Borgny lytter. Fra radioen hører hun rolige stemmer. Det er en mann som prater. Han snakker sakte, veldig sakte og veldig rolig. - Dette er NRK, norsk rikskringkasting, hører hun på radioen. Borgny prøver å si det samme. - Norsk krinkringkast. Kastnorskrike ring. Rike ringkastingnorsk. Borgny ler. Det var morsomt. Hun ser bort på mor og far. De sitter i sofaen og prater. Mor ser alvorlig ut. Far prater rolig og ser mor dypt inn i øynene. Borgny spisser ører. - Tror du det blir krig i Norge, spør mor undrende. - Jeg vet ikke, sier far lavt og fortsetter. - Om det blir krig, må jeg hjelpe kongen med å komme seg unna. - Ja, jeg skjønner det, sier mor. - Da må du passe på Ivar, Borgny og lille Anna. - Jeg lover, sier mor og gjentar. - Jeg lover. Borgny grubler. Krig! Hva er krig? Ivar leker krig med vennene sine. Ivar ler når han leker krig. Han ler når han blir skutt og han ler når han dør. Det går ikke an å le når man dør. Det er ingen som ler når de dør. Bestemor lo ikke da hun døde. Borgny synes at krig er dumt, men hvorfor snakker mor og far om krig. De leker da ikke krig? De er jo voksne. Voksne leker ikke krig, de bare prater, men hvorfor prater de om krig. Synes voksne det er morsomt å prate om krig? Borgny ser på Aurora, dukka si. Hun holder henne foran seg og sier: - Hvis det blir krig så skal jeg passe på deg. - Jeg lover. - Jeg lover, sier hun igjen og sovner. FØRSTE SIDE:
SIDE 12-13: Borgny griper Aurora og skynder seg ut i gangen. Der står Evy. De er bestevenner og går i samme klasse. Evy har verdens fineste dukke som hun har fått fra ei gammel bestemor i Polen. Borgny tar hånda til Evy og fortsetter ned trappene til leiligheten til Fredrik og faren. Fredrik er like gammel som Borgny og Evy, og han går i samme klasse. Faren er politimann og er veldig streng. - God kveld jenter, sier faren til Fredrik. Borgny ser på han med granskende øyne. Hvordan kan det være en god kveld når flyalarmen går og alle springer som forskremte mus ned i bombekjelleren? Hvordan kan det være en god kveld når far er reist og de blir vekket midt på natta? Skjønner han ingen ting eller? Jentene tar hånda til Fredrik og så springer de videre forbi leiligheten til frøken Andersen. Hun bor alene i leiligheten sin og har verdens vakreste hår. Mor har sagt at hun synes frøken Andersen bør få seg en kjæreste. Borgny banker på døra hennes og så skynder alle seg ned i den mørke kjelleren.
Borgny griner på nesa. Det lukter så rart i kjelleren. Det lukter som fotballskoene til far når han har vært på trening og de lukter ikke godt. Borgny famler seg bort til et teppe i det stummende mørket og setter seg. Evy og Fredrik setter seg ved siden av. De kryper godt inntil hverandre og lytter på flyalarmen. Rundt dem sitter alle sammen og lytter. Ingen sier noe. Alle lytter. Det er helt musestille. Ingen andre lyder, bare flyalarmen. Den uler og piper, den stopper aldri. Alle ser opp i taket som om det skulle ramle i hodet på dem. Så stopper alarmen. SIDE 14-15: Borgny rister på hodet. Alarmen har stoppet, men det uler fortsatt i hodet hennes. Hvorfor stopper det ikke å ule i hodet? Flyalarmen har jo stoppet. Faren er over. Hun ser på alle de andre. Alle sitter fortsatt stille, noen mumler og noen folder hendene og ber. Faren er ikke over, det uler jo fortsatt i hodet. Plutselig hører de en lyd. De hører skritt i gangen. Alle blir helt stille. Borgny kjenner på hjertet sitt. Hun er redd. Hvem er det som kommer? Skrittene kommer nærmere og nærmere kjellerdøra. Det er som å høre på vegguret til bestemor før klokka slår tolv og gjøken spretter ut av klokka. - Tikk, takk, tikk, takk, tikk, takk. - Det er de tyske soldatene, hvisker Fredrik.
