for årlig uttak inntil noe annet er bestemt. Kommentar til målsettingene: Nærøy kommunes målsetting er fra og er lite spesifikke. I målsettingen er det ikke satt mål på antall dyr i uttaket. Fra ønsker de en bestand med kapasitet til å produsere omkring 280 dyr pr. år. For å finne en optimal balanse mellom samfunnsmessige- og biologiske hensyn og en stabil avkastning anbefaler vi kommunen og også utarbeidet forvaltningsmål med hensyn til bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og bestandsstruktur, samt ønsket avskytning og avskytningsmønster Dataomfang og -kvalitet: For Nærøy kommune har vi benyttet sett elg data fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata 186
og irregulær avgang fra SSB. I tillegg har vi fått tilsendt slaktevekter fra kommunen. Kommunen rapporterer i tillegg elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene Tabell 1. Antall dyr sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema 453 549 381 226 841 286 2736 3174 52 373 528 365 198 768 214 2446 2652 52 422 577 344 190 732 244 2509 2915 51 412 582 390 143 682 197 2406 2702 51 471 452 408 165 744 209 2449 2526 49 537 567 365 242 853 283 2847 2663 52 498 684 381 251 888 247 2949 2714 52 537 539 455 225 924 235 2915 2634 52 518 629 385 169 735 276 2712 2968 52 483 524 352 184 728 211 2482 2482 52 Snitt 470 563 383 199 790 240 2645 2779 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 42 67 47 25 50 39 327 0,83 62 60 45 34 49 38 308 0,94 55 53 46 39 51 40 317 0,90 66 60 41 34 52 36 330 0,88 52 45 36 38 45 26 288 0,84 46 59 46 41 53 27 288 0,94 58 52 25 38 65 31 315 0,85 53 67 34 41 64 39 315 0,95 65 50 50 47 66 44 377 0,85 65 57 41 42 64 25 372 0,79 Snitt 56 57 41 38 56 35 324 0,88 187
Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt N snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 66 45 56 63 129 46 125 26 191 50 160 37 57 52 56 55 133 44 126 32 182 45 159 33 64 52 61 51 128 41 122 36 187 52 163 41 63 55 59 59 123 32 121 31 178 50 138 35 61 50 59 44 123 30 121 35 178 48 168 28 61 46 58 57 125 44 119 37 189 57 159 29 61 57 56 48 128 26 117 35 184 65 159 27 54 59 56 68 123 34 110 43 184 63 160 42 59 65 54 52 119 51 114 47 180 63 161 46 63 56 60 48 130 39 128 34 189 50 171 20 Snitt 06-10 62 58 127 123 183 155 Snitt 11-15 59 57 125 118 185 162 Snitt 06-15 61 57 126 120 184 160 I Nærøy kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Nærøy leverer sett elg skjema hvert år, og de siste fem årene har alle jaktfelt levert skjema (Tabell 1). Den registrerte jaktinnsatsen har hatt en svakt nedadgående trend i perioden. I ble det registrert 2482 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 3174 i. Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er i underkant av 90 %. I var fellingsprosenten 79 (Tabell 2). Slaktevekter er registrert i Hjorteviltregisteret i to perioder, fra - og fra -. Slaktevektene før brukt i denne rapporten, er tilsendt fra kommunen. Ut fra det høye antallet sett elg og jegerdager vurderer vi materialet for Nærøy kommune til å være av bra kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag økte bestanden fram til med en påfølgende nedgang (Figur 1). I 2001 var sett elg pr. jegerdag 0,62 mens den i var 0,87. Dette stemmer overens med nivået i - da avskytningen var omkring 280 elg. Avskytningen av elg har økt de siste årene og i ble det felt 294 dyr (Figur 1). Avskytingsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det noe i overkant av 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (56 %) enn hunndyr (44 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 4). 188
2001 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag 350 1,20 300 1,00 250 200 150 100 0,80 0,60 0,40 50 0,20 0 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Nærøy kommune i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 100 % 90 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 14 13 10 15 11 14 13 14 12 11 10 12 13 13 9 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 17 18 17 18 20 19 17 18 18 19 19 24 21 21 13 8 11 9 10 9 12 12 14 16 15 14 14 14 17 18 15 20 19 17 16 14 16 15 17 9 12 16 19 23 18 17 19 21 21 25 19 19 19 22 23 15 22 14 14 19 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv 10 % 20 21 25 23 22 16 22 19 23 21 17 22 18 20 22 0 % Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Nærøy kommune i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret 189
2001 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, sank i perioden 2001-. Kjønnsraten var høyest i 2001, med 4,47 kyr pr. okse, men hadde sunket til 2,19 i. I takt med denne utviklingen har det også vært en reduksjon i prosentandelen okser felt av sett (Figur 2). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse 35 30 25 20 15 10 5 0 % okse felt av sett Sett ku pr. okse 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Nærøy kommune i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene viser moderat variasjon mellom år, med en stabil utvikling i perioden - (Figur 4 Figur 5). I store deler av perioden har det vært registrert tvillingrater mellom 30 % og 40 %. I hadde 34 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta. 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Nærøy kommune i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 190
2001 2001 Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel kyr med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Nærøy kommune i perioden 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket jevnt i perioden, men har de siste to årene hatt en positiv tendens (Figur 6). I var gjennomsnittsvekten for åringsokser 129 kg, mens den i var 128 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr. For kalver er ikke nedgangen like markant (Tabell 3). 160 Gjennomsnittlig slaktevekt 140 120 100 80 60 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Nærøy kommune i perioden 2001-. Data fra kommunen og Hjorteviltregisteret. 191
2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 Antall registrerte fallvilt i Nærøy kommune har variert mellom år (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. Det er ikke rapportert fallvilt til SSB for jaktåret - 2016, men tall fra Hjorteviltregisteret viser 20 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 9 % av jaktuttaket.. I tillegg ble det i påkjørt ni elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. (Tabell 4). 30 Fallvilt fordelt på årsak 25 20 15 10 5 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil..antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 11 7 11 9 8 18 4 11 2 20 5 10 2 13 9 8 6 8 8 9 192
