Utvalg: FORMANNSKAPET - DRIFTSSTYRET FOR ØKONOMI OG PLANSAKER. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10.00

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET - DRIFTSSTYRET FOR ØKONOMI OG PLANSAKER. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Forfall må meldes til administrasjonstjenesten på tlf Varamedlemmer får innkallingen til orientering, men møter først etter nærmere beskjed. Saksliste følger vedlagt. Sted: Drammen Dato: Karin Bergodd Sign.

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0008/03 03/ GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA FORMANNSKAPETS MØTE /03 02/ EVALUERING AV POLITISK STYRINGSSTRUKTUR - ARBEIDSOPPLEGG - OPPFØLGING AV BYSTYRETS VEDTAK /03 03/ DRAMMEN BYKASSES BUDSJETT 2003, OPPDATERT INFORMASJON/STATUS 0011/03 02/ BEHANDLING AV TAUSHETSPLIKTBELAGTE OPPLYSNINGER 0012/03 02/ SØKNAD OM OPPTAK I DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE 0013/03 03/ SØKNAD FRA HILDE HOVENGEN (FRP) OM FRITAK FRA POLTISKE VERV UT PERI 0014/03 02/ INNFØRING AV NY LÅNEORDNING, STARTLÅN FRA /03 00/ UNION BRYGGE,GRØNLAND, KLAGE OVER VEDTAK I DRAMMEN BYSTYRE 0016/03 00/ TOMTEGATA,SAGVEIEN,BRAGERHAGEN,BRANDTENBORGG ATA, OMREGULERING

3 Sak 0008/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0008/03 Saksbeh. Karin Bergodd Arkivsaksnr. 03/ Org.enhet Administrasjonstjenesten Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0008/03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA FORMANNSKAPETS MØTE INNSTILLING TIL: Formannskapet driftsstyret for økonomi- og plansaker Administrasjonens innstilling: Protokollen fra formannskapet driftsstyret for økonomi- og plansakers møte 07.januar 2003 godkjennes. Lise Christoffersen ordfører Side 3 av 35

4 Sak 0008/03 Saksutredning: Protokollen fra formannskapet driftsstyret for økonomi- og plansakers møte 07.januar 2003 legges fram til godkjenning. Vedlegg: Formannskapet driftsstyret for økonomi- og plansakers protokoll. Side 4 av 35

5 Sak 0009/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0009/03 Saksbeh. Steinar Valset Arkivsaksnr. 02/ Org.enhet Rådmannen Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato / Bystyret /03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker /02 Bystyret /02 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker EVALUERING AV POLITISK STYRINGSSTRUKTUR - ARBEIDSOPPLEGG - OPPFØLGING AV BYSTYRETS VEDTAK Innstilling til formannskapet/bystyret: 1. Komité 1, komité 2, komité 3, komité 4 gis følgende fagbenevnelser: Komité 1: Oppvekst og utdanning. Komité 2: Helse og omsorg. Komité 3: Kultur (med idrett og kirke). Komité 4: Byutvikling. Bystyret gjennomfører i møte valg på representanter til komiteene med utgangspunkt i forslag fra partiene. 2. Arbeidsutvalget avvikles 3. Bystyrekomiteene får ansvar for bydeler etter følgende fordeling: Bystyrekomite Bydel Byutvikling Bragernes, Strømsø/Danvik Helse og omsorg Åssiden, Gulskogen Kultur (med idrett og kirke) Austad/Fjell, Konnerud Oppvekst og utdanning Tangen/Åskollen, Skoger 4. Eldrerådet, Rådet for funksjonshemmede og Ungdomsrådet gis inntil 10 minutters taletid hver etter avsluttet spørretime til å fremme synspunkter til de saker som bystyret skal behandle i det aktuelle møtet. Side 5 av 35

6 Sak 0009/03 Lise Christoffersen ordfører Saksutredning: Bakgrunn Det vises til evaluering av politisk styringsstruktur i form av en prosesskveld for bystyret , med påfølgende behandling i styringsgruppe for politisk organisering , formannskapet og bystyret Arbeidsutvalget og formannskapet behandlet i sine møter notat datert som skisserte problemstillinger som følger av sak om evaluering av politisk styringsstruktur. Problemstillinger det er nødvendig å få drøftet og avklart nærmere. Notatet er justert med de innspill som ble fremmet i formannskapets møte og er nå datert Notatet følger vedlagt (vedlegg 1) og er saksgrunnlaget for de vedtak formannskapet og bystyret bes om å fatte. 2. Oppsummering av notat fra ordfører til formannskap/bystyre datert (vedlegg 1) Det legges til grunn at ordningen med fagkomiteer også gjelder for neste periode, og at det fremmes en egen sak om dette i juni I denne saken avklares benevnelser på fagkomiteene etter valget 2003 og det gjøres en vurdering av om det bør etableres 4 fagkomiteer. Bystyret vedtar i møte hvilke fagbenevnelser dagens 4 faguavhengige komiteer skal ha. Det foreslås følgende: Komité 1: Oppvekst og utdanning. Komité 2: Helse og omsorg. Komité 3: Kultur (med idrett og kirke). Komité 4: Byutvikling. Bystyret gjennomfører i møte valg på representanter til komiteene med utgangspunkt i forslag fra partiene. Den partimessige sammensetningen i komiteene beholdes. Overgang til fagkomiteer påvirker fordeling av eksisterende og nye saker på komiteer. Ved behov foretas et praktisk skifte av saksordførere. Arbeidsutvalget avvikles. Ordfører vil invitere gruppelederne i begynnelsen av hver måned for å gjennomgå saker som blir satt på dagsorden i bystyrekomiteene. Bystyrekomiteene får ansvar for bydeler etter følgende fordeling: Bystyrekomite Byutvikling Helse og omsorg Kultur (med idrett og kirke) Oppvekst og utdanning Bydel Bragernes, Strømsø/Danvik Åssiden, Gulskogen Austad/Fjell, Konnerud Tangen/Åskollen, Skoger Side 6 av 35

