Skogen og skogbrukets betydning i Buskerud Tyrifjord Hotell 8. januar 2014

Skogen og skogbrukets betydning i Buskerud Tyrifjord Hotell 8. januar 2014 Seniorrådgiver Helge Nordby

Verdiskaping i skogbruket Buskerud er: Landets tredje største skogfylke etter aktivitet Fjerde størst etter produktivt skogareal Har 8 % av landets verdiskaping i skogbruk Verdiskaping i skogbruk med tilleggsnæring er 0,54 mrd. Antall sysselsatte i Buskerud i primær skogbruket er ca. 600. Dette gir grunnlag for ca. 3000 andre arbeidsplasser i Buskerud før Tofte sitt bortfall!

Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Follum, Tofte Høye transportkostnader På kort sikt (5 år) Eksport av tømmer og sagbruksflis på tog og båt På lengre sikt (> 5år) Etablering av ny skogindustri på Tre- klyngen (Follum)

Embetsoppdraget fra LMD (2013) FM sine forvaltnings- og utviklingsoppgaver Legge til rette for å kunne møte økt etterspørsel etter trevirke Sikre framtidsskogen foryngelse og skogskjøtsel Synliggjøre positive effekter av skog i klimasammenheng; bioenergi og økt trebruk Bærekraftig skogforvaltning skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Helhetlig utvikling av skogbrukets infrastruktur, herunder nybygging, ombygging og økt vedlikehold av skogsveger Lov og tilskuddsforvalning Administrere skogfondsordningen og bistå kommunene med informasjonstiltak rettet mot skogeierne om skatteregler knyttet til ordningen.

Hvilke økonomiske virkemidler har vi får å få til dette i 2014? Skog og energiformål = 338 mill kr (316,5) I: LUF-midler til skogbruk og bioenergi = 264 mill kr (259) - løft i 2007 som videreføres - skogfond med skattefordel II: Verdiskapnings- og klimatiltak i skogbruket = 74 mill kr 2013: (83) + RNB (75) - Tømmerkaier 20 mill kr 30 mill kr (RNB) - Skog 22 1,5 mill kr - Energiflisordning avvikles - (29 mill kr) - Trebasert innovasjonsprogram 20 mill kr (28 + 15)

Fordeling LUF-midler skog/bioenergi Tiltak 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket 109 108 126 134 139 151 161 Vegbygging 59 59 66 66 66 69 (3) 89 Taubane og hest Skogkultur 50 49 60 68 73 82 72 Miljøtiltak Andre tiltak Kystskogbruket 5 10 10 10 10 10 5 Skogbruksplanlegging med miljøregistrering 30 30 33 29 29 29 25 Bioenergi 35 35 39 45 52 55 60 Sentrale tiltak 11 10 10 11 12 14 13 Kompetansetiltak (SKI m.m.) 10 10 10 10 12 13 Skogstreforedling 1 - - Regional veiledning 2 2 - Sum 190 193 218 229 244 259 261

Skogfond 154 millioner på bok!

Hvordan opprettholde verdiskapingen i skogbruket? For å utnytte de mulighetene som ligger i de juridiske og økonomiske virkemidlene er det viktig at skogeier får god råd. Dette gjelder fra rådgivningsapparatet som: - Forvaltningen ved skogbrukssjefen - Innkjøper av tømmer - andelslag - Regnskapskontorene Rådene som gis bør være: - Enhetlige - Gjennomførbare iht gjeldene regelverk - Gi råd om det man kan dvs. rolleforståelse Lykke til med 2 interessante kursdager for å: «Bli en bedre rådgiver for skogeier!»

Hvordan komme i kontakt med kunden om skogen? Bedre Råd AS 1

Altinn Datasystemer og Altinn gir dataflyt Og mulighet for ingen kontakt med kunden Rådgiving kan ikke overlates til «kundens side» dataside på regnskapskontoret. Bedre Råd AS 2

Landbruksregnskap, påstander - Noen tar seg av generelle næringer og andre landbrukskundene - Vi fører bilagene og sender ut rapporter - Gode rutiner og god kvalitet - Landbruket betyr mindre for oss for hvert år - Flertallet av våre kunder er ikke bønder - Mange bønder leier bort - Landbruket betyr lite for kundene Bedre Råd AS 3

Veien fra tilfeldig rådgiving til systematisk rådgiving, side 1 1. Skaff deg kunnskap om hva kunden eier Hvor er skogen 2. Hva betyr skogen for kunden i dag? Hvordan drives skogen, (du se bilagene) 3. Brukes skogfond aktivt? Bedre Råd AS 4

1.Hva eier kunden? Skog og landskap Bedre Råd AS 5

2. Hva betyr skogen for kunden? - Se på rapport økonomisk oversikt for næring 5 siste år, legges sentralt. - Nå vet du masse Bedre Råd AS 6

3. Bruke skogfond aktivt? Ja/vei Scann inn en oppgave Bedre Råd AS 7

Regnskapsføreres rolle for skogeieren 1.Skaff deg kunnskap om hva kunden eier Hvor er skogen 2. Hva betyr skogen for kunden i dag? Hvordan drives skogen, (du se bilagene) 3. Brukes skogfond aktivt? Utkjørt Skog og Landskap, nå vet jeg det Regnskapet viser det, nå vet jeg det Skogfondoppgaven viser det, nå vet jeg det Bedre Råd AS 8

Dokumenter kunnskapen Legg dokumentasjon sentralt på kunden i P. O eller annet sted som finnes med et tastetrykk. Bedre Råd AS 9

Du vet nok A. Årsoppgaver, kunden kommer innom B. Når Skogfondsutskriften kommer: si gjerne takk, men også sitt ned. C. Legg inn et tilleggsspørsmål og planer kunden har for neste år. D. Skogfondsutskriften er nøkkel, vri om, start Bedre Råd AS 10

Ditt mål skogfondskalkulator Bedre Råd AS 11

Strategi, metoder konsekvenser i morgen Bedre Råd AS 12

Hvordan sitte igjen med mest mulig fra skogen over tid?