Tilrådinger: Kommunen har lite spesifikke målsettinger utover at de ønsker en bærekraftig forvaltning med hensyn til biologisk mangfold, tilgang på vinterbeite, bestandens helsetilstand, og stammens kjønns- og aldersstruktur. Det har også vært ytret ønske om å redusere bestanden, og etter en økning i kvote og uttak i er sett elg pr. jegerdag redusert fra tidligere år. Fra og med ønsker kommunen en bestand som kan forsvare et uttak på 280 dyr pr. år. Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag og rekrutteringsindeksene, kan det være at bestanden befinner seg rundt dette nivået nå. For 2016 anbefaler vi derfor et uttak på 280 elg med samme struktur i avskytningen som i (Tabell 5). Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas Tildelt av Naturdatas anbefalte anbefalte uttak kommunen Felt uttak 2016 280 372 294 280 193
Overhalla kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene. Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt. Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner. Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: -250 elg i Overhalla kommune Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre 194
- Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr - Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. Det samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 2-3. Kommentar til målsettingene: Overhalla kommune har utarbeidet kommunale målsettinger av både generell og spesifikk art. Et viktig mål er å tilstrebe en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet, men innenfor rammene av en årlig avkastning på omkring 250 dyr, maks 3 kyr pr. okse i bestanden og et spesifisert avskytningsmønster. Det er ikke satt noen tidsperiode for målsettingene, noe vi anbefaler for å bedre kunne evaluere måloppnåelsen. Dataomfang og -kvalitet: For Overhalla kommune har vi benyttet sett elg-data fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg har vi fått tilsendt slaktevekter fra kommunen. Kommunen rapporterer i tillegg elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. Sett Sett Totalt Antall Antall År Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Ukjent okse kalv sett jegerdager skjema 544 638 425 228 896 207 2938 2805 48 514 552 481 274 1035 235 3091 2635 49 539 646 530 288 1114 218 3335 3112 49 613 757 482 315 1127 226 3520 3136 49 531 645 529 314 1169 261 3449 2884 50 526 756 551 321 1209 275 3638 2926 52 456 558 566 301 1180 219 3280 2619 49 560 632 536 295 1133 221 3377 2900 50 550 654 528 284 1107 257 3380 3176 53 556 652 600 305 1234 217 3564 2909 52 Snitt 539 649 523 293 1120 234 3357 2910 50 195
Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 58 38 59 53 61 29 315 0,95 48 41 57 58 47 36 327 0,88 52 49 58 48 53 37 334 0,89 59 49 47 52 56 44 334 0,92 60 53 51 48 54 39 327 0,93 50 60 55 46 51 40 328 0,92 49 44 61 53 47 41 326 0,91 43 68 54 48 43 37 340 0,86 45 51 60 64 46 35 340 0,89 60 51 62 56 51 42 340 0,95 Snitt 52 50 56 52 51 38 331 0,90 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt N snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 65 61 132 124 185 163 64 60 132 126 67 58 131 128 68 61 140 131 190 166 62 59 134 128 188 163 64 56 130 120 182 164 62 60 132 125 179 163 59 59 127 124 194 167 68 52 60 48 131 57 127 51 189 41 163 40 65 53 61 61 136 48 127 56 191 54 170 31 Snitt 06-10 65 60 134 127 188 164 Snitt 11-15 64 59 131 125 187 165 Snitt 06-15 60 60 133 126 187 165 I Overhalla kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Overhalla leverer sett elg-skjema hvert år. I ble det registret sett elg-skjema fra 52 jaktfelt mot 53 året før (Tabell 1). Registret jaktinnsats har økt i perioden. I ble det registrert 2909 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 2805 i. Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I var fellingsprosenten 93. Slaktevektene er tilsendt fra kommunen. De oppgis kun i gjennomsnittlig antall kilo uten data på antallet veide dyr, men etter opplysning fra viltansvarlig Aksel Håkonsen er de fleste felte dyr veid. Fra er det registrert slaktevekter i Hjorteviltregisteret. 196
2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag var det en stor vekst i bestanden fra 2001 til med en påfølgende svak vekst til. Den høye avskytningen i ble fulgt av økt antall elg sett pr. jegerdag i. Dette antyder at bestandsnedgangen neppe var veldig stor i, til tross for redusert antall elg sett pr. jegerdag. I ble det sett 1,23 elg pr. jegerdag i kommunen (Figur 1). I ble det felt 316 dyr (Figur 1). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 350 300 250 200 150 100 50 0 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Overhalla kommune i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytingsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det 35 % kalv, og i overkant av 35 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (54%) enn hunndyr (46%), og dette var også tilfelle i (Figur 2). 197
2001 Porsent okse felt av sett Sett ku pr. okse 2001 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder 11 9 12 13 10 13 12 14 13 13 14 13 12 13 10 12 14 17 17 20 16 18 18 18 17 16 15 15 16 18 13 14 17 15 18 20 16 17 16 15 18 16 21 17 18 23 31 19 22 20 20 20 15 17 18 18 21 20 19 16 20 14 17 16 13 14 16 16 17 20 15 23 17 16 19 20 18 18 18 19 17 18 19 20 17 17 15 15 19 18 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Overhalla kommune i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, sank i perioden 2001-. Kjønnsraten var høyest i 2001, med 5,14 ku pr. okse, men hadde sunket til 2,80 i. I takt med denne utviklingen har det også vært en reduksjon i prosentandelen okser felt av sett (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. jegerdag % okse felt av sett Sett ku pr. okse 35 30 25 20 15 10 5 0 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Overhalla kommune i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene viser moderat variasjon mellom år, med en relativt stabil utvikling i perioden 2001- (Figur 4 Figur 5). I store deler av perioden har det vært registrert tvillingrater mellom 35 % og 40 %. I ble 34 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta. 198
