Fra ide til industrialisering

Like dokumenter
Pilotarena for utvikling av bærekraftige prosesser og teknologier. Ragnar Tronstad

Sørlandet 100 år med kontinuerlig innovasjon

Miljøforum 2013 EYDE nettverkets miljøprosjekt: EYDE 0-WASTE - reduksjon av utslipp

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

... Pilotarena Herøya. PROSIN-konferansen, Rolf Olaf Larsen, Herøya Industripark

Elkem Thamshavn- Verdens mest energieffektive anlegg for Silisiumproduksjon

Industriell tilrettelegging for utvikling av energi- og klimateknologi

HYDROs. Arbeids- og beslutnings prosesser for Investeringsstudier og prosjekter HTP

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Langsiktig kompetansebygging er et konkurransefortrinn. Energiforskningskonferansen 22. mai 2014

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore Wind Turbine Support Structures. Erfaringer med å søke EU finansiering

Nytt fra Innovasjon Norge. v/ Seniorrådgiver Tom-Ivar Bern

TEKMAR Trondheim 18. november. Statoils leverandørutviklingsprogram (LUP) slik kutter Vi produksjonskostnader sammen med vår leverandørindustri

Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap.

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

Velkommen til Teknologibyen Kongsberg

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro

BUSINESS SERVICE MANAGEMENT

Rammevilkår for en ny næring

Fra Hydro til BIS Production Partner

Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler

SPL behandling på Elkem Bjølvefossen. Presentasjon 10. desember-2008

Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.

Miljøteknologiordningen

Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller

Hvordan sikre gjennomføring av prosjekter når organisasjonen er i omstilling. Prosjekt 2007 Senior Vice President Halfdan Brustad StatoilHydro

KUNNSKAPSBASERT INNOVASJON PÅ TVERS AV BRANSJER

Biokarbon i Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening. Leif Hunsbedt, Eramet Norway ALLOYS, ORES & PEOPLE.

Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi

Hydrogen som reduksjonsmiddel

Organisering og prosess for innovasjon og designstyring. Motsetning eller nødvendighet?

PROSESSFORBEDRINGER STØTTET AV FORSKNINGSRÅDET. Aasgeir Valderhaug Elkem AS, Technology Forskningsrådets næringslivsdag i Agder

Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Til: Aktuelle studenter for Cyberneticas studentprogram Antall sider: 5 Dato:

Bilfinger Industrial Services Helgeland VIVILHEIM Name: Roar Kleivhaug Date

Hvordan benytte instrumentering og overvåking i forbedringsprosesser

Presentasjon for Verdal Formannskap

LC-NO seminar «Hvilke barrierer møter vi på vår vei mot industrialisering, og hva gjør industrialisering interessant» LC-NO seminar

Svein-Olav Torø, Næringskonferansen 2016

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen

Naturgass til metallproduksjon

Innovasjon og kommersialisering på IFE

SAINT-GOBAIN. Etablert Kjerneselskaper 35 Kompetanseleverandører 25 mrd NOK omsetning 8,000 ansatte Norwegian Centre of Expertise siden 2015

Industrielle klynger og verdikjedeoptimering

Miljøteknologiordningen

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Prosjekt: Merkevaren Norge Vertskapsattraktivitet. Anne Grete Ellingsen GCE NODE

Teknologiutvikling som suksesskriteriet for fremtidens industri

Offshore Logistikkonferansen 2016 Færre folk - smartere løsninger? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv

Erfaringer fra operasjon av separasjons-

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Din foretrukne partner for utvikling av innovative teknologier for havnæringene. Jon O. Hellevang GCE Ocean Technology

Potensial og strategi

Hvordan få bedriftspartnere aktivt med i senterets virksomhet

LEAN PLANNING I PROSJEKTBASERT INDUSTRI. NIMA SCM Gabriele Hofinger Jünge

LÆRERKONFERANSEN 2012, FAGSKOLEN INNLANDET Samarbeid skole - næringsliv. Sverre Narvesen, NCE Raufoss

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

Eydeklyngen Industri 4.0 hva betyr det for oss? Eyde 10 årsjubileum Kompetansegruppenes dag Lyngdal

ENSENSE Miljøovervåking for fremtidens prosessindustri. Hege Indresand NCE Eyde FoU Forum 11. Desember 2015 Elkem, Kristiansand

Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

GENERALFORSAMLING DRIFTSORIENTERING Vidar Låte

Fremstilling av nanokarbon og hydrogenrik gass fra naturgass

En helhetlig nasjonal plan for CO 2 -håndtering - starter med testing på Kårstø

CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

Ekte versus hybride skyløsninger. IT-puls Trondheim 12.mai 2016 Helge Strømme

Energiprogrammet. Norwegian Clean Energy Cluster. Energirike konferansen Energiprogrammet «Norwegian Clean Energy Cluster»

Kan samferdsel lære noe av HMSarbeidet i olje- og gassvirksomheten? Kirsten Skaare Kvalitets- og HMS-sjef AF Anlegg

We ve got the power. Finnfjord mot null utslipp

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn

Innovasjon i styrearbeid

Gaute Moldestad Fagansvarlig, klynger og industri Siva SF

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

IDEELL FABRIKK. Brukerstyrt Innovasjonsprosjekt j (BIP) Generell presentasjon IDEELL FABRIKK. Sist oppdatert av Torbjørn Netland

Quality Policy. HSE Policy

Energiforskning lønner seg, men hvordan utnytter vi det store potensialet? Rune Volla Direktør, energiavdeling Forskningsrådet

Krav til utslippskontroll 3.Parts vurderinger. Kan akkrediterte analyser være feil?

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN

Grønne energikommuner Hva kan vi bidra med?

Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK

Europakonferansen 2. november, 2015 Scandic Hell Hotell, Stjørdal. Erlend Olsø, Daglig Leder Devico AS

Offshore Strategikonferansen 2010

Teknologiutvikling og energieffektivisering

"Luck favours those who are prepared" Teknologi er løsningen

Resultater ,5. Sørlandets Innovasjonsselskap. SIVAinkubator. FORNYaktør. Regionsutvikler. Over. Millioner kroner. akkumulert.

FOU for en bærekraftig fremtid. Nils Eivind Kamfjord FOU og Teknologi Elkem Salten

Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft. Professor Roger Sørheim

Johan Sverdrup Accommodation Module Vår største jobb noen sinne og livet etter

Biofuel- - blir det verdiskapning? Geir Skjevrak

Kompetanse og muligheter. Stordkonferansen, 7. juni 2018 Karl-Petter Løken, konsernsjef

Introduksjon til FYS 3231 / 4231

Tilskudd til fremtidens løsninger

Industrien må ha tilgang til helsedata for å kunne levere innovative produkter for fremtidens helsetjenester Er vi klare?

Transkript:

Fra ide til industrialisering Grimstad 13. September 2010

Agenda Innledning Trinn i utvikling av ny teknologi Fokus på pilotdrift Hensikt med pilotering Skala i forhold til industristørrelse Pilotorganisasjon kompetanse Ansvar Behov for pilotanlegg i Agder Sluttkommentar

har hatt pilotanlegg i Kristiansand siden 30-årene

Core competencies of R&D High temperature processes High temperature electrolysis Electric arc furnaces Slag furnaces High temperature/intensity reactor design and construction Electrode systems Cooling technology Inside a silicon furnace Development and processing of alloys Silicon and aluminium based binary, ternary and multi component alloys Understanding of alloy microstructure and it s importance to alloy properties Top of slag smelting furnace Hydro metallurgical processing Purification Surface treatment R&D project management From bench to pilot Microstructure of cast iron modified with Superseed Common denominator: High temperature/intensity processing

Karbotermisk aluminium -teknologi som kan revolusjonere verdens aluminiumproduksjon Teknologisamarbeid /Alcoa 30 % lavere energiforbruk ANTATT STØRRELSE CO istedenfor CO 2 kan gi CO 2 -fri aluminiumproduksjon

Technology Park Kristiansand Materials Carbon R&D Kristiansand, Norway

Experimental Facilities 2 x 5 1 3 1 2 3 4 5 Laboratory Bench scale tests Pilot plant Pilot ProcessIT (T&P) 4

Agenda Innledning Trinn i utvikling av ny teknologi Fokus på pilotdrift Hensikt med pilotering Skala i forhold til industristørrelse Pilotorganisasjon kompetanse Ansvar Behov for pilotanlegg i Agder Sluttkommentar