Optimalisering Optimalisere Kan defineres som «å gjøre så god som mulig» Hva betyr det i praksis å utnytte skogens ressurser «så godt som mulig?» Hva skal vi ha som utgangspunkt, skogen selv eller eieren/brukeren? Bedre Råd as 2

Optimalisering, forts. Svaret på siste spørsmål er enkelt; vi må utvilsomt ta utgangspunkt i skogens egne ressurser Hvorfor? Nødvendigvis den grunnleggende ressursen Produksjon av skogsvirke tar laaang tid Evigvarende kretsløp Eierne kommer og går skogen består Bedre Råd as 3

Kartlegging av ressurser Skogens ressurser lar seg kartlegge Skogbruksplanen blir igjen sentral Mange faktorer i skogen får vi ikke endret Andre kan vi endre over tid I tillegg kommer arealenes verdi til andre formål som jakt og fiske, utleiemuligheter mv Bedre Råd as 4

Kartlegging av ressurser, forts. Hva med de menneskelige ressursene, hvor viktige er de? Skogeier som ressurs er undervurdert Har vi ikke mange eksempler på dette? Kompetanse som et fellesbegrep for tilegnet kunnskap, utdannelse, erfaring mv er og blir essensielt, og enda viktigere; hvordan nyttiggjøre seg denne? Bedre Råd as 5

Nyttiggjørelse av skogeieren Skogeierens kompetanse er til slutt den mest kritiske faktoren for å lykkes med å gjøre skogen «best mulig» Hvordan kartlegger vi skogeiers «ressurser»? Vanskelig, men vi veit ofte noe om bakgrunn (utdannelse mv), hvordan driften blir utført i dag, og hvilken persontype vi har med å gjøre Bedre Råd as 6

Ytre rammebetingelser Hvilke øvrige faktorer har betydning for optimaliseringen, og i hvilken grad lar de seg styre? Pris på produktene - konkurranseforhold Kvalitetskrav ulike sortiment Avsetningsforholdene - markedet Skatte- og avgiftsregler Andre offentlige virkemidler (tilskudd mv) Kostnadsutvikling på innkjøpte varer/tjenester Bedre Råd as 7

Planlegging før eierskifte Tar utgangspunkt i selgers situasjon Krever tidlig start med planleggingen gjerne 7-8 år før overdragelsestidspunkt Potensialet ligger i å ta ut delvis skattefritt beløp det siste hele eieråret ved å utnytte avbruddsreglene Må avveies mot skogens behov/muligheter, marked/pris og kjøper ønsker/behov Selger tar risiko ved slik planlegging Bedre Råd as 8

Planlegging under eierskifte Ved eierskifte er løpet stor sett lagt Liten grad av tilpasningsmuligheter Mer snakk om å fastslå hvordan man kom ut Foreta beregning av avbrudd Kan justere noe med f.eks. etterinnbetaling av skogfond, kjøp som er direkte utgiftsførbart, rotsalg mv Bedre Råd as 9

Planlegging etter eierskifte Tar utgangspunkt i kjøpers situasjon Krever tidlig start med planleggingen kan ikke vente til han «må» inn på gjennomsnittsligningen Potensialet ligger i å foreta investeringer og hogging i riktig rekkefølge med de fordelene skattereglene på området utløser Må avveies mot øvrige faktorer Bedre Råd as 10 Kjøper tar minst risiko ved å planlegge

Verdsetting av skogeiendommer og bruk av skogbruksplan Et lite innblikk for oversiktens del Bedre Råd as

Ulike typer av og formål med takst Generelt noe begrepsforvirring rundt ulike typer takst: Odelstakst - skjønn avholdt av tingretten Odelslovens 49 brukes ved odelsløsning Bygger på prinsippet om bruksverdien av eiendommen til landbruksdrift Ikke koblet til konsesjonslovens bestemmelser «bruksbestemt salgsverdi» hva vil en alminnelig kjøper betale for eiendommen Kan ofte bli høyere verdi enn konsesjonsverdien Bedre Råd as 2

Ulike formål takst, forts. Åsetestakst - ved skifte Åsetesretten gir enkelte livsarvinger fortrinnsrett til å kreve fast eiendom i boet utlagt til seg Verdien kan variere i forhold til hvem som er arving subjektive kriterier, avhengig av arvingens økonomi, helsetilstand mv Fastsettes av Skifteretten Bedre Råd as 3

Ulike formål takst, forts. Konsesjonstakst Basert på formålsparagrafen i konsesjonsloven For å oppnå dette skal loven tilgodese: «en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom» Utarbeidet spesifikke rundskriv fra dept. som styrer hvordan takseringen skal gjøres Ikke priskontroll på eiendommer med verdi under kr 2 500 000 Bedre Råd as 4

Ulike formål med taksten, forts. Ulike verditakster utgjør hverdagen for de fleste takstfolk Generasjonsskifter Markedssalg Lån/refinansiering Skifte mv Bedre Råd as 5

Ulike formål med taksten, forts. Husk på at en og samme takst ofte skal brukes til flere formål og at den skal «stå seg» i alle sammenhenger Ulike brukere: - kjøper/selger, offentlige myndigheter, långivere, regnskapsførere, meglere Bedre Råd as 6

Ulike formål med taksten, forts. Verditakstene er i utgangspunktet fristilt fra konsesjonslovens bestemmelser, men mange takstfolk tar likevel utgangspunkt i dette lovverket med tilhørende rundskriv. Viktig å spesifisere formålet i takstdokumentet og hvilket lovverk som er lagt til grunn ved taksten. Bedre Råd as 7

Prinsipper for taksering - konsesjonslovens bestemmelser Politisk styrt taksering i dag Laget detaljerte rundskriv mv Takstmannen må selv kunne vurdere bl.a. påregnelighet, risiko mv Jord og skog Bruksverdiberegninger (avkastningsverdi) Bedre Råd as 8 Beregning av grunnrente/rotnetto som

Prinsipper, forts. Bygninger Nedskrevet gjenanskaffelsesverdi Utleieverdi Bostedstillegg for bolighus inntil 1,5 millioner kroner Bedre Råd as 9

Bedre Råd as Verdsettes på samme måte 10 ved å vurdere påregnelighet og risiko. Risikoen framkommer i form Andre objekter Jakt og fiske Masseuttak Fallrettigheter Festetomter Mv

Spesielt om skog Takstmannens oppgave er å verdsette skogens framtidige avkastning Ikke påstående skog Må bygge på visse forutsetninger Kommer ikke bort fra skjønn og vurderinger, ikke rein matematikk Bedre Råd as 11

Hvilke elementer påvirker skogverdien? Volum og produksjon Priser og kvalitet på tømmeret Driftskostnader Kulturkostnader Veikostnader Miljøhensyn Kalkulasjonsrentefoten Verdsettingsprinsipp Bedre Råd as 12