2001 2001 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Overhalla kommune i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,55 1,35 1,15 0,95 0,75 0,55 0,35 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Overhalla kommune i perioden 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene viser en negativ trend i perioden (Figur 6). Særlig for åringsdyrene er nedgangen tydelig, med unntak for de to siste årene. For kalver er ikke nedgangen like 199
2001 markant (Tabell 3). Til tross for synkende trend er de gjennomsnittlige slaktevektene i Overhalla relativt høye i forhold til i regionen forøvrig. 160 Gjennomsnittlig slaktevekt 140 120 100 80 60 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Overhalla kommune i perioden 2001-. Data fra kommunen. I perioden 2001- har det vært en økning i antall registrerte fallvilt i Overhalla kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. Det er ikke rapportert fallvilt for jaktåret -2016, men tall fra Hjorteviltregisteret viser 20 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 16 % av jaktuttaket. I tillegg ble det i påkjørt sju elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Selv om antall elg drept i trafikken synker, viser tall fra Hjorteviltregisteret at det også påkjøres mange elg som ikke er registrert som drept (Tabell 4). 200
2000-2001 2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 35 Fallvilt fordelt på årsak 30 25 20 15 10 5 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Data fra SSB. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 4 9 14 16 7 9 2 9 12 13 4 9 6 9 6 16 11 7 5 7 Tilrådinger: Kommunens mål er en avskyting på 250 dyr og en kjønnsrate på mellom 2 og 3. Kjønnsraten har i gjennomsnitt vært 2,80 de siste fire år og er dermed innenfor målsettingen. I var jaktuttaket på 316 elg, noe som ifølge utviklingen i antallet sett elg pr. jegerdag var noe lavere enn tilveksten. For å nå målet om en bestand som kan tillate et årlig jaktuttak på 250 dyr er 201
det nødvendig med fortsatt høy avskytning. For 2016 anbefaler vi derfor Overhalla et jaktuttak på 330 dyr (Tabell 5). Bestandsstrukturen i avskytningen bør være som tidligere. Rekrutteringsratene i bestanden er høye og stabile, men det tilrådes å følge slaktevektutviklingen nøye i årene som kommer. Spesielt åringsvektene synes å ha en synkende trend, noe som på sikt kan føre til en reduksjon i bestandens produktivitet. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 290 341 316 330 202
Hjorteviltregion 5 Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa Tallmaterialet på regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke i alle tilfeller stemme med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. For Hjorteviltregion 5 mangler det sett data fra Snåsa i - og Grong i -, og slaktevekter fra Snåsa for hele perioden. Det mangler slaktevektdata for og for Røyrvik Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Hjorteviltregion 5 i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema 1025 948 736 285 1337 519 4850 7459 93 904 737 646 363 1404 471 4525 7438 94 1192 1320 897 240 1403 672 5724 11125 137 1084 1070 777 312 1425 606 5274 10990 139 1157 1077 854 356 1592 697 5733 10609 142 1783 1747 1270 611 2559 1028 8998 14771 203 1678 1768 1326 458 2325 994 8549 15947 202 1682 1767 1406 501 2466 1072 8894 16558 205 1848 1807 1493 608 2764 1078 9598 16924 205 2020 2041 1367 543 2525 1171 9667 17302 206 Snitt 1437 1428 1077 428 1980 831 7181 12912 163 203
Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 5 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt okse ku avskytning Andel felt 226 181 216 139 224 124 1354 0,82 196 189 183 148 227 115 1313 0,81 174 176 199 134 243 125 1270 0,83 192 177 163 121 252 135 811 1,28 198 181 217 155 224 133 837 1,32 169 170 199 145 243 138 1268 0,84 170 189 180 128 253 122 1243 0,84 196 201 204 142 230 147 1319 0,85 209 188 230 145 275 131 1350 0,87 205 208 271 147 246 112 134 0,86 Snitt 194 186 206 140 242 128 1211 0,93 *For og er antall felte dyr med for alle kommuner, men planlagt avskytning mangler for Snåsa og Grong. Dette gir unaturlig høy andel felte dyr. Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 5 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 61 12 59 10 117 14 129 16 174 8 175 39 66 57 65 65 137 40 131 59 207 61 169 51 72 56 66 59 145 62 131 21 217 63 175 40 69 113 69 75 149 53 136 45 216 95 180 56 70 117 66 107 141 98 127 70 217 107 176 48 65 105 64 115 137 101 126 57 212 125 175 64 68 94 59 124 139 93 130 49 206 122 180 63 67 105 62 141 137 87 128 57 215 109 185 83 71 147 67 123 138 115 130 66 220 142 177 65 69 136 65 144 140 141 131 59 214 138 174 71 Snitt 06-10 68 65 138 131 206 175 Snitt 11-15 68 63 138 129 213 178 Snitt 06-15 68 64 138 130 210 176 Det har vært økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 5 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). I perioden - ble det rapportert sett elg fra en mindre andel av jaktlagene. Det er jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnitt 93 % i perioden - (Tabell 2). Antall elg med slaktevekter som er registrert i Hjorteviltregion 5 har vært økende (Tabell 3). 204
Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser og avskytning Antall sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 5 viser en nedgang fra 0,65 i til 0,56 i (Figur 1). Antallet sett elg pr. jegerdag i var lavere enn i Nord-Trøndelag fylke samlet som lå på 0,72. Avskytningsmønsteret har vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr i underkant av 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 1250 1200 1150 1100 1050 1000 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 950 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 5 i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 11 11 12 13 12 13 12 13 11 9 20 21 23 24 20 23 24 21 23 21 13 14 13 12 14 14 12 13 12 12 19 17 19 16 20 19 17 18 20 23 16 18 17 17 16 16 18 18 16 17 20 19 17 18 18 16 16 18 18 17 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 5 i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. 205
