Torlaug Løkensgard Hoel, prof.em. Program for lærerutdanning, NTNU torlaug.hoel@svt.ntnu.no STØTTEARK Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Klarspråk-konferanse 5. desember 2016 Sesjon 3. Klart språk i juridisk undervisning Torlaug Løkensgard Hoel Skriveprosessar, tekster og skriveverkstad Kva treng studentar å vite om skriving? I. Kunnskap om skriveprosessar II. Kunnskap/bevisstheit om språk og tekster III. Bevisstheit om lesarar I. Skriveprosessar 1. To hovudfunksjonar skriving kan ha Tenkeskriving for meg sjølv utforske, prøve ut tankar mange idear uorden ikkje vekt på det formelle Presentasjonsskriving for lesar eller lyttar formidle tankar utval av idear orden styrt av visse normer kritisk sans sortere ordne strukturere bearbeide 2. Nokre myter om skriving Skriveprosessen er lineær. Skriving er å skrive ned tankar ein har tenkt og formulert. Omskriving er teikn på at ein har planlagt skrivearbeidet dårleg. 1
II. Kunnskap/bevisstheit om språk og tekster 1. Språkbruk og tekster er knytt til kultur og fag Språkbruk går i arv. Kultur, tradisjon, lærebøker, andre tekster i fagmiljøet. Vi lærer måtar å uttrykke fag på og tenkemåten i faget. 2. Kunnskap om og bevisstheit om språk og tekster er nødvendig for å øve opp eit kritisk blikk 3. To gjengangarar: passiv og upersonlege konstruksjonar Agens, den som utfører handlinga, er utelatt. «Det ble tatt lydopptak av alle intervjuene, og alle intervjuene ble transkribert i sin helhet. I analysen letes det etter temaer der det er stor grad av samsvar mellom de ulike informantene.» (Frå studentarbeid) «Står stemmetallet likt, treffes avgjørelse om ansettelse av møtelederen, mens valg avgjøres ved loddtrekning.» Alternativ: «Står stemmetallet likt, avgjør møtelederen hvem som skal ansettes, mens valg avgjøres ved loddtrekning.» (Et klarere lovspråk, s. 22) Passiv blir ofte brukt når - ein ikkje veit kven agens er (Ein hest vart påkøyrd på E6 i går) - ein vil skjule agens (Det blir hevda at mannen er uskyldig) - agens ikkje er viktig (Mannen vart dømt til to års fengsel) III. Lesarane 1. Bevisstheit om lesarane Kven er lesarane? Kva føresetnader har dei? Lesaren tolkar teksten ut frå sine førsetnader, språkleg og kulturell bakgrunn, kunnskap om temaet, erfaring med sjangeren, osv. Tekster har eit tolkingsrom. Om presis og forståeleg språkbruk: «Arbeidet med klart språk går slett ikke ut på å fjerne alle faguttrykk i en tekst, for uten faguttrykk kan ikke fagspråket være godt og presist. [ ] Målet med arbeidet er ikke å gjøre språket enkelt på bekostning av nyansene og presisjonen, men å gjøre språket enklere å forstå, blant annet ved å forklare faguttrykk og luke ut andre hindringer for forståelsen.» (Kan lovspråk temmes? S. 42) 2
2. Lesarar undervegs i arbeidet med tekst Skrivaren er innforstått med eigen tekst. Lesarar gir fleire perspektiv på teksten. Ulike lesarar: skriveverkstad om juridiske tekster språkkonsulent, jurist, brukarrepresentant. Rapport frå Mattilsynet om skriveverkstad: Verdifullt at folk som ikkje arbeider med fagområdet, gjekk gjennom tekstene, både språkkonsulentar som kom utanfrå og interne kollegaer frå andre fagområde. (Råd og tips til dere som skal arrangere skriveverksteder, 2016, s. 15) 3. Skrivegrupper, skriveverkstad, tekstverkstad Arbeide med Kunnskapar ferdige tekster (forbetre juridiske tekster) deltakarane sine eigne uferdige tekster a) Kva skal ein gi tilbakemelding på? Kunnskapar om språk, tekst, kriterium som teksten skal prøve å nærme seg b) Korleis skal ein gi tilbakemelding? Felles retningslinjer for korleis når deltakarane arbeider med eigne tekster og gir tilbakemelding til