7 Sak 0009/03 Bystyret har vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe for å se hvordan nærheten til bydelene kan opprettholdes og utvikles. Formannskapet tar i møte stilling til arbeidsgruppens sammensetning og mandat. Rådmannen vil om nødvendig bistå arbeidsgruppen med sekretær. Partiene har ansvaret for å innkalle varamedlemmer ved forfall til politiske møter. Forfall og innkalte varamedlemmer protokolleres i møtet, og vil være grunnlag for registrering av møtegodtgjørelser etc. Frist for innmelding av forfall og beskjed om møtende varamedlem skjer til administrasjonstjenesten innen kl dagen før møtet. Eldrerådet, Rådet for funksjonshemmede og Ungdomsrådet gis inntil 10 minutters taletid hver etter avsluttet spørretime til å fremme synspunkter til de saker som bystyret skal behandle i det aktuelle møtet. Trykte vedlegg 1. Notat fra ordfører til formannskap/bystyre datert om oppfølging av bystyrets vedtak i sak om evaluering av politisk styringsstruktur Utrykte vedlegg 1. Protokoll fra formannskapets møte Side 7 av 35

8 Sak 0010/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0010/03 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 03/ Org.enhet Rådmannen Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0010/03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker DRAMMEN BYKASSES BUDSJETT 2003, OPPDATERT INFORMASJON/STATUS Saken trykkes separat. Side 8 av 35

9 Sak 0011/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0011/03 Saksbeh. Rønnaug Aaberg Andresen Arkivsaksnr. 02/ Org.enhet Rådmannen Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0011/03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker /03 Administrasjonsutvalget / Bystyret BEHANDLING AV TAUSHETSPLIKTBELAGTE OPPLYSNINGER INNSTILLING TIL: Administrasjonsutvalget/formannskapet driftsstyre for økonomi og plansaker/bystyret Administrasjonens innstilling: 1. I medhold av kommuneloven 40 nr. 5 vedtas reglement for kommunestyrets og andre folkevalgte organers rett til innsyn i saksdokumenter, i samsvar med utkast i saksutredningen. 2. Rådmannens redegjørelse om obligatorisk undertegning av taushetsplikterklæring og rutiner for behandling av taushetspliktbelagte dokumenter tas til orientering. Nils Fr. Wisløff rådmann R. Aaberg Andresen kommuneadvokat Side 9 av 35

10 Sak 0011/03 Saksutredning: 1. BAKGRUNN Administrasjonsutvalget fattet i møte følgende vedtak i sak 27/02: "Drammen kommunes rutiner for politisk og administrativ håndtering av taushetsbelagte saksdokumenter og overholdelse av taushetsplikten gjennomgås. Det legges fram en redegjørelse for administrasjonsutvalget." I denne saken blir det redegjort for de rutiner som rådmannen vil sikre blir gjennomført i kommunen. Videre legges det fram forslag om at bystyret vedtar reglement for folkevalgte organers rett til innsyn i saksdokuenter i medhold av kommunelovens 40 nr OVERSIKT OVER DE VIKTIGSTE BESTEMMELSENE OM TAUSHETSPLIKT I FORVALTNINGSLOVEN OG SÆRLOVGIVNINGEN 2.1 FORVALTNINGSLOVEN Forvaltningsloven (FVL) 13, 13 a, 13 b, 13 c, 13, d og 13 f er hovedreglene om taushetsplikt for offentlig forvaltning. Særlovgivning kan inneholde avvikende taushetsbestemmelser innenfor sitt område. Hovedregelen om forvaltningsmessig taushetsplikt finnes i FVL 13. Den går ut på at alle som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om 1. noens personlige forhold, eller 2. tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. 13 a omhandler begrensninger i taushetsplikten: Opplysninger kan gjøres kjent for dem som de direkte gjelder eller for andre hvis de som har krav på taushet samtykker i det. Opplysninger kan gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte Videre er taushetsplikten ikke til hinder for at opplysningene brukes når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. 13 b gjelder begrensinger av taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser: Opplysningene i saken kan gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter. Opplysningene kan brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølgning og kontroll. Opplysningene kan gjøres tilgjengelige for andre tjenestemenn innen organet når det trengs for en Side 10 av 35

11 Sak 0011/03 hensiktsmessig arbeids- og arkivordning. Et forvaltningsorgan kan uten hinder av taushetsplikten anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til påtalemyndighetene eller kontrollmyndighet når det finnes ønskelig av allmenne hensyn eller forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver. 13 c sier at forvaltningsorganet skal sørge for at taushetsplikten blir gjort kjent for dem den gjelder og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene.dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger underlagt taushetsplikt skal oppbevares på betryggende måte. Taushetsplikt bortfaller som hovedregel etter 60 år (unntak f.eks. barnevernsaker, adopsjonssaker). 13 d gjelder opplysninger til bruk for forskning Det må treffes vedtak av fagdepartementet i det enkelte tilfelle om tillatelse til bruk av taushetsbelagte opplysninger i forskningsøyemed. Forskere som får adgang til slike opplysninger har for sin del taushetsplikt og må bare bruke dem slik det er nødvendig for forskningsarbeidet. 2.2 SÆRLOVGIVNING I en del særlover finnes det egne bestemmelser om taushetsplikt. Kommunehelsetjenesteloven og opplæringsloven viser til forvaltningslovens regler om taushetsplikt. Lov om barneverntjenester og lov om sosiale tjenester har en utvidet eller strengere taushetsplikt enn forvaltningsloven. Etter disse bestemmelsene gjelder taushetsplikten også for opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer og lignende dvs. opplysninger som ikke regnes som "personlige forhold" etter forvaltningsloven, med mindre de røper et klienforhold. De som utfører arbeid eller tjeneste for et forvaltningsorgan eller institusjon etter barnevernloven eller sosialtjenesteloven har derfor taushetsplikt også for helt nøytrale opplysninger. Opplysninger til andre forvaltningsorganer kan bare gis når det er nødvendig for å fremme tjenestens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. 2.3 STRAFFEBESTEMMELSE Etter straffeloven 121 kan den som forsettlig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikt som i henhold til lovbestemmelse eller instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ kan straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 3 år anvendes. Bestemmelsen rammer også taushetsbrudd etter at vedkommende har avsluttet arbeidet eller tjenesten. 3. UNDERTEGNING AV TAUSHETSPLIKTERKLÆRING Taushetsplikterklæring, som undertegnes av arbeidstaker, er i bruk i Drammen kommune, men den er i dag ikke obligatorisk brukt i alle virksomheter. I virksomheter som skoler, sosialtjeneste, barnevern og helse- og omsorgstjenester er taushetserklæring rutine ved ansettelse. Taushetsplikterklæringen er vedlagt et særtrykk av bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven, som arbeidstaker erklærer seg kjent med. Videre forplikter arbeidstaker seg til å bevare taushet om de forhold som er nevnt i reglene om taushetsplikt. Side 11 av 35