2001 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har variert mellom 2,53 og 1,92 i perioden 2001- (Figur 3). Kjønnsforholdet i Hjorteviltregion 5 er noe under ku/okse-forholdet i Nord-Trøndelag, som i var 2,28. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 30 25 20 15 10 5 0 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 5 i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ trend i kalv pr. ku raten i perioden (Figur 4), noe som skyldes bpde synkende antall sett kavl pr. kalvku og sett andel ku med kalv (Firgur 5). I ble det sett 0,64 kalv pr. ku i Hjorteviltregion 5, noe som er omtrent det samme som sett kalv pr. ku i hele fylket (0,65). 0,85 Sett kalv pr. ku 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 5 i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret 206
2001 Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Hjorteviltregion 5 i perioden 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har variert mellom år i perioden (Figur 6), men de siste fem årene har slaktevektene stabilisert seg og hatt en økende trend. Fordi ikke alle kommunene har levert slaktevektdata i alle år i perioden, kan deler av utviklingen skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner. Særlig gjelder dette første del av perioden. Gjennomsnittlg slaktevekt 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 5 i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. 207
Samlet tilrådning for Region 5 er et uttak på 1205 dyr. I ble det tildelt 1343 dyr og felt 1189 dyr. Anbefalt uttak for region 5 i var 1225 dyr (Tabell 4). Tabell 4. Oversikt over tildeling, antall felte dyr og anbefalt uttak fra Naturdata. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 1235 1343 1189 1205 208
Grong kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Grong kommunes overordnede målsetting for hjorteviltforvaltningen er: a) Livskraftige og sunne hjorteviltbestander av elg, hjort og rådyr på et bærekraftig nivå, både i forhold til beiteproduksjon, naturens mangfold og virksomhet i andre sektorer. b) Minimere andelen hjortevilt som blir påkjørt på vei og jernbane. c) Høyest mulig jaktutbytte i forhold til bestandenes størrelse. d) En rasjonell og funksjonell hjorteviltforvaltning i samarbeid med Grong storvald. e) Økt interkommunalt samarbeid for å få en mer enhetlig forståelse og målsetting for hjorteviltforvaltninga i elgens årsleveområder. f) Å organisere en kommunal ettersøksordning som kan bistå jaktlagene ved behov under ordinær jakt, for å øke oppklaringsprosenten ved ettersøk. Generelle føringer: a) Grong Storvald skal rette seg etter Grong kommunes overordnede målsetting for hjorteviltforvaltningen jfr. hjorteviltforskrifta 19. b) Det skal tilstrebes måloppnåelse av storvaldets egne fastsatte plankrav til avskytning og en enhetlig avskytningsplan for elg for alle valdene. Videreføring av eksisterende metodikk for å beregne kjønnsbalansen. c) Sette målsettinger for hjorte- og rådyrbestandene og jakta på disse innen storvaldet, og tildele hjort etter hvor den holder til i kommunen. d) Avskytningsplanen skal videre bygge på vurderinger omkring Bestandens sunnhet, bestandssituasjon og utviklingstrender. Ha en biologisk optimal kjønnsfordeling, og registrere og følge med at vektutviklingen i elgbestanden er stabil. Beitenes bæreevne og skogskader Irregulær avgang. Komme frem til en fordelingsnøkkel som hensyntar den store andelen påkjørt elg, hvorav en del av elgen er trekkelg fra andre kommuner. Rovdyr 209
e) Grong storvalds bestandsplan for hjortevilt skal styrke mulighetene for samjakt og allmennhetens tilgang til utmarka i den tiden jakta pågår. f) Storvaldet skal levere oversikt over tildelinger, valdansvarlige og jakledere for alle jaktfelt i god tid før jakta jmfr. forskrift for utøvelse av jakt, felling og fangst av 26a. g) Storvaldet skal rapportere avskytingstall av alle hjorteviltartene og elgvekter til kommunen innen 2 uker etter jaktas slutt jmfr. 25. h) Jaktledere/valdansvarlige for de enkelte jaktfelt skal levere Sett elg/hjort-skjema og elgkjever til kommunens ansvarlige innen 10 dager etter jaktas slutt. Kommentar til målsettingene: Grong kommune har utarbeidet overordnede og generelle målsettinger. De har lagt opp til et samarbeid med Grong storvald med mål om ei rasjonell og funksjonell hjorteviltforvaltning. Det er ikke uttrykt spesifikke målsettinger med hensyn til ønsket bestandsstørrelse, årlig avkastning eller bestandsstruktur. De mest konkrete målsettingene er at antall hjortevilt som påkjøres på veg og bane skal minimeres, at jaktutbyttet skal være høyest mulig i forhold til bestandens størrelse, og at vektutviklingen i elgbestanden skal være stabil. Alle disse målene kan nås ved å redusere bestanden til et minimum og samtidig dreie kjønnsraten mot en stor andel kyr (for eksempel 3 kyr pr. okse). Når bestanden er liten er det få dyr som kan påkjøres, og det er lite konkurranse om maten. Sistnevnte betyr at elgen kan vokse seg stor og produktiv med den følge at kalveproduksjonen pr. elg, og dermed det mulige jaktuttaket i forhold til bestandsstørrelsen, øker. En dreiing av kjønnsraten mot en stor andel produktive kyr vil føre til at jaktuttaket kan være stort i forhold til vinterbestanden. Ut fra antagelsen om at kommunen egentlig ikke ønsker å redusere bestanden til et minimum, velger vi i stedet å gi forvaltningsråd basert på et mål om å ha en bestand som kan forsvare dagens jaktuttak med dagens avskytningsmønster og bestandsstruktur. Dataomfang og kvalitet: For Grong kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. For enkelte år er slaktevektdata, tildeling og sett elg data sendt inn fra kommunen til Naturdata. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 210
Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall jaktfelt 285 395 231 57 350 183 1501 3504 38 286 294 196 57 311 145 1289 3119 38 287 292 226 86 410 143 1444 3303 42 263 326 222 74 390 154 1429 3202 40 263 304 262 41 357 196 1423 3162 38 256 357 272 52 394 222 1553 3721 39 285 396 284 53 397 177 1592 3832 38 315 419 226 77 396 238 1671 3604 38 Snitt 280 348 240 62 376 182 1488 3431 39 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11 i Grong kommune. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Totalt felt Antall jegerdager 37 65 55 4 65 37 263 35 557 51 75 39 12 68 40 285 40 589 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 53 38 46 26 46 28 320 0,74 43 47 30 31 55 27 305 0,76 33 36 42 22 39 32 260 0,78 38 34 24 20 53 28 214 0,92 34 42 36 32 42 20 250 0,82 38 35 44 32 37 27 250 0,85 33 40 29 25 45 31 250 0,81 35 39 40 19 37 28 268 0,74 35 43 42 22 49 30 268 0,82 48 39 42 28 46 32 268 0,88 Snitt 39 39 36 26 45 28 265 0,81 211
Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt N snitt n snitt n 61 12 59 10 119 13 127 14 174 8 159 18 65 8 64 20 122 11 129 35 186 23 162 21 58 8 65 11 125 10 119 6 178 14 167 17 62 18 68 9 131 4 125 7 193 23 164 11 64 16 59 23 121 21 115 24 187 21 164 12 60 23 60 26 123 29 115 20 186 27 161 18 64 23 54 37 128 27 126 18 187 34 171 24 61 24 58 54 125 29 116 20 199 33 172 31 67 27 63 36 129 34 126 25 188 37 161 23 63 39 64 43 123 38 122 26 184 45 162 36 Snitt 06-10 62 12 63 15 124 12 123 17 184 18 163 16 Snitt 11-15 63 27 60 39 126 31 121 22 189 35 165 26 Snitt 06-16 63 20 61 27 125 22 122 20 186 27 164 21 Grong kommune har en stor elgbestand og derfor blir det sett mange elg under jakta (Tabell 1). For årene og foreligger det ikke data i Hjorteviltregisteret for Grong. Kommunen startet med registrering av sett elg data på jaktfeltnivå i. Etter dette har nesten alle jaktfeltene i Grong levert sett elg skjema. I leverte 38 jaktfelt (av 41 registrerte) sett elg skjema (Tabell 1). I gjennomsnitt var jaktinnsatsen 3431 jegerdager pr. år i perioden - og innsatsen har økt svakt i perioden, med en liten nedgang i. I ble det registrert 3604 jegerdager, mens antallet var 3504 i. I var 589 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og 40 av dyrene ble felt etter 1.11. (Tabell 2). Andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger på 81 % i gjennomsnitt og var 88 % i (Tabell 3). Slaktevekter registreres fra en stor andel av de skutte dyrene (Tabell 4). Det store antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i jaktuttaket. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer vurdere vi sett elg materialet i Grong til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag har bestandstettheten variert relativt lite de siste ti årene men økt svakt det siste året (Figur 1). I var sett elg pr. jegerdag 0,46, mot 0,42 2001. Avskytningen av elg følger utviklingen av sett elg pr. jegerdag. I ble registrert 235 felte elg. Dette var en økning fra året før (Figur 1). Avskytingsmønsteret har vært relativt stabilt i perioden (Figur 2). 212
2001 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag 300 250 200 150 100 50 0 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Grong kommune 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 40 % kalv og 30 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (58 %) enn hunndyr (42 %) i kommunen. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 10 14 14 14 16 12 12 16 14 10 13 15 14 14 14 15 16 16 18 16 19 20 24 17 19 19 27 22 22 20 12 13 14 13 14 11 13 11 16 15 10 10 12 15 10 12 21 17 22 16 19 13 21 17 20 12 21 14 19 18 21 19 20 16 21 16 20 18 17 20 16 20 20 19 17 27 17 18 18 16 22 18 16 19 17 18 16 18 16 20 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Grong kommune i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret. 213
2001 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har variert noe i perioden, det har vært en økning fra med en liten nedgang i. I ble det observert 2,29 ku pr. okse. Prosent okse felt av sett har fulgt sett ku pr. okse i perioden (Figur. 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 35 30 25 20 15 10 5 0 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okser felt av sett og antall sett ku pr. okse i kommunen i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene viser noe variasjon mellom år, og en negativ trend i perioden 2001- (Figur 4 Figur 5). Nedgangen i sett kalv pr. ku skyldes hovedsakelig en nedgang i andelen ku med tvillingkalv. I hadde 25 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens 40 % av de kalveførende kyrne hadde tvillingkalv i 2001 (Figur 5). 0,75 Sett kalv pr. ku 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Grong kommune i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekrutteringen og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger) Data fra Hjorteviltregisteret. 214
2001 2001 Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Grong kommune i perioden 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene for åringsdyrene har variert noe mellom år, og viser ingen sterke trender (Figur 6). I var gjennomsnittsvekten for åringsku 122 kg, mens den i 2001 var 127 kg. I var gjennomsnittsvekten for en kukalv 64 kg, mens den i 2001 var 59 kg (Figur 6, Tabell 4). 160 Gjennomsnittlig slaktevekt 140 120 100 80 60 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Grong kommune i perioden 2001-. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 2001- har det vært store variasjoner mellom år i antall registrerte fallvilt i Grong kommune (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av tog. I jaktåret - 2016 ble det registrert 88 døde elg utenom jakt, noe som utgjør ca. 37 % av jaktuttaket. I 215
2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 tillegg ble det i påkjørt 10 elg på vei og bane som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). Fallviltavgangen for Grong i jaktåret -2016 er et av de høyeste tallene registrert i iperioden. Tog er hovedårsaken med 53 påkjørt og drepte elger. De fleste er registrert som påkjørt av tog i januar og februar 2016. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Grong kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5. Antall elg påkjørt på veg og jernbane. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog, ikke drept 1 1 5 0 19 10 34 1 9 12 35 7 9 5 24 2 14 18 54 9 8 18 54 4 6 11 52 11 12 7 28 6 5 7 14 2 7 10 26 0 216
