Reisebrev fra Vesterålen og Lofoten 8. 14. juli 2008 Norgestreffet 2008, 10. - 13. juli, Sortland 8. juli startet med finvær i Trondheim, og det slo meg at det er sikkert fint lengre nord også Med tanke på at årets Norgestreff skulle arrangeres på Sortland kommende helg, 10. 13. juli. Ca 1,5 time etter var sykkelen pakka, og jeg banna og sverta meg igjennom en relativt stor haglbyge, på størrelse med erter, ved Steinkjer. Etter en kort kaffestopp på Statoil, Steinkjer, bestemte en lettere forslått syklist at turen fortsetter åkkesom. Valget viste seg å være riktig da solen kom fram litt nord for Grong. Første motorsyklist møtte jeg på Statoil Namsskogan. Begge trengte drivstoff. Hun var en dame i sin beste alder fra Born To Be Free, Bergen. Vi ble enige om å slå følge til Mo i Rana. Hvor hun skulle møte slektninger, og jeg hadde bestemt meg for å ta en cowboystrekk Neste etappe startet med en helt grei frokost, og deretter å sale opp og legge kursen mot Sortland. Turen over Saltfjellet ga meg første inntrykk av at det var noe som skulle foregå lenger nord. Ved Polarsirkelen dukket det opp flere og flere sykler Polarsirkelmonumentet Turen fortsatte videre over Saltfjellet mot Fauske. Tanken var å kjøre om Narvik, når jeg først var på tur i Nord- Norge. Da jeg ankom ferjeleie ved Bognes hadde ferja til Skardberget (til Narvik) gått, men på tur inn var ferja til Lødingen. Det kortet inn turen med ca 250 km, og i følge lokalkjente så gikk jeg ikke glipp av noe Det e jo bærre ei u-sveng, so svenskan glæmt å ta me sæ da de tængna karte! Første natta på Sortland ble tilbrakt på hotell, da treffplassen ikke åpnet før på torsdag. Men dette ga meg en fin mulighet til å bli kjent med den blå byen i nord.
Navnet pga at mange av bygningene i Sortland sentrum er blå. I alle nyanser. Noen mindre pen. Før jeg meldte min ankomst til treffet kjørte jeg en tur til Harstad og kikket litt rundt der. Når en som ikke er vant til å forholde seg til ferjetider, er ute å reise, så må det bli noe gæli 8 min forsinket. Ca 1 time å vente Turen rundt om Harstad og omegn tok ca 5 timer. Bortsett fra Harstad så var det ikke så veldig mye å se på En ting som jeg la merke til, som for øvrig gjelder hele Vesterålen og Lofoten, er at det er veldig grønt og frodig langt oppover fjellsidene.
Inntrykket mitt har alltid vært at det er kun grått fjell fra hav til topp. Det var det altså ikke. Kan minne litt om skottsk høyland, for de som har sett det... Ludvik-campen ved Norgestreffet 2008, Sortland Årets Norgestreff ble holdt på Jennestad, Sortland, ca 9,5 km nordvest for sentrum. Her samlet det seg motorsyklister fra nord til sør, Nordkapp til Søgne. Rundt 1700 1800 sykler, og rundt 2000 personer.
Under følger bilder fra treffet.
Ganske spesiell og sjelden sykkel her til lands. I følge de som har peiling, er det bare 2-3 eksemplarer i Norge
Utrolig hvor kunstnerisk man blir etter noen øl innabords. Hadde ikke noe som kunne ligne en radar, men likheten er jo ganske slående ikke sant? Fredag ble turen lagt til Andøya og Andenes. Landskapet her skiller seg ut fra landskapet ellers i Vesterålen og Lofoten. Det begynner med noen fjell fra Sortland, men jo lenger ut du kommer blir det flatere og flatere. Helt til du kommer til Andenes, så blir det plutselig fjell igjen. Ganske snodig. Her ble det avlagt en kjapp visitt ved fyret og sentrum. Tenkte å legge til en stopp ved Andøya Rakett Stasjon, i og med at det sto mange bobiler der, men jeg fikk så mange sure blikk da jeg svingte inn der at det ble med en liten tur på parkeringsplassen. Fra Andenes-fyr mot Andøya Rakett Stasjon. Litt vanskelig å se, men den er ca rett under den høyeste toppen
På lørdag ble det arrangert fellestur for treffdeltakerne ut til et sted som heter Nyksund. Nord på Langøya i Vesterålen. Et gammelt fiskesamfunn som har forfalt i mange år, men som nå er blitt, og blir, restaurert og bygd opp på nytt. Det er i dag 15 fastboende i Nyksund. De har kafé der, smed, galleri, kurs/konferansesenter til inntil 12 personer, overnattingsmuligheter. For de som har vært på Bjørnsund, kan det minne litt om det. Men det er mye mindre og har fastlandsforbindelse. Absolutt et sted verdt å besøke når man er på disse kanter. Bilder fra Nyksund følger under.
