Oversendelse av tillatelse til utslipp av PFAS

Miljøservice Vest Bøvågen 4262 AVALDSNES Oslo, 17.12.2015 Deres ref.: Sissel Eikeskog Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/934 Saksbehandler: Kristin Møller Gabrielsen Oversendelse av tillatelse til utslipp av PFAS Miljødirektoratet gir Miljøservice Vest AS tillatelse til utslipp av per- og polyfluorerte forbindelser (PFAS) etter forurensningsloven på visse vilkår. Tillatelsen med vilkår følger vedlagt. Behandlingen av søknaden er plassert under gebyrsats 2, jf. forurensningsforskriften 39-5, som tilsvarer et gebyr på kr. 22 800,-. Vedtaket, herunder vedtaket om plassering i gebyrklasse, kan påklages Klimaog miljødepartementet innen tre uker. Vi viser til - Tillatelse av 15. mai 2014 med endringer av 11. juli 2014 - Krav om vannovervåking etter vannforskriften av 28. mai 2014 - Søknad om tillatelse til utslipp av PFAS av 20. november 2014 - Øvrig korrespondanse i saken Miljødirektoratet gir med dette tillatelse på visse vilkår. Oppdatert tillatelsesdokument med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Vedtaket er truffet med hjemmel i forurensningsloven 11 og 18. Miljødirektoratet har ved avgjørelsen og fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper de omsøkte endringene, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Miljødirektoratet lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. I forbindelse med endringene har vi også inkludert i tillatelsen krav som tidligere fulgte av separate pålegg samt foretatt presiseringer og justeringer i ordlyden i tråd med slik vi stiller kravene i dag. 1. Sakens bakgrunn Om per- og polyfluorerte forbindelser (PFAS) Miljødirektoratet har fått informasjon som tilsier at noen behandlingsanlegg for farlig avfall har hatt utslipp av per- og polyfluorerte forbindelser (PFAS) til vann i lengre tid. PFAS er organiske Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

forbindelser der ett eller flere hydrogenatomer er erstattet av fluor. Felles for disse stoffene er at de ikke brytes ned i miljøet, og selv ved lave konsentrasjoner kan de oppkonsentreres til høye, toksiske nivåer i individer og næringskjeder. Studier har vist at noen av stoffene kan gi reproduksjonsskadelige effekter og kan være kreftfremkallende, men kunnskapen om de ulike stoffenes bruksområder, helse- og miljøskadelige effekter og mengde er varierende, og for mange av forbindelsene er kunnskapen begrenset. Det pågår kontinuerlig arbeid for å øke kunnskapen om disse stoffene. Det er rimelig å anta at utslippene som har pågått fra behandlingsanleggene har vært lave, og at det ikke har vært utslipp av større mengder på kort tid. Siden stoffene ikke brytes ned i naturen, vil det totale utslippet like fullt være av miljømessig betydning. Miljødirektoratet ønsker derfor å regulere utslippet av PFAS-forbindelser. Flere behandlingsanlegg for farlig avfall har nå søkt om tillatelse til utslipp av PFAS som følge av at det er påvist PFAS i deres utslipp. De perfluorerte forbindelsene PFOS, PFOA og flere langkjedete perfluorerte karboksylsyrer er oppført på Miljødirektoratets prioritetsliste, det vil si at de er på listen over stoffer med mål om å redusere eller stanse utslippene til miljøet innen 2020. Miljødirektoratet har valgt å fokusere på de PFAS-forbindelsene som er satt på eller brytes ned til stoffer satt på denne prioritetslisten, og andre PFAS-forbindelser som er mye brukt og som av den grunn står på kandidatlisten til REACH (Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals). Dette er totalt 15 forbindelser, som Miljødirektoratet regulerer som sum PFAS. Miljøservice Vest AS har fått påvist PFAS i avfall og avløpsvann fra sitt behandlingsanlegg. Utslippet var kjent av Miljødirektoratet da opprinnelig tillatelse til virksomhet ble gitt 15. mai 2014. Det ble bestemt at utslippet skulle reguleres, og bedriften ble bedt om å sende inn egen søknad vedrørende dette som ble mottatt av Miljødirektoratet den 20. november 2014. 2. Saksfremstilling og begrunnelse Generelt om bedriften og søknaden Miljøservice Vest AS er et mottaks- og behandlingsanlegg for farlig avfall plassert i Bøvågen på Karmøy i Rogaland. Bedriften har tillatelse av 15. mai 2014 fra Miljødirektoratet til mottak, mellomlagring og behandling av oljeholdig avfall. De har tillatelse til å behandle en årlig mengde på 15 000 m 3 farlig avfall med opprinnelse fra industri, offshorevirksomhet og skip. Tillatt lagringsmengde av flytende farlig avfall på tank er 3 000 m 3. Tillatelsen gjelder for de avfallsstoffnumrene oppført i tillatelsens vedlegg 2. Tillatelsen gjelder også for mellomlagring av inntil 200 tonn farlig avfall stykkgods til enhver tid. Dette gjelder de typene farlig avfall som er omfattet av kapittel 11 om farlig avfall i avfallsforskriften. Miljøservice Vest AS har et renseanlegg med kjemisk og biologisk rensing. Vannet som blir behandlet er på forhånd blandet på flere store tanker, og det er ifølge bedriften lite variasjon i vann inn til anlegget fra dag til dag. Renseprosessen består av flere etterfølgende trinn. Avfall mottas på store tanker hvor det skjer en gravimetrisk separasjon av oljefase og vannfase. Oljefasen leveres videre til godkjent mottak som spillolje. Vannfasen, som inneholder varierende mengder olje, tungmetaller 2