12 Sak 0011/03 Erklæringen opplyser også om at brudd på taushetsplikten kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed ifølge kommunens ansettelses- og arbeidsreglement, og at det etter straffeloven kan være straffbart å bryte taushetsplikten. Sosialtjenesten og barneverntjenesten benytter skjema for taushetsplikterklæring som i tillegg innskjerper taushetspliktbestemmelsene i henhold til sosialtjenesteloven og barneverntjenesteloven, ved å henvise til de skjerpede bestemmelsene som følger av disse lovene. VURDERING Den generelle taushetsplikterklæringen som brukes i organisasjonen anses tilfredsstillende (jf. trykt vedlegg). Rådmannen mener at slik erklæring skal kreves undertegnet av alle arbeidstakere i kommunen, og vil sikre at den blir undertegnet samtidig med at arbeidsavtale undertegnes og oppbevares i vedkommendes personalmappe. Den samme erklæringen må også kunne benyttes i kommunale bedrifter m.v. som er underlagt forvaltningslovens og offentlighetslovens bestemmelser. I de virksomhetene som arbeider i forhold til sosialtjenesteloven og barnevernloven, samt personell som er underlagt helsepersonelloven, benyttes fortsatt egne taushetsplikterklæringer som er tilpasset bestemmelsene i det lovverket som disse arbeidstakerne arbeider etter. Generell taushetsplikterklæring bør også kreves av folkevalgte. Erklæringen forutsettes undertegnet når vervet tiltres. Utkast til generell taushetsplikterklæring for folkevalgte, som bygger på erklæringen for ansatte, tilpasses situasjonen som folkevalgt, jf. trykt vedlegg. Skjemaene for disse taushetserklæringene er trykte vedlegg. Eksempler på taushetserklæringer for ansatte i sosial- og barneverntjeneste og helsepersonell er utrykte vedlegg. 4. RUTINER FOR HÅNDTERING AV DOKUMENTER SOM INNEHOLDER TAUSHETSPLIKTBELAGTE OPPLYSNINGER 4.1 ADMINISTRASJONSTJENESTENS DOKUMENTHÅNDTERING Ved journalføring av innkommet post tar administrasjonstjenesten vurderinger i forhold til hvorvidt en sak eller et dokument er offentlig eller skal unntas offentlighet. Ved tvilstilfeller konfereres det med saksbehandler eller kommunens juridiske enhet. Prinsippet om meroffentlighet skal alltid vurderes. Saken eller dokumentet stemples med unntatt offentlighetsstempel. Det opplyses inne i stempelet hvilken paragraf i offentlighetsloven som er grunnlaget. Ved journalføring på Kontor2000 graderes saken med unntatt offentlighet, slik at kun saksbehandler sin avdeling får tilgang til saken/dokumentet. Slik journalføring innebærer at kun generelle og ikke taushetsbelagte opplysninger kommer frem på postlistene. Postlistene kvalitetssikres før de legges ut på internett. Side 12 av 35

13 Sak 0011/03 Saken/dokumentet overleveres deretter saksbehandler, som plikter å oppbevare taushetsbelagte saker og dokumenter på en forsvarlig måte. Ved avslutning av saken arkiveres den etter prinsippene i gjeldende arkivlov. I september 2003 åpner nytt dokumentsenter i rådhuset. Her opprettes kommunens hovedarkiv. Det legges opp til at publikum skal kunne komme hit og få innsyn i saker og dokumenter de er opptatt av. I den forbindelse er det utarbeidet egen rutinebeskrivelse for dokumentsenteret, slik at man sikrer håndteringen av taushetspliktbelagte opplysninger DOKUMENTER TIL POLITISKE UTVALG Ved taushetspliktbelagte saker eller dokumenter til bystyre og formannskap, trykkes disse på rødt papir. Slike sakspapirer sendes kun til faste medlemmer og de varamedlemmer som er innkalt til gjeldende møte. Ved møtets slutt samles disse inn og makuleres. I protokollen fremgår ikke taushetspliktbelagte opplysninger. I øvrige politiske utvalg er det noe ulik praksis på håndteringen av taushetspliktbelagte saker og dokumenter, basert på utvalgets sammensetning og abonnementslister etc. Administrasjonstjenesten vil ta en gjennomgang av disse rutinene og utarbeide et ensartet opplegg. Det innføres en ordning med undertegning av taushetserklæring også for politikere i Drammen. 5. KOMPETANSEOPPBYGGING OG HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID Å sikre at kommunens ansatte og folkevalgte overholder taushetspliktbestemmelsene, er ikke bare spørsmål om å ha regelverk og rutiner på plass. Minst like viktig er de holdninger til taushetsplikt som er rådende i organisasjonen og den kunnskap om lover og regler på området som er integrert i daglig arbeid og dokumenthåndtering. Rådmannen vil legge stor vekt på å samarbeide med de administrative linjelederne og med de ansattes organisasjoner med sikte på å utvikle formålstjenlige holdninger, som skal være en integrert del av virksomhetenes arbeidsopplegg. Videre vil det bli lagt vekt på at alle ansatte får nødvendig opplæring i gjeldende lover, regler og rutiner for behandling av taushetsbelagte opplysninger. Rådmannen vil sørge for at dette holdnings- og kompetansebyggende arbeidet også følges opp framover gjennom hele organisasjonen. 6. REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRETS OG ANDRE FOLKEVALGTE ORGANERS RETT TIL INNSYN I SAKSDOKUMENTER Side 13 av 35

