Bjørn Iversen ordfører (s)

Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 17.03.2016 Tid: 09:00 Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til utvalgssekretær på e-post: line.ertsaas@verdal.kommune.no eller tlf. 740 48257. Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Det vil bli gitt følgende orienteringer: - KLP v/jøran Østom 30 min. - Økonomirapportering v/enhetsleder Arnstein Kjeldsen. Denne orienteringen vil komme til slutt i møtet. Innstilling fra komite plan og samfunn i sakene 28/16, 29/16 og 31/16 vil bli utlagt i møtet. Verdal, 11. mars 2016 Bjørn Iversen ordfører (s) Side 1 av 59

Sakliste formannskapets møte 17. mars 2016 Saksnr PS 25/16 PS 26/16 PS 27/16 PS 28/16 PS 29/16 PS 30/16 PS 31/16 PS 32/16 PS 33/16 PS 34/16 PS 35/16 PS 36/16 Innhold Godkjenning av møteprotokoll Uttalelse framtidig eierskap NTE Interpellasjon vedrørende saksbehandling ved etablering av snøscooterløyper, behandlet i kommunestyret 29.02.2016 Etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring i Verdal kommune Investeringer/gebyrer innenfor vann/avløpssektoren 1721 - Framdriftsplan for behandling av skolebygg til akseptabel standard 1721 - Tiltaksrapport og handlingsplan for kommunale bygg Arne Leonhardsen - søknad om fritak fra kommunale verv Stiklestad Hotell - søknad om fast utvidelse av skjenkeareal til også å gjelde Gjesteloft Talia Cafe og Bar AS - søknad om skjenkebevilling Coop Midt-Norge - søknad om salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 ved Mega, Extra, Marked Vuku, Prix Vinne og Prix Ørmelen Orientering Side 2 av 59

Verdal kommune Sakspapir Uttalelse framtidig eierskap NTE Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jostein Grimstad jostein.grimstad@verdal.kommune.no 74 04 82 59 Arkivref: 2015/8035 - /037 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap 17.03.2016 26/16 Rådmannens forslag til vedtak: Verdal kommune har følgende innspill på de tema fylkeskommunen ønsker uttalelse om: a) Eiermodell. 100% kommunalt eierskap støttes. b) Føringer for fremtidig eierselskap. Begrenset omsetning for aksjene støttes. Verdal kommune vil som eier være opptatt av en videreutvikling av selskapet, og ønsker å være en aktiv og ansvarlig eier. For å sikre selskapet kapital og utviklingskraft tilrås en periode hvor det ikke utbetales utbytte til eierne. Når denne periodene er over er det selskapets generalforsamling som disponerer utbytte slik reglene for dette er beskrevet i aksjelovens bestemmelser. c) Fordeling av eierposter. Selskapet er i dag eid av alle innbyggerne i fellesskap gjennom fylkeskommunen der hver innbygger er like mye verdt og har en stemme hver. Slik bør det også være i fremtiden. Aksjene bør derfor fordeles på kommunene etter folketall pr. 1.1.2018, evt 1.1.2016 dersom det er viktig å ha fordelingen nøyaktig våren 2016. Kraftproduksjon er kompensert gjennom godt etablerte ordninger uavhengig av eierskap. Andel pr kommune gir annen fordeling enn tilsiktet ved kommunesammenslåinger, og et strukturavhengig kriterium er uegnet. d) Forhold som krever nærmere utredning. Det bør utformes avtaledokumenter som begrenser omsetning av aksjene, og mulige aksjonæravtaler krever nærmere utredning. Langsiktig eierskapstenking og forretningsmessig tilnærming er viktig. Side 3 av 59

e) Utviklingstiltak som kan skje i regi av fellesskapet knyttet til eierskapet. Verdal kommune mener eierstyring fortrinnsvis bør skje gjennom selskapets styre og ordinær generalforsamling etter prinsipper nedfelt i aksjelovgivningen, og som er svært godt innarbeidet og gjennomprøvd. For å sikre en god utvikling av selskapet vil det være av svært stor betydning at det over tid opprettholdes et kompetent og kvalifisert styre for NTE. Nøkkelen til god eierdialog og eierstyring ligger også her. Det er viktig at kommunene opptrer som gode og langsiktige eiere av NTE og at en er forsiktig med å legge inn andre formål inn i eierskap og eiermøter. Med bakgrunn i dette frarådes det at det etableres noen form utviklingsselskap som skal basere sin virksomhet fra utbytte fra NTE. f) Prosess fram mot overdragelse. Aksjeloven sikrer ryddighet rundt selskap uavhengig av hvem som til enhver tid eier aksjene. Fylkeskommunen må være tydelig eier fram til kommunene tar over eierskapet 1.1.2018, men det er klart at en allerede i 2016 kan samle de nye eierne slik at de kan få koordinert arbeidet med å forberede overtakelse av aksjene. Vedlegg: PS 3/16 - Framtidig eierskap til NTE - uttalelse fra Verdal kommune, Formannskapet 14. januar 2016 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsinvitasjon fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, datert 17.02.2016 (gjengitt i saksframlegget) Saksopplysninger: På bakgrunn av informasjon gitt fra fylkeskommunen og NTE var kommunene oppfordret om å komme med innspill om framtidig eierskap til NTE innen 15. januar. Verdal formannskap behandlet saken i sitt møte 14. januar 2016 og vedtok følgende: 1. Verdal kommune støtter at eierskapet til NTE flyttes fra fylkeskommunen til kommunene i Nord-Trøndelag ved en sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Verdal kommune vil som eier være opptatt av en videreutvikling av selskapet, og ønsker å være en aktiv og ansvarlig eier. 2. Som 100% fylkeskommunalt eid selskap er NTE er i dag innbyggerne i Nord- Trøndelag sin eiendom. Slik bør det være også i framtiden, slik at folketallet må legges til grunn ved fordelingen av eierskapet. Dette er en objektiv og upåvirkelig fordeling, som gir hver innbygger lik betydning og er i tråd med måten kommunesektoren er innrettet på. For å sikre at eierskapet også i framtiden blir lokalt offentlig støttes forslaget om en viss innlåsing av aksjene som vilkår til overføringen. Side 4 av 59

