VOX-SPEILET 201 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2014 hadde 103 offentlig godkjente fagskoler til sammen 1 690 studietilbud. Mer enn 16 00 studenter tok fagskoleutdanning dette semesteret. Hovedfunn: 63 prosent av studentene var over 2 år, og andelen har økt de siste to årene. Stadig flere studerer på deltid. Høsten 2014 tok 6 prosent av fagskolestudentene deltidsstudier, og andelen har økt de siste årene. Stadig flere studenter tar fagskolestudiene som nettstudier, og høsten 2014 valgte en av tre denne studieformen. Bare elleve prosent av fagskoletilbudene var organisert som nettstudier. 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskolestudier er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. De representerer et alternativ til høyere utdanning på universiteter 1 Realkompetanse er all den kunnskapen og de ferdighetene en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Gjennom realkompetansevurdering, det vil si vurdering av den enkeltes kompetanse opp mot fastsatte kriterier, kan man søke opptak til studier og eventuelt fritak fra deler av et studium (Vox, 201b).
kap 3 2 VOX-SPEILET 201 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING og høyskoler. Rundt halvparten av fagskoleutdanningene har bestemte fagbrev eller yrkesfag som inntakskrav. De øvrige har generell studiekompetanse eller fullført videregående opplæring, uavhengig av linje, som et generelt inntakskrav. Undervisningen på fagskolene er arbeidslivsnær og kunnskaps- og utviklingsbasert, og trenger ikke å være forskningsbasert. Fagskoleutdanningene skal gi kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Utdanningene har et omfang på mellom et halvt og to studieår (Fagskoleloven, 2003). 3.1.1 Datagrunnlag Fagskolene rapporterer til DBH-F (Database for statistikk om høgre utdanning fagskolestatistikk) 1. mars og 1. oktober hvert år. Telletidspunktene er 1. mars og 1. oktober. Rapporteringen startet i 2010, men dette kapittelet baserer seg hovedsakelig på rapporteringene fra høstsemestrene fra og med 2011. Deler av dataene som blir presentert, er offentlig tilgjengelige på NSDs hjemmesider (DBH-F, 201). I tillegg har Vox bestilt utfyllende statistikk direkte fra DBH-F. Forvaltning av fagskolene Fagskolene blir regulert av Fagskoleloven (2003), som skal sikre utdanninger av høy kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning, og at fagskolestudentenes rettigheter blir ivaretatt. Fylkeskommunen har ansvar for at det finnes tilbud om godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder (Fagskoleloven, 2003). Kunnskapsdepartementet har sektoransvaret for fagskolene. Dette ansvaret er i stor grad delegert til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som har ansvar for å godkjenne og føre tilsyn med fagskoler og fagskoleutdanninger. Nasjonalt fagskoleråd er et rådgivende organ oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Rådet jobber blant annet for å synliggjøre fagskoleutdanningen, utvikle rammebetingelser og å bedre samarbeidet mellom fagskolene og resten av utdanningssystemet. Vox er sekretariat for fagskolerådet (Vox, 201a). 3.2 Fagskolenes utdanningstilbud 3.2.1 Antall fagskoler minker, men antall studietilbud øker Fagskolesektoren besto i 2014 av 103 offentlig godkjente fagskoler. Antall fagskoler har gått ned de siste årene. Det var i 2014 åtte færre enn i 2013, og 13 færre enn i 2011. Noen av fagskolene har flere undervisningssteder. Mer enn halvparten av skolene var lokalisert i det sentrale østlandsområdet. Mange fagskoler er relativt små målt i antall studenter. For eksempel har hele 40 prosent av skolene under 0 studenter, mens åtte prosent har mer enn 00 studenter (Kunnskapsdepartementet, 201).