Borgny åpner døra til takterrassen. Flyalarmen hviner slik at hun må holde seg for begge ørene. Langt, langt borte kan hun skimte noe som kommer ut av skyene og som bråker som en sur lastebil fra Frydenlund. Det ser ut som ei kråke, men hvorfor skal den bråke som en lastebil? SIDE 20-21: Borgny lytter og ser. Oslo ligger der nede, kråka kommer nærmere, flyalarmen hviner og lastebillyden blander seg med flyalarmen og langt der borte kan hun høre navnet sitt. - Boooorgny!
Borgny strekker hendene i været. Kråkene er ikke kråker. De er sinte fly som bråker. Hun strekker hendene så høyt hun kan. Hun strekker dem så høyt at hun nesten kan ta på flyene. Flyene høres veldig sinte ut, de kommer enda nærmere. Hun greier fortsatt ikke bevege seg. Motorlyden, flyalarmen og ropene av navnet hennes gjør henne svimmel. Alt går rundt i hodet hennes. Hun skjønner at krigen har kommet til Norge. De tyske soldatene marsjerer inn i landet. SIDE 22-23:
Borgny kjenner mor sine varme hender på skuldrene. Mor stryker henne over håret og ser henne dypt inn i øynene og sier. - Man skal ikke spøke med krig, Borgny. - Vi må passe oss for de som vi ta landet vårt. - Vi må se en annen vei når vi ser dem og svare høflig når de snakker til oss. Borgny ser utover Oslo, tyskerne marsjerer inn i gatene. De har med seg lastebiler, geværer og tanks. De kommer inn fra alle kanter. Hvor mange tyskere finnes det egentlig? De ser ut som mekaniske tinnsoldater som marsjerer i takt. Tusenvis av tinnsoldater som marsjerer i takt. Noen spiller musikk og rundt dem står det masse folk og ser på. Ingen sier noe. Hun hører bare lyden av marsjeringen og musikken. Alle som står på fortauet ser ned på skoene sine og ikke på soldatene. Det er ingen som jubler, de ser bare triste ut. Det er ingen som kan gjøre noe. Borgny skjønner. Tyskland tar Norge, de spiser hver meter av Norge, de er som en makk som spiser et forsvarsløst bjørkeblad. Sakte men sikkert forsvinner bjørkebladet på samme måten som tyskerne tar Norge, landet hun er så glad i. Borgny kjenner trekken av vinden, den ber henne se opp i skyene. Hun ser opp, hun kan skimte noe, hun synes hun kan se ei ku, ei ku med raggsokker. SIDE 24-25:
Borgny ser bort på skolen. Det står masse mennesker utenfor. De peker og prater, noen gråter og andre jubler. Hun skjønner ingen ting, hvordan kan noen gråte og andre juble? Hun ser læreren sin, herr Frogner. - Hei Borgny. Soldatene har tatt skolen. De skal ha kaserne der, sier herr Frogner. - Det betyr at de skal bo der, fortsetter mor. Borgny måper. Nå har soldatene tatt landet og den fine dukka til Evy, nå tar de skolen også. Skal de sove på klasserommet? Hun lurer på om hun noensinne vil gå på den skolen noe mer. Nå skjønner hun hvorfor noen jubler. De slipper å gå på skolen. Borgny jubler ikke. Hun liker å lære, hun elsker skolen sin og herr Frogner. Han lærer dem å lese og regne, og så forteller han så mange morsomme historier. - Kom, sier Herr Frogner. - Jeg har funnet en plass vi kan ha skole. SIDE 36-37: 17
Borgny studerer kalenderen og ser at det har gått åtte måneder siden jul. Dagene fyker av gårde og hun har blitt vant til at det er krig. Hun synes den har vart lenge. Hun kan nesten ikke huske hvordan det var før krigen kom. Hun kjenner det rumle i magen. Det gjorde det i går også, og dagen før der og alle dagene før der igjen. Hun gjør seg klar til å gå på skolen, men plutselig hører hun noe. Hun ser ut vinduet og der kommer det en politibil med ulende sirener. Den stopper utenfor huset. SIDE 40-41: Borgny kvepper til. Mor sitter og lytter på radioen, hun må advare mor. Hun springer inn på kjøkkenet, men mor har hørt bilen hun også og er i ferd med å gjemme radioen. Hun springer videre bort til døra i gangen. Hun hører tunge skritt i trappene som stopper utenfor døra. Hun bøyer seg ned for å se gjennom brevsprekken. Hun ser to menn i uniform som banker på døra til Evy sin leilighet. Evy og faren åpner døra. - Du er arrestert og skal til Berg fangeleir. - Hvorfor det, har jeg gjort noe galt, spør Evy sin far. - Du er jøde, alle jødiske menn i Norge blir arrestert, sier mennene og tar Evy sin far med seg. Borgny ser på Evy gjennom brevsprekken. Hun står og gråter. Hun går ut for å trøste henne. Hun synes det er urettferdig at man skal bli arrestert bare fordi man er jøde. Borgny gråter også.