3. Verdal kommune mener eierstyring fortrinnsvis bør skje gjennom selskapets styre og ordinær generalforsamling etter prinsipper nedfelt i aksjelovgivningen, og som er svært godt innarbeidet og gjennomprøvd. For å sikre en god utvikling av selskapet vil det være av svært stor betydning at det over tid opprettholdes et kompetent og kvalifisert styre for NTE. Nøkkelen til god eierdialog og eierstyring ligger også her. Verdal kommune er usikker på nødvendigheten, og om man rent faktisk vil oppnå den ønskede effekten, med å opprette et mellomliggende eierselskap slik det er skissert i den foreslåtte eierskapsmodellen. Kommunen har derfor som utgangspunkt at fremfor å forsøke å omgå de utfordringer kommunalt eierskap kan medføre, heller bør fokusere på å sikre god prosesser hvor riktig styresammensetning, ut fra selskapets kompetansebehov, blir sikret også i årene som kommer. Fylkesrådet har vurdert mottatte innspill og hatt en foreløpig vurdering av saken og sendt et høringsnotat til kommunene. Kommunene er utfordret til å gi innspill på følgende forhold: - Eiermodell - Føringer for framtidig eierskap - Fordeling av eierposter - Forhold som behøver en nærmere utredning - Hvilke utviklingstiltak ser kommunene for seg kan skje i regi av fellesskapet knyttet til eierskapet - Prosess fram mot overdragelse Det satt en frist til 16.mars 2016 for å komme med uttalelser fra kommunene. Det er avtalt med fylkeskommunens saksbehandler at en innsending av rådmannens saksframlegg, med umiddelbar ettersending av formannskapets vedtak 17. mars er å regne som en rettidig høringsuttalelse. I oversendelsen fra fylkeskommunen er fylkesrådsnotat av 26.01 vedlagt. Notatet gjengis i sin helhet nedenfor. Foreløpige vurderinger omkring framtidig eierskap i NTE Holding AS Dette notatet skal gi fylkesrådet et grunnlag for å utarbeide en foreløpig modell for framtidig eierskap til NTE Holding AS. Den foreløpige eierskapsmodellen vil deretter bli oversendt kommunene, som gis mulighet for å komme med sine innspill i forkant av at fylkesrådet fremmer vedtakssak for fylkestinget i april. En overdragelse av eierskapet til NTE fra fylkeskommunen til kommunene i Nord- Trøndelag, forutsetter en sammenslåing av fylkeskommunene i Trøndelag. Argumentasjonen i denne saken bygger på at dette skjer. Bakgrunn Ved behandling av eiermeldingen for NTE i juni 2015, vedtok fylkestinget blant annet følgende: Dersom fylkeskommunen opphører som egen enhet overføres hovedeierskapet av NTE til kommunene i Nord-Trøndelag. Side 5 av 59

På bakgrunn av dette ble det i juli 2015 rettet en henvendelse til alle fylkets kommuner, med tilbud om et besøk fra NTE og NTFK. Tema i denne besøksrunden har vært todelt: NTE har orientert om selskapet i dag og om framtidige strategier NTFK har orientert om framtidige eierskapsmodeller basert på fylkestingets vedtak. Kommunene var i starten noe tilbakeholdne med å respondere på utsendte invitasjon. Dette skyldes trolig at oppmerksomheten i stor grad var knyttet til valg med påfølgende konstituering og folkevalgtopplæring. Alle kommunene var imidlertid positive til å få besøk. Det er derfor i perioden november januar gjennomført 20 møter med til sammen 23 kommuner. Det har tidvis vært et godt engasjement i møtene. Vi har fått mange nyttige innspill, samtidig som kommunene har satt stor pris på å få møte både selskapsledelsen og fylkeskommunen samtidig. I tillegg til disse møtene fikk også kommunene tilbud om å sende skriftlige innspill til saken. Som grunnlag for eventuelle innspill fra kommunene, ble fylkesrådets innstilling i orienteringssak til fylkestinget i desember benyttet. Så langt har vi mottatt skriftlige innspill fra 20 kommuner. I tillegg har vi mottatt skriftlige innspill fra Region Namdal, LVK-kommunene i Nord-Trøndelag og Levanger SV. I dette notatet vil følgende forhold bli nærmere vurdert: a) Eiermodell b) Føringer for framtidig eierskap c) Fordeling av eierposter d) Forhold som behøver en nærmere utredning e) Prosess fram mot overdragelse f) Fylkestingets vedtak; bestemmelser eller anbefalinger? Vurdering a) Eiermodell Både i møtene med kommunene og som grunnlag for skriftlige innspill, har vi operert med en eiermodell som vi har benevnt «Tilpasset kommunemodell». Denne har hatt to sentrale elementer i seg. Det nye regionnivået har hatt et eierskap på minst 10%, samtidig som vi har operert med et mellomliggende eierselskap organisert som et aksjeselskap. Alle kommunene går for at selskapet skal være 100% eid av kommunene i Nord- Trøndelag. Når det gjelder nytten av å ha et mellomliggende eierselskap er kommunene svært delte i sin oppfatning. Noen kommuner mener det er fornuftig med et mellomliggende eierselskap, mens andre mener at eierstyringen kan skje direkte mellom den enkelte kommune og selskapet. Flere anbefaler imidlertid en nærmere utredning av behovet for et eierselskap. Vi har i løpet av prosessen fått klarhet i hvilke forhold som vil bli lagt til grunn ved en konsesjonsbehandling som følge av at kommunene overtar eierskapet. Det å gå for et delt eierskap mellom regionen og kommunene, vil etter all sannsynlighet ikke påvirke spørsmålet om konsesjonsfritak. Det vil på bakgrunn av dette ikke være noen begrunnelse knyttet til konsesjonslovgivningen, for at regionen skal ha noe deleierskap i NTE. Side 6 av 59

Hva angår behovet for eierselskap, mener både vi og selskapets ledelse, å ha gode argumenter for dette. Dette gjelder spesielt med tanke på at eierne kan uttrykke styringssignaler med en stemme, samt at et eierselskap kan koordinere eierinteressene, samtidig som holdingselskapet har fullt fokus på forretningsmessig drift. De kommunene som ikke ønsker å etablere eierselskap mener at et slikt selskap kan bidra til at eiermakten flyttes, samtidig som det vil utgjøre et ekstra administrativt nivå. Dette tilsier at et mellomliggende eierselskap ikke høster den nødvendige oppslutning. På bakgrunn av dette bør forholdet utredes nærmere. I en slik utredning vil det trolig være fornuftig å ha vel så stort fokus på behovet for samordning av eierskapet, som på at dette skal skje gjennom et selskap. En foreløpig oppsummering viser at det er full oppslutning om 100% kommunalt eierskap. Ordningen med et mellomliggende eierorgan bør utredes nærmere. b) Føringer for framtidig eierskap Som grunnlag for innspill fra kommunene har vi her foreslått aktuelle føringer ved overføring av eierskapet. Disse har vært knyttet til omsettelighet av aksjer, utbyttestrategi og øvrig eierstyring. Med bakgrunn i den brede enigheten om at NTE skal være et selskap eid og styrt av det offentlige Nord-Trøndelag, er så godt som alle kommunene innforstått med, og synes det er fornuftig, at det legges begrensninger for videresalg av aksjer. Ettersom kommunene nå får en gave av fylkestinget, er det rimelig at denne gaven ikke kan omsettes fritt i ettertid. Når det gjelder eventuelle øvrige føringer, er kommunene mer splittet. Flere kommuner bruker begrepet «minst mulig begrensninger» utover at aksjene ikke kan omsettes fritt. Dette gjelder spesielt bruk av utbytte. Når det gjelder utbyttenivå, er ikke kommunene veldig presise. Imidlertid støtter så godt som alle opp omkring en vekststrategi for selskapet, noe som indikerer at de er villige til å tilpasse utbyttenivået. De av kommunene som omtaler det, mener det er åpenbart at selskapet bør ha et kompetent styre. Behovet for et eget utviklingsselskap er lite kommentert fra kommunene. På bakgrunn av dette ser det ut til å være stor forståelse for at fylkestinget legger klare begrensninger for omsettelighet av aksjene. Omsetning av aksjer mellom kommunene i Nord-Trøndelag bør det likevel være åpning for. Å legge sterke begrensninger på de nye eierne ut over dette, synes det ikke å være spesielt stor oppslutning omkring. Dette behøver slett ikke å bety at fylkestinget som gavegiver må rette seg etter dette. Det vil nok likevel ikke være fornuftig å legge sterke bindinger, som nye eiere vil endre så snart de er i posisjon til det. Videre må fylkestinget også ta hensyn til at selskapets framtidige eiere må ha muligheter for å tilpasse seg nye rammebetingelser. Når det gjelder behovet for å opprette et eget utviklingsselskap, er dette tonet ned fra vår side, da et mellomliggende eierselskap vil kunne fylle en slik funksjon. Det ser heller ikke veldig sannsynlig ut at nye eiere vil være interessert i å rigge en slik konstruksjon, da dette ville legge sterke føringer for bruk av utbytte. Samtidig nevnes at kommunene i svært liten grad har vært opptatt av hvordan et utbytte fra selskapet skal forvaltes. Innspillene til oss, og diskusjonen i media, har i veldig stor grad gått på fordeling av eierskap. Bruk av utbytte er derfor noe som må utredes nærmere. Side 7 av 59