14 Sak 0011/03 Kommuneloven 40 nr. 5 har følgende ordlyd: "Kommunestyret og fylkestinget skal selv fastsette et reglement for de folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter og til informasjon om saker som er under behandling". Fra kommentarene til bestemmelsen siteres: "I utgangspunktet gjelder offentlighetslovens innsynsregler også for de folkevalgte. Det er imidlertid antatt at de folkevalgte har en viss innsynsrett ut over det som offentlighetsloven hjemler. Begrunnelsen er det særlige behov de har for å få et best mulig faktagrunnlag for sine avgjørelser og det overordningsforholdet som eksisterer mellom folkevalgte organer og administrasjonen... Et viktig spørsmål er om retten til videregående dokumentinnsyn tilligger organet som sådant, eller om også de enkelte medlemmer av organet har slik innsynsrett. Når det gjelder kommunestyret og fylkestinget, tilligger den overordnede funksjonen organene som sådan, og ikke de enkelte medlemmer. Enkeltmedlemmer har for eksempel ingen kompetanse til å gi instrukser på egen hånd. Hovedregelen antas derfor å være at det er organet som har rett til videregående dokumentinnsyn... Organets innsynsrett må for det første gjelde dokumenter som kan unntas etter offentlighetsloven 5 og 6. For det andre må organet ha en viss adgang til å gjøre seg kjent med opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt, når dette begrunnes med at det er behov for opplysningene som ledd i behandlingen av en konkret sak eller i forbindelse med revisjon eller andre former for kontroll." Taushetsplikt for folkevalgte er utførlig behandlet i veileder fra Kommunal- og regionaldepartementet, rundskriv H-2112 (utrykt vedlegg). Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet et veiledende normalreglement som kommunestyrene kan bygge på eller legge til grunn for sine vedtak etter 40 nr. 5. Dette normalreglementet er lagt til grunn for forslaget til reglement for bystyret og andre folkevalgte organer i Drammen kommune. Rådmannen tilrår bystyret å vedta dette reglementet: 1. Bystyrets og andre folkevalgte organers rett til innsyn i saksdokumenter 1.1 Bystyret har som overordnet organ for hele den kommunale forvaltning rett til innsyn i alle kommunale saksdokumenter, med de presiseringer som følger av reglene nedenfor. 1.2 Formannskapet driftsstyret for økonomi- og plansaker og andre folkevalgte organer har rett til innsyn i saksdokumenter som omfatter de deler av kommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeområde. Dessuten kan disse organene kreve innsyn i dokumenter innenfor andre Side 14 av 35

15 Sak 0011/03 virksomheter når dokumentene er nødvendige for vedkommende organs behandling av en konkret sak. 2. Vedtak om innsyn 2.1 Ethvert medlem og varamedlem av folkevalgt organ har rett til innsyn i dokumentene i saker som behandles i vedkommende organ. 2.2 Minst tre medlemmer i bystyret kan kreve innsyn i alle kommunale saksdokumenter når tidspunktet for innsyn er inntrådt, jf. pkt. 3. Ordfører har en selvstendig rett til innsyn i alle dokumenter på tilsvarende grunnlag. 2.3 Formannskapet driftsstyret for økonomi- og plansaker og andre folkevalgte organer kan vedta innsyn for sin bruk i andre organers saksdokumenter når minst 1/3 av medlemmene stemmer for det. 3. Tidspunkt for rett til innsyn 3.1 Retten til innsyn inntrer når saken er fremlagt/utsendt til politisk behandling. Med saksfremstillingen skal følge en oversikt over alle dokumenter som er innsendt, innhentet eller utarbeidet i tilknytning til saken, med unntak av interne arbeidsdokumenter for administrasjonen. 3.2 For saker som avgjøres i administrasjonen gjelder retten til innsyn først fra det tidspunkt saken er ferdigbehandlet. 4. Særregler for innsyn i taushetsbelagte dokumenter mm 4.1 I utgangspunktet omfatter ikke folkevalgtes rett til innsyn taushetsbelagte opplysninger. Bystyret og andre folkevalgte organer kan imidlertid ved flertallsvedtak kreve innsyn i taushetsbelagte opplysninger når det er et klart behov for dette ved behandling av en konkret sak i vedkommende organ, jf. forvaltningsloven 13b nr. 3 og Folkevalgte plikter å bevare taushet om dokumenter de får innsyn i når disse er undergitt taushetsplikt eller unntatt offentlighet etter reglene i offentlighetsloven. Medlemer av folkevalgte organer undertegnertaushetserklæring når de får innsyn i taushetsbelagte opplysninger. Når en sak behandles for lukkede dører, jf. kommuneloven 31, skal det ikke orienteres eller refereres fra forhandlingene medmindre vedkommende folkevalgte organ bestemmer noe annet. 5. Fremgangsmåten ved krav om innsyn forholdet til administrasjonen Side 15 av 35

16 Sak 0011/ Henvendelser om innsyn i saksdokumenter skal behandles straks. Slike henvendelser til administrasjonen skal skje tjenestevei. 5.2 Forespørsler til administrasjonen om saker som er under behandling skal besvares positivt med en kort redegjørelse for behandlingsmåte, tidsplan o.l. Dette reglementet trer i kraft straks. 6. Ikrafttreden 7. HØRING Utkastet til denne saken har vært forelagt de ansattes organisasjoner, som ikke har hatt noen merknader. Vedlegg: Trykte vedlegg: Alminnelig skjema for taushetsplikterklæring Utrykte vedlegg: Særskilte taushetsplikterklæringer for ansatte i sosial- og barneverntjenesten Veileder fra Kommunal- og regionaldepartementet, rundskriv H Side 16 av 35

17 Sak 0011/03 DRAMMEN KOMMUNE T A U S H E T S E R K L Æ R I N G Jeg er kjent med reglene om taushetsplikt etter forvaltningslovens 13-13f som jeg har fått kopi av. Jeg forplikter meg til å bevare taushet om opplysninger jeg i medhold av min stilling eller tillitsverv får om noens personlige forhold, drifts- eller forretningsforhold som ikke er alminnelig kjent. Jeg lover å respektere reglene og forplikter meg til ikke å gi taushetspålagte opplysninger til andre enn dem som har krav på/adgang til å få slike opplysninger i sitt arbeid. Jeg forplikter meg til å oppbevare taushetspålagte dokumenter på en forsvarlig måte på min arbeidsplass. Jeg er klar over at brudd på taushetsplikten ifølge kommunens ansettelses- og arbeidsreglement 16 kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed. Videre er jeg kjent med at det etter straffeloven kan være straffbart å bryte taushetsplikten. Jeg er klar over at taushetsplikten også gjelder etter at jeg har sluttet i Drammen kommune. Drammen, den... Arbeidstaker Taushetserklæringen er underskrevet i mitt påsyn:... For Drammen kommune Vedlegg: Forvaltningslovens 13-13f Side 17 av 35