Avgjørende forhold i praksis Tre avgjørende forhold for verdsettingen Påregnelig mengde tømmer (hvor mange m3 årlig uttak) Rotnetto (hva man sitter igjen med av verdi per m3) Kapitaliseringsrentefoten Hvordan beregner/fastsetter vi disse faktorene? Bedre Råd as 13

Påregnelig tømmerkvantum Utgangspunkt i skogbruksplanens nøkkeltall Stående kubikkmasse Hogstklassefordeling Bonitetsfordeling Tilvekst Produksjonsevne Vernestatus Nøkkelbiotoper Viktig å avklare eierens erfaringer med bruk av planen stemmer planen med virkeligheten? Bedre Råd as 14

Nyttbart volum Hva er andel nyttbart volum 85 %? Bør korrigeres for: Bulk (8-10 %) Topp (2 %) Gammelskog som skal stå igjen Bratt lende Utilgjengelig areal Nøkkelbiotoper mv Bedre Råd as 15

Rotnettoberegning Eksempel: Inntektsforutsetninger: Kostnader: Bedre Råd as 16

Beregning av rotnetto, forts. Rotnetto totalt og per m3 Bedre Råd as 17

Kapitaliseringsrentefot Kapitalisering (samlet verdi av en fast årlig avkastning) K = a x 100 r K = kapitalverdien a = årlig avkastning r = rentefot Rentefoten avgjørende for regnestykket Valgt høy kap.rentefot uttrykk for økt risiko/usikkerhet og motsatt Konsesjonsloven bruker 4 % på jord- og Bedre Råd as 18 skogverdier (årlig verdi x med faktor på 25)

Bruk av skogbruksplan Skogbruksplan Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen er det viktigste verktøyet en har ved forvaltning av skogens ressurser - både økonomisk og økologisk Skogbruksplanens innhold bør forstås av andre enn fagfolk på området Regnskapsførere bør kjenne til Bedre Råd as «stammespråket» og enkelte 19 sammenhenger

Ord og uttrykk Hva betyr egentlig Total kubikkmasse Boniteter Produktivt skogareal Tilvekst Produksjonsevne Hogstklasser Bestand Ord og uttrykk Bedre Råd as 20

Eksempel på nøkkeltall skogbruksplan Bedre Råd as 21

Praktisk bruk av skogbruksplan Eksempel på praktisk bruk Kan brukes til mange praktiske formål: Hvordan er skogen sammensatt? - hvor stor del av skogen er produktiv? - hva kan man regne med å hogge årlig framover? - er det mange år til man kan hogge, hvordan vil kvantumet utvikle seg? - kan man hogge et større kvantum i en omgang? - hvilken teig bør hogges - hvilken del av skogen har best bonitet og bør prioriteres ved Bedre Råd as 22 kulturtiltak?

Hva trenger vi takst til? Skape forutsigbarhet i ulike situasjoner og overfor ulike brukere Eksempelvis ved eierskifte: Grunnlag for selger for å fastsette pris/vederlag Grunnlag for kjøper for å vurdere øko. konsekvenser Grunnlag for rettferdig fordeling Grunnlag for dokumentavgift Grunnlag for låneopptak kredittinstitusjon Grunnlag for skattemessig inngangsverdi (kostpris) Grunnlag for formuesordninger mellom ektefeller Bedre Råd as 23

Generelt om takster og takstfolk Historisk sett spriker takstverdiene for mye Ikke bare et problem for bransjen og dens anseelse, men vel så viktig for de ulike brukerne Gjøres ulike tiltak utdanning og kurs, opprettelse grupper (Bondelagets samarbeidende takstfolk) Sertifiseringsordning (Norges Takseringsforbund) ikke offentlig autorisasjonsordning som f.eks. regnskapsførere Viktig å kjenne området man takserer i Stor forskjell bare innenfor Buskeruds øvre og nedre del Bedre Råd as 24

Hva skjer framover? Bonden skal slippes fri? Hva skjer med konsesjonsloven, odelsloven og jordloven mv? Mye kan gjøres av regjeringen uten nødvendig flertall i Stortinget for lovendringer Hvilken betydning har dette for takseringen? Større krav til takstmannens egne vurderinger Større variasjoner på verdifastsettelser mellom ulike deler av landet og områder Bedre Råd as 25

Fokus på tiltak og kostnader Samfunn, tilskudd og forvalting Bedre Råd AS 1

Samfunnet stiller opp Myndighetene ønsker aktivitet i skogen - Skogfondsordningen (egen bolk) skogfond - Tilskudd til skogsbilveier - Tilskudd til skogkultur - Tilskudd til miljøinvesteringer Samfunnet stiller opp Bedre Råd AS 2

Skogfondsordningen Skogfondsforskriften Bedre Råd AS 3

Tilskudd skogsbilveier Bedre Råd AS 4

Tilskudd skogkultur 30 40 % Bedre Råd AS 5

Fra Regjeringserklæringen Bedre Råd AS 6

Skogeiers passiv/ aktiv forvaltning - Lite interesse for skogen - Svak oppfølging - Svak rådgiving - For lite kunnskap skatteregler - Skogeieren vet ikke hva som må gjøres - Miljøinteressene tar over styringen - Interesse for skogen - Oppfølging - Aktiv rådgiving - Kunnskap om skatt - Eieren vet hva som må gjøres - Skogeieren har styringen Bedre Råd AS 7

Regnskapsførers rolleforståelse Kursformål og rolleforståelse Bedre Råd as

Formål med kurset Sette fokus på rådgivningsbehovet innenfor skogbruket motivere til innsats Komme med faglige innblikk innenfor noen utvalgte temaer Skape grunnlag for økt samarbeid og samhandling mellom ulike fagpersoner/miljøer Bedre Råd as 2

Regnskapsførers rolleforståelse Påstand: Mange regnskapskontor yter ikke lenger aktiv rådgivning Bedre Råd as 3

Hvorfor? Trenger ikke kundene/næringa slik hjelp lenger? Er ikke rådgivning en attraktiv tjeneste å yte? Betyr ikke landbrukskundene noe for kontoret lenger? Har ikke regnskapsføreren tid? Mangler regnskapsføreren forutsetninger for å hjelpe? Blir det ikke lagt til rette fra regnskapskontorets ledelse? Bedre Råd as 4