Prosjektportefølje: Fra idé til forretning (figuren inkl ikke engineering og bygging) IDEAS CONCEPT DESCRIPTION BENCH- SCALE LABORATORY SCALE PILOT SCALE INDUSTRIAL OPERATION INVESTMENT log MNOK Mange ideer som sorteres og prioriteres Forprosjekt; utarbeide forståelsesmodell og lage prosjektsøknad Grunnleggende data: Fysikalske Egenskaper Termodynamiske Data etc Teste kjemiske forhold i prosessen Komponenttest etc Engineeringsdata. Opplæring Testproduksjon mm Business as usual. 9 Innovation Gate Developing people - creating value Gateway TIME Gateway Gateway 16.09.2010 Gateway

Prosjektportefølje: Fra idé til forretning (figuren inkl ikke engineering og bygging) IDEAS CONCEPT DESCRIPTION BENCH- SCALE LABORATORY SCALE PILOT SCALE INDUSTRIAL OPERATION C-AL SOLAR SPL - Bjølvefossen INVESTMENT log MNOK 10 Innovation Gate Developing people - creating value Gateway TIME Gateway Gateway 16.09.2010 Gateway

Agenda Innledning Trinn i utvikling av ny teknologi Fokus på pilotdrift Hensikt med pilotering Skala i forhold til industristørrelse Pilotorganisasjon kompetanse Ansvar Behov for pilotanlegg i Agder Sluttkommentar

Hvorfor pilotering? Teknologi og kompetanse Utvikling av ny teknologi; prosess, instrumentering, etc Eks.: prosess, Karbotermisk Al-prosess, SPL, posisjonsmåling i flytende s/m Uttesting av nye råmaterialer i eksisterende teknologi Eks.: Nye malmkvaliteter til metallurgiske/kjemiske prosesser Optimalisering av eksisterende prosess Effekt av prosessparametre på kvalitet, prosesseringstid, utbytte Verifisering av modeller Forbedring av utstyrsdesign Funksjonalitet, robusthet, klimapåvirkninger, sertifisering, Verifisering av nye styringsalgoritmer Off-line, at-line eller on-line styring Produksjon av prøvepartier til kunder Introduksjon av nytt produkt, evt produkt fra annen type prosess Opplæring av personell Direkte opplæring i styring av kommende industriprosess Uttesting/utvikling av prosessnære materialer Foringer, isolasjonsmaterialer, kjølekonsepter, kokiller Prøveproduksjon for nystartet virksomhet Leie av lokal og mannskap inntil konseptet er verifisert i markedet redusert risiko for gründere..

Hvorfor pilotering? Økonomi og kvalitet Testing i drift er kostbart Konsekvensene store ved uhell i produksjonen Sparer verdifull oppkjøringstid ved industrialisering Vesentlig lavere investeringer i pilot enn i industrianlegg hvis prosess/utstyr svikter.og gir dårligere kvalitet Forsøksplan med større parametervariasjoner i pilot Bedre instrumentering i pilot enn i industrielt utstyr Pilotkjøring kan brukes i markedsføringen Demonstrere utstyr for potensielle kunder Kurs for kunder Prøveproduksjon av produkter til kundetester Videreutvikle produktkunnskap HMS Handtere ukjente effekter av parameterendringer/utstyr etc på en forutsigbar måte

Pilotforsøk Valg av skala Viktige forutsetninger for valg av skala: Energibalanse; energistrømmene må være tilnærmet likt fordelt i pilot- og industriskala. De samme type krefter må virke på materialer og utstyr Samme strømningsmønster må etableres De fysiske egenskaper til de materialer som inngår må være like Prosessbetingelser som trykk, temperatur, gassammensetning, må være like i pilot som i industriell skala. Samspill modellering pilotering Bestemme skala på basis av prosessmodellering