VOX-SPEILET 201 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 3 kap 3 Høsten 2014 fantes det til sammen 1 690 studietilbud på fagskolenivå i Norge. Det er 182 flere enn året før. Mange fagskoler tilbyr ulike utdanningsløp for sine utdanninger, og tilbud som både tilbys i stedsbasert og nettbasert utgave, eller både som heltids- og deltidsstudier, blir rapportert til DBH-F som separate utdanningstilbud. De 1 690 tilbudene er derfor høyere enn antallet godkjente utdanningstilbud hos NOKUT 2. 1 498 av studietilbudene (89 prosent) var stedsbaserte, mens 192 studietilbud var nettstudier. 68 prosent av fagskoletilbudene var organisert som deltidsstudier. 66 prosent av de stedsbaserte og 8 prosent av nettstudiene var på deltid. 3.2.2 Flest fagskoletilbud i Oslo Tabell 1 viser antall stedsbaserte studietilbud og andelen av studietilbudene som er deltidsstudier for hvert fylke. Det er store geografiske forskjeller i fagskoletilbudet. Oslo har det største utvalget av studietilbud. Høsten 2014 var det 262 stedsbaserte fagskoletilbud i hovedstaden. I motsatt ende av skalaen finner vi Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag, som begge har åtte stedsbaserte studietilbud. I tillegg til de stedsbaserte studiene fantes det på landsbasis 192 studietilbud organisert som nettstudier. Dette utgjør elleve prosent av alle fagskoletilbudene, som dermed er tilgjengelige for personer bosatt i alle deler av landet. Tabell 1 Studietilbud og andel deltid, fordelt på fylke. Høsten 2014. Antall. Fylke Studietilbud Prosent av alle Andel deltid Østfold 71 4 % 34 % Akershus 46 3 % 93 % Oslo 262 16 % 6 % Hedmark 70 4 % 94 % Oppland 22 1 % 36 % Buskerud 106 6 % 89 % Vestfold 100 6 % 79 % Telemark 44 3 % 93 % Aust-Agder 7 3 % 9 % Vest-Agder 41 2 % 27 % Rogaland 164 10 % 70 % Hordaland 146 9 % 40 % Sogn og Fjordane 8 0 % 0 % Møre og Romsdal 30 2 % 37 % Sør-Trøndelag 201 12 % 61 % Nord-Trøndelag 8 0 % 0 % Nordland 63 4 % 92 % Troms 33 2 % 88 % Finnmark 26 2 % 96 % Stedsbaserte studier totalt 1 498 89 % 66 % Nettstudier 192 11 % 8 % Fagskoletilbud totalt 1 690 100 % 68 % 2 En oversikt over alle de godkjente fagskoletilbudene finnes på NOKUTs hjemmesider (NOKUT, 201).
kap 3 4 VOX-SPEILET 201 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 3.2.3 Økonomiske og administrative fag utgjør halvparten er studietilbudene Det finnes fagskolestudier på en rekke ulike fagfelt. Tabell 2 viser fordelingen av studietilbudene på fagfelt de siste fire høstsemestrene. Det er flest studietilbud innenfor økonomiske og administrative fag. Høsten 2014 var over halvparten av alle tilbudene innenfor dette fagfeltet. Deretter fulgte naturvitenskapelig fag, håndverksfag og tekniske fag med 18 prosent og helse-, sosial- og idrettsfag med 12 prosent av studietilbudene. Selv om antall studietilbud har økt mye de siste årene, er det bare mindre endringer i fordelingen med hensyn til fagfelt de siste fire årene. Tabell 2 Studietilbud, fordelt på fagfelt og år. Høsten 2011 2014. Prosent. Fagfelt Høst 2011 (N=94) Høst 2012 (N=1 262) Høst 2013 (N=1 02) Høst 2014 (N=1 690) Økonomiske og administrative fag 29 % 0 % 3 % 1 % Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 33 % 21 % 19 % 18 % Helse-, sosial- og idrettsfag 1 % 12 % 13 % 12 % Humanistiske og estetiske fag 11 % 8 % 9 % 10 % Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 7 % 4 % 4 % 4 % Samfunnsfag og juridiske fag 4 % 3 % 3 % 3 % Primærnæringsfag 1 % 1 % 1 % 1 % Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 0 % 0 % 0 % 0 % Uoppgitt fagfelt - - - 1 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 3.3 Fagskolestudentene 