Hva er aktiv rådgivning? Aktiv rådgivning er all kommunikasjon som skjer mot kunden i forkant av dens beslutninger Kommunikasjonen kan skje ved: Telefonsamtale/e-post Møte Utrede konsekvenser av beslutninger Kartlegging forutsetninger Hvordan det skjer er ikke viktigst, men at det skjer Bedre Råd as 5

Aktiv rådgivning krever Bevissthet, vilje Initiativ Kunnskap Gjennomføringsevne Bedre Råd as 6

Vår virkelighetsoppfatning Kundene etterspør helhetlig rådgivning Nødvendig kunnskap hos regnskapsfører er avgjørende God rådgivning er det betalingsvillighet for Regnskapskontoret må sørge for at medarbeiderne har tilstrekkelig kunnskap på området Fokusere mer på faglig nivå/tjenestetilbud mindre på dokumentasjonskrav Skaper attraktive arbeidsplasser og faglige bedre miljøer Bedre Råd as 7

Målet bør derfor være «Regnskapsføreren skal være skogeiers beste rådgiver når det gjelder totaløkonomien for skogen» Bedre Råd as 8

Regnskapsførers fordeler Er tilstede i nærmiljøet over hele fylket Etablerte kundeforhold Kundene er allerede på plass Nødvendig tillit er skapt Oppfattes som nøytral rådgiver Totaloversikt kunde Gjennom regnskapet med enkelte tillegg Egen kunnskap og bakgrunn Samarbeidspartnere/andre tilbydere Bedre Råd as 9

Oppsummering Ingen andre kan fylle rollen bedre som skogeiers beste rådgiver enn regnskapsføreren Utfordringen ligger i å ta tak i oppgaven Oppgavene er sammensatte og interessante Spisskompetansen skogfaglig løses ved samarbeid med andre LYKKE TIL! Bedre Råd as 10

Generell innføring skattlegging inntekt og formue Utdrag av enkelte regler med vekt på enkeltpersonforetak

Ulike organisasjonsformer Aksjeselskaper Ansvarlige selskap ( bl.a. sameier) Enkeltpersonforetak Vi skal se nærmere på enkeltpersonforetak Bedre Råd as 2

Regnskapsregler for enkeltpersonforetak Bokføringsplikt følger vanlige regler Bokføringsloven av 19.11.2004 Krav til bokføring, spesifikasjoner, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger Vilkår: Enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller Omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven (Ikke regnskapsplikt eller revisjonsplikt) Bedre Råd as 3

Formue/ligningsverdi Skogverdi mv Egen forskrift og eget RF-skjema Avkastningsverdien skogen har som varig inntektskilde ved rasjonell skjøtsel og drift Kapitalisere en soneberegnet nettoverdi av den årlige nyttbare tilveksten Verdien av bygninger, sandtak/steinbrudd, jakt/fiske, tomter, varelager mv skal ikke inngå i skogverdien, men verdsettes særskilt Bedre Råd as 4

Formue, forts. Skogfond Betinget fordring som ikke skal tas med som formue Husbehovsskog Defineres som skog med tilvekst 3 5 m3 Dekker gårdens behov for brensel, gjerdemateriell Verdsettes som en del av jordbrukseiendommen Vern av skog Midlertidig vern reduserer ikke formuesverdien Endelig vedtak om vern revidering av formuesverdi Bedre Råd as 5

Inntektsbeskatning Vanlige regler for tidfesting av inntekter/kostnader Spesielle regler for skogbruket Rotsalg (tømmer på rot) Inntektsføring av tømmer som ikke er levert Ekstraordinær hogst ved naturskade Skattefritak ved skogvern Ekspropriasjon Bedre Råd as 6

Inntektsbeskatning Kraftledningsgater Skogfond Skogsoppgjør ved jordskifte Mv Vi skal bruke mest tid på: Gjennomsnittsligning av skog Bedre Råd as 7

Gjennomsnittsligning Generelt Inntekt av skogbruk som drives som egen virksomhet, fastsettes til det beløp som utbyttet har utgjort i gjennomsnitt for de fem kalenderår som sist har fått, se skattelovens 14-81 Gjennomsnittsligning skal alltid foretas når skogeieren har drevet skogbruksnæringen i åtte hele inntektsår. Gjennomsnittsligning kan likevel kreves påbegynt etter to hele eierår Bedre Råd as 8

Generelt gjennomsnittsligning Overdras skogeiendom i løpet av inntektsåret, skal inntekten for dette året holdes utenom gjennomsnittsberegningen både for den gamle og den nye eieren Dette gjelder også for tilkjøp av skogareal ved utvidelse av skogeiendom Reglene slik de foreligger gir stort behov for å tilpasse seg fornuftig Tilpasningsbehovet er stort både ved oppstart og ved avslutning av gjennomsnittsligning Bedre Råd as 9

Oppstart gjennomsnittsligning Faktorer som påvirker vurderingen av fornuftig oppstartstidspunkt Hvilke ressurser er knyttet til skogen, hva betyr skogen for totaløkonomien til skogeier? Har skogeier andre inntekter, eller er man avhengig av jevn inntekt fra skogen? Skal skogen selv finansiere kjøpet av skogen? Bedre Råd as 10 Hvilke øvrige planer har skogeieren?

Opphør av gjennomsnittsligning Generelt Når en skogeier som har vært gjennomsnittslignet for skog, overdrar skogen til andre, skal gjennomsnittsligningen opphøre. Det samme gjelder dødsbo som skiftes. Ved opphør skal det i visse tilfeller gjennomføres endring av ligning Har skogeieren flere skogeiendommer som blir gj.snittslignet hver for seg, skal spørsmålet om opphør vurderes særskilt for Bedre Råd as hver enkelt eiendom 11

Opphør av gjennomsnittsligning Andre forhold som medfører opphør Overdragelse til barn Konkurs Snauhogst Unntak fra opphør av gjennomsnittsligning Fortsatt eier skog i kommunen Uinnskrenket bruksrett Driften fortsetter for et dødsbos regning Avdøde etterlater seg ektefelle i uskiftet bo Boet overdras utdelt til enearving som ikke krever å bli lignet for seg i dødsåret Bedre Råd as 12