og organisk materiale, går videre via én felles fødetank til kjemisk rensing med polymerer. Polymeren binder seg til forurensningene i vannet og danner slam som kan fjernes mekanisk fra vannfasen (enten som bunnslam eller som slamteppe på overflaten). Slammet blir avvannet, og vannet blir tilbakeført til lagertanker. Vann fra kjemisk rensetrinn går til biologisk rensing med aktivt slam som bryter ned organisk materiale. Renset vann blir ført til sjø, og utslippspunktet er i Bøvågen på ca. 15 meters dyp. Per i dag har de utslippsgrenser for totalt organisk stoff (TOC), olje, nikkel, kadmium, kvikksølv og bly, jf. tillatelsens punkt 5.1. Antatt årlig avløpsstrøm er på 4000-8 000 m 3. Slam fra renseanlegget (både fra kjemisk og biologisk rensetrinn) deklareres som farlig avfall og leveres til egnet behandlingsanlegg. Undersøkelser utført av Miljøservice Vest AS viser at avfallet de mottar kan inneholde PFAS. Bedriften har gjort en kartlegging av PFAS i renset avløpsvann. De som bidrar mest er forbindelsene 6:2 FTS, PFOS, PFHxS, PFHxA, PFBS og PFOA, hvor 6:2 FTS og PFOS ser ut til å utgjøre mer enn henholdvis 40 % og 30 % av totalmengden. Analyser av avløpsvannet viser at konsentrasjonene varierer mye i løpet av året, fra 52.5 µg/l på det høyeste til 4.6 µg/l på det laveste. Miljøservice Vest AS sier at det er vanskelig å finne kildene for PFAS og identifisere hvilke kunder som leverer inn avfall med PFAS da de ikke har analyser av enkeltleveranser. Alle leveranser samles og blandes på flere større tanker før avfallet mates inn i renseanlegget. Bedriften sier at enkeltleveranser med høyere innhold av PFAS vil slå ut som topper på analysene av utløpsvannet, men over tid vil det skje en utblanding og fortynning, som forklarer de synkende konsentrasjonene ut over i året. Miljøservice Vest AS har per dags dato ikke kjennskap til rensegraden i anlegget da de ikke har analysert det forurensede vannet før det går inn i renseanlegget. De planlegger å gjøre dette i nærmeste framtid og sammenligne resultatet med det rensede avløpsvannet. Omsøkte utslippsgrenser På grunnlag av påvist PFAS i avfall og avløpsvann søkte Miljøservice Vest AS 20. november 2014 Miljødirektoratet om tillatelse til utslipp av PFAS fra sitt behandlingsanlegg. Bedriften søker om utslipp av følgende forbindelser: PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 PFCA (PFNA, PFDA, PFUnDA, PFDoDA, PFTrDA, PFTDA), PFHxS, PFHxA og PFHpA. Utslippsgrensene bedriften søker om er vist i tabell 1. Årlig mengde er beregnet ved å bruke halvparten av tillatt årlig vannstrøm på 15 000 m 3. Tabell 1. Utslippsgrensene for PFAS som Miljøservice Vest AS søker om. Komponent Konsentrasjonsgrense µg/l Årlig utslipp gram SUM PFAS 1) 20 150 1 Sum PFAS: PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 PFCA (PFNA, PFDA, PFUnDA, PFDoDA, PFTrDA, PFTDA), PFHxS, PFHxA og PFHpA. Miljøservice Vest AS har i dag ingen spesifikk rensemetode for PFAS. Om det blir påvist PFAS i konsentrasjoner eller mengder som ikke er i samsvar med tillatelsen vil det bli vurdert å installere ekstra rensetrinn. 3

Vurdering av konsekvensutredning Etter forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven, vedlegg I pkt. 3., skal anlegg for sluttbehandling av farlig avfall ved forbrenning, kjemisk behandling eller deponering alltid konsekvensutredes ved nye tiltak. Endringer i eksisterende tiltak som faller inn under forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven vedlegg I, skal konsekvensutredes dersom endringen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. vedlegg I nr. 24, jf. vedlegg III. I søknaden om utslipp av PFAS fra Miljøservice Vest er det ikke snakk om et nytt utslipp som følge av ny aktivitet. Saken dreier seg om en regulering av forbindelser som er oppdaget i avfallet som behandles, og som derfor kan følge med i utslippet fra anlegget. Miljødirektoratet mener derfor at det ikke er snakk om en endring av et tiltak i forskriftens forstand, og at saken derfor ikke utløser noe krav om konsekvensutredning. Resipientforhold Bedriftens utslippspunkt ligger på 15 meters dyp i Bøvågen, som en bred sidebukt til Karmsundet. Bedriften har tillatelse til å slippe ut 15 000 m 3 vann per år. Bøvågen er en del av vannforekomsten 0242040102-C Karmsundet-Kopervik. Det er sterk tidevannsstrøm med overvekt av strøm i nordlig retning. Karmsundet er ca. 30 km langt, og er belastet med historisk forurensning. Det er