18 Sak 0011/03 FORVALTNINGSLOVENS 13-13f 13 (taushetsplikt) Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1. noens personlige forhold, eller 2. tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. 13a (begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse) Taushetsplikt etter 13 er ikke til hinder for: 1. at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker, 2. at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, og 3. at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. 13b (begrensninger av taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser) Taushetsplikt etter 13 er ikke til hinder for: 1. at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter, 2. at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll, 3. at opplysningene er tilgjengelig for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, bl.a. til bruk ved vegledning i andre saker, 4. at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver, eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen, 5. at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag, og 6. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger (jfr. også nr. 5) om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølging av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver. Part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med opplysninger etter første ledd nr. 1, kan bare bruke opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å vareta partens tarv i saken. Forvaltnings-organet skal gjøre ham merksam på dette. Likeledes kan forvaltningsorganet pålegge taushetsplikt når vitner o.l. får opplysninger undergitt taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til organet. Overtreding av taushetsplikt etter dette ledd kan straffes etter straffelovens 121, dersom vedkommende er gjort Side 18 av 35

19 Sak 0011/03 merksam på at overtreding kan få slik følge. 13c (informasjon om taushetsplikt, oppbevaring av opplysninger undergitt taushetsplikt) Vedkommende forvaltningsorgan skal sørge for at taushetsplikten blir kjent for dem den gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene. Dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt, skal forvaltningsorganet oppbevare på betryggende måte. Kongen kan gi nærmere regler om oppbevaring av dokumenter og annet materiale som er undergitt taushetsplikt, om tillintetgjøring av dokumenter eller materiale og om bortfall av taushetsplikt etter en viss tid. Taushetsplikten bortfaller etter 60 år når ikke annet er bestemt i medhold av foregående punktum. 13d (opplysninger til bruk for forsking) Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan departementet bestemme at et forvaltningsorgan kan eller skal gi opplysninger til bruk for forsking, og at dette skal skje uten hinder av organets taushetsplikt etter 13. Til vedtak som nevnt i første ledd kan det knyttes vilkår. Disse kan bl.a. gi bestemmelser om hvem som skal ha ansvar for opplysningene og hvem som skal ha adgang til dem, om oppbevaring og tilbakelevering av utlånt materiale, om tilintetgjøring av avskrifter, om hvorvidt forskerne skal ha adgang til å henvende seg til eller innhente nærmere opplysninger om dem det er gitt opplysninger om, og om bruken av opplysningene for øvrig. Kongen kan gi nærmere forskrifter om vedtak etter denne paragraf. 13e (forskeres taushetsplikt) Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i forbindelse med en forskingsoppgave som et forvaltningsorgan har støttet, godkjent eller gitt opplysninger undergitt taushetsplikt til, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til: 1. opplysninger undergitt taushetsplikt som forskeren får fra et forvaltningsorgan, 2. opplysninger som i forbindelse med forskingsarbeidet er mottatt fra private under taushetsløfte, og 3. opplysninger som gjelder personer som står i et avhengighetsforhold til den instans (skole, sykehus, anstalt, bedrift, offentlig myndighet m.m.)som har formidlet deres kontakt med forskeren. Opplysningene kan bare brukes slik det er nødvendig for forskingsarbeidet og i samsvar med de vilkår som måtte være fastsatt etter 13d annet ledd. Skal resultater av forskingsarbeidet publiseres eller brukes på annen måte, gjelder 13a nr. 1 og 2 tilsvarende. Brudd på taushetsplikten eller på vilkår etter 13d annet ledd, straffes etter straffelovens 121. Departementet eller vedkommende forvaltningsorgan skal gjøre forskeren og hans medarbeidere kjent med taushetsplikten og straffebestemmelsen, jfr. også 13c første ledd. 13f (bestemmelser om taushets- og opplysningsplikt m.m. i andre lover) Dersom noen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, er pålagt taushetsplikt ved Side 19 av 35

20 Sak 0011/03 bestemmelse i annen lov, forskrift eller instruks av hensyn til private interesser, gjelder 13 til 13e som utfyllende regler når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. Bestemmelse i annen lov om rett eller plikt til å gi opplysninger begrenser ikke lovbestemt taushetsplikt, med mindre vedkommende bestemmelse fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal gjelde. DRAMMEN KOMMUNE T A U S H E T S E R K L Æ R I N G Jeg er kjent med reglene om taushetsplikt etter forvaltningslovens 13 13f som jeg har fått kopi av. Jeg forplikter meg til å bevare taushet om opplysninger jeg i medhold av mitt tillitsverv får om noens personlige forhold, drifts- eller forretningsforhold som ikke er alminnelig kjent. Jeg er kjent med at det etter straffeloven kan være straffbart å bryte taushetsplikten. Jeg er klar over at taushetsplikten også gjelder etter at jeg er gått ut av mitt tillitsverv. Drammen, den... politiker Taushetserklæringen er underskrevet i mitt påsyn:... For Drammen kommune Vedlegg: Forvaltningslovens 13 13f Side 20 av 35

21 Sak 0012/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0012/03 Saksbeh. Anders Solheim Arkivsaksnr. 02/ Org.enhet Rådmannen Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato / Bystyret /03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker SØKNAD OM OPPTAK I DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE INNSTILLING TIL: Formannskapet driftsstyret for økonomi og plansaker/bystyret Administrasjonens innstilling: Søknaden om opptak i Drammen Kommunale Pensjonskasse innvilges Nils Fr. Wisløff rådmann Roar Paulsen, økonomisjef Side 21 av 35

22 Sak 0013/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0013/03 Saksbeh. Anne Karin Galleberg Arkivsaksnr. 03/ Org.enhet Administrasjonstjenesten Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato / Bystyret /03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker SØKNAD FRA HILDE HOVENGEN (FRP) OM FRITAK FRA POLTISKE VERV UT PERI INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Ordførers innstilling: Hilde Hovengen (FRP) innvilges fritak fra alle sine politiske verv i Drammen kommune ut gjeldende valgperiode, jfr.kl. 15, pkt.2 Lise Christoffersen ordfører Side 22 av 35