Opphør av gjennomsnittsligning Skogeier bør tilpasse seg Vurdere behovet for inntekt de siste årene Avklare om han står i posisjon for etterligning Vurdere hvordan skogen skal brukes i eierskifte-sammenheng Ved opphør ser man på de fire siste hele eierårene Hvordan har faktisk inntekt vært i forhold til det man har blitt skattet av? Faktisk inntekt kan overstige beskattet inntekt med inntil kr 15 000 Bedre Råd as 13

Skattlegging ved eierskifte Gevinstbeskatning for selger Utgangspunkt: Alle gevinster er skattepliktig inntekt Gevinst = salgssum minus bokført verdi Bedre Råd as 14

Gevinstbeskatning selger Spesielle regler for realisasjon av jord- og skogbrukseiendommer Vanligvis omsettes det hele gårdsbruk som omfatter både jord og skog Mer enn 90 % av norske gårdsbruk omsettes/overdras innenfor familie Regelverket gjelder også rene Bedre Råd as 15 skogeiendommer

Gevinstbeskatning selger Reglene gir helt eller delvis skattefrie gevinster dersom alle følgende krav er oppfylt: 1. Eiendommen er «alminnelig jordbruk og/eller skogbruk 2. Jordbruksvirksomheten ikke er varig nedlagt 3. Vederlaget (salgssummen) ikke overstiger 75 % av antatt salgsverdi Bedre Råd as 16

Gevinstbeskatning selger 4. Eiendommen selges til visse nærstående 5. Selger må ha eid eiendommen lenger enn 10 år Hva er så «alminnelig landbrukseiendom»? Bedre Råd as 17

Gevinstbeskatning selger Utfordring i forhold til ligningsmyndighetene Hva er innenfor/utenfor begrepet? Alminnelig jordbruks og/eller skogbruksvirksomhet Ikke fabrikkmessig produksjon Bedre Råd as 18 Ikke spesielle produksjoner

Gevinstbeskatning selger Hva så med driftsløsøre? Alltid skattepliktig gevinst Gevinsten ofte betydelig Utgangspunktet for gevinstberegningen er vederlaget Står ikke fritt til å fordele vederlaget ved samlet overdragelse Bedre Råd as Må foreta forholdsmessig 19 fordeling

Hva blir skattebelastningen? Vurdere om det som er solgt er å regne som fra næringsvirksomhet eller ikke Vanskelige, men avgjørende vurderinger fordi forskjellene i skattleggingen er stor Er salget utenfor næringsbegrepet blir gevinsten skattlagt med en flat sats uansett størrelse skattesatsen for alminnelig inntekt 27 % Bedre Råd as 20

Hva blir skattebelastningen? Er salget fra næringsvirksomhet blir beregnet gevinst skattlagt som personinntekt Det betyr at skattepliktig salg av skog og driftsløsøre blir skattlagt som annen næringsinntekt og beregnet som pensjonsgivende inntekt Marginal skattebelastning blir i så fall summen av alminnelig skattesats, trygdeavgift og evt. toppskatt, 47 % (50 %) Bedre Råd as 21

Kan man tilpasse seg? Er man i en situasjon i forkant av salget hvor man kan posisjonere seg gjøre aktive, bevisste disponeringer, som gjør at man ikke lenger blir ansett for som å drive næringsvirksomhet, kan man spare framtidig skatt ved å være «passiv» Dette er krevende, spesielt for skogbruket er vanskelige disponeringer som krever god kjennskap til lovverk og rettspraksis mv Bedre Råd as 22

Øvrige forhold Nyansere fremstillingen av skattleggingen av eventuelle gevinster noe: Selger har mulighet til å oppregulere den skattemessige inngangsverdien for de eiendelene som det ikke har vært avskrivninger på, først og fremst skogverdien Oppreguleringen gjelder de som kunne solgt skattefritt per 31.12.2004 og har som formål å bidra til at kun framtidig verdistigningen fra det tidspunktet skal komme til beskatning Bedre Råd as 23

Øvrige forhold Omfatter salget våningshus kan dette selges skattefritt nærmest uansett følger de generelle boligbeskatningsreglene Selger kan også ha opparbeidet seg fremførbar negativ personinntekt som kan brukes mot gevinster Skjermingsfradraget som beregnet ved fastsettelsen av personinntekt kan ha betydelig effekt Bedre Råd as 24

Roller i rådgivningen Mål: Større målbevisst aktivitet i skogen

Hvem gjør hva for skogeieren? Skogbruksleder Skogsjef Regnskapsfører

Slik er det i dag Skogsjef Skogbruksleder/ tømmerkjøper Regnskapsfører

Informasjonsbehovet Den aktive skogeier Den passive skogeier Hva sier skogbruksplan Tiltaksdel i driftsplan? Oppfølging av tiltak skogfondskalkulator

Skogeieren, skogen Den aktive finner svar, for han etterspør Den passive, spør ikke, hva så Skogbrukssjef Skogbruksleder /tømmerkjøper Regnskapsfører Hvem gjør hva, når?

Møteplasser, faglig påfyll 1. Eier + skogbrukssjefen 2. Eier + skogbruksleder 3. Eier + regnskapsfører 4. En kombinasjon? 5. Skogeierlagsmøter 6. Egne møter

Lag møteplasser selv og bruk skogfond Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Dato Departement FOR-2004-02-04-449 Landbruks- og matdepartementet

Skogbrukssjefens roller

Skogbruksleder/tømmerkjøper

Regnskapsføreres rolle

Strategi Tid for å gravlegge gamle sannheter og lære nye Bedre Råd AS 1

Fokus 1. Skogens tilstand / muligheter / behov 2. Tilpasse utnyttelsen til brukeren Bedre Råd AS 2

Selger / kjøpers ulike interesser Kartlegge skog og brukere - Blir eierskifte påvirket av de økonomiske interessene til partene? - Hvordan tenker selger? - Hvordan tenker kjøper? Trenger selger inntekt fra skogen? - Utnyttelse av avbruddsligningen - Rammene for skogens drift videre Bedre Råd AS 3

Strategi, skogen 1. Mye gammel skog hogstklasse V 2. Mye eldre produksjonss. hogstklasse IV 3. Mye produksjonsskog hogstklasse III 4. Mye ungskog hogstklasse II 5. Mye hogstflater hogstklasse I Bedre Råd AS 4

Del av år, ved oppstart Behov for kapital Direkte ligning Alltid utenfor gjennomsnittligning Dato i eierskifte Bedre Råd AS 5