flere store industrianlegg som har utslipp av tungmetaller og organisk materiale til Karmsundet. I tillegg påvirker utslipp fra kommunal kloakk og fiskeforedling, samt mye skipstrafikk, også miljøtilstanden i Karmsundet. Det foreligger kostholdsråd fra 2005 på skjell og krabbe for hele Karmsundet som skyldes forurensning av PAH og PCB. Vannforskriften har som formål at vannforekomster skal oppnå minst god økologisk og kjemisk tilstand. I databasen Vann-Nett, som bruker innsamlet resipientdata for å klassifisere økologisk og kjemisk tilstand, er den økologiske tilstanden til Karmsundet-Kopervik oppført som «moderat» og kjemisk tilstand vurdert til «ikke god». Økologisk tilstand vurderes etter parametre som sier noe om sammensetningen og virkemåten til økosystemet, og deles inn i fem tilstandsklasser (svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig). Kjemisk tilstand deles kun inn i god eller ikke god tilstand, og vurderes etter konsentrasjonene av de 45 prioriterte miljøgiftene i vannforskriftens vedlegg VIII. For å oppnå god kjemisk tilstand i vann må konsentrasjonen av de prioriterte miljøgiftene i resipienten ikke være høyere enn de utarbeidede grenseverdiene for hvert enkelt stoff i vann, sediment eller biota. Disse grenseverdiene kalles miljøkvalitetsstandarder og omtales ofte som EQS-verdier 1. Det er viktig å legge merke til at den totale vurderingen av økologisk og kjemisk tilstand gjøres ut ifra den dårligste enkeltvurderingen. For økologisk tilstand er det i hovedsak bunndyr som er påvirket av utslipp fra flere kilder som gjør at Karmsundet-Kopervik er satt til moderat. Årsaken til at den ikke oppnår god kjemisk tilstand er i hovedsak samlet nivå av PAH (16 forbindelser) og nivå av PAH-forbindelsen benzo(a)pyren. PFAS har foreløpig ikke blitt inkludert i klassifiseringen av tilstanden i resipienten. 1 EQS: miljøkvalitetsstandarder (environmental quality standards) 4

Andre forhold Ifølge Naturbase ligger det et vernet område, Tednholmen, omtrent to kilometer sør for utslippspunktet til Miljøservice Vest AS. Det er vernet som et naturreservat, og formålet med fredingen er å bevare en viktig sjøfugllokalitet med de plantesamfunnene og dyreartene som naturlig er knyttet til området, og da særlig ut fra hensyn til sjøfugl og deres hekkeplasser. I det samme området er det også et regionalt viktig (klassifisering B) beiteområde for storskarv. Det er også et område bestående av en mudderflate og et bekkeutløp, ca. 150 m nord for bedriften, som er viktig for lokalt fugleliv. Det er registrert i Naturbase som lokalt viktig (klassifisering C) beiteområde for stokkand og vade-, måke- og alkefugler. 3. Forhåndsvarsling og uttalelser Saken ble lagt ut til offentlig høring i Karmøy kommune og kunngjort i Norsk Lysningsblad og lokalavisene Haugesunds Avis og Karmøy Nytt samt på Miljødirektoratets hjemmeside. Sakens parter og andre enn sakens parter mottok direkte varsel. Miljødirektoratet mottok høringsuttalelser fra Fylkesmannen i Rogaland, Karmøy kommune, Fiskeridirektoratet, naboer til Miljøservice Vest AS ved Leiv Kåre Ragnvaldjord, Havforskningsinstituttet og Fiskarlaget Vest. Miljødirektoratet har tatt informasjonen og innspillene som er gitt i disse uttalelsene til vurdering. Høringsuttalelsene er oppsummert under. Fylkesmannen i Rogaland viser til høringsuttalelsen de ga 6. september 2013 (vår ref. 2012/714) i forbindelse med at Miljøservice Vest AS søkte om tillatelse etter forurensningsloven til behandling av farlig avfall. Der uttalte de at for vannforekomsten Karmsundet-Kopervik er økologisk tilstand satt til moderat, hvorav dette er en «middelverdi» av tilstanden observert ulike steder i vannforekomsten. Kjemisk tilstand i vannforekomsten oppnår ikke god. For bunndyr er miljøtilstanden dårlig på de to stasjonene som har blitt undersøkt, og faunaen i Bøvågen er dominert av arter som er typisk for områder utsatt for organisk belastning. Vannforekomsten har et lite naturreservat sørvest for Forøy, Tednholmen. Fylkesmannen i Rogaland opplyser om at det for tiden ikke er noe spesiell overvåking av Karmsundet i forbindelse med vannforskrift-arbeidet. Karmøy kommune synes det er positivt at det stilles krav til renseanlegg og at det satses på et lokalt mottaksanlegg for denne typen avfallsbehandling. Kommunen er likevel opptatt av at den totale belastningen på Karmsundet som resipient ikke øker. De bemerker at selv om Karmsundet har god strømføring, er Karmsundet fra Kopervik til Haugesund ifølge Vann-Nett blant de mest forurensede vannforekomstene i Rogaland. Det foreligger per dags dato kostholdsråd for skjell og krabbe på grunn av PAH og PCB. Det pågår arbeid med mål om å bedre vannkvaliteten i resipienten. De mener derfor at det omsøkte enkeltutslippet må sees i sammenheng med den totale miljøbelastningen i Karmsundet. Kommunen opplyser om at det ligger et viktig naturområde bestående av en mudderflate og et bekkeutløp, Bøvika, som daglig benyttes av et stort antall vadere, måker og ender til næringssøk og rasteplass. Området brukes også flittig av rødlistearten hekkemåke, fiskemåke, storspove og vipe, samt kolonier av hegre, storskarv, ærfugl og siland. Området er registrert i Naturbase. Fiskeridirektoratet har vurdert planene om utslipp av PFAS ut ifra hensyn til fiskeri og biologisk mangfold. De minner om kostholdsrådene for skjell og krabbe basert på PAH og PCB, og den 5