23 Sak 0013/03 Saksutredning: Det foreligger søknad fra Hilde Hovengen (FRP) om fritak fra alle politiske verv ut valgperioden, på grunn av jobb- og familiesituasjon. Dersom søknaden innvilges, bør suppleringsvalg foretas. Vedlegg: Hilde Hovenges politiske verv Side 23 av 35

24 Sak 0014/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0014/03 Saksbeh. Tom Midtskogen Arkivsaksnr. 02/ Org.enhet Boligtjenesten Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0014/03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker INNFØRING AV NY LÅNEORDNING, STARTLÅN FRA INNSTILLING TIL: Formannskapet driftsstyret for økonomi og plansaker. Administrasjonens innstilling: Rådmannen gis følgende fullmakter: 1. Vurdere lånefordeling mellom bank/startlån og bruk av boligtilskudd for enkeltsøkere. 2. Vurdere nedbetalingstid i forhold til Husbankens føringer ved nytt låneopptak i Husbanken. 3. Behandle søkere individuelt, og vurdere nedbetalingstid og eventuell avdragsfrihet i hvert enkelt tilfelle. 4. Eventuelt inngå avtaler med lokale banker for innføring av Startlånsordningen. 5. Muligheten for å påplusse 0,25% i renten for å dekke administrasjonsutgiftene. Nils Fr. Wisløff rådmann Sverre Helganger sosialsjef Side 24 av 35

25 Sak 0014/03 Saksutredning: Bakgrunn: Regjeringen besluttet i august måned å innføre en ny Startlånsordning fra og med Startlånet skal administreres av kommunene, og skal erstatte kjøpslån fra Husbanken og etableringslån fra kommunene. Noe av hensikten er at lånekundene nå får en offentlig instans å henvende seg til, mot to i dag, kommunen og Husbanken. Målet er også at Startlånet vil virke mer fleksiblet til å løse lokale etableringsproblemer. Startlånet er etablert i samsvar med forslagene til en arbeidsgruppe bestående avrepresentanter fra: Finansnæringens hovedorganisasjon, Sparebankforeningen, Kommunenens sentralforbund, Kommunale boligadministrasjoners landsråd og Husbanken. Målgruppen er unge i etableringsfasen, funksjonshemmede, eldre, flyktninger og andre vanskeligstilte, og utmålingen av lånet vil kunne variere ut fra betalingsevne og behov. Kommunene oppfordres til å inngå avtaler om samfinansiering med lokale banker. Ved samfinansiering ytes det to lån til lånesøkere: et fra privat bank (grunnfinansiering) og Startlån (toppfinansiering) fra kommunen. Når Startlånet er topplånet, er målet at de private bankene skal kunne tilby lånevilkår som samsvarer med det de tilbyr på boliglån til andre kunder. De mest vanskeligstilte bør kunne få fullfinansiering med Startlån, eventuelt i kombinasjon med boligtilskudd til etablering. Administrasjonen foreslår at det ikke inngås avtaler med lokale banker, men at vi anbefaler lånesøkerne å ta kontakt med sin bank for å få en vurdering før eventuelt søknaden om Startlån blir tatt opp til vurdering. Husbankens rammebetingelser til kommunene: Eventuelle tap på Startlånet dekkes med 25% av kommunen og 75% av Staten.Kommunene tar topprisikoen. Kommunene kan fortsatt avsette inntil 20% av boligtilskuddet til dekning av eventuelle tap på videreutlån. Kommunene kan plusse på husbankrenten en margin på inntil 0,25% til dekning av administrasjonskostnader ved videreutlån. Eventuelle gebyrer og rentemargin bør stå i forhold til kommunens administrasjonskostnader. Kommuner som selv ønsker å dekke administrasjonskostnader, kan fortsette med det. Kommuner gir lån og tilskudd til privatpersoner, mens Husbanken fortsatt vil gi lån og tilskudd til kommuner, stiftelser, selskaper og lignende til kjøp av utleieboliger. Side 25 av 35

26 Sak 0014/03 Forvaltning: Forvaltning av Startlån til privatpersoner kan kommunen enten: a) forvalte selv b) forvaltningen settes ut til private aktører. Regjeringen har bestemt at Husbanken ikke skal tilby kommunene forvaltning av Startlån til privatpersoner. Drammen kommune bruker i dag Nordea Bank Norge ASA som låneforvalter for etableringslån. Fra har Nordea Bank Norge ASA overdratt sin forvaltningsavdeling til Kreditorforeningen i Oslo v/ Mannar Forvaltning AS. Husbankens rolle: Husbankens rolle vil i hovedsak være å veilede og tilrettelegge for kommunene, slik at kommunene gjør aktivt bruk av Startlånet til kundenes beste. Husbanken skal blant annet lage maler for søknadsskjemaer, rapportering, avtaler mellom kommuner og banker, retningslinjer o.a. Husbankens regionskontorer vil kunne tilby kommunene samarbeid, veiledning og rådgivning i forhold til saksbehandlingsrutiner m.m. Det er også under utvikling tilbud om nettbasert støtte til søknads- og saksbehandling, med mulighet for automatisk rapportering. Kommunens rolle: Kommunen skal søke årlig låneopptak i Husbanken. Kommunen skal også vurdere, behandle og følge opp søknader og låneopptak for enkeltpersoner. Husbanken stiller krav om at vedtak kan påklages, og klageinstans er den kommunale klagenemnd. Faktiske forhold: Totalt har Drammen kommune pr , lånt ut kr i Etableringslåneordningen. Antall lån : 345 som gir ett gjennomsnitt på kr pr. lån. Totalte utlån fra Husbanken og Drammen kommune i 2001 var på kr fordel på kr på Drammen kommune og kr på Husbanken. Lover og forskrifter: Forskrift om startslån fra Den Norske Stats Husbank " "Retningslinjer for Startlån Vurderinger: For Drammen kommune innebærer innføring av Startlånet ingen store administrative endringer ut fra dagens ordning. Kommunen har gjennomført full delegert saksbehandling av søknader. Alle søknader om kjøpslån i Husbanken skulle ha en vurdering av kommunen, slik at alle lån i ordningen ble behandlet av Boligtjenesten, dog med noe mindre bruk av data enn Etableringslån. Markedsføringen av Startlånet kan imidlertid føre til en økning av antall søknader og henvendelser, men omfanget vil sannsynligvis ikke bli mer enn at det kan løses innenfor sosialsenterets boligtjeneste. Endringen i forhold til søknadsbehandlingen vil være at der vi tidligere har Side 26 av 35