Vurder marked, tjenester Hvordan er tømmerprisen? Hvem er det i markedet som kan: a) Hjelpe deg med gjennomføring av skogfondskalkulator? (Gjennomføringsplan) b) Hvem kan avvirke? Bedre Råd AS 6

Hvem kan hva? viken skog Nortømmer SP skog Sortimenter Sammenlignbare priser A) Tømmerpris uten skogfond B ) Skogfond settes av etter kalkulatoren Bedre Råd AS 7

1. Mye gammelskog, h.kl V skogfondskalkulator Hvordan skal skogen drives? Ta kostander før tømmerdrift Tenk smart, doble fradrag, overbeskatning, skatt, underskudd, skjerming Bedre Råd AS 8

Mye eldre produksjosskog hogskl IV skogfondskalkulator Kan hugges etter loven Skogbruksplan, tilvekst Avveie behov for kapital Skatteeffekter Bedre Råd AS 9

Mye produksjonsskog h.kl III skogfondskalkulator Optimaliser produksjonen Ta kostnader for fremtid besparelser Skattehensyn Bedre Råd AS 10

Mye ungskog hogstklasse 2 skogfondskalkulator Optimalisering produksjon Tiltaksplan Tynning, skogfond Bedre Råd AS 11

Mye hogstflater hogstklasse I skogfondskalkulator Optimaliser produksjon Hva har du råd til? Bedre Råd AS 12

FLÅ KOMMUNE 3539 Flå Tlf. 32 05 36 00 www.flaa.kommune.no postmottak@flaa.kommune.no Skogfond hva bør du vite - Bruksområder og muligheter - Skattemessige fordeler - Faktisk kostnad for skogeier? Jon Andreas Ask skogbrukssjef i Flå og Nes Tyrifjord, 8.januar 2014

FLÅ KOMMUNE 3539 Flå Tlf. 32 05 36 00 www.flaa.kommune.no postmottak@flaa.kommune.no Disposisjon 1. Forskrift om skogfond 2. Utbetaling og dokumentasjon 3. Skattefordel 4. Web-skas og informasjon HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE 3539 Flå Tlf. 32 05 36 00 www.flaa.kommune.no postmottak@flaa.kommune.no Skogfond - Innført i Lov om skogvern av 1932 (kulturavgift på 1% av bruttoverdi) med formål ressursoppbygging - Videreført og utviklet - Nå hjemlet i Skogbruksloven av 2005 14-17, med tilhørende Forskrift om skogfond, 2006 HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE 3539 Flå Tlf. 32 05 36 00 www.flaa.kommune.no postmottak@flaa.kommune.no Forskrift om skogfond 1.Formål Denne forskrifta har til formål å sikre finansiering av ei berekraftig forvaltning av skogressursane gjennom tvungen avsetning av midlar, jf. 5, til skogfond. 2.Virkeområde - All skog og skogsmark - Alt virke til salg og foredling, inkludert biorbrensel, juletre og pyntegrønt (frivillig) 3. Måleplikt - For både kjøper og selger - Gjelder ikke uttak av virke til egen jord-og skogbruksvirksomhet HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE 3539 Flå Tlf. 32 05 36 00 www.flaa.kommune.no postmottak@flaa.kommune.no Forskrift om skogfond 2 4.Disponering av skogfond - Følger eiendommen - Kan brukes i all skog skogeier disponerer i kommunen - Kan også brukes i andre kommuner etter søknad 5.Plikt til avsetting til skogfond - Ved salg, oreigning, tre på rot, egen foredling eller bruk utover jord/skogbruksvirksomhet - Juletre og pyntegrønt er frivillig HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE 3539 Flå Tlf. 32 05 36 00 www.flaa.kommune.no postmottak@flaa.kommune.no Forskrift om skogfond 3 6. Sats for avsetning til skogfond - 4-40% av bruttoverdien. 10% dersom ikke oppgitt - Hva er behovet? 15-20% - Kan innbetale ekstra, innenfor 40%, innen kalenderåret (6.feb.) 7 og 8.Innbetaling til skogfond - Når virket er levert (innmålt) eller ved oppgjør (rotsalg) - Kjøper ansvarlig i de fleste tilfeller - Fylkesmannen krever inn beløpet på vegne av selger 9.Oppgaveplikt - Pliktige opplysninger - Registreres i virkessystem eller på eget skjema HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE 3539 Flå Tlf. 32 05 36 00 www.flaa.kommune.no postmottak@flaa.kommune.no Bruk av skogfond - skogkultur 1. Skogkulturtiltak 1.1. Forynging og etablering av skog (planting, markberedning, såing), inkl. juletre. 1.2. Kvalitets- og produksjonsfremmende tiltak, ikke juletre. Ungskogpleie, forhåndsrydding for tynning, underskudd tynning, stammekvisting, gjødsling, skadeforebyggende tiltak, grøfterensk og suppleringsgrøfting. - Generelt: IKKE teknisk utstyr, men godtgjøring for eget utstyr - Vedr. tynning: Tilskudd regnes om inntekt og avsetning til skogfond regnes ikke som kostnad HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE 3539 Flå Tlf. 32 05 36 00 www.flaa.kommune.no postmottak@flaa.kommune.no Bruk av skogfond - skogsveg 2. Nybygging, ombygging og opprusting av skogsveger OBS: Kun godkjente veger 3. Vedlikehold av skogsbilveger. Kostnader på over kr 4,- pr. løpemeter må forhåndsgodkjennes. Dette gjelder ikke ved istandsetting etter store skader på vegen ved flom, ras eller andre uventa hendelser. - Vegavgifter OK - Skogfond kan ikke benyttes til kjørespor (driftskostnad) - Ikke brøytekostnader HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE 3539 Flå Tlf. 32 05 36 00 www.flaa.kommune.no postmottak@flaa.kommune.no Bruk av skogfond miljø og skogbruksplan 4. Miljøtiltak - Eks: Alternative transportmetoder, landskapsplan, skjøtsel av spesielle biotoper, kantsoner og kulturminner 5. Skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Utarbeiding og ajourføring av planer Innkjøp av dataprogram, ikke maskinvare. HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE 3539 Flå Tlf. 32 05 36 00 www.flaa.kommune.no postmottak@flaa.kommune.no Bruk av skogfond bioenergi 6. Investeringar i bioenergitiltak - Nyinvestering i varmeanlegg der minst 75 prosent av produksjonskapasiteten må vere egna til å bli levert som ferdig varme til andre - Tilknyttet eiendommen og produksjon basert på råstoff fra eiendommen eller lokale skogressurser - AS: bare når skogeieren har hele eierskapet til varmeanlegget (ikke varmeanlegg med flere eiere) HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE 3539 Flå Tlf. 32 05 36 00 www.flaa.kommune.no postmottak@flaa.kommune.no Bruk av skogfond annet 7. Skogforsikring (storm og brann) 8. Kompetansehevande tiltak knytt til miljøomsyn, skogetablering og skogproduksjon, samt verdiskaping knytt til trebaserte produkt. 9. Oppmerking av eiendfomsgrenser og nødvendige handlangerutgifter ved jordskifte i skog. 10. Merverdiavgift (gir ikke skattefordel) HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE 3539 Flå Tlf. 32 05 36 00 www.flaa.kommune.no postmottak@flaa.kommune.no Utbetaling - Krav sendes kommunen senest 1 år frå utgangen av det kalenderåret investeringen ble gjort - Ved større investeringer godkjennes fortløpende delutbetalinger - Udekket investering: - Innen neste kalenderår for mindre investeringer (skogkultur) - Innen 5 år for større investeringer (veg) HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE 3539 Flå Tlf. 32 05 36 00 www.flaa.kommune.no postmottak@flaa.kommune.no Dokumentasjon - Krav om utbetaling dokumenteres ved bilag (faktura).helst med opplysning om hvor (bestandsnr, veg). - Påføres: "Ønskes dekket av skogfond" - Ved tilskudd (skogkultur) må også dette påføres - Kan utbetales direkte til mottager (OBS betalingsfrist og mva) Eller refunderes skogeier - Eget arbeid: Dokumenteres ved timelister, samt opplysninger om hvor arbeidet er utført. HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE 3539 Flå Tlf. 32 05 36 00 www.flaa.kommune.no postmottak@flaa.kommune.no Veiledende kostnader Gjennomsnittskostnader Maksimale kostnader Tiltak 2011 2011 Markberedning 289 kr/daa 400 kr/daa Plantearbeid, nyplanting 2,5 kr/stk 3 kr/stk Plantearbeid, supplering 3,4 kr/stk 4,5 kr/stk Ungskogpleie 369 kr/daa 500 kr/daa Stammekvisting 416 kr/daa 500 kr/daa - Timesatser eget arbeid: opptil 300 kr/ time - Tillegg for utstyr (maks 25 kr/ time for motorsag) - Planlegging og administrasjon: maks 15% HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE 3539 Flå Skattefordel Tlf. 32 05 36 00 www.flaa.kommune.no postmottak@flaa.kommune.no Alle tiltak, bortsett fra merverdiavgift gir skattefordel ved uttak - Avsetning til skogfond gir fradrag i skattepliktig inntekt - Beskatning skjer først når pengene tas ut igjen fra fondet - 85 % av uttaket er da skattefritt - Litt grovt: Investering med skattefordel: Egenandel e. skatt 1/3 Investering uten skattefordel: Egenandel e. skatt 2/3 - Ved tilskudd sitter skogeier bare igjen med 1/3 av tilskuddet! HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE 3539 Flå Tlf. 32 05 36 00 www.flaa.kommune.no postmottak@flaa.kommune.no Utvikling i skogfondet Buskerud 2012 Innestående skogfond pr. 1/1-2012 153 466 698 Innbetalt skogfond 40 593 452 Skogfond skoger u/10 dekar 871 448 Godskrevet tilskudd 8 049 022 Utbetalt 49 625 218 Innestånde skogfond pr. 31/12-2012 153 355 402 HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE 3539 Flå Tlf. 32 05 36 00 www.flaa.kommune.no postmottak@flaa.kommune.no Bruken av skogfondet i Buskerud 2012