nasjonale målsettingen om at utslipp og bruk av prioriterte stoffer skal reduseres med mål om å stanse innen 2020. Flere av stoffene Miljøservice Vest AS søker om å slippe ut er på denne listen, blant annet PFOS og PFOA. Fiskeridirektoratet ser det som svært negativt at miljøgifter slippes ut i naturmiljø, og mener derfor Miljøservice Vest AS ikke må få tillatelse til å slippe ut PFAS til sjø. Om bedriften mot formodning får tillatelse, må den få krav om overvåkingsprogram for å dokumentere framtidig utvikling av miljøtilstand i resipienten. Havforskningsinstituttet bemerker at PFAS-forbindelser er på lista over prioriterte kjemikalier hvor målene er å stoppe utslipp innen 2020. For å nå dette målet mener de at det er viktig å stille strenge krav til bruk og substitusjon der det er mulig, samt benytte seg at beste tilgjengelige teknologi i renseprosessen for å stanse eller redusere utslippet til et minimum. Videre sier Havforskningsinstituttet at nivåer og mulige effekter i miljøet bør overvåkes, og fordi disse stoffene kan bioakkumuleres bør denne overvåkning omfatte flere trofiske nivå. Naboer til Miljøservice Vest AS ved Leiv Kåre Ragnvald ønsker i utgangspunktet ikke utslipp av disse forbindelsene, og vil derfor finne ut hvordan utslippene kan begrenses mest mulig. Blant annet etterspør de informasjon om hva de faktiske utslippene av PFAS er og hvordan mulige rensemetoder kan testes. Videre uttaler de at de ønsker mer informasjon om hvordan mengdegrensene for sum PFAS beregnes, om målet er kontinuerlig reduksjon med intensjon om å stoppe utslippet, og hvordan utslippet skal overvåkes for å passe på at miljøet ikke forringes. Fiskarlaget Vest vil på generelt grunnlag bemerke at områdene som blir benyttet til fiskeri opplever press fra mange hold. De uttaler at dersom Norge skal nå Regjeringens og sjømatnæringens visjon om å være verdens fremste sjømatnasjon er man avhengig av et godt havmiljø med rene og produktive fjorder. Karmøysundet er allerede forurenset, og Fiskarlaget Vest mener at man må forebygge ved å bruke beste tilgjengelige teknikker. Ifølge Fiskeridirektoratets kart er det ikke registrert fiskeriinteresser i omsøkt område for utslipp. Fiskarlaget Vest opplyser om at det er registrert gyteområder for torsk lengre nord i sundet, og område for reketråling lenger sør i sundet. Selv om omsøkt utslipp ikke vil komme i direkte konflikt med disse fiskeområdene, vil sterk strøm i Karmsundet kombinert med at utslippet av PFAS er lite nedbrytbart, kunne påvirke miljøet. På bakgrunn av dette går Fiskarlaget Vest imot at det skal gis tillatelse til utslipp av PFAS, og sier at det må installeres renseanlegg som fjerner disse forbindelsene. Bedriftens svar på høringsuttalelser Bedriften har ingen kommentarer til høringsuttalelsene. 6

4. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte vilkår Når forurensningsmyndighetene avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkår, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig medfører, jf. forurensningsloven 11. Vurdering av utslipp av PFAS til vann Bedriftens utslipp av PFAS Miljøservice Vest AS har analysert 7 prøver av utslippsvannet for 15 PFAS-forbindelser. Ikke alle 15 forbindelser har blitt detektert. De som bidrar mest til total mengde PFAS er 6:2 FTS, PFBS, PFHxS, PFHxA, PFOS og PFOA. Målingene fra 2014 ble utført i februar, april, august og september, og viser at konsentrasjonen av total menge PFAS sank utover året fra høyeste verdi på 52.5 µg/l i februar til laveste verdi på 5.6 µg/l i september. Samme trend gjentok seg for prøvene tatt i 2015, med høyest verdi i februar (32.8 µg/l) og synkende til laveste verdi i oktober (4.6 µg/l). Gjennomsnittskonsentrasjonen for total mengde PFAS i de 7 prøvene tatt i løpet av 2014 og 2015 er 19.4 µg/l. Miljøservice Vest AS slipper sitt avløp ut i Karmsundet-Kopervik på 15 meters dyp. Perfluorerte forbindelser i utslippet til vann ble først rapportert av bedriften i 2013, men det er rimelig å anta at utslippene av PFAS kan ha pågått i lengre tid. Resipienten skal ha en god strømføring. Området hvor bedriften ligger er regulert til industriformål, og det er flere utslippspunkt fra blant annet kommunalt nett og annen industri. Rensing av PFAS og beste tilgjengelige teknologi De eksisterende rensetrinnene i behandlingsanlegg for farlig avfall er ikke nødvendigvis