3.3.1 Mer enn 16 00 fagskolestudenter Stadig flere tar fagskolestudier. Tabell 3 viser at det høsten 2014 var 16 43 fagskolestudenter i Norge. Det er 123 flere enn i høstsemesteret året før, og 1 720 flere enn på samme tidspunktet i 2011. Det er vanligvis færre fagskolestudenter i vårsemesteret enn i høstsemesteret. Stadig flere tar fagskoleutdanningen på deltid. Høsten 2014 tok 6 prosent av studentene studiene på deltid, og denne andelen har økt med åtte prosentpoeng de siste tre årene. Vi ser også en liten økning i andelen som tar utdanningen som nettstudium de siste par årene. Tabell 3 Fagskolestudenter, andel kvinner, andel over 2 år og andel deltid, fordelt på semester. 2011 2014. Antall og prosent. Fagskolestudenter Andel kvinner Andel 2 år eller eldre* Andel deltid Andel nettstudier 2011 Høst 14 823 39 % 60 % 48 % - 2012 Vår 14 271 40 % - 48 % 31 % Høst 1 82 39 % 9 % 1 % 29 % 2013 Vår 1 138 39 % - 1 % 29 % Høst 16 420 40 % 61 % 3 % 31 % 2014 Vår 1 271 38 % - 3 % 31 % Høst 16 43 39 % 63 % 6 % 33 % *Vi kjenner ikke andelen studenter over 2 år for vårsemestrene.
VOX-SPEILET 201 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING kap 3 3.3.2 42 prosent over 30 år Figur 1 viser studentenes aldersfordeling høsten 2014, sammenliknet med de tre siste høstsemestrene. Aldersfordelingen har holdt seg relativt stabil, men det har vært noe økning i andelen studenter som er 2 til 29 år. 42 prosent av fagskolestudentene var 30 år eller eldre. Det betyr at en vesentlig andel gjennomfører fagskoleutdanningen etter å ha vært yrkesaktive en stund. Bare fire prosent av deltakerne var under 20 år, og blant dem har trolig mange begynt på fagskoleutdanningen rett etter videregående. Figur 1 Fagskolestudenter, fordelt på alder. Høst 2011 2014. Prosent. 40 % 3 % 36 34 34 33 30 % 2 % 20 % 1 % 18 21 20 19 22 22 23 20 16 14 14 14 10 % % 4 0 % 19 år eller yngre 20 24 år 2 29 år 30 39 år 40 49 år 0 år eller eldre Høst 2011 (N=14 823) Høst 2012 (N=1 82) Høst 2013 (N=16 420) Høst 2014 (N=16 43) (tall bestilt av Vox) 3.3.3 Flest mannlige fagskolestudenter Høsten 2014 var 61 prosent av fagskolestudentene menn. Figur 2 viser imidlertid at kjønnssammensetningen varierer mellom aldergruppene. Blant 20 24-åringene og 2 29-åringene er det en klar overvekt av menn i forhold til gjennomsnittet, med andeler på 66 og 70 prosent. Kvinner utgjør mer enn halvparten av studentene i den yngste aldersgruppen og blant de studentene som er eldre enn 40 år. Figur 2 Fagskolestudenter, fordelt på alder og kjønn. Høst 2014. Prosent. 100 % 80 % 60 % 4 34 30 37 4 66 39 40 % 20 % 46 66 70 63 46 34 61 0 % 19 år eller yngre (N=604) 20 24 år (N= 468) 2 29 år (N=3 474) 30 39 år (N=3 768) 40 49 år (N=2 334) 0 år eller eldre (N=89) Totalt (N=16 43) (tall bestilt av Vox) Mann Kvinne
kap 3 6 VOX-SPEILET 201 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 3.3.4 Størst deltakelse i Oslo, både i antall og i forhold til innbyggertallet Deltakelse i fagskoleutdanning varierer geografisk. Flest fagskolestudenter, en av fire, har bostedsadresse i Oslo. Det er naturlig siden Oslo også har størst befolkning og flest utdanningstilbud på fagskolenivå. 