Utbyttenivået er et område som også kan være aktuelt for fylkestinget å mene noe om overfor kommunene. Fylkestinget vil vedta en ny utbyttemodell i fylkestinget i mars. Det må være et mål at denne gjøres uavhengig av hvem som er eiere, slik at også kommunene kan slutte seg til denne. Kommunenes støtte til selskapets utviklingsstrategi skulle tilsi at dette er mulig. En foreløpig oppsummering viser at en klausul om begrenset omsettbarhet av aksjene, er både rimelig og fornuftig. Dette innebærer at det må utarbeides en juridisk bindende avtale mellom de 23 kommunene og NTFK. Hva angår ytterligere juridiske bindinger knyttet til gaveoverføringen, ser det mindre aktuelt ut. Dette er ikke til hinder for at fylkestinget anbefaler overfor de nye eierne at utbyttet bør brukes til utviklingsoppgaver og ikke driftsoppgaver. Dette er noe som må være gjenstand for en nærmere utredning kommunene imellom. Det må for øvrig være et mål å få kommunene til å slutte opp omkring den nye utbyttemodellen som behandles i fylkestinget i mars. c) Fordeling av eierposter I dialog med kommunene har vi brukt følgende mulige kriterier som grunnlag for fordeling av eierposter i NTE: innbyggertall, kraftproduksjon, omsetning, soliditet og lik fordeling. Disse har ikke vært vektet, men brukt for å illustrere hvordan hvert enkelt kriterium ville gitt utslag for den enkelte kommune. Som forventet er kommunene noe delt i synet på hvilke kriterier som bør legges til grunn. Så godt som alle er imidlertid enig om at hverken kommunevis omsetning eller den enkelte kommune sin soliditet, er egnede fordelingskriterier. De aller fleste kommunene mener at en deling basert på innbyggertall, kraftproduksjon og antall kommuner, er å foretrekke. Et mindretall av kommunene har imidlertid foreslått en vekting de ulike kriteriene. De fire største kommunene i fylket foreslår/krever at det eneste riktige fordelingskriteriet er innbyggertall. Det har i løpet av høringsrunden kommet opp forslag om å legge inn en bredere forståelse av begrepet kraftproduksjon. Region Namdal har foreslått å heller bruke begrepet «Naturkapital». Dette begrepet bruker også LVK-kommunene. Andre mener at et slikt kriterium bør baseres på fordelingen av konsesjonskraft. Gjennom å bruke konsesjonskraftrettighetene som grunnlag, vil en være i stand til å fange opp verdien som magasin- og fallkommunene utgjør. Såfremt et bærende argument for dette er å tilgodese de kommunene som har avgitt naturverdier, synes dette å være en fornuftig inngang. Det er helt umulig å finne en fordelingsnøkkel som vil kunne sies å være riktig. Fylkestinget vil måtte basere sitt endelige vedtak på sine egne avveininger. De 23 kommunene i Nord-Trøndelag er ulike både med tanke på naturressurser og demografi. De vil derfor ha ulike meninger om hva som er «riktig» fordeling av aksjene i NTE Holding AS. Det finnes gode argumenter for å bruke både innbyggertall, naturkapital og flat fordeling som grunnlag for fordeling av eierskapet. Side 8 av 59

Med bakgrunn i at NTE er nordtrønderens eiendom, synes innbyggertall å være et logisk fordelingskriterium. Dette kan også underbygges med at det er innbyggerne som i stor grad har bidratt til verdiskapingen i selskapet gjennom historien. Både i kraft av at de har vært kunder i selskapet og gjennom at disse kundene sitt kraftkjøp har vært med på å finansiere utbyggingen av ny kraftproduksjon. Før 1992 betalte kundene tidvis også «overpris» for å sikre finansiering av investeringer. Kriteriet «innbyggertall» bør derfor vektes relativt tungt. For et distriktsfylke som Nord-Trøndelag, med ambisjon om en balansert utvikling også innen fylket, er ensidig vekt på innbyggertall imidlertid et for snevert kriterium. I alle andre sammenhenger ønsker vi utjevning. Dette bør også gjenspeiles i denne saken. Det synes også å være riktig at kommunene i fylket får en andel av eierskapet som følge av at de har avstått store naturverdier. Det er naturressursene i disse kommunene som har gitt grunnlag for etablering og utvikling av selskapet. Dette er samtidig noe som godtgjøres årlig gjennom ordninger som konsesjonskraft og konsesjonsavgifter. Det er derfor ikke logisk at vannkraftkommunene skal ha en veldig stor kompensasjon knyttet til dette. Dersom båndlegging og forringelse av naturverdier er begrunnelsen for en ytterligere kompensasjon, bør dette også gjelde for vindkraftanlegg, fiberanlegg, linjenett og øvrige installasjoner. Det vil dermed være naturlig at beregningsgrunnlaget for dette kriteriet er den relative fordelingen mellom kommunene av hhv konsesjonskraft, konsesjonsavgifter, naturressursskatt og eiendomsskatt. Når det blir foreslått at kriteriet skal være med som en andel, kan dette også knyttes til at kommunene på utbyggingstidspunktet ble stilt i utsikt en større andel lokal sysselsetting knyttet til virksomheten, enn det som er tilfelle i dag. I tillegg har verdien av enkelte kompensesasjonelement blitt redusert for noen kommuner. En del av konsesjonskraftmidlene tilfaller fylkeskommunen (uavhengig av eierskap) fordi kommunene ikke har stort nok kraftforbruk knyttet til alminnelig forsyning til at de kan nyttiggjøre seg hele rettigheten. Gitt den brede enigheten om at NTE skal være eid og styrt fra Nord-Trøndelag, og at selskapet er nordtrøndernes eiendom er det et selvstendig moment å sikre et bredt reelt eierskap. Det tredje kriteriet baserer seg derfor på en flat fordeling. I utgangspunktet er ikke dette et naturlig fordelingskriterium. Samtidig er det riktig å sikre at de minste kommunene uten nevneverdig produksjon og anlegg, også får et eierforhold til selskapet. Videre kan det argumenteres for at dette kriteriet vil fange opp det faktum at innbyggertallet ikke har vært statisk gjennom NTE sin historie. Et kriterium med flat fordeling vil derfor kunne virke som en liten utjevning av innbyggerkriteriet, som baserer seg på folketallet pr 2014. En fordeling av eierskapet med stor vekt på innbyggertall, noe mindre på naturkapital og en enda mindre andel likt fordelt, vil være en balansert modell. Den vil sannsynligvis ikke bli oppfattet som «riktig», men det er en fordeling som ivaretar flere motstridende hensyn. Det foreslås på bakgrunn av dette en fordeling av eierskapet med følgende fordeling: - 75% på innbyggertall - 15% på naturkapital - 10% på antall kommuner (tilnærmet lik fordeling) Side 9 av 59