Borgny er på butikken. Hun har blitt hentet av mor på skolen. Mor har fått nye rasjoneringskort og skal ha mel og brød. Dama i butikken henter varene og kommer smilende tilbake. - Har dere hørt det? sier hun til mor. - Hørt hva da? sier mor. - De arresterer alle jøder i hele Norge! Alle sammen, kvinner og barn også. SIDE 62-63: Borgny hiver etter pusten. Skal de arrestere Evy? Hun er jo et barn. Ingen kan arrestere barn, det er ulovlig. Borgny tar beina fatt og løper hjemover så fort hun kan med mor på slep. Tankene raser. Tenk om Evy blir tatt og sendt i fangeleir? Tenk om hun aldri får se Evy igjen? Hun springer så fort beina kan bære henne og i det hun nærmer seg huset, så ser hun Evy. Hun går inn i ei drosje! Drosja kjører og Borgny får ikke tatt farvel! Borgny ser etter bilen. Hun ser Evy i bakvinduet der hun vinker til Borgny. Ansiktet hennes er vått av tårer. Bilen og Evy forsvinner mellom husene. Borgny faller ned på kne med ansiktet i hendene. Borgny hyler.
Borgny går opp trappene med senket hode. Hun går opp på takterrassen og der legger hun seg ned og ser opp på skyene. Hun synes hun kan se noe. Hun kan se Evy og alle de andre jødene som er arrestert. De står på ei kai og blir stuet sammen som kuer. Borgny kan se Evy sin far. Han prøver å komme bort til Evy og de andre, men han får ikke lov. Vaktene stopper han. Han får ikke treffe Evy. Alle på kaia roper og skriker, det er ingen som forstår hva som skjer. De vet ikke hvor de skal eller hva som vil skje. Vaktene roper ut strenge beskjeder og så begynner alle å gå mot en lastebåt som heter DS Donau. De blir samlet i forskjellige lasterom uten senger og dyner. Alle mennene er i et eget lasterom. Evy og faren er på samme båt, men de får ikke være sammen. Hun får ikke hilse på sin egen far! Borgny kjenner det knipe i magen og ser båten gå fra kai i Oslo. Hvor er det de skal? Hvorfor får de ikke vite hva som skjer? Hvorfor får ikke Evy se faren sin? Borgny setter seg opp og roper til vinden. - Hvorfor svarer du ikke? SIDE 64-65:
Borgny kjenner vinden blåse henne ømt om øret, og så kan hun både se og høre Evy. Evy sitter i lasterommet og ser utover sjøen. Evy sin far er blitt tatt opp på dekk med noen av mennene for å få litt frisk luft. Det er ingen som vet hvor de skal. Vaktene bare ler høyt når de spør. - Hva er det som skjer? hører hun Evy rope gjennom vinden. - Alt er så trist, fortsetter Evy med lav stemme. Borgny ser på månen som har kommet fram. Hun prøver å finne på noe som kan muntre opp Evy og de andre jødene. Plutselig ser hun ei ung dame som kommer opp på dekk. Hun ser ut som ei prinsesse og hun er så vakker der hun står i måneskinnet. Hun er som en månestråle og så åpner hun munnen, og ut kommer de vakreste toner Borgny noensinne har hørt. Alle lytter til den nydelige sangen. Alle står stille som statuer på DS Donau og lytter. Alle glemmer alt det vonde. SIDE 66-67: Borgny lytter hun også og legger ikke merke til at båten legger til kai. Alle vaktene dytter alle jødene inn i ei togvogn uten seter. Det er ei kuvogn! Mennene sitter i sin egen vogn, Evy har fortsatt ikke fått hilse på faren. Borgny føler at det skjer noe galt. Hun ser at Evy og de andre lider der de sitter på gulvet i kuvogna. Hvorfor behandler vaktene dem som kuer? Hvorfor kan de ikke få sitte på stoler? Hvorfor kan de ikke få noe ordentlig mat? Hvordan kan noen mennesker behandle barn slik? Borgny finner ingen svar og så ser hun toget stoppe på en plass som heter Auschwitz.