egnet for å bryte ned eller fjerne PFAS. Studier har vist PFAS fordeler seg mellom slam- og vannfasen i rensetrinnene. Fordelingen av PFAS mellom slam og vann i renseanlegget vil kunne variere mellom de ulike forbindelsene. Siden PFAS er lite nedbrytbare forbindelser er det utfordrende å finne egnet behandlingsmåte for å rense PFAS i vann. Per i dag eksisterer det hovedsakelig to rensemetoder for PFAS i vann. Disse er bruk av adsorpsjon (for eksempel aktivt karbon som adsorbent) eller bruk av filter (for eksempel omvendt osmose). Miljødirektoratet kjenner til at det har blitt installert kullfiltre og omvendt osmose ved behandlingsanlegg for farlig avfall i Norge. Bruk av filter har vist seg å fjerne mer enn 90 % av PFAS-forbindelser, og Miljødirektoratet anser teknologi som oppnår tilsvarende dette rensenivået for PFAS som beste tilgjengelige teknologi (BAT). Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet sier i sine høringsuttalelser at det må stilles krav om BAT. Resipientforhold og vurdering etter vannforskriften Tilstanden i vannforekomsten Karmsundet-Kopervik klassifiseres med moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand. Fylkesmannen refererer til undersøkelser i Bøvågen fra 2001/2002 som viser at tilstanden for bunndyr er dårlig, noe man antar skyldes stor organisk belastning. Miljømålene i vannforskriften 4-6 går ut på at vannforekomsten skal beskyttes mot forringelse, og forbedres med mål om å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Dersom utslippet skulle føre til at vannforekomsten 0242040102-C Karmsundet-Kopervik endrer tilstandsklasse i 7

negativ retning, vil det foreligge en forringelse. Miljømålene skal nås, og forringelse er ikke tillatt med mindre vilkårene for å gjøre unntak er oppfylt, jf. vannforskriften 12. Av PFAS-forbindelser er det kun ett stoff, PFOS, som står på listen over prioriterte og prioriterte farlige stoffer i vannforskriften. Fristen for å nå miljømålet om kjemisk god tilstand for PFOS er innen 22. desember 2027, jf. vannforskriftens 8. Det er utarbeidet to EQS-verdier for PFOS i saltvann med tanke på å si noe om hva som er skadelige nivåer. Konsentrasjoner under 7.2 µg/l vil ikke medføre noen akutt skade på miljøet, og refereres til som MAC-EQS 2. Siden risikoen til disse forbindelsene først og fremst skyldes opphopning i næringskjeden, blir det imidlertid ikke riktig kun å sammenligne med effekten av akutt giftighet. Det er derfor utarbeidet en EQS-verdi som tar hensyn til langtidsvirkninger, kalt AA-EQS 3, og her er grenseverdien 0.00013 µg/l. Konsentrasjoner under dette anses ikke å gi negative langtidsvirkninger. Inntil grenseverdier utarbeides og vedtas for andre PFAS-forbindelser brukes disse EQS-verdiene for PFOS i vann som en indikasjon på hvilke nivåer av disse forbindelsene som antas å ikke ha en miljømessig betydning. Det eksisterer ikke noe datagrunnlag for PFAS i resipienten, og bedriften har ikke gjort en vurdering av fortynningsgrad i resipient. Det er derfor usikkert om fortynning i resipient vil kunne gi konsentrasjoner av PFAS i sjø som er under AA-EQS for PFOS i marint vann, den mest relevante EQSverdien. Siden det ikke er gjort noen undersøkelser av nivåene av PFAS blir det vanskelig å vurdere om miljøtilstanden i vannforekomsten forringes av utslippene og om disse utslippene vil vanskeliggjøre oppnåelse av miljømålene innen utgangen av 2027, jf. vannforskriftens 4-6 og 8. På grunn av manglende datagrunnlag er det behov for flere undersøkelser av PFAS i resipienten. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet uttaler at det må stilles krav til overvåking av PFAS i resipienten hvis utslipp tillates. Dette er forenlig med våre vurderinger. I tråd med dette har Miljødirektoratet stilt krav til bedriften om å overvåke effekter av utslippene i biota, vann og sedimenter i henhold til vannforskriften. Pålegg om overvåking i resipienten ble stilt i brev av 28. mai 2014. Overvåkingsprogrammet skal inkludere alle utslippskomponenter som bedriften slipper ut til vann, deriblant PFAS. Karmøy kommune uttaler at utslipp av PFAS må sees i sammenheng med totalbelastningen på resipienten. Miljødirektoratet mener kravet om vannovervåking vil bidra til dette. De første resultatene av vannovervåkingen skal foreligge innen 1. mars 2016. Hensyn til naturmangfold Om lag to kilometer sør for utslippspunktet til Miljøservice Vest AS ligger Tednholmen. Det er et naturreservat fredet for å bevare en viktig sjøfugllokalitet med de plantesamfunnene og dyreartene som naturlig er knyttet til området, og da særlig ut fra hensyn til sjøfugl og deres hekkeplasser. I det samme området er det også et regionalt viktig beiteområde for storskarv. Ifølge Karmøy kommune og Naturbase er det også et lokalt viktig område for fugleliv ca. 150 m nord for bedriften. Området, som er bestående av en mudderflate og et bekkeutløp, er et viktig beiteområde for stokkand og vade-, måke- og alkefugler. Fiskarlaget Vest uttaler også at det er gyteområder for torsk lenger nord og reketrålingsområde lenger sør i sundet. Bedriften skriver i sin søknad at det er sterk tidevannsstrøm i Karmsundet, med overvekt av strømning i nordlig retning. 2 MAC-EQS: maksimalt tillatte konsentrasjon (maximal admissible concentration) 3 AA-EQS: årlig gjennomsnitt (annual average) 8

Naturmangfoldloven krever at beslutninger skal være begrunnet ut fra hensynet til naturmangfoldet der dette er relevant. Naturmangfoldet gjelder arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, økologiske tilstand og samlet belastning av påvirkninger. Beslutningen skal så langt det er rimelig være basert på vitenskapelig kunnskap, jf. 8. Kravet til kunnskap skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Miljødirektoratet mener vi har den kunnskapen som er tilgjengelig om PFAS og om naturmangfoldet i denne resipienten, og vurderer derfor at kunnskapsgrunnlaget er oppfylt, jf. forurensningsloven 12, naturmangfoldloven 8 og forvaltningsloven 17. Miljødirektoratet er klar over at det foreløpig kun eksisterer et begrenset kunnskapsgrunnlag for å vurdere utslipp av PFAS til vann. Undersøkelser har vist at PFAS blir tatt opp og bioakkumuleres i marine organismer, noe som vil resultere i høyere nivå i organismer over tid. PFAS vil også biomagnifiseres oppover i næringskjeden, noe som resulterer i økte konsentrasjoner av PFAS i de høyere trofiske nivåene. Når det gjelder effekter av PFAS, har studier vist at flere av disse stoffene har potensial for å påvirke vekst og korrekt utvikling på tidlige livsstadier samt være reproduksjonsskadelige og kreftfremkallende. Fordi det er noe usikkerhet om hvordan utslippet påvirker denne resipienten, får føre var-prinsippet anvendelse, jf. naturmangfoldloven 9. Miljødirektoratet mener at strenge grenser for utslipp av PFAS til vann sammen med krav om overvåking av disse stoffene vil være den beste miljømessige løsningen. Ved å regulere disse utslippene blir miljøbelastningen mest sannsynlig i praksis mindre enn den har vært tidligere. Miljødirektoratet mener derfor at med den strenge grensen vi setter, vil det ikke være fare for vesentlig skade på naturmangfoldet inntil vi har fått resultatene var overvåkningen. Når vi får resultatene fra overvåkingen, vil vi vurdere om det er behov for å endre tillatelsen. Miljødirektoratets beslutning vedrørende utslipp av PFAS til vann På grunn av de helse- og miljøskadelige effektene av PFAS er det et nasjonalt mål om at utslipp av PFAS-forbindelser på prioritetslista skal kontinuerlig reduseres med hensikt om stans av utslipp i 2020. Miljødirektoratet arbeider mot dette på ulike nivå, som blant annet inkluderer kartlegging av kilder til PFAS, regulering av utslipp og bruk av PFAS i produkter samt internasjonalt arbeid for klassifisering og regulering av enkeltforbindelser gjennom EU. Samtidig forskes det både i Norge og utlandet for å øke kunnskapen om disse stoffene. Fortsatt viser undersøkelser at mye farlig avfall, spesielt fra offshore-industri, inneholder PFAS. Det er viktig at avfall fra offshoreindustrien tas hånd om på en forsvarlig måte. Det er mye avfallsvann av denne typen som fraktes til land i Norge fra offshore-virksomhet, og det er per dags dato ikke noen gode behandlingsalternativ offshore. Alternativet til å gi tillatelse til utslipp av PFAS er dermed å stenge ned anleggene, noe vi ikke mener er et reelt alternativ da de er essensielle for en forsvarlig håndtering av farlig avfall i Norge. Etter å ha vurdert utslippsmengder fra Miljøservice Vest AS og resipientforhold anser Miljødirektoratet at utslipp av strengt regulerte mengder av PFAS til vann vil være den miljømessige beste løsningen for behandling av disse stoffene. Alternativ behandling vil være oppsamling og termisk destruering av store mengder vann, noe som ikke vil være miljømessig effektivt. Miljødirektoratet gir derfor Miljøservice Vest AS tillatelse til utslipp av PFAS og fastsetter spesifikke grenseverdier for sum PFAS. 9

Miljødirektoratet er klar over at sammensetningen av utslippskomponenter i utslipp fra behandlingsanlegg for farlig avfall vil være mindre forutsigbart enn andre industriprosesser som medfører utslipp til vann. Det gjør at det er svært viktig å jevnlig kartlegge utslipp av miljøgifter i denne bransjen. Man kan derfor påregne at nye miljøgifter som ikke tidligere har vært prioriterte og som det derfor ikke har vært fokus på kan være til stede i utslippet. Miljødirektoratet vil derfor presisere at vi ikke gir tillatelse til utslipp av PFAS som følge av ny aktivitet ved Miljøservice Vest AS, men regulerer stoffer som finnes i avfallet som behandles og derfor følger med i utslippet. Miljødirektoratet vurderer det derfor dithen at vannforskriftens 12 ikke kommer til anvendelse. Ved å regulere disse utslippene blir miljøbelastningen mest sannsynlig i praksis mindre enn den har vært tidligere, og dette er i samsvar med vannforskriftens 7, som sier at det skal gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på stans i utslippene av prioriterte farlige stoffer til vann. Vurderingsgrunnlaget for grenseverdiene for sum PFAS i tillatelsen har et begrenset kunnskapsgrunnlag, og grensene er derfor satt ut fra et føre var-prinsipp. Dersom overvåkingen av resipienten viser at vannforekomsten er i dårlig tilstand eller vil komme i dårlig tilstand som følge av utslippet av PFAS, vil Miljødirektoratet endre tillatelsen og sette strengere utslippsgrenser. Grenseverdier for PFAS PFAS er en stor gruppe forbindelser, og for enkelte av forbindelsene finnes det lite informasjon om miljøeffekter. Miljødirektoratet ønsker derfor å regulere utslippet av PFAS som en sum av flere komponenter, og har valgt å fokusere på 15 komponenter: PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, C9-C14 PFCA (PFNA, PFDA, PFUnDA, PFDoDA, PFTrDA, PFTDA), PFHxS, N-EtFOSA, N-Me FOSA, N-EtFOSE og N-Me FOSE. Disse stoffene står enten på Miljødirektoratets prioriteringsliste, brytes ned til stoffer på prioriteringslisten eller står på kandidatlisten i REACH. Så langt det lar seg gjøre ut ifra resipientforhold, ønsker Miljødirektoratet å gi noenlunde like vilkår til bedrifter i samme bransje, slik at vi gir like konkurransemessige vilkår og forutsigbare betingelser. Vi har satt en konsentrasjonsgrense på 4 µg/l sum PFAS midlet over et døgn. Utslippsgrensene for PFAS til vann er satt ut fra hvor stor grad av rensing vi kjenner til at det er mulig å oppnå for disse forbindelsene, og er tilsvarende den grensen andre behandlingsanlegg for farlig avfall som har søkt om utslipp av PFAS har fått i sin tillatelse. Utslippsgrensene for maksimalt årlig utslipp PFAS er beregnet ut fra en avløpsstrøm på 10 000 m 3, og settes til 40 g sum PFAS per år. Utslippsgrensene kan sees i tabell 2. En eventuell reduksjon av produksjonsnivået skal medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. Miljødirektoratet minner om at PFAS skal inngå i bedriftens utslippskontroll, måleprogram og årlig egenkontrollrapportering, jf. tillatelsens pkt. 13. Miljøservice Vest AS har i dag ingen spesifikk rensemetode for PFAS. Havforskningsinstituttet sier i sin høringsuttalelse at det må stilles krav om BAT. Bedriften opplyser i sin søknad at om det blir påvist PFAS i konsentrasjoner og mengder som ikke er i samsvar med tillatelse vil det bli vurdert å installere ekstra rensetrinn for dette. For å gjøre nødvendige tiltak for å redusere utslippene til under 4 µg/l sum PFAS gir Miljødirektoratet bedriften en 6 måneders midlertidig tillatelse til utslipp av 20 µg/l sum PFAS og årlig grense på 200 g (se tabell 2). Om det viser seg nødvendig med installering av rensetrinn for å imøtekomme utslippsgrensene må dette rensetrinnet være i henhold til BAT, og rensegraden må dokumenteres. Ved installering av 10

rensetrinn forventer vi at bedriften utarbeider rutiner for vedlikehold og kontroll av renseanlegget slik at rensegraden opprettholdes. Ved innføring av rensetrinn for PFAS er det viktig at bedriften tar forsvarlig hånd om eventuelle restprodukter med PFAS i og hindrer videre spredning av PFAS til miljøet. PFAS ikke inkludert i sum PFAS PFAS-forbindelser som bedriften har søkt om utslipp av og som ikke er inkludert i sum PFAS, reguleres ikke med egne grenseverdier. For Miljøservice Vest AS gjelder dette forbindelsen PFHxA og PFHpA. Bedriften opplyser også om at PFBS bidrar til de totale utslippene av PFAS. Disse forbindelsene bidrar likevel totalt sett lite til sum PFAS. Det kan i framtiden bli aktuelt å sette en spesifikk grense for disse komponentene hvis mer kunnskap om stoffene og utslippet tilsier det. Miljødirektoratet minner om at Miljøservice Vest AS har et ansvar for å begrense utslippene av miljøskadelige stoffer så mye som mulig. PFAS i slam Siden renseanlegget til Miljøservice Vest AS per dags dato ikke har noen spesifikke rensetrinn for PFAS, som for eksempel kullfilter, er det grunn til å tro at slammet fra renseanlegget kan inneholde PFAS. Miljødirektoratet minner om at Miljøservice Vest AS er ansvarlig for at slammet blir tatt hånd om på forsvarlig vis om konsentrasjonene av PFAS skulle tilsi at slammet må klassifiseres som farlig avfall. Mottakskontroll Miljøservice Vest opplyser at de ikke har analyser av enkeltleveranser, og at de ikke har identifisert hvilke kunder som leverer inn PFAS-holdig avfall. Miljødirektoratet påpeker at Miljøservice Vest er ansvarlig for å gjennomføre tilstrekkelig mottakskontroll av avfallet de mottar til behandling for å sikre at avfallet får riktig behandling med hensyn til innhold av miljøgifter. Tabell 2: Gjeldende utslippsgrenser for utslipp av PFAS til vann. Utslippskomponent Utslippsgrenser Gjelder fra Konsentrasjon (døgnmiddel) Maksimalt årlig utslipp (kalenderår) Sum PFAS 1) 20 µg/l 200 g d.d. 17. juni 2016 Sum PFAS 1) 4 µg/l 40 g 17. juni 2016 1 Gjelder forbindelsene PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, PFNA (C9-PFCA), PFDA (10-PFCA), PFUnA (11-PFCA), PFDoA (12- PFCA), PFTrA (13-PFCA), PFTeA (14-PFCA), PFHxS, N-EtFOSA, N-Me FOSA, N-EtFOSE og N-Me FOSE. Utslippsgrensen for årlig mengde sum PFAS er beregnet ut fra en avløpsstrøm på 10 000 m 3 per år. 11

5. Annet Krav til rensing av oljeholdig avløpsvann Miljødirektoratet har som praksis i dag å sette krav til rensing av oljeholdig avløpsvann. Kravet har blitt tatt inn i tillatelsesdokumentet. Lagring av stykkgods Vi har endret pkt. 1.1. Rammer for virksomheten vedrørende tillatelse til lagring av stykkgods. Teksten lyder nå: «Tillatelsen gjelder også mellomlagring av inntil 200 tonn farlig avfall stykkgods til enhver tid. Dette gjelder de typene farlig avfall som er omfattet av kapittel 11 om farlig avfall i avfallsforskriften». Denne endringen er en retting av eksisterende tillatelse. 6. Konklusjon og vedtak Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp av 4 µg/l og totalt 40 g per år av PFAS på bakgrunn av funn av disse stoffene i avfallet som behandles. Bedriften har fått en 6 måneders midlertidig tillatelse til utslipp av 20 µg/l og 200 g per år av PFAS. Tillatelsen er gitt for å kontrollere og begrense utslipp av PFAS. Grenseverdiene er til en viss grad fastsatt på bakgrunn av bedriftens søknad, men også vurdert opp mot prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker og miljøtilstanden i resipienten. Ved fastsettelsen av de krav som fremkommer av tillatelsen, mener vi at utslippene fra bedriften gir en akseptabel miljømessig belastning på resipienten. Miljødirektoratet er klar over at det foreløpig kun eksisterer et begrenset kunnskapsgrunnlag for å vurdere utslipp av PFAS til vann. Vi presiserer at grensene kan bli endret når vi har mer informasjon om disse utslippene. I forbindelse med endringen av tillatelsen har vi også oppdatert andre krav slik at disse er i tråd med slik vi stiller kravene i dag. Vedtaket er truffet med hjemmel i forurensningsloven 11 og 18. Under følger oversikt over vedtak. 12

Vedtak Pkt. 5.1 Utslippsbegrensninger Bedriften har fått tillatelse til utslipp til vann, med medfølgende utslippsbegrensninger: Utslippskomponent Utslippsgrenser Gjelder fra Konsentrasjon (døgnmiddel) Maksimalt årlig utslipp (kalenderår) Sum PFAS 1) 20 µg/l 200 g d.d. 17. juni 2016 Sum PFAS 1) 4 µg/l 40 g 17. juni 2016 1 Gjelder forbindelsene PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, PFNA (C9-PFCA), PFDA (10-PFCA), PFUnA (11-PFCA), PFDoA (12- PFCA), PFTrA (13-PFCA), PFTeA (14-PFCA), PFHxS, N-EtFOSA, N-Me FOSA, N-EtFOSE og N-Me FOSE Utslippsgrensene er beregnet ut fra en avløpsstrøm på 10 000 m 3 per år. Andre krav som er tatt inn i tillatelsen Vi har endret pkt. 1.1. Rammer for virksomheten vedrørende tillatelse til lagring av stykkgods. Denne endringen er en retting av eksisterende tillatelse og kan ikke påklages. Enkelte øvrige vilkår har fått ny ordlyd eller er tydeliggjort, uten at det innebærer noen nye forpliktelser for bedriften. Dette vil ikke kunne påklages. Pkt. 5.2 Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m. har blitt tydeliggjort med egen grenseverdi for olje. Gebyr Vi viser til forurensningsforskriften kapittel 39 om innkreving av gebyr til statskassen for vår konsesjonsbehandling. Vedtaket om endring av tillatelse til Miljøservice Vest AS er å betrakte som en middels endring. Bedriften skal derfor betale et gebyr på kr. 22 800 for vår saksbehandling, iht. sats 2 for endrede tillatelser i forurensningsforskriften 39-5. Vi vil ettersende faktura med innbetalingsblankett. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen fire uker. En eventuell klage skal sendes til Miljødirektoratet. Enkelte øvrige vilkår har nå fått ny ordlyd eller er tydeliggjort, uten at det innebærer noen nye forpliktelser for bedriften. De er derfor ikke påklagbare, men tidsfrister for gjennomføring av tiltak, program etc. kan påklages. Vi har sendt kopi av dette brev med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Det blir også kunngjort på Miljødirektoratets nettside og i lokalavisen. Hilsen Miljødirektoratet Ellen Margrethe Svinndal seksjonsleder Kristin Møller Gabrielsen overingeniør 13

Kopi til: Naboer til Miljøservice Vest v/leiv Kåre Ragnvaldjord Karmøy kommune Fylkesmannen i Rogaland Rogaland fylkeskommune Kystverket Haugalandet vannområdeutvalg v/arvid Bakken Karmsund havn Havforskningsinstituttet Fiskeridirektoratet Miljøstiftelsen Bellona Norges Naturvernforbund Norges Miljøvernforbund Fylkesfiskarlaget Vest Forum for natur og friluftsliv Rogaland Vedlegg: 1 Tillatelsesdokument - Miljøservice Vest AS 14