En slik fordeling vil imidlertid innebære at kommuner med få innbyggere uten nevneverdig kompensasjon for naturkapital, vil oppnå en svært liten eierandel. Det foreslås derfor å justere eierandelen til de to kommunene (Fosnes og Leka) som oppnår minst, opp til en eierandel tilsvarende 1 prosent. Det foreslås på bakgrunn av dette å foreta en justering innenfor kriteriet «lik fordeling», for å justere eierandelene til Fosnes og Leka opp til 1%. Dette vil gi følgende eierskap fordelt på kommunene i Nord-Trøndelag: Folketall Andel Skatter/avg Andel Likt fordelt Justering Eierandel 0,75 15 % 10 % 0,46 % 1702 Steinkjer 21 650 16,0 % 3 110 000 2,28 % 4,35 % 12,7 % 1703 Namsos 13 026 9,6 % 1 470 000 1,08 % 4,35 % 7,8 % 1711 Meråker 2 558 1,9 % 25 720 000 18,90 % 4,35 % 4,7 % 1714 Stjørdal 22 957 16,9 % 250 000 0,18 % 4,35 % 13,1 % 1717 Frosta 2 624 1,9 % - 0,00 % 4,35 % 1,9 % 1718 Leksvik 3 506 2,6 % 790 000 0,58 % 4,35 % 2,4 % 1719 Levanger 19 474 14,4 % 1 320 000 0,97 % 4,35 % 11,3 % 1721 Verdal 14 809 10,9 % 1 810 000 1,33 % 4,35 % 8,8 % 1724 Verran 2 547 1,9 % 11 150 000 8,19 % 4,35 % 3,1 % 1725 Namdalseid 1 644 1,2 % 690 000 0,51 % 4,35 % 1,4 % 1736 Snåase Snåsa 2 153 1,6 % 4 940 000 3,63 % 4,35 % 2,2 % 1738 Lierne 1 394 1,0 % 8 420 000 6,19 % 4,35 % 2,1 % 1739 Raarvihke Røyrvik 475 0,4 % 15 850 000 11,64 % 4,35 % 2,4 % 1740 Namsskogan 892 0,7 % 32 080 000 23,57 % 4,35 % 4,4 % 1742 Grong 2 489 1,8 % 19 850 000 14,58 % 4,35 % 4,0 % 1743 Høylandet 1 252 0,9 % 290 000 0,21 % 4,35 % 1,1 % 1744 Overhalla 3 751 2,8 % 860 000 0,63 % 4,35 % 2,6 % 1748 Fosnes 630 0,5 % 360 000 0,26 % 4,35 % 0,002 1,0 % 1749 Flatanger 1 119 0,8 % 150 000 0,11 % 4,35 % 1,1 % 1750 Vikna 4 363 3,2 % 290 000 0,21 % 4,35 % 2,9 % 1751 Nærøy 5 081 3,7 % 2 840 000 2,09 % 4,35 % 3,5 % 1755 Leka 574 0,4 % 90 000 0,07 % 4,35 % 0,0026 1,0 % 1756 Inderøy 6 770 5,0 % 3 790 000 2,78 % 4,35 % 4,6 % Sum 135 738 100 % 136120000 100 % 100 % 100 % d) Forhold som behøver en nærmere utredning Når denne saken fremmes for fylkestinget i april, vil en framtidig utbyttemodell allerede være vedtatt i fylkestinget i mars. Det sentrale i eierskapssaken vil da være fordeling av eierposter mellom kommunene og føringer som skal følge med aksjeoverdragelsen. Det må utarbeides en juridisk bindende avtale som begrenser omsetteligheten av aksjene. Denne behøver ikke å være klar til apriltinget, men må være på plass før aksjeoverdragelsen. Straks i etterkant av fylkestinget i april må det også sendes en søknad om konsesjonsfritak knyttet til overdragelsen til Olje- og energidepartementet. Det vil være avgjørende at kommunene som nye eiere, så snart som mulig organiserer seg på en måte som gjør at de kan ta aktivt del i de forberedelser som må gjøres før overtakelsen. Dette gjelder spesielt forhold omkring framtidig eierstyring, hvor Side 10 av 59