Tilrådinger: Kommunen har ikke uttrykt konkrete målsettinger om bestandstetthet og -sammensetning, eller jaktuttak. Jaktuttaket de foregående fire årene synes å ha holdt bestanden på et rimelig stabilt nivå. Siste året har det imidlertid vært en svak økning. Kalveproduksjonen i bestanden er synkende, noe som på sikt kan medføre at jaktuttaket for en gitt vinterbestand må reduseres. Dette kan motvirkes ved å dreie kjønnsraten i retning av flere kyr i bestanden, i likhet med hva som er gjennomført de siste seks årene. Den høye irregulære avgangen i Grong sist vinter vil kunne ha konsekvenser for bestandsutviklingen, men fordi avgangen delvis rammer trekkelg fra andre kommuner, er det usikkert hvor stor effekten vil være. For 2016 anbefaler vi et uttak på 235 elg i Grong, med samme struktur som i (Tabell 6). Vi tror dette, kombinert med høyt antall fallvilt vil være tilstrekkelig til å stoppe den gryende veksten i stammen. Dersom åringsvekter og kalv pr. ku-rater fortsetter å synke, kan det være at bestanden må reduseres for å motvirke ytterligere fall i kalveproduksjonen. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte Tildelt av Naturdatas anbefalte Felt uttak kommunen uttak 2016 220 268 235 235 217
Lierne kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Mål for elgbestanden Elgbestanden skal være på et bærekraftig nivå i forhold til biologisk mangfold, næringsgrunnlaget og samfunnsinteresser. Elgbestanden skal ha en sunn og balansert kjønnsfordeling Opprettholde elgbestandens kondisjon på et sunt nivå Ligge rundt et sett -elg -nivå per jegerdagsverk på 0,6 (+/- 0,1). Opprettholde ku/okse forholdet under 2 kyr per okse Gjennomsnittlig for planperioden skal: Slaktevekt være >/= - 130 kg på kviger - 140 kg på 1,5-åring okser. Tiltak Tilpasse avskytningen årlig etter måltall Tilpasse avskytningen årlig etter måltall - Overvåke utviklingen av slaktevekter og Sett- Elg som indikatorer på bestandens kondisjon og dens næringsgrunnlag. - Utrede behovet for en elgbeiteundersøkele Produksjonsratene; - sett kalv pr ku </=0,65 - sett kalv pr kalvku </=1,3 - Gjennomføre elgbeiteundersøkelse hvis behovet er tilstede. Kommentar til målsettingene: Lierne har generelle og spesifikke målsettinger, men ingen tidsramme for når målene skal være nådd. De ønsker en stabil bestandstetthet målt som antall elg sett pr. jegerdag, en kjønnsrate under 2 kyr pr. okse og vekter og kalveproduksjon tilsvarende eller over dagens nivå (Vi antar at forvaltningsmålet for produksjonsratene er skrevet feil; dvs skal være >/=). Dataomfang og -kvalitet: For Lierne kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, 218
men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall jaktfelt 614 605 467 187 856 299 3028 4837 46 605 510 472 217 923 277 3004 4829 49 605 664 465 107 697 306 2844 4991 50 522 544 408 168 759 285 2686 5267 51 623 596 432 182 807 357 2997 5226 51 631 517 386 184 780 345 2843 4653 47 586 655 388 122 654 284 2689 5245 50 620 636 451 155 785 308 2955 5527 49 666 593 499 195 906 331 3190 5433 50 746 825 526 162 867 375 3501 6162 53 Snitt 622 615 449 168 803 317 2974 5217 50 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11 i Lierne kommune. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Totalt felt Antall jegerdager 45 36 56 25 110 46 318 40 522 74 96 81 28 142 82 503 43 832 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 91 88 74 26 71 42 461 0,85 95 80 53 44 71 39 474 0,81 87 76 70 31 89 40 479 0,82 95 71 50 36 78 45 431 0,87 96 80 70 47 69 37 428 0,93 74 80 67 40 83 45 430 0,90 70 81 64 29 80 35 433 0,83 80 85 58 39 74 49 471 0,82 109 73 73 36 85 41 471 0,89 89 85 95 38 78 37 471 0,90 Snitt 88 82 67 36 77 41 444 0,88 219
Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt N snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 187 37 66 49 66 45 142 24 132 24 221 38 173 46 74 45 67 43 153 13 137 13 226 42 185 18 69 92 69 66 152 35 141 35 224 72 182 43 71 94 67 80 148 70 134 41 229 72 180 34 68 65 65 70 144 61 134 34 222 46 185 39 69 64 62 82 145 62 132 29 217 78 185 36 69 79 66 85 143 57 134 36 222 76 192 52 72 95 67 61 144 63 136 31 239 72 187 35 73 77 66 74 148 86 140 27 231 68 184 32 Snitt 06-10 70 70 67 59 149 36 136 28 180 56 181 36 Snitt 11-15 70 76 65 74 145 66 135 31 226 68 187 39 Snitt 06-15 70 73 66 67 146 52 136 30 203 63 184 37 I Lierne kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Lierne har levert sett elg skjema i perioden (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt i årene 2001-. I ble det registrert det høyeste antall jegerdager med 6162, mens tilsvarende tall var 4837 i. I var 832 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og 43 av dyrene ble felt etter 1.11. (Tabell 2). Andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger i gjennomsnitt rundt 88 %. I var fellingsprosenten 90 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte dyr (Tabell 4). Et større antall vekter (helst over 10 pr. kjønn- og alderskategori) sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i jaktuttaket. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg materialet i Lierne til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Lierne kommune hadde en kraftig økning av elgbestanden fra slutten av 1990-tallet og frem til. I toppåret ble det observert 0,86 elg pr. jeger pr. dag, mens antallet var 0,57 elg pr. jegerdag i (Figur 1). Jaktuttaket nådde toppen i med nærmere 434 felte elg. I ble det skutt 422 elg (Figur 1). 220
2001 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Lierne kommune i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytningsmønsteret har i hele perioden vært stabilt i Lierne (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i overkant av 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående blir det felt mer hanndyr (59 %) enn hunndyr (41 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 2). 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 9 8 11 12 11 11 10 10 12 9 12 10 13 10 9 20 20 17 20 21 18 19 23 21 17 21 22 19 20 18 8 8 11 7 8 9 12 12 8 10 10 8 10 9 9 18 19 16 19 15 17 14 18 13 18 17 18 15 18 23 24 22 24 21 22 22 21 19 19 20 21 23 22 18 20 22 23 21 23 21 23 25 22 25 24 19 19 21 26 21 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Lierne kommune i perioden 2001-.. Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. 221
2001 2001 Prosent okser felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har vært relativt stabil i perioden 2001-. I gjennomsnitt ble det sett 1,96 ku pr. okse i disse årene. Prosent okse felt av sett har variert mellom 20 % og 26 % (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 30 25 20 15 10 5 0 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Lierne kommune i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2001-, men med mye variasjon mellom år (Figur 4 Figur 5). I ble 24 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalver under jakta, mot 34 % i 2001. Nedgangen i sett kalv pr. ku skyldes en reduksjon i både antallet kalv pr. kalvku og andelen ku med kalv (Figur 5). 0,90 Sett kalv pr. ku 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Lierne kommune i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 222