13 prosent av landets voksne er bosatt i Oslo, mens tabell 1 viste at 16 prosent av de stedsbaserte studietilbudene er lokalisert der. Tabell 4 viser imidlertid at hele 2 prosent av landets fagskolestudenter bodde i Oslo. Dette er 81 færre enn året før, men fortsatt nok til å ha landets høyeste deltakertetthet, med 7,7 fagskolestudenter per tusen voksne innbyggere. Etter Oslo kommer Oppland med en rate på,34, og Hordaland med,02 deltakere per tusen innbygger. På landsbasis var det 3,97 deltakere per tusen innbyggere fra 16 år som deltok høsten 2013. Det var på samme nivå som året før. Bare 16 fagskolestudenter er bosatt i Finnmark. I tillegg til landets laveste reelle deltakelse har fylket også den laveste relative deltakelsen med 0,26 fagskolestudenter per tusen voksne innbyggere. Tabell 4 Fagskolestudenter, fordelt på bostedsfylke. Høst 2014. Antall, prosent og rate. Fylke Antall Prosent Antall deltakere per tusen innbyggere* Østfold 79 3 % 2,48 Akershus 1 433 9 % 3,11 Oslo 4 120 2 % 7,7 Hedmark 24 1 % 1,2 Oppland 832 %,34 Buskerud 0 3 % 2,47 Vestfold 91 6 % 4,63 Telemark 467 3 % 3,31 Aust-Agder 173 1 % 1,88 Vest-Agder 663 4 % 4,61 Rogaland 1 41 9 % 4,21 Hordaland 2 06 12 %,02 Sogn og Fjordane 18 1 % 1,80 Møre og Romsdal 17 3 % 2,43 Sør-Trøndelag 1 129 7 % 4,49 Nord-Trøndelag 38 2 % 3,28 Nordland 392 2 % 1,98 Troms 399 2 % 2,99 Finnmark 16 0 % 0,26 Totalt 16 43 100 % 3,97 * Beregnet på grunnlag av personer, 16 år eller eldre, per 1.1.201 (SSB tabell 0749)
VOX-SPEILET 201 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 7 kap 3 3.4 Eierskap, studieform og progresjon 3.4.1 Over halvparten av studentene går på private fagskoler I 2014 var omtrent 60 prosent av fagskolene private, og 40 prosent var offentlige. Mens de offentlige fagskolene er fordelt utover hele landet, er de fleste private fagskolene konsentrert på det sentrale østlandsområdet og i større byer (Kunnskapsdepartementet, 201). Mens de fleste offentlige fagskoler i hovedsak tilbyr opplæring innenfor de tre fagfeltene tekniske fag, helse- og sosialfag og samferdsels-, sikkerhets- og servicefag, tilbyr de private fagskolene en større faglig spredning. 3 prosent av fagskolestudentene gikk på privateid fagskole. Det er tre prosentpoeng lavere enn året før. Andelen som gikk på privat fagskole, var høyest i den yngste og den eldste aldersgruppen, der henholdsvis 78 og 9 prosent gikk på privat skole. 3.4.2 En av tre velger nettstudier Stadig flere studenter tar studiene som nettstudier. Høsten 2014 var det 466 fagskolestudenter som tok studiene over internett. Det var omtrent 00 flere enn i 2013. Nettstudentene utgjør nå 33 prosent av fagskolestudentene. Til sammenlikning utgjorde nettstudietilbudet bare elleve prosent av alle utdanningstilbudene på fagskolenivå. Det betyr at det i gjennomsnitt er langt flere deltakere på nettstudiene enn på de stedsbaserte studiene. Figur 3 Fagskolestudenter, fordelt på undervisningsform og alder. Høst 2014. Prosent. 100 % 80 % 60 % 40 % 98 8 62 2 3 7 67 20 % 0 % 2 19 år eller yngre (N=604) 1 20 24 år (N= 468) 38 2 29 år (N=3 474) 48 47 43 30 39 år (N=3 768) 40 49 år (N=2 334) 0 år eller eldre (N=89) 33 Totalt (N=16 43) Nettstudier Stedsbasert undervisning (tall bestilt av Vox) Nettstudier er mest brukt av personer over 30 år (figur 3). Det var henholdsvis 48, 47 og 43 prosent som benyttet denne undervisningsformen i aldersgruppene 30 39 år, 40 49 år og 0 år eller eldre. Andelen nettstudenter i den yngste aldersgruppen er halvert fra fire til to prosent det siste året, mens det er noe økning i de øvrige aldersgruppene. 3.4.3 Andelen på deltidsstudier øker Stadig flere studerer på deltid. Høsten 2014 var det 9 282 fagskolestudenter som studerte på deltid, noe som utgjorde 6 prosent av alle studentene. Det var nesten seks hundre flere enn året før, og omtrent 1 700 flere enn høsten 2011. De som studerer på deltid, har vanligvis en studieprogresjon på 0,, noe som innebærer at de bruker dobbelt så lang tid på å ta utdannelsen som de som studerer på heltid. Enkelte studier følger en annen progresjon.