fylkestinget ikke legger absolutte føringer. Her kan eksempelvis nevnes aksjonæravtale, nye vedtekter og nødvendige styringsorganer. Ut over dette er det en del juridiske forhold som krever en avklaring, men som NTFK har hovedansvaret for. Dette vil for eksempel være avklaringer knyttet til konsesjonskraftrettigheter, skattemessig virkninger, eiendomsforhold med mer. e) Prosess fram mot overdragelse Det kan være en reell fare for at eierstyringen i NTE Holding AS, kan bli både svakere og mer uklar i perioden mellom fylkestingets vedtak om overdragelse i april 2016 og frem til overdragelsen 1. januar 2018. Det må derfor være helt tydelig at NTFK fortsatt er eneeier av selskapet og vil utøve nødvendig eierstyring. Dette må ikke være til hinder for at kommunene tar del i nødvendige prosesser knyttet til overdragelsen som nevnt ovenfor. Fylkestinget bør kreve at kommunene så snart som mulig oppretter et organ som kan ivareta og samordne kommunenes interesser. Det er ikke naturlig at fylkeskommunen har noen framtredende rolle i et slikt organ, men fylkeskommunen bør kunne stille seg til disposisjon hvis kommunene skulle ønske dette. f) Fylkestingets vedtak; bestemmelser eller anbefalinger? Som beskrevet under pkt b) ønsker kommunene minst mulig begrensninger knyttet til eierskapet, utover det som går på omsettelighet av aksjer. Med tanke på forutsigbarhet for selskapet, vil det være formålstjenlig å ta hensyn til hva framtidige eiere måtte mene omkring dette. Det synes derfor naturlig at fylkestinget fatter et vedtak i to hovedpunkter; ett hvor fylkestinget bestemmer og ett hvor fylkestinget anbefaler. Et naturlig punkt i tillegg vil selvfølgelig være en forutsetning om at juridiske utfordringer lar seg håndtere. Fylkestinget bør bestemme følgende: - Fordeling av eierskapet i NTE Holding på kommuner. - At det utarbeides en juridisk bindende avtale som begrenser omsetteligheten av aksjene. - At kommunene snarest mulig etablerer et foreløpig eierorgan. Fylkestinget bør anbefale følgende: - At det utredes og etableres et framtidig eierorgan. - At kommunene viderefører nylig vedtatte vekststrategi. - At kommunene forholder seg til ny utbyttestrategi. - At kommunene organiserer seg slik at utbytte fra selskapet brukes til utviklingstiltak. Konklusjon På bakgrunn av dette sender fylkesrådet notatet på høring til kommunene, hvor siste frist for innspill settes til 16. mars 2016. Kommunene utfordres på følgende forhold: - Eiermodell - Føringer for framtidig eierskap - Fordeling av eierposter - Forhold som behøver en nærmere utredning Side 11 av 59

- Hvilke utviklingstiltak ser kommunene for seg kan skje i regi av fellesskapet knyttet til eierskapet - Prosess fram mot overdragelse Vurdering: Rådmannen knytter noen vurderinger til hvert av de 6 spørsmålene kommunene er utfordret til å komme med innspill på og tilrår en uttalelse: a) Eiermodell Det framgår av fylkesrådsnotatet at det er full oppslutning om 100% kommunalt eierskap og at den foreslåtte ordningen med et mellomliggende selskap bør utredes nærmere. Kommunalt eierskap støttes, slik formannskapet også gikk inn for i møte 14. januar. Rådmannen deler ikke vurderingen for å etablere et mellomliggende eierselskap, og er usikker på hva som rent faktisk blir oppnådd. Etableringen av et mellomliggende eierselskap kan fremstå som et forsøk på å omgå forvaltningsmessige prinsipper hvor eiermakten forsøkes distansert fra kommunene og overføres til et nytt nivå som verken er styre eller generalforsamling. Hva blir da den reelle rollen til eierselskapet og er dette prinsipielt en ønsket retning å gå av noe som kan fremstilles for bekvemmelighetshensyn? Det er i næringslivet forøvrig helt normalt at saker avgjøres i styre og generalforsamling etter stemmeflertall. Aksjelovgivningen har klare kjøreregler i forhold til avveining av de ulike eierinteresser og for selskapet NTE vil en beslutning være like relevant og enkel å forholde seg til om den er gjort som stemmeflertall eller om det gjøres indirekte gjennom et eierselskap. Rådmannen mener det er viktig å skille mellom rollen som eier der utøvelse av eierskap skjer gjennom generalforsamling, og styrets oppgaver som skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Det er her helt nødvendig å ha et kompetent styre som ivaretar denne oppgaven. Det oppfattes likevel som unødvendig å legge føringer og begrensinger knyttet til styrets sammensetning og fagkompetanse. Det settes også spørsmålstegn ved behovet for å ha et mellomliggende eierselskap for å kunne utøve et profesjonelt eierskap. Rådmannen er av den oppfatning at eiers styring skal skje gjennom generalforsamling, og at det forøvrig er styrets ansvar å ivareta både selskapets- og eiernes interesser i henhold til aksjeloven. b) Føringer for framtidig eierskap Det legges opp til at det skal være begrenset omsetningsrett for aksjene og det virker fornuftig ut fra intensjonen om at det offentlige i Nord-Trøndelag fortsatt skal eie selskapet. Eierne må selv vedta utbyttepolitikk og mulige føringer for hva eventuelt utbytte skal kunne anvendes til. Bruk av utbytte for å saldere kommunenes driftsbudsjetter vil uansett begrenses av kommunelovens 46 (3) som fastsetter at årsbudsjettet skal være realistiske. Det vil dermed være i strid med bestemmelsene i kommuneloven å øke kommunenes faste kostnader med et resultatavhengig, og dermed usikkert, aksjeutbytte som finansiering. Side 12 av 59

c) Fordeling av eierposter Det er dette spørsmålet som har fått mest oppmerksomhet så langt. Det er symptomatisk at «ingen» har løftet denne diskusjonen særlig til å ta opp i seg perspektiver med eierskap, ansvarlighet i eierskap og ikke minst risiko. I fylkesrådsnotatet er det gitt en begrunnelse for et forslag om 75% vekt på folketall, 15 % på «naturkapital» og 10% flatt pr kommune. Det framgår at det er mye skjønn knyttet til dette og det synes som det har vært et ønske om å finne en modell som «alle kan leve med». Ettersom det er så ulikt syn mellom kommunene er det forståelig at en har ønsket å lage et kompromiss. Det er en uomtvistelig faktum at selskapet i dag er eid av alle innbyggerne i fellesskap gjennom fylkeskommunen der hver innbygger er like mye verdt og har en stemme hver og at alle andre fordelingsnøkler gir vriding i dette bildet og gir ulik verdi til innbyggerne etter hvor de er bosatt. Det er fellesskapet som har muliggjort investeringene i kraftanlegg og annen infrastruktur som bl.a bredbånd og det logiske må være å fordele verdiene likt på fylkets innbyggere. Etter rådmannens oppfatning er innbyggerprinsippet så enkelt som at alle nord-trøndere er like mye verdt, slik de er ved kommunestyre- og fylkestingsvalg og stortingsvalg. Det betyr at innbyggertall må legges til grunn. Dette harmonerer også med måten kommunene er finansiert på og inntektssystemets oppbygning. Utgiftsbehov og inntektsforutsetninger er relatert til innbyggertall, og fullstendig objektivt og upåvirket av eventuelle kommunesammenslåinger framover i tid. Kraftproduksjon Sist det var diskusjon om mulig fordeling av eierskapet i NTE var det mange som argumenterte for at kraftproduksjon burde vektlegges. Da er det viktig å være klar over at disse kommunene er kompensert fra før. I følge presentasjonen selskapet hadde i formannskapet 17. desember, som nedenforstående graf er hentet fra, er inntektene til primærkommuner fra NTE i dag 90 mill kr. Kompensasjon for kraftproduksjon er helt uavhengig av eierskap, og som fortsetter som før selv etter endring fra fylkeskommunalt til kommunalt eierskap. Dette er betydelig eierskapsuavhengige beløpsstørrelser, jf nedenforstående graf fra presentasjon i formannskapet 17. januar. Side 13 av 59