kvarandre. Sårbar situasjon. «Kritisk venn». Første bod: Kva er godt i teksten? Læringssituasjon ser ulike måtar å løyse skriveoppgåver på lærer av å få tilbakemelding til eigen tekst lærer av å gi tilbakemelding lærer å skrive om fag slik at det blir forstått av andre (Jf. Hoel 2008 og Wig & Svensen 2016) IV. To øvingstekster for klarspråkfolk Aftenposten 17.11.2016 s. 2. Avisa viser til Anine Kierulf, som har lagt inn setninga som er gjengitt nedanfor, på Facebook. Ho har funne den i eit vedtak frå ankeutvalet i Høgsterett: «Det ble vist til at det må foreligge særlige omstendigheter for at en dommer skal bli inhabil til å ta stilling til spørsmål som han har tatt stilling til på et tidligere stadium av saken for samme instans, og uttalt at en dommer som har nektet fristoppfriskning, bare blir inhabil til å avgjøre en begjæring om avgjørelsesoppfriskning dersom han ved behandlingen av den første begjæringen har uttalt seg på en måte som inhabiliserer ham til å ta stilling til spørsmålet på nytt.» «Under henvisning til brev mottatt 4. ds. meddeles herved at den der fremsatte klage ikke tas til følge. En bes om å etterkomme vedtak fattet slik en i tidligere korrespondanse har meddelt, og innbetale foreliggende restanse på egenandeler snarest. Eventuell ytterligere purring vil 3
medføre gebyr stort kr 300- samt at saken oversendes Innfordringsavdelingen etter 14 dager med umiddelbart ytterligere påløpende gebyrer.» (Klar, men aldri ferdig, s. 97) V. Originalitet kan vere Punkta nedanfor vart i hovudsak utarbeidde av doktorstipendiatar ved Det juridiske fakultet, UiO, på ein skriveseminar eg hadde der nokre år sidan. Mange deltakarar på skrivekurs eg har hatt seinare, hatt glede av desse punkta. Bidrar til å ajourføre forskinga på feltet Bidrar til nye vinklingar på forskinga på feltet Prøver ut tidlegare kunnskap, til dømes nye tilnærmingsmåtar Brukar tidlegare forsking i nye samanhengar Vidarefører tidlegare forsking Tolkar tidlegare forsking på ein ny måte Føyer ny dokumentasjon til eit kjent område Bidrar til forsking på eit felt som hittil har mangla forsking Brukar ulike metodar i tverrfagleg eller tverrvitskapleg forsking Hoel, T. L. (2008) Skriving ved universitet og høgskolar, s. 186 Dette er et vitenskapelig arbeid. Det er likevel ikke et forskningsarbeid i den forstand at det legger fram ny empiri. Her er bare kunnskap som alt eksisterer. Men sammenstillinga av den for å belyse stillhet som danningsmål i skole og samfunn er kanskje ny for de fleste på våre breddegrader og i vår tid. Geirr Wiggen, forordet i Stillhet. Et skoleanliggende. 2003. Oslo: Novus forlag. Nokre kjelder til innlegget Aftenposten, 17.11.2016. Et klarere lovspråk kom i gang! 2014. Oslo: Difi. Hoel, T.L. Skriving ved universitet og høgskolar for lærarar og studentar. 2008. Oslo: Universitetsforlaget. Kan lovspråk temmes? En undersøkelse om klart språk i lover og forskrifter. Difi rapport 2013:1. Kansellistilen. Ord og uttrykk som kan byttes ut. 2000/2010 Oslo: Språkrådet. Klar, men aldri ferdig. En praktisk veileder i klarspråksarbeid. 2010. Kvarenes, M., Reksten, T. & Stranger-Thorsen, I. (red.) Oslo: Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT. Råd og tips til dere som skal arrangere skriveverksteder. 2016. Oslo: Difi Vatn, G. Åm; Eriksen, P. Farstad & Fjørtoft, H. (red.) 2015 Klart lovspråk? Juridiske tekster i et virksomhetsperspektiv. Trondheim: NTNU Institutt for språk og litteratur. Trondheim, 31. januar 2015. Wig, S. & Svensen, H.H. 2016 Trøbbel i tårnet. Om hvorfor akademia må tenke nytt om forskningsformidling. Nytt norsk tidsskrift 3-2016, s. 195 208. Språkrådet sine nettsider. 4
5