FLÅ KOMMUNE 3539 Flå Web SKAS Tlf. 32 05 36 00 www.flaa.kommune.no postmottak@flaa.kommune.no Web-Skas er en webbasert tjeneste for skogeiere og saksbehandlere i landbruksforvaltningen, hvor de kan gjøre oppslag på Skogfondskonto og registrere utbetalingskrav. Pålogging via Altinn Mulighet for å legge inn refusjonskrav Må sende dokumentasjon (kopi av bilag) på epost el. i tillegg (gjelder ikke udekkede investeringer eller eget arbeid) HALLINGDAL

«Muligheter for å selge tømmer i dag og i morgen» Tyrifjorden Hotell 8 og 9 jan. 2014

VÆRKARTET FOR TØMMEMARKEDET. Per Kveseth

VÆRKART..

Nordland og Troms 200 000 m3

TRØNDELAG 700 000 M3 «Import»

Vestlandet 5-600 000 m3 eksport

AGDER OG TELEMARK 1.000.000 m3

Buskerud /Vestfold 1.200.000 m3

OPPLAND 1.100.000 m3

HEDMARK 2.800.000 m3

AKERSHUS OG ØSTFOLD 1.300.000 m3

Totalt volum Eksport tog/bil Eksport båt Inlands foredling Skurtømmer 4500000 400000 400000 3700000 Massevirke 4500000 1700000 600000 2200000 9000000 2100000 1000000 5900000

SAGTØMMER. Stor etterspørsel og press opp på prisen. Full avsetning for alle. MASSEVIRKE: Forventer at prisen ikke går ytterligere ned. Det er faktisk mangel I enkelte geografier i forhold til hva aktørene har solgt. Men hovedbildet er at det fortsatt er for mye i markedet.