Andel pr kommune En andelsmessig tildeling pr kommune beskrives i fylkesrådets saksdokument som et ikke naturlig fordelingskriterium, og rådmannen er enig i dette. Ytterligere vil dette gi fordelingsmessige utslag i forbindelse med kommunereformen. Dersom for eksempel fire av dagens kommuner vedtar å slå seg sammen vil disse fire stå som en kommune med fire andeler. Innbyggerkriteriet er uavhengig av slike strukturendringer og også med det hensyn et meget bedre kriterium. d) Forhold som behøver en nærmere utredning Det pekes på at det må utarbeides avtaledokumenter som begrenser omsetningen av aksjene og mulige aksjonæravtaler. Dette virker fornuftig, og fokus må være langsiktighet og forretningsmessig tilnærming på selskapets vegne. e) Utviklingstiltak som kan skje i regi av fellesskapet knyttet til eierskapet. Verdal kommune mener eierstyring fortrinnsvis bør skje gjennom selskapets styre og ordinær generalforsamling etter prinsipper nedfelt i aksjelovgivningen, og som er svært godt innarbeidet og gjennomprøvd. For å sikre en god utvikling av selskapet vil det være av svært stor betydning at det over tid opprettholdes et kompetent og kvalifisert styre for NTE. Nøkkelen til god eierdialog og eierstyring ligger også her. Bruk av utbytte for å saldere kommunenes driftsbudsjetter vil uansett begrenses av kommunelovens 46 (3) som fastsetter at årsbudsjettet skal være realistiske. Det vil dermed være i strid med bestemmelsene i kommuneloven å øke kommunenes faste kostnader med et resultatavhengig, og dermed usikkert, aksjeutbytte som finansiering. Det er viktig at kommunene opptrer som gode og langsiktige eiere av NTE og at en er forsiktig med å legge inn andre formål inn i eierskap og eiermøter. Med bakgrunn i dette Side 14 av 59

frarådes det at det etableres noen form utviklingsselskap som skal basere sin virksomhet fra utbytte fra NTE. f) Prosess fram mot overdragelse Som det framgår av notatet må fylkeskommunen være tydelig eier fram til kommunene tar over eierskapet 1.1.2018, men det er klart at en allerede i 2016 kan samle de nye eierne slik at de kan får koordinert arbeidet med å forberede overtakelsen av aksjene. Samtidig er det grunn til å påpeke at aksjeloven sikrer ryddighet rundt selskap uavhengig av hvem som til enhver tid eier aksjene. Side 15 av 59

Verdal kommune Sakspapir Interpellasjon vedrørende saksbehandling ved etablering av snøscooterløyper, behandlet i kommunestyret 29.02.2016 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Håvard Kvernmo havard.kvernmo@innherred-samkommune.no Arkivref: 2013/4023 - /K01 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap 17.03.2016 27/16 Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen setter ned et administrativt arbeidsutvalg som skal jobbe for formålet i endringen i motorferdselloven og endringen i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag som trådte i kraft juni/juli 2015. Utvalget skal bestå av representanter fra følgende parter: - Reindriftsnæringen - Representanter fra grunneierene - Verdal snøscooterklubb - Verdal naturvernforbund - Kommuneadministrasjonen Utvalget skal ha som oppgave å utrede mulighetene og kartlegge tolkninger og handlingsrom innenfor gjeldende forskrift for etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Utvalget tildeles den samme rollen ved revisjon av løypene. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Interpellasjon til ordføreren. Saksopplysninger: Verdal Fremskrittsparti fremmet den 05.februar 2016 en interpellasjon til ordfører vedrørende det pågående arbeidet med etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring i Verdal kommune. Side 16 av 59

Interpellasjonen ble behandlet i kommunestyret den 29.februar 2016. Under behandlingen av interpellasjonen fremmet Verdal Høyre følgende forslag til vedtak: «Det etableres et arbeidsutvalg som skal jobbe for formålet i endringen i motorferdselloven og endringen i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag som trådte i kraft 19. juni 2015. Et slikt arbeidsutvalg må ha som oppgave å utrede muligheten, og kartlegge tolkninger og handlingsrom innenfor gjeldende forskrift for etablering av scooterløyper og rekreasjon og fornøyelseskjøring. Arbeidsutvalget bør være representert av berørte interessegrupper, sammen med representant for politisk og administrativ ledelse. Organisering av dette arbeidet delegeres til utmarksnemda.» Kommunestyret fattet følgende vedtak i møtet: «Forslag fra Høyre oversendes formannskapet til behandling». Vurdering: Politisk behandling Forslaget fra Høyre innebærer at arbeidet med snøscooterløyper skal delegeres til utmarksnemda. Rådmannen viser til at saken tidligere har vært behandlet i Kommunestyret, Komite for plan og samfunn og Utmarksnemda i Verdal kommune. Utmarksnemda er det utvalget i kommunen som vanligvis behandler politiske saker tilknyttet motorferdsel i utmark. Utmarksnemda har i denne saken kun vært involvert i forbindelse med høringen av prøveordningen som ble iverksatt tilbake i 2013 og ikke i vært delaktig i selve utarbeidingen av forslagene som hittil har vært drøftet og vedtatt utredet. I forbindelse med ikrafttredelsen av forsøksordningen og senere oppheving, samt påfølgende lovendring, har plan- og bygningsloven vært førende for prosessen. Det har derfor vært naturlig å behandle saken i Komite for plan og samfunn frem til en fastsetting i Kommunestyret. Etter lovendringen og med de påfølgende endringer i forutsetningene om at forvaltningsloven skal legges til grunn for prosessen videre, har det ikke vært drøftet nærmere hvilke politiske organ som skal behandle organiseringen. Administrasjonen har vurdert det slik at Komite for plan og samfunn bør fortsette behandlingen frem til et vedtak i Kommunestyret. Det vises til at det allerede er fremmet en politisk sak for Komite for plan og samfunn, Formannskapet og Kommunestyret, som har til hensikt å avklare hvilke løyper som skal tas med i det videre arbeidet. Her blir også ressursbehovet foreslått avklart i forbindelse Side 17 av 59

med saken. En omorganisering av arbeidet som allerede er lagt frem til i dag, anses derfor som uhensiktsmessig. Nedsetting av arbeidsutvalg Rådmannen ser det som fornuftig at det settes ned et arbeidsutvalg for å jobbe videre med den lokale forskriften og tilhørende kart over det fremtidige løypenettet. Det er en vanlig praksis i kommunen at man setter ned arbeidsutvalg i komplekse saker for å avklare så mye som mulig i tidlig fase. I utgangspunktet har disse utvalgene vært rene administrative arbeidsutvalg. Dette anbefales videreført. Det foreslås at ansvaret for å sette ned det administrative arbeidsutvalget som skal jobbe videre med saken, legges til rådmannen. Side 18 av 59