Da stevnet var slutt ble det brå-bestemt at turen hjemover skulle gå utover Lofoten til Moskenes, for så å ta ferja til Bodø. Kom i kontakt med en lokalkjent. Spurte hvor det kunne lønne seg å kjøre, for å få en fin opplevelse. Han dro frem kartet, begynte og legge ut i det vide og det breie om at jeg måtte kjøre hit og dit. På kryss og tvers. Etter en stund spurte han om hvor lang tid jeg hadde. Jeg svarte at jeg måtte være i Trondheim på tirsdag. Dette var på en søndag. Han svarte at jeg minst måtte ha 3-4 dager. Gi full gass og kjør! sa han, kastet kartet og gikk.
Jeg gjorde som han sa. Ga full gass. På tur nedover la jeg turen innom Henningsvær for en liten kaffekopp. Dette er jo også et sted som trekker folk på sommerstid, og ligger som en spøkelsesby i vintersesongen. Her har klatrerne sin egen lille kaffe. Lofoten er et klatrermekka, f. eks Svolvær-geita, for å nevne noen. Galleri, her også. Og tror du jammen meg ikke at det er en souvenir-butikk, her òg! Svolvær-geita. Her er det populært å hoppe fra det ene hornet til det andre Videre gikk turen i hui og hast til Moskenes. Skal man ta denne ferja, med bil, er det lurt å reservere plass på forhånd. Jeg ankom ferjeleie ca kl 19. Da var kaia allerede full. Neste ferje kom kl 22! Ferja jeg kom på dro kl 23! Turen over til Bodø tar 3-4 timer. Avhenger av hvilken ferje som kommer. Så kommer det som var den store forvirringen ved ferjeleiet. I ettertid viste det seg at de som har motorsykkel kunne egentlig bare kjørt helt fram på ferjeleiet. Det er 2 ferjer som kjører strekningen. Bodø og Malangen. Bodø slipper inn motorsykler først, mens Malangen tar de inn til slutt. Dette fikk jeg vite i det Bodø dro ut kl 22!
Moskenes Midnattssola Ca kl 0300 kjørte jeg ut på kaia i Bodø. Følelsen av å komme til Bergen slo meg. Regnet pøste ned. Jeg lokaliserte veien ut av byen og kjørte i retning Fauske. Mens regnet bare høljet ned, vurderte jeg å kjøre Kystriksvegen, RV17, nedover, men tanken på regnet og at tåken hang over byen, gjorde det ikke fristende. Kaldt var det òg! Til førerens store fortvilelse, gjorde sykkelen en krapp høyre ved lyskrysset, hvor det sto: Løding. Vips! Så var jeg på RV17
Etter å ha kjørt Kystriksvegen ca halvveis, sett null og ingenting av severdighetene, svingte jeg av og kjørte til Mo i Rana. Kjørte E6 videre nedover til Trondheim. I konstant regn fra Bodø til Stjørdal! Tanken på at jeg ble tilbudt å kjøpe regndress på Sortland, men avslått det fordi det blir jo ikke regn! satt konstant i bakhodet hele veien. For en dust! Til andre som vurderer å legge en ferietur til Lofoten/Vesterålen: Gjør det! Skal du ha sikkelig utbytte av turen, må du i hvert fall sette av 1-2 uker! Her er det mye å se. Motorsykkelen anbefales. Da er det enklere å gjøre noen avstikkere, og veiene er ikke de bredeste når du kommer ut i distriktet. PS! Husk regndress, i tilfelle ;-)