Oppsummering GRUPPEOPPGAVER kurs skogfond/skatt Vikersund 8-9.01.2014 Oppgave: Hvordan organisere og gjennomføre samarbeid/samhandling mellom de ulike rådgiverne til skogeieren? Oppsummering: 1. Definere hvem som er rådgiverne 2. Etablere felles møteplasser 3. Startpakke nye skogeiere Punkt 1 og 2 må defineres/avklares regionalt/lokalt. Punkt 3 kan det jobbes med sentralt, men med innspill fra regionalt og lokalt hold. Gruppe 1: Definere hvem som er rådgivere: - Tømmerkjøper - Skogbrukssjef - Regnskapsfører - Andre private rådgivningstjenester (privat) 1. Aktørene må kjenne til hverandre 2. Aktørene bør ha mulighet til å delta/vite om samlinger/arrangement «hos hverandre» 3. FM ønsker at det blir økt samhandling/tas initiativ på regionalt/lokalt (kommunalt) nivå 4. Vite om hverandres «kompetanse senter» a. Regnskapskontoret har fysisk kontakt med alle de fører regnskap for 5. Skogdager/fagsamlinger som møtearena 6. Skriv/app til nye skogeiere: Hvem gjør hva? Hvem hva hvor

Gruppe 2: - Opplever at jordbrukssjef ikke vil gi råd til de som spør. Prioriterer andre oppgaver - Det offentlige må informere aktivt om tilskudd etc - Passive skogeiere bør bli aktive forvaltere - Arrangere landbrukskveld - Bondecafe om driftsplan hvert 3-4. år o Ta med de unge o Oppdateringskurs hvert 3. år - Forskjellig oppfølgingsråd for eier i driftsfase og nye eiere - Skogbruk: del informasjon mellom de ulike aktørene Gruppe 3: Ved overdragelse 1. Skogbrukssjef sender ut et a. Informasjonsskriv b. Invitere til et kort møte på kontoret 2. Tømmerkjøpere a. gir aktiv rådgivning 3. Regnskapsfører a. «Pushe» de passive ved gjennomgang av årsoppgjør Frokostmøte med informasjon gjensidig informasjon fra: - Offentlig skogforvaltning - Tømmerkjøper - Regnskapskontor Gruppe 4: Skogdager/kurs skogbruksplan: - Knytte sammen skogeier regnskapskontor o Informere om økonomi innen skog o Felles møter Sosiale medier: - SMS - E-post

Gruppe 5: - Regnskapsfører tar den første kontakten med passive skogeiere - Noe av rentemidlene fra skogfond blir tildelt regnskapsfører til aktiv rådgivning ovenfor skogeier - «Baby pakke» - Skolere noen av regnskapsførerne på kontoret mer inne skogbruk - Er det mye innestående skogfond på konto hos en skogeier bør en ta en runde med skogeier hvilke plane denne har - Mer dialog mellom regnskapsfører og skogbrukssjef - Møtepunkt mellom de ulike rådgiverne/aktørene Gruppe 6: Rådgivere: - Bank - Regnskapsfører - Skogbrukssjef - Innkjøper Samarbeid skogbrukssjef tømmerkjøper om å generere oppdrag innen skogkultur - Avsette tilstrekkelig med skogfond ved hogst Regnskapsførere: - Hogsttidspunkt - Skogfondsordningen Skogbrukssjef tar aktiv kontakt med regnskapsfører. Skogbrukssjef inviterer seg selv til skattekurs på Storefjell presentere skognæringen.

Fornavn Etternavn Tittel Arbeidssted Marianne Husdal Vorland Autorisert regnskapsfører/teamleder Økonomihuset Regnskap AS Kjell-Jostein Strand Regnskapsmedarbeider Økonomihuset Regnskap AS Oddrun Hoffart Ulland Autorisert regnskapsfører Flesberg Regnskapskontor SA Ann Sofi Bogstrand Autorisert regnskapsfører Flesberg Regnskapskontor SA Marianne Berggaard Breili Revisor Ernst &Young AS Hønefoss Åse Solum Kaugerud Autorisert regnskapsfører Aasand Regnskap AS Ragnhild Aasand Autorisert regnskapsfører Aasand Regnskap AS Anne Seljord Autorisert regnskapsfører Aasand Regnskap AS Andres Lundesgaard Regnskapsfører Fokus Økonomi AS, Hønefoss Terje Odda Regnskapsfører Fokus Økonomi AS, Hønefoss Lene Solum Regnskapsfører Sigdal regnskap SA Aase Gunvor Rolfsrud Regnskapsfører Sigdal regnskap SA Botolv Berg Bråtalien Daglig leder Bråtalien Regnskapskontor Geir Olav Brøto Autorisert regnskapsfører Sparebank 1 Regnskapshuset Hallingdal AS Ingrid Alice Kvitberg Autorisert regnskapsfører Uvdal Regnskapsservice AS Elisabeth Færden Autorisert regnskapsfører Uvdal Regnskapsservice AS Arne Gunnar Haugen Autorisert regnskapsfører Uvdal Regnskapsservice AS Grete Presterud Regnskapskonsulent Uvdal Regnskapsservice AS Tone E. Bjørnsrud Regnskapskonsulent Uvdal Regnskapsservice AS Torill Johnsrud Atorisert regnskapsfører Økonomibistand Regnskap AS Turid Lobben Brekka Autorisert regnskapsfører Økonomibistand Regnskap AS Kjell Grønhovd Regnskapsfører Modum Regnskapskontor SA Helge Bendiksby Regnskapsfører Modum Regnskapskontor SA Lise Merete Johnsen Regnskapsfører Haug Regnskapslag SA Eva Synnøve Tandberg Moen Regnskapsfører Haug Regnskapslag SA Bjørn Solum Regnskapsfører Haug Regnskapslag SA Rune Høstvik Regnskapsfører Haug Regnskapslag SA Ole Kjørstad Regnskapsfører Merkur Regnskap Anne-Gro Ueland Regnskapsfører Merkur Regnskap Ole Anders Nore Regnskapsfører Noregruppen Gunhild Sole Fossan Regnskapsfører Økonomi Fokus Erik Nesthorne Virkeskjøper Nortømmer Karin Bagn Virkeskjøper Nortømmer Ole Harald Løvenskiold Skogkulturkoordinator Nortømmer Vidar Lone Lysnes Skogkulturkoordinator Nortømmer Knut Esbjørnsen Distriktsansvarlig Buskerud og Oppland Nortømmer Ragnar Haga Skogbrukssjef Ål og Hol kommuner Jon Andreas Ask Skogbrukssjef Flå og Nes kommuner Johan Holst Skogbrukssjef Landbrukskontoret i Lier, Drammen, Røyken og Hurum Petter Owesen Skogbrukssjef Gol og Hemsedal kommuner Eiliv Kornkveen Skogbruksrådgiver Ringerike og Hole kommuner Arvid Hagen Skogrådgiver Ringerike og Hole kommuner Dag Præsterud Skogbrukssjef Modum kommune Olav Granheim Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud Britt Redalen Førstekonsulent Fylkesmannen i Buskerud Rune Groven Fylkesskogmester Fylkesmannen i Buskerud Helge Nordby Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud Per Olav Hoff Bedre Råd AS Ole Gunnar Green Bedre Råd AS