Verdal kommune Sakspapir Etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring i Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Håvard Kvernmo havard.kvernmo@innherred-samkommune.no Arkivref: 2013/4023 - /K01 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Komité plan og samfunn i Verdal 15.03.2016 19/16 Verdal formannskap 17.03.2016 28/16 Verdal kommunestyre Rådmannens forslag til vedtak: Det iverksettes arbeid med utarbeiding av forslag til ny lokal forskrift for etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring i utmark og på islagte vassdrag, med tilhørende kart over løypenett for Verdal kommune. Administrasjonen skal iverksette arbeid med forslag til forskrift snarest. Det tas utgangspunkt i å fortsette videre arbeid med løypeforslag for Vera-Sandvika. Øvrige løypenett foreslått i forbindelse med arbeid med planprogram, jf. vedtak i KPS møte 14.10.2014 sak PS 67/14, legges på vent inntil man har hentet inn erfaringer med løypenettet Vera-Sandvika. Kommunen skal vurdere en utvidelse av løypenettet på sikt. Dette forutsetter en ny fullstendig prosess. Det tas utgangspunkt i at dette skal gjøres gjennom en revisjon etter 2 sesonger med bruk av løypen. Det bevilges inntil ca. 250.000 til en konsekvensutredning av løypen. Dette dekkes av kommunens disposisjonsfond. Vedlegg: 1. Fastsetting av snøscooterløyper møtereferat 2. Møtereferat - Orienteringsmøte med snøscooterinteressene i Verdal - ny oppstart av arbeidet med etablering av snøscooterløyper i Verdal kommune 3. Møtereferat - Orienteringsmøte med Verdal fjellstyre og Verdalsbruket - ny oppstart av arbeidet med etablering av snøscooterløyper i Verdal kommune 4. Referat - reindriftsnæringene 05.01.2016 Side 19 av 59

5. Referat fra samrådsmøte med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 05.01.2016 - Etablering av snøscooterløyper i Verdal kommune 6. Møtereferat - Statusoppdatering med snøscooterinteressene etter orienteringsmøtene 7. Rapport fra norsk polarinstitutt - Motorferdsels påvirkning på fauna og flora på Svalbard - fremlagt i møte med snøscooterklubben den 19.januar 2016 8. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark etc 9. Veileder for vurdering av naturmangfold 10. Veileder for fastsetting av snøscooterløyper Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1 Naturmangfoldloven LOV 2009-06-19-100. 2 Motorferdselloven LOV 1977-06-10-82. 3 Etablering av snøscooterløyper fastsetting av planprogram 21.08.2014. 4 Høringsuttalelse fra NVE 18.06.2014. 5 Uttalelse fra Skjækerfjell reinbeitedistrikt 6 Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper møtereferat 22.05.2014. (reindriftsnæringen, reindriftsforvaltningen, snøscooterklubben, fjellstyret, værdalsbruket og kommunen). 7 Distriktsplan for Feren reinbeitedistrikt 2015-2020 Saksopplysninger: Bakgrunn for saken. Miljøverndepartementet inviterte i mai 2013 til en ny forsøksordning for perioden 2014-2018, med adgang for kommunene til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Forsøksordningen ga kommunen adgang til å etablere løyper for å kjøre snøscooter i snødekt utmark og på islagte vassdrag. Ordningen skulle opprinnelig begrenses til 40 kommuner, men Regjeringen besluttet i desember 2013 å iverksette forsøksordningen og samtidig utvide den, slik at samtlige kommuner som hadde meldt sin interesse fikk delta i alt 108 kommuner. Hensikten med forsøksordningen var bl.a. å undersøke virkningene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse når kommunene ble gitt myndighet til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter. Deriblant var det et behov for mer kunnskap om hvilke arter og økosystemer som er sårbare for motorferdsel og hvordan disse burde tas hensyn til i planleggingen. Hvor de aktuelle fantes, og om ordningen medførte en økning i antall snøscootere og generelt økt motorisert ferdsel i utmarka. Hvordan dette påvirket friluftslivet og holdninger til bruk av motorkjøretøy i utmark generelt og eventuelle konsekvenser for folkehelsa. Departementet ønsket også å se på om åpning for fornøyelseskjøring påvirket kommunens dispensasjonspraksis på motorferdselsområdet og eventuelle distriktspolitiske effekter ordningen kunne ha, herunder effekter for lokalt næringsliv. Side 20 av 59

Verdal kommune ved utmarksnemda vedtok i august 2013 å søke om deltakelse i forsøksordningen. Søknaden ble begrunnet med at det var stort lokalt ønske om etablering av slike løyper fra blant annet snøscooterklubben. Videre var det ønskelig å redusere «næringslekkasjer» til Sverige, der det for snøscooterinteresserte pr. i dag vil være mer attraktivt med blant annet fritidsboliger. Ordningen var utarbeidet som et forsøk etter forsøksloven. Departementet hadde utarbeidet en standardisert forskrift som ga nærmere bestemmelser for forsøket, herunder om planprosessen kommunen måtte gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjaldt for plassering av løypene. Regjeringen understreket at kommunene i forsøket burde ha som mål å gjennomføre gode lokale prosesser, og vektlegge hensynet til støy og andre ulemper for reindrift, friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø. For at kommunene skulle kunne delta i forsøksordningen, måtte kommunestyret vedta forskriften og sende den til Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Klima- og miljødepartementet for stadfesting. Forskriften var på høring i forbindelse med utarbeidelsen, og det var ikke ansett som nødvendig med ytterligere høring før den ble fastsatt i kommunene. Departementet skulle stadfeste forskriftene etter hvert som de kom inn. Siste frist for innsending av forskriften for stadfesting, og derved godkjennes som deltaker i forsøksordningen, ble satt til 01. april 2014. Verdal kommune vedtok den standardiserte forskriften i mars 2014 og iverksatte samtidig arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel for etablering av snøscooterløyper. Plan- og bygningsloven var førende for prosessen. I følge plan- og bygningsloven skal det for planer som kan, eller vil ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, utarbeides en egen konsekvensutredning med tilhørende planprogram. Planprogrammet sto ferdig fra administrasjonen i mai 2014. Komité for plan og samfunn vedtok i møte den 3.juni 2014 å legge fram planprogrammet for høring og offentlig ettersyn. 12.juni 2014, kort tid etter at planprogrammet var annonsert fremlagt for høring og offentlig ettersyn, ble regjeringens forsøksordning erklært ugyldig av Sivilombudsmannen. Bakgrunnen var at utvidelsen av forsøksordningen medførte et såpass omfang at det ikke lenger kunne kalles en forsøksordning etter forsøksloven, og at det i praksis ville oppfattes som en lovendring. Selv om Regjeringen mente at forsøket var lovlig og Sivilombudsmannens konklusjoner formelt sett ikke er rettslig bindende, vedtok Regjeringen å avvikle forsøksordningen etter en helhetsvurdering den 19. juni 2014. Det ble i stedet besluttet å gjennomføre en rask prosess for å endre loven om motorferdsel i utmark og vassdrag, slik at det med hjemmel i loven kunne innføres adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Klima- og miljødepartementet besluttet med bakgrunn i dette å sende et høringsforslag til endring i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven), og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc.). Lovendringsforslaget og endringen i forskriften var i stor grad samsvarende med de prosesskrav til opprettelse av løyper og vilkår for lokalisering av løypene som var satt i forsøksloven. Lovforslaget fastslo at løypene skulle angis i arealplan eller reguleringsplan, og med dette at plan- og Side 21 av 59