kap 3 8 VOX-SPEILET 201 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING Figur 4 Fagskolestudenter, fordelt på heltids-/deltidsstudier og alder. Høst 2014. Prosent. 100 % 23 17 16 80 % 38 44 73 60 % 98 40 % 83 84 77 62 6 20 % 27 0 % 2 19 år eller yngre 20 24 år 2 29 år 30 39 år 40 49 år 0 år eller eldre Totalt (N=604) (N= 468) (N=3 474) (N=3 768) (N=2 334) (N=89) (16 43) Deltid Heltid (tall bestilt av Vox) Andelen som studerer deltid, stiger med alderen (figur 4). Andelen har økt det siste året i aldersgruppene mellom 20 og 39 år, mens andelene har holdt seg relativt stabile i de to eldste aldersgruppene. Blant de aller yngste studentene har det imidlertid vært en markant nedgang i andel deltidsstudenter fra tolv til to prosent siden året før. 3.4.4 Nettstudentene tar oftest utdanningen på deltid Figur viser fagskolestudentene høsten 2014, fordelt på om de går på stedsbaserte eller nettbaserte studier, og om de studerer heltid eller deltid. Det er en sterk sammenheng mellom studieform og om man studerer på heltid eller deltid. Den største gruppen studenter går på stedsbaserte studier og studerer heltid. Andelen på stedsbaserte studier som tar utdanningen på deltid, er imidlertid økende, og utgjør nå 40 prosent av alle som tar stedsbasert fagskoleutdanning. Av de som tar nettstudier, tar ni av ti studiet på deltid. Nettstudenter som tar studiet på heltid, utgjør den minste studentgruppen i figuren, men denne gruppen har opplevd en sterk økning de siste årene. Figur Fagskolestudenter, fordelt på studieform og heltid/deltid. Høst 2014. Antall. N=16 64. 7 000 6 664 6 000 000 4 000 4 869 4 413 3 000 2 000 1 000 97 0 Nettstudier Heltid Deltid Stedsbasert undervisning
VOX-SPEILET 201 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 9 kap 3 3. Fagfelt 3..1 Nesten halvparten tar naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Tabell viser hvordan fagskolestudentene har fordelt seg på ulike fagfelt de fire siste årene. Høsten 2014 tok 7 461 personer emner innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Det er 371 flere enn året før. Fagfeltet omfatter 4 prosent av alle landets fagskolestudenter. Deretter følger helse-, sosial- og idrettsfag, med 2 840 studenter (17 prosent) og økonomiske og administrative fag med 2 343 studenter (14 prosent). Fagskoleutdanningene er i stor grad kjønnsdelte. 94 prosent av deltakerne innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, og 8 prosent innenfor samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag, var menn. Innenfor helse-, sosial og idrettsfag, derimot, var 91 prosent kvinner. Også økonomiske og administrative fag samt humanistiske og estetiske fag hadde hovedvekt av kvinnelige deltakere, med andeler på henholdsvis 76 og 72 prosent. Valg av fagfelt varierer også med alder. Helse-, sosial- og estetiske fag var det fagfeltet som hadde flest voksne deltakere. Her var 40 prosent av studentene over 40 år. På fagfeltet naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag var 60 prosent av deltakerne mellom 20 og 29 år gamle. Tabell Fagskolestudenter, fordelt på fagfelt. Høst 2011 2014. Antall og prosent. Høst 2011 Høst 2012* Høst 2013* Høst 2014 