27 Sak 0014/03 samarbeidet med Husbanken vil vi nå eventuelt samarbeide med de lokale banker. Vurderingskriterier for enkeltsøknader: Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Vurdering om husstanden skal leie bolig eller eie sin bolig må ses i sammenheng med husstandens sosiale- og økonomiske situasjon. Vurderingskriteriene for om søkere kommer inn under Startlånsordningen må, som ved etableringslån, være todelt. I første omgang legges faktaopplysninger til grunn, som husstandens sammensetning, alder, familiestørrelse, funksjonshemming, bakgrunn osv. I andre omgang må søker vurderes ut fra økonomiske forhold og type bolig som ønskes kjøpt. Søknader til Startlån vil alltid bli skjønnsmessig vurdert. Saksbehandler legger til grunn SIFO-satser til budsjettering av kostnader til livsopphold. Samt innhente dokumentasjon på alle økonomiske forhold som er av betydning for lånevurderingen. Husstander med midlertidig inntektsforhold,f.eks hovedinntekt fra vikariater,attføring, rehabiliteringspenger, overgangstønad, kontanstøtte, introduksjonsstøtte, m.v., mye usikret gjeld, eller for dårlig betalingsevne skal frarådes/gis avslag på å ta opp lån. Søkere som innvilges lån skal ha en fast, varig inntekt, som gir nødvendig betalingsevne til å dekke opp lånekostnader og alle dokumenterte utgifter. Kommunen kan innhente kredittopplysninger fra selskaper og offentlige organer. Kommunen har et selvstendig ansvar for å fraråde lån/gi avslag på lånesøknad overfor personer med for dårlig betalingsevne, på tross av et positivt tilbud fra en bank. Hvis bankene er mer restrektive i sin lånevurdering enn kommunen, kan kommunen på tross av avslag fra bank, gi 100% Startlån. Søknadene må behandles individuelt, og nedbetalingstid må være avhengig av lånets størrelse og søkers økonomiske forhold. Det må også gis mulighet for inntil 3 års avdragsfrihet, slik nåværende etableringslånsordning gir åpning for. At en bolig er finansiert ved Startlån kan være avgjørende for om husstanden er berettiget bostøtte fra Husbanken. Søkere til boligfinansiering vil normalt kunne deles i søkergrupper ut fra i hvilken grad søkerne vil benytte ordningen: 1 Ungdom i etableringsfasen uten egenkapital. Kommunen må her kunne tilby 20% av kjøpesummen som startlån. Startlån gis som en toppfinansiering til en rimelig og nøktern bolig, under forutsetning av at en bank gir resterende lån til grunnfinansiering. 2 Vanskeligstilte Vanskeligstilte husstander kan gis 100% Startlån. Grunnfinansiering i bank må være prøvd og Startlånet reduseres i forhold til bankens tilbud om grunnfinansiering og i forhold til søkers tilbakebetalingsevne. 3 Funksjonhemmede og særlig vanskeligstilte. Side 27 av 35

28 Sak 0014/03 For funksjonhemmede og særlig vanskeligstilete husstander utgjør boligtilskuddet normalt inntil 30 % av godkjente kostnader. Tilskuddet differensieres etter hvor økonomisk vanskeligstilt søkeren er. I særlige tilfeller kan tilskuddet utgjøre opp til 50% av godkjente kostnader. Boligtilskuddet reduseres hvis søker har egenkapital eller bedre betalingsevne. Rente: Som det går fram av rammebetingelsene har kommunen mulighet får å påplusse 0,25% i renten for å dekke administrasjonskostnader. Med tanke på at målgruppen for Startlånsordningen også innbefatter de mest vanskeligstilte som har problermermed å komme inn på det normale utlånsmarked, så vil en slik rentepåplussing medføre en merkostnad for lånesøker. Innføring av denne ekstrarenten kan også medføre at Startlånsrenten vil overgå utlånsrente i andre kredittinstitusjoner. Tapsfordeling: Kommunen vil måtte dekke 25% av lånet over sitt tapsfond, mens Staten dekker tap av øvrige 75%. Kommunen må dekke tapet ved 25% av resterende Startlån ved salg av bolig. (For eks.: Resterende Startlån ved salg av bolig er på kr Hvor kommunen må dekke tap inntil 25%=kr , og Staten dekker tap utover dette.) Den vesentligste forskjellen til dagens låneordning (HB kjøpslån 80% og kommunalt etableringslån 20%) er at Husbanken (Staten) overlater ansvaret til kommunene, i samarbeid med de private bankene. I og med at vi nå for enkelte grupper må gå inn med en 100% finansiering, vil Drammen kommune øke sin tapsrisiko, men kommmunen kan fremdeles sette av 20% av tilskuddsmidlene til opprettelse av tapsfond. Det er registrert tap på etableringslån i Drammen kommune etter 1996, og kommunen har opparbeidet et tapsfond på kr Avskrevet som tap i 2002 kr tapet gjelder 1-en låntaker " kr tapet gjelder 1-en låntaker " kr tapet gjelder 2-to låntakere Økonomiske konsekvenser: Ingen. Vedlegg: Husbankens brev til kommunene av Det kgl. Kommunal- og regionaldept. Brev til kommunene av med sluttrapport fra arbeidsgruppen. Forskrift om Starlån fra Husbanken. Retningslinjer for Startlån fra Husbanken. Konklusjon/anbefaling: 1. Rådmannen gis fullmakt til å vurdere lånefordeling mellom bank/startlån og bruk av boligtilskudd for enkeltsøkere. Side 28 av 35

29 Sak 0014/03 2. Rådmannen gis fullmakt til å vurdere nedbetalingstid i forhold til Husbankens føringer ved nytt låneopptak i Husbanken. 3. Rådmannen gis fullmakt til å behandle søkere individuelt, og vurdere nedbetalingstid og eventuell avdragsfrihet i hvert enkelt tilfelle. 4. Rådmannen gis fullmakt til å inngå de nødvendige avtaler med lokale banker for innføring av Startlånsordningen. 5. Rådmannen gis fullmakt til muligheten for å påplusse 0,25% i renten for å dekke administrasjonutgiftene. Side 29 av 35