bygningsloven fortsatt ville være verktøyet kommunen skulle bruke for å fastsette løypene. Planarbeidet som kommunen hadde igangsatt etter forsøksloven kunne derfor videreføres, men kommunen kunne ikke treffe endelig vedtak om snøscooterløyper før hjemmelsgrunnlaget (lov- og forskriftsendringen) var vedtatt av Stortinget. Verdal kommune behandlet fastsetting av planprogrammet som ble sendt ut på høring i møte den 14.oktober 2014. I møtet ble det vedtatt å utsette saken, for å jobbe videre med trasevalg sør for R72. Her ble det også signalisert at snøscooterklubben skulle bistå kommunen med en ny kartfesting av traseene. I desember 2014 avholdte Kommunen møte med snøscooterinteressene og de største berørte grunneierne for å få en avklaring om at de foreslåtte løypene kunne aksepteres. I møtet ble det konkludert med at når snøscooterklubben hadde fått kartfestet aktuelle nye traseer, skulle disse oversendes til kommunen som innkalte til et nytt møte med snøscooterklubben, Verdalsbruket, Statskog og fjellstyret for nærmere avklaring av de aktuelle løypetraseene. Etter denne avklaringen skulle kommunen sende forespørsel til alle berørte grunneiere om de foreslåtte løypetraseene kunne aksepteres, og at tilbakemelding ble gitt til kommunen. Når de aktuelle løypetraseene eventuelt var akseptert av grunneierne, kunne kommunen deretter arbeide videre med det planforslaget som skulle utredes. Kommunen la som forutsetning at arbeidet med snøscooterklubbens forslag ikke ville bli igangsatt før forslag om lovendring var vedtatt av Stortinget. Kommunen mottok kartfestet løypeforslag fra snøscooterklubben 20.april 2015. Ny motorferdsellov ble vedtatt av stortinget 19.juni 2015. Ny forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark etc. ble vedtatt av miljødepartementet 14.juli 2015. Komité for plan og samfunn etterspurte administrasjonens fremgang i saken i møte den 27.oktober 2015. Der ble det informert om at administrasjonen arbeidet med løypeforslagene som var mottatt av snøscooterklubben. Kommunen avholdte i den forbindelse nye møter med Fylkesmannen, Fylkeskommunen, de største berørte grunneierne, reindriftsnæringen, reindriftsforvaltningen og snøscooterklubben i desember 2015 og januar 2016. jf. egne vedlagte møtereferat. Her ble det bl.a. oppfordret at snøscooterklubben utarbeidet et nytt forslag, med bakgrunn i at forslaget fra 20.april manglet enkelte traseer. Det ble i etterkant av møtene gitt en orientering til Komite for plan- og samfunn i møte den 12.januar 2016. Her ble sakens historikk, daværende nåværende status og foreløpig fremdrift lagt frem. Kommunen avholdte et nytt møte med snøscooterklubben den 19. januar 2016, for å gi en orientering om det som ble konkludert i de øvrige møtene. Kommunen mottok i den sammenheng det nye forslaget til løyper fra snøscooterklubben, samt en forskningsrapport utarbeidet av Norsk polarinstitutt fra 2002, som beskriver virkningene av motorferdsel på fauna og flora på Svalbard. Rapporten er vedlagt i sin helhet og nytt Side 22 av 59

forslag til løypenett er vurdert i saken nedenfor. Det ble i dette møtet konkludert med at videre fremgang avventes inntil nytt politisk vedtak i saken foreligger. Administrasjonen har også jobbet med å hente inn prisantydninger på utredning av løypene som var vedtatt utredet gjennom arbeidet med planprogram. Dette har ikke vært på en formell anbudsrunde. Det har kun vært innhenting av uforpliktende tilbud for å kunne estimere hvor stort ressursbehovet vil være gjennom prosessen. Det er i alt kommet inn tre tilbud som strekker seg fra 700.000 til 1.200.000,- NOK. Disse tilbudene tar utgangspunkt i 180 km, som var den antatte lengden på løypenettet ved det tidspunktet forespørselen var sendt ut. Det vedtatte løypenettet viser seg imidlertid å være kortere enn tidligere antatt, ca. 135 km uavhengig av grunneiertillatelser. Dette er estimert til å koste omtrent 900.000,-. Da det foreligger noen traseer uten grunneiertillatelse, vil det reelle tallet bli noe mindre, men ikke av vesentlig betydning på kostnadsoverslaget. Nytt forslag fra snøscooterklubben utgjør i alt 242,4 km og er estimert til å koste opp mot 1.600.000,-. Nytt hjemmelsgrunnlag Anledningen til å fastsette snøscooterløyper Det nye regelverket om snøscooterløyper for fornøyelseskjøring, som trådte i kraft juni/juli 2015, jf. 4a i motorferdselloven og 4a i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, gir kommunestyret myndighet til å fastsette snøscooterløyper på vinterføre. Myndigheten kan overføres til andre folkevalgte organ, men kan ikke overføres til kommunens administrasjon. Regelverket åpner for å etablere løyper for kjøring med snøscooter (beltemotorsykkel) på vinterføre. Bruk av andre kjøretøy i løypene, som for eksempel ATV med påsatte belter kan ikke brukes. Vinterføre er også definert til å kun omfatte mark som er dekket av naturlig vintersnø. Det er også en forutsetning at hele løypa må være dekket av et bærende snølag, og at løypene ikke kan brukes når deler eller flekker i løypa mangler snø. Kommunen kan kun åpne for fornøyelseskjøring i faste løyper. Regelverket åpner ikke for fri kjøring uten løyper. Kommunen skal fastsette snøscooterløyper ved å vedta kart over snøscooterløypene og bestemmelser for bruken av løypene forankret i en lokal forskrift. Krav til prosessen for å fastsette snøscooterløypene går frem av nasjonal forskrift 4 a tredje ledd. Her er Forvaltningsloven lagt til grunn for prosessen i sin helhet, men plan- og bygningsloven definerer nærmere hvilke krav som stilles til høring/offentlig ettersyn og annonsering av vedtatt plan. Deriblant 6 ukers høringsfrist. Krav til planprogram er derimot lempet på. De grunnleggende prosessreglene i forvaltningsloven skal være oppfylt: - Utredning - Varsling - Uttalelse - Formkrav - Kunngjøring Side 23 av 59