2001 Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Lierne kommune i perioden 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. I likhet med rekrutteringsratene har slaktevektene for åringsdyr vist en synkende trend i perioden (Figur 6, Tabell 4). Imidlertid er det tendenser til en positiv utvikling i slaktevektene i Lierne de siste årene i perioden. I var gjennomsnittsvekten for åringsokser 142 kg, mens den i var 148 kg. Kalvevektene har vært stabile i perioden (Figur 6). I forhold til fylket og regionen for øvrig, er det høye gjennomsnittsvekter i Lierne, og da spesielt på åringsdyrene. 160 Gjennomsnittlig slaktevekt 140 120 100 80 60 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Lierne kommune i perioden 2001-. Data fra Hjorteviltregisteret. 223
2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 Irregulær avgang sank fram til -, hvorpå antallet fallvilt igjen begynte å øke. I var det rekordmange fallvilt med 27, mens tallet i var 8. (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg påkjørt av bil. I tillegg har mange elg omkommet av andre årsaker. Denne kategorien omfatter flere typer dødsårsaker, hvorav elg drept av bjørn er en viktig årsak i Lierne. I jaktåret -2016 er det registrert syv elger døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 2 % av jaktuttaket. Det er registrert to tilfeller av dyr som er påkjørt men hvor elgen ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). 30 25 Fallvilt fordelt på årsak 20 15 10 5 0 Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Lierne kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5.. Antall elg påkjørt på veg. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret År Påkjørt av Påkjørt av motorkjøretøy, motorkjøretøy, drept ikke drept 1 2 3 1 6 5 1 1 2 2 1 1 2 224
Tilrådinger: Lierne kommune sitt mål er å ha en elgbestand som tillater 0,6 ± 0,1 sett elg pr. jegerdag og færre enn 2 kyr sett pr. okse. De siste fire årene har verdiene vært på ønsket nivå. Det samme er tilfelle med hensyn til forvaltningsmålene for kalveproduksjonen og åringsvektene. Med hensyn til tetthetsindeksen kan det også være rom for å øke bestandsstørrelsen noe, men dette er neppe tilrådelig dersom en ønsker å bevare de forholdsvis høye tvillingratene og slaktevektene. For begge indeksene er trenden negativ. Bestandstettheten målt i sett elg pr. jegerdag synes å være svakt synkende og derfor anbefaler vi å senke avskytningen svakt i 2016, til 420 dyr og med samme avskytningsmønster (Tabell 6). Utslaget i sett elg pr. jegerdag-indeksen vil så være avgjørende med hensyn til valg av avskytning i 2017. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Tildelt av Naturdatas Naturdatas anbefalte kommunen Felt anbefalte uttak uttak 2016 430 471 422 420 225
Namsskogan kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Det er et mål å ha en alders- og kjønnssammensetning i elgbestanden som legger grunnlaget for et jaktuttak på 130 150 dyr. Irregulær avgang skal ikke overstige 20 dyr pr år, og irregulært uttak på jernbanen skal ikke overstige 15 dyr. Elgbestanden skal forvaltes slik at den kan tåle et totalt uttak på 170 dyr. Dette forutsetter at den økologiske bæreevnen er tilstede. En økning i vinterbestanden (etter jakt) er ikke ønskelig. Gjennomsnittlig "Sett-elg pr jegerdagsverk" skal ikke være over 0,7. Indeksen for ku- okseforholdet skal være under 2,5 og ideelt sett være så nært 2,0 som mulig. Nedgangen i ungdyrvektene skal stabiliseres, og ikke komme under et gjennomsnitt på 120 kg. Bestandsplanbasert elgforvaltning er ønskelig for hele kommunen, med tildeling av frie dyr gjennom godkjente bestandsplaner i 3-årssykluser. Kommentar til målsettingene: Namsskogan har generelle og spesifikke målsettinger, men ingen tidsramme for når målene skal være nådd. Vi anbefaler fortsatt at det går fram hvilken tidsperiode målsettingene gjelder for. Namsskogan kommune ønsker at «Elgbestanden skal forvaltes slik at den kan tåle et totalt uttak på 170 dyr. Dette forutsetter at den økologiske bæreevnen er tilstede.». Vi anbefaler Namsskogan å bytte ut økologisk bæreevne med de tilgjengelige beiteressursene i kommunen. 226
Dataomfang og -kvalitet: For Namsskogan kommune har vi benyttet sett elg data fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. Slaktevektdata er innsendt av Namsskogan kommune til Naturdata. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager jaktfelt 333 295 216 66 356 170 1436 1804 27 220 177 128 81 301 131 1038 1544 25 219 197 153 41 237 160 1007 1706 28 188 158 115 50 218 107 836 1520 27 180 140 150 51 255 136 912 1253 27 244 280 161 51 266 149 1151 1813 27 216 204 129 43 224 125 941 1606 27 239 194 162 42 251 168 1056 1683 28 256 246 183 48 287 163 1183 1792 27 331 253 200 68 348 211 1411 1825 27 Snitt 243 214 160 54 274 152 1097 1655 27 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11 i Namsskogan kommune. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Totalt felt Antall jegerdager 12 18 20 3 27 8 88 14 141 17 11 13 1 17 30 89 13 119 Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt 36 29 24 16 31 10 166 0,88 26 25 21 17 22 8 150 0,79 22 19 13 12 29 8 120 0,86 16 25 10 8 33 9 110 0,89 22 19 16 6 24 8 101 0,94 20 17 16 9 31 8 150 0,67 23 22 12 7 30 10 116 0,90 34 26 23 11 31 5 135 0,96 27 30 18 15 38 6 166 0,81 28 39 32 13 32 7 166 0,91 Snitt 25 25 19 11 30 8 138 0,86 227
Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 67 62 124 13 127 9 201 162 63 61 132 8 116 11 205 186 66 56 130 5 118 4 199 165 71 63 143 6 121 6 214 155 65 54 127 7 96 2 216 158 63 53 119 4 116 3 195 162 56 58 126 6 125 2 203 180 62 59 124 10 114 5 218 194 73 18 74 17 135 6 118 8 217 17 165 4 67 15 62 21 131 11 123 3 202 15 152 1 Snitt 06-11 66 59 131 116 207 165 Snitt 11-15 64 61 127 119 207 171 Snitt 06-15 65 60 129 117 207 168 I Namsskogan kommune registreres det et moderat antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Namsskogan har levert sett elg skjema i perioden. I leverte 27 jaktfelt sett elg skjema (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært svakt økende i perioden -. I ble det registrert 1825 jegerdager i kommunen, mens antallet var 1804 i. I var 119 jegerdager registrert under utvidet jakttid og 13 elg ble felt etter 1.11. (Tabell 2). Andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger i snitt rundt 86 %. I var fellingsprosenten 91 (Tabell 3). Slaktevektdata er tilsendt fra kommunen. De oppgis kun som gjennomsnittsvekter uten antall registrerte vekter, med unntak for og (Tabell 4). Vi anbefaler Namsskogan kommune å registrere alle slaktevektdata i Hjorteviltregisteret. Sett elg materialet i Namsskogan synes å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har bestanden i Namsskogan økt de siste fem årene etter en tidligere bestandsreduksjon (Figur 1). Antallet sett elg pr. jegerdag er omtrent det samme i dag (0,77) som i 2001 (0,76). Avskytningen av elg har fulgt mye av den samme utviklingen. I ble det felt 151 elg, mens 156 elg ble skutt i 2001 (Figur 1). 228
2001 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felte elg) og sett elg pr. jegerdag i Namsskogan kommune i perioden 2001-. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytningsmønsteret har variert noe i perioden (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i overkant av 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående felles det mer hanndyr (63 %) enn hunndyr (37 %) i kommunen. I ble det felt 61 % hanndyr og 39 % hunndyr (Figur 2). Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 10 11 11 8 11 7 7 8 9 8 8 10 4 4 8 22 16 21 21 18 24 23 23 28 25 28 34 31 25 29 11 10 14 11 14 8 8 9 6 11 10 12 16 21 14 16 16 18 16 18 8 9 7 17 13 12 13 15 10 16 16 21 21 20 25 21 21 18 20 20 21 26 17 22 21 25 23 16 21 21 25 22 21 23 16 20 22 26 20 21 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Namsskogan kommune i perioden 2001-. Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. 229
2001 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har sunket i perioden 2001-. I 2001 ble det sett 2,42 ku pr. okse i Namsskogan, mot 1,57 ku pr. okse i. Prosent okse felt av sett har fulgt utviklingen i sett ku pr. okse (Figur 3). Prosent okse felt av sett og ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 30 25 20 15 10 5 0 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Namsskogan kommune i perioden 2001-. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2001-, men med stor variasjon mellom år (Figur 4 Figur 5). Hovedgrunnen til reduksjonen i sett kalv pr. ku synes å være reduksjonen i andel kyr med tvillingkalv (Figur 5). I ble 25 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalver under jakta, mens andelen var 37 % i 2001. Sett kalv pr. ku 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Namsskogan kommune i perioden 2001-. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 230
2001 2001 Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,55 1,35 1,15 0,95 0,75 0,55 0,35 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Namsskogan kommune i perioden 2001-. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Gjennomsnittsvektene for kalv og åringsdyr viser ingen sterk trend i perioden, men varierer mye mellom år (Figur 6). I 2001 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 128 kg, mens den var 131 kg i. 160 Gjennomsnittlig slaktevekt 140 120 100 80 Okse 1 1/2 år Ku 1 1/2 år Oksekalv Kukalv 60 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namsskogan kommune i perioden 2001-. Data fra kommunen. 231
2001- - - - - - - - - - - - - - -2016 I perioden 2001- var det stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Namsskogan kommune (Figur 7). Høyest irregulær avgang ble registrert i jaktåret -, med 70 elger. Den viktigste enkeltårsaken er elg drept av tog. I jaktåret -2016 ble det registrert 40 elg døde utenom jakt, noe som utgjør omtrent 26 % av jaktuttaket. Antall elg drept på jernbanen utgjorde 15 % av jaktuttaket i. I tillegg ble det i påkjørt ni elger som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Namsskogan. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5..Antall elg påkjørt på veg. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret.År Påkjørt av bil, Påkjørt av bil, Påkjørt av tog, Påkjørt av tog, drept ikke drept drept ikke drept 3 10 9 54 1 9 19 2 3 14 11 38 6 7 47 3 1 17 4 27 2 3 1 10 8 4 24 5 232
Tilrådinger: Den kommunale målsettingen til Namsskogan er å ha en bestand som kan gi et jaktuttak på 130 150 dyr med en kjønnsrate under 2,5 kyr pr. okse. Samtidig skal ikke antallet elg sett pr. jegerdag overstige 0,7 og antallet elg drept på jernbanen skal ikke overstige 15. De siste fire årene har antallet elg felt økt fra 95 til 151 dyr og både antallet dyr sett og antallet dyr drept på jernbanen var over ønsket nivå i. I praksis betyr det at bestanden i øyeblikket befinner seg over forvaltningsmålet. For å rette på dette anbefaler vi for 2016 at jaktuttaket økes til 170 elg (Tabell 6). Dette vil forhåpentligvis føre til en lavere vinterbestand og lavere antall påkjørsler, samtidig som kjønnsraten opprettholdes på dagens nivå eller noe høyere. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte Tildelt av Naturdatas anbefalte Felt uttak kommunen uttak 2016 170 166 151 170 233
Raarvihken tjïelte/røyrvik kommune Kommunens målsettinger, -2018 Kommentar til målsettingene: Røyrvik har generelle og spesifikke målsettinger, med inndeling i kortsiktige- og langsiktige mål. De ønsker en årlig avkastning på 60 elg i løpet av 1-3 år og på lengre sikt ønsker de et uttak på inntil 70 elg. Røyrvik er nå gjennom den kortsiktige målsettingen og går inn den langsiktige målsettingen i sin plan. Rekrutteringsratene skal opp. Bestandens størrelse og struktur er vanligvis styrende for kondisjonsindeksene (slaktevekter og rekrutteringsrater), beitetrykket og antallet elg drept i trafikken. Unntaket er hvis det gjennomføres spesifikke tiltak for å øke beiteproduksjonen eller forhindre trafikkulykker. Tatt i betraktning at rekrutteringsratene viser en svak negativ trend i en periode med bestandsvekst i kommunen, er det lite trolig at rekrutteringsratene vil øke ved ytterligere bestandsvekst. I tilrådningen forholder vi oss derfor hovedsakelig til målsetningen om bestandsøkning. 234