Pilotdrift Organisasjon og kompetanse Et pilotanlegg består i prinsippet av: Bygningsmasse med tilstrekkelig grunnareal og høyde for den type forsøk anlegget er beregnet for. Infrastruktur som dekker behov for vann, avløp, vannrensing, strøm, gass, gassrensing, råvarebearbeiding, analyse- og karakteriseringsutstyr, instrumentering og databearbeiding, kontrollrom med kommunikasjonsplatformer, etc Grunnutrustning for det kundeområdet som en henvender seg til f.eks. induksjonsovner, elektriske smelteovner,etc ved henvendelse til metallurgisk industri. Vedlikeholdsstab/lager som holder teknisk utstyr og bygninger i operativ stand og har ansvar for lagerhold av kritisk utstyr Konstruktører som utvikler utstyr og leder bygging av dette. Teknisk IT avdeling som tilpasser datahandtering og prosesstyring. Instrumentavdeling som bygger/tilpasser måleutstyr Prosjektledere som leder gjennomføring av forsøk for kunder etter de regler som gjelder for HMS / IP og etter retningslinjer i samarbeidsavtale. Operativt personell som står for selve gjennomføringen. Eks. fra : Stab på 47 personer dekker drift av 3 pilotanlegg og 2 benke-/lab. skala anlegg. I tillegg kommer et analyselaboratorie og instrumentavdeling på ca 25 personer IT ressurser leies inn fra engineeringsavdeling i

Pilotforsøk Kundens ansvar i gjennomføring av pilotforsøk Forskjellig type oppdrag: Kunde har ide som ønskes utviklet utviklingsansvar i pilotorganisasjon Oppdrag innenfor spisskompetanse i Pilot-organisasjon Prosjektet utvikles fra benkeskala til pilot. Kunde utvikler deler av teknologien i egen eller annen virksomhet Kunde deltar under forsøkskampanjene Prosjektet følges opp gjennom prosjektmøter med kunde Design og forsøksplan utarbeidet av kunde gjennomføringsansvar i pilotorganisasjon Kunde oppsøker pilotanlegg p.g.a. manglende utstyr i egen virksomhet Kunde deltar med fagekspertise Forsøket gjennomføres i pilotskala Assistanse for gjennomføring av forsøk i kundens virksomhet ansvar for kompetanse i pilotorganisasjon Pilotpersonell deltar i forsøksplanlegging, -forberedelser, -gjennomføring og rapportering. Deltakelse med kompetanseoverføring i første fase av industrialisering

Agenda Innledning Trinn i utvikling av ny teknologi Fokus på pilotdrift Hensikt med pilotering Skala i forhold til industristørrelse Pilotorganisasjon kompetanse Ansvar Behov for pilotanlegg i Agder Sluttkommentar

Pilotanlegg i Agder Behov Hva finnes av pilotinstallasjoner i Agder? Xstrata Anlegg for hydrometallurgisk prosessering Kun for internt bruk (?) Eramet Norway Pilotanlegg i Trapp utenfor Paris Pyrometallurgisk forskning Anlegg for hydro- og pyrometallurgisk prosessering UMOE Mandal Container for klima-testing av komponenter Node Planlegger å bygge pilotanlegg Andre? Signaliserte behov fra Agder-fylkene (Agderforskning): 15 til 20 mill NOK pr år Hovedsakelig innenfor offshore Andre behov????? Dersom ikke behovet i Agder er større enn 20 mill NOK til pilotering, må et eventuelt nytt pilotanlegg integreres i en eksisterende virksomhet. Interesse????

Agenda Innledning Trinn i utvikling av ny teknologi Fokus på pilotdrift Hensikt med pilotering Skala i forhold til industristørrelse Pilotorganisasjon kompetanse Ansvar Behov for pilotanlegg i Agder Sluttkommentar

Pilotanlegg i Agder Eierstruktur og andre grunnleggende avklaringer Pilotanlegget bør drives på en non-profit basis Teknova er en naturlig eier av pilotanlegget Bemanning kan etableres i samarbeid med eksisterende virksomhet Eyde (evt også Node-) nettverket med dets medlemmer bør gå inn som garantist for driftingen (finanskostnader og en minimumsbemanning) Samarbeid med andre miljøer i Norge bør legge grunnlag for en mer kontinuerlig drifting av anlegget jfr Jernkontoret og Mefos i Sverige. Utvikle modeller hvor også staten og kommunen går inn med forpliktelser For eksempel fokus på støtte til nyetablering Anlegget bør plasseres i nærhet av teknologimiljøet i Teknova/UiA med mulighet for oppkobling mot passende infrastruktur. Dersom ikke behovet i Agder er større enn 20 mill NOK til pilotering, må et eventuelt nytt pilotanlegg integreres i en eksisterende virksomhet. Interesse????