Fagfelt Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 6 186 42 % 6 04 41 % 7 090 43 % 7 461 4 % Helse-, sosial- og idrettsfag 2 021 14 % 2 419 1 % 2 16 % 2 840 17 % Økonomiske og administrative fag 1 84 12 % 2 270 14 % 2 409 1 % 2 343 14 % Humanistiske og estetiske fag 2 391 16 % 2 818 18 % 2 44 1 % 2 002 12 % Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 1 002 7 % 1 089 7 % 1 104 7 % 1 31 8 % Samfunnsfag og juridiske fag 1 3 % 644 4 % 601 4 % 41 3 % Primærnæringsfag 78 1 % 8 1 % 113 1 % 101 1 % Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 36 0 % 23 0 % 0 0 Uoppgitt fagfelt 749 6 % 0 0 30 0 % Totalt 14 823 100 % 1 82 100 % 16 326 100 % 16 43 100 % *Reviderte tall fra 2012 og 2013 avviker fra tallene som ble rapportert i tidligere Vox-speil. Hovedforskjellen er at flere hundre studenter som tidligere hadde ukjent fagfelt, nå er fordelt på fagområder. I tillegg er det totale antallet fagskolestudenter for høsten 2013 justert noe ned. 3..2 Ulike fagfelt på offentlige og private fagskoler Offentlige og private fagskoler tilbyr til dels ulike fagfelt. Offentlige fagskoler har størst fokus på naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Hele 7 prosent av alle studentene i offentlige fagskoler studerte innenfor dette fagfeltet, mens 12 prosent tok helse-, sosial- og idrettsfag, som var det nest største fagfeltet. De private fagskolene tilbyr et langt bredere spekter av fagfelt, og studentene der fordeler seg jevnere på fagfeltene. Fagfeltene med flest studenter på private fagskoler var økonomiske og administrative fag (26 prosent), humanistiske og estetiske fag (23 prosent) og helse, sosial og idrettsfag (21 prosent).
kap 3 10 VOX-SPEILET 201 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING Tabell viser andelen studenter på hvert fagfelt som tok utdanningen på offentlig skole. Størst andel av studentene får opplæringen sin på offentlig fagskole innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. 78 prosent av studentene på dette fagfeltet gikk på offentlig skole. Andelen på offentlig skole er også høy blant de som tar utdanning innenfor primærnæringsfag (7 prosent). Nesten alle studentene som tar humanistiske og estetiske fag, økonomiske og administrative fag, samfunnsfag og juridiske fag og lærerutdanninger, tok utdanningen på privat fagskole. Noe under halvparten av fagskolestudentene tok utdanningen sin ved offentlige fagskoler. Tabell 6 Andel studenter på offentlig fagskole, deltidsstudier og nettstudier, fordelt på fagfelt. Høst 2014. Prosent. Fagfelt Andel på offentlig fagskole Andel deltid Andel på nettstudier Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag (N=7 461) 78 % 60 % 41 % Helse-, sosial- og idrettsfag (N=2 840) 34 % 89 % 3 % Humanistiske og estetiske fag (N=2 002) 1 % % 4 % Økonomiske og administrative fag (N=2 343) 3 % 82 % 47 % Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag (N=1 31) 7 % 8 % 14 % Samfunnsfag og juridiske fag (N=41) % 0 % 4 % Primærnæringsfag (N=101) 7 % 7 % 0 % Uoppgitt fagfelt (N=30) 100 % 100 % 0 % Totalt (N=16 43) 47 % 6 % 33 % 3..3 Ni av ti studerer deltid innenfor helse-, sosial og idrettsfag Mer enn halvparten av fagskolestudentene i