SIDE 76-77 Borgny er sliten. Det er nyttårsaften og krigen har vart i flere år. På radioen forteller de om soldater som jager tyskerne tilbake til Tyskland. Borgny ser ut vinduet. Det er ingen som jager tyskere her, de går helt rolig i gatene. Borgny bestemmer seg for å jage dem tilbake til Tyskland. Hun henter lekesverdet til Ivar og tar på seg hjelm og rustning. Hun ser seg i speilet og blir nesten redd for seg selv. - Hva er det du gjør, spør mor og ler. Borgny svinger med sverdet. Ser hun ikke at hun er en ordentlig kriger? Mor må da forstå at det er krig. Når det er krig, så slåss man. Borgny er så langt inne i tankene sine at hun ikke merker at flyalarmen går. Mor roper ut: - Kom barn! Vi må skynde oss ned i bombekjelleren.
Borgny lytter. Hun hører nydelig musikk som kommer fra nabohuset, det er skjebnesymfonien, den samme melodien som er kallesignalet fra radioen i London. Hun begynner å veive med armene og dirigere, og for hver gang noen slår på stortromma sprenges en ny bygning. Soldatene springer ut av bygningene som hunder med halen mellom beina. Så ser hun ned mot havna. Der ser hun et skip. Det er DS Donau, det er båten som fraktet Evy bort. SIDE 86-87: Borgny skjønner. Det var det far sa. Motstanden mot de som har tatt landet har begynt. Motstandsbevegelsen tar igjen. Tenk om far kunne sprenge båten som Evy reiste med. Tenk om far kunne sprenge DS Donau? Hun retter hendene mot båten i takt med fioliner, fløyter og tromboner. De spiller raskere og høyere, og så eksploderer musikken og båten i et fyrverkeri av musikk. DS Donau eksploderer. Ingen jøder kan bli sendt til Tyskland med den båten lenger. Borgny setter seg ned. Musikken stopper. Det er helt stille. Oslo er stille.
SIDE 94-95: Borgny ser forskrekket ned på gata og der kan hun se håret til frøken Andersen. Håret hennes ligger på gata! Håret skal ikke ligge på gata, det skal være på hodet hennes. Midt ute på gata står det to menn og klipper av henne håret. Hvorfor gjør de det og hvorfor hyler frøken Andersen? Borgny styrter ned på gata og bort til frøken Andersen som gråter sine modige tårer. I det fjerne kan hun høre mennene som roper. - Nå kan du ha det så godt! Din tyskertøs!
Borgny hører jubel. Folket vifter med norske flagg og jubler så høyt at de kan høre lyden helt til Sverige. Alle roper hurra, hurra for freden og hurra for kongen. Kongen kommer innover Oslofjorden og går i land. Kongen står på norsk jord igjen. Endelig har vi en norsk konge på norsk jord. SIDE 100-102: Borgny står i giv akt. Ved siden av henne står mor, far, Ivar og Anna. Bak henne står Herr Frogner og fru Abel. Herr Frogner greide seg i fengsel, han lot seg ikke knekke. Kongen kommer gående mot dem og stopper foran far og tar han i hånda og sier: - Takk skal du for at du hjalp meg og landet i en vanskelig tid. Borgny ser på kongen. Han ser så staselig ut og nå smiler han til Borgny. Han bøyer seg ned og tar henne i hånda og sier: - Jeg har hørt om deg Borgny. Jeg kunne høre sangen din helt til London. Det var da jeg skjønte at vi kom til å vinne krigen.