30 Sak 0015/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0015/03 Saksbeh. Per Otto Borgen Arkivsaksnr. 00/ Org.enhet Rådmannen Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0015/03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker / Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. 0100/02 Bystyret /02 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker / Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker /02 Bragernes bydelskomite /02 Strømsø/Danvik bydelskomite /02 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker /01 Strømsø/Danvik bydelskomite UNION BRYGGE,GRØNLAND, KLAGE OVER VEDTAK I DRAMMEN BYSTYRE INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET (DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER) Administrasjonens innstilling: Klager fra advokat Ståle Arvesen og ROM Eiendomsutvikling over Drammen bystyres vedtak av , sak nr. 100/02, Reguleringsplan for Union Brygge, tas ikke til følge. Klagene sendes fylkesmannen i Buskerud til behandling. Nils Fr. Wisløff rådmann Rønnaug Aaberg Andresen stabsleder Side 30 av 35

31 Sak 0015/03 Saksutredning: Drammen bystyre fattet den i sak nr. 100/02 vedtak om å egengodkjenne reguleringsplan for Union Brygge Grønland. For de nærmere detaljer i vedtaket vises til utskrift av møtebok som følger som trykt vedlegg. Vedtaket er rettidig påklaget ved brev av fra advokat Ståle Arvesen på vegne av Grønland 31 AS, og ved brev av fra ROM Eiendomsutvikling AS på egne vegne såvel som på vegne av NSB AS og Jernbaneverket. Adv. Arvesen klager over den gang- og sykkelvei som skal legges mellom jernbanen og bygningene tilhørende Grønland 31 AS. Han anfører at det i ettertid er fremkommet at NSB eier 5 meter av området mot Grønøand 31 AS, noe som medfører at gang- og sykkelstien ikke uten etter avtale med NSB kan plasseres der den nå er foreslått. Det er ikke ønskelig med en gang- og sykkelsti som anført idet en slik adkomst ikke vil ha noen betydning for fremkomsten til Strømsø sentrum, men kun være en begrensning for bruken av de eksisterende bygninger på ovennevnte eiendommer. ROM Eiendomsutvikling AS, som er utgått av det tidligere NSB BA Eiendom og har ansvar for utvikling av sentrale tomter frigitt fra jernbaneformål, klager over såvel saksbehandlingsfeil som planens innhold. Reguleringsforslaget inneholdt ved det offentlige ettersynet også et felt 1 som utgjorde den bebyggbare del av klagerens eiendom, Skamarken. Ved planens annengangsbehandling var felt 1 trukket ut av planområdet. Dette ble av administrasjonen kommentert med at "mye taler for å avsette det til et parkmessig område som både skal betjene nærmiljøet og danne en grønn "startetappe" for områdene vest for bybrua på Strømsø-siden." Det anføres som saksbehandlingsfeil at kommunen etter det offentlige ettersynet har endret planområdets avgrensning uten at dette har vært drøftet med de berørte parter. Dette er i strid med PBL 27-1, jfr Endringen må anses som en vesentlig endring av planforslaget, og klageren har ikke hatt anledning til å gjøre bystyret kjent med sin holdning til endringen. Det er heller ikke korrekt å lansere nye idéer om reguleringsformål (fra byggeområde til park) uten å trekke inn eller underrette områdets eier. Til planens innhold anføres at Skamarken bør reguleres til byggeformål, ikke til park. Elvepromenaden vil uansett få en utvidelse nærmest bybroen. Det er viktig å se husfasadene mot elvefronten under ett, og det er ingen grunn til å ta felt 1 ut av planforslaget. Adkomsten må ivaretas på en planfaglig korrekt måte. Det er dessuten ønskelig å regulere inn en fortsettelse av den felles private avkjørsel forbi Statens Hus og ut til Grønland. Klagene følger som trykte vedlegg. Vurdering: Til klagen fra adv. Arvesen kan bemerkes at den påklagde gang- og sykkelvei ikke tilhører denne planen, men planene for Kreftings gate, og ble ivaretatt under den offentlige høringen i den Side 31 av 35

32 Sak 0015/03 planprosessen. Resultatet ble at gang- og sykkelvei forbi Grønland 31 ble beholdt i planen. Videreføring av gang- og sykkelveien langs jernbanen er nevnt som en del av den fremtidige infrastrukturen for myke trafikanter i området, og er illustrert på eget vedlegg (vedlegg 6) i bystyresaken for Union Brygge. Først i de følgende reguleringsplaner for Kreftings gate 33 og 37 vil det bli tatt endelig stilling til videreføring av denne gang- og sykkelveien, samt til dens utforming. Klagen er således ikke relevant for denne saken. Når det gjelder klagen fra ROM Eiendomsutvikling AS er administrasjonen enig med klageren i at det ble begått en saksbehandlingsfeil da klageren ikke ble gitt anledning til å gi sin skriftlige uttalelse til endringen av planforslaget. ROM ble imidlertid muntlig orientert om at deres område ville bli tatt ut av Union Brygge-planen til annengangsbehandlingen. Grunnen til at området ble tatt ut var at administrasjonen fant det ønskelig å se dette området i sammenheng med resten av strandsonen ned mot bybroen. I mellomtiden ville adkomstforholdene forbli uendret idet disse er sikret gjennom tinglyst avtale. I reguleringssaken for Union Brygge vedtok bystyret følgende tillegg: "Det igangsettes planarbeid for områdene langs elva fra Union til Deciliteren med formål å etablere en grøntstruktur og gangsforbindelse langs elva," I dette planarbeidet vil administrasjonen kunne avklare spørsmålene om adkomst til Skamarken, og arealbruken for området. At ROM's område ble tatt ut av planforslaget før annengangsbehandlingen, og årsaken til dette, var således godt kjent for bystyret under annengangsbehandlingen. Det er således liten grunn til å anta at resultatet ville ha blitt annerledes dersom ROM hadde fått anledning til på forhånd å fremlegge sine motforestillinger skriftlig. Vedtaket antas således å være gyldig ettersom det etter administrasjonens oppfatning er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jfr. fvl. 41. Rådmannen anbefaler at klagene ikke tas til følge, men sendes fylkesmannen til behandling. /POB Side 32 av 35