Norge tar studiet på deltid. Tabell viser også andelen studenter på hvert fagfelt som tok utdanningen på deltid. Nesten alle på helse-, sosial- og idrettsfag (89 prosent) tok utdanningen sin på deltid. Alle studentene på samfunnsfag og juridiske fag, 9 prosent på humanistiske fag og estetiske fag og 92 prosent på samferdsels og sikkerhetsfag og andre servicefag, tok studiet på heltid. Helse-, sosial- og idrettsfag og økonomiske og administrative fag, er områdene med mest deltidsstudier. 89 prosent av studentene på helse-, sosial- og idrettsfag og 82 prosent av studentene på økonomiske og administrative fag, tok utdanningen på deltid. En av tre studenter går på nettstudier. Bruken av nettstudier som utdanningsform har økt mye de siste årene, og varierer etter fagfelt. Nettstudier er vanligst innenfor økonomiske og administrative fag, hvor 47 av studentene følger denne utdanningsformen. Deretter følger naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag med 41 prosent på nettstudier, og helse-, sosial- og idrettsfag med 3 prosent på nettstudier. Primærnæringsfag, humanistiske og estetiske fag og samfunnsfag og juridiske fag hadde lavest andel på nettstudier, med andeler på henholdsvis null og fire prosent på nettstudier.
VOX-SPEILET 201 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 11 kap 3 Figurliste Figur 1 Fagskolestudenter, fordelt på alder. Høst 2011 2014. Prosent. Figur 2 Fagskolestudenter, fordelt på alder og kjønn. Høst 2014. Prosent. Figur 3 Fagskolestudenter, fordelt på undervisningsform og alder. Høst 2014. Prosent. 7 Figur 4 Fagskolestudenter, fordelt på heltids-/deltidsstudier og alder. Høst 2014. Prosent. 8 Figur Fagskolestudenter, fordelt på studieform og heltid/deltid. Høst 2014. Antall. N=16 64. 8 Tabelliste Tabell 1 Studietilbud og andel deltid, fordelt på fylke. Høsten 2014. Antall. 3 Tabell 2 Studietilbud, fordelt på fagfelt og år. Høsten 2011 2014. Prosent. 4 Tabell 3 Fagskolestudenter, andel kvinner, andel over 2 år og andel deltid, fordelt på semester. 2011 2014. Antall og prosent. 4 Tabell 4 Fagskolestudenter, fordelt på bostedsfylke. Høst 2014. Antall, prosent og rate. 6 Tabell Fagskolestudenter, fordelt på fagfelt. Høst 2011 2014. Antall og prosent. 9 Tabell 6 Andel studenter på offentlig fagskole, deltidsstudier og nettstudier, fordelt på fagfelt. Høst 2014. Prosent. 10 Referanser DBH-F. (201). Databaser for statistikk om høgre utdanning - fagskolestatistikk. Hentet 01.10.2013 fra http://dbh.nsd.uib.no/fagskole/statistikk/index.action Fagskoleloven. (2003). LOV-2003-06-20-6: Lov om fagskoleutdanning. Hentet fra http://www.lovdata.no/ dokument/nl/lov/2003-06-20-6 Kunnskapsdepartementet. (201). Tilstandsrapport Fagskoler 2014. Hentet fra https://www.regjeringen.no/ contentassets/02ac88a2369c44ae813b9add681fcf/f-4412_fagskoler-2014_ok.pdf NOKUT. (201). Godkjente fagskoletilbud. Hentet 01.11.201 fra http://www.nokut.no/no/fakta/databaser-ogoversikter/godkjente-fagskoletilbud/ Vox. (201a). Nasjonalt fagskoleråd. Hentet 1.11.201 fra http://www.vox.no/no/nasjonalt-fagskolerad/ Vox. (201b). Realkompetansevurdering. Hentet 18.11.201, fra http://www.vox.no/realkompetanse/ realkompetansevurdering/