SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Midtskogen Arkiv: ADRES Arkivsaksnr.: 02/08797-001 Dato: 18.12.02 INNFØRING AV NY LÅNEORDNING, STARTLÅN FRA 01.01.03 INNSTILLING TIL: Formannskapet driftsstyret for økonomi og plansaker. Administrasjonens innstilling: Rådmannen gis følgende fullmakter: 1. Vurdere lånefordeling mellom bank/startlån og bruk av boligtilskudd for enkeltsøkere. 2. Vurdere nedbetalingstid i forhold til Husbankens føringer ved nytt låneopptak i Husbanken. 3. Behandle søkere individuelt, og vurdere nedbetalingstid og eventuell avdragsfrihet i hvert enkelt tilfelle. 4. Eventuelt inngå avtaler med lokale banker for innføring av Startlånsordningen. 5. Muligheten for å påplusse 0,25% i renten for å dekke administrasjonsutgiftene. Nils Fr. Wisløff rådmann Sverre Helganger sosialsjef
Saksutredning: Bakgrunn: Regjeringen besluttet i august måned å innføre en ny Startlånsordning fra og med 01.01.03. Startlånet skal administreres av kommunene, og skal erstatte kjøpslån fra Husbanken og etableringslån fra kommunene. Noe av hensikten er at lånekundene nå får en offentlig instans å henvende seg til, mot to i dag, kommunen og Husbanken. Målet er også at Startlånet vil virke mer fleksiblet til å løse lokale etableringsproblemer. Startlånet er etablert i samsvar med forslagene til en arbeidsgruppe bestående avrepresentanter fra: Finansnæringens hovedorganisasjon, Sparebankforeningen, Kommunenens sentralforbund, Kommunale boligadministrasjoners landsråd og Husbanken. Målgruppen er unge i etableringsfasen, funksjonshemmede, eldre, flyktninger og andre vanskeligstilte, og utmålingen av lånet vil kunne variere ut fra betalingsevne og behov. Kommunene oppfordres til å inngå avtaler om samfinansiering med lokale banker. Ved samfinansiering ytes det to lån til lånesøkere: et fra privat bank (grunnfinansiering) og Startlån (toppfinansiering) fra kommunen. Når Startlånet er topplånet, er målet at de private bankene skal kunne tilby lånevilkår som samsvarer med det de tilbyr på boliglån til andre kunder. De mest vanskeligstilte bør kunne få fullfinansiering med Startlån, eventuelt i kombinasjon med boligtilskudd til etablering. Administrasjonen foreslår at det ikke inngås avtaler med lokale banker, men at vi anbefaler lånesøkerne å ta kontakt med sin bank for å få en vurdering før eventuelt søknaden om Startlån blir tatt opp til vurdering. Husbankens rammebetingelser til kommunene: Eventuelle tap på Startlånet dekkes med 25% av kommunen og 75% av Staten.Kommunene tar topprisikoen. Kommunene kan fortsatt avsette inntil 20% av boligtilskuddet til dekning av eventuelle tap på videreutlån. Kommunene kan plusse på husbankrenten en margin på inntil 0,25% til dekning av administrasjonskostnader ved videreutlån. Eventuelle gebyrer og rentemargin bør stå i forhold til kommunens administrasjonskostnader. Kommuner som selv ønsker å dekke administrasjonskostnader, kan fortsette med det. Kommuner gir lån og tilskudd til privatpersoner, mens Husbanken fortsatt vil gi lån og tilskudd til kommuner, stiftelser, selskaper og lignende til kjøp av utleieboliger.
Forvaltning: Forvaltning av Startlån til privatpersoner kan kommunen enten: a) forvalte selv b) forvaltningen settes ut til private aktører. Regjeringen har bestemt at Husbanken ikke skal tilby kommunene forvaltning av Startlån til privatpersoner. Drammen kommune bruker i dag Nordea Bank Norge ASA som låneforvalter for etableringslån. Fra 01.01.03 har Nordea Bank Norge ASA overdratt sin forvaltningsavdeling til Kreditorforeningen i Oslo v/ Mannar Forvaltning AS. Husbankens rolle: Husbankens rolle vil i hovedsak være å veilede og tilrettelegge for kommunene, slik at kommunene gjør aktivt bruk av Startlånet til kundenes beste. Husbanken skal blant annet lage maler for søknadsskjemaer, rapportering, avtaler mellom kommuner og banker, retningslinjer o.a. Husbankens regionskontorer vil kunne tilby kommunene samarbeid, veiledning og rådgivning i forhold til saksbehandlingsrutiner m.m. Det er også under utvikling tilbud om nettbasert støtte til søknads- og saksbehandling, med mulighet for automatisk rapportering. Kommunens rolle: Kommunen skal søke årlig låneopptak i Husbanken. Kommunen skal også vurdere, behandle og følge opp søknader og låneopptak for enkeltpersoner. Husbanken stiller krav om at vedtak kan påklages, og klageinstans er den kommunale klagenemnd. Faktiske forhold: Totalt har Drammen kommune pr. 30.11.2002, lånt ut kr. 62 978 428.- i Etableringslåneordningen. Antall lån : 345 som gir ett gjennomsnitt på kr. 182.546.- pr. lån. Totalte utlån fra Husbanken og Drammen kommune i 2001 var på kr. 49.603.000.- fordel på kr. 30.459.000.- på Drammen kommune og kr. 19.144.000.- på Husbanken. Lover og forskrifter: Forskrift om startslån fra Den Norske Stats Husbank " "Retningslinjer for Startlån Vurderinger: For Drammen kommune innebærer innføring av Startlånet ingen store administrative endringer ut fra dagens ordning. Kommunen har gjennomført full delegert saksbehandling av søknader. Alle søknader om kjøpslån i Husbanken skulle ha en vurdering av kommunen, slik at alle lån i ordningen ble behandlet av Boligtjenesten, dog med noe mindre bruk av data enn Etableringslån. Markedsføringen av Startlånet kan imidlertid føre til en økning av antall søknader og henvendelser, men omfanget vil sannsynligvis ikke bli mer enn at det kan løses innenfor sosialsenterets boligtjeneste. Endringen i forhold til søknadsbehandlingen vil være at der vi tidligere har samarbeidet med Husbanken vil vi nå eventuelt samarbeide med de lokale banker.
Vurderingskriterier for enkeltsøknader: Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Vurdering om husstanden skal leie bolig eller eie sin bolig må ses i sammenheng med husstandens sosiale- og økonomiske situasjon. Vurderingskriteriene for om søkere kommer inn under Startlånsordningen må, som ved etableringslån, være todelt. I første omgang legges faktaopplysninger til grunn, som husstandens sammensetning, alder, familiestørrelse, funksjonshemming, bakgrunn osv. I andre omgang må søker vurderes ut fra økonomiske forhold og type bolig som ønskes kjøpt. Søknader til Startlån vil alltid bli skjønnsmessig vurdert. Saksbehandler legger til grunn SIFO-satser til budsjettering av kostnader til livsopphold. Samt innhente dokumentasjon på alle økonomiske forhold som er av betydning for lånevurderingen. Husstander med midlertidig inntektsforhold,f.eks hovedinntekt fra vikariater,attføring, rehabiliteringspenger, overgangstønad, kontanstøtte, introduksjonsstøtte, m.v., mye usikret gjeld, eller for dårlig betalingsevne skal frarådes/gis avslag på å ta opp lån. Søkere som innvilges lån skal ha en fast, varig inntekt, som gir nødvendig betalingsevne til å dekke opp lånekostnader og alle dokumenterte utgifter. Kommunen kan innhente kredittopplysninger fra selskaper og offentlige organer. Kommunen har et selvstendig ansvar for å fraråde lån/gi avslag på lånesøknad overfor personer med for dårlig betalingsevne, på tross av et positivt tilbud fra en bank. Hvis bankene er mer restrektive i sin lånevurdering enn kommunen, kan kommunen på tross av avslag fra bank, gi 100% Startlån. Søknadene må behandles individuelt, og nedbetalingstid må være avhengig av lånets størrelse og søkers økonomiske forhold. Det må også gis mulighet for inntil 3 års avdragsfrihet, slik nåværende etableringslånsordning gir åpning for. At en bolig er finansiert ved Startlån kan være avgjørende for om husstanden er berettiget bostøtte fra Husbanken. Søkere til boligfinansiering vil normalt kunne deles i søkergrupper ut fra i hvilken grad søkerne vil benytte ordningen: 1 Ungdom i etableringsfasen uten egenkapital. Kommunen må her kunne tilby 20% av kjøpesummen som startlån. Startlån gis som en toppfinansiering til en rimelig og nøktern bolig, under forutsetning av at en bank gir resterende lån til grunnfinansiering. 2 Vanskeligstilte Vanskeligstilte husstander kan gis 100% Startlån. Grunnfinansiering i bank må være prøvd og Startlånet reduseres i forhold til bankens tilbud om grunnfinansiering og i forhold til søkers tilbakebetalingsevne. 3 Funksjonhemmede og særlig vanskeligstilte. For funksjonhemmede og særlig vanskeligstilete husstander utgjør boligtilskuddet normalt inntil 30 % av godkjente kostnader. Tilskuddet differensieres etter hvor økonomisk vanskeligstilt søkeren er. I særlige tilfeller kan tilskuddet utgjøre opp til 50% av godkjente kostnader. Boligtilskuddet reduseres hvis søker har egenkapital eller bedre betalingsevne.
Rente: Som det går fram av rammebetingelsene har kommunen mulighet får å påplusse 0,25% i renten for å dekke administrasjonskostnader. Med tanke på at målgruppen for Startlånsordningen også innbefatter de mest vanskeligstilte som har problermermed å komme inn på det normale utlånsmarked, så vil en slik rentepåplussing medføre en merkostnad for lånesøker. Innføring av denne ekstrarenten kan også medføre at Startlånsrenten vil overgå utlånsrente i andre kredittinstitusjoner. Tapsfordeling: Kommunen vil måtte dekke 25% av lånet over sitt tapsfond, mens Staten dekker tap av øvrige 75%. Kommunen må dekke tapet ved 25% av resterende Startlån ved salg av bolig. (For eks.: Resterende Startlån ved salg av bolig er på kr 500.000. Hvor kommunen må dekke tap inntil 25%=kr 125.000, og Staten dekker tap utover dette.) Den vesentligste forskjellen til dagens låneordning (HB kjøpslån 80% og kommunalt etableringslån 20%) er at Husbanken (Staten) overlater ansvaret til kommunene, i samarbeid med de private bankene. I og med at vi nå for enkelte grupper må gå inn med en 100% finansiering, vil Drammen kommune øke sin tapsrisiko, men kommmunen kan fremdeles sette av 20% av tilskuddsmidlene til opprettelse av tapsfond. Det er registrert tap på etableringslån i Drammen kommune etter 1996, og kommunen har opparbeidet et tapsfond på kr 1.525.000. Avskrevet som tap i 2002 kr. 197.323.24 - tapet gjelder 1-en låntaker. ------------"-------------- 2001 kr. 4.419.00 - tapet gjelder 1-en låntaker ------------"-------------- 2000 kr. 29.662.00 - tapet gjelder 2-to låntakere Økonomiske konsekvenser: Ingen. Vedlegg: Husbankens brev til kommunene av 24.09.02. Det kgl. Kommunal- og regionaldept. Brev til kommunene av 02.10.02. med sluttrapport fra arbeidsgruppen. Forskrift om Starlån fra Husbanken. Retningslinjer for Startlån fra Husbanken. Konklusjon/anbefaling: 1. Rådmannen gis fullmakt til å vurdere lånefordeling mellom bank/startlån og bruk av boligtilskudd for enkeltsøkere. 2. Rådmannen gis fullmakt til å vurdere nedbetalingstid i forhold til Husbankens føringer ved nytt låneopptak i Husbanken. 3. Rådmannen gis fullmakt til å behandle søkere individuelt, og vurdere
nedbetalingstid og eventuell avdragsfrihet i hvert enkelt tilfelle. 4. Rådmannen gis fullmakt til å inngå de nødvendige avtaler med lokale banker for innføring av Startlånsordningen. 5. Rådmannen gis fullmakt til muligheten for å påplusse 0,25% i renten